Hei, vent Magne! Hva er det her for noe? Vi har jo fått ny musikk til jul! Et helt blankt nytt år ligger foran oss, og la oss bruke 2023 til å starte et nytt og bedre økonomisk liv. I dag skal vi gi deg flere konkrete tiltak du kan gjøre som garantert vil gjøre din personlige økonomi litt bedre i året som kommer. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG.
Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Og ja, Hager, vi går ut høyt her, vil jeg si. Ja, det må jeg si. Nå lover du ganske mye, men jeg tror de fleste vil finne noe her som de kan gjøre bruk av for å gjøre egenlige lommebøker litt
litt større, eller litt mindre slanke i hvert fall, kanskje. Ja, det er vel en ting som man etter en jul kanskje har lyst til å fete opp. Det er jo veldig mye annet på enn å ha lyst til å fete ned, hvis det er et uttrykk, men lommeboka, den er altså veldig grei å ha tjukk og god hele tiden. Ja, absolutt. Så nå, som de fleste sliter med både høye priser og
høyere renter og så videre, så er det jo desto viktigere å passe på at en del av de faste utgiftene for eksempel er så lave som mulig.
Og januar, det er jo egentlig et perfekt tidspunkt å begynne dette på, men du kunne like gjerne gjort det i august eller mai, men det er sånn nytt år, nye muligheter og alt det der, sikkert kø på treningssenteret etter hvert også. Så det er liksom et fint mannæring, en sånn starte på nytt modus. Absolutt, ja. Jeg merker også det at det er mange som har noen nyttårsforsetter som de vil sette i verk akkurat nå, også på økonomien. Og la oss bare komme i gang, Hage. Ja.
Hva er det første og enkleste, og kanskje det alle kan gjøre akkurat nå? Det er jo egentlig et råd som passer best for
i januar, fordi at hvis det er slik å stikke over her skattekort, og det kan godt være at mange av dere har hørt allerede nå i desember at disse skattekortene som Skatteetaten, ja, de sender de jo ikke lenger fysisk ut, men de legger de ut på skatteetaten.no, altså tilgjengeliggjør de for arbeidsgiverne, slik at de kan hente ut skattekortet ditt digitalt. Det ble jo gjort 15. desember.
Hvis du har gått inn, eller gikk inn da, eller du børja for de andre nå, og sjekker opplysningene der, så kan det være du blir litt overrasket. At for eksempel renteutgiftene som skattetaten har stipulert er lave, eller at la oss si at du har tatt på et nytt lån, da er jo også renteutgiftene i alle fall lave i selve oppsettet for ditt skattekort.
eller det kan være at det ikke ligger noe andre fradrag der tenk deg for eksempel at du ikke pendlet i de siste to årene på grunn av pandemien du jobber mest mulig hjemme, men nå har du startet med pendling igjen, hvis du da er pendlet med lang eller kort avstand så kan det være at det er krav på fradrag som du kan sette inn der, og husk dette er ikke skattemeldinger, dette er skattekortet så hvis
Skattekortet ditt ikke er korrekt, så er det ingen stor krise nødvendigvis, fordi det er ikke slik til forskjell for skattemeldingen at du kan bli ansvarliggjort og i verste fall få straffeskatt hvis det er noe feil der. Men et feil skattekort gjør jo at du blir trukket for mye eller for lite i skatt i løpet av månedene som kommer. Og det kan jo være litt ugunstig. Hvis du for eksempel sliter med...
Høyere priser, høyere renter og så videre, så kan det være at du ønsker at skattetrekket skal være litt mindre, eller sagt på en annen måte, mer korrekt. De fleste har et skattetrekk som er litt for høyt. Skatteetaten går bare ut fra at vi gjerne vil ha noe til gode utbetalt neste år på skatten, skatteoppgjøret, heller det enn at vi må betale restskatt, så det er alltid justert litt for høyt.
for i hvert fall tre fjerde deler av oss. Men hvis det blir for høyt, fordi det er opplysninger i skattekortet som ikke skattetaten kan nødvendigvis være oppdatert på, så kan det jo få negative utslag for din hverdagsekonomi rett og slett, for at du får mindre utbetalt nettolønner enn du burde ha.
Og igjen, det er ikke noe ulovlig å ha det på den måten, men hvis du har for høyt skattestreik i løpet av året, så får du det tilbake først på skatteoppgjøret 2024. Og det kan være at du heller vil ha litt penger hver måned i 2023 enn en god slump.
våren 2024 rett og slett. Så sjekk det. Det er spesielt dette med renteutgiftene du bør sjekke. For skattekortet 2023, det er jo ukangspunktet satt opp med de opplysningene som gjaldt for skattemeldingen 2021. Og da hadde vi jo en mye lavere rente. Så renteutgiftene dine er kanskje da mye lavere. Det vil si at rentefradrag også er mye lavere enn det egentlig er.
vil bli i 2023, og dermed skattetrekket er for høyt. Nå har jo Skatteetaten lagt inn en prognose på å stipulert en renteøkning i skattekortene til folk, men den er jo...
Altså teoretisk, det er ikke sikkert at den treffer ditt lån på riktig måte, så du bør sjekke akkurat det. Hvis du ikke klarer å regne dette selv, hvor mye rentekostnaden skal bli i 2023, for det kan være utfordrende nok, så skal du ikke regne det selv.
så kan du ta kontakt med banken din og bare på chatten der spørre, og de vil logge seg inn og se hvilken lån du har og gi deg et anslag for rentekostnaden. Så kan du veldig enkelt gå inn da på skatteetaten.no, du bare googler endre skattekort, og så logger du deg inn med banken din og endrer de tallene der, eller sjekker de tallene om det er riktig det som de har satt opp på renteutgifte, renteintekte, lønn og så videre. Når det gjelder akkurat lønnskatt,
Lønnsinntekt så er nok den mer korrekt oppdatert, fordi at da tar en utgangspunkt rett og slett i den såkalt A-meldingen, altså en ser på hvilken lønn den hadde i, jeg tror det er oktober 2022, og så gjør den en sånn
på hva den kommer til å bli i 2023. Men det er klart at det er en del som tjener både mye mer og mye mindre 2023 enn det som lå til grunn for oktober. Det er ikke kjempetro krise om ikke den inntekten er helt rett.
Fordi hvis du har såkalt tabelltrekk, altså tabellkort, så vil skattetrekket ditt automatisk justeres til det riktige, selv om inntektene er noe høyere i 2023 enn de var i 2022. Så fokusere mest på de andre utgiftene, fradragene og inntektene, sånn som rente, sånn som renteutgifte,
Har du fått nye lån for eksempel, kan det være for lave renteutgifter. Se på fradragsposterne dine. Det er en del fradrag som går automatisk ut, for eksempel foreldrefradrag. Det forsvinner jo hvis ungerne nå er 20-23, over 12 år, så det forsvinner. Men en del av de andre må du passe på er innriktig. Og igjen da, ingen krise. Hvis det ikke står riktig, du blir ikke straffet, men det kan være greit å ha trekkes og
Så nøyaktig som mulig, kanskje. Hvis du sliter litt fra måned til måned med å få hverdagsøkonomi til å gå opp. Det er liksom påfallende at de ikke klarer dette med gjeldsrenter, og justerer det opp litt. Du begynte jo ikke med å øke renta i november. Nei, men de gjør en justering, men den er jo da med prognose. Så for eksempel på min egen så var det nok så...
riktig virker det som. Men jeg har hørt fra andre at rentene er helt feil, men begge veier faktisk. Noen har fått et altfor stort påslag på rentekostnadene, mens noen har fått et for lavt anslag for 2023. Så sjekk det ut. Uansett, jeg har aldri sjekket det, så jeg må kanskje ta og sjekke det innen alder av 37.
Hva tror du om boligmarkedet fremover, Halger? Det er jo januar vi er i nå. Veldig mange eksperter vi har snakket med tror på, og dette blir jo teknisk, tror på en nominell prisvekst, men et sesongjustert prisfall. Det er også litt sånn artig da. Dere kan gå inn på dine penger og lese om forskjellen på hva det to er da. For 2023 da? For januar 2023.
som vi er i nå, at de tror at prisene vil vise nominell vekst, mens hvis man da ser justert for sesongvariasjoner, så er det et mye lavere prisvekst enn normalt. Ja, for januar blei være knallsterk en av de sterkeste månedene, i hvert fall de siste årene som vi har i boligmarkedet, så
Hvis det er en liten, bitteliten prisvekst der, så er egentlig et underliggende marked ganske svagt, sånn sett. Men det sitter jo mange på gjæret. Gjæret, det sitter jo en del folk på gjæret, men i år sitter det ekstra mange på dette gjæret.
Er det noe man skal bare hive seg rundt og kjøpe? Jeg tror du skal gjøre deg klar for å stige langsomt ned for dette gjerdet hvis du skal kjøpe bolig nå, eller planlegger det. Jeg tror ikke du skal vente fryktelig lenge faktisk. Jeg er nok litt mer optimistisk enn en del andre prognosemarkere der når det gjelder akkurat det norske boligmarkedet.
Jeg blir ikke overrasket om, hvis du måler 12-månedersveksten fra 1. januar 2023 til 1. januar 2024, så blir ikke jeg slått i bakken om et år når vi sitter i dette studiet, og du sier at fasiten for 2023 var at prisen er nominelt.
gikk opp en prosent eller noe sånt. Jeg blir ikke super overrasket ved det. Nei, jeg tenker det er jo flere ting. Det er oppmykking i utlandsforskriften, og at du, det er jo veldig Oslo-sentrert da, men det er bortefallet av det særkravet til Oslo med egenkapital. Som vil jo, som er jo, og det er lite boliger til saks. Null
veldig lite boligbygging og fortsatt sterkt arbeidsmarked. Det er mange faktorer som trekker retning av økte boligpriser, men det er klart den største faktoren som trekker motsatt retning er jo økte rente. Og man skal fortsatt ha kanskje både en og to renteøkninger i 2023,
Men jeg tror når folk på en måte, de som både er på boligjakt og skal selge bolig, når de ser at de kan takle de nye rentene, så kommer optimismen sakte, men sikkert tilbake i markedet. Og så hopper også ikke minst en del av disse sekundærboligkjøpene også ned fra markedet, eller ned fra gjerdet, både på grunn av at utlandsforskriften som du sier er blitt...
mer fleksibel for de, men også fordi at det sitter mye folk med mye penger fortsatt rundt omkring i det norske land som lurer på om ikke de skal kjøpe en eller to eller tre utleieboliger. Og det høres jo litt sånn, hva skal du si, litt sånn...
Det høres ut som et luksusproblem, men det er en driver i boligmarkedet, fordi at når de hopper ned fra gjerdet sitt og begynner å kjøpe, så kjøper de gjerne i en torumsleilighet i de der prisdrivende strøkene som Oslo, som sentralstrøk i Bergen-Stavanger.
som kan drive opp også priserne. For først kan du kjøpe den, og så kommer resten av gjengen med. Så det kan snu litt der, tenker jeg da. En annen faktor som taler mot at priserne skal opp, er jo alltid den her supertankeffekten. Det at det tar veldig lang tid å snu prisutviklingen, fordi at
Nå har mange folk som skal kjøpe, har rett og slett snudd den gamle tankegangen om at de skal kjøpe først og selge etterpå, og ønsker å selge først og kjøpe etterpå. Det gjør at det er en enorm trekkød i markedet, og det kommer nok fortsatt til hver en del overliggere, så den kaller det det. Altså...
kalde hus og leiligheter som har vært til salg lenge, som er ut av markedet før de virkelig kan snu da. Og til folk faktisk igjen våger å kjøpe før de selger. Det er det ene momentet som er et stort usikkerhetspoeng. Og det andre er jo det vi måtte utlese fra skriften i tillegg så har jo det kommet oss inn i bankene i senterreglementet at de skal i stedet for å gi en såkalt frarådningsplikt hvis du
Ser ut som du har lånt litt for mye penger, så kan bankene, eller kunder i hvert fall, si at frarådet du tar dette lånet, men du får det likevel. Nå er det en avslagsplikt, så hvis de ser at du ikke har egnet
ikke kan håndtere dette lånet, så kan de ikke gi den forordningen. De må gi et rent avslag. Og hvor stor grad det kommer til å påvirke boligmarkedet, det er man usikker på. Og sist men ikke minst, altså mellomfinansiering. Vil bankene være fortsatt fleksible og reuse med mellomfinansieringen? Eller går de tilbake til slik det var i finanskrisen 2007-2009? Kommer
hvor det satt langt, langt inne, og holdt nesten på å kvele hele boligmarkedet. Hadde ikke vært for...
Kristine Halvorsen og Gull Korte, for de som husker så godt, så ville vi fått et langt høyere fall i boligmarkedet enn det vi faktisk fikk da. På grunn av mellomfinansieringen tørker fullstendig ut. Så det er jo spennende å se på nå, men jeg er optimist og jeg tror hvis du skal kjøpe bolig, planlegger det, så bør du ikke vente alt for lenge ute i 2023 for å gjøre et godt kjøp.
Noe som har påvirket 2022 veldig kraftig er jo dette som kommer ut av stikkontaktene hjemmehalvgjeren, og ikke minst den regningen du får på slutten av, eller en stund, noen uker inni neste måned hvis du har fakturering på etterskudd. Vi skal ikke ta opp de som tar fakturering på forskudd, det kan vi snakke om i en annen podcast. Det er jo sånn at den...
strømstøtteordningen til husholdningen din, den er blitt forlenget, blir forlenget, det er jo mer eller mindre sagt at den kommer til å vedvare så lenge det er mulig, eller det er behov for den. Og den er jo en ganske fiffig innordning vil jeg si, jeg synes den treffer veldig godt, godt håndverk egentlig. Jeg synes den for den, på en måte den
Den tar mye av regningen når det er høy strømpris, og den er begrenset opp til 5000 kWh. Det er jo ganske bra strømforbruk. Den gir assentament til å kutte forbruk, og det ville den ikke gjort hvis det var et rent pristak som får hjelp.
Altså for eksempel at vi skulle ikke betale noen ting som helst av det som var over 70 eller 60 euro. Og spesielt å kutte forbruket hvor du har sånne store pristopper. Det vil lønne seg veldig ekstremt mye med en sånn ordning sin, den måten det er beregnet ut på. Men det var ikke så bra likevel da,
Nei, jo da, men det er en artig sideeffekt, det som kaller det det. Den bremser ikke alt for mye, fordi at i måneder med store prisvariasjoner, og spesielt, dette så vi jo i desember, altså forrige måned, der var det svært høy pris i store deler av måneden, men så kom det vel en tid av på slutten, da prisen lå mye lavere. Det betyr da, siden...
Det du får tilbake avhenger jo av hva snittprisene er på hele måneden. Nå tar den jo dag for dag uavhengig av forbruk, og den snittprisen for desember kommer nok til å være en del høyere enn den var de siste dagene i desember. Og det betyr etter hvert at det lønte seg å ha et ganske høyt forbruk på slutten av desember.
for da er prisen så låg, men ditt forbruk som er med å bestemme hvor mye støttene vil da øke, hvis det var sånn litt kynisk her. Du vil bare bruke strøm som pokke? Ja, og fordre tilbake penger på basis av et overforbruk som du ikke hadde behov for. Så
Så det er jo, og for de som virkelig er petasmarte, som jeg så i en reportasje her på Dagsring forleden, noen som har sett sterk opp med brukte elbilbatteri i kjellene, som lagret strøm på de når prisen var lav.
De kunne jo da bomkrap voldsomt nå i slutten av desember, bruke dette utover resten av året. Tror du forsikringsselskapene synes det er en kjempeoide at folk skal fylle kjelleren sitt med gamle biopapper? Nei, det er mulig. De har noen innvendinger akkurat der. Men jeg synes jo strømstøtteordningen god synes jeg. Du får altså 90% av kraftprisen over 70 euro per kilowatttime dekket, men det er
uten moms da, så egentlig så er det jo først når den bikker 87,5 øre per kWh at den slår inn. For jeg får for oss som bor i strøk og vi også betaler moms på strømmen. Den reelle dekningen, dette har jo
Jeg tror blant annet 24 skrev om at den reelle dekningen er nok ikke 90%, men nærmere 70% for en del husholdninger. Mye forbruk rett og slett tas ut når prisen er høy, men snittet regnes ut fra en såkalt uvektet prinsipp.
prissnittpris da. Altså, man tar prisen fra dag til dag uten å se på når forbruket er. Når man beregner denne snittprisen som gjelder for hele strømområdet. Litt sånn teknisk, men uansett, så er det ikke helt riktig å si at du får 90% av kraftprisen over 70 øre, eller 87,5 øre dekka, men du får i hvert fall svært mye. Og
Poenget er jo at selv om denne strømstøtten kanskje ikke er så god som den på papiret virker som, så vil... Jeg synes den er god. Ja, det er greit. Den er god. Så vil en rekke sånne enaktiltak bli langt mer lønnsomme i år enn de var i årene før. Sånn at når du liksom så på skal jeg installere sånn
jordvarmeanlegg eller skal installere solsennanlegg eller hva det skal være. For noen år siden så ta fram de kalkylerne og sjekk på ny, fordi at to ting har endret seg siden det. Både prisen, altså den prisen du betaler eller stoff og strøm,
er mye høyere, og to, Enova har jo fått mer støtte, og skal gjøre tiltak mer rett og slett mot husholdningene. Så du kan og vil få, altså bare sjekk dette ut for din egen del, hvis du har planer om
Smart strømstyring, solsendanlegg, smart varmfansbereder, elektriske moped, hvis du skal ha vannboren varme, akkumulatortank, aner ikke hva det er, men det høres jo strømt smart ut. Solfanger, biokjel og så videre. Sjekk enova.no. Godt ved at de tiltakene du vurderer gir utslag i støtte.
Kan jeg bare si en ting som irriterer meg litt? Er det rom for det her? Det er jo at de ikke gir støtte til ting som gir umiddelbar effekt, som for eksempel bytte vinduer, luft-til-luft-varen-pumpe, etterisolering. De gir jo etterisolering, men da må du liksom ta en sånn sinnssyk oppgradering av hele byggekroppen. Vi snakker flere millioner kroner i utgifter, hvor du kanskje kan få inn noe. Men heller skal de...
men sånn elektrisk moped, motorsykkel og akkumulatortank, hva noe enda er for noe. Dette er jo store investeringer, solfangere, jordvarme, det skjønner jeg absolutt ikke hva er for noe, men du må hvertfall borre langt, det er snakk om mange hundre tusen kroner å legge inn varme, sånn vannborn varme oppvarming i hele huset. Så det er store opplegg som du får støtte fra Nova. Og litt ofte røffvannpomper er jo typ sånn...
25-20 tusen inkludert montering, kanskje 30 hvis du har en større motor. Så det er jo innenfor i mangens budsjett, i hvert fall når du ser på hvor effektivt det tiltakene er. Husker du når jeg gjorde det? Selv for en del år siden så fikk jeg 5.000 kroner i støtte. Det månede jeg også, men den støtten ble liksom tatt vekk når NOA så at, eller staten så at...
tilstrekkelig med folk, at dette på en måte, det tiltaket gikk av seg selv, at folk etterspurte det, det var mange som håndterte luft- og luftvannpumpe. Så vi tok det vekk dessverre, for det er fortsatt ganske mange som ikke har det, som burde egentlig ha det. Bra, la strøm være strøm, litt i grannet. Noe som vi snakker jamt og trutt om her egentlig, er disse mulighetene du har for å tjene penger skattefritt. Ja.
To ting der. For det første, frikortgrensen, det er ikke alle som har fått med seg det, men den økte nå med 9-5 tusen kroner til 70 tusen kroner. Det tror jeg faktisk var i forbindelse med forliket med SV rett fra jul som jul gjorde det. Så den gikk fra 65 tusen til 70 tusen. Det er ikke så lenge siden den var nede på frikortgrensen rundt 50-60, så det har blitt et godt hopp.
og det er godt for både studenter og ungdommer som jobber deltid, ikke minst fordi det er mye lettere å få deltidsjobber nå enn det var for noen få år siden. Det ene og det andre er jo at det er jo ikke noe nytt der, men det er fortsatt skattegunstig å leie ut jobber
Det vil også være 2023. Ting du ikke selv bruker så mye. Så er det bilen din, lei den ut på Getaround, eller det som før hette nabobil. Eller leiligheten din, som du kanskje bortreis fra på sommeren, lei den ut på Airbnb. Hyglo, der kan du jo leie ut alt det andre. Det er jo både mulig å leie ut telt og snøfresere, høytryksbiler, motorsag,
you name it på Hyglo. Lag en profil. Prøv først med...
en sag, eller hva du skal gjøre, og se om det funker for deg. Når det gjelder såkalt løs øre, så kan du altså leie ut for en til 10 000 skattefritt hvert år, og tjener du mer, så er skattesatsen bare 22%, så ja, det er gunstig, hvis du tenker på det du ellers tjener, lønnsinntekter, der bikker du gjerne både 40 og nærmere 50% på den siste kronen du tjener, så
Dette er jo sånn sett bedre å legge inn noe arbeid på og få leide ut disse tingene. Og jeg bruker det, faktisk. Både til å leie ting og leie ut ting. Jeg har en elektrisk høvl, veldig populær, så hvis dere trenger det, vet dere hvor dere skal finne noe av dette. Og så, det må vi alltid si, når vi nevner Hyglo, det er også Eide Skipsted, og vi er også en del av Skipsted. Så det vet dere det.
noe som ikke var så interessant når renta var null, eller det var interessant da også, for så vidt, det var boligerenta. Ja, nå er det kanskje tidspunkt nå. Ja, nå fikk du siste rente opp i desember da, så alt har nok ikke slått inn riktig enda, men det er jo på tide å begynne å se litt om man kan få bedre rente et annet sted. For nå betyr jo...
færre prosenttider eller ganske mye på lånet ditt. Absolutt, så du skal passe på både boligrenter og hvis du har sparepenger, passe på sparerenter fordi at bankene man skal ikke si at de nødvendigvis kynisk leter til muligheten til å øke marginene når det er hyppige renteendringer men de facto så har de jo vist også gjort det. Altså de har ofte tjent mer i perioder hvor rentene har gått opp. Kan
Kanskje fordi det er et litt mer uoversiktlig marked. Man kan hente marginer når man endrer rentene til kundegrupper ofte. Så vil det skje igjen? Vet ikke, men du bør passe på. Det er ikke lett
akkurat nå, fordi at nå endres rentene såpass ofte at du ikke intuitivt kan se hva som er den beste renta i markedet. For går du på finansportalen.no, tapplista der, så er det ikke sikkert at den representanten
for det som er toppbanken om en til to måneder. For det er noen som er på topp der, som ikke enda har besluttet å øke rentene, men helt opplagt vil gjøre det. Det betyr ikke at du skal bare lene deg tilbake og tenke at jeg skal ikke sjekke dette før til sommeren når ting har satt seg. Du bør passe på så nå. Du bør sjekke når du får brev ifra, eller i nettbanken ligger det ofte, på hvor mye din rente har økt.
Siste renteøkningen var 0,25 prosentpoeng, så du burde i hvert fall ikke tåle en høyere renteøkning enn det. Se også på bankens egen, hvis de har en åpen prisliste, hva tilbyr de til de mest attraktive kundene, og hvorfor ikke du det?
Antagelig er det det, for de vil ikke miste deg, men de har tydeligvis litt å gå på hvis de kan gi en mye bedre rente til noen andre kunder som eksempelvis er i en annen type kundeprogram eller har et fagforeningsmedlem eller noe sånt.
Pass på at du også får den samme renta. De har litt å gå på. Så sjekk deg. Og når det gjelder sparenta, enda mer så. Der vet vi jo, eller har sett i siste året, at bankerne har økt marginen sin radikalt på innskuddsproduktene sine. Litt fordi at de hadde veldig lave marginer
i 2020 og 2021, som følger av null rente, men nå tar de igjen så det holder. Og det er stor konkurranse å spare kundene, så det er lett å flytte til en bank som gir over 3% rente. Over 3%, folkens! Sjekk hva du betaler. Jeg er sikker på at hvis du er en stor bank, unnskyld, hva banken betaler deg, jeg er sikker på at hvis du er en stor bank, så får du kanskje ikke mer enn toppen halvannen prosent poeng på det som ironisk nok kaller høyrentekonto.
Og noe det er stor konkurranse om også, det er jo oss som kunder, forbrukere, men det er også forsikringsselskapene. Ja. Og...
Hvorfor kan du ikke la januar bli måneden hvor du virkelig røsker litt opp og ser hva du betaler for forsikringene? For de har jo ikke en stigende pris, selv om du har kjørt prikkfritt og huset har ikke brent ned eller noe sånt. Og selv om de tjente utrolig mye penger på reiseforsikringen 2020-2021, fordi at folk reiste ikke, så tror jeg nok ikke de har justert ned den presten
premien. Så pass på at de ikke har justert prisen for mye for din forsikringspakke som du var inne på, hvorfor ikke gjøre det i januar? Nå er det ikke sånn at hovedforfall ofte var det før i hvert fall sånn at en del la såkalt hovedforfall altså hele forsikringsprisen betaltes på begynnelsen av året nå betales den kanskje per måned, og det er ikke
hovedforfall kan sånn, altså fornying av avtalen kan være i løpet av hele året i og for seg. Men bare gjør det til en regel at du sjekker dette hvert år i starten av året. Og det kan du jo gjøre på mange måter. Du kan sende dem på anbud, du kan ta kontakt med et konkurrerende selskap og bare sende over rett og slett
hele forsikringspakken din. Du kan sende en pdf, eller du kan i hvert fall sjekke vilkår på det du får i dag. Nå er det jo som regel, du kan logge deg inn på min side på forsikringsselskapet ditt og få det som en nedbelastbar fil, slik at alle detaljer kan
øvesenders til et nytt selskap, slik at du med andre ord ikke bare matches på pris, men også på vilkår, for det er viktig. Så en supergod forsikring, så må du også få en supergod forsikring for det andre selskapet, som er helst litt lavere i pris, så sjekk både pris og vilkår, men gjør det gjerne i starten av januar. Så skal jeg jo si oss at
Selv om selskapene har gått med noen kraftige milliarder i beskudd de siste årene, så er det klart at de blir jo også rammet av inflasjon. Altså håndverkere koster mer, bilverksted koster mer, det koster mer rett opp skadene etter forsikringsskader. Så noe skal jo prisen opp med, men ikke kanskje så mye som akkurat din forsikring, så pass litt på det.
Hvis det er en ting man skal sitte igjennom etter denne episoden, Hva er det folk bør virkelig gjøre med en gang nå? Jeg tror det enkleste er å logge deg inn på skattekortet ditt. Hvis du merker at du får litt lite ut nettopp hvert år, så kan det være at skattekortet er for uriktig satt. Så logg deg inn, google endre skattekort, logg deg inn der, sjekk at opplysningene er riktige, og ta det derfra. Ja.
Gjør det, gjør det, gjennomfør det. Og nå har vi gjennomført årets første episode av pengerådet. Takk skal du ha, Geir. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, eller har du noen forslag eller ønsker om hva vi skal snakke om i det året som kommer, ikke nøl med å ta kontakt med oss. Du kan gjøre det via e-post, tipsetdinepenger.no.
så kan du kontakte oss via Facebook eller Instagram, hvor heter jo dine penger begge de stedene der. Vi har en Facebook-gruppe vår, den heter jo Pengerådet. Det er så mange muligheter å komme i kontakt med oss. Du kan sende brev også. Adressen husker jeg ikke i farta. Men du kan sikkert også sende en e-post til Magne, eller nei, Magne vil ikke ha så mye e-post. Han er fortsatt produsent, Magne Antonsen. Han har lagt på den nye musikken. Nå runder vi av for i dag. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.