Får man automatisk høyere bolagsrente når styringsrenta blir satt opp? Og kan man forvente at det nå endelig blir litt renter å hente på sparekontoen sin?
Dette og mye, mye mer skal vi snakke om i denne rentespesialen av pengerådet. Bakgrunnen er selvfølgelig at sentralbanksjef Øystein Olsen gjorde som han lovet. Han hevet renten med 0,25 prosentpoeng på rentemøtet i september, og han varslet samtidig et nytt rentehopp i desember.
Det betyr at vi med Bolån må betale litt mer renter til bankene i tiden som kommer. Og, Holger, har du fått en melding fra banken din, du, eller? Nei, jeg skikket nå på nytt igjen for to minutter siden. Det står ingenting. Så jeg bare inntil nytt er godt nytt. Her har jo, det er jo nesten sånn...
bankene kappes om å ikke være førstemann til å komme med beskjed om at de setter opp renta med en gang rentebeslutningen har kommet. Som regel så kommer DNB, de klarer ikke å sitte på hendene sine lenger enn 26 timer som regel. Det var førstemann ut og sa at de hevet renten, men det var en del andre banker som også sa at de ikke kom til å heve renten sin også.
Det skal vi også snakke litt mer om senere, men først kan ikke du, Halger, utrede litt hvorfor Øystein Olsen har valgt å sagt at nå er det på tide å få opp rentene litt her i dette landet? Ja, den ble jo satt ned i våren 2020 helt ned til 0,0 prosent, styringsrente altså.
Og det er jo historisk lavt. Det ble gjort fordi at man forventet at økonomien i Norge kom til å gå skikkelig tregt som følge av pandemien. Og det hadde de for så vidt fått rett i. Renta settes jo fra Norges Bank som man bruker, holdt det på å si, en bil. Bare litt sånn omvendt analogi, altså...
Når det går bra, så bremser man ved å sette opp renta. Det er en gass i jordgjenskolen. Du har nesten trodde at den satt... Altså, analogien hadde jo passet bedre sånn sett med at den gasser på når det går godt, men den bremser da ved å sette opp, og man gasser på ved å sette ned renta når det går dårlig. Og...
Nå har nok oppsvinget i norsk økonomi kanskje tatt kortere tid enn det mange trodde, i alle fall hvis du ser på hva han spodde for et dreit år tilbake. Men dette er for så vidt bare bra da, at sentrale myndigheter i alle fall og for så vidt bankene også ser at
Det går såpass godt at nå kan de reversere den rentenedgangen som vi fikk. Som i utgangspunktet, du vet, da renter ble satt ned, så lå jo boligrenterne for veldig mange rundt 3%. Altså vi hadde vel en styringsrente på halvannen prosent. Og det var ikke utsiktet at den skulle gå ned, kanskje snarere opp. Så kom altså da pandemien.
som gjorde altså at dette ble en ekstraordinær rentenedsetting. Så der må jeg på en måte tenke at dette er jo ikke dette var jo noe ekstraordinære tiltak som ble gjort i 2020-2021. Og nå skal det reverseres til et mer normalt leie. Om det er noe mer normalt med boligrenter på tre blank, det kan vi jo diskutere. Normalt så hadde det låget langt høyere, men i alle fall, det er jo
utsiktet til at renter skal settes opp tror både Norges Bank og vel de fleste sjefeøkonomer til ja, rundt 1,25 styringsrente, altså nyttår 2022, altså med drøyt år. Også enda litt mer mot 2024, sånn at vi kanskje er mot 1,75 da. Det er i hvert fall rentebanen, og disse utsiktene de er jo, skal du ta med en klippe salt, fordi
Du skal ikke ta dem med klippesalt, men det er ikke alltid en mann får rett. Sentralbanken tar feil, bankene tar feil, SSB tar feil, alle tar feil. Så kommer en pandemi, det kommer et finanskrise, det kommer noen svarte svaner inn fra siden som gjør at det ikke blir helt sånn som de hadde foreslått. For hvis man ser på
disse rentebane og hva rentene har endt opp med, så er jo det en morsomt, det ser nesten ut som et pinsvind, for det er jo, den treffer ikke da. Nei, den treffer ikke. Men de må ha, de lager sånne prognoser hele veien, de. Ja, når det blir lagt ut en pengepolitisk rapport, i hvert fall, så ligger det oppe og vises bakgrunnen for eventuelt en ny rentebane. Så poenget er bare, du skal ikke liksom nødvendigvis styre skuttet etter hva
Banken, Norges Bank, tror om rente fremover, men det er nå en gang sånn de har sett for seg at rentene vil utvikle seg, og det vil jo da bety at også din boligrente kanskje vil stige opp mot 3% i løpet av de neste par årene. Men vi er ikke der enda. Nå tar vi den første rentehevingen, den var 0,25% poeng på styringsrentene. Ja, og
Og det er jo diskusjoner i fagmiljøene også om Norges Bank kan fortsette å kjøre den, og legge seg på den rentebanen også. I all den tid alle våre naboer fortsatt ligger på null, og det er jo ingenting som skulle tilsi at renten i eurozonen skulle for eksempel skal opp med det aller aller første. Nei, og de skal jo styre etter mange, for så vidt mange...
Centralbanken er jo en stabil valutakurs, selv om den ikke er så sentral. Det er klart at hvis vi for eksempel skal øke våre renter, og EU eller USA og de andre landene ikke gjør det, så vil det bli mer attraktivt å plassere penger i Norge. Det betyr at norske kroner stiger.
Det er sånn det. Billig bacon og rønta på Svinsund. Billig bacon, ja. Men dårlig for norsk eksportindustri. Så det er ikke gitt at den stiger like mye. Men i alle fall 0,25 prosentpoeng nå i september og i
Etter alle solmerker vil det bli i hvert fall en ny, hvis de tar de korte brillene på, for alle sånne prognoser blir jo litt sikrere og dess kortere tid det er frem til neste vurdering. Etter alle solmerker så skal vi altså ha en renteøkning i desember på det samme forventet Norges Bank selv.
Liten julegave fra Øystein Olsen og Koda rett før han går av faktisk. Han går vel av i januar eller noe sånt nå. Rundt der i hvert fall er han verst av det. Hva er det som egentlig skjer da når renta går opp? Ikke så mye. Det var det punktet. For det er det som kanskje overrasker folk at det at sentralbanken setter opp en
sine renter da, ut mot bankene med 0,25 har ikke så store konsekvenser nødvendigvis på markedet. Delvis fordi at dette venter, forventer i markedet, og delvis fordi at
Til forskjell for det kanskje mange tror, så er det jo ikke der bankene låner penger for å låne ut til deg og meg. Altså det er ikke der de henter pengene for boliglånene som de låner ut, for eksempel. Der gjør de i hovedsak, eller det er flere kilder til bankenes innlån, som det heter. Men et av de viktigste er det såkalt pengemarkedet, og da følger den jo spesielt det som du har.
Det kaltes tre måneders pengemarkedsrente for å finne nivåer på hva bankene tjener og hva de vil legge boligrentene på. Og etter at Øystein Olsen satt opp styringsrente, så skjedde ikke så fryktelig mye i pengemarkedet.
Men de har gått noe opp siden sommeren i hvert fall, og det er jo som med bakgrunn i hjerten forventet at Norges Bank skulle øke disse rentene, og andre grunner også. Så de ligger høyere nå enn de gjorde i sommeren da. Vi kom ikke akkurat som julekvelden på Kjæringa til rentehevinga, og den var vel varslet...
veldig, veldig i god tid da, og så har det bare blitt tryggere og tryggere at han kom til å øke renta jo nærmere september vi kom da. Ja, det skal også sies at det er ikke alle banker som heller har, eller hvor bølgen i rentemarkedet har så mye å si. Det finnes en del banker, spesielt små banker, en del sparebanker og så videre, som fønder seg dette med innskudd fra rettsett kunderne sine.
Så det er du og meg som har satt inn penger i banken som lånes ut, og da er det viktigere hva rente banken kan sitte på innskudd, og ikke så mye rente som er i det såkalte pengemarkedet. Og pengemarkedet er jo bare, det er som en børs, kan du si, for penger, der prisen fastsettes ut fra tilbudet og spørsel, og der er det jo...
Det er ikke så mange privatpersoner til forskjell fra kanskje børsene. I pengemarkedet er det primært andre banker som plasserer eller låner penger. Det kan være organisasjoner, pensjonskasse, det kan være fra utlandet, fra innlandet, og så blir det da satt en pris på.
på disse pengene som så bankene låne inn for og låne ut til deg. Jeg nevnte jo innledningsvis at DNB var jo blant de første som kom med sånn perlpomsnor da, de aller største bankene, og sa at vi må dessverre sette opp renta med inntil 0,25 prosentpoeng. Gjelder det da fra den påfølgende dagen, eller tar det litt lenger tid? For nye kunder så kan de gjøre det, eller for ofte dagen etterpå. Men
Men for eksisterende kunder er det en seks ukes varslingsfrist ved renteøkninger for boliglån eller lån. Seks uker er de nødt til å vente. Hvis de sier at fra i morgen gjelder dette for nye kunder, så må de vente ytterligere seks uker, for de kan sette renten opp for eksisterende kunder.
Det er også viktig å huske på at hvis du for eksempel bytter bank, så vil du få effekten av et renteøkning umiddelbart, altså den negative effekten. For da vil du jo sannsynligvis få den renta som den nye banken har satt opp til nye kunder. Men det er seks ukers varslingsfrist for renteøkning, altså for det som er i ukenst for kunden, og så er det faktisk åtte ukers varslingsfrist
ved reduksjon av innskuddsrentene
Jeg synes den er litt rar, at den er så lang. Det er også at ugunnsforkundene, at innskuddsrenta faller. Hvis derimot bankene skal gjøre noe som heter gunnsforkundene, som for eksempel å sette opp innskuddsrenta, eller sette ned boligrenta, så kan de egentlig gjøre dette umiddelbart. Så det er noen banker som prøver seg med at jo, men det er jo en seks ukes varslingsfrist for for eksempel
at boligrentene faller, men det er ikke riktig. Det er jo, fristen gjelder bare ved kunders ukens, kan du si. Men det betyr altså at det går seks uker med rente
på boliglånet ditt, mens det er litt ulikt hvor tid innskuddsrentene blir økt. For mange settes de opp samtidig med boligrentene, altså seks uker der også. Jeg satt og følte litt med på inboxen rett før klokka ti den torsdagen det var rentemøte. Det er da man som regel alltid får beskjed klokka ti.
Og rett før tid så tikka det inn presspillinger fra hvertfall KLP, kanskje Landkredit også, om de kom før eller etter, husker jeg ikke, men at de sa, Øystein Olsen gjør hva du vil, vi rører ikke renta. Det er fint. Veldig fint. Veldig snilt. Men det skal jeg si at disse bankene lå jo ikke særlig godt.
på rentelisten uansett, og vil selv om de altså ikke øker renten, sannsynligvis ikke ligge på topp 5 eller topp 10. På tross av at de lot den stå stille. Så dette er nok et utgangspunkt i en PR-gevinst, og da faktum at de hadde ikke de beste tilbudene i utgangspunktet altså. Så nå prøver de å bygge seg litt opp på rentelistene. Og vi har jo også
Det har jo vært litt bråk rett og slett rundt oppkjøpet til DNB og varslet mot S-Banken blant annet. Og da var vel i kjølvannet det at S-Banken sa nå i sommer at, nå må jeg bare korrigere meg hvis jeg husker feil, at de kommer ikke til å røre boligomstrenta ut året. Ja, uansett hva som skjer så ble det gitt en rentegarantide der vi kunne, om at de ikke skulle få dårligere boligrenta ut året.
Den holder de jo ved. Det samme gjorde Bulda Bank. De hevde seg på, sannsynligvis litt for at de delvis konkurrerer om de samme kundene. Det er nok en del litt irriterte, eller folk som hadde kundet i S-Banken, altså irriterte på grunn av dette mulige oppkjøpet for DNB, som typisk så til Bulda Bank som et alternativ. Da sa Bulda Bank at vi vil heller ikke sette opp rentene i 2021.
Da har vi altså flere banker, både du nevnte KLP og Landkredit, som gjorde det mer av konkurransemessig hensyn, for at de kanskje lå litt lavt, og S-Banken og Bildabank som gjorde det mer av PR-messig hensyn. Ja, alle er jo i og av PR-messig hensyn, men mest for å gjøre kundene mer fornøyd når de har tatt akkurat S-Banken. Dette er jo ikke akkurat en sånn voldsomt...
Det gir jo ikke en sånn voldsom effekt uansett for kunderne, for hvis du tenker på den tiden det tar da, seks uker, så vil jo ikke du og meg om...
eller de som da, Sten Beekhunder for eksempel, så fikk det brevet ikke så lenge etter renta ble satt opp i Norges Bank. De får jo ikke disse økte rentene før ut i november. Seks uker, ikke sant, fra slutten av september. Det blir rundt november, og får du denne meldingen nå, så snakker vi fort, hva blir det? Ja, hen imot...
i november-desember. Sånn at, ikke sant, det er jo bare et par måneder fra alle tider for S-banken og Bildabank, sånn sett. Men
Men, men, hvert får med seg. Det er i hvert fall PR-gevinsten, det er jo ganske fint da, selv om det i realiteten kanskje ikke er all verden. Hva som skjer fra minuttet. Tenk hvis S-banken bare går ut nå, nå skal vi trolle DNB skikkelig her nå. Vi sier vi kommer ikke til å øke rentene våre hele 2022 altså. Det er det som kalles en poison pill i amerikansk oppkjøpsjargong da. At du gjør noe med bedriften din sånn at det skal bli ekstra kostbart å overtale den.
Det du snakket om før også, denne rentebufferen i annuitetslånet, hva er det for noe egentlig det lurer jeg på? Det er egentlig en slags støtpute, eller støtdemper for rentehopp spesielt. Det går begge veier. Men du vet, annuitetslånet betaler jo det samme for lån, altså fra måned til måned, det samme termin på løpet.
Det er klart at hvis renta går opp på for eksempel et lån på 2 mil og renta går opp 0,25 prosentpoeng så utgjør dette rundt 5 000 kroner i året i økt rentekostnad før skatt.
Men annuitetslån er det terminbeløpet, hvis du regner på det etter denne renteøkningen, så øker det faktisk bare med 3000 kroner, ikke 5000 kroner. Og da kan du jo lett tenke seg at, wow, det er jo smart, det er lønnsomt. Men det er ikke slik det er, det er bare at den effekten glattes mer ut. Altså effekten av at rentene øker glattes ut ved at avdragene
falle noe så det betyr at dette er på ingen måte lønnsomt for deg tvertom hvis du forholder deg til den betalingsplanen som altså banken endrer lånet ditt til så blir det jo mer ulønnsomt for du på en måte du betaler mindre avdrag og dermed har du et høyere lån i tidlig fase av lånet ditt
og så betaler du mer på slutten i dette annet utenhetslånet. Men det har en støtdempende effekt ved at likviditetsmessig så betaler du litt mindre enn du hadde gjort hvis du skulle tatt hele rentesmelden fra dag 1. Dette kan du korrigere selv i banken, og jeg kanskje anbefaler at mange i hvert fall har en god økonomi og ønsker å betale ned lånet fort.
Jeg klarer at den effekten finnes i annuitetslandet, så du må eventuelt øve styrene. Så er jo spørsmålet da, hva blir den nye renta di? Du sa jo, vi kan jo se på tallene, så kan vi se litt på hva det utgjør også i IT.
cash da, egentlig. Hva du merker hver måned. Du sa 3000 kroner i året. Hvis du har 3000 og deler det på 12, og så trekker du fra skatten også i tillegg, så blir det ikke rare. Det er ikke mange kaffelatene for å bruke et sånt begrep. Du må ut med ekstra i måneden da. Nei, nei. Men hva kan man regne med da? Og alle som har fått brev i posten nå da, kan man bare ta renta man har nå og legge på 0,25 prosentpoeng? Mange.
Mange kan det, ja, de kan det. De fleste banker vil nok øke rentene med da inntil 0,25 prosentpoeng. Så betaler du 1,50 i dag, så stiger den til 1,75 nominellt da, ute i november en gang.
Og så var vi inne på dette at noen banker har sagt at de ikke skal gjøre det. Så klart hvis du har kunde der så slipper du det. Og så er det jo slik at det er jo også en variasjon internt i bankene på hvilke kunder som får hele renteoppgangen og hvem som får
bare delvis renteoppgang. Her gjør jo bankene vurderinger fra renteøkning til renteøkning, eller hver gang det skjer noe. Det er derfor det er så viktig å følge med akkurat når
Renter enten settes ned eller settes opp, for det er da bankene ofte har en mulighet til å gjøre sånn konkurransemessige og interne tilpassninger. Fordi at de som kanskje var gode kunder for fem år siden for banken, i strategien der er kanskje ikke der i dag. Og det betyr også at banken kanskje gir en høyere renteøkning for de kunderne som de ikke
alt det på siste sett så stor pris på som andre kundesegment. Dette utvikler seg jo. Og det jeg for eksempel ser nå, er jo at såkalt grønne boliglån, altså det gis jo til
hus eller boliger som har en ganske høy skår på den klassifiseringen er det vel fra Enova, er det ikke det? Du skal ha et ganske energieffektivt bolig for å få den klassifiseringen. De får ikke like høy renteøkning som andre kunder, for eksempel. Og
Det har jo vært de siste par årene sterkest kamp om unge medlemmer av fagorganisasjoner. Det er både LO, det er jo akademikerne og IS og så videre. Og det blir spennende å se hvordan det går med rentøkningen fra akkurat de grupperne. Så du bør følge ekstra nøye med hvis du er medlem i en av disse. Og spesielt hvis du er ung, for frem til nå i hvert fall, så har de fått...
en mildere rentebane enn mange av de andre kundene i disse bankene. Så, men hovedregel 025, men pass nå godt på, hvis du, på akkurat din rente da, for det er forskjellig fra bank til bank. Noen har såkalt individuell rentesetning, og ser til hvilken kundegruppe du tilhører, mens andre har en flat og ganske gjennomsiktig rentesetning. For eksempel, da nevnte Bulda Bank,
De har, og for så vidt S-banken også, de har åpne rentelister. Hvis du har den og den sikkerheten i den aldersgruppa, så får du den renta. De gjør ikke noen store skiller. Det samme også blant annet med BN Bank. Mens andre igjen har store variasjoner. De vil ikke nødvendigvis...
heller sette opp rentelista sin offisielt, eller renten sin offisielt. Vi får jo en spørsmål også om er det nå, når Olsen har satt opp renta, at vi skal binde renta da, gå for fast renta? Er det litt som å ringe forsikringsselskapet for det uforsikret huset ditt når det brenner? Ja, tenvis skal det jo det. Altså, du hadde det vært så lett å på en måte kommet unna rentaøkningen ved å bare brunne renta, fordi den også øker i takt med at den flyter, men sånn er det ikke.
Disse fastrentene settes jo ut fra hva markedet tror. Boliglånene kommer til å være på 2, 4, 5, 10 års sikt. Alt dette som. Og det betyr også at de fastrentene som tilbys nå, de har tatt høyde for en viss renteoppgang i løpet av de neste årene. Så du får ikke noe frilønns i dette ved å binde de nå. Det betyr at...
Om du skal binde eller ikke, må nesten basere seg på det samme som det ofte gjør. Du vil trygge økonomien din, og det kan være grunnen til at du ikke nødvendigvis føler du takle en renteoppgang på 2-3% poeng, hvis du skal være så heldig å få det. Så det er ikke noen spesielt gunstig periode å binde rentene akkurat nå. Så må det jo sies at både på 5- og 10-årsrente ligger jo fastrentene, altså de ligger jo
Litt under det bankene og Norges Bank selv tror at de flytende rentene i snitt kommer til å være. Sånn sett, hvis du skal se det lønnsomhetsmessige i det, så kan det være smart å binde renta. Men det baserer seg jo litt på hvem du tror for rett, for hvis markedet forretter, og de får ofte rett, så lønner det seg ikke. Hvis sentralbanken forretter, så kan det lønne seg å binde renta rett og slett.
Men jeg heller nok mot at det ikke her nødvendigvis er noen gunstig tidspunkt. Det er en usynlig hånd etter alt det som styrer markedet. Pass på at det alltid blir i orden her. Hva med de som fortsatt sverger til å ha penger på sparekontoene? Kan de forvente seg et realtopp nå? Vi må ikke glemme sparerenten og innskuddskunderne. Det er mange som har for eksempel pensjonskunder og sånt som har netto innestående i de avkjellene våre.
For de er det viktig med innskuddsrenter, og det er klart, når setter jo bankene opp som det heter, renter på innskudd og boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng, så det heter. Jeg tror at de fleste banker som sagt kommer til å tøye ned strikken så langt som mulig for å
Boliglånene, altså at de setter det opp med 0,25%. Men for innskudd så kan det være en mye større variasjon. Noen sparer rente blir ikke satt opp over hodet, andre blir satt opp med 0,2%, og noen da til 0,25%. Så der er jo utfallsrommet mye større for bankene, og derfor bør du som innskuddsrente følge spesielt godt med nå.
og sjekke finansportalen og så videre om en stund hvilke banker som faktisk ender opp med den beste innskuddsrenta. For nå tror jeg det kommer til å bli enda større variasjoner i
i sparerentene, altså de der såkalt høyrrentekonto og kapitalkontoene. Hør gjerne episoden fra forrige onsdag om kostnader, også rundt sparekontoer og sånne ting, så får du høre litt om hvordan det fungerer. Men det blir deilig med litt rente på brukskontoen da, ikke det? Neida, det kommer nok ikke til å skje. Den er allerede nede å skrape på null-nivået. Det er ingen som har satt ned den til negativt leie, sånn som det har vært.
verdt i enkelte utenlandske banker. Så det er fortsatt mellom 0-0,1% for brukskontoen. Men du kan si at hvis du ser på regnestykket for en brukskonto, så er det i stort sett en minus for de fleste banker. For det koster penger å drifte en brukskonto, og det er ikke byr
Ikke så mange gebyr i hvert fall på norske brukskontoer, sånn som det var for en 20-årstidsiten. Da var det ganske mange gebyr, både for å ta et minibank, varekjøp og så videre. Nå er det ikke det. Og da kan heller ikke bankene tilby særlig til brukskontorente, og det betyr også at de kommer nok ikke til å sette opp. Det tror jeg vil være ganske få banker som kommer til å sette opp den renta
I alle fall nå da, i dette, så får vi se heller i desember utover 2022 om hvis det er ytterligere renteøkninger, så brukskontorkundene kommer til å få litt mer renteøkninger.
I sum er det vel, i hvert fall jeg synes det er greit med en lite rente der, men slippe å betale 50 kroner når jeg skal ta ut 10 euro i utlandet. Hva med på BSU-konto? Der har vi jo ganske bra rente allerede. Blir det enda bedre? De er veldig gode. De er opp mot 3% i mange banker. Jeg tror ikke du kan forvente nødvendigvis at alle banker vil øke de. Det er jo isolert sett et underskuddsprosjekt for bankene, BSU.
fordi de gir langt høyere renter enn de burde sånn sett, fordi at de ønsker å lime til seg unge kunder som de håper skal være i banken over et langt liv. De selger boliglån og forsikring av spareprodukter og så videre, og da lokker de til seg de med en høy BSU-rente. Men den er allerede opp mot 3%, og jeg har sett enkelte banker som holder den uendret i hvert fall
nå, og jeg kan til en viss grad forstå de, rett og slett fordi at den er så mye høyere enn i pengemarkedet for ryggesparekonti, så sånn sett så blir det jo også kanskje litt sånn feil hvis det er de unge BSU-kundene hvis de skal bli kryssubsidiert av ditt eldre sparer
kundene kanskje, men uansett, ikke forvent den store økningen der. Det blir spennende å se hva som skjer ved neste renteøkning. Følg uansett med på finansportalen på BSU. Det vil helt sikkert være banker som øker også BSU-rentene, og du kan fint flytte BSU-kontoen din til en av disse bankene, og så
Ta lån når den tid kommer i din prefererte bank. Du trenger ikke ta på lån i den banken du har BSU-kontoen din i. Er det mange typer lån her? Bilån da? Er de bunnet av Olsens ord? Nei, altså der er det jo et litt mindre gjennomsiktig marked rett og slett. I virke bruker de små skreft. Ja, det er det også. Og de har...
De har nær teknikking til forhandlere gjerne, bilånsbankene, og det er ofte på den måten at lånebeløpet blir innvilget altså igjen når vi har forhandler.
Det viktige her er jo blant annet at du må sjekke om du har en kampanjerenta, fordi mange fikk jo det når de kjøpte bil, enten den er nylig brukt. Den gjelder som regel i en tidsbegrenset periode, enten ett år eller tre år etter det, så går renta normalt opp, av og til ganske mye opp.
Så det er det viktigste som bilånskunde at du passer på denne kampanjerenta og kommer i den stige når kampanjeperiodene er omme. Det er ikke gitt at bankerne vil sette opp bilånsrenta. Jeg vil anta at de fleste vil gjøre det, men i dette markedet er det spesielt kampanjerenta og den effektive renta du skal ha.
sjekke grunnigst, fordi her er det ofte ganske høye termingebyrer på disse lånene, så du bør passe på det med liten skrift som du nevner. Og igjen da, gå på finansportalen og klikk på bilån, sett inn egenkapitalen din, hvor mye du har i innskudd, du får ofte de beste rentene hvis du har 35% egenkapital. En annen rentemang her, studierenta, går den også rett i været nå? Nei,
Ja, men dette går trekt som en skildpadde, og det er jo kjempesuperduper bra når renta går opp slik som den gjør nå, og ganske kjipt når den går ned slik tilfellet var i 2020. Det er et tidseterslep som gjør at den effekten kommer først mange måneder etterpå at Øystein Olsen beveger renta.
Så det som kommer til å skje da, er at, bare for å gjøre en litt sånn lang historiekort, er at studierenta ikke kommer til å bli satt opp, den flytende da, før faktisk i januar. Er det vel? Fordi det som er at den flytende renta den blir beregnet ut fra et gjennomsnitt av de fem beste ordinære boliglånene i markedet. Dette gjør en da
Dette målene er kontinuerlig via finansportalen.no Dette gjennomsnittet, det blir kallet en såkalt basisrente, så trekkes det 0,15 prosentpoeng fra den basisrente, fordi at lånekasserekunder skal ha en enda litt rimeligere rente. Og det er klart
Dette gjennomsnittet blir observert i løpet av to måneder. Det er beregningsperioden, så bare der går det ganske lang tid. Hvis renta blir satt ned i dag, eller for en uke eller to siden, sånn som det ble gjort for nye kunder, så skal den beregnes over to måneder. Så er det et opphold i to måneder før den nye renta trer i kraft.
Så det er det som gjør at effekten ikke blir for godt stykket ut over nytta for studielånsrenta. Det samme effekten er forsorget også for...
på fast rentemarkedet. Så det går en stund før renta går opp der, den flyter ned, men den kommer. Olsen rekker å sette opp renta en gang til, før de øker i lånekassa faktisk. Ja, faktisk. Gjelder det til samme også med folk som har lån blant annet i husbanken og i statens pensjonsfond? Det gjelder for alle statsrente. Også husbanklån og for de statsansatte som har boliglån i statens pensjonskasse. Så det er
beregnes på samme vis, altså du tar snittet av de beste boliglånsbankene, og når de da setter ned, så er observasjonsperioden to måneder, og så går det opp på to måneder. Når det gjelder akkurat for husbankkunder, så får de et enda hyggeligere fratrekk på 0,75 prosentpoeng fra denne basisrenta som jeg vinner på.
Så det er godt å være husbankkunde, og spesielt når rentenivået er på vei oppover. Bra, da håper jeg du har blitt litt klokere på hvordan rentene fungerer og hvordan det blir i månedene fremover. Det er jo litt spennende, dette her. Det er jo ikke sunt at man har en styringsrente på 0,0 prosent. Det må man kunne ta med seg etter en sånn her episode, Hage. Absolutt.
Produsent, Guro Mjeltvik Halvorsen, har vel snart fått sitt første bolån, så kjenner litt på det hun også når rentene skal opp her. Ja, hun nikker anerkjenne. Vi har forløpig ikke fått noen melding om at vi har fått rente, men det kommer nok. Det kommer nok, Hallgeir. Hvis du har noen tilbakemeldinger på denne podcasten, kan du sende det til oss i tips at dinepenger.no eller en melding via Instagram eller Facebook, hvor vi heter Dine Penger.
hvor du også kan sende inn spørsmål også, i stedet for å bare gi tilbakemelding, kan du også sende spørsmål til oss i de podcastene vi sender på mandager, tirsdager, torsdager og ikke minst på fredager, hvor vi svarer på svar fra dere. Ikke glem å melde deg inn i Facebook-gruppa for skjønte pengerådet, og skal vi si ha det bra, Hallgeir? Ja, det kan vi gjøre. Ja, ha det godt da. Ha det godt. På dinepenger.no får du de beste rådene.
I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.