Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no
Hei og velkommen til Pengerådet, og vi skal nok en gang ta for oss et lytterspørsmål i dag. Det er en anonym innsender på dette, og spørsmålet lyder slik. Hei hei, vi er noen søsken som nå står i en lei situasjon etter at vår far døde brått.
for et år siden nå. Vi valgte privat skifte i god tro. Det viser seg at pappa har rotet det veldig til for seg og etterlot seg mye gjeld. Etter å ha betalt en stund på dyre lån tok vi opp et privat lån for å betale ut denne dyreste gjelden. Boliglånet står fortsatt på ham. Han etterlot seg en leilighet vi trodde ville dekke godt inn, men det viser seg at den var så nedslitt og boligprisene økte for lite. Vi brukte flere måneder på å få denne opp i verdi ved salg.
Så til spørsmålet. Hvis det forhåpentligvis viser seg at vi kanskje til slutt sitter igjen med en gevinst på 100 000, kan vi trekke av noe for egeninnsatsen, og hvordan regnes denne i så fall ut? Vi har lagt nytt gulv, revet ned en vegg og malt hele leiligheten blant annet. Har prøvd å få svar fra skatteetaten, men de viser bare til de generelle sidene ved tap og gevinst.
Leiligheten har ligget ute flere måneder nå for salg. Vi betaler månedlige utgifter på renter og lån, litt strøm, eiendomsskatt og kommunale utgifter osv. Kan noe av dette skrives av? Nå har det gått så lang tid, så vi må skatte for gevinst. Vi har ingen verditakst før påkostning.
Hvordan er det her, Holger? I hvilken grad kan disse søsknene få igjen noe for egeninnsatsen på denne leiligheten? Jo, det kan de nok få. Men det er litt uklart her om verdiene i dette boet er større enn gjelder, for å ta det aller først. Det er nemlig slik at...
Man kan arve gjeld. Det er et unntak for blant annet studiegjeld her, som blir slettet når vedkommende dør. Men for annen type gjeld så følger jo den i bo, kan du si. Så lenge verdiene er høyere enn gjeld, så er jo ikke dette sånn sett et problem. Det er jo selvfølgelig...
uheldig hvis det viser seg at far eller mor, far eller mor tok opp mye mer lån enn det du hadde trodd, sånn at nettoverdiene er lavere. Men så lenge du er på plussida, så er du på plussida. Det som kan være litt farlig er hvis det altså ...
Totalt gjelder er mye høyere enn verdiene i boet. Det bør nok passe litt på, for hvis nettoen her vil være negativ, så kan en som arving selvfølgelig velge å ikke ta ansvar for det boet, hvis det er mye mer gjeld enn det er verdier. Da kan det bli et flytende bo, eller det blir et offentlig skifte.
Og da er det det offentlige som styrer dette avskiftet. Det koster jo litt i gebyr, men det vil likevel være verdt det for å ikke...
å overføre gjelder på arvingene. Selv om de har valgt privat skift i utgangspunktet, så går det an å overføre det til... Nei, du må ta det valget. Det er bare for folk flest. Du kan arve av gjeld, men samtidig være oppspart til at du kan velge et offentlig skift hvis du ser at verdiene er mye mindre enn gjeldene.
Sånn jeg tolker dette spørsmålet, så er likefullt verdiene her på pluss. De er nok mye mindre på pluss enn de hadde kanskje forespeilet seg. Og ikke minst så har det tatt lengre tid å påføre de større kostnader og selge denne boligen.
Men at det har tatt lang tid har ikke noe å si, har ikke noen direkte betydning for skatteplikten. For her skriver vedkommende at det har nå gått så lang tid at vi må skatte for gevinst. Det tror jeg har vært en misforståelse, og sånn sett kan det kanskje komme en positiv nyhet.
Det er nemlig slik at arveavgiften den falt jo bort i 2014, og så fikk vi det som kalles kontinuitetsprinsippet, det vil si at du
Hvis du overtar en eiendel, så overtar du samtidig på en måte avlater, som det heter, sin skatteplikt. Men hvis det var slik at din far for eksempel kunne selge den boligen skattefritt når han døde, eller han ga den boligen videre, for eksempel fordi han hadde skatt
botid nok, altså hadde du bodd der minst 12 av de siste 24 månedene før han døde, ja, så går du inn i den skattefriheten, kan du si. På det tidspunktet så har du altså skattefrihet. Og da er det tilfelle hvis det går en tid fra dødstidspunktet til du selger, så kan det jo være at verdien endrer seg. Da kan det jo være at for eksempel personen
prisen på boligen stiger noe i markedet, da må du jo riktig nok betale skatt av den verdistigningen. Men det er altså bare fra det tidspunktet, altså fra dødstidspunktet til du som har avhengig av den, selger den.
Så det er litt viktig her. Hvis faren kjøpte den femhundretusen, og det nå er verdt fem millioner, så skal ikke du betale skatt av fire og en halv million i gevinst, hvis han kunne ha solgt den skattefritt når han døde.
Men hvis den boligen har steget enda mer i verdi til 6, kanskje, før du selger den, så skal du betale skatt av de 1 millioner, ikke sant? Så det er litt viktig å presisere her, og det håper jeg er en god nyhet for disse arvingene.
Og derfor er det litt viktig at du tar en verditakst på denne eiendommen på altså nær tidspunktet, altså etter du har fått eiendommen. Det er litt viktig. Her har ikke det blitt gjort.
Nå er jeg litt usikker på hvordan du kan på en måte tilbake, ja, hvordan du kan ta en sånn verditakst i etterkant. Men jeg ville rådført meg med en eiendomsbegler, jeg ville rådført meg med skattetaten, fordi at hvis du tar utgangspunkt i den verdien den har i dag, så er det selvfølgelig mulig da, ved hjelp av...
den boligprisutviklingen som er verdt fra det tidspunktet der de overtok, og regne seg tilbake til en stipulert, i hvert fall en antatt, markedsverdi på det tidspunktet der du avarver boligen. Så dette er ikke umulig. Og
Hvis det da, som i dette tilfellet her, er en gevinst, nå tolker jeg det som en gevinst, altså fra den verdien som var på dødssynspunktet og frem til nå, så går det an, og da skal du betale penger med skatt, 22%,
på den gevinsten, men altså bare på det overskytende. Og da kan du legge til for eksempel det kostnader som du må ha hatt ved å pusse opp oljen, riktig nok bare påkostninger og ikke ved likehold. Det er jo en...
et skjønt spørsmål, kan du si. Altså, vedlikehold tolkes jo som de utgiftene du har for å føre en bolig tilbake i samme stand som den opprinnelige hadde. Påkostningen er å gjøre den i enda bedre stand enn den opprinnelige hadde. Så her, dette er jo et skjønt spørsmål. Og mange av de utgiftene de sikkert har hatt, kan kanskje deles både i et vedlikehold og i en påkostningskostnad. Fordi, altså...
Hvis du setter inn et IKEA-kjøkken i et gammelt, gammelt kjøkken, så er vel kanskje dette bare å tolke som et vedlikehold av et kjøkken. Hvis du derimot setter inn et HTH eller et dyrere kjøkken, så er kanskje differensen da mellom et vanlig eller et IKEA-kjøkken og
dette dyrare kjøkkenet som du satt inn det kan du da sette oss på som påkostning fordi det er påkostningen du kan trekke fra og ikke vedlikeholdet vedlikeholdet kan du trekke fra hvis du leier ut boligen sånn underveis mens påkostningen kan du trekke oss fra når du selger den
Alle andre utgifter du måtte ha i forbindelse med salget, det kan være meglahonorar, annonsering, tilsyn av boligen, undervisning og så videre, kan du legge til, slik at du minsker den skattepliktige gevinsten. Og når det gjelder verdi av eget arbeid, så
Så må du verdsette det til det det ville koste å få arbeid av samme kvalitet utført av andre. Det betyr egentlig at du kan ikke sette en timegott gjørelse som om det var en håndverker, en faglært, som hadde gjort jobben. Du må sette den lågere. Altså en timegott gjørelse for en ikke håndverker. Og
Skatteetaten skriver jo at det må som hovedregel settes lågere enn det en håndverker ville oppnått. For eksempel det timesats for ufaglært arbeidskraft. Så det kan være at du kan ta en telefon til håndverkerlauget eller en snikker eller en malermester og hørt litt hva...
hva som er prisen da, hvis den ufaglige skulle tatt den jobben, ikke sant? Det er ikke noe frasitt her, men det ligger et visst skjønn. Men du kan jo, altså, summa summarum da, også føre opp verdien av eget arbeid, ja. Så da var det i hvert fall noen gode nyheter for disse søstene, ja.
og noen god råd til andre som har havnet i samme situasjon
Vi tar imot flere spørsmål fra dere lyttere om forskjellige sider ved privatekonomi. Dere kan da sende en mail til tipsetdinepenger.no og merk gjerne med podcastspørsmål eller pengeråde. Og dere kan også legge inn spørsmål på Facebook- eller Instagram-siden til Dine Penger, eller melde dere inn i Facebook-gruppen vår som heter Pengeråde og legge inn spørsmål der.
Det var dagens spørsmål fra oss. Da får dere takke for oss, og ha det bra.