#374 Slik utnytter du rentefradraget best mulig

Hura for Norge! Vi er best i verden på rentefradrag. Men jobben er ikke helt ferdig, så får du våre tips til føring av rentefradrag, så slipper du å betale for mye i skatt. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Ja, Holger, det var jo en rolig og fin intro det, men før vi skal snakke om rentefradraget, så tenker jeg at vi må ta med oss litt nyheter først. Det har kommet nyheter fra Bøndenes egen bank, Bankkredit. Hva er det de nå har funnet på? Og det er fortsatt snakk om rente, egentlig. Så det er jo et beslektet tema i aller høyeste grad. Nei, Landkreditbank da, som... vel ble stiftet som du sier en bank for bønne men som nå vil og har de siste årene også tatt markedsredeler på Folk som ikke jobber i jordbruksnæringen, de har besluttet å senke boligrenta. Det er supert. Og det er ikke snakk om en bank som har vært svindyr før, som setter ned renta som blir helt på det jevne. De har vært veldig gode. De har det. Så det har vært tilfelle det siste året av banker som... har latt vær å øke rentene når Norges Bank har økt de. Vi har snakket om det tidligere, blant annet Sparbank 1 Hallingdal og Valdrøs, som som vel var kanskje den første som rett og slett ikke økte rentene når Norges Bank gjorde det, i hvert fall i en renteoppgang. Men de var jo i grunnspunkt ikke så høyt oppe på rentelistene uansett, så det at de lot være å øke rentene gjorde jo bare at de kom litt bedre på rentelistene, men fortsatt ikke helt i toppskikte, mens Landkreditbank, de... var jo før denne beslutningen ganske så konkurransedyktige. Og de sier nå på sine egne nettsider at du kan nå få da, når dette her blir effektuert, fra 5,34% rente, det er den nominelle renta, vi får bare anta at det blir... på 5,40 et eller annet som blir den effektive renten av. Og det er jo best, hvertfall hvis man tar et kjapt titt inn i finansportalen på de som har listepriser. Du vet jo alle disse storbankene, de sender jo inn en rente, men det kunne jo nesten vært hva som helst, fordi, hva kaller du det? Individuell tilpassning. Individuell prising, ja. Ja, og det er klart at hvis du er en ung person, Definert som en ung fastgjemskunde for eksempel i LO eller akademikerne, så kan det være at du kanskje kan få bedre avtale enn dette, men det er knapt nok. Men i hvert fall på standardboliglån for folk flest, og uten at du nødvendigvis må være buset for landkreditdekker og kunder, tror jeg over hele landet, så er jo dette et svært god avtale. Og så vet vi jo ikke enda, Når denne podden distribueres og sendes, så kan det være andre banker som har senket rentene. Men jeg er vel bange for at ikke så mange følger eksempelet til landkredit, kanskje. Vi får se. Vi får se. Det er jo som sagt rentemøte nå, senere i dag. Vi spiller jo inn to dager før, så vi vet jo ikke hva det blir, men konsensus nå er vel at det blir ikke noe rentekutt fra Norges Bank. Nei, det er vel overrasket. nesten hele nasjonen om det skulle skje. Det blir ikke noen renteøkning heller. Det blir spennende å høre hva de mener om renteutviklingen. Det er noen som har spått at de kanskje vil si noe om at du må faktisk vente til neste år før du får en rentenettgang. Det er vel kanskje spenningen ligger i, altså formuleringene, men det blir ikke noe rentekutt. Det kan likevel være at noen andre banker ser sitt PR-snitt i å senke rentene. Det er jo vanligvis slik at en sånn rentekutt som skjer på en måte ... uten at Norges Bank har gjort noe, skjer kanskje samme dag eller dagen etter Norges Bank, men nå kommer altså landkredit- konkurrenterne, eventuelle konkurrenter for å kjøpe med å sette ned renter før dette rentemøtet. Og det applauderer vi med, men ja, vi får se. Det er jo, jeg tror ikke det skjer så mye blant de store bankene i hvert fall. De er... Unnskyld ordene, men gode og feite. Det var ikke jeg fett skje med noen her, men det er jo så gode tider i bankenæringen nå. Det er lite tap, det er god inntekte, fin margin, i alle fall på sparing, men også for så vidt på utlån også, og stor utlånsvolum. Så blant de som i alle fall holder markedsandelen noenlunde stabil, er det noen som tar på markedsandelen, så de bør kanskje se som etterpassninger på rentene, men for de andre så er det for god tid til å drive mekka med rentene nå, så tror jeg. For mye margarin, da blir man feit, vet du. Så kunderne må gjøre noe. Det skjer ingenting før kunderne gjør noe. Det er klart at både Nordea og Sparberg er en sørbank. Flere har vært ute og sagt at Vet du hva, vi merker noe på kunderne nå. Nå er de mer på hoggen, nå skal de ha lavere rente. Nå tror vi de er med å bytte. Det skjedde noe. Så får vi se da om de også faktisk må sette ned priserne for å ikke tape disse kundene. Det får være nok om de rentene fremover. Nå skal vi egentlig konsentrere oss om fjorårets renter. Det her i morgen, den 22. mars, når du hører på podcasten, så skal jo den siste skattemeldingen vært sendt ut. Da har alle fått dommen. Du har vel kanskje ikke fått dommen, for du driver jo egen business. Ja, det høres litt sånn snusket ut. Men ja, jeg må jo fylle ut nærings... rapport, så på min skattemelding så står det jo ikke så mye spennende ting, men altså jeg har jo også merket at at rentene nå fordeles riktig, altså 50-50 på meg og medlåntaker, ikke jeg kona. Det er... Og det har jo... Vi skal litt tilbake til det akkurat. Kone er jo et stikkord her, og som kanskje, eller ektefelle, nå har det skjedd noe nytt, lite frampek, men først skal vi snakke litt om det jeg sa først, at vi er best i verden. Det var det jeg som fant på. Det stemmer nok helt sikkert ikke, men vi er gode på rentefredrag i Norge. Ja, jeg tror... Jeg tror ikke det er mange som får feitere boliglånsfradrag enn nordmenn, faktisk. Det er jo sånn at de fleste land har vel rentefradrag, eller mange land har rentefradrag, men det finnes litt forskjellige systemer for det. Noen har jo derfor så vidt også vært foreslått i Norge bunnfradrag, eventuelt et toppfradrag, hvis du kan tenke deg at Ja, en forbar fradrag for et boliglån inntil 5 millioner eller 10 millioner eller noe sånt, det har jo vært foreslått, og det er jo slik som det er i noen andre land. Eller bunnfradrag, som er det også hos noen. Og så er det noen som skiller rett og slett mellom boliglånsrente og andre rente, altså bilån, forbrukslån, usikra lån. I Norge er det gjemt over 22 prosent på alt, Og for deg som sover litt i noen år og plutselig våkner opp til, oi, 22 prosent, er det ikke 28 prosent? Nei, sånn var det jo i mangfoldige år, i hvert fall etter skatteofferene var av 1992, tror jeg. Da var det 28 prosent for såkalt alminnelig inntekt og 28. dermed også rentefardag, eller fradrag. Men det ble endret vel fra med 2014, da gikk det fradraget og tilhørende inntektsskatt ned fra 28, sakte til 7, 25, 23, og de siste årene, 2-3 årene blir det vel, hadde vært 22%. Så rentefardaget har blitt mindre verdt. Ganske mye, faktisk. Men Men jeg har kanskje ikke merket det så godt, fordi at faktisk rente som en betalte var jo heller ikke så veldig høy i denne perioden hvor det har sunket. Kan du si litt om hvordan rentefradrag fungerte på 80-tallet? Det synes jeg er litt venn å høre. Nå er dette en til en forhold til det som kalles alminnelig inntekt. Inntektsskatten er på 22 prosent. Det er som Du egentlig, altså på en måte er grunnskatten på inntektet, selv om du ikke liksom tenker på det eller merker det, for det er jo marginalskatten, altså skatten på siste kroner, den går jo litt opp og ned som en berg- og dalbane. Hvis du betaler 0% frem til du er på frikortgrenser på 70 000, så betaler du 25% i en liten periode, og så går det ned igjen, og så går det opp igjen, og til slutt så betaler vi på margin, altså siste krona, betaler vi jo opp mot 47 prosent av, hvis du har en god inntekt. Men den såkalt grunnskatten, kan du kalle det det, altså skatten for alminnelig inntekt, 22 prosent. Før så var jo, og det er det som rentefradraget er knyttet til, men før så var rentefradraget knyttet til den såkalt marginalskatten, altså skatten på den siste tjente krona. Så hadde det systemet vært i dag, så ville vi jo, i hvert fall de som tjente mye, ville jo fått et renterfordrag på nesten 40 prosent, altså halvparten. Betaler du 100 000 til banken, så vil du få tilbake 50 000 kroner. Det er jo snadder. Og enda bedre var det jo på 80-tallet. Da var jo... marginalskattesatsen, altså toppskatten som de kalte det, nei unnskyld, altså marginalskattesatsen, den som rentefallaget var knyttet til, var jo opp mot 70%. Sånn at hvis du hadde da 100 på 1000 kroner i året som du skulle betale til banken, så fikk du faktisk 70 000 kroner tilbake fra staten. Legg også opp på en inflasjon som da var kanskje 10-12%, så skjønner du at Lån, det var god business på 80-tallet. Stort sett i hvert fall. I hvert fall på halve 80-tallet så ble inflasjonen mindre og forsovet oss renter fra dagene slankere. La oss bole frem til skattemeldingen for 2023. Og sånn som du sa for litt siden, så er det jo en stor nyhet som jeg tror mange vil kanskje ha vært blitt veldig glad for å se, og de som kanskje var vant til å få hele rent for å gjøre godt seg, har kanskje ikke vært så gøy å se at halvparten må deles med noen andre. Hva er det som har skjedd? Jo, frem til 2023, så har skattetaten rett og slett satt lånet på den som er hovedlåntaker som dette. Når du får lån, og du tar opp lån sammen med kanskje ektefellen din, eller samboer, så står da en hovedlåntaker og en medelåntaker. Dere to er jo solidarisk ansvarlig for lånet, eller tre hvis det er flere. Så hvis ikke du betaler det, så kan du gå på medelåntakeren din. Så Så det som er skjedd nå er jo at lånet deles 50-50 hvis du har en medelåntaker. Så deles den på tre hvis dere er tre stykk, for eksempel tre venner som har kjøpt en bolig sammen, eller et barn og to foreldre. Hvis det er en hodelåntaker og eksempelvis to medelåntaker, så blir det fordelt 33 prosent uavhengig av hvem som står som hodelåntakeren. Det var det som var irriterende før, fordi at om du sto som hovedlåntaker og kanskje hadde felles og kanskje enda verre separat økonomi, så fikk jo den ene hele rentefartaget, så måtte du drive og korrigere dette i skattemeldingen din og halvere din og halverer dine gjeldsrente, og så gjør tilsvarende hos din medlemmetager eller ektefelle, altså fører over halvparten av gjeld og rentene på hu eller hand. Så nå slipper du det. Nå skal dette utgangspunktet være automatisk rapportert inn. 50-50. Det er jo fett det, men det er klart noen får en overraskelse, spesielt deg som har vært vant med å ha lånet på seg, får kanskje noe reskatt, mens den andre parten kanskje får noe skatt til gode, rett og slett. Og det vil jeg absolutt tro, for det er jo rentefallaget ganske betydelig for 2023, om at renten var såpass mye høyere. Så 50% altså på hver er det tre, så blir det fordelt med 33%. Rentene er altså likt fordelt da, som gjelder 50-50. Så kan dere fortsatt endre dette i skattemeldingen hvis dette er feil. Hvis det er sånn at det Det er den ene parten som betaler hele lånet og betjener det, selv om dere står begge oppført som like stilte medlemtakere, så kan det være at du ønsker å rette opp dette. Så da må du inn i skattemeldingen og endre dette. Jeg ser for meg at her har kanskje en hodlåntaker vært litt smart i mange år, og ikke sagt dette til partneren sin, at han eller hun, kanskje han mest sannsynligvis, har fått alle gjeldstilentene, og så nå plutselig må han dele det. Hvis jeg tenker ofte, så er hodlåntaker satt opp for banken som mannen. Om det er tilfellig eller ikke, jeg vet ikke, men i hvert fall, ja, det du retter, den antakelsen muligens. Det er noe drama rundt omkring i det. Det kan jo være det, og det er klart at hvis du har separat økonomi, så må jo, da har du jo fortelt dette på den måten. Hvis du tenker, hvis du hadde hatt felles boligom på 4 mil, og snittrenta i fjor var pluss minus 5%, så betalte dere altså etter sammen 200 000 kroner i rente. Det gir 44 000 kroner i spartskatte. Det er et ganske betydelig beløp. Så har den tidligere hatt to muligheter til å rette dette opp. Enkleste er selvfølgelig at den gjorde det direkte i skattemeldingen, sånn som jeg var inne på, at den ene kutter rentekostnaden med 100 000, og så fører den andre opp det samme beløpet i sin skattemelding, så 200 000 til sammen. Alternativet kunne jo bare la det stå som det for så vidt var, men da måtte faktisk, ja, for hvis den har separat økonomi, så måtte den jo gå inn og regne på, ok, hvor mye sparte jeg i skatt? Jo, 44 000. Da må 22 000 av disse... overføres til min kjære for at dette skal gå opp i opp. Har du felles økonomi, spiller det kanskje ikke så stor rolle. Har du separat økonomi, så måtte den jo faktisk gjøre en sånn omfordeling. Og det er jo kanskje lurt hvis det er veldig skjev inntektsfordeling også på disse to. En kanskje ikke har nok inntekt til å dra nytte av det også. Ja, det er riktig. Fordi at selv om nå dette fordeles 50-50, så er det ikke sånn at du kan legge deg og sove av den grunn. Det kan få betydning. Og på dere felles økonomi, hvis det står sånn som det gjør, av spesielt to grunner. Det ene er sambuer, det er kalt sambuerfeller, og det andre er lavintektsfeller. Og da må man endre, fordi at i utgangspunktet, og dette er kanskje et av de mest vanlige spørsmålene jeg får, nemlig det at ok, nå er skattemeldingen fordelt 50-50 på oss to, men jeg har jo veldig høy inntekt. Jeg tjener kanskje 900 000, eller, og så sier jeg til meg, mens mannen min tjener kanskje bare 500 000. Er det ikke da mye lurere at jeg, som da har en høyere såkalt trinnskatt, overfører gjelder på meg? Nei, det er det ikke. Altså rentefardraget, det som vi er inne på, det er flatt nå på 22 prosent uavhengig av Jeg tror den misforståelsen at mange driver og fører over gjelder på den som tjener mest og høyeste marginalskatt, henger kanskje igjen faktisk fra 80-tallet. Da rentefardaget knytter seg til størrelsen på inntekten din. Men ikke nå. Og husk også når det gjelder formue. Altså hvis du er gift, så vil det ikke nødvendigvis være sånn at dere må fordele gjeld og formue, fordi at ektefellet lignes og såkalt felles. Det vil si at fribeløpet for formueskattet legger sammen denne 1,7 millioner på hver dokke, og legger sammen når det skal lignes til 3,4 millioner. Så selv om gjelder sier at det står 3 millioner gjeld på deg, og 80 millioner i boligformue på mannen din eller kona di, så vil jo dette da lignes til sammen før det eventuelt blir formueskatt. Sånn ser jo ikke åtte og tre separat slår disse i sammen. Men det er to viktige inntak for regelen om at den ikke omfordelig gjeld. Det ene som vi er inne på, sambuerfellen, det er noe færre som går i denne nå, men like fullt. Det er nemlig slik at sambuere kan måtte betale formueskatt selv om dere til sammen har en skattemessig nettoformue under 3,4 millioner kroner. Sambører blir nemlig ikke lignende felles. Så for eksempel da, hvis dere har et felles hus til, la oss si at verdien er 10 millioner, det var 4 millioner i gjeld. Og så har dere annen type formue på 1 million på hver av dere. Formueen er på av dette, men for av det. Den andre formuen er kanskje aksjefond, bank, bil og så videre. I banken står i midlertid lånet på deg, selv om dere har 50-50 i sambureavtalen. Ved skattemålmeldingen får du derfor hele gjelden og 50 prosent av boligen. Det fikk jeg i fjor. Du det? Ja. Da får du en skattemessig nettformue på minus 1,75 millioner kroner. Det er det eneste stykket som ligger bak her, men minus 1,75, vel. Sambøas informue blir 2,25 millioner i pluss i dette eksempelet. Fordi altså at gjeldet står på deg. Formudskatten blir da 5500 på henne. Og hvis dere derimot fordeler gjeld av 50-50, sånn som dere har i samboeravtalen, og gjør dette i skattemeldingen, så får begge en negativ skattemessig formue på 750 000, og ingen formueskatt overhovedet. Sammenhengen her er jo også at primærbolig har en lav formuesverdi, men det er litt mer teknikalitet. Poenget er i hvert fall at samboer må passe seg litt på. Hvis den ene sjekk, hvis du betaler formueskatt, Kan du korrigere dette ved å omfordele gjelda og rentene etter sambudavtalen? Så det var den ene. Det andre som er vel så viktig er det jeg kaller lavintektsfeller. Altså hvis en av dere har svært lav inntekt, for eksempel fordi man har jobbet deltid, en har tatt et friår, permisjon uten lønn, ja, så kan det være verdt å omfordele renteutgiftene. Grenser for inntekten da går ved 79 600 for 2023, 2024 er litt høyere, 88 000. Det er det såkalte personfradraget. Så har du lågere inntekt, en av dere lågere inntekt, så vil rett og slett rentefardag og flere andre fradrag bli spist opp av fribeløpet. Du merker det, men du kan se det ut fra skatteoppgjøret for seg. Men det er ikke noe sånn, det lyser ikke noe Det kommer ikke en bæbu fra skattetaten i skattemeldingen der, ikke en syntakserror, det er bare noe som skjer. Og du kan heller faktisk ikke utsette dette fradraget til neste år, hvor du faktisk kanskje har en høyere inntekt. Så er du gift, er du partnerskapelig medpliktig samboer, så kan du føre over rentefardaget på den andre parten, hvis hun eller han har høyere inntekt. Så i neste år er det jo enda bedre grunn til å passe på dette, for da er personfradraget økt til 8 og 80 000. Bare et eksempel nå. Hvis dere er gift, 4 millioner er felles boliglån, dere har altså 100 000 kroner, i hver deres skattemelding i rentefradag. Men du tok friår i 2023, tjente bare 50 000. Men du levde livet da? Da levde du livet, men gikk glipp av 22 000 kroner i smartskatt, siden du ikke forbrukte opp rentefradag på 100 000. Og da bør dere altså føre opp rente og gjeld på den andre parten. Og dere kan gjøre dette uten å ha en avtale i bunn for så vidt. Husk også at denne fellen kan også oppstå med inntekt, ikke bare fradrag, men med motsatt virkning. Har dere for eksempel høyere kapitalinntekter, så vil det være en fordel å føre mest mulig øve på det med låg inntekt. Siden passavholdsfradraget spiser opp renteinntekter og andre ekstra inntekter gir for seg. Det gjelder både rente, det gjelder aksjeutbytte, gevinster og så videre, før det er over på den som tjener mer. Minst, men altså, er det smertegrenser eller grenser går på personforedraget 79.600. Eksempelvis, dere hadde 40.000 i renteinntekter 2023, ført med halvparten på hver av dere. Og hvis du igjen da, som eksempelet, hadde bare, eller hadde 50 000 i arbeidsinntekt i 2023, så ville dere altså slippe skatt på alle disse renteinntektene hvis alt føres over på deg. Ja, for å sette at du ikke har andre inntekter for deg, men det er et lite skattehull der. Er det sånn at hvis du for eksempel har betalt andre renter, om det skal være kreditkortretter, eller om det skal være tap på aksjesalg, kan du fritt fordele alt som har suffikse renter i skattemeldingen? Ja, det kan du jo så frem til. Du er ektefelle, meldepliktig samboer, som det heter. Så hvis jeg har for eksempel hatt at jeg kan føre studielånsrentene mine, kan jeg sende av gårde til min partner hvis hun trenger det med anførselstegn for å komme i null? Rente kan du føre dit, ja. Det er noen fradrag som du ikke kan fordele fritt. Det gjelder blant annet pendlerfradrag. eller fradrag for fagforeningskontingenter følger det den personen som har dette. Mens andre fradrag kan fordeles gjelds rente, det gjelder tapesalg av aksjer, tapesalg av verdibabirfond, underskudd ved utleie av fast eiendom utenfor næring, og selvfølgelig også gevinst utbytte formue på aksjer og andre finansielle produkter. Så da kan du jonglere veldig DJ, skattedj. Absolutt. Hvordan gjør du da? Jo, du går bare inn i skattemeldingen, det er et ganske enkelt tema. Det er ikke noe post noe lenger på den måten som vi som var i gamle dager, 337 og så videre. Nei, det er tema. Det er ikke verdagens quiz, Alger. Jeg skulle testquiz av gamle poster, men jeg har ikke forberedt noen quiz, dessverre. 337, det husker jeg, for det er en enkel gjeldsrente. Jeg vet ikke om jeg kan så mange enn 311, det var. Nei, men banklån og forsikring er tema. Da klikker du på bank- og kontopplysninger. Og så velger du åpne og endre, og så legger du inn informasjonen du ønsker å korrigere. Dette er egentlig ganske lett, folkens, når du logger deg inn i skattemeldinger. Så i stedet for at du høyre meg jabbe om det, så er det bare å åpne den og sjekke. Det skal være ganske greit å få gjort det nå. En fin måte skatteetaten har gjort dette på. Eller alle typer rentefradrag. Alt du har betalt rente på, kan du få fradrag for? Eller er det? Strafferente, hvis hun kaller det det. For sent innbetalt skatt. Den kan du ikke trekke for. Så privat lån er lån på penger av mamma og pappa? Ja. Så frem til du har betalt rente på det? Ja, ikke sant? Og her skal man jo da føre opp også gjeld som man har til private, og de private skal da føre opp dette som en fordring, fordi det er klart at hvis du har fått lånt en million eller 500 000 i formor og far, så har jo kanskje de midlene blitt overført i formor og far som da var i formudskatteposisjon, og da betaler de altså mindre formudskatt når de har overført pengene til deg Tror de. Men sånn er det ikke. For dette er jo ikke penger som har forsvunnet. De har forsvunnet for skattemeldinger, men da skal mor og far faktisk føre det opp som en såkalt fordring. Det er fortsatt de reformene med mindre opplyst og vedtatt av du faktisk ikke skal betale deg pengene, da er jo ikke dette lenger et lån for så vidt. Men da er det arv på en måte? Ja, da er det arv. Men så lenge det ikke er det, så skal dette føre oss opp til en forholdning. Generelt så er det jo også sånn, du må jo kunne dokumentere dette etterkant, men både når det gjelder hvis du skal endre gjeld og rente, så skal du ikke legge ved dokumentasjon på dette. Du skal heller ikke legge ved dokumentasjon på sambueravtale, der det står for eksempel at rentene skal betales 50-50, men ved etterkontroll, eller hvis skatteetaten spør i etterkant, så må du selvfølgelig legge frem den dokumentasjonen, men det er ikke noe du skal legge ved, og du skal ikke heller legge ved en privat låneavtale, men det kan være de spør om dette i etterkant. Men mange bor jo i bodeslag, sammeier og den type ting, som har felles gjeld. Er dette også fradragsbrettet? Det er det. Normalt så har jo du forretningsfører, hvis det er en profesjonell parti i hvert fall, før dette opp og rapportert dette inn til skattemyndighetene, fordi det kan være ganske vanskelig å se av fellesutgiftene, hvor mye har du betalt i renter, hvor mye har du betalt i avdrag, hvor mye har du betalt til vakkmestertjenester og alt. De to siste skal du jo ikke få fradrag for, det er bare rentene, men det skal være rapportert inn Lån fra arbeidsgiver, også den skal være rapportert inn. Hvis du har innfritt et fastrentelån før bindingsperiodene over, for eksempel i fjor, det var jo noen som gjorde det et sted, fordi de bandt renter på et veldig gunstig tidspunkt, og så så de at, hei, her fikk vi faktisk en såkalt underkurs, altså hvis du bandt 2,5% og renta gikk opp til 5% og at du av ulike grunner ønsker å avbryte rentaftalen så må faktisk banken betale deg en kompensasjon for at denne rentaftalen var så gunstig for nå slipper jo de nå Nå trenger de ikke lenger bare kreve en rente på 2% fra deg, nå kan de ta en markedsrente fra noen andre, og da må de betale en kompensasjon. Det kalles unnavkurs. Den må banken da rapportere inn, det er som regel gjort. Og tilsvarende, hvis du innfrider et fastrentelån som var ugunstig, altså der rentene faktisk var høyere enn de er nå, så oppstår en såkalt overkurs, og da er det du som har betalt en kompensasjon til banken for å slippe å betale på dyre fastrente utperioden, og da kan du føre opp denne overkursen i skattemeldingen. Som regel har jo banken gjort dette for deg, men bare sjekk at dette er gjort riktig. Dette gjelder jo da også selvfølgelig for valutalån også. Spennende nå, som Japan har satt opp renta for første gang på 400 år eller noe sånt nå. Mange hadde jo, de hadde gjerne samme dialekt som deg, eller litt sånn sunnmørsk dialekt. Likt jo litt sånn valutalån da, gjerne igjen. Du kan føre opp rentene i valutalånet i skattemeldingen din, og det er klart at hvis du har gjort dette opp Jeg tror de fleste tar jo valuta opp i en norsk bank, men hvis du har gjort dette av ulike grunner i en utenlandsbank, kanskje fordi du eier en eiendom i... i utlandet, og av ulike grunner har gått til en lokal bank der du har en fritidsregjering eller noe sånt, så må du passe på at du også får opp dette ført oppe fradraget. Så har du kanskje omkostninger, provisjoner, etableringsgebyr og så videre. Det skal også opp i skattemeldingen som regel igjen da, allerede rapportert inn ifra banken. Sånn, de som har hatt noen kostnader forbundet med refinansiering og sånt? Ja, da skal du også kunne føre opp dette. Det kan jo være at du har måttet ta opp ny takst, for eksempel, betalt en megla for å gjøre den jobben. Kanskje et nytt tingligsynsgebyr, det er jo ikke så høyt, det er vel, tror jeg, 200 flatt for det ved refinansiering. Før opp kostnaden. Husk også, hvis du har ubrukt renter for dag, for eksempel du studerte i fjor og du får ikke brukt opp hele renter for dagen, så skal du kunne føre dette opp i skattemeldingen i år. Men heldigvis, dette skal i utgangspunktet skje automatisk, kalles fremførbart underskudd og skal nå overføres tilbake. av skatteetaten fra 2022 til 2023, men sjekke for all del om dette er blitt gjort. Hvorfor hadde for sammen at det lønte seg å gjelde før, Alger? Det er jeg lurt litt på. Det er jo på grunn av at kombinasjonen Høy inflasjon og høy fradrag gjorde at det var veldig lønnsomt å ha lån på 80-tallet, men du kan alltid si at det er fortsatt lønnsomt å ha lån når inflasjonen, dette har vi vært inne på i tidligere podder, så i den perioden der inflasjonen spesielt var over rentene, ja, så spiste jo på en måte opp, inflasjon spiste opp også... de utgiftene. Og så er det jo sånn generelt da, at for de aller fleste i Norge, det er å ta opp et lån og sette pengene da i eiendom, som de fleste nordmenn gjør. 80% av oss eier jo boligen vi bor i. Så har jo dette vært et godt regnestykke. Så lån i seg selv, aldri lønnsomt, altså i seg selv, å sitte og låne en million, sette det på banken, betale 6% i utlån og 5% på innskudd, det lønns seg jo ikke. Renta for dag er ikke 100%, men det er jo det du gjør med pengene som gjør regnestykket lønnsomt eller ikke, og så får du jo da hjelp gjerne av inflasjonen til og med. Bra. Kjapt minne om fristene for skattemeldingen 30. april. Da går scenetippet ned. Det gjør det. 31. mai for oss som har næring. Og husk, resskatt betaler innen 31. mai. Før var det faktisk 30. april, som tidlig som skattemeldingen ble... Nå er det jo ikke sånn at skattemeldingen... Den sendes jo på en måte ikke 30. april lenger, men den tas hvis du ikke har gjort noen endringer, så på en måte tas den ifra deg. Selv om du kan veldig enkelt også få utsatt den fristen med en måned, da tas skattemeldingen 30. april, så skal du gjøre endringer, gjør det før i utgangspunktet 30. april, kan også levere det tidligere, da får du også skatteoppgjøret tidligere, men restskatten betales tidligere Fristen for det, for at du ikke skal ha for rente, er 1,30 til mai. Hvis du går over den fristen, så betaler du det i august og september, hvis det er beløp over 1000 kroner. Men spesielt hvis du har et visst beløp på resskatten, så er det ikke for å betale før 1,30 til mai. Hvis ikke, så må du betale en ganske høy effektiv rente. Jeg tror den ligger på, hvis jeg regner rett, 3. 23 prosent, altså om å regne etter en årsrente, så selv om det ikke er et kjempeøyebeløp, så blir det jo litt penger av det, og det kan til og med lønne seg å låne opp de pengerene på boliglånet og betale ut reskatten før 31. mai, og så heller betale beløpet inn igjen til deg selv når feriepengene kommer. Bra, da setter vi strek. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag. med en spørsmål- og svarepisode. Og så er vi tilbake igjen, mest sannsynlig etter påske igjen, med en ny episode av Pengerådet, og det kommer jo også spørsmål- og svarepisode hver tirsdag. Det får dere på podd med. Og så tar vi en liten påsk ved det. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.