#199 Hallgeirs beste tips for skattemeldingen

Hei og velkommen til en ny podcast fra oss i Dine penger. Pengerådet er i gang igjen, og selv om det nå er mest snakk om korona og konsekvenser av den i avisene, så skal vi se på hvordan vi kan gjøre det. Skal vi ta for oss litt skatt i dag, Holger? Det stemmer det. Det er noe vi ikke slipper unna uansett. Skattemeldinger kommer jo ikke som før i posten, men i hvert fall i din virtuelle postkasse via Altinn. Ja, og den skal leveres som vanlig uansett om koronaen... plager befolkningen, så er fortsatt innleveringsfristen 30. april vel for lønnstakere og pensjonister, og 31. mai for næringstrivende, så vidt jeg har sett på skatteetaten sine sider. Så det går som vanlig, selv om det kanskje kan bli, ja, de har vel sagt at det muligens kan bli noen konsekvenser av koronakrisen også i skatteetaten, men i utgangspunktet så skal i hvert fall Skal skattemeldingen leveres til vanlig tid? Ja, det kan jo være at skatteoppgjøret tar litt lengre tid som følge av at etaten også må bistå i en del av det arbeidet som gjør i forbindelse med tiltakspakkene, for eksempel. Ja, ikke sant? Så det kan nok hende at man må smøre seg med litt mer tålmodighet, men det leverer skalden i alle fall. Jeg har sett litt på fakta fra Skatteetaten nå som skattemeldingen har blitt sendt ut, og det er jo da 4,9 millioner skatteutdre som skal ha mottatt denne skattemeldingen, og ganske mange av dem, jeg tror det er drøye 2 millioner som... mellom to og to og en halv vel som skal ha fått denne nye skattemeldingen. Den har blitt sendt ut i perioden mellom 18 og 31. mars. I år har det vært sånn at ikke alle har fått på samme dag, men at det har vært et tapp- og puljevis. Så er det sånn at 2,8 millioner skatteutere får tilbake, og totalbeløpet som skal betales tilbake til skatteutene er jo da 33,7 milliarder kroner. Så de fleste, altså 8 av 10, får igjen på skatten, mens 2 av 10 må betale restskatt. Så 822 000 må betale en restskatt på tilsammen 20,5 milliarder kroner. Men som sagt er det flest som får igjen skatten. Men det er jo kommet ny skattemelding til veldig mange år. Hva tenker du om den så langt, Holger? Har du rukket å kikke på det og sett hvordan det fungerer med endringer? Ja, nå leverer jo jeg personlig... for selvsending næringsdrivende, sånn at min er litt annerledes. Men den kom jo i og for seg i et nytt format for enkeltpersonsforetak i fjor, og jeg tror en del av de endringer som ble gjort for selvsending næringsdrivende er også nå ført over på personlig skatteytter, og det er et fremskritt. Eller, rett og slett, jeg tror det var to år siden at vi fikk et nytt format for skattemeldinger for CCN-innerstrivene, og det var et stort steg i riktig retning. I stedet for at du bruker mye tid på å finne de riktige postene og sånn, så blir du i større grad leder gjennom den skattemeldingen på skattetiden. på en nensomt vis da, via alt inn. Og litt av det samme tror jeg, eller litt av det samme blir nå gjort for personlig skatteytter i den forstanden at det er ikke post, sånn som vi kjenner igjen, altså postbasert, det er tema-basert, altså du går inn i et tema, for eksempel, la oss si pendlerfordraget da, i stedet for å finner ut detaljert om hvilket post hver enkeltfradag innenfor pendler tema skal høre inn til, så får du en tema basert, og du får i større grad hjelp gjennom oppsettet på hvilke kostnader du kan føre opp som for eksempel pendler. Og det er jo et fremskritt. Det jeg ikke liker like godt, er jo at den muligheten til å komme med tilleggsopplysninger som mange må bruke. For eksempel hvis de er i tvil om et fradrag er mulig å føre opp eller ikke, den er ikke like lett å finne lenger. Altså den såkalt 5-0-tidligleksopplysningen, den posten finnes ikke slik den er i nye skattemeldinger. Så det betyr at du må... laste opp vedlegg på de enkelte postene eller de enkelte temene som du ønsker å forklare mer om Du kan også sende et vedlegg ved å bruke kontaktskjema, eller eventuelt hvis ikke noe av dette er nyttig, så kan du også bruke skattemeldinger i gammel format, men jeg vil jo oppfordre folk til å sjekke først via for eksempel kontaktskjema. Hvis de skal sende et vedlegg som forklarer For eksempel hvorfor de mener at de tilforstiller å bli definert som pendlere, eller at de er i tvil om de skal føre opp en hobbyinntekt eksempelvis, og hvorfor de har utlatt det. Så skriver du det på ditt eget vedlegg, og så legger du det ved på kontaktskjemaet. Jeg var jo på denne pressevisningen av skattemeldingen, og der ble det trukket frem dette eksempelet med For eksempel hvis man skal dokumentere en ny markedsverdi, at man har fått en ny takst på boligen. Fra Skatteetaten var det forklart ganske enkelt med at man bare kunne laste opp denne taksten, for eksempel. Men som du sier, så er det vel litt annerledes hvis man skal forklare noe eller... levere tilleggsopplysninger på annet vis. Ja, da må man skrive det opp først, og så laste det opp deretter. Men når det gjelder akkurat konkrete spørsmål om nyverdi på bolig, var det slik at du måtte laste det opp akkurat under? Ja, da tror jeg du måtte gå inn på... Der var det vel i det eksempelet som var vist, så var det vel, jeg tror kanskje det var noe sånn feriebolig, men da må du jo på en måte gå inn på boligseksjonen av skattemeldingen, og så laste det opp da under... For min del har jeg fått ny skattemelding, og jeg hadde ikke så voldsomt mange endringer, men jeg skulle overføre noe. gjeldsrenter fra samme barn til meg. Det kommer vel inn på senere i dag. Men jeg synes det funket greit. Da er det jo da under tema bank, og så har du et kort med opplysninger på en bank, og så står det gjeld, renter og så videre under. Så var det bare å legge inn ganske enkelt det nye... nye tallet. Så ja, det funket greit i akkurat det tilfellet. Men vi får se hva folk sier når de kommer seg gjennom dette her og har levert. Målet er vel fra skatteetatens side at dette her skal bli mer veiledet underveis, sånn at det skal være i utgangspunktet skal være mindre rom for å gjøre feil, men vi får se om det går mest i skatteetatens favor eller i skatteutdannelses favor, denne veiledningen. Ja, det er jo mulig å kanskje forske på det, for du har jo gamle data om hvordan det er hvilke fradrag folk har ført opp da, så er det jo et spørsmål om det blir hjelp til å finne i større grad de riktige fradragene eller eventuelt de riktige inntektene som du fører opp via denne nye skattemeldingen. Så jeg er jo i utgangspunktet positiv til oppsett, og jeg synes innovasjonen hos skatteetaten er imponerende, det synes jeg. Ja, så vi får gi dem kredd for at de har i hvert fall prøvd å gjøre noe nytt her, og at det faktisk blir enklere for skatteutrymme, får vi se om det blir. Men vi skal jo gå gjennom litt tips, basert på hva du ofte får spørsmål om når det kommer til skattemeldingen. Vi kan jo begynne med det da. Når man åpner denne skattemeldingen, nå er det jo sånn at man får en sms eller en mail fra Skatteetaten, og så står det at nå har du fått skattemeldingen din, og nå skal jo alle ha fått den, og så går man inn på skattetaten, på skatteetaten og åpner skattemeldingen sin, og da er det jo noen som blir riktig så fornøyde når de åpner skattemeldingen, og så ser de at du får igjen skatt. Du får igjen på skatten i år, og du går i en pluss for å si det sånn. Men er det sånn at man da bør bare tenke at da kan jeg være fornøyd med å få igjen, og så bare lokker man skattemeldingen og håper på det beste? Eller skal man... Hva tenker du om det? Skal man... Nei, altså det er jo skrudd sammen slik at de aller fleste skal få penger igjen på skatten, rett og slett for at vi trekkes litt for mye hver måned, og det er jo delvis fordi at staten mener at vi er ikke gode nok til å styre lommeboka vår selv, og det kan det være rett i, altså at de tar litt godt i, slik at vi ikke skal få restskatt i hvert fall, for det kan ofte være problematisk for en god del skatteytere å få penger til å betale. Så du blir trukket litt mer enn du egentlig skal i løpet av året. Det betyr jo da, som du var inne på i starten, 2,8 millioner av oss får tilbake 33,7 milliarder kroner på skatten. Det viser i hvert fall den forløpige beregningen, og bare 822 000 kroner får jeg skatt som er rundt 20 milliarder. Så de aller fleste vil da være ganske fornøyde når de ser på dette skatteoppgjøret. Yippie, vi får penger tilbake. Men jeg vet jo godt at fra jeg ser på responsen og det folk spør om, så er det jo langt flere som spør om fradrag hvis de har fått en reddskatt enn hvis de har fått et tilgodbeløp. Og det tror ikke jeg er fordi at det er de som har fått rettsskatt nødvendigvis har krav på flere og større fradrag enn de som har fått penger til gode. Jeg tror det er rett og slett fordi vi er fornøyd. Vi er fornøyd når vi får penger igjen. I hvert fall mange av oss bruker ikke så mye mer tid på å lete etter fradrag eller kutte inntekt, og det synes jeg er dumt. Nettopp på grunn av poenget at du skal jo egentlig ta igjen ditt penger tilbake fra starten fordi det har blitt det. trukke litt for mye. Ikke gå i denne til gode fella, uansett hva skatteoppgjøret viser, så tar det noen, i de minste noen minutter, det å gå gjennom denne skattemeldingen, hvilke opplysninger som er ført opp, og ikke. Og så er det jo sånn, hvis du går gjennom disse postene, og så kommer du over en eller kortene, som det nå heter, eller temaene, så kommer du kanskje over noe som du stusser litt over. Men du tenker kanskje at skatteetaten har vel sikkert fått det riktig. Er det en tankegang man bør ha? Hvis man er i tvil om noe, hva bør man gjøre da helst? Det er jo to... Problemstillinger her. Hvis du er i tvil om et fradrag, for eksempel at du lurer på om du hadde krav på pendlerfradraget i fjor, fordi at du for eksempel hadde en pendlerbolig som lå så langt ifra hjemmestedet ditt. Er det nok? Er det for lang avstand eller for kort avstand? Så før deg opp. Det er det hovedrådet mitt. Du må føre opp det du er i tvil om når det gjelder fradrag. selvfølgelig et visst punkt. Du må ikke kjenne rødmen stige av kinnene dine når du fører dette opp. Det må ikke være sånn at du fører opp... husholdningsutgifter til katter, fordi at det på en eller annen måte så tenker du at det bidrar til sinnesmynterhet eller noe som gjør at du får mer lyst til å legge ned ekstra gir på jobben og sånt. Du kan ikke være for kreativ her heller og tro at du skal gå klar av tilleggs- eller straffeskatt. Men det viktige her er at du Man kan kalle det dokumenteret, så du bør i hvert fall skrive noen setninger om hvorfor du mener du har krav på dette fradraget, for eksempel et pendlerfradrag. I både den gamle og nye skattemeldingen er det ikke så mye plass til å forklare i selve skattemeldingen, så du må rett og slett skrive ned noen setninger og legge av ved på den annette posten eller på kontaktskjemaet. Det du forklarer hvorfor du har krav på et fradrag, det er fradraget. Det andre er jo inntektene. Hvis du er tvil om en inntekt er ført opp riktig, for eksempel at du har hobbyinntekter, og det er jo alltid et spørsmål om hobbyinntekt er skattepliktig eller ikke, og her gjelder det jo en del unntaktsbestemmelser for eksempel, både på omfang og hvilke type hobby det er, om det er bær, frukt eller blogging eller hva det skal være. Så ikke før det opp automatisk. Der blir det både motsatt av fratøyks-tankegangen. Og grunnen til at jeg sier det er at Skattemeldingen blir jo lest av en maskin i utgangspunktet gjerne, ikke et menneske av kjøtt og blod, sånn at du risikerer at det bare blir rett og slett ikke skjønnsbehandlet. De ser ikke så nøye på om du faktisk har krav på et fradrag eller om et inntekt skulle være borte, og da bør du heller... hvis du bare lar din inntekten stå, hvis den er ført opp, eller ikke fører opp det fradraget, men heller legger det inn i et vedlegg, så får du sannsynligvis ikke det fradraget, og du blir sannsynligvis lagt for din inntekten selv om det ikke er riktig. Så det er derfor det er slik at du skal føre opp fordrag som du mener du har krav på. Du skal ikke føre opp inntekter som du mener ikke er skattepliktige, men forklare dette. Legg også det ved siden av i skattemeldingen. Forklare hvorfor du for eksempel ikke mener det er grunn til å føre opp den inntekten. Det kan være at det er litt omfang, det kan være det er hopp i inntekt, det kan være du finner noe i ligningsarbeidselen, noe sånt som tilsier at ikke dette skal være skattepliktig, og så legger du da på en måte avgjørelsen over til skatteetaten. Så er det jo dette med å sjekke opp om tallene stemmer. Før var det i større grad sånn at man fikk årsoppgavene i papirform i posten, og man fikk det litt mer fysiske hendene. I dag er det litt sånn at det renner inn i digitale postkasser og kommer litt her og litt der. Jeg må innrømme at jeg ikke har like god oversikt over årsoppgavene mine lenger, men er det sånn at du anbefaler å rett og slett Sammenlignet om de tallene som du har fått i diverse oppgaver stemmer overens med det som står i skattemeldingen? Det er klart at det er vanskelig å gå inn og sjekke hver enkelt, hvis du har flere bankkonti, og sjekke hver enkelt e-post du har fått fra bankene på hva som er sendt i borsopp. Gjør en sjekk noenlunde om det stemmer det som er satt opp på skattemeldingen. Det skjer feil fra år til år, fra både banker, fra arbeidsgivere spesielt, for sikringsselskap og fondsforvalterer. Så du må passe på at dette er riktig. Generelt er det ikke noe stort problem om det er ført opp for mye formue på deg med mindre, det er altså du bikker den formuesgrensen på halvannen million per pers, men du skal jo ansett sjekke at dette er korrekt, og det er klart at hvis jobben for eksempel har ført opp frunsegode eller såkalt skattepliktige, altså trekkpliktige naturale ytelser som egentlig ikke er skattepliktige, så er det viktig å få å strøke de. Det som jeg får litt godt råd av, uansett når du angriper skattemeldingen, er å tenke hva skjedde i forhold til, altså skjedde noe ekstraordinært i din økonomi i 2019? Du må spole av tida litt tilbake. Men Tok du opp mer lån for eksempel, da skal jo både lånene og gjeldsrentene være høyere enn de var året før. Kjøpte du noe i eiendom og bytta du jobb, det kan være da skal reisefordraget muligens korrigeres. Fikk dere barn, ikke sant, de store tingene i livet, da har du krav på et foreldrefordrag eller de store kostnadene til pass og stille av barn. Kjøpt og solgt du hus? Kan det være spørsmål om dette er skattepliktig eller ikke? Eller ble du skilt? Mange ting kan ha skjedd. Kan du ha fått en firmabil? Kan du ha fått en midt i året? Da skal du ikke være skattepliktig for den fordelen hele året, men bare kanskje seks måneder. Så tenk gjennom hva som skjedde på den økonomiske siden i fjor, og som kanskje var annerledes enn 2018. Så gå gjennom spesielt de områdene hvor ting har skjedd. Det er det ene og det andre. En plass hvor det skjer ofte ... enten under rapportering, eller ting ikke er ført opp riktig, er jo hvis du har eiendeler i utlandet. Dette kan være fritidsseiendom for eksempel, som en del nordmenn har. Det har ikke gitt at noen har rapportert dette inn på korrekt måte, da må du gjøre det selv. Det kan være du eier kryptovaluta, da må du gjerne føre opp dette selv, og det gjelder ikke bare beholdningen din 1.3.12, men også om du tapte eller solgte noe. Om du tappte eller fikk en gevinst på valutaen din i løpet av fjoråret, da skal du altså føre opp dette. Og så er det fond. Det er en del som eier fond som er kjøpt av en utenlandsk fondsforvalter. Da er jeg heller ikke sikker at dette er rapportert inn til fondsforvalter. til norske myndigheter på skattemeldinger. Det må du også påse, for det her kan du få i verste fall straffeskatt hvis du ikke har ført opp riktig, og hvis du kommer altså under på den måten kommunene får med skattegrensen. Så poenget er at det som kommer fra utlandet, eller det du eier i utlandet, er ikke nødvendigvis like sikkert blir innrapportert til skattemyndighetene i Norge? Ja, spesielt der bør du sjekke. Ja, ikke sant? Ja. Så er det jo noen litt nye ting, eller dette her med Airbnb-utleie har jo blitt stadig mer populært å drive med for å tjene litt ekstra penger de siste årene. Hva er reglene der for forrige skatteår, og hva bør man tenke på? Både Airbnb-skatten og pendlerfradraget har gjort endringer på, ikke for så vidt fra 2019-2018, men det er fortsatt en del som er usikre på akkurat de endringene. Vi har fått en egen skatt for kortvarige leieopphold, som altså kalles gjerne Airbnb-skatten. Men det gjelder alle sånne type utleier som du har i egen bolig som varer under 30 dager, altså per utleie. Og det er typisk, ikke sant, kortvarige sånne Airbnb-utleier. Da vil den utleien bli beskattet som fritidseiendom. Det vil si at du først får et fribeløp på 10 000 kroner, altså det skal du ikke skatte av. Det som du tjener ut over det, det skal 85 prosent av inntekten beskattes. og den skal beskattes med skattesatsen 22%. Det betyr da at du ... får alt i alt likevel en ganske gunstig beskattning av de leieinntektene du får fra BNB for eksempel. La oss si at du tjener 30 000 brutt på utleien din. Da er det først 10 000 skattefritt, og så skal du skatte 85 % av de neste 20 000. Da blir du beskattet 22 % av det, altså 3 700. Og du har alt i alt da. 3.700 av 30.000 har en sånn, kan du si, skattesats på 1200 prosent omtrent. Det vil si at det er en ganske god butikk fortsatt for å leie ut på Airbnb. Så er det jo sånn at hvis du leier langvarig i egen bolig, og du fortsatt har minst, du bor på minst halvparten av utleierholdet selv, typisk en kjellerhype eller kjellerleirighet, så er dette fortsatt skattefritt. Så det har ikke gjort noen endringer der, altså på kortvarige leieforhold de har gjort en En endring. Typisk hvis du leier ut en uke eller en helg. Ja, og du kan ha flere utleier også, typisk hvis du leier ut flere ganger i løpet av en sommer, for eksempel en sesong. Så har du også hatt en endring på pendlerfordraget. For det første er det jo kommet en 24-månedsregel, som gjør at du uansett borte bare kan få pendlerfordrag i 24 måneder. Dette skal være et fradag som gjelder midlertidigt. I tillegg er det også kommet endringer på at hvis du har mulighet til å koke mat på hybelen din, så får du ikke det kostfradaget som du før fikk på rundt 205 kroner. Det blir fratatt. Du får fortsatt fradrag for reise og logi, hvis du blir definert som pendler, men altså ikke kostfradraget. Men har du bare et rom uten noen kokemuligheter, så er det da fortsatt kostfradrag? Ja, det er det. Hvis det er type brakke eller tilsvarende, så da du ikke har noen kokemuligheter, så er det vel et kostfradrag der på 161 kroner. kroner, tror jeg. Ja, og hvis du bor på... på hotell og betaler frokosten selv. Det er forskjellige satser, ikke sant? Men du kan tenke deg å sette et by opp på hotell en periode, du jobber kanskje som konsulent, eller du er på et oppdrag, men av ulike grunner må betale hotellet selv, så får du 578 kroner i fradag per døgn, altså hvis du betaler frokosten selv. Så det er viktig her å sjekke hva som kan være tilfelle for deg, og du kan si uansett, en omlegging er jo blitt sånn at i enda større grad enn tidligere, så er det jo en fordel da hvis du kan få arbeidsgiver til å bekosta pendling av de, altså både når det gjelder logi og eventuelt mer kostnader til kost og ikke minst reise da. Fordi at det gjelder også dette 24-månedsregelen. Det er verdt å nevne at hvis du for eksempel bytter kommune, altså det du pendler der, så gjelder det et nytt, en ny 24-månedsregel. Så det betyr ikke at du kun kan pendle 24 måneder i hele ditt liv. Det er liksom det hvert enkelte pendlerforholdet. Og så gjelder det jo ganske store, eller gjelder det en del... forholdsvis komplisert når det gjelder en del regler med knyttet til hvor ofte du reiser hjem, hva som blir definert som en pendlerbolig og i eller ikke. Men her har jo skatteetaten gjort en veldig god testning et godt verktøy i skattemeldinger og forsovet også på sine nettsider som gjør at du blir loset gjennom et valg der du fort finner ut om du kan bli definert som pendler eller ikke. Så her har de gjort en god innsats. Noe annet folk er opptatt av er jo dette med ligningsverdi på boligen som får noe å si for dem som er i formue-skatteposisjon. i hovedsak hvertfall. Hva bør man tenke på her? Hvis den verdien er over 30% av antatt markedsverdi, den som er ført til beskattmelding, så bør du nok klage, men du skal altså klage det kommunen så de får omgjort dette. Dette kan også følge for eiendomsskatt og så videre. Det er viktig at beløpet blir korrekt Så som du sier, formueskatten, det er klart at hvis du ikke betaler formueskatt, det er godt under det nivået, for det er jo først hvis du har over halvannen million i skattemessig nettoformue at du betaler formueskatt, så har det for så vidt gitt noen konsekvenser at ligningsordien er satt litt for høyt, men Så det haster ikke. Men det har noe å si enkelt til kommuner, rett og slett, fordi at man beregner eiendomsskatten ut fra... Det er ikke... Nei, det kan være et annet system for beregning av eiendomsskatten, men det er uansett bra å få dette korrekt, vil jeg si. Ja, på hva måten å gjøre det? Da klager du direkte til kommunen, og så må du da eventuelt vise til... hva markedsverdien liker, da kan du eventuelt ta en verdievurdering selv, eller i noen tilfeller så går det å vise at det er hva en naboendom er solgt for. Men det mest korrekte vil være en taksmann, eller en meglers prisvurdering. Ja, og en del megler tar vel også dette. Det er jo ikke alle du trenger å betale heller for å få en takst. Så det kan lønne seg i hvert fall hvis du er i tvil om... I tvil om ligningsverdien din er riktig, så ta heller ikke å klage for mye enn for lite. Det neste som gjelder de som har barn, er jo dette her med foreldrefradrag. Er det noen spesielle tips du har der? Ja, det er viktig å tenke på det, at du får jo altså et foreldrefradrag på 25 000 for ditt første barn, og så 15 000 på barnet. påfølgende barn, men dette er bare en maksgrense. Dette er ikke noe du får automatisk. Du får ikke 40 000 på skattemeldingen din i fradrag. Hvis du har to barn, du må jo ha kostnader som knytter seg til pass og stel av barn. Og mange av disse kostnadene blir rapportert inn automatisk. Det kan være barnehageutgift, det kan være SFO eller Aks-utgifte. Men det er jo slett ikke sikkert at du får brukt opp, i anforskningstegn, dette fradraget på disse utgiftene. For eksempel er det mange som glemmer at de kan ha krav på 40 000 i fradrag, altså for to barn, selv om det yngste barnet ble født på slutten av 2019. Du får automatisk et makskrens av over 40 000, selv om du har de fleste kostnader knyttet til barn nummer en. Da er det sånn at hvis det er en høy grense, så kan du føre opp av sånn Andre utgifter, som for eksempel kjørutgifter til omvei til barnehagen eller til skolen, så kan du føre opp kjørutgiftene der på 1,56 kroner per kilometer når du leverer og henter. Du kan også føre opp fritidsordning, altså det du betaler for kjøret. type sånn fotball-SFO og fridretts-SFO og så videre. Det gjelder noen regler, du kan google det på skatteetaten, altså fritidsordning, skattefordrag. Men stort sett for eksempel på fotball så er det veldig krav til at for det første at dette skal være en almen ordning, alle kan få plass til det, det skal ikke være en spissopplegg. I tillegg så skal det være i rimelig tid etter skolen er ferdig, altså i stedet for en type SFO er aks, og Og så skal det vel være et tilbud som jeg tror jeg hjelper tre dager løpet av uka. grovt forklart da, så kan du føre opp disse utgiftene på dette fradraget. Også barnevaktutgifter kan også føres opp her, for det er et pass å stille barn. Så det er en del kostnader som ikke blir rapportert inn her, som du likevel kan føre opp, og det er ikke et krav om at inntekten av skattepliktig fordrer den som mottar inntekten, altså for eksempel barnevakten, du kan likevel føre det opp som fradrag. Så er det også viktig å huske på at hvis det er for eksempel samboer med hver deres særkultbarn, så kan det få inn til 25 000 i fradrag for hvert barn hver for det altså. Ja, ikke sant. Vi tenkte jo at vi får runde etter hvert, men først så tenkte vi å... høre litt med deg, hva folk flest spør om da når det kommer til skattemeldinger, hva er det hva er man spesielt opptatt av og hva er det, kommer det mange spørsmål om? Det er spesielt to spørsmål tenker jeg, det første er jo det at gjelder å stå opp på meg og Boligen står på kona mi eller samboen min for eksempel, bør jeg omfordele for eksempel rentene fordi at kona mi tjener kanskje mer enn meg? Nei, det er hip som happ i ugangspunktet. Du får 22% rentefardrag uansett hva før, det skal helt tilbake til før 1992, at du fikk et fradrag til svarende og marginalskattesatsen på den enkelte. Og da kunne det svare seg å føre over rente på den som for eksempel tjente mest. Nå er det helt som hap med mindre. Den ene har veldig lav inntekt, altså den lavere inntekt, den personfordraget som er noen til 56 000, er ikke det? Da kan det være en fordel å føre over, for eksempel hvis den har høyere renteutgifter, den som har lav inntekt, så kan det være en fordel å føre det over på den som har høyere inntekt, eller så kan det gå glipp av rentefordraget hvis den er samboer da. Men det gjelder et lite inntak her. Hvis du er sambuer og den ene har... du har 50-50 både på bolig og lån, men av en eller annen grunn så står hele lånet ditt på sambåen din, så kan det være en fordel å altså føre halvparten på deg, halvparten på behulet han, hvis ikke så risikerer kanskje at den ene betaler formue-skatt som følge av at den har hele boligen på seg og hele lånet på den andre. Så da er det jo bra å få omfordelt dette i samsvar med denne avtalen av det som reelt sett store mellom dere at dere for eksempel betaler eller har halvparten av gjeldene. Så er det også en del som spør om dette med verdier på bil, på motorcykel, på bolig og så videre. For all del får det gjerne korrekt, eller får det korrekt, men det får altså ikke noen følge med mindre. Du har en skattemessig formue på over halvannen million kroner, det er da du betaler formueskatt. Og er dere to, så er grønnsakene altså fribeløpet der, tre millioner, hvis du er gift, så da lignes jo formuen under dere som felles. Så det har ikke den store betydningen, selv om... Nei. Ikke sant? fordeler korrekt, men det har altså ikke noen betydning, og dere snyter jo ikke staten for skatt ved at det ikke er helt precis så fremt det er gift. Da tror jeg vi har vært gjennom noen av de viktigste spørsmålene som folk er opptatt av i skattemeldingen. Det kan være verdt å nevne at det fortsatt er et dine-penger-magasin ute med skatt som tema, hvor blant annet du har bidratt med noen artikler der, har du ikke det, Alger? Ja, det stemmer. Og så er det noen flotte bilder. Vi fant ut at vi skulle ha litt 60-talls-madmen-tema på bildene der, så hvis dere vil se... halger med et viskeglass i hånda, blant annet, så er det... Ja, det er ikke viske da. Det er litt te i virkeligheten. Men i hvert fall så prøvde vi å lage litt morsomme bilder, og så er det mange gode tips fra skatteeksperter i det magasinet. Og det kommer også ut på nett, så hvis dere har lyst til å vite mer om skatt og få svar på noen av spørsmålene deres, så er det bare å sjekke ut dine penger på nett og i magasin. Produsent i dag har vært Kristine Mastal-Odne, og i studio har, eller hjemmestudio får man kalle det da, har Halgeir Kvaltsheim og jeg Astrid Alenvert. Da høres vi igjen om ikke så altfor lenge i pengerådet. Takk for i dag! Takk! På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.