Musikk
Hei og velkommen til dagens Lyttespørsmål fra Pengeradet. I dag er det Elisabeth som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver. Hei, jeg er i 30-årene og har to små barn under skolealder. Jeg ønsker å gå ned i stilling noen år mens barna fortsatt er små. Jeg lurer på hvor mye dette vil koste meg i pensjonsoppkjening. Jeg har pensjonssparing i SBK, og bedriften betaler en 2%. Og jeg har lønn på ca. 700 000 kroner. Ja, Håger, hva bør Elisabeth gjøre?
Eller hva hun bør gjøre. Hva koster det henne å gå ned i stilling? Ja, hun jobber jo, jeg vil anta at hun jobber i det offentlige, at hun har pensjonssparingen sin i statens pensjonskasse. Alle har jo pensjon fra, i hvert fall de som har ansett en plass, fra to kilder. Folketrygden og fra enten det vi kaller innskuddspensjon eller
som Elisabeth fra antaget ytelspensjon i statens pensjonskasse, som er tilfelle for de fleste offentlige ansatte. Så vi kan besvare dette todelt. For når det gjelder opptjeningen du har i folketrygden, altså den vanlige alderspensjonen din, så er det jo slik at du får da, altså da staten betaler inn 18,1 prosent av din lønn på din offentlige pensjonskonto.
Og derfor så vi ganske raust. Og hvis du da slutter å jobbe, så betaler jo ikke lenger staten disse 18,1 prosentene til deg. Men det er en del unntak fra den regelen. For eksempel hvis du slutter å jobbe, eller jobber deltid som Elisabeth her, mens ungene er små, og det er definert som under 6 år, altså de har fulgt 5 år,
så får du en opptjening tilsvarende som om du hadde tjent 4,5 g i året.
NG, eller grunnbeløp i Folketrygden som det heter, er rundt 106 000 kroner nå. Så det vil si at du får en opptjening, en pensjon i Folketrygden, tilsvarende som om du hadde tjent 478 000 kroner i 2021.
Dette er ganske en god ordning. I følge av forskningsrapportet fra, det er noen år siden, i hvert fall fra 2013, fra Nordisk informasjon for kunnskap om kjønn,
som ligger under Nordisk Råd, tror jeg, så betyr det at de fleste, ja, fordi den undersøkelsen de så på, så ville de fleste deltaksarbeiderne kvinner faktisk få en like bra pensjon som om de jobbet helt tid. I motsetning til for eksempel det som er tilfelle i Sverige eller Finland. Så for enkelte som har veldig lav inntekt, så kan det til og med lønne seg å
Å jobbe deltid eller ikke jobbe det i hele tatt, når du tenker bare isolert på pensjonen, at de får faktisk en høy, og det er paradoks, du får en høyere pensjonsopptjening hvis du slutter å jobbe enn hvis du jobbet når du hadde lav inntekt.
Når det gjelder akkurat Elisabeth, så vil hun gå ned noe i pensjonsopptjening. Det vil hun. Men du ser altså gulvet, kan du si, er på 478 000. Det er jo også et tak, forresten, på pensjonsopptjening i folketrygten, som er på 7,1 g. Så om du tjener mer enn dette, så vil du ikke få noe ekstra pensjon i folketrygten. Det vil si rundt 750 000 med dagens grunnbeløp.
Så det da Elisabeth mister, er forskjellen i pensjonsomtjenningen altså, er forskjellen mellom sin lønn på rundt 700 000 og 478 000 kroner. Det tesvarer et pensjonsundskudd på rundt 40 000 årlig, som hun da eventuelt må spare selv. Men jobben da redusert, for hun snakker jo ikke egentlig om å kutte helt. Hun snakker om å jobbe redusert, altså...
går for eksempel ned til 70%, så vil du vel ikke ha noe tap over hodet, altså hvis du har en...
En inntekt på rundt 490 og noe sånt, så er det jo minimalt, så er det jo nesten nede på det gulvnivået på 478 000. Så hun vil ikke ha noe særlig tap på pensjonsopptjening i Folketrygden når hun jobber deltid. Så er det da den andre pensjonen, altså det får utbetalt for statens pensjonskasse.
Hun sier at bedriften betaler 2%. Der er jeg litt usikker på om hun har misforstått. I en del av disse ordningene betaler de ansatte 2%, og så er det gjerne det offentlige rådet der du er ansatt.
i eventuelt offentlig tjenestytting eller et annet som betaler kanskje fem-seks ganger det beløpet. Så de innskuddene som kommer fra det offentlige til du er ansatt, de er ganske betydelige, og langt mer enn to prosent.
Så derfor vil jeg absolutt ta sjekk av det, fordi hvis det er bare snakk om 2% av differensen, altså går for eksempel lønnen ned med 200 000, så får du bare 4 000 kroner mindre innbetalt ifra bedriften eller der du er ansatt, så er jo ikke dette så mye. Men jeg tror at det hun da taper fra statens pensjonskasse er langt høyere. Så utenfor
Uten at jeg skal begynne å spekulere i hennes ordning, så vil jeg bare anbefale deg, Elisabeth, å ta kontakt med HR eller lønningsansvarlig hos deg, og sjekke hvor mye du taper i pensjonsopptjening på akkurat det som kommer fra bedriften eller etaten du jobber i. For jeg tror altså at det taper du langt mer enn 2%.
Og så er det jo sånn, bare sånn helt til slutt, at vi snakker om pensjonsopptjening. Og når jeg nevnte at det blir ikke så stor nedgang i folketrygden på det grepet du tar, altså gå ned i lønn, så er det klart at du mister jo den årlige inntekten. Du må jo gå ned i forbruk, og sagt på en annen måte, hvis du da
holder på det samme forbruket omtrent som før, så går din spareevne ned. Det vil si at du kanskje betaler ned mindre på boliglånet ditt, eller du sparer selv privat mindre enn du ville gjort
hvis du hadde hatt den høye inntekten din. Så det må jo også regnes inn her. Med andre ord, kanskje du er nødt til å spare inn, altså hvis du kutter ned på boliglån, hvis du kutter ned på andre sparordninger, så kan det være at du må kompensere dette med, og dette er jo også pensjonssparende, ikke sant? Altså betaler du ned boliglån ditt for å ha en inntekt på 700 000,
så kan du øke det når du blir pensjonist. Så dette er jo også noe som må komme inn i regnestykket, men rent sånn formelt sett.
fra folkutrygden, så er det ikke så fryktelig mye hun taper på å gå ned og jobbe deltid, fordi vi har nettopp denne omsorgsoptjeningen frem til ungene er fullt sels. Bra, takk skal du ha, Geir, og takk for spørsmålet, Elisabeth. Hvis du har et spørsmål, kan du sende det til oss til tipset dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dinepenger. Du kan også melde deg inn i Facebook-gruppa vår, som heter Pengerådet. Takk for at du har hørt.
Teksting av Nicolai Winther