Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no
Hjertelig velkommen til en rykende fersk episode av Pengerådet. Det lakker du litt mot jul, Halgeir, og en av de store overraskelsene man får, eller man må jo i løpet av et liv gjøre opp regninger underveis, fram til det store regnskapet som skal gjøres opp.
foran St. Peter når man er ferdig. Ja, både bokstavelig og de abstrakte regnskapene. Ja, og et av de delregnskapene man får inn, det er jo når Spotify sender ut hvordan året ditt har vært. Å ja, ja. Og den e-posten har jeg fått nå, og det er den sangen som visst nå klarte å få meg gjennom 2020. Vil du tørre å gjette hvilken sang det var? Nei, er det sånn at du deler det med familien din, det abonnementet?
Jeg håper det For da Albas sang fra Vennabyen Er den låta som har klart å få meg gjennom Gjennom året Så jeg vet ikke om du har rukket og sett på din Men det er ofte litt tøffe tall Du får slengt i trynet Du føler at du sitter og hører på kul Kul rockmusikk hele tiden Ja
Og så når fasiten kommer, så står det Taylor Swift og Vennbyen og Fantorangen hvertfall hos meg. Jeg vil bare tro at min liste ligner en rar seriemorder eller noe sånt. Veldig rar fyr, for det tror jeg da, i og med at vi også har familieabonnement, så er det en blanding av...
Rap da Fra sønnene mine Og sånn tung rap Det er Indie og litt poppet Ting fra meg Det er noen sånne litt klassiske fra kona Også er det noen sånne Typ sånn, ja Marcus Martinussen For hun minste Det er jo helt surret da Slalom var sånn En av de mest spilte låtene mine Det er vel fra samme duon Ja
Det er et av de store regnskapene. Et av de små regnskapene man må gjøre opp underveis, men det er jo brutalt når hverdagen kommer. Det er litt som å trykke på denne regnskapsfunksjonen i nettbanken din når du ser hva du har brukt pengene dine på den siste måneden. Du får da noen aha-opplevelser.
Men, la oss legge bort Spotify og hvordan året var, og heller gå til det temaet vi skal snakke om nå. Og det er jo en tid før jul hvor man kan gjøre litt grep, og vi pleier jo alltid å skrive noen saker før jul, og hvordan man...
Hva man bør gjøre, ikke disponeringen man kan gjøre før nyttår for å kanskje klore til seg noen ekstra skattekroner eller å slippe å unna noen skattekroner eller rett og slett bare tilpasse økonomien sin litt det som skjer 31.12. når seneteppet virkelig går ned og den bøkene lukkes.
Og i år, vi gjør det samme i år også, for det er jo faktisk i år så er det jo en del ting som er nytt, kan man kanskje si, spesielt rundt dette med BSU, og det som vi da hadde, vi hadde jo en egen podcast om det forrige uke, men vi skal jo tørte inn på det også.
Jeg vil nok anbefale folk som er spesielt interessert i BSU og ordningen og hvor fantastisk god den er å sjekke opp den podcasten vi la ut i fargeuke, ikke minst med tanke på de endringene som er kommet fra med 2021.
Det er jo litt sånn som rundt julemiddagen også. Det blir en kollektivt hukommelsestap når det drar seg mot jul. Man glemmer hvor lenge man skal vinne vannet ut pinnekjøttet, hvor lenge ribba skal stå i ovnen for at svoren skal bli sprø, og så videre og så videre. Så noen av de punktene vi går gjennom har vi jo nevnt før, men gode ting kan jo aldri gjentas for ofte. Og
Og spesielt, hva skal jeg si? Det er kanskje ikke noe spesielt i år rundt korona, for det er jo noen skattegreier rundt akkurat det temaet også, men det er ikke noe som månner noe virkelig, egentlig. Er det ikke det? Nei, det er ikke noe spesielt akkurat i år utover for eksempel at du må passe litt på skattekortet neste år, fordi vi har fått en voldsom rente nedgang som gjør at
Skattetrekket du får for 2021 sannsynligvis er litt for lavt, fordi rentefradraget er litt for høyt, siden den baserer deg på...
renteutgiftene dine i 2019 og ikke 2020. Men det skal vi for så vidt komme tilbake til i en podcast når det nærmer seg årsskiftet eller tidlig januar, altså utsiktene for neste år. For dette rådet om akkurat skattekorten, bare ha det i bakhodet, men det rådet om skattekort er jo ikke
er jo ikke nært knyttet akkurat til 31.12. Det er jo noe som er mer som du vil merke ut over 2021. Men noe angående skattekort kan vi jo snakke om, nemlig dette som kalles frikortet. Det er jo sånn at de som har en inntekt som er under 55 000 i 2020, de betaler hverken skatt eller avgifte. Den er fritatt.
Og da får han jo, hvis han bør nå, et såkalt frikort, eller arbeidsgiver ber om å få et frikort. Dette skjer jo stort sett nå via Altinn, altså det skjer virtuelt og ikke fysisk, at den får nødvendigvis tilsendt et frikort, sånn som i gamle dager. Men arbeidsgiver ser da at du ikke skal betale noe skatt, så frem til du tjener under 55 000. Og
Du kan jo nå i desember sjekke hvor mye har du tjent frem til i dag. Du ser på lønnsedlene, der står det ofte akkumulert hit eller i år for eksempel, hvor mye lønner de har vært. Og hvis den summen er under 55 000, ja, så kan det jo være lurt.
og be om å jobbe litt ekstra i jula, hvis du har muligheten til det. Det er klart at mange studenter og skoleelever som på grunn av koronaen har fått mindre å gjøre, fordi at det har vært permittering og oppsikelser, og derfor heller ikke behov for ekstra hjelp innenfor, for eksempel hotell, bar, reiseliv, kaféer, den type ting. Men andre plasser kan det være større behov for folk, for eksempel
så er det jo kanskje enda større pågang i dagligvarbutikker, spesielt i enkelte kommuner, fordi at folk reiser jo ikke over grenser for å handle inn julemat og så videre. Så de har behov for ekstra hjelp der. Så hvis du er så heldig i hvert fall, hvis du fortsatt har muligheten til å jobbe deltid som skoleelev eller student, eller at du av andre grunner har tjent litt lite i år, så du er under frikortgrenser, så pass på at du
tjene opp mot den, for da har det fullstendig skattefritt. Tjener du litt mer enn 55 000, så er det ikke en katastrofe det heller, men da vil du få et inntektsintervall utover 55 000, reelt sett skattet 25 %. Mange misforstår litt at de tror at med en gang du bikker
frikortgrensa, så fyger du opp i 50% beskattning. Det skyldes jo at hvis ikke du gjør noe og arbeidsgiver ikke har noe annet enn frikortet om å beskatte selv for det øverskytende, så setter de som regel skattetrekket til 50%, men det er ikke det du faktisk skal skatte for.
i det inntektsintervallet. Da var det heller tilbakepengene i juni. Den reelle skattesatsen, marginalskattesatsen altså, for beløpet litt over 550 000, er 25%.
Grunnen til det er at vi skal tilbakebetale den fordelen av at du ikke betalte skatt for de første 55 000. Så i en periode, eller ikke periode, i et intervall opp til, jeg husker ikke hva kroner med deg, kanskje 70-80 000, så betaler du 25%. Og så fyker det ned igjen til trygghetsavgiften. Så vær opps på det, at det lønner seg veldig å
i hvert fall tjener opp til frikvartgrensa, utover det, så blir det jo en vurdering om du synes at 25 prosents beskattning er for høyt eller ikke. Men noe du kan gjøre er jo punkt to på lista vår, hjelpe til med tjenester hjemme. Ja, da tenker vi jo primært på i andres hjem og hytter, fordi at
Jeg tror ikke, ja, det skal vel ganske mye til for at mor og far, hvis du er hjemme som student eller skoleelev, nødvendigvis, det kan godt være de betaler deg, men jeg tror ikke de nødvendigvis
Uansett ville jeg meldt dette inn til skattefutten at de gir deg noen ekstra penger for det du måtte gjøre rundt jul. Men det er egentlig slik at hvis du gjør små oppdrag hjemme, altså privat hos folk, det kan også være hytte,
så kan du tjene inntil 6000 kroner fra hver oppdagsgiver, som det heter, altså hver familie, kan du si, som du er hjemme hos og for eksempel maler et rom, eller du måker snø, eller du monterer ned trampolinen, eller hva det måtte være. Alt som du måtte gjøre innenfor hjemmets fire vegger, eller utenfor i hagen, eller hvor det skal være, kan du få inntil 6000 kroner for. Hytte, jobber og sånt.
Så sjekk litt hos naboene, sjekk hos kanskje noen klatante besteforeldre. Er det noen som har behov for små oppdrag, 6000 kroner, inntil det er skattefritt, selv om du har i løpet av året tjent langt over frikårtsgrensa, så kan du ta små oppdrag på inntil 6000 kroner hver. Hvis du setter dette veldig i system, og du har tid til å ha et sånt oppdrag, så blir jeg nok innafor.
Skatteetaten har jo sagt til meg at rundt 10 av 6000 skal nok være mulig å være innenfor. Men det blir likevel en konkret vurdering som de sier, sånn at
Det er litt hvordan du legger opp til deg selv. For eksempel har du en næring, hvis du er maler for eksempel, så kan du ikke drive og fise rundt og gi små malejobber til nabolaget på 6000 kroner hver. Det går ikke, men du kan for eksempel snekre, eller du kan måke snø, eller gjøre ting som ikke er innenfor
din vanlige næringsvirksomhet. Så du må passe litt på hva du faktisk også gjør da. Ja, og dette gjelder vel også lærlinger? Ja, det skal ikke være innenfor den næringen du opererer. Det er vanlig da. Utsett lønn til 2021, er det noe man bør gjøre hvis man kan? Ja.
Ja, fordi at hvis det er slik at du i år for eksempel har passert toppskattegrensa, da heter det jo trinnskatten, men jeg sier nå fortsatt toppskattegrensa. Den første toppskattegrensa er på 639, rett unna 640 000. Og hvis du passerer den, så fikk jo skattesatsen din, altså marginalskattesatsen, altså den
skatten på den siste kronen du tjener, den fyker opp med hele 9 prosentpoeng. Altså til 43,4 prosent. Og så tjener du en tusenlapp
Utover dette så betaler du 434 kroner til starten. Går du enda tak opp, altså bikker du nesten en million, tjener du 99550, så øker skattesatsen med ytterligere 3 prosentpoeng. Det betyr at hvis du ligger rundt denne grensa, så kan det være lurt å skyve på enkelte lønnsutbetalinger til starten.
neste år, hvis du altså tror at du kanskje tjener litt mindre neste år. Altså toppskattegrensene de blir jo gjerne også økt med
forventet lønnsvekst. De er uansett høyere neste år enn de er i 2020. Men hvis du da tror at du nominellt tjener omtrent det samme, eller litt under, så kan det være lurt å utsette noe av lønnsutbetalingen til neste år. Ikke ordinær lønn, det får du ikke lov til å
og skalte av alt det her, så du selv vil ha det på siden. Det kan du ikke, men det er enkle lønnsutbetalinger som typisk bonusprovisjoner, det kan være overtidsgodtgjørelse for den siste måneden, som man kan be om å få utbetalt i 2021, og dermed få, hvis du tjener mindre, en lavere beskattning på det. – Mhm.
Vi nevnte innledningsvis at vi i forrige podcast, at vi da dedikerte hele den til BSU. Men det å spare i BSU, vi kan jo ta hovedpunkten nå da, uansett. For noen så kan det jo være veldig, veldig viktig å fylle opp BSU-en sin nå, for det kan være siste gang man får dette skattfradraget. Ja, ikke sant? Dette er et sånt
dette er det siste år du får skattefordrag hvis du eier egen bolig. Men du får det jo. Du får det for 2020. Hvis du setter inn 5.000 som er maksgrensa på årlig innskudd på BSU-kontoen, så får du skattefordrag. 5.000 kroner, altså 20%.
Selv om det eier egen bolig, det er først fra 2021 at denne innstrammingen som ble foreslått i statsbudsjettet inntreffer. Så dette, og det er mange som ikke har fått med seg, dette gjelder fortsatt for de som også eier egen bolig. Sett inn 25 000, får 5 000 kroner i regnskatter for dag. Det er en fantastisk ordning. Boligsparing for ungdom, det gjelder altså for alle som er under 34 år.
og er både en god ordning med tanke på skattefordrag, men gir deg også en svært høy rente opp mot over 3% i enkelte sparebanker, som er en langt høyere rente enn du får både på sparekonto og for så vidt som bankene selv krever i boligrente.
Det man også kan få litt skattefradrag for er å gi penger til veldig delte organisasjoner. Ja, det er jo noe som har blitt økt. Altså grenser for hvor mye du kan gjøre har blitt økt fra år til år nesten. Og ble vel, tror jeg, ytterligere økt fra 2021 som følge av KrF kom inn i regjeringen.
Gjer du pengegaver til de organisasjonene før nyttår, så får du altså 22 prosent skattefradrag på beløpet. Sånn sett bare 78 prosent av den pengegaven som kommer fra din lomme, 22 prosent fra starten. Dette er penger du får tilbake ved skatteoppgjøret. Totalt kan du trekke fra sånne gaver for ikke mindre enn 50 000 kroner. Jeg husker den grensa var vel ikke så lenge siden, den var vel på rundt 10, tror jeg.
Nå er den femdoblet. Så det betyr jo at pengaven egentlig bare koster deg rundt 39 000 hvis du makser det beløpet. Men husk for det første så må du gi minst 500 kroner til hver enkelt organisasjon for å få dette fradraget. Så at du må liksom ha gitt minst 500 kroner.
Og så må det være også mulig å spore deg tilbake. Altså hvis du anonym for eksempel har satt inn 20 000 til en organisasjon, så vil ikke de kunne rapportere dette inn på din skattemelding. Så du må ha du må ha
gitt dette med navn og personnummer for at organisasjonen skal kunne rapportere dette inn, i hvert fall automatisk, på din skattemelding. Og så er det jo sånn, hvis det er en husstand som gir penger, så er det den personen som har registrert det på seg som da får skattefredraget, ikke de andre, selv om de også er med og spytter inn penger. Ja.
Hvis man har solgt bolig akkurat nå, er det noen fallgruber? Det er noen fallgruber her. Nå kom vi inn på dette med formueskatt. Det er nemlig slik at selv om du ikke føler deg særlig formuende, for eksempel fordi du skal selge en bolig og kanskje kjøpe en ny, da skal du låne kanskje
enda mer penger, det blir for en måte enda mer for gjeld, da føler jeg det er enda mindre onkelskrue, så kan det være at du akkurat i årsskiftet, altså i formuesvurderingen, blir ansett å være i såkalt formueskatteposisjon. Og det er hvis du har solgt bolig før nyttår, fått pengene for den salgen, altså det har vært overtagelse allerede, eller det skal være overtagelse før nyttår,
Og så skal du overta din nye bolig etter nyttår. Så vil du jo sitte med egenkapital, altså det kan være snakk om flere millioner, hvis du har vært i boligmarkedet lenge, som sitter på bankkontoen din over nyttår, og blir regnet inn i din skattemessige formue. Og da risikerer du jo, hvis du har en million i nett- og skattemessig formue for eksempel, så må du betale 8500 i formueskatt. Hvis din øvrige skattemessige,
Nettoformue er over grensa som er 1,5 millioner i 2020. Har du allerede rundt 1,5 millioner i skattemessig formue, og du får en velfyllt konto som følger av et boligsalg rett før nyttår, så risikerer du å betale ganske høy formueskatt. Da er klue, hvis det fortsatt er mulig, kanskje å avtale overtagelse av din bolig
igjen da, hvis dette er mulig å få til, rett etter nyttår. For da har du fortsatt låne, og du har for så vidt, boligen vil jo stå som din skattemessig formue. Men det som er så genialt med primærboligen, er at den blir verdsatt til bare 50% av den virkelige verdien, kanskje enda mindre. Mens cash, altså har du pengene heller stående på konto, så blir 100% av verdien løst.
inkludert i din familie. Så du, prøv å skive selve overtagelsen til januar. Du kan bo på hotell ganske fint for de pengene du eventuelt vil spare på deg i formudskatt. Det er klart, eller eventuelt hvis det skulle være i andre måten, kanskje foravtale overtagelse på de nye boligene før nyttår. Ja, ikke minst.
Det var egentlig to punkter. En smæle det. På nummer åtte har du skrevet spar arveavgift, men har vi noe arveavgift i Norge da? Nei, vi har ikke det. Men vi kan nok gjerne få deg tilbake.
Den sittende regjeringen har forsovet fred av avgiften. Det er heller ikke alle som fant med seg. Den ble jo tatt bort i 2014. Så du har ingen avgift, eller som mange sier, skatt på arv, eller forsket på arv. Men...
Hvis det blir et regjeringsskifte i 2021, det skal jo være et valg, så kan det være at det nye regjeringen, hvis vi får et skifte, gjeninnfører avgiften. Og det kan skje, altså ikke at det skjer, men det kan skje allerede ved fremleggelsen av deres statsbudsjett som vil bli på Seinhausten 2021. Først så legges det frem et statsbudsjett fra den sittende regjeringen,
Hvis de må ut av regjeringskontorene, så vil det komme et nytt statsbudsjett. Det er ikke store endringer de får gjort på så kort varsel, men det blir gjort noen endringer på Seinehausten fra den nye regjeringen. Da kan fort avgiften bli gjeninnført. Det har det i hvert fall signalisert. Så det kan være lurt å gjøre...
Hvis du uansett har tenkt på å gi arv eller forskudd på arv, så kan det være lurt å gjøre. Her trenger ikke gjøre dette for nyttår, men i alle fall at den har det i bakhodet, og kanskje gjør dette før eventuelt regjeringsskiftet. Så er det et annet punkt på dette, og som kan være en grunn til å gjøre det for nyttår, det er jo hvis de som skal overføre arven er i formue-skatteposisjonen.
Hvis du da frykter arveavgift i 2021, og uansett har tenkt å gi arveforskudd om kort tid, gjør det gjerne før nytter. Hvis du øver penger, så øver du gjerne fra deg, eller hvis det er besteforeldre for eksempel, fra noen som er i formue-skatteposisjon, så de må slanke formue-skatten sin over til noen som ikke er det. Typisk barn og barn som kanskje har høyere lån enn de har i formueet.
Så det betyr at familien sånn sett, hvis du ser
strekker en stor sirkel rundt hele storfamilien, spare formueskatt her. Så må du passe litt på eneste nytte som forbeholder her. Hvis de som får arven er studenter, så risikerer de jo å komme over denne grensa som gir stipendkutt i lånekassen. I neste år er vel den på 444 000 i skattet med sin nettoformue.
Er du over den, så risikerer du å få et stipendkutt. Så det er jo litt sånn opps-opps hvis du skal få overført formue før nyttår. Sjekk at ikke barn eller barnebarn er i den gruppa der som risikerer stipendkutt. Mhm.
Utsette gevinst, snakker du da om gevinst på fond og aksjer? Ja. Det er det. Hvis du eier aksje eller aksjefond, i hvert fall utenom aksjesparkontoen, så kan det være lurt å ta, hvis du har store gevinster her, og vurdere å selge av disse, så kan det være lurt å utsette salget over nytter.
For da må du ikke betale gevinnsskatten før 2022, og det gjør en rentefordel på at du får utsatte skatten et år mer enn hvis du gjør det rett før nyttår.
Det er altså hvis du vurderer at du uansett skal selge, så kan du tenke litt på akkurat den forskjivingen. Det samme gjelder jo hvis du for eksempel har ikke vinstet på kryptovaluta som en del har på bitcoin for eksempel, så har jeg bare akkurat det kan være gjort hvis du nærmer deg nytter og heller utsetter deg til noen dager til å være nytter.
Gjelder det hvis du har tapt penger også? Nei. Det gjelder jo en timing her, men da gjelder det motsatt. Da kan det være lurt å ta salget i 2020, for på den måten får du tape på skattemeldingen din neste år, og du får fradrag ett år før salget.
enn om du hadde solgt rett etter nyttår. Igjen da, du bør ikke gjøre sånne type ting bare for å tilpasse deg skatten. Det er jo fort gjort at du går på en smell hvis aksjemarkedet går opp eller ned. Men hvis du uansett vurderer å selge nå omtrent, så kan det jo være lurt å gjøre det før nyttår.
Nå er det jo slik også sånn mange bedrifter og andre gjør at de tar tapene for å få fradrag tidligere, og så kjøper de seg inn igjen etter nytter. Så det er in the market, men du tar og får fradrag for å tape. Det kan du gjerne gjøre, men
hvis du skal unngå såkalt gjennomskjæring fra skattemyndighetene, så bør du nok kjøpe enten en annen aksje, eller du bør kjøpe et annet fond enn det du solgte i, hvis det bare snakker om noen timer eller noen få dager fra du selger til du kjøper tilbake.
Neste punktet du har skrevet ned er leie ut. Tenker du da på bolig, eller tenker du på andre utleie? Jeg tenkte jo, men kanskje først og fremst på fritidseiendom. Hvis du har en hytte som står ledig, så hvorfor ikke leie ut i jula? Det er jo mange for eksempel som vanligvis drar kanskje utenlands og fargerer andre plasser, som kan være interessert i å
og feire på fritidsseiendom i stedet for. De liker å komme seg litt vekk. Og det gjelder jo spesielt hvis du har en hytte, en plass hvor det er nærmest garanti for White Christmas. Da kan du leie ut den, og du får jo skattefrie inntekter inntil 10 000 kroner hvert år. Så hvis du ikke har leiet ut noe til nå, eller leier ut for kanskje 5 000 til nå, så kan du få ytterligere 5 000 kroner skattefritt.
hvis du gjør dette før nyttår. Det samme er jo hvis du har en leilighet, for eksempel hvis du skal reise hjem til jul, og så står leiligheten fritt, så kan du også leie ut det inntil 10 000, på kort tid så leier du type Airbnb og så videre. Og det kan jo være fornuftig der, for det er en del som...
som kanskje vil ønske å ha en separat leilighet hvis de for eksempel drar fra Trondheim til besøk av familie i Oslo og kunne ha bu i den leiligheten mens de feirer jul sammen med resten av familien for ikke å bo for tett med dem.
Jeg får tro at det er god, stor betalingsvillighet for en hytte med snø. Utsiktene for skifører, hvertfall i hovedstaden, ser ganske begredelig ut. Gresset er grønt faktisk, fortsatt. Stemmer det?
Hvis du kommer litt opp i høyden, så er det kanskje, håper jeg kanskje til stede for at du kanskje kan snøre på deg skia også. Men ok, nå du også har listet opp, som vi også snakket om før, er det IPS-ordningen, så sparer I den.
Ja, det kan være smart. Jeg tror vi skal komme tilbake og gå litt grunnigere inn i IPS-ordningen i en litt senere podcast. Men det viktige her understreker at for det første, hvis du skal spare i IPS,
så må du si farvel til de pengene helt til de blir pensjonist. Du kan ikke røre av dem før de blir pensjonist, og derfor er det jo ikke så lurt for de som vil ha en viss type fleksibilitet med sin langsiktige spareordning. Da får du uansett trukk av, eller hvis du sparer i Pestå, så kan du trekke av 22% av sparebeløpet på skatten i år.
Så må du, altså hvis du sparer for maks innskudd som er 40 000 i år, så får du altså et fradrag på 8800, men det må du betale tilbake. Det er ikke sånn som BSU at du får det revig alltid. Det må du betale tilbake når du blir pensjonist, for da skal du bli beskattet for 22% av utaket her.
Så tommelfingeregelen min er jo gjerne det at du råder veldig sjelden de som er under 35 år og sparer IPS. De bør kanskje heller passe på at de har nok penger til sin neste bolig, den kapitalet deres.
det kan være noen som likevel har sparet vilje og evne til dette som er yngre, men stort sett så anbefaler jeg gjerne til de som er 35-40 år og over men det finnes en del feller her og andre greier som jeg tror jeg må ta i en egen podcast eventuelt, så kan du jo sjekke hvis du
ønsker det, og får det svaret nå, så kan du også sjekke podcasten som vi har hatt om IPS i fjor. Det er litt politisk risiko involvert her også, og særlig spesifikt for neste år, vil jeg jo tro. Men som sagt, vi kommer nok til å lage egen podcast om dette, og vi har allerede laget et par stykker, så du kan bladre tilbake i katalogen vår og finne frem til der. Hva hvis man driver egen bedrift, men er selvstendig næringsdrivende?
Da bør du uansett spare i en egen pensjonsordning som finnes for selvstendige næringsdrivende. Den er gullkant i alle fall, og spesielt for de som har næringsinntekt på over 7,1 g, som er rundt 710 000 kroner. Da kan du spare inntil 7% av din personinntekt i denne ordningen.
og får fullt fradrag for hele sparebeløpet. Sparer du 50 000 for eksempel, så reduserer du din næringsinntekt eller personinntekt med 50 000. Er du oppe i dette nivået, altså du tjener over 700 000, så er kanskje din marginalskattesats, altså skattesats med det siste krona du tjener, er jo opp på snusen nesten opp mot 50 %. Så det vil si at ditt skattefradrag, sånn sett, hvis du kan redusere din personinntekt,
nesten 50%. Det er en fantastisk ordning som langt flere bør benytte seg av. Har du høy næringsinntekt, så er dette en mye bedre ordning enn for eksempel IPS. Så du bør sørge for å fylle opp den så godt som du kan. Det er ikke noe tak her på 12G, så du får bare spare 7% av inntekt mellom 1G og 12G altså.
det er no-brainer hvis du har en inntekt over 7,1 g. Hvis du tjener mindre, så er det ikke sikkert den er ikke gunstig. Altså, hvis du tjener under 6 g som næringsdrivende, under 600 000, så bør du nok droppe ordningen helt, fordi da reduserer du også din
Beregne inntekt for uførpensjon for eksempel. Hvis du skulle bli ufør, så får du jo 66% av lønn fra starten opp til 6G. Så det betyr at du burde ikke redusere inntekten din litt under 6G ved bruk av en sånn pensjonsordning. Tjener du mellom 6G og 7,1G, altså mellom 6 og 700 000 kroner,
så er dette muligens lønnsomt for deg. Men du må være klar over at du får på en måte litt med den ene hånden, og så tas du vekk litt penger med den andre. Fordi at hvis du, og grunnen til at vi sier 7,1 g som en sånn lønnsom grense, er jo at hvis du tjener inntil 7,1 g, så får du opptjening i folketrykten.
Altså opp til det nivået, så setter staten 18,1% av din inntekt inn på din pensjonskonto, uten at du merker det nesten. Så din pensjonskonto vokser opp til 7,1 g. Har du høyere inntekt, så får du ikke noe mer i folketrykt av den grunn. Og da gjør du ingenting om du altså reduserer denne inntekten din ved hjelp av denne pensjonskontoen.
pensjonsordningen. Det du gjør, du setter 50 000 for eksempel, du reduserer din inntekt med 50 000, men tjener du over 7,1 g, så vil du ikke få noe effekt for tapt folketrygt. Så, med andre ord, tjener du over 7,1 g, er det no brainer, tjener du under, er det
Litt mindre lønnsomt tjener du under 6G, så bør du ikke bruke denne ordningen over hodet, men kanskje eventuelt se på IPS.
Hvis du har masse energi nå rett før jul, er det tidspunkt å fire opp en startup? Det kan du jo gjøre, men det viktige er at hvis du i løpet av 2020 kanskje har bidratt i andres startup,
Kanskje det er noen i slekta som har satt i gang et oppstartselskap, en grønndagsselskap, de har satt noen penger enda. Det finnes også egne type folkefinansiering og finansieringsformer, som funding partner og sånn, som man kanskje har brukt måneder. Det er jo et annet plattform som en del har brukt, det er å sette penger i oppstartselskap.
oppstartselskap, altså dette er jo ikke sånn ongoing nødvendigvis selskap, men oppstartselskap, så kan du ha krav på et fradrag i skatten. Du får altså 22% fradrag i 2020 for de pengene som du har investert i et oppstartselskap.
Og det kan slanke skatten mellom 6.600 og 110.000 kroner avhengig av det beløpet som du faktisk investerer, fordi det er et minimums- og et maksimumsbeløp her som du kan sette deg inn, eller få fradrag for.
når det gjelder oppstartsselskap. Her er det noen andre krav knyttet til oppstartsselskapet, både når det gjelder alder på det, og når det gjelder aktivitet og så videre, så du kan jo sjekke selv på skatteetaten.no og google fradrag for oppstartsselskap.
Hva med alle de som har fått seg en ny firmabil i løpet av 2020? Er det noe man kan gjøre der? Ja, altså det er det helste hvis det nærmer seg tida for at du skal få denne firmabilen, så kan det være at du skal pushe litt på vendings- eller personalkontoret og spørre om du kan få den overtatt før nyttår.
Det var jo ikke en snakk om at du skal få den i januar. Prøv å få den før nytt. Og grunnen til det, og det viktigste punktet der, hvis du skal eie denne i mer enn tre år, og det kan være lurt å eie en firmabil mer enn tre år, for da får du en såkalt aldersrapport. Du betaler jo skatt på firmabil, ikke sant? Men eier du en bil i mer enn tre år, så får du aldersrapport på den, og det synker firmabilskatten en god del. Men skjæringsdatoen,
for alder på denne bilen er årsskiftet. Så det er ikke sånn løpende, hvis du skjønner 12 måneder, eller 36 måneder da, det er årsskiftet. Så får du bilen for eksempel 30. desember, så får du aldersrabatt allerede for 2024. Venter du et par dager, altså 1. eller 2. januar, så utsettes denne rabatten til 2025, et helt år, selv om du overtok altså
med bare noen dager mellomrom. Dette er altså med understrykket, dette er et punkt som er viktig for de som ønsker å ha en firma bil mer enn tre år. Siste punktet du har notert, det er jo noe vi, et ord, en setning vi liker godt, nemlig få skattefri gevinst. Hvem gjelder dette her for?
Det gjelder alle som har hatt lav inntekt i løpet av 2020. Det kan være studenter, det kan være skoleelever, men det kan også være du som jobber deltid, eller du som dro på loffen, eller tok permisjon uten lønn i 2020. Hvis du har lav inntekt, så har du muligheten til å få skattefri gevinst på salg av aksje eller aksjefond.
Og eller skattefrie renteintekter i løpet av 2020. Altså renteintektene er jo for så vidt noe som påløper uansett, for de får man jo utbetalt årlig, så du har rente på bankkonto, ikke sant? Mens aksje og aksjefond må man jo ta et mer aktivt valg for å få en gevinst i 2020.
Så poenget mitt er bare at hvis du har lav inntekt, så kan det være lurt å realisere noe av den gevinsten du har på aksje eller aksjefond, fordi du ikke vil få en skatt på denne gevinsten. Hvis du realiserer det, betyr det at du selger aksjerørene eller aksjene,
Så kan du jo gjerne kjøpe de tilbake, men da må du vente det over nytter. Og helst, hvis du kjøper i samme aksje, så bør du nok vente kanskje en til to uker. Kjøper du for et annet type aksje, så kan du jo gjøre dette på minutter for så vidt. Eller neste dag, nødvendigvis, hvis du selger før nytter, og så skal du kjøpe tilbake. Nei, unnskyld, du kan gjøre det på minutter, du trenger ikke vente til...
Tror du det var nyttig? Du kan gjøre det sammen med aksjefond. Hvis du skal selge et aksjefond med god gevinst, og så gå over i et helt annet aksjefond, for eksempel et teknologifond, gå over i et indeksfond, så kan du gjøre dette på nytt. Da trenger du ikke vente, men du skal kjøpe og selge samme aksje, helt identisk, eller samme fond, så vil jeg nok vente litt lenger for ikke å oppleve såkalt gjennomskjæringer fra ligningsmyndighetene.
Og da snakker vi vel at du må ta pengene helt ut av, hvis du har en aksjesparekonto, så må du ta det helt inn på lønnskontoen, brukskontoen din. Og det holder du på å selge det i aksjesparekontoen. Du må et skritt til. Ja, hvis du har en aksje eller aksjefond i en aksjesparekonto, så må du ta hele summen ut, inkludert gevinsten, for å få realisasjon, så det heter. Hvis du derimot bare eier dette utenfor en aksjesparekonto, så kan du selge
kan du realisere uten noe mer høl om høyende. Men du må altså ta de utaksjesparkontoen hvis de er innenfor en slik type konto. Grunnen til at det ikke er noe skatt på ...
kapitalinntekten er fordi at vi har to automatiske fradrag. Vi merker det ikke, men i skatteoppgjøret så oppstår de. Det ene er minstofradraget, som er på minst 31 800, og det andre er personfradraget, som alle får, som er 51 300. Bare for å si det sånn, hvis du i 2020
ikke tjener mer enn 31.800 som altså er minstefradraget så kan du få inntil 51.300 i kapitalinntekt uten å bli skattet for noen ting. Det er kapitalinntekter som renteinntekter. Hvis disse inntektene er aksjer eller aksjefond så er beløpet litt mindre. Da blir det litt komplisert men da må du rett og slett inn med en justeringsfaktor på 1,44%
fordi aksje og aksjefond beskattes litt hardere. Det betyr at fribeløpet, hvis du altså tjener mindre enn 31.800, fribeløpet for aksje- og fondskevinster er da 35.600.
Selger du for å realisere en gevinst, så får du skattefritt. Hvis du tjener noe mer enn dette, hvis du tjener noe mer enn 31 800, for eksempel 50 000, så er det ikke slik at det blir full beskatning likevel. Her er det viktigere at du må se på kombinasjonen av arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Hvis ikke den øverstiger 83 100, for det er nemlig summen av personforlaget og minsterforlaget,
så blir det ikke skatt på kapitalinntektene. Hvis du tjener mer enn 50 000 for eksempel i lønner, så må du bare realisere litt mindre i aksjefond enn de nevnte 35 000. Så går inntekten opp på ene siden, så må du få realisert litt mindre på den andre siden. På den måten kan du altså tilpasse deg litt denne gevinsten.
Og husk, det er gevinsten, ikke nødvendigvis alt du har puttet inn i fond, men gevinsten, det snakker vi om her da. Ja, det er det. Så har du et fond på 100 000, hvor for eksempel 30 000 er gevinst, så er det de 30 000 vi interesserte, ikke den fulle salgsummen, 100 000. Nei. Flott. Da var vi ved vei senere for denne episoden, var vi ikke det? Jo, det var vi. Ja.
Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål rundt dette, send det til oss da til tips at dinepenger.no på e-post, eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi dinepenger begge stedene. Opps opps på Instagram har vi gående en liten julequiz frem til julaften, hvor hver dag kommer nytt spørsmål, og hvor du kan svare på det og være med i konkurransen.
av en liten, fin, fin kaffekopp. Spesialdesignet av undertegnede. Jeg har ikke fått den ennå, men den er på vei, så alle som vinner får den. Men jeg kan ikke love hvilken side av nyttår den vil komme på. Den har nok ingen stor skattemessig effekt, så langt jeg kan se heller, uansett. Men den kommer, den vil komme. Skal vi takke av for da, da, Halger Kvatsheim, på Sørlandet for denne gangen?
Jeg sitter i bilen min på en parkeringsplass på Sognsand, og her har det begynt å sludde og snø, så kanskje det samme hvit jul, kanskje det må til Sognsand for å få en hvit jul. Nå er det i hvert fall ganske grå forløpig, men her sitter nå jeg, og så, hva er det siste vi skal pleie å si? Jo, du må få med deg de daglige spørsmålspodkastene våre, hvor du svarer på spørsmål som kommer inn fra lytterne. Og da tror jeg vi kan runde av. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din private økonomi.