‹ Back to podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

6/3/2020

#206 Slik bør du bruke kredittkortet ditt

Denne episoden av Pengerådet handler om hvordan man bør bruke kredittkort. Det er ikke nødvendigvis grunn til bekymring for økningen i kredittkortbruk under koronakrisen, men det er viktig å bruke kredittkort fornuftig. Episoden gir tips om hva man bør vurdere når man velger kredittkort, og hvilke kort som passer best til ulike behov. Det er også viktig å være oppmerksom på potensielle ulemper, som høye renter, og når man bør styre unna kredittkortbruk.

00:11

Podcasten diskuterer nordmenns bruk av kredittkort under koronakrisen og konkluderer med at bekymringen ikke er overveldende.

06:05

Bruk kredittkort med forsiktighet og sjekk gjeldsregisteret regelmessig for å unngå unødvendige kredittrammer.

09:43

Bruk separate kredittkort for bedre kontroll, forbrukersikkerhet og enkel jobbutgiftsrefusjon. Hold oversikt for å unngå problemer.

16:59

Bruk av kreditkort gir fordeler som trygg netthandel, reiseforsikring og rabatter på blant annet drivstoff og netthandel.

27:53

Vær forsiktig med å bruke kredittkort hvis du ikke kan betale i tide for å unngå høy rente og gjeldsproblemer.

Transcript

Mentioned in the episode

Pengerådet

Dette er en podcast om privatekonomi.

Dine penger

Dette er en podcast om privatekonomi og en nettside med råd om privatøkonomi.

FinansNorge

Dette er en organisasjon som representerer finansbransjen i Norge.

DN

Dette er en avis som skrev om nordmenns kredittkortbruk under koronakrisen.

Gryn Nergård

Dette er forbrukerpolitisk direktør i FinansNorge, og er bekymret for nordmenns kredittkortbruk.

Koronakrisen

Dette er en global pandemi som har hatt stor innvirkning på økonomien.

Kredittkort

Dette er en betalingsform som lar deg bruke penger som du ikke har på kontoen.

Debitkort

Dette er et vanlig bankkort som er knyttet til kontoen din.

Visa

Dette er et internasjonalt betalingsnettverk som brukes for kredittkort og debitkort.

Spotify

Dette er en strømmetjeneste for musikk.

TV2

Dette er en norsk TV-kanal.

Sumo

Dette er en strømmetjeneste for TV-innhold.

Netflix

Dette er en strømmetjeneste for filmer og TV-serier.

XXL

Dette er en kjede som selger sportsutstyr.

Coop

Dette er en kjede som selger dagligvarer.

Circle K

Dette er en bensinstasjonskjede.

Danske Bank

Dette er en bank.

S-banken

Dette er en bank.

DNB

Dette er en bank.

Bank Norwegian

Dette er en bank.

Santander

Dette er en bank.

Sparbank 1

Dette er en bank.

Mastercard

Dette er et internasjonalt betalingsnettverk som brukes for kredittkort og debitkort.

SAS

Dette er et flyselskap.

Norwegian

Dette er et flyselskap.

Komplett

Dette er en nettbutikk som selger elektronikk.

NAF

Dette er en organisasjon for bilister.

Revolut

Dette er en fintech-tjeneste som tilbyr et forhåndsbetalt kort.

Garderobemannen

Dette er en klesbutikk som gikk konkurs.

Bitcoin

Dette er en kryptovaluta.

Trump Visa

Dette er et kredittkort som er knyttet til Trumf-programmet til Norgesgruppen.

Amex

Dette er et internasjonalt betalingsnettverk som brukes for kredittkort og debitkort.

Sparbanken

Dette er en bank.

Kiwi

Dette er en kjede som selger dagligvarer.

Joker

Dette er en kjede som selger dagligvarer.

Meny

Dette er en kjede som selger dagligvarer.

Saga Mastercard

Dette er et kredittkort fra DNB som gir bonuspoeng.

Moves

Dette er en flytjeneste.

American Express

Dette er et internasjonalt betalingsnettverk som brukes for kredittkort og debitkort.

TVNorge

Dette er en norsk TV-kanal.

Berge Johan Jonsen

Dette er en norsk fotballkommentator.

Participants

Host

Halgeir Kvadsheim

Host

Astrid Dalm

Producer

Kristine Masdal-Oddene

Similar

Loading

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no

Hei og velkommen til Pengerådet nok en gang, dine pengers podcast om privatekonomi. Vi er på plass på hjemmekontoret fortsatt, jeg og Halgeir. Ikke sant? Det er vi, ja. I dag har vi valgt et tema som...

en litt sånn konkret tema hvor vi skal både komme med noen litt advarsler, men mye tips og råd om hvordan rett og slett kreditkort best kan brukes. Hvordan man kan styre unna fellene og utnytte seg av fordelene med kreditkort.

Vi begynner litt med noen tall, for her om dagen kom DN med en sak hvor forbrukerpolitisk direktør Gryn Nergård i FinansNorge uttrykte litt bekymring for nordmenns kreditkortbruk.

nå under koronakrisen. For undersøkelser fra dem viste at det nå er full brems for forbrukslån, men så viser det seg at folk har dratt kreditkortet mye under koronakrisen.

Økningen i benyttet kredit var på rundt 2 milliarder til nær 72 milliarder kroner i dagene før 17. mai, viser de tallene fra FinansNorge. Er det grunn til å bli bekymret, sånn som Grynergård er, eller er dette...

Mange har jo handlet mye på nett, kanskje, i denne perioden. Kan det være med å dra opp? Ja, det kan absolutt være med til å dra opp, og det er jo ikke så...

Det er jo ikke så stor grunnlag for bekymring hvis de bruker kreditkortet som en slags buffer i tilfelle hvis hypotesen at en del nå har vært permittert i noen uker eller noen måneder, gått ned i inntekt og bruker kreditkortet som buffer, så er jo det bekymringsfullt. Men

Men det kan være andre ting, for eksempel som du sier at folk handler mer på nett, og vi vet jo da at flere bruker kreditkortet til slik handel, for så vidt fornuftig nok, det skal vi komme tilbake til, enn debitkortet, altså sitt vanlige bankkort. Det er jo også en del som har bestilt reiser, men altså i Norge da primært,

og som også bruker kreditkortet, for de vet at det er et litt større forbruk av verden hvis du bruker kreditkortet enn debitkortet. Så totaleffekten her er ikke nødvendigvis...

overvettes bekymret for at den bruker kredikkort til en slags buffa. Husk på det at mange har jo også, ja, de har gått ned i inntekt, men så har de samtidig også fått noen lettelse i kostnader, for de som har ikke et boliglån, men langt redusert rentekostnad for eksempel, og kanskje i tillegg avdragsfrihet, så jeg tror ikke nødvendigvis at all den økningen her som har sin bakgrunn i

i dårligere likviditet hos folk. Så dine penger har jo også skrevet om at det har vært veldig mye opppussing i koronaperioden, og det er jo også en naturlig arena kanskje å dra kortet når man er på byggmakker eller andre byggevarekjeder. Som vi skal komme tilbake til, mangler spesielt en del av disse byggevarekjetene og andre større kjeder, de opererer jo også med ekstra...

og har kanskje til og med sine egne kreditkort. Hvis du handler hos de, så får du kanskje en rentefri periode, du får noen ekstra gode tilbud, eller du får rett og slett rabatt på det du kjøper. Så det er også med på å øke den kreditbruken i de siste ukene.

Herfra så konkluderer vi i hvert fall med at vi trenger ikke å være overvettest bekymret for kreditkortbruket. Nei, i hvert fall ikke slik det ser ut frem over nå. Det ser jo litt lysere ut for norsk økonomi enn det kanskje gjorde for to måneder siden. Men det er klart at det

Hvis du ser på de tallene fra gjeldsregisteret, så har vi vel det de kaller en samlet ramme for kreditkort på ikke mindre enn 254 milliarder kroner.

Det er et stort tall. Ja, det er det. Det er jo det du har, eller nordmenn har mulighet til å dra kreditkortene sine opp til. Fordi det er den rammen som ligger inne. Nå er det slik at veldig mange av oss har kanskje

La oss si en har to-tre kreditkort som til sammen har en ramme på for eksempel 150 000, så er det kanskje ikke mer enn 10, 20 eller 30 000 hver måned vi bruker av den rammen, og så betaler vi ned når vi får fakturaen. I snitt er benyttet rammekredit 22 300 kroner per kunde.

Så det er en del, men det er ganske mye opp hvis den skal bruke opp hele denne rammen. Til nå har vi vel brukt 20-30% av denne tilgjengelige rammen. Så her er det mye å gå på. Fordi dette er jo rammet som allerede er gitt. Det er ikke slik at den blir, det blir ikke en løpende kredit for det. Hvis du har et kort,

Så om du har en ramme på 100 000 på, så kan du bruke opp til 100 000 i utgangspunktet, selv om du til nå bare har trett kortet for 10 eller 20. Så det er klart det ligger jo her et potensiale til en ganske stor forgjelling på usikkerhetslån. Men jeg tror ikke nødvendigvis den benyttet kreditten vil stige så fryktelig mye hvis det går med norsk økonomi slik det ser ut her i dag.

Det varsler jo litt lysere tider også fra sentralbanken i dag, så det lover jo godt. Men vi kan jo begynne å se litt på rett og slett hvordan du og jeg bruker kreditkort, Algeir. Jeg vet ikke om vi representerer befolkningen godt, men hvor mange kreditkort har du i bunken din?

Jeg har hatt to. Jeg har vel hatt en stund tre, men det er fordi at det ene fikk vi som følge av at

Vi har en akademikereavtale med Danske Bank, og i den forbindelse, når vi vel opprettet den, så fikk vi uten at vi ønsket det, så fikk vi da, både jeg og kona mi, fikk et kreditkort hver. Dette var jo ganske vanlig. Dette er jo ikke så vanlig nå lenger, at du får dette uten at du ønsker det. Men vi fikk det. Og den sa jeg nylig opp. Den har bare låget det, rett og slett bokstavlig talt, i

I skuffa har det aldri vært benyttet, aldri vært aktivert, men du på en måte blir påmynt om at du har et unødvendig kreditkort når du ser inn i begjelseregisteret, at du har en kreditramme. Jeg husker ikke på hvor mye den var, om det var 60 eller 100 000. Det er ingen grunn til at jeg skal ha den, så jeg sa den opp.

Jeg gikk via denne appen Sette Horde, eller Horde, jeg vet ikke hva som er uttalt, jeg tror det er Horde, og prøvde å avbestille kortet via deg. Det er en kjempefin app som jeg anbefaler folk å laste ned og sjekke, for da får du opp den samme oversikten som nuklearspunktet gjør. De får jo feeden sin fra gjeldsregisteret. Og da har du muligheten til å si opp kort. Det gikk ikke for akkurat Danske Bank, heide dere, og DNB også, de bør være litt mer smidige med sånt.

og la folk si opp på en såpass grei og enkel måte. I stedet for så måtte jeg gå inn i banken min via BankID, legitimere meg og sende ned post med samme forespørsel. Jeg skjønner jo i og for seg hvorfor de gjør dette. Kanskje, men jeg tenker jo som så at ok, det er litt sikkerhet. Du kan ikke ta opp et kort uttrykk

på den enkle måten vi bare sender ned post hvis du skjønner. Da må du gå via bank i det og legitimere seg. Men når det gjelder å si opp et kort, så burde det være litt enklere. Skjønner du hvordan det kan bli misbrukt? Og det er flere banker som lar deg si opp disse kortene via hodet. Det fikk jeg til, men jeg gjorde det nå via den vanlige

Så da sa jeg det opp, og nå står jeg igjen med to kredikort. Et som jeg bruker primært på netthandelskjøp, og når jeg reiser og til løpende abonnement, altså type Spotify-kjøp,

TV2, Sumo og så videre Netflix, bare fordi jeg skal ha litt bedre oversikt over det som løper og går og hver månedlig belastning av kortet på den måten. Jeg synes det er mer oversiktlig å ha det der enn å ha det via mitt vanlige debitkort hvor alle andre utbetalinger skjer, altså varekjøp når

når jeg fører penger til ungene, eller at det går 100 kroner her på XXL, eller 500 kroner der på Coop, da har den tendens til å bli borte, mens nå får jeg en mer tydelig oversikt over hva jeg faktisk bruker pengene til. Forbrukersikkerheten er noe høyere når du betaler ting ved kreditkort.

Dette er spesielt viktig i internethandel og utlandet.

Det er det ene, og det andre er jo det andre kortet jeg har, det bruker jeg til jobbutgifte. Og det er jo typisk når jeg skal ha noe refundert, altså når jeg har vært på jobbreise, og skal ha det tilbake fra arbeidsgiver eller oppdragsgiver, så får jeg alt på ett kort, og jeg kan se hva jeg brukte på denne reisen, hva skal jeg ha tilbake, og det er mye lettere og bedre å oversikte utgiftene på den måten. Så to kort har jeg, hva med deg, Astrid?

Jeg har vel også to, og så har jeg i likhet med deg, kanskje et sånt inaktivt kort som jeg bare har fått tilsendt fra min gamle bank. Jeg kan jo gjøre et forsøk om Horde funker og sier opp det med etterpå. Men ellers har jeg et kreditkort gjennom min daglige bank nå, som er Danske Bank.

Og det bruker jeg til mye av det samme som deg, typ abonnemanger og nettkjøp og reiser. Og så har jeg også et Circle K kreditkort som jeg bruker på drivstoff når jeg trenger det. Ja.

så det er mine to faste kort og så er det ja, før jul så hender det seg kanskje at jeg går litt av mokk med kreditkortet det er liksom, da skjeier jeg litt ut og mister kanskje litt oversikten men jeg har ikke jeg kan i hvert fall ikke huske at det har gått sånn at jeg har da

begynt å betale renter på kreditkortet. Det har ikke gått mer over styr enn at jeg har klart å betale innen forfallsfristen. Det er vel kanskje der det glipper for noen. Det er de som får problemer med kreditkortbruken at det ikke...

at de bruker kortet litt for mye og litt for aktivt i en periode hvor de kanskje sliter litt, og så begynner det å gå renter på det. Men det skal vi snakke litt mer om senere, når man bør være litt forsiktig med

med kreditkortbruken, men jeg vil jo tro at vi har et ganske normalt forhold til kreditkort, eller gjennomsnittlig. Vi har det, og denne podcasten er jo i stor grad rettet mot de av våre luttere som bruker det på en kreditkort og på en fornuftig måte, fordi at på ...

I motsetning til det kanskje mange tror om meg, så er ikke jeg antikreditkort. Jeg mener jo at kreditkort er en helt naturlig og en veldig nyttig produkt å ha som bankkunde. Men det er ikke nødvendig. Det er jo mange som spør meg om de føler ikke at de har helt kontrollen på egen økonomi. Det gjelder spesielt unge, og de

Jeg er litt redd for å rett og slett ta bruk av et kreditkort, for det gir de nesten uante muligheter til å kjøpe ting som de egentlig har råd til. Og det er jo slik at når du har et vanlig debitkort som er knyttet til for eksempel Visa, så er det jo dekket til å kunne bruke det på netthandel og til utlandet og så videre. Så det er ikke nødvendig, men husk, altså

Bankene sin inntjening på kreditkort stemmer primært fra de rundt om 20 prosentene som ikke betaler fakturen ved forfall, og som lar det flyte litt. Ikke for mye, men lar det flyte litt. De som går ordentlig i luksusfølgen, og kanskje havner opp med et stort mistelig hold og

namsmannene kommer inn og det blir betalingsanverkning og det går til enormt misslig hold og det blir kanskje taps før til banken, der er det såpass store ressurser store kostnader med å få tilbake de pengene de må dele det til Pinkassoselskapet og sånt, at det ikke gitt at de tjener i motsetning til det mange tror det ikke nødvendigvis på de holdte på å si anfallstegn, verste skyldene er at bankene tjener mest, men på de tingene

En jævne som er ikke så nøye med å betale fakturen, som kanskje flyter både en og to eller tre måneder, som gjør dette såpass ofte at det blir en ganske god forretning ut av det fra bankens side. Oss andre, altså 80-70-80 prosent av de som faktisk betaler fakturen og aldri betaler noen renter, de er jo egentlig et tapsprosjekt for banken.

for banken. Og det er jo primært fordi vi i denne podcasten skal snakke om kreditkort for, da kan du si. Nå skal vi ta for oss rett og slett de

De gangene det er på en måte fornuftig å bruke kreditkort, hvor det er bedre enn alternativ, kan man si. Da kan vi begynne med noe som er ganske aktuelt nå om dagen. Man har allerede hørt om noe konkurs. Garderobemannen i konkurs er nylig, og det er varslet at det kan komme ganske mange konkurser i løpet av året. Hvis man da har ...

Hvis man da har forhåndsbetalt og ikke brukt kreditkort, så kan vel det være en ulempe.

Ja, det er riktig det. Så kreditkort, altså hvis du kjøper noe med kreditkort, så har du et ganske sterkt vern i kreditkjøpsloven. Og det gir et vern i tilfelle både konkurs og i tilfelle svindel. Altså hvis du bruker, det vernen er jo så sterkt at til meg la seg nå en sak nylig i finansklagenemnda, det var det en kunde

som hadde brukt rekordet for å investere i bitcoins, noe som jeg vil si da. Og det er ikke ofte jeg holdt på å si, det er ikke alle disse sakene jeg tar av Bankens parti, men her må jeg si at det var litt forundret av finansklagene om deres avgjøring, men det handler jo om juridisk sett antakelig, det er sterkere verden enn har. Altså hun hadde jo betalt

å investere penger med kreditkortet sitt til det som for meg fremstår som...

ganske sånn sketchy, skjønner du? Altså, ganske sketchy opplegg. Og fikk da medhold. Det er den ene siden av skalene, og så har den andre siden, når du trekker fram garderobemann eller andre butikker som måtte gå konkurs, så har du muligheten, ja først skal du jo rette av kravet til konkursbordet, hvis du ikke får utbetalt, så kan du også rette det til kreditivar,

Og du har også et verden i forbindelse med rensvindel på nett, eller at du ikke får av ulike grunner, ikke får varen. Kanskje lewandøren, hvis det er en utenlandske lewandør, bare forsvinner, det kan være.

av konkurs og svindel også, du står rett og slett godt skudd. Så det er jo en veldig viktig del av, eller det er en viktig fordel da, med å bruke kreditkort, rett og slett, at det er et sterkere forbuk av verden enn du får med et ordinært debitkort. Og det er jo også grunn til at man anbefaler

anbefaler gjerne å bruke kreditkort ved netthandel, som du var inne på. Det neste som vi begge brukte kreditkortet til, var å kjøpe reiser, enten det er flyreiser eller hotellopphold.

Da er det vel denne avbestillingsforsikringen som gjerne ligger i kortet, som er en fordel, eller er det andre ting? Nei, det er både en ordinær reiseforsikring som gjelder her og en avbestillingsforsikring. Desse to elementene ligger jo også inne i en ordinær helårsreiseforsikring. Og for svært mange så anbefaler jeg gjerne å heller kjøpe det, eller ikke nødvendigvis heller, men i hvert fall kjøpe det,

hvis den skal en del ute på reise, og spesielt hvis den har en familie, altså en helårsfamilieforsikring, reiseforsikring, er ikke, synes jeg, så veldig dumt prissatt, kan du si. Hvis du er en del ute å reise, husk også at du, med en del av disse forsikringene, er dekket når du går ut av døra, altså på hytteturen, at du ikke er nødt til å ha en overnatting eller en flyreise, for at denne skal tre i kraft, den kan ta med dekket når du er nede på

nede i byen eller på vei opp til hytta. Så den har et ganske stort utfallsrom her, en ordinær reiseforsikring. Men betaler du reisen i tillegg med et kreditkort, så får du jo da dekning der igjennom. Og det kan jo være at det er noen, hva skulle du si, noen tilfeller der den innebygde reiseforsikringen til kreditkortet dekker bedre,

enn din ordinære reiseforsikring. Stort sett så er det nok motsatt at den ordinære reiseforsikringen dekker noe bedre enn de kreditkortforsikringene. Dette ser vi også gjennom en del klager i forsikringsklagen. Det er

Det er noe misnøye vi er knyttet til, til disse kreditkortforsikringene som skal være litt på passelig der. Og ikke minst da, OPS, en del av disse kortene, krever at du betaler minst halvparten av reisekostnadene med kortet. Så for eksempel hvis du skal på bilferie, og du betaler med debitkortet ditt,

Du har kanskje betalt en eller to hotelløvenattinger på forhånd med kreditkortet, men ellers bruker du vanlig bankkortet, så kan nok banken hevde at kanskje totalsett så hadde du betalt mindre enn halvparten reisekostnadene med kreditkortet, ergo skal ikke den reiseforsikringen gjelde.

Så det er litt viktig. Men det er et annet element som er litt bra og fordelaktig for kreditkortene her, og det er det som har kommet de siste årene, en såkalt egenandelsforsikring når du skal ha leiebil. Det er kanskje ikke så aktuelt nå,

lenger, eller ikke så aktuelt for folk som skal ha Norges ferie i denne sommeren, for da bruker en kanskje sin egen bil. Men når du skal i hvert fall til utlandet, du kommer, svett og fel, på flyplassen, kanskje sent, ungene er syte, de skal på hotellet, så skal du ha ut denne leiebilen, og det er papir som skal skrives under, og så spør de

Hei, vil du ikke ha egenandelsforsikring? Hva betyr det? Jeg har jo blitt forsikring på denne, har du ikke det? Jo, men det er slik at hvis du får en stripe eller en liten bulk,

så kan det være at du må betale en egenandel på opp til 20 000 kroner. Det vil jeg ikke. Nei, men da må du ha den egenandelsforsikringen. Ok, greit. Og så hvor mye koster den? Den koster 100 kroner eller 200 kroner dagen. 200 kroner dagen, det er dukket! Men så ender du med å skrive under på det. Og den kan jo være 40-50 prosent av hele leiebilkostnaden. Det er der de henter inn en del av marginen sin på disse leiebilselskapene.

Men du har frykt for å unngå denne... Ja, ikke sant? Du vil ikke ha det på deg. Det er tusen andre ting. Du stresser deg med ungene. De klager jo. Så du vil ha gårdekorren. Du vil til sengs. Du vil vekk fra flyplassen når det er svett og varmt. Du kjenner det genastri. En del av disse kreditkortene...

De tilbyr enten som en integrert del av kortet, eller som en separat, at du kan kjøpe en separat egnandelsforsikring som dekker alle egnandeler i ett år for 200-300 kroner. Det er en god fordel, synes jeg, med det kredikortet. Bank Norwegian har vel...

du tar 250-300 kroner per år for å dekke det, Santander har noe lignende. Sparbank 1 Mastercard tror jeg nå har kommet ut med et nytt kort, hvor denne egenandelforsikringen er inkludert, altså det er inkludert i den årsavgiften du eventuelt betaler også, du betaler ikke en separat

forsikring for det. Men den er vel bare opp til, tror jeg, 12 000 kroner, så for enkelt leiebilselskap så kan det være at du er utdekket, kan du si, hvis det er en andel i bilforsikringen hos leiebilen

dekke alt over 20 000, og din egen andel for sikring dekker 12, så har du noe å dekke her i tilfelle du er veldig uheldig. Men uansett, dette er et godt element i en del kort. Sjekk om det er tilfelle med ditt kreditkort, og eventuelt vurder om du skal bytte, eller ha et slant kreditkort hvor dette er inkludert. Det synes jeg er en veldig kjekk add-on for disse kortene. – Ja.

Nå kommer det et par punkter som vi skal ta detaljene på litt senere, men ekstra bonuspoeng og kickbacks er også en ting som blir tilbudt gjennom monadistekortene, og så har vi også jeg var jo inne på at jeg har brukt Circle K kreditkort, og da er det en del

drivstoffrabatter ligger jo inne i disse kreditkortene. Er det mye å spare? Ja, det er det absolutt. Nå er det ikke nok noen tak der selskapet sier at du kan ikke for eksempel få en høy agerabatt eller bonus inntil 1000 kroner eller 2000 kroner eller

Du kan ikke få bonus for mer enn et varekjøp på 100 000 i løpet av et år, men hvis du får 1% av det, så kan du få 1000 kroner på konto, eller som du får for eksempel for Bank of Norway tilfelle, der kreditkort gir såkalt cashpoint som du så kan bruke på Norwegian sine flyreiser. 1% eller 1 krone gir 1 krone redusert konto.

pris for fly. Så det er jo disse elementene da. Det ene er bonuspoeng, når det er et kort som er knyttet til

et flyselskap, for eksempel SAS eller Norwegian, så har du altså som du sier kickbacks, altså du får tilbake penger 1-5% litt avhengig av leverandør. Noen kort gir 1% på all handel som du gjennomfører med kortet, så du får altså 1% tilbake. Mens andre gir 1%,

For eksempel Komplett som har et kreditkort gir 4% kickbacks på handelen hos Komplett.no og 2% på annen type internethandelen. Så den tredje varianten er kanskje du får 4-5% kickbacks, men

avhengig av fra, det kan være fra bransje til bransje, og de kan til og med være ulikt fra måned til måned, eller fra leverandør til leverandør. Så her kan banken knytte seg til ulike typer leverandører som gir høye kickbacks i bestemte kampanjeperioder. Så har du også de som gir, altså det er kickbacks, kan du si, det er penger du får tilbake. Og så får du jo da

kanskje rabatter når du bruker kortet. DNB Mastercard har jo hatt et sånt samarbeid med for eksempel XXL, så at du får bestemte dager 25% rabatt når du kjøper varehjelp av dette kortet. Og så har du de rene drivstoffkortene eller bensinstasjonskortene som er teknett av en

en bank eller kreditkort tilbyder, så får du kanskje 25-30 øre rabatt per liter som du fyller med i den kjeden. Og selvfølgelig så er det sånn at da får du den høyeste rabatten hvis du fyller med

På CircleK, hvis du har et CircleK-kort, så får du vanligvis en lavere eller ingen rabatt hvis du fyller hos konkurrenten. Det samme elementet kan du finne for eksempel hos Coop sitt Mastercard, at du får en rabatt hvis du bruker kortet hos Coop, men du får ingen rabatt hvis du bruker det hos for eksempel Kiwi eller Norgesgruppen eller Reitan.

Så det var noen av de helt åpenbare fordelene, og vi skal komme litt tilbake til dem senere. Men jeg tenkte bare å gå innom så vidt dette her som jeg har hørt blitt snakket om, det gikk nok for noen år tilbake, men at man rett og slett brukte kreditkort til vanlig kjøp fremfor debuttkort, fordi man da ikke skulle bruke de pengene som i stedet

står og forrenter seg på konto, men i disse nullrentetider så er kanskje ikke det på en måte noe godt råd? Nei, det er i hvert fall ikke det som er den største gullroten for å bruke kreditkort, for det er riktig sånn du sier, du kan jo få opp mot 45-50 dager rentefri kredit, som det heter, altså det går en eller halvannen måned ifra du trekker kortet, og til du skal betale fakturene. Og i den perioden betaler du ingen rente, det er først

hvis du ikke betaler hele fakturaen, at det overskyttende beløpet blir belastet rente for. Så det er klart at hvis du da har 20 000

en snittsalte på 20 000 i måneden som du hele tiden betaler ved forfall. Så før kunne du når rentenivået var kanskje 3, 5, 6, 7, 8 prosent på sparkonto, så kunne du heller ha den rentefrie perioden og tjene noe på det, selv om det var 20 000 i en enkel måned.

hvis det var snittsaldoen din, og spare litt rentekroner på det i tidligere tider. Nå er det ikke slik. Nå har folk kanskje 0% på brukskontoen, og i beste fall kanskje 1-2% på sparkontoen. Så nå er ikke det et viktig poeng, akkurat den rentepåsparelsen. Men det er som sagt mange andre grunner til at du kan være lurt til å bruke kreditkort.

Før vi begynner å ta for oss hvilke kort man bør velge og konkrete fordeler med de ulike kortene, så skal vi se litt på dette med når man bør styre unna å bruke kreditkort. Vi har så vidt vært inne på det, men er det noen...

noen grupper eller noen personer som på en måte bør holde seg unna. Vi har jo sett blant annet deg og andre Lusensvelden-programledere stå og kommandere folk til å klippe opp kreditkortene sine. Men da har det gått litt for langt, men er det noen som bør styre unna i utgangspunktet?

For det første, det er jo 18 års grenser på å tape et lån eller tape et kreditkort begge hånd her i landet. Så du kan jo i gangspunktet få et kreditkort når du fyller 18. Men jeg ser liten grunn til å...

Jeg ser en liten grunn til å ta et slik kort før du begynner å få en viss inntekt, og jeg vil spesielt til studenter og andre, så vil jeg ha en liten advarsel, fordi at du har veldig liten margin å gå på når du er for eksempel student og har en lav inntekt. Da skal det ikke mange tusenlapper

trekker det formøyet i det korte, og som du ikke får betalt, fører du ut og sklir litt her. Det er klart det blir ikke noen voldsomme summer, tross at renta er svært høy, kanskje opp mot 30% effektiv renta, men likevel det gir en litt dårlig magefølelse, rett og slett, eller kanskje litt dårlig nattesend for noen som trar kortet litt formøyet når de har lav inntekt. Så vær litt på passelene når du har lav inntektsperiode, når du er skoleelev, når du er student og så videre.

Og så er det litt sånn, du kjenner litt dette best selv. Hvis du er en som roter litt med betalingsfrister og ikke er så nøye på hverken når du betaler en regning eller kanskje hvor mye du faktisk bruker, så

er det som sagt helt greit å leve et økonomisk liv uten kreditkort. Det går helt fint. Vi klarte dette før. Vi klarer dette nå også. Så der er det jo... Der må du ta litt utgangspunkt i din egen... Hva skal du si? Hvor...

hvordan du håndterer din egen økonomi. Det er jo en 19-åring som har stolt kontroll på dette, og bruker kanskje tre forskjellige kredikter for å få best mulig bonus av kickbacks, ikke sant? Og du har 30-40 år gamle familiefedre og møtre som er helt ute og kjører og ikke skjønner hvor mange kort de får, og hva renta er, og hvor mye de har ute på saldoen. Så det

Det er vanskelig å gi noen generelle råd når det gjelder alder, kjønn, etnisitet eller legning. Dette tror jeg vi må spesifikt se litt på. Hva slags person er du? Får du vondt i magen når du ser den kortregningen komme? Går du ofte over saldoen? Gjør du dette nærmest av vane? Så prøv å hente deg inn og heller klipp deg kortet. Eller...

La det ligge hjemme, og bruk det kanskje heller til sånne type internettkjøp, eller i tilfelle hvor du er nødt til å ha en kreditkjøpslovgivning på din side, og ikke ute på byen, ikke ute på shoppingcenteret, ikke når du har impulsmuskelen litt slappt. Så det kan også være en måte å unngå de verste blemmene på.

Men hva risikerer man da hvis man er av den typen som ikke klarer å betale innen forfall? Kan du si litt kort om hvilke renter det er snakk om her, og noen eksempler på hvor galt det kan gå? Kreditkortet er jo vanligvis, innenfor usikre gjeld, så er kreditkort, hvis vi ser vekke for, sånn smålån, SMS-lån som de har.

i hvert fall har i Sverige, så er jo kreditkort gjerne den produkten med de høyeste rentene. Fordi de har gjerne en lavere kreditramme, 20-25 000, 50 000. Så selv om renta kanskje i utgangspunktet er 10-12% hos de beste, så vil du finne leverandører som har langt over 20% og effektivt sett, ved snittsalder på 20 000 eller noe sånt,

så har du en effektiv rente på fort 25-30%, så dette blir jo fryktelig dyrt hvis du bruker dette som en vanlig betalingsløsning, og ikke betaler fakturen på slutten av, eller ved neste måned. Så da kan det lett skli ut. Og vår erfaring, da har vi jo folk som har brukt mange kredikker, og de bruker de gjerne litt sånn til å fylle opp de gamle. Altså, hvis du ikke klarer å betale

Ditt gamle kreditkort, så tar du opp et nytt, og så bruker du av det nye kreditkortet, det betaler det gamle, og så går det nye kreditkortet til mye slaghold, og så tar du opp enda et nytt. Og den spiralen går nedover ganske fort når du leser på med rente og rentesrente. Så det er ikke en plass du vil holde på å si...

skli ned og var på for den er dyr og i diverse tilfeller, i hvert fall luksusvelden så har vi hatt personer med jeg tror rekorden for min del er 29 kredikort Ja, da blir det ganske store summer av det til 20% rente Det blir det selv, selv med kanskje 10-20-30 000 på hvert kort, da blir det jo veldig store summer, det er bare å ta det store gangetabellen så ser du det Ja

Da har vi tatt på en måte ulempene, hvem og når man bør strene unna, men nå skal vi se litt nærmere på det som kanskje mange der ute gjerne vil høre. Hva er de konkrete fordelene med de ulike kort

og hvilke kort skal man velge avhengig av hva man ønsker å kjøpe. Du har jo spurt litt på Twitter, er det ikke det? Hva folk tenker om, eller hvilke erfaringer de har med ulike kort.

Det har jeg, så jeg har fått enormt med tilbakemeldinger på hvordan folk faktisk bruker de ulike kreditkortene. Fordi mange i hvert fall bruker de ganske både disiplinert og i anfølgelse tegn kynisk. De bruker kortene der de kaster mest av seg avhengig om du har et flybonuskort eller om du har...

et drivstoffkort eller et vanlig kreditkort. Det er flere elementer her, eller det er flere måter å måle kreditkort på. Her vil jeg bare være litt aller først. Det finnes en del kreditkort tester på nett.

Hvis du googler testkreditkort, så vil det først komme en del annonser, altså fra kreditkorttilbydere. Det er jo ikke noe å teste, det er bare ren annonsering, men det er lett å gå i den fellet også. Altid fra Banknovigien, S-Banken, DNB, eller hvem det skal være. Og så litt lenger ned kan det komme noen tester. Noen er reelle og gode nok for så vidt og oppdaterte, men det finnes en del tester som er

av det jeg vil kalle litt mer content-leverandører, altså typisk leverandører som får kickbacks hvis du går inn og søker om et enkelt kreditkort. Det kan være at de har et snevrere utvalg av kort, det kan være at den rangeringen er kanskje

basert på hva som ikke nødvendigvis er best for deg som forbruker, men det som gir høyest kickbacks til leverandøren. Det kan være vanskelig å gjennomskue disse tingene. Jeg vil bare si at ta disse testene med en ikke bare lita, men kanskje en nerve med salt. Ikke bare en lita klypesalt, men en nerve med salt, for her er det mye groms, synes jeg.

Ok, det som er med kreditkort er at du avhengig av bruk, så kan du få flere testvinnere. Skal du se kun...

La oss si det er den 20% brukeren da, de som ofte ikke klarer å betale fakturen ved forfall, og som må begynne å betale rente. For den personen er det ikke nødvendigvis bonusene og kickbacksene som er de viktigste, men det er renta på kortet. Og der er variasjonen store, fra kanskje 10-12% og opp mot 25%. Så da må man jo nødvendigvis velge de kortene som har lavest rente og færre skubirer.

S-banken er jo et kort som, blant de kortene som utmerker seg der, med å være, har lav rente. Så har de ikke mange bonuser. De har ikke mange provisjoner. Så her er det litt give and take, men hvis du er i den posisjonen at du ofte hamner i rentebelastende perioder, så kan det være at det er lurt å ta S-banken. Nei.

Hva er lav rente i denne sammenhengen? 10-12%. Jeg husker ikke akkurat hva de er oppe og går på nå. S-Banken, men det er noe i det området, tror jeg, rundt ... Ja, dette kan jeg sjekke. Det var noe 10-12%, noe sånt som det er. Så sjekk renta. Når det gjelder gebyr, det gjelder alle det egentlig. Uavhengig om du betaler kort forfall, så er det viktig å sjekke gebyrene, fordi at ...

Det er noen som krever uttak, for eksempel ved varekjøp i utlandet så tar de litt gebyr, det er litt mindre og mindre vanlig. Så er det noen som tar gebyr når det skal tas ut penger i utlandet, dette er ikke så vanlig at du tar ut valuta når du lander.

og det kan være oppi 30-35 kroner pluss valutapåslag, så det kan også bli en del. Der er det også rentefrie, nei, unnskyld, der er det også gibirfrie kort, så sjekk det. Så er det også noen kreditkort som...

som krever rente når du fra det tidspunktet tar ut pengene fra en mye bank utenlandet, men ikke alle. For eksempel Bank Norwegian tror jeg ikke krever rente fra uttakstidspunktet, men de krever selvfølgelig hvis du ikke får betalt den fakturen ved forfall. Så dette er litt viktig å sjekke. Og

Så glemte jeg for så vidt også en ting til Astrid når jeg nevnte kort som jeg bruker. Men det er først og fremst fordi at jeg brukte det mens jeg var i Aberdeen. Jeg bodde jo i Skottland i fjorhøst. Da bruker jeg Revolut sitt kort. Og det er et...

Det er ikke for seg et vanlig debitkort sånn sett, men det har den fordelen at du vet alle kort, det henger om det er debitkort, altså de som vi kaller ofte vanlig bankkort, eller kreditkort, så er det teknisk vis av Mastercard, så når du bruker de utlandet, så får du et valutapåslag. Dette er typisk 1,5-2%, som du betaler ekstra, kan du si, over. Du får en dårligere valutakurs enn det proffen i markedet får, rett og slett.

Og det utgjør en del i løpet av en ferie, for eksempel. Og spesielt hvis du, sånn som meg, bor der. Og da skal det husleier betales, og større regninger betales. Det som er genialt med Revolut, for eksempel, det finnes noen andre også, sånne fintek-kort, er at du får den samme valutakursen som i et profesmarked, en såkalt interbank-kursen. Og det er gull, hvis du...

Hvis du kjøper eller handler ganske for store beløp i utlandet, eller drar de ut ofte, så er det gull å ha den type kort også. Det gjelder ikke nok en liten grense, jeg tror det er om det er 25 000 eller 50 000 per måned som du kan bruke av den gode interbank-kursen.

Hvis du ikke går utover det, så betaler du vel et påslag. Eller du kan betale for en type premiumkort og ha et høyere årsgebyr for å få ikke noe tak. Så det er jo en fordel for de som skal handle for mye i utlandet. Ok, så er vi tilbake igjen på...

På lista vår har vi vært gjennom lavest mulig rente. Det er noen kort som gjør det bra der. Pass på du får... Gebyrer. Ja, ikke sant? Så er det en andre kort som har høy rente, men har veldig bra kickbacks. For eksempel Bank Norwegian har høy rente hvis du ikke får betalt...

på tida, men det gir oss 1% kickbacks på alt det du handler. Riktig nok så må du bruke de på Norwegian sine fly. Enda så lenge har ikke det vært snakk om noen restriksjoner der knyttet til den dårlige økonomien som har vært i flyselskapet, så jeg må gå ut for å håpe at dette...

Om det så skulle være at du ikke skal gå i konkurs, så blir den avtalen vi gjør før til kanskje et annet selskap. SAS har den samme. Bruker du SAS sitt Eurobronus Mastercard eller Amex, så får du bonuspoeng. Kiksbegd som du kan bruke på flyreise.

Så har du de som bruker mye kort til drivstoff, altså der har du jo drivstoff, altså bensininstitusjonskortene. Der er det viktig at du velger det beste der ifra, den bunka der, ikke sant? Og så har du siste, ikke minst, altså dette som er reeltere, Revolut, altså de som er mye utlandet bruker kortet til store utbetalinger, altså store overføringer. De må se på for eksempel Revolut som et kort da.

Til slutt skal vi ta litt tips fra folk der ute. Twitter-folket. Her er det...

Floyd Page som skriver at han bruker NAF sitt mastercard til drivstoff. Her er en annen som skriver DNB gull med SAS Eurobos bonusoptjening. DNB mastercard og så mange gode kampanjer med 25% i en rekke kjente nettbutikker. Det er riktig. Det er riktig nok sånn at ofte er det i kampanjetilbudt.

Og det er jo en helt annen diskusjon, men det er jo litt rart at DNB tilbyr til dette til kun sine kreditkortbrukere, og ikke til sine debitkortbrukere. Kan det være fordi at de satser på at 20% av de også skal gå i luksusfølger? Selvfølgelig er det det. Det er jo de de tjener penger på. Så hei, DNB, det er jo... La oss kalle en spade for en spade. Det er jo derfor de tilbyr dette, og det er ikke bare for jevnt kundetilfredssted. Ok, så...

Jonas skriver SAS Mastercard for alle reiser og større innkjøp. Det er mange som gjør det, altså de tar etter slett, bruker Mastercardet som vi har på SAS for eksempel å få økt bonus, å få diamant eller gullkort.

De handler rett og slett såpass ofte at de får... Det er ikke lenger slik at det er kun de som flyr mest som blir gullkunder hos oss. Det er de som bruker kortet mest. Det er en bakgang inn til loungen. Skjønner du ikke flyr mer, så kan du likevel havne der med...

gratis vin og fruktsalater, hva vet jeg. Så Jonas bruker SAS Mastercard for alle reiser og større innkjøp. Han bruker Trump Visa for handel innenfor Norgesgruppen. Det er Kiwi, det er Joker, det er Meny, Coop Mastercard for all handling der, og Bank Norwegian for alle jobbreiser.

Dine penger har jo hatt publisert noen saker hvor det er noen som virkelig har gått all in i dette kortbruken, og så har de handlet masse frukt og grønt på Kiwi, og så har de da kunnet kjøpe luksusflyreise til Australia, eller fått det gjennom noen sånn bonusopplegg, så det er mange som utnytter dette her på...

intrikate måter. Så det stemmer det. Og her er det jo viktig at hvis du har en liten jungel med kvart, fire, fem forskjellige som du bruker på hvert sitt formål, så er det kjempeviktig at du... Greit nok at du skal ha gode kickbacks og gode provisjoner. Pass på også at du...

Fordi det er ikke alle, tror jeg, kort som lar deg bruke e-fakturer eller avtale-skiroer. Fordi det er en stor fordel hvis...

fakturene belastes ved forfall automatisk, ikke sant? Og da kan du jo ha flere kort hvis du er sånn noenlunde disiplinert. Du kan ha flere kort å bruke etter hva som passer best for deg, som du får mest bonuser på, og så blir da fakturene automatisk belastet, så du ikke er nødt til å legge det inn hver eneste gang, eller at du bruker kortet der det er mulig. Så det er altså pantespemarker litt viktig å ha med.

Her er det Henry som bruker komplett bank sitt kort, for de gir 4% på komplett og 2% på alle internettkjøp. Riktig nok er det maks 500 kroner i måneden, og totalt 2000 kroner per år, tror jeg han mener på opparbeidet bonus. I tillegg 1% på vanlig kjøp, men det bruker Norwegian Bank sitt kort til. En annen, Gard, ikke Gard redaktør i

i dine penger, men eller VG, en annen guard en 3-gard som bruker komplett mastercard til netthandel på grunn av 2% bonus, ja men han slutter nettopp på grunn av mangel på avtale-skirer, ok nå kan det være at komplett vil assistere meg, men det er viktig at vi har følgegard da, at den ikke har muligheten til å sette opp avtale-skirer, og hvis den gjør det så kan det være litt mer tricky å bruke det

Han bruker Norwegian-kortet på 1% på alt hver, vet Norwegian. Der er det mulig å ha haft allergieråd, og heldigvis så går det fint da. Veronica sier at husene har hatt ett eneste kreditkort, det er DNBs Saga Mastercard, for å opptjene euros bonuspoeng til egne fitrisereiser. Og når det er en måte å bli i denne koronakrisen, skriver hun, og tillegger sponsorsviger Moves flyturer når hun besøker oss.

Betal alltid regningen tidlig, ellers blir det dyre poeng. Helt riktig, det var Runeke. Ann-Irene, American Express, fordi de gjør noen lønne greie avkastninger i bonusreiser. Og så er det Jonas, ja, det er vel Berge Johan Jonsen her, altså vår venn i dia, er ikke han på fotballkommentator i TVNorge, er også bort. Han bruker Norwegian for cash points, og DNB Master for Eurobonus-

Amex-platen din for det samme, pluss companion tickets, Jonas. Han er blant fennsmekkerne her, tydeligvis. Ja, bra. Utnytter alle mulighetene. Jon skriver fra ganske nylig altså, spare bak en Mastercard, for de gir 1% penger tilbake på alle kjøp. Dette tror jeg er noe de har lansert nå nylig. Jeg tror dette er også innenfor LO-favør.

og han får også 5% på de pengene han har på den kontoen som er knyttet til Sparbergen Mastercard. Det er jo gull å få med seg i disse tider. Det koster ikke nok 10 kroner per måned, og om det slås på,

Slipp å tenke på type butikktjeneste. Et kort til alt, ja. Dette er jo gunstig, sant? Men igjen da, det er gunstig for de som har disiplin nok til å betale over forfall, ikke sant? Og så er det, jeg har fått så fantastisk mye her. Her er det Martin som brukte Norwegian før.

Ja, lett å forstå. Mange Bank Norwegian-kunder her, du vet jeg har jo vært ute og kritisert Bank Norwegian tidligere, ikke fordi at de har dårlig kort, for det har de ikke, men fordi at vi opplever jo når det gjelder forbudslånene sine, at vi har litt dårlige løsningsforslag, og at de ikke kommer sine kunder som er mislyholdt i møte. Men det gjelder jo primært

for de som altså har misliholdt lånene sine. Der synes vi nok at de løper litt fort, tenker enkastelselskapet sitt, og at de som de bruker som enkastelselskap løper litt fort i nærmest mannen. Men hvis du altså bruker dette kortet fornuftig, så er det mye å hente på det.

Skal man? Ja, det han bruker det på Norwegian på bedriftsreise, det er flere av dem som bruker kreditkortene sine på jobbudgifter, slik at de letter for oversiktene over hva de skal betale på. Så

Erling bruker SAS Premium Mastercard for å spare bonuspoeng. Bruker også på Vista handler via trumf.no for samme fordel. Det har gitt mange gratis flyturer.

Arnfinn bruker kritikkert på netthandel uansett ifall ting blir borte under frakt og så lenge jeg betaler god tid så blir det jo fort en femte lamp i måneden i ulike kickbacks skriver han han har ingen formue, men alle måneder drar skriver han, ja øhm

Og så er det Coop fra Ronny her, Coop Mastercard i dagligvarhandelen, på vår faste lokale Coop, og Norwegian til alltid resterende. Bruker kun kredikker til all handling og har gjort det i mange år, da er det jo ekstremt viktig at du i alle fall da har en god disiplin, for det blir jo fått saldoen på noen tusen lapper i måneden, at du har penger nok til å betale dette hvis du fortøper det bruken, altså det på dagligvarbutikken.

Her er det spareplan, disiplinert sparer som skal også være aktiv i finansmarkedet. Han bruker, eller hy, bruker Komplet Bank for alle netthandel på grunn av points for bruk hos Komplet. Har et tillegg Circle K-kort for bonus ved kjøp av drivstakter, og på skjel for jeg brukte Trump-kortet. Så

Ja. Kan konkludere med at det er mange som gjør en god jobb for å finne ut av dette, hva som lønner seg innenfor kreditkort. Ja, det er det. Men igjen, det er viktig, og her kommer nok både jeg og dine penger tilbake med en oversikt og ikke minst en sak, for dette markedet er jo...

Under løpende utvikling er mange interessert i det, altså en god guide for de beste kreditkortene, både basert på om du er en litt uforsiktig bruker, altså trenger lav rente, eller om du er en disiplinert bruker og trenger mest mulig bonus, hvilket drivstoffkort er best å servere.

Når dine penger skriver det, så kan du i hvert fall stole på at vi ikke får noe igjen for det fra aktørene. Så pass på litt nå hva Trømfvisa gjør. De er spennende og skal rulle ut sine kritikker. Da må du passe på å bruke det på deiret av butikker. Sparbergen med Astekar, det er et godt konsept på 1% tilbake på alle handel de gjør der.

Det samme Bank Norwegian, men da må du jo bruke det som cashpoints hos Norwegian. Er du glad i bonuspoeng hos SAS og får deg et guldkort, så kan du se litt på hva SAS gjør via Mastercard eller Amex der.

Det er litt oppsummert noen av de mest vanlige og beste kortene. Så kan vi konkludere med at Halger Kvadsen er ingen kreditkortmotstander og ser klare fordeler, men det er kanskje noen som bør passe litt på hvor mange kreditkort man har og hvordan man bruker dem. Det er veldig viktig. Det er lett å havne i fjellene. Hvis du bruker 20%, det er to kreditkort

To av ti er der å tråkke borti rentesmørja ganske ofte, så det kan fort bli deg også. Pass litt på, så nå er jeg litt oppe med pekefingeren her, men du vet godt selv med deg selv om du er en potensiell mini-luksusfølgedeltager, eller om du står av og klarer å bruke dette fornuftig, tenker jeg.

Vi skal i hvert fall, som Helge sier, prøve å følge opp dette her, og hvilket tilbud og cashbacks og hva det nå er kreditkortselskapene kommer med, og kanskje vi lager en ordentlig guide. Til så takker vi for oss her fra Helge, og håper at folk har lært mye om

Liksom de ikke kunne fra før om kreditkort. Produsent i dag har vært Kristine Masdal-Oddene, og du har som vanlig hørt Halger Kvaldsheim, og jeg som har vært programleder i dag heter Astrid Dalm. Ha det bra, og så høres vi igjen. Ha det bra, ja.

På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.