#233 Dette må du vite om grønne fond

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenge.no Og der hadde vi kommet til uke 5 i 2021, Hager. Og det har skjedd mye de første fem ukene. Det har vært en lockdown, britiske mutanter på avveie. Vi har ganske mye mer som har skjedd i løpet av disse fem ukene også. Jeg vet ikke hva du husker best, hvis vi skal oppsummere... året hittil? Du, det er vel greit alt sammen. Det er sånn Groundhog Day, er det ikke det? At du bare våkner opp og så er det samme hjemmekontoret som i går. Så det er vel en følelse mange sitter med for tida. Ja, det er heldigvis været fint. Det er kaldt, hvertfall på Østlandet, men nok om. nok om oss, eller litt mer om meg faktisk litt mer meg, det er viktig jeg har jo et elendig CO2-regnskap om dagen og det passer jo litt innenfor dagens tematikk, jeg kjører bil, dieselbil opp til flere timer hver dag på grunn av litt avansert bo- og barnehagesituasjon så kjører vi mye bil, så jeg har jo et forferdelig CO2-regnskap jeg må jo spise grøntkål i et halvt år et år jeg har nå etterpå for å kompensere for all denne kjøringen hvordan er CO2-regnskapet ditt om dagen? Nei, nå hadde det jo aldri vært så godt. Ikke kan jeg fly rundt, eller ikke flyr jeg noe særlig rundt. Fordragen jeg gjør er jo stort sett digital nå. Så jeg skulle vel ha vært i Stavanger neste uke, og det skal tas digitalt, og Jeg hadde et foredrag i Troms her forleden også, som skjedde i Oslo. Men jeg må jo si likevel at det er litt trist å ta disse foredragene som jeg holder i en lande ja, lager halve lånet her for noe, og så sendes de i stedet for å være der. Folk har jeg å holde det i et auditorium. Dette er jo noe som ikke bare jeg sliter med, men alle som har undervisning og holder foredrag gjør nå da. Jeg har jo gjerne hatt litt hatt litt publikum, rett og slett. Ja, vi er vel sultefora på litt samhold, eller litt samvære med folk utenfor familien, gjerne et annet sted enn hjemme også. Det går vel mot lysere tider. Vi må vel håpe på det, selv om det er britiske mutanter og brasilianske og sørafrikanske varianter som presser mot landets grenser her oppe. Men det er noe som har gjort det bra siste tiden, i motsetning til veldig mye annet. så er jo det vi skal snakke om i dag, nemlig disse såkalte grønne aksjefondene. Ja, på klimaegnskap, ikke sant? Og dette er jo ikke bare fond som er grønne fordi det er positive tal. Det er grønt fordi de skal da investere i... Grønn teknologi blant annet, og mye mer enn det som vi skal gjennom i løpet av denne nærmeste halvtimen. Det skal vi. Og jeg kan jo begynne med et par sånne gåter, eller spørsmål av deg, Andreas. Kan du gjette hvilket fond som steg nesten mest i fjor, til og med globalt 135 prosent? på et år? Hva kan du tenke deg hva det er? Jeg kan tenke meg sektoren, i og med at dette spørsmålet kommer nå innenfor grøntekten, så det er et eller annet ESG-lignende fond. Det er ikke noe gaming, men jeg vet ikke. 135 prosent er mye da, på et år. Ja, det er ekstremt. Er det et norsk fond? Det er egentlig et svensk fond. Men selges også av den norske avdelingen. Det er Handelsbanken bærekraftig energifondet. Og det følger jo Standard & Poor's 500 hva er det indexen heter nå? Global Clean Energy Index som vil også steige omtrent like mye på alt sett år. Det var jo også en fond til en annen stor norsk bank, et miljøfond som steik 80% i fjor, og kan du gjette hvilket det var? Det må jo være et av disse miljøfondene til DNB, kanskje? Miljøinvest eller Grønt? Stemmer det, ja. DNB Miljøuniversitet har det siste året steget drøyt 80 prosent. Målt mot indeksen så ser det faktisk litt slappt ut, fordi dessverre måler de seg mot, hvis jeg ikke tar helt feil, denne standarden på 500 kroner. Nei, unnskyld, standarden på Global Clean Energy Index. Og den har jo så til de grader, ikke sant, gått gjennom himmelen vel, så det ser jo ut som at DNB-miljøen visst har underpresteret, men jeg må da si 80% er ganske bra. Og grunnen til at de kanskje legger litt er fordi at de har ikke så mye av de fornybare energiselskapene som den indexen består av, men de har jo et litt mer videre mandat Hvis du ser på for første så har det jo vært en sterk vekst i nytegning av aksjefond i hele 2020. Vi har spart mye penger og nemlig tvangspart oss til penger i fond og bankenskudd. I tillegg så er jo rentenivået nærmere null, og det gjør jo også en boost inn mot annen type sparing. DNB, de sier jo gladelig at det er jo spesielt yngre sparere som har kommet til generelt i fondsmarkedet, men også til de, og de spesielt foretrekker to typer fond. Det er teknologi, og det er bærekraft, som han Håkon Hansen, som er konserndirektør for DNB, sier at det er en åpenbart tilt mot ESG, og spesielt en der en som står for environment, altså grønne profiler. Og så vil de ungdommene da ha teknologifond. Så er det grønn teknologi, da har du huka av alt. Men jeg tror også det henger litt sammen med at hvor godt de har gitt avkastning, altså hvordan avkastningen har vært 2020, teknologifond har jo gått midt i braet. Handelsbanken bærekraftig energi, DNB Miljønøvøs og DNB Grønt Norden, har vært tre av de ti mest klikkefondene hos Morningstar. Altså analyser som skaper Morningstar i 2020. Det var de fondene vi var mest interessert i. Så det er jo en pekepinne også på investeringen. for dette kalde det grønne skiftet oss inn for Fondav. Men det er tre bokstaver vi kommer tilbake til ganske gjennomgående her, nemlig ESG. Det er navnet et par ganger. Kan ikke du forklare litt hva som gjemmer seg bak disse bokstavene? Jo, ESG står for... Altså, en der står for... Environmental. Environmental. Miljø, med andre ord. Altså miljøaspekter ved selskapet. S står for social, altså sosiale rettigheter. Er de ansatte fag? Kan de organisere seg i fagorganisasjoner? Har de minst lønn? fagrettigheter. Governance går jo på eierstyring, altså i hvor stor grad selskapene tillater aksjonærene å være med å styre selskapet sånn sett, eller om det er en i større grad ledelsesstyrt som ikke har noe særlig push ifra i aksjonærestrukturen sin. Og du kan si at de reine grønne fondene er jo de som du finner Du finner elementer både av ES og G i de såkalte grønne fondene, men det er jo spesielt en som er et kjerneverdi i de. Men skal du definere, og det tror jeg er viktig helt til starten, hva et grønt fond er, så er det viktig å understreke at det er jo egentlig ikke noen sånn av fondskallet sjangeren. Det er jo mer en slags sekkebetegnelse på en rekke av ulike fond som i større og mindre grad er kanskje grønne. Jeg har valgt å dele opp denne sekken eller fondsgruppa i sida fire, undergruppe. Og så har du også, og jeg skal ta for meg de undergruppene, men du har også to måter kanskje å ha strategien i grønne fondet. Det ene er å unngå selskapet, Og det andre er å inkludere selskapet. Altså, den kanskje mer vanlige strategien er jo en såkalt negativ screening. Altså, du går gjennom selskapet, og så tar du vekk de som ikke passer til profilen din. Og typisk for grønne eller ESG-fond er at du tar vekk eksempelvis selskapet som er involvert i våtproduksjon, i alkohol, i... fossilbrensel. Eller du kan inkludere selskapet som for eksempel har en mye mer innovativ tilnærming til dette med ESG, altså som for eksempel er innenfor miljøteknologi, eller at de tar dette, at de skår høyere på ESG-klassepliseringen da. Men hvis du skal ta de fire undergrupperne i grønne fond, så har du jo først, som er kanskje den mest lene grønne fondene, det er jo de som investerer i miljøteknologi. Altså fond som investerer i selskapet som direkte, eller en direkte redusere miljøutslippende fond. Og et eksempel på akkurat akkuselskapet er jo Tomra i panteselskapet Tomra på Oslo Børs, eller Waste Management som er et amerikansk avfallshåndteringsselskap som en del av miljøteknologifonden er ganske glad i. Et stort selskap som håndterer avfall på en miljøvennlig måte. Og fond så har vi jo både DNB Miljø-NVS, men vi har også DNB Grønt Norden, som er et rent Norden-fond, men med fokus på nettopp en del investering i miljøteknologi. Mens da DNB Miljø-NVS er mer globalt, eller? Ja, det er helt riktig. Det er et globalt fond. DNB Grønt Norden er et nordisk fond, og vi må jo understreke her at... Det er jo like viktig i begge deler, det er både et grønt, men de har... Altså, reine, grønne selskap, eller miljøteknologiselskapet i Norden, er det litt for få av. Så de kan ikke investere utelukkende i det, så de har også litt breiere nordiske selskapet som... som ikke akkurat kvalifiseres som grønne, eller kanskje ikke svarte, altså som oljeutslipp, men kanskje mer sånn grå selskapet. Det er typisk kanskje helseaksje, finansaksje, DNB, SCB, altså banker som ikke har noe sånn, de står ikke for et stort miljøutslipp, men de har heller ikke selvfølgelig en ren miljøteknologi, selv om de har i SKF en høyt heve av. Så det har du, altså fondene, fondsgruppe 1, som er miljø og teknologi, så har du jo fondsgruppe 2, som er fond som investerer i selskapet innenfor fornybar energi. Så fornybarhet er et stikkord her. Dette kan være selskapet innen solenergi, vindkraft, Hydrogenstykkene her er altså fornybar energi. På Oslo Børs kan dette være REC som et godt eksempel, altså solenergiselskapet som produserer deler til solceller. Og globalt da, du skal ikke langt, du skal til Danmark, så er det et av de beste selskapene på fornybar energi, Vestas, som produserer vindmølle. Hvilke fond er det som typisk sniker seg inn mot denne sektoren? Ja, du har i hvert fall nevnt Handelsbanken Bærekraftig Energi, som gjorde det kolossalt godt i fjor, og så har du Storbrann. fornybar energi som er et annet fond som jo leverte jo kolossalt bra. For de som er spesielt interessert i distinsjon mellom de to så har Morningstar laget en egen artikkel der de har gått gjennom. Fordi det er ikke slik at disse to fondene er identiske selv om de da satser på samme forholdsvis smale sektor. Det er ganske store variasjoner på hvilket selskap de faktisk investerer i. Det er nok fornybar energi som skal betale. Ja, det var Halgeir sin grønne fondklassifisering. Jeg kommer halvveis nå da. Ja, du har også en litt mer videre gruppe med fond som i og for seg har et hvitt mandat, men som ekskluderer miljøverstinger, eller som investerer i selskapet som har lavt klimautslipp. i anførselstegn, men du har jo en del oljeselskap som kommer dårlig an på den skala. Eksempler for så vidt på nordiske selskap som har lave klimaslipp er jo en del sånn farmasiselskap som for eksempel Novo Nordisk som er et gigant dansk selskap. Du har fond som KLP Global med samfunnsansvar eller DNB Global lav karbon som vel har altså i sistnemte fond så finner du jo for så vidt De samme topp fem investeringene som du vil gjøre i et globalt indeksfond, altså du finner da FAMG-selskapene som er Facebook, Amazon, Apple, Microsoft og Google, som også er topp der, men de skårer for så vidt bra innenfor et lav karbon. Kan dette samlinges litt med oljefondet, eller en slags som også ekskluderer en del selskaper som investerer i andre, men som har den negative måten å kontrollere hva de investerer i, altså med å ekskludere? Ja, det kan du godt gjøre. Dette er jo i stor grad en type negativ screening, altså at de tar bort Som vi husker, miljøteknologiselskapet aktivt inkluderer selskap som passer til mandatet for å forbedre miljøet i verden. Mens disse fondene gjør det ved å ekskludere selskapet som kanskje forverrer miljøet. Dette glir litt øvig for andre, men du har også ESG-fondene som siste kategori. Altså, de skårer, dette er front som skårer høyt på andre momenter enn bare en, eller miljø, eller altså grønnheten. De skårer høyt på de andre samfunnsansvaret, altså sosiale rettigheter og og eierstyring da. Og eksempel på det igjen da kan være Novo Nordisk og eksempel på fond. Altså DNB er jo også et godt eksempel på et selskap som er kreit innenfor ESG-skalaen. De får en høy ESG-skår fordi at de har ikke så store miljøutslipp og de har bevissthet rundt SRG1. Og fond så finner vi både Storbrann Global Solutions eller for så vidt såkalt STARS fondene til Nordea som er flere som er en kategori av fond, både de har egne Global STARS, de har American STARS, de har tror jeg, altså nordiske løya for norske stars som er utvalgte selskaper som har høy såkalt eske skår da. Dette er jo ikke, altså selve ESG-kategoriseringen, det finnes det jo egne analysebyråer som utfører, som disse fondsøkskapene følger, samtidig som de gjerne gjør også egne kartlegging, i hvert fall de store selskapene. som DNB, Storbrann, Nordea, KLP for så vidt også. Men som vi forstår så er det altså ikke noe sånn en sertifiseringsorden som kan gå inn og skrive godkjenne at det og det er grønt. Det er litt fondene kan på en måte definere seg litt til det til det selv da? Ja, det er det. Men så kommer jo nå, i løpet av året eller neste år i hvert fall, taktsonomi altså regimen til EU, altså EU ønsker jo da å i større grad klassifisere aksjeselskapet eller selskapet innenfor en sånn ESG-standard. Så dette skal det jo bli litt mer ordnings på, i alle fall ned på selskapsnivå. Og der igjennom kan det være også at det vil da også fondene bli litt lettere å skille rett og slett på hva som er ordentlig grønne fond, og hva som er den gjerne kallet i større grad grønnvasker fond, altså fond som på en måte har skylt litt ut noen få selskaper, typisk alkohol, spillselskap, kanskje oljeselskap, men som kanskje ikke egentlig er så grønne som det som muligens folk forbinder med et grønt fond. Vil så gjerne være grønn, men så er du bare grå. Ja, og det er klart at det er jo grunn til å spørre seg om disse selskapene som en del av de grønne fondene, og også for så vidt, så ser du på DNB Global, Lav Carbon for eksempel, som altså har type selskap som Amazon, Apple, som noen av de største investeringene, Jeg kan jo selvfølgelig problematisere litt både hvilket bidrag Remeson har til globale miljøutstyr, for det er veldig greit at de gjør bruk av ny teknologi og kanskje selv også klassifiserer seg som et teknologiselskap, men de bidrar jo i aller høyeste grad også til både kanskje kanskje økt forbruk, og disse tingene som en kjøper med, de skal jo skipes bokstavelsatt rundt omkring, de skal kjøres rundt omkring, og det trengs både trailere og skip som går på fossilbrensel, for å få ut disse varene sammen med Apple, ikke sant? De blir jo ikke produsert i Norge, ikke sant? De blir produsert kanskje i Kina, noen deler blir produsert i Taiwan, og så skal det sendes tilbake til USA, det puttes sammen, og så skal de igjen sendes ut til Det er alle vi som har gått i Apple-fella. Der også er det et betydelig miljøutslipp ved et sett transport rundt omkring i verden. Og alle disse, Facebook og Google også, de har jo gigantiske datacenter rundt omkring. Og hvilken strøm går de på, for eksempel? Skal man ta med det inn i regnsikkerhet? Som du, kjære litter, sikkert skjønner, så går det an å problematisere dette her langt inn i evigheten. Men la oss gå videre i programmet. Hvor finner man alle disse fondene her? Ja, det er jo også et godt spørsmål. Det er jo noen som er rett frem i dagen, som jeg nevnte. DNB har jo vel en femmiljøfond, så er det vel noen... et av de er vel rentefond du kan finne de, altså hvis du ser på spareappen til DNB så fant i hvert fall ikke jeg sånne ukanspunkter så lett fram til kategorien, hvis man kan kalle det det da, grønne fond, eller kategorien lavt miljøutslipp eller ESG. Nå kan det jo være at noen i DNB vil arrestere meg for at jo, men du måtte gjøre sånn og sånn. Jeg fant det ikke sånn umiddelbart frem, selv om spareappen i seg selv når det gjelder fonds og synligere fondene de har, så er det kjempefint. Men akkurat den kategoriseringen der fant jeg ikke så lett frem til. Nordnet, der kan du gå inn på fondsutvalget der. Der er det noe bedre, synes jeg. Du kan hygge av for eksempel lav CO2, om du skal sortere fond ut fra det. De har også en kategorisering på bærekraft. Bærekraft er jo... på mange måter summen av en SN og G som vi har snakket om så har du et fond med høy bærekraftsverdi da, sånn som selskapene eller analyseselskapene har kategorisert det i i I Nordnet er det vel Målingsdag som har regnet sammen den selskapsanalysen. Så finner du altså en indeks eller et tall for det hos Nordnet. Så den går, for de fondene som jeg ser på her, så går de fra 14 av 100. Skalaen er fra 0 til 100. 14 er vel det sånn sett beste. Og så går det opp til 41. Du kan også skylde dette på lav og høy CO2, hvor enkelte fond egner for lav CO2-standarden. Du kan også sortere ut fond på kategori. Skal vi se her... Du kan i alle fall ta bort uønska beholdninger, for eksempel. Og det er en egen meny, der du tar vekk for eksempel alkohol, atomkraft, dyretesting, forsvarsindustri. Det er palmolje, plantevernmidler, pornografi, spill, gambling, termiskull, tobakk og våpen. Så selskaper som har veldig hovedsynlig vekten av omsetningen derfra, de blir ikke tatt med i den sorteringen. Så der har Nordnet gjort en ganske god jobb, synes jeg, for å kategorisere dette i lett større grad. Så har du Kron, som er et litt mindre selskap. De har gjort det på en annen måte igjen. Der er det ikke slik at du kan velge konkrete aksjefond, men du velger ... Du kan velge kategori du vil investere i. Du kan enten velge det de kaller index. Da får du en bred, diversifisert portefølje av billig indexfond. Det er også den billigste måten å sette pengene på. Du kan velge tema-basert i kron. Da har de et tema som heter teknologi, for eksempel. Det er også et tema som heter miljøbevisst. Og velger du det, så har du altså en miks av... Litt av problemet her, for eksempel, er jo at... Jeg tror muligens at det folk setter på merkelappen miljøbevisst ikke nødvendigvis konspiderer perfekt til de fondene som kanskje Kron har valgt ut. Men de er i hvert fall inne på noe for å si det sånn. Fordi hvis du velger for eksempel miljøbevisst og høy risiko, det vil egentlig bare si at du har valgt bare utelukkende aksjefond, og Og det kan være fornuftig nok det. Så er det Kron som har valgt ut en seks fond de har byttet pengene videre inn i. Det er et indeksfond som heter KLP Global Mer Samfunnsansvar. De har valgt KLP Norden Mer Samfunnsansvar. Og så har det vært KLP Fremvoksende Markeder. Et multifaktorfond, og der er 85 prosent faktisk av pengene investert i. Og ingen av de er jo rene miljøfond, sånn sett. Men det er fond som skårer høyt på ESG-faktorene, kan man kanskje si. De siste 15 prosentene da, det er mer... regndyrka miljøteknologifond hvor de har nå valgt ut Vondtobel miljøteknologi og bygget et globale miljø, muligheter som de heter. Og det regner miljøfond. Og så prises dette til sammen rundt en prosent som jo også er noe høyere enn du ville fått hvis du valgte dette selv, sånn at jeg klarer raskere enn jeg hadde frem til da. Men Her vil det også være slik at kronen, tror jeg, plukker litt ut fondene og tar dem vekk. Det er en viss grad av fondsdyrking her, i den forstanden at hvis det er fond som, at de vil ha muligheten til å ta ut og putte en ny fond i dette. Så det er jo en annen mulighet, at du putter pengene mer tema-basert inn, Så har du S-banken. Jeg liker ganske godt den måten de har satt opp sine fondsutvalg på. Der kan du også få et utvalg basert på en etisk gradering. Jeg tror den løper fra 1 til... 3, hvis jeg ikke tar feil, eller 0 til 3 er det vel? Nei, unnskyld, 0 til 2. Uansett, du får en etisk klassifisering i den, og du får også en bærekraft klassifisering i utvalget til utvalget. til S-banken sine fond da. Det som er at uansett hvordan du snur og vender på dette, så får du også, du får både etisk, ja jeg ser den går fra 0 til 2, og du får også, du kan også velge ut fond som har lav CO2-risiko, rett og slett. Så det gjørs også en kategorisering på CO2-risiko. utslippe. Den er jo også ganske grov da. Det er enten ja eller nei. Enten så har du høy eller så er du unna. Det var definisjonen på høy og lav og sånt også, ikke minst. Men det var fire eksempler her, men vi får bare anta at de andre store fondstilbyderne også har lignende muligheter for å segmentere og dele inn i sine løsninger. Ja, absolutt da. Altså CO2-risikoen hos S-banken, den er jo egentlig et målingsstandsinn. De gjør jo mye godt arbeid knyttet til kategorisering og sektorindeling av fond. Og de ser på to ting For å oppnå lav CO2-risiko så må karbonrisikoverdien ha vært under 10 de siste 12 månedene, og eksponering for fossilt brensel under 7% av fondets eierandele. I tillegg er det slik at minst 60% av fondets eierandele må ha blitt analysert for at resultatet skal finnes. vises. Så hvis du tar for eksempel dette fondet Nordea Emerging Stars, som jo er et globalt fond som går med på vekstmarkedet, så har det per nå en karbonrisikoværdi på 7,72% på den skalaen, altså godt under 10 i så måte. Og når det gjelder fossilt brensel, så er det bare 1% som er... Altså bare 1% av forhåndens eierndeler som har fossilt brensel, altså godt, godt under 7% verdien som Morningstar sitter på det. Og igjen da, selskaper som har minst 5% av inntektene sine fra aktiviteter som olje- og gassproduksjon, termisk kullutvinning og termisk kullkraftproduksjon er det som går inn under denne fossilt brenselskala. Men vi har jo de siste for ikke å bare paruklebakke, snakker vi om ETF'er også. Finnes det noen, det finnes vel noen ETF'er som krever kun setter seg inn mot rotorene i vindmølleparkene eller noe sånt? Eller finnes det så spesifikke ETF-er? Ja, det finnes jo flere tusen ETF-er. For de som er interessert i ETF-markedet, altså børshandler foran Exchange Trade Fund, så hadde vi en gjennomgang av det for en par uker siden. Og som du sier, du finner nok enda mer spissa utvalg blant ETF-ene enn du har i vanlig ordinære aksjefond. Her finner du også ganske mange mer indekserte fond som følger, hva du kan kalle bærekraftige indekser, du finner jo egenindeks-ETF-er som for eksempel følger denne indeksen som jeg snakket om i utgangspunktet, altså Standard & Poor's Global Clean Energy Index. Så det er jo en mulighet å gå inn i dette enorme universet som vi treffer. Det er jo innledningsvis at det er fond som har gått noe fryktelig bra siste tiden, men hvis du ser inn i de store tallene og linjene, er det etikk, er det dårlig butikk, eller hvordan er det med avkastningen, Halgeir? Ja, altså den forskningen som jeg har sett på, den forskningen den har jo den ulempen at den stort sett har gått frem til 2019. Og da mister du jo et helt formidabelt år, 2020. For en ting er at alle fornybare energiselskapene har gått så fantastisk godt, men veldig mange av de teknologiselskapene som også gjerne puttes inn i lav karbonfond i ESG-fond, i miljøteknologifond, som for eksempel Tesla, det kan være Amazon og så videre, de har jo gått så det griner det siste året. Men frem til 2019, så var ikke forsovforskningen så... ga ikke så veldig gode resultater for de såkalte ESG-fondene. Samlet sett så har de gitt noe lågere avkastning. De har også, og det er jo viktig for så vidt, det er klart at når du velger et ESG-fond, eller et grønt fond, så får du en lavere diversifisering. Du sprer deg på færre selskapet. La oss si at du kun valgte et ESG-fond, så vil jo det være et mindre spredt. du vil spre pengene dine på færre selskaper enn hvis du valgte et ordinært indeksfond som kanskje har 16 eller 1800 selskaper, fordi du tar vekk noen sektorer, og du tar kanskje også vekk noen selskaper innenfor flere sektorer, altså selskap innen teknologi, selskap innen helse eller andre, som har et litt høyere miljøutslipp enn de som ESG-fondet velger ut. Så du får noe lavere diversifisering I tillegg så får du jo da også noe høyere kostnader, for eksempel fordi at det finnes færre indeksfond i denne gruppa her av ESG-fond. Det er vel kanskje to grunner til at fondsetskapene priser dette litt høyere. Det ene er jo at det tar kanskje det er litt høyere kostnader ved å analysere disse selskapene, og det er høyere kostnader ved å putte, altså der igjennom da, høyere kostnader ved å putte fondene sammen, rett og slett. I tillegg så har du litt mindre utvalg, som gjør også at kostnadene der igjennom blir høyere, fordi det er litt mindre konkurranse. Altså det er ikke så mange, for eksempel du skal kjøpe et norsk lav karbonfond, så er det ikke så mange som tilbyr det, men du får jo 40-50 ulike aksjefond som investerer i norsk. På Oslo Børs for eksempel, som spredt over hele. Så det gjør også noe med kostnadene. Men i og med at du ikke har, når det gjelder akkurat avkastning, ikke har de fantastiske tallene fra 2020, så kan det være at den hadde fått litt andre innhold. et litt annet resultat hvis du strekker forskningsresultatene fram til i dag. Men uansett så kan du si at den enorme oppgangen som skjedde da det siste året, og som jeg mistenker også har gitt økt oppmerksomhet rundt sjangeren, altså det er en grunn til at vi har vært Det er ikke bare miljøbevisstheten som gjør at vi klikker mer på DNB Miljøinvest eller klikker mer på handelskraften Bergkraftig Energi. Det er jo også fordi at de har gått så fantastisk godt. Og har du vært i markedøsten så vet du det at den type himmelfeld kommer med en risiko for at det også daler ganske fort utover. etter hvert ikke gitt at det skal gå ut av dette, men at du kan få betydelig gevinst sikring og så videre ved markedsnettura. Det er jo det at når du ser at du blir kjappet spist inn mot en sektor, så er jo oppturen kan være høy, men du blir jo veldig sårbar for fall også ned. Så det må man huske på før man pumper inn alt man eier og har av penger inn i denne type fond. Du kan si mye om om covid dette har boblet tendenser eller ikke i den sektoren. Men det er klart at det er Når flere og flere livselskap, flere og flere organisasjoner, selskapet, fondformuerne setter krav til at investeringene skal klassifiseres som ESG, ja, så gir det også et... isolert sett en høyere etterspørsel etter nettopp de aksjene. Og da er det ikke nødvendigvis like at det er verdien av det selskapene produserer som stiger. Men det er rett og slett etterspørselen etter selskapet i seg selv, fordi de tilfredsstiller visse krav til fornybarhet, til bærekraft som gjør at prisen stiger. Så det er klart noe, et visst element av er det jo i dette. Om det er nok til å sprekke hele greia, det skal ikke være usagt, men at det er litt stabilitet opp innen å gå her må en være klar over. Men det tenker jeg jo leder oss kanskje inn på en slags konklusjon om at Det er kanskje to måter til å nærme seg dette med grønne fond eller ESG-fond på. Det ene er jo, hvis du er opportunistisk og tenker at dette kommer til å fortsette til himmelfelden, så er jeg kanskje redd for at jeg må skuffe av deg. Men den opportunisten kan jo velge å spisse sine fond i den retningen. Altså ha for eksempel 10-15% som vi ofte sier i et bransjefond, og da kan jo det være et miljøteknologifond for eksempel, eller et grønt fond. Og så har du den andre typen fondsparer da, som for eksempel til kronstenking med den miljøbevisste. Altså du kan jo velge i stedet for å ha pengene i et vanlig indeksfond som kanskje ikke har en ESG-skala å investere i, så kan du velge også indeksfond som har en sånn satifisering, altså som har valgt selskapet som er pass inn for denne ESG-standarden da. som for eksempel KLP mer samfunnsansvar fondene. Det er mange banker som har den type den type fond da, men som er ganske breie globale fond, men som altså har ekskludert visse sektorer og velge selskapet som presentativt gir for eksempel lavere miljøutslipp. Vi burde hatt en egen spesialsending hvor vi snakker om navnene på alle disse fondene, for det er vel et av få eksempler i livet hvor man får det man hører og det man ser. Er det noen sånne regulatoriske krav fremover som kan trekke pluss, eller positivt, eller negativt på denne type grønne fond? Ja, altså taksonomien til EU gjør jo at det skal være... Det arbeidet som gjøres i hvert fall i EU setter ganske strenge krav på hvordan et selskap skal klassifisere seg innenfor denne ESG-skalaen, kan du si. Og det gjør jo også at... en lettere nok vil kunne se gjennom brune fond som selger seg inn som grønne og bærer kraftige rettslighet for at de som ser på porteføljen så vil ikke de lenger kunne skjule at enkelte selskapet på ingen måte har en god ESG-standard. Så dette kommer jo i større grad inn. Og generelt vil jeg jo råde folk til å når de vurderer et fond eller mellom flere fonds klikk deg inn på porteføljen, klikk deg inn på innhold som det ofte heter i fondene, og se hva de faktisk har investert i. Og google disse selskapene. Jeg mener at det faktisk er en ganske morsom øvelse, som både appellerer til til de som vil gjøre seg kjent med økonomien i andre land og geografi og det hele. Er det fredagsunderholdning i Kvartsenskiet? Ikke akkurat, men gjør noe liten jobb før du investerer. Det må jo være gøy å vite litt hvilke selskaper fondene har. Etter det med Grønt Norden så er det mye morsomt å gå inn og se på hvilke selskaper det er snakk om og hva de holder på med å hvor de holder til, hvor mange ansatte de har, hvor mye tjener de. Det kan være gøy det. Det kan være fint å ta med seg videre i livet. Du kan enten gjøre det, hvis du gjør dette via en bra handelsplattform eller bank, så kan du sannsynligvis klikke deg direkte inn fra de at de har lagt ut både porteføljen, og en også siste års rapport for eksempel. Eller du kan gå omveien via Morningstar.no som også har slike detaljer for hvert enkelt fond. Ofte er det jo nettopp Morningstar, de ulike bankene eller fondsforvalterne eller handelsplattformene har brukt for å få opp denne type detaljkunnskap. Som vanlig, som Dr. Dre, så har jo du følt med på hva som rører seg på grasrota også i sosiale medier. Du har spurt dine følgere hva de tenker om ESG-fond. Har du fått noen gode tilbakemeldinger? Ja, altså, Alex her, han sier som et innspill for dagens podd, altså hvor viktig er S-en og G-en i et ESG-fond? det er en godt være slavelønn som man sier i anfassetegn hei hei, nå kommer vel nå kommer vel vår politi nei, men som undergraver arbeidernes rettigheter i Uland som monterer solceller og dette er et godt poeng altså, du kan ha Du kan ha fornybar energiselskapet som har virksomhet i land som har en helt annen som har en helt annen altså, hvor arbeiderne har helt andre rettigheter enn det som er vanlig i vestlige land, for eksempel, så må det være et viktig moment, ikke sant? Altså, du undergraver nærmest G-en i ESG-en og setter E-en veldig, veldig høyt. Hvis du velger ESG-en, regnige SGE-fond, så tar dette også høyde for nettopp den betraktningen der, enn om du tar regnige grønne fond. Så vil jeg jo tro at, og jeg har sett også på en del av portefeliene til de mer kallet grønne fondene, altså mye teknologifondene også, og sånn jeg kan se det, så er det ikke mange av, altså det er ikke mange av, ja, det er Det er ikke selskapet som har laget så mye kontroverser når det gjelder arbeiderettigheter blant de, og det er også forholdsvis, mange av de er altså forholdsvis nye selskapet med en ganske brei aksjonær struktur som har en ganske god eierstyring. Men det er viktig. Det er viktig dette her. Du får ikke automatisk et fond som har høy skår på S&RG når du kjøper et grønt fond. Det er det ikke. Så er det Jesper som sier hvor fornøftig er det å ha et ESG globalt indeksfond og et vanlig globalt indeksfond samtidig? Godt spørsmål egentlig det. Igjen tilbake til den dine konklusjonen som jeg hadde, at kanskje du kan velge mellom de to da, enten at du tar SG hvis du er mest opptatt av at dine fondsinsvesteringer skal være bærekraftige, så velger du kanskje et ESG globalt inntektsfond. Vi har jo nevnt noen i løpet av denne sendingen, altså KLP-syne blant annet. Hvis du er mer opp på den listen som ser at, eller tror at dette vil gjøre at avkastning av de Boomet, eller boostet, er vel rett og slett sagt, så velger man kanskje et vanlig globalt indeksfond i bunn, på grunn av at kostnadene er lave, og så kanskje et med spissa grønt, altså et miljøteknologi for eksempelvis, i toppen med 10-15%. eller selvfølgelig også kan du velge det er en kombinasjon ESG globalt indexfond i bunn og så et grønt spisserfond i toppen da for det er klart at et ESG globalt indexfond er ikke slik at du hvis du ser på den porteføljen de har så er det ikke sånn veldig store forskjeller mellom det og et vanlig indexfond de har plukket vekk noen av kanskje miljøvestingene du finner i kjoleselskapene og så videre. Bra, da har vi fått hørt litt fra Gatfra fra Grasrota følge Halgeir på Twitter så han legger ut et snøre han før hver skjending og ser om det blir noen napp blant dere der ute skal vi si at vi er ved veis ende for denne gang kan jo anta at vi kommer tilbake til dette med Grønne Fond også senere både i podcast og også mer skriftlige kilder Husk å sende oss en mail hvis du har noen tilbakemeldinger på denne sendingen. Du kan sende til tips at dinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Det heter vi Dine Penger, begge stedene. Siste kunngjøringen, da er den vanlige at du skal, du må nå for Guds skyld huske å melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet og diskutere denne type problematikk, eller hva det nå skulle være. Så lenge det er sånn personlig økonomi, så er det greit. Ja, skal vi takke for nå fra ditt hjemmekontor på Oslos beste østkant, Halger. Hyggelig som alltid. Selv sittende i selvfølgelig mitt tjekkiske mobile podcastkontor utenfor min gamle videregående skole i Røyken. Det er jo alltid litt sånn shady med litt sånn... Jeg er ikke så gammel enda, men jeg er noe eldre enn de som går her, som sitter i en bil utenfor en skole. Men jeg har bare spilt en podcast, hvis det er det dere lurer på. Ja, det sier de alle. Det sier de alle. Han som har sydd dette sammen, han sitter et eller annet sted midt på Oslo, han. Et eller annet sted i midt i Oslo, der bor Magne Antonsen, vår podfather. Han som egentlig styrer denne ESG-sertifiseringen, og han som egentlig sitter og trekker i alle trådene. Han har sytt dette sammen og laget en podcast som du akkurat nå er ferdig med. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatnæring.