I denne episoden diskuteres renteøkninger, sommerferiemål og de beste fondene hittil i år.
16:22
Boligprisene vil trolig stige mot høsten, og feriealternativer er mest økonomiske i Egypt og Sørøst-Asia.
23:29
I denne episoden diskuteres høyere levekostnader i europeiske land og ytelsen til ulike fond, spesielt innen gull og våpen.
28:24
Diskusjonen om investeringer fokuserer på verdien av globale indekser versus spesifikke fond, samt betydningen av valutarisiko.
Transkript
Poeng
Det er vil jeg påstå, kartellignende strukturer i bankmarkedet.
Kontroversiell påstand om at store eiergrupperinger som DNB, Sparebank1-gruppen og Eika dominerer og harmoniserer konkurransekraften i det norske bankmarkedet.
Til syvende og sist er det hva faktisk kundene gjør som har betydning for konkurransen i bankmarkedet.
Påpeker at bytteplikt og kundenes egne valg er avgjørende, uansett kritikk av bankstrukturen.
Butterfly er den mest kraftkrevende måten å flytte seg gjennom vann på.
Humoristisk innledning om svømmestilen butterfly – du blir fort en karakter hvis du svømmer butterfly i bassenget.
Telekomfondet har vist seg å være en trygg havn – telekomselskapene er i større grad skjermet mot toll og tariffer.
Om hvorfor DNB Telekomfond har klart seg godt i en turbulent tid for teknologiaksjer.
Når børsen går ned i urolige tider, virker norske kroner som en liten støtpute for norske sparere med ikke-valutasikrede globale fond.
Sentral begrunnelse for hvorfor man tradisjonelt ikke bør valutasikre globale aksjefond.
Jeg tror nok det er fristende å valutasikre halvparten av de globale fondene, men ikke alle.
Controversielt råd som går imot det vanlige rådet om aldri å valutasikre – programlederen forventer pepper for det.
Hvis du skal kjøpe bolig, bør du ikke vente fryktelig lenge – du kan bli skuffet hvis du venter til oktober-november.
Spådom om at boligprisene kanskje ikke flater ut som vanlig på høsten grunnet gunstige drivkrefter i markedet.
Påstandar
Strømprisen i Sør-Norge ligger for tiden på rundt 70 øre til en krone, med store variasjoner.
Angitt som nivået «fort oppe» ligger på i perioden podcasten ble spilt inn.
94 av 96 bankene hadde positivt resultat i siste kvartal.
Vist til av Thomas Nilsen, forvalter i First-fondene, som argument for at bankkonkurransen er for dårlig.
Norsk inflasjon var 2,5 prosent, lavere enn forventet av både Norges Bank og bankene.
Nærmer seg målet på 2 prosent.
Kjerneinflasjonen var 3 prosent, ned fra 3,4 prosent i februar-mars.
Kjerneinflasjonen tar bort fluktuasjoner som energipriser og avgiftsendringer, og er den Norges Bank styrer etter.
Kokosjokolade har steget 41,1 prosent i pris de siste 12 månedene.
Basert på tall fra24sak; den matvaren som har steget mest.
Citrusfrukt har falt 36,5 prosent i pris de siste 12 månedene.
Den matvaren som har falt mest, trolig delvis på grunn av påskeeffekt.
Karine Olsvig-Nilsson i Handelsbanken sier at et rentekutt i juni fortsatt er lite sannsynlig på grunn av høy lønnsvekst og svak krone.
Selv om inflasjonstallene var lavere enn forventet.
De fleste banker mener et rentekutt i juni er for tidlig, men åpner for kutt til høsten.
Felles vurdering etter inflasjonsrapporten.
På Finansportalen får nesten utelukkende ordinære boliglån med sikkerhet på 60 prosent eller lavere de beste betingelsene, mens rammelån gis høyere rente.
Basert på finansportalen.no per tidspunktet for innspillingen.
Landkreditbank er blant de få bankene som gir gode betingelser på rammelån.
Rammelån innenfor 50 prosent sikkerhet.
Boligprisene steg kraftig i januar og februar 2025, mens mars og april var svakere enn forventet.
2025 ser ut til å bli et sterkt boligprisår.
Det har vært stort salg av utleieboliger i Oslo og Bergen, som har skapt tilbudspress i boligmarkedet.
Profesjonelle utleiere selger ut boliger, delvis fordi det er skattemessig gunstig å selge som bruksklare boliger.
Den amerikanske dollaren lå i juli-august i fjor på 10,5–11 kroner, og ligger nå på 10,40.
Det er dermed litt billigere å reise til USA enn i fjor sommer.
Euroen lå i fjor sommer på rundt 11,5–12 kroner, og ligger nå på 11,6.
Reiser til Euroland er verken blitt vesentlig dyrere eller billigere i valutatermer.
Man må ut med 1,07 norske kroner for å kjøpe en svensk krone, opp fra rundt 1,02–1,03 i fjor sommer.
Det er blitt dyrere å feriere i Sverige, selv om svensk inflasjon har vært lav.
Forex' prisindeks plasserer Egypt på 19, India på 21, Pakistan på 23 og Vietnam på 26, mot Norge på 100.
Indeksen måler kostnadsnivået for en nordmann; lavere tall betyr billigere.
De billigste vanlige ferielandene i Europa er Nord-Makedonia, Serbia, Bulgaria, Tyrkia, Montenegro, Albania og Tsjekkia.
Ifølge Forex' undersøkelse av reisekostnader i 2025.
Bermuda ligger på indeks 240, Monaco og Caymanøyene er svært dyre, Island ligger på 140, Sveits på 114 og Danmark på 110.
Land som er dyrere enn Norge i prisindeksen.
Franklin Gold and Precious Metals-fondet er opp 43,6 prosent hittil i 2025.
100 000 kroner investert 1. januar var verdt ca. 143 000 kroner; det beste fondet hittil i år.
Invesco Gold and Special Minerals er opp 28 prosent i år.
Et annet gullfond som har gjort det godt.
FinServ Global Security Fund er opp 27 prosent i 2025, med Rheinmetall på 6 prosent og Saab på rundt 4 prosent av fondet.
Inntil nylig det eneste rene våpenfondet, før DNB lanserte sitt europeiske våpenfond.
Det beste norske fondet hittil i år er et egenkapitalbevisfond med store norske sparebanker som Sparebank 1 SMN, Sparebank 1 Nord-Norge, Sparebank 1 Østlandet og Sparebanken Norge.
Fondet har også Nordea, DNB, Swedbank og Handelsbanken blant topp 10-beholdningen.
Breie globale indeksfond har falt over 8 prosent hittil i 2025, mens verdensindeksen MSCI World kun er ned 1,5 prosent.
Forskjellen skyldes i hovedsak valutaeffekten – dollarens fall mot norske kroner.
Rundt 70 prosent av aksjene i et globalt indeksfond er notert på amerikanske børser i dollar.
Derfor påvirkes norske sparere sterkt av dollar-kursen i usikrede fond.
KLP Aksjeglobal Indeks er Norges største indeksfond og finnes også i en valutasikret variant.
Det er mulig å bytte fra ikke-valutasikret til valutasikret fond hos flere banker.
Valutasikring av fremvoksende markedsfond er dyrt og anbefales ikke.
Fordi slike fond har mange ulike valutaer som er vanskelige og kostbare å sikre mot norske kroner.
Det har lønnet seg å sitte med ikke-valutasikrede globale fond de siste 20 årene.
Både fordi norske kroner svekket seg i mange år og fordi valutasikring koster.
Lastar
Når kommer rentekuttet? Hvor bør du reise på ferie i sommer? Og hvilke fond har gjort det best i år?
Ja, Hallgeir, det er en rikholdig meny i dag. Du skal få renter, fond og ikke minst valuta for pengene denne gangen. Ja, det er en liten sånn privatekonomisk medley her. En sånn, hva skal du si, femkamp, sykamp, tikkamp. Nei, det var vel mer firekamp kanskje innenfor økonomifaget. Ja, og medley, det var det ikke. Jeg hadde ikke ofte en medley på bit for bit. Når det var Ivar Dyraug og sikkert Matle Pettersen også, men at det var en medley, altså en...
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men litt av alt. Og medelig er bare sånn at, nå er jeg dum nok til å bare kaste det ut, men er det et begrep brukt i svømming? Nei, tennis. En melodi? Oi.
Jeg er litt usikker. Det er en blanding av flere forskjellige. Jeg trodde medelig var... Jo, det er vel når du har... Jo, det er svømming. Og min forutviklingssvømming, som er butterfly. Det er det alltid jeg gjør i bassenget. Så kjører jeg på butterfly.
I banepassenget helst. Toåringene var plasket opp. Det må jo være den mest kraftkrevende måten å flytte seg vann på, vil jeg tro. Butterfly, som ingen bruker heller i virkeligheten. Du blir jo fort en karakter hvis du hiver deg på butterfly i bassenget. Men det får man bare stå i. Apropos kraft, det er vel en av de få tingene vi kanskje ikke snakker om i denne podden. Det er blitt litt mindre av kraft, strøm
og energi i monitor i de siste månedene, kan jeg vel si. Men jeg må jo si at de siste månedene
Ja, ukene så har strømprisen igjen blitt overraskende høyt, tatt i betraktning også det ganske gode været. Vi snakker liksom om fort oppe ligger jo liksom på 70 til øre en krone for tiden, i hvert fall i Sør-Norge da, med store variasjoner selvfølgelig. Ja, og det må jo være gode nyheter for deg som produserer din egen kraft. Ja. Sol og du bare skal
Du skal til Cayman du nå i sommer? Pumpe ut i markedet. Tjene ti år på ti år. Nei, det er faktisk ikke noe spesielt...
Stor lønnsomhet i det, men jeg legger merke til at det er i det minste noe mer å hente nå i meg for det. Vi får si at dette var en innledning her, i vår medle, var da innenfor kategorien jass og litt jassing. La oss gå litt mer seriøst tilverks, og du vil snakke først og fremst litt om renta. Ja, vi bare sånn en liten callback til forrige podd vi hadde om emnet.
Det var bankkonkurranse i renter, og at du burde nå prute ned boligrenter. Det har du ikke gjort det de siste uka etter vår podcast, så bør du få et finger nå. Det er mye penger å tjene. Det har vært en liten diskusjon også i mediene om dette de siste uka. Er konkurransen god nok i
I bankmarkedet, få med den renta vi fortjener, FinansNorge, bomba, jeg mener jo at konkurransen er mer enn god nok. Og så er det noen andre sånn som... Aldri vært hardere, si. Hæ? Aldri vært hardere. Nei, jeg skal jo si, synes jeg, at hvis man...
Ja, det skal jo sies at marginalt bærer en kanskje, både som følge av de nye aktørene og som følge av at det virker som om storbankene i litt større grad er litt mer proaktive og passer litt på at kunderne har en noe bærerente. Men når det er sagt så skal en ikke, hva skulle du si,
trekker opp og fram disse nye aktørene i all for stor grad heller, fordi det er tross alt en ekstremt liten del av markedet, i hvert fall foreløpig, har kapet. Men Thomas Nilsen, forvalter i First-fondene, han er jo blant de som har vært litt mer vokale og hevde at konkurransene er for dårlige, og så viste han
Og dermed er det at han har vist til at resultatene siste kvartalet har vært helt fantastiske. For 94 av 96 bankene har gått igjennom, så har det vært helt strålende pluss resultat. Og jeg er litt usikker på de siste to, hvordan i alle dager du kan tape penger i banken nå. Men jeg antar det kanskje er typen næringsbanken som sliter litt.
Vår venn i Moel, Velbrumundal, som har lånt litt ute i Øst og Vest, bokstavelig talt. Men tror du det hadde vært bedre konkurranse hvis vi fortsatt hadde hatt 250 små lokale banker? Det var jo veldig mange små sparebanker før. Er det for få banker som er problemet, eller er det bare at de er for harmoniserte? Det er jo det at for alle praktiske formål så er det...
FN vil si at det er tull. Så er det jo, vil jeg påstå, kartellignende strukturer i bankmarkedet. Med at det er store eiergrupperinger som dominerer og ser på hverandre. Altså DNB er jo en kolossal stor bank i norske markedet, hvis du ser på
Mange andre, både markeder og ikke minst finansmarkeder, så er det jo de enorm. Og så har det jo Sparbankengruppen og EIKA som, hvis vi ser vekk ifra de store forretningsbankene til NB og Nordea, så er det jo de som samler mye av Bank Norge og Nordea. Det er jo, hva skulle vi si, en slags harmonisering av konkurransekraften. Men uansett da, vi kan...
Vi kan syte altså med vi vil, men til syvende og sist er det jo hva faktisk kunderne gjør som er betydning for konkurransen. Og så selvfølgelig kan myndighetene også sørge for at byttebarrierene blir mindre, at man ikke må ha med seg lønnskontoen og så videre når en byttebank, sånn enkelte banker fortsatt krever, og så videre og så videre.
Så det går an å gjøre konkurransen også bedre fra myndighetene sitt stått sted, men det er jo vårt fordømte plikt og rett.
av å bytte til en bank som er best for oss. Men siden sist har det kommet til inflasjonstall, og de er jo en viktig premissiver for rentesetningen. Hva sa de i tallene? De sa at de var lavere enn forventet. Hurra! Kan en si, i alle fall for alle som har mer i lån enn innskudd, så var det i og for seg et marginalt lite...
positivt tegn da. De var lavere enn både Norges Bank forventet, og ikke minst alle de andre bankene. Jo, stort sett. Det var jo en inflasjon på 2,5 prosent, og nå begynner vi å nærme oss, ikke sant?
målet om to. Kan bli seie det siste halve prosentpoenget da. Det blir det, men også er det jo kjerneinflasjonen såkalt man styrer etter, og ikke den vanlige inflasjonen, altså kjerneinflasjonen tar vekk sånne type fluktuasjoner som energipriser, avgiftsendringer og sånt, så er det den man ser etter, og Norges Bank styrer etter. Den var 3%.
Det er fortsatt 1 prosentpoeng til vi er der vi skal, men den var også lavere enn forventet fra både Norges Bank og bankene, og ned fra 3,4 prosent som den har vært i februar-mars. Det høres bra ut, men det er jo spesielt kanskje
påsketilbudene som trekker denne prisveksten ned, også litt sånn teknisk sett, så ble jo dette litt, ikke komplisert, men påsken havna vel i mars i fjor, tror jeg, og så er den i april i år, sånn at derfor så blir det også kanskje endringene litt, alt på å si, bedre enn
enn de egentlig er da, hvis man går ut fra at en del av påsketilbudene da forsvinner etter påske. Ikke sikkert du får like gode priser nå på solosuper og kvikkelensj.
Apropos, kan jeg ha lov til å lansere en liten quiz til deg, Holger? Ja, det kan du gjerne. Jeg vil veldig gjerne vite hvilke to matvarer jeg skal fram til. En har steget mest i pris de siste 12 månedene, og en andre har falt mest i pris på de siste 12 månedene. Og
Og det er da tallene jeg fant på 24 sak da. Jeg kan si at en av matvarene har steget 41,1 prosent i pris. Andre har falt 36,5. Veldig nært på jagdlandske tallene her. Det som stiger mest kan jo være...
Kakao, sjokolade, eller spørsmålet ligger litt bakpå da. Kan vi hjelpe deg litt da, du sa kakao og sjokolade. Hvis du slår dette sammen, er det en fellesnevner av disse produktene? Som kan kanskje både lage kakao og...
Av å spise kjokolade. Hva trenger du da? Nødmaten. Når man var så fysen hjemme, så fant du bare det siste du kunne gå på når du var skikkelig fysen. Du var tom til godtere skål da. Da gikk du og spiste... Kokosjokolade? Kokosjokolade. Ja, men det er jo sjokolade da. Ja, men det er jo forskjell på sjokolade. Neimen, kom an nå. Ja, men du får den. Greit. Du skal få et poeng for den. Kokosjokolade, 41,1%. Jeg hadde fått det hvis det hadde vært...
papaya sin mikser, så hadde jeg fått, hvis jeg hadde sagt sjokolade, og Bjarte eller Seinar hadde tatt i kokosjokolade, så tror jeg jeg hadde fått en ren 1 poeng. Jeg tror de hadde jo vært mindre ettergivende enn det jeg er. Ja, det tror jeg. Ok, men hva har falt da?
Hva er falt? Det kan jo være noe som har steget mye fra 24 til 12 måneder, så noe er falt da. Eller det kan bare... Jeg ga jo på litt når du sa solo og kakao, var det sjokolade? Det kan være alkoholfri drikke. Nei. Hva er falt? Det er en helt spesifikk gren innenfor frukt.
Åja, en spesifikk gren innenfor frukt, altså citrus-frukt. Bingo! Er det? Ja. Ok, nå hjelper du meg ganske mye. Hjelper mye nå, men jeg tenker litteren er kanskje ikke så interessert i at vi skal bruke 20 minutter på å gjette disse to priserne. Så jeg skal ha litt progresjon. Ja, så bra. Koksjokolade opp 41,1, citrus ned 36,5. Det er kanskje litt forsk-effekt der også. Ja, det kan nok være. Vi skal jo spise masse apelsin her. Det må jo være det. Det må selvfølgelig være det. Av 9,90 for kiloen for apelsin.
Så du det i påsken? Jeg så det, og vi har kjøpt så mye appelsiner at du aner ikke, og jeg har veldig sterke meninger om hvor man bør kjøpe appelsiner, men det kommer jeg ikke til å si i denne podcasten. Hvorfor det? Nei, fordi, altså, skal jeg kan viske da, du bør kjøpe appelsiner der det er sånn sevita-appelsiner, altså hos Norgesgruppen. Det er mye bedre enn det hos Rema og Coop. Er det det?
Det mener jeg da. Spesielt på Clementiner da, så er det sånn, de må være fra Spania, og vi spiser mange kilo hvert år. Men nok om det, blir det rentekutt i juni? Nei. Det tror jeg ikke bankene, de mener at dette er for, kanskje for lite og fått spesielt kanskje dette, men det er jo riktig retning. Ja.
Karine Olsvig-Nelsson i Handelsbanken sier at drivkreften er fremdeles sterke med høy lønnsvekst, den ser de mye på, ikke sant? Vi har høy lønnsvekst og fortsatt en ganske svag krone, så et kutt i juni er fremdeles lite sannsynlig etter vårt syn, selv om tallene i dag, altså dette uttalte vi jo rett etter tidligere i, det var jo sluttende forrige uke,
når jeg ble rekkefam, til den i dag var lavere enn både vi og Norges Bank hadde forventet. Så...
De fleste banker mener at det er litt for tidlig med et rentekutt i juni, men åpner for at det kan komme til høsten. Så er det en liten ting jeg vil også ta som er litt tilbake til rentene. Beit, vi merker nemlig en ting. Vi diskuterte det under forrige podcast, men forskjellen, og dette synes jeg godt du kan dykke litt ned i,
Andreas, jeg har laget en artikkel om i dine penger, jeg har stått og skrevet forskjell mellom rammelån og boliglån. Det er litt interessant, synes jeg. Det er veldig mange som har rammelån, flekslån, og det er min lille hypotese at det kan være at bankerne har
fått et par tre knepp ved å ha litt dårligere betingelser enn jeg forventet på rammelån, fleksulån, denne typen, du er din egen banksjef, boligkredit er noe som kaller det, enn ordinære boliglån. Hvis jeg ser på topplystene nå,
på finansportalen så er det nesten utelukkende ordinære boliglån, da helst med sikkerhet på 60% eller lavere, som får de beste betingelsene. Landkredit, og det er stort sett banker gir noe høyere rente for rammelån enn ordinære lån.
Det er jo ganske merkeligt egentlig. Jeg synes vi burde fått lavere renter, fordi her gjør man jo jobben selv egentlig. Og så forsyner man seg av rammen i ny og ned også. Man kan kanskje bare betale litt renter hvis man føler for det. Dette er jo rett i foret til alle bankene. Og så er det nok, det kan være noe knyttet til muligens kapitaldekningen for slike lån versus et ordinært lån. Det vet jeg ikke, men uansett da. Du ser på en av de få
Gode banker på rammelån, 520 er landkreditbank som er rammelån innenfor 50%, eller så er det stort sett bare ordinære boliglån som de ulike bankerne gir best mulig rente for. Så en liten sjaut av det til landkredit som har gode betingelser på akkurat rammelån.
Jeg fikk litt dårlig sammenhitt. Jeg må si at de appelsinene fra M1000 er også ganske gode, men de må du skjære til båter. De er ikke så gode til å skrelle. Jeg har heller ikke tenkt på dette. Det tenkte jeg på, for de har gode appelsiner. Fokusere, Andreas, fokusere. Men...
Hva så med boligprisen? Det låter ikke at du skulle si noe om boligprisen i introen, men kan man forvente at det blir full fart der nå? En liten, liten våge meg på en liten spårdom her. Vi har jo sett at kanskje boligprisene ikke har...
økt så mye som mange forventet nå på vårparten. Mars og april var ikke så sterke som man hadde trodd, men det har jo vært en voldsom oppgang i januar og februar, så allerede ser jo 2025 ut som en sterk boligprisår i og for seg. Men det som ofte skjer da, at det flater ut sammen og i høsten nå,
Kanskje kan den tendensen også være litt ulik andre år, tror jeg, hvis vi får, for det er så mange andre drivkrefter for boligmarkedene som er i riktig retning da, spesielt dette med nybygging.
Det har vært veldig stort salg av utleieboliger, som har ført til også et, i hvert fall i Oslo og Bergen, et ganske stort tilbudspress. Det er profesjonelle utleiere som selger ut utleieboligerne sine. Mange strukturerer de om og selger de ut som bordslagsleiligheter.
Og de har pøst ut dette både fordi at lønnsomheten har gått ned for utleier, men også kanskje fordi at denne lille hekken med å selge det som boutslagsboliger, det kan jo være at den også forsvinner fordi det er skattemessig gunstig å selge dette ut som boutslagsboliger og ikke selge for gevinnsskatten fra utleier.
Så med andre ord, det har vært en veldig sterk tilbud her. Jeg tror etterspørselen kommer til å øke utover høsten, og man ser at rentekutten også kanskje både nærmer seg og faktisk verksettes. Så jeg tror ikke at du skal vente så fryktelig lenge hvis du skal kjøpe bolig nå. Og jeg kan være du blir skuffet hvis...
hvis målsetningene var å kjøpe nå i oktober og november, når det vanligvis flater ut, for jeg er ikke sikker på om det kommer til å skje i år. Så, det var det om boligprisene. Da kan vi gå videre til noe som nærmer seg med stormskritt, og det er ikke 17. mai, det er jo om to dager etter den podcasten blir sluppet ut. Det er litt om å vente litt lenger enn det, nemlig sommerferien. Hvor bør man dra på sommerferie i år, Halgeir? Ja,
Ja, da skal man dra til, i følge i hvert fall, tror jeg det var Nordea som var ute med dette, en Australian Jusile. Det hadde blitt mest gunstig hvis du... Der er det jo vinter nå, er det ikke det? Ja, det er vel kanskje det. Ja, det er det, men jeg tror det er greit temperatur, men det er jo da justert for å få lytte og kjøpe kraft. Ellers så ligger det stort sett, altså nå da,
så ligger valutakursene i de mest populære ferielandene stort sett på det samme nivået som vi hadde i sommeren 2024. Så er det fortsatt et par måneder til vi faktisk skal dra i tidspunktet.
I tillegg er det jo allerede mange som har kjøpt fly og hotell og så videre, men når det gjelder levekostnaderne, så er de fortsatt forholdsvis høye, både i Euroland, ikke sant, når du skal til Spania, Frankrike, Italia og så videre.
I USA og andre land som er knyttet til den amerikanske dollaren er det fortsatt høyt. I fjor lå det med noe mindre, altså noe lavere er det faktisk for dollaren. I fjor sommer, altså juli til august, lå dollaren på 10,5 til 11.
Nå ligger den tross alt på 10,40. Så det er litt billigere å reise til USA. I euro så lå kursen i fjor på rundt 11,5-12. Nå ligger den på 11,6. Så det er i hvert fall ikke dyrere, men det er ikke blitt noe spesielt billigere. Det som er blitt litt dyrere er faktisk...
søterbror, vårt naboland. Ja, og det er jo... Den faller litt tyngre for brist, egentlig. Den er kjip. Ja, den er det. Hva må du ut med nå for en svensken? Ja, du må ut med 1,07 kroner norske øre for å kjøpe en svensk krone. I fjor, sommer, så lå den på 1 blank opp mot 1,02-1,03. Så, ja, både det å leve der og...
Og hargehandler er blitt dyrere hvis du ser på valutakursen. Nå er vel inflasjonen i Sverige har vært lavere. Vi er nesten på deflasjon, er vi greie? Ja, det er jo nesten på nulltallet. Ja, så med andre ord så justerer du for det, så er det ikke så ille, rett og slett. Men hvis du ser på
På hvilke land, for det fant jeg jo, og dette synes jeg var en litt morsom sammenligning, Andreas, det er meg å si. Hvilke land som er billigst i 2025, og da er det ikke valutakursen en ser på, men en ser rett og slett på kostnadsnivåer, målt for en nordmenn.
Så er dette Forex, altså valutavvekslings-slash-banken som har foretatt denne undersøkelsen. Så er det altså Egypt som er svært billig for Norge. Hvis du tenker at indexen her, hvis du tar 200-300 land og så lager en index og plasserer Norge på 100-
og et land som har indeks på 102 er litt dyrere å reise til for nordmann, mens en indeks på for eksempel 20 er veldig mye billigere å reise for nordmann. Så er altså Egypt på indeks 19. Og mange av de andre billige landene, det er ikke det første du tenker på som et feriemål for nordmann. Det er Indonesia, det er Kambodsja, det er Kina, ja ja.
Noen som reiser der. Det er ikke helt sånn det er i Indonesia. Mange som drar litt på surfeferie, er det ikke det? Ja, det er det jo for så vidt. Og Malaysia også. Men det er klart, India og Pakistan er det jo mange, veldig mange som drar på ferie til. Du tenker jo bare ikke, det er veldig mange fly som drar tilbake til India, Pakistan med første og andre tigernasjons
som skal besøke slekt, venner og familie. Og det er det billige. India har en indeks på 21, Pakistan har en indeks på 23, og Vietnam, som er et mer vanlig brett feriemål, er indeks nummer 26. Flytter vi øynene våre over til Europa,
Fordi tross alt, hvis du skal tenke at du skal ha billigst mulig ferie, så er det ikke et veldig stort hack å fly til Indonesia. Det er dyrt, som bare pokker. Men i Europa så finner vi de billigste landene, i hvert fall blant de mest vanlige ferielandene, i Nord-Makedonia, i Serbia, Bulgaria, Tyrkia, spesielt de to siste, er jo nok så vanlige land for nordmenn.
Montenegro, Albania og Tjekkia. Ja, det har man jo fått en... Man må ikke til Australia eller New Zealand for å få en relativt rimelig ferie. Skal du ha en dritdyrferie, vet du hvor du skal dra da? Da skal du vel til Norge da, eller Schweiz, eller Island. Ja, det er noe som er mye dyrere enn det. Bermuda, sant? Det ligger på indeks 240.
Monaco, Cayman Island, og faktisk også Island. Index 140. Godt over det norske prisnivået. Og for alle dere i Schweiz som hører på pengerådet, som har kanskje dratt hit av skattemessige grunner, svir litt mer på pengepungen i det daglige. 114 er indexen der, så det er mye dyrere enn i Norge da. Og Danmark på 110. Så det er deilig, men dyrt å være norsk i Danmark.
Skal vi snakke litt om fond også? Det må vi innom i en løypemelding. Det har jo vært for oss med penger i globale indexfond, så har det vært en rød start på året. Det er det fortsatt også? Det er det fortsatt. Håper ikke du har juksa nå, Andreas? Fordi jeg sendte deg en liten melding om at vi skulle snakke litt om hvilke fond som har gjort det best og dårligst. Har du sett? Nei. Kipi!
Men jeg har jobbet med dette her for et par uker siden, så jeg kan kanskje gjøre en kvalifisert gjettning. Men hvis du tar hele universet, investeringsuniverset minus krisetermer og kryptonitt og uran, kanskje, er mulig uran er her, men
Alt det andre. Hva tror du har seget mest? Da jeg sjekket sist. I år. Er det du snakker om fond, eller snakker du om... Ja, fond. Ikke om... Ja, fond. Ja, ikke ETF-a. Nei, for det jeg sjekket, husker jeg for noen uker tilbake, så var det...
to typer varer som hadde gått veldig bra. Det var gull og våpen. Så tipper jeg at det er gull eller våpen. Gull da, kanskje. Nei, men både og fortsatt. Ja, det er fortsatt det altså. Det er gull og våpen, ja. Det er gull og våpen, men med et tilleggsmetall
Sølv, kanskje? Ja, gull, sølv og våpen. Det er en herlig kombinasjon. Det er som om B-gjengen drar med seg. Brennvin og gambling, hvis du klarer å lage det fondet. Gull, sølv, våpen, brennvin og våpen. Det finnes faktisk en ETF som er
rigget mot på en måte sånn anti-ESG, mener jeg. Men mer om det i en annen kanal, hørte på å si. Hvor mye tror du, hvis du hadde puttet pengene i dette fondet, som heter Franklin Gold and Precious Metals, jeg tror vi har snakket om det før, 1. januar, hvor mye tror du du har i dag? Altså hvis du puttet 100 000 i det fondet 1. januar, hvor mye er det fondet verdt, eller den andelen verdt nå?
Ganske mye, vil jeg tro. 150 kanskje? Ja, ganske nærme. Nå er det litt juks fordi jeg har jobbmøte før da. Men det er solidt. Det er sinnssykt. 143 000 av de pengene vokste, altså 43,6 prosent verdistigning. Og
Ja, det var jo desidert det beste fondet. Invesco har også et Golden Special Minerals som er økt 28 prosent. Stort sett så tror jeg disse fondene investerer ikke direkte i gullbarer og gullmynte, men i selskapet som utvinner gull, altså gullgraveselskapet rett og slett. Ofte en litt sånn...
spisse på tilfellet. Så har du FinServ Global Security Fund, som vi vel også har så vidt snakket om tidligere. Det var vel inntil nylig det eneste våpenfondet, det rene våpenfondet, frem til DNB har lansert sitt europeiske våpenfond? Ja, den har gått opp med 27%. Reinmetall, det tyske våpenprodusenten, utgjør 6% av det fondet, og
Og Saab, svenskene, er rundt 4%. Så det er jo en enorm oppgang. Men hvilket norsk fond har gått best ditt til i år? Hvilket norsk fond? Jo, det skal jeg fortelle deg.
Andreas, det er ikke egenkapitalbevis. Da føler jeg at vi er på helt andre enden av stallen. Gjett om. Det er trøtt. Nei, ikke trøtt, det er trøst. Trøtt som sparebank og skue sparebank og den type greier. Ja, det er det også. Hoveddelen er jo i store norske sparebankene egenkapitalbevis. Det er sparebank 1 SMN, det er Nord-Norge, det er sparebank 1 Østlandet,
Og så den fjerde som ikke er i Sparbank 1-gruppen er jo nye, at det er Sparbanken Norge, som jo er Sparbanken Vest slått sammen med Sparbanken Sør. Og så er det noen ordinære banker også her.
også utenfor Norge. Nordea er på en god femteplass når det gjelder beholdning der, og vi har også DNB, Swedbank og Handelsbanken blant topp 10 i dette fondet. Så navnet lyker bittelitt, men det handler jo rett og slett om at det nok er for få omsettelige egenkapitalbevis til at de satser alle pengene der da.
Men apropos alle pengene, disse fondene du har nevnt nå er jo ganske spesifikke fond. Bør man tømme det man har av global indexfond som står og lyser rødt og pumpe det inn i våpenfond eller enkapitalbevisfond eller gullfond eller sølvfond? Nei, også fordi at du gjerne kommer fra Senterfesten, ikke sant? Dette er jo fantastiske tall, men man kan jo ikke vite, selvfølgelig da, hvordan ferden går videre.
Så det skal du antagelig ikke gjøre. Utover disse så er det jo enkelt fond i
Italia, altså enkelt-europeiske land har gått veldig bra, sånn som Spania, Tyskland, Italia, så Fidelity har enkelt, altså regionfond der. Du har Latinamerikafond som har gått veldig godt, og du har DNB, Telekomfondet der, som du skrev om for en uke eller to siden, som også har klart seg veldig godt. Og det er litt sånn...
på en måte litt intuitivt. Er det ikke sånn at teknologiselskapet fikk seg en ordentlig nesestyver i starten av våre, når Trump kom inn i hvite hus? Man skulle jo nesten tro det. Det er jo for det meste Telekom, dette her da. Og de er jo, de svinger jo ikke i nærheten like mye, og de er jo
alle burde gå inn og høre, lese selvfølgelig, den saken som er skrevet av en meget dyktig journalist, om å forklare hvordan en annen dyktig forvalter, det er jo samme time bak DNB-teknologi som DNB-telekom, sånn mer eller mindre. De har ternekast henholdsvis 6 og 5 nå da, etter siste oppdatering hos oss begge fondene. Telekom har vist seg være en litt sånn trygg havne. Ja, ikke sant? Fordi at både på grunn av at Telekom
Telekom-selskapene i større grad enn andre er skjermet for tål eller økning av tåltarifferne. Selvfølgelig gir de for også noen påslag. De kjøper jo deler og så videre fra andre land, men i sum så slår det ikke så kraftig ut som for en del andre industri og konsumsselskapet spesielt. Og
Og så er det i tillegg litt sterkere i tider med høy inflasjon, altså vi bruker fortsatt mobilene våre i ganske stor grad, selv om
Selv om priserne stiger. Men hvis man ser på, vi må ha litt mer global indexfond snakk her også, det har jo falt nå røffelig 8%, 7-8-9% noe sånt nå, kommer han på dagsformen til han mann i det hvite hus, hva han bestemmer seg for, men verdensindeksen den er kun ned mye mindre enn som så, kanskje halvannen, to prosent, noe sånt nå. Hvorfor det? Nei, og dette er interessant, jeg tror hvis du spør mannen og damen i gata, hvor mye har verdensbørsa falt
hittil i år, så vil de si, er ikke det sånn 10-15%? For der kan man få inntrykk av når man liksom
Har... Skal du hate på pressen da? Nei, nei, nei, men altså det er jo det er litt gøyere å lese når, litt gøyere, ikke lese, det er gøyere å skrive om store børsfall enn når børsene stiger igjen. Så de er jo nesten tilbake igjen på den nivå de var, riktig nok med store børsfall
Strukturelle endringer er det fortsatt, slik at de store syv store, i hvert fall Apple og Microsoft, har fortsatt en del og har falt en god del. Teknologiselskapene er ikke tilbake der de var. USA heller ikke. Litt mer oppløftende for europeiske aksjer. Men tross alt, MSI World har falt kun 1,5 prosent. Men...
For du og meg og alle som eier globale indeksfond, så har faktisk starten på 2025 vært litt kald, jeg vet ikke om kald er sjokkert da, men global indeksfond, brei global indeksfond har falt over 8%. Og det er jo ganske mye.
Vi lærte dette fra vår venn i KLP, at den speiler verdensindeksen. Stemmer. Så hvorfor er ikke fondene mine ned bare halvannen prosent da? It's all about the dollar earning. Rett og slett, det er jo sånn at globale indeksfond, med mindre valuta sikrer de, så er de notert i stort sett selskapene som et globalt indeksfond eier en liten del av, er notert i amerikanske dollar.
rundt 70% av de aksjene er plassert på amerikanske børsen, og det er jo en del av de andre som er plassert utenfor, som også blir notert i dollar. Og dollaren
Den har jo vært en fantastisk venn for alle som eier globale indeksfond de siste 5-10 årene. Som har gjort at man har fått både avkastninger for aksjemarkedet, men en enda sterkere gevinst ved at dollaren har styrket seg overfor norske kroner i så mange år. Men, siste spørsmål.
Altså fra nytter av, så har jo effekten vært motsatt. Da har jo norske kroner styrket seg overfor dollaren. Og dermed får du da den motsatte effekten, at plutselig så er det jo ikke fantastisk, denne valutaeffekten som er i global indeksfond, det blir en liten størrelse.
En liten straff nærmest. Så da bør man løpe inn i banken og valutasikre fondet sin da? Hvis man tror at dollaren skal svekke seg ytterligere? Ja, hvis man tror det så kan man gjøre dette. Skal jeg si at hadde du hatt et europeisk indexfond så ville jo oppgangen vært for deg da ca. 8%.
Og der er det så å si ingen valutaeffekt, altså kroner versus euro er omtrent den samme på starten av våre som den er akkurat nå da. Men det er spesielt dollaren som har falt over for norske kroner, ikke bare norske kroner, men over for veldig mange valuter. Så til spørsmålet ditt. Ja, nei, altså...
som jeg ofte svarer. En rungende tja. Men det er faktisk et, man kan av det utlede også et svar fra et rungende tja. Når man er i tvil, i hvert fall på kort og mellomlang sikt, om den vi har av valutakursutviklingen, og spesielt når vi fortsatt befinner oss, tenker jeg, på et så høyt nivå, fortsatt da, med dollaren. Dollaren er jo fortsatt på svært nivå.
Historisk sett svært høyt nivå, og for norske kroner og for de fleste andre valuta, handles det rundt 10,4. Og du har han i det hvite hus fortsatt i tre og et halvt år til, som direkte og indirekte har en policy å svekke dollaren, og for de andre valutene. Så blir jo
Nå kan jeg nesten si at det er jo en slags hedge da, at du vil jo helst ikke at han skal lykkes med den politikken han ønsker å gjennomføre, men hvis du sikrer noe av fondene dine, så blir det i hvert fall ikke så galt hvis han faktisk skulle lykkes, kan du si. Nå tenker jeg mest på valutaen. Sånn at jeg er jo til bøye, eller det mener jeg nå,
at man kanskje bør valutasikre 50% av sine globale inntektsfond. Det kommer du til å få pepper for? Det kan godt være. Og det er litt sent til festen. Husk at den var jo over 11 for ikke så veldig mange uker siden. Men som et generelt råd, husk...
mange av de profesjonelle valutasikra hele eller halve porteføljen pensjonsleverandørene i snitt gjerne nok det er på halve porteføljen sin, så det er liksom ikke helt gærent. Grunnen til at man sier at man ikke skal valutasikre fondene sine, i hvert fall ikke de store globale fondene, er jo gjerne fordi at i urolige tider når børsen går ned, så virker norske kroner som en liten støtpute. Da
Da svekkes den, sånn at ditt fond faller ikke like mye som børsene faller, fordi at du har denne støttputten i et svekket norsk krone. Det er det ene. Det andre er jo at det koster litt å valutasikre et fond, så alt annet like, så vil jo, hvis det ikke skulle vært noen endring i valutakursene, så ville det likevel være en litt lavere avkastning i et valutasikret enn et ikke-valutasikret fond.
Og de siste 20 årene stort sett så har det lønn seg å sitte med et ikke-valutasykre fond. Og bare for å si det så er jo de aller fleste globale fond solgte Ola Karin Ormen ikke-valutasykre.
Men det er mulig å bytte om fra et ikke-valutesikret til et valutesikret fond. KLP har for eksempel ganske mange varianter av det vi kan kalle søsterfond. De har KLP Aksjeglobalindeks, det er vel Norges største indeksfond, som også har sin valutesikret søster i KLP Aksjeglobalindeks valutesikret fond.
Så du kan finne disse variantene også blant europeiske indexfond hos KLP, og du kan også gjøre dette hos andre banker. Så muligheten ligger der, og jeg er veldig, jeg tror nok, var veldig fristet til å valutasikre halvparten i hvert fall i KLP.
av de globale fondene. Men ikke alle. Har du for eksempel fremvoksende markeder,
Altså aksjefond som er investert i fremvoksende markeder, så bør du nok ikke valutasikre. Grunnen til det er at det er en ganske dyr sikring, og da har man gjerne mange ulike former for valuta. Jeg husker at et globalt indeksfond og et globalt fond har i hovedsak dollar, så du sikrer deg egentlig mot dollaren, men i fremvoksende markeder så sikrer du norske valuta, din valuta, mot dollaren.
Japanske yen, du sikrer det mot, eller i alle fall, nei unnskyld, det er ikke yen, men du sikrer det mot kinesiske yuan, du sikrer det mot indonesisk valuta. Valutaen i Singapore, India, Rupi, og så videre, og så videre. Sør-Koreanske. Så det blir fryktelig dyrt da? Ja.
å ta veldig mange valutamål, kanskje? Er det det som er problemet? Ja, fordi det er ikke så velfungerende valutamarked mot det norske. For eksempel Indis Groupi, som det er for amerikanske dollar. Til en viss grad vil også en del av disse valutene bevege seg opp...
kan bevege seg litt ulikt versus norske kroner da. Det er ikke en til en at alle fremvoksende markeder
valuta beveger seg på samme måte mot kronen. Så derfor vil jeg ikke anbefale å valutasikre de fremvoksende markedsfondene. Jeg vil heller ikke valutasikre rentefond. Det er en liten annen grunn til det, men de fleste har jo i ugangspunktet rentefond investert i Norge, så det spiller ingen rolle uansett. Men skulle du ha et internasjonalt rentefond
Så, unnskyld, man skal valutasikre de internasjonale rentefondene, fordi det er kun et bett på selve renten, og ikke på valutakursene, når man investerer i rentefond for vanlige sparere. Men hva med norske aksjefonder? De har jo en form for valutakurs.
eksponering de også har. Det har de. Det har jo selve selskapene, laks, store stål, aluminiumprosentene, de har jo veldig mye inntekter i dollar. Ja, men den kan ikke gjøre så mye mer, ikke sant? Sånn som du kan jo, du har jo et valg da, hvis du investerer globalt i en fond, så har du valg om å ikke valutasikre eller valutasikre. I et norsk fond så har du ikke det valget, men helt riktig, altså indirekte så har du en stor valutaeksponering ved hjelp av, eller på grunn av at du investerer i
Equinor og i Movi og i Yara som har mesteparten i inntektene i utlandsvaluta. Primært dollar og euro. Bra. Skal dagens potpuri eller medli gå mot slutten nå? Ja.
Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar episode. De får du kun på Podme. Og så er vi tilbake neste torsdag på alle mulige plattformer med en ny episode av Pengerådet. Dere koster å spise masse is og masse pølse på 17. mai. Hvor mange is er det lov å spise, Holger? 10? 10-15 is, ja. Det synes jeg er en 10-15 is. Det tror jeg du skal satse mot. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
I denne episoden gjør Hallgeir opp økonomisk status etter sommeren og ser på hva som kan vente utover høsten.
Du får blant annet høre om:
• Hva Norges Banks siste rentebeslutning og lavere inflasjon kan bety for en ny renteheving i høst
• Hvordan du rydder opp dersom ferien eller fotball-VM har gitt deg en stor kredittkortregning – og hvilke lån og regninger som bør prioriteres først
• Om du bør gjøre endringer i fondsporteføljen etter sommerens børsutvikling, og hvorfor høy teknologivekt kan være verdt å se nærmere på
• Hvorfor du bør gå gjennom hus-, innbo- og andre forsikringer – både for å sjekke at du er godt nok dekket og at du ikke betaler for mye
Hallgeir forklarer også hvilke grep du kan ta allerede nå for å unngå en ny økonomisk bakrus neste sommer
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.