Bolånsrentene er på et nivå vi ikke har sett på mange år. Likevel så lønner det seg nå å ha et bolån. Hvorfor gjør det det? Det skal vi forklare deg i dag. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Og er du brakket til ferien, som så mange er, så skal vi gi deg noen raske tips til hvordan du kan komme deg tilbake på hesten igjen etter sommeren, til slutt i sendingen. Ja, Hallgeir, skal du oppsummere litt den økonomiske situasjonen vi befinner oss i akkurat nå? Nå, ja, når folk er tilbake fra ferie, en ferie som kanskje ble litt dyr,
så er ikke den helt bra. Men vi kan jo ta med oss noe positivt, som virkelig er positivt, fra der vi står akkurat nå. Og det er jo at de siste tallene for inflasjon er jo bedre enn forventet. Vi ble jo nylig lagt frem og viste at inflasjonen er på 5-8%,
som var mindre enn det som ekspertene trodde. Så den krypet forhåpentligvis nedover nå, kanskje har
har vi nådd toppen. Og det er jo positivt for renta, for da vil kanskje ikke den heller gå like mye opp som man har spodd. Så det er positivt også. Har jo også kronekursen styrket seg noe, i hvert fall i forhold til det den var
da vi hadde denne podcasten hørte opp å si hva skjer med krona nå for en måned eller to siden så er det den godt riktige vei kan du si for
I alle fall for norske låntagere, nordmenn som skal på ferie i utlandet, og selv om for norsk eksportøkonomi så er det jo ikke nødvendigvis en fordel at krona styrker seg. Men alt i alt så tror jeg at dette er positivt, ikke minst fordi at krona har såpass sterk effekt på nettopp inflasjonen. Altså en sterk krona, det vil si krona
høye priser på de varene vi importerer for utlandet, det er med på å øke inflasjonen. Bare korrigere kjapt, det var 5,4 prosent var prisveksten, mens kjerneinflasjonen
uten energipriser og endring av avgifter, som den Norges Bank er mest opptatt av, den var på 6,4 prosent, som var som ventet da. Og kronestyrkelsen og alt det skjedde jo etter denne doble rentehevingen rett før sommeren, som en liten godbit for Ida Voldenbakke der, rett før vi tok ferie. Ja, det gjorde den i og for seg, men det var en treghet i det. Det var egentlig ikke så mye som skjedde
rett etter det rentemøtet, men så seig det nedover alt etter hvordan du ser det utover de neste par uken etterpå, av litt ulike grunner, rett og slett.
Men uansett, det er jo en veldig, veldig høy prisvekst fortsatt, langt unna målet til Norges Bank. Styringsrenta, den er akkurat, når vi spiller inn dette her, på så høyeste nivå siden 2008. Denne podcasten blir jo publisert samme dag som Norges Bank legger frem en rentebeslutning. Stemmer. Og den er, hva forventer man der at hun skal si? Jo, altså...
som følger av at inflasjonen altså ikke...
var så høy i forrige måned som man frykta, så tror i hvert fall ekspertene at bare jannforsøkstegn blir en enkel renteheving, som de kaller det. Altså 0,25 prosent poeng opp, i stedet for en dobbelt renteheving på 0,5. Man frykta jo at den skulle få en enda en sånn dobbelt end. Men nå tror man mer på en enkel renteheving på 0,25. Det er jo tyngdene for boligdående det også, men det er jo i hvert fall...
Per def halvparten så tynger han det. Men det er jo, og boligomstrenten også henger jo tett med, man får vel nå effekten av den siste dobbelte rentevingen, har vel folk begynt å få nå, og får vel utover i august også? Ja, det er vel, skal vi se, det er vel fort sånn at den ikke kommer før om noen uker, for kanskje for en del boligomstrenten
boliglånskunder i hvert fall. Det var ikke alle banker som reagerte middelbart etter den forrige renteøkningen, men den kommer nå på forhøsten. Så man kan forvente seg at boliglånsrenta i hvert fall skal opp 0,75% av det du har nå? Ja, det er det som er litt komplisert at man har altså en
en sånn tidsetterstle på renta, altså at den settes gjerne ikke opp før seks uker etter at Norges Bank satt opp sin renta, og kanskje enda mer, for bankene har, som jeg har gjentatt her tidligere, en varslingsfrist på seks veier fra de selv besluttet å sette opp renta. Så det er klart at hvis det er en bank som sitter litt på gjerdet, venter en uke eller to etter at Norges Bank tok sitt rentehopp,
så vil kundene kunne ha den gamle renta i 7-8 uker etter at Norges Bank startet opp. Så det er ikke kort mellom alle negative påvirkningene av privatekonomin til folk om dagen, men det finnes også noen lyspunkt, og som jeg sa i introduksjonen, så lønner det seg å ha boligland.
Er det lønner det seg lån nå plutselig? Ja, det gjør. Ikke bare plutselig, men det gjør det jo fra tid til annet i hvert fall. Og ganske ofte når den såkalt realrente etter skatt blir negativ, så vil det sånn sett da være riktig at det lønner seg å låne penger. Du får betalt til meg for å gjøre dette.
Men nå tror jeg du skal ta på deg lektor Kvatsheim under formen din og forklare dette her med hva en negativ realrente er for noe. Det er jo ikke enkelt. Fordi også at det er jo en...
det går jo helt galt avsted hvis du nå løper til banken og tar opp mer lån fordi at det skal lønne seg å ha dette lånet det er jo ikke riktig bare for å ta det helt i starten for det må ses i forhold til
Ikke minst to viktige ting. Det ene er likviditet. Har du i hele tatt råd til å ha låne? Har du råd til å betale de løpende nominelle renteutgiftene? Har du råd til å betale terminbeløpende banken? Det er jo et spørsmål. For har du ikke det, så kan du lønne seg ikke så mye. Det er bare å si at du kan få problemer med å få en endelig møte, så betaler banken. Da vil jo banken til slutt si ja.
eller at det går ut over andre faste betalinger. Så du må ha likviditeten i det hele tatt, og dette er noe som spesielt kanskje er veldig risikosøkende. Investorer, bedrifter og andre må forholde seg til. I dårlige tider sier de gjerne at «Jo, men hør nå her, jeg sitter på en stor eiendomssportefølje hvis jeg bare klarer å rire denne stormen av».
i ett år, fem år, ti år. Vi så jo der blant annet under finanskrisen satt mange privatpersoner, altså næringsdrivende, med store eiendomsportefølger også i starten av 2000-tallet. Du kunne jo selvfølgelig ikke gi noen garanti på at dette kom til å gå bra med der eiendommen, men sannsynlig var den ganske stor. Samtidig så hadde ikke banken muligheten til å utvise den tålmodigheten for dem. I hvert fall ikke for dem som bare skyldte
100 millioner, med de som skyldte kanskje 2 milliarder, så skylder du såpass mye så de sier, da er det banken som er et problem, ikke du. Skylder du bare i anfallstegn, kanskje 100 eller 10, så er du som et problem.
Men de kom til kort rett og slett fordi mange av dem kunne ikke betale renteutgiftene fra måned til måned, og med kanskje også strengere krav til bankene på enkeltbetaldekning og sånn, så gjorde det at de nødte å
tvinga gjennom salg, rett og slett, som på okkludskapens klare lys var ukunstig. Så bedriften næringsdrivende sitter jo med dette ganske ofte. Altså, jeg...
Jeg tror jeg vil klare det på andre sider, så vil det komme bedre tider, men kan jeg få lov til å skive opp rentebetalingene, eller eventuelt la de løpe, men så sier banken ja i noen tilfeller, nei i andre.
Så privatpersoner må passe på det, altså likviditeten. Det andre selvfølgelig er jo at det hjelper jo ikke at lånet ditt blir lettere å bære for de som vi skal etter hvert komme inn i. Inflasjon er så høy, så lenge ikke det du faktisk eier stiger med samme takt eller mer. Så hvis du plasserer pengene dine i madrassen, ikke sant,
Til 0% så hjelper det ikke så mye om lånevinke.
fordi pengene dine vil jo heller ikke på andre sider stige. De står jo til 0%. Så du må jo da plassere deg noe som stiger mer, sånn som kanskje eiendom, bolig, aksje. Så du må jo finne noe eiendeler som stiger verdien. For det vi snakker om her er jo den reelle verdien av et lån du har på boligen din, ikke sant? Og når inflasjonen stiger, så faller
skrumper den reelle verdien på lånet ditt. Ja, det gjør det. Og dette har jo blitt mye mer aktuelt de siste årene, for den tankegangen... Altså, det er ikke sånn at vi ikke har hatt negative realrenter etter skatter de siste årene, men den har vært forholdsvis beskjed. Nå kommer det i hvert fall...
I tallene kommer det ganske store negative realrenter som følger av en høy inflasjon. For å dra litt historikken her, det var 5,4 du sa i 2020.
to så låg vel snittet tror jeg på rett under 6%, 5,8%. Den inflasjonen vi har nå, den har vi jo ikke sett markene til siden 80-tallet. Så
I 1981 var vel det forrige inflasjonstoppen. Den var da på 13,4 prosent. Og det er derfor du da også ser mange...
fra den generasjonen som noen sier at ja, men vi måtte jo ta en rente, for rente er jo gjerne litt nominelt sett er jo gjerne på nivå eller høyere enn inflasjon. Vi måtte takle en rente på kanskje 15-16%. Det høres jo vilt ut, men samtidig så, ja, de hadde jo da en inflasjon på 13 som hjelp. Og den
Altså, inflasjonstoppen var altså i 1981, men vi har altså ikke hatt så høy inflasjon som vi har akkurat i dag siden 1988. Det er jo en, hva blir det, 35 år er det det, siden det, da det året var inflasjon på 6,7%.
Som vi har låget i delen av 2023, så har vi låget på den nivåen, rundt over 6%. Hvis vi tar noen reelle tall, har du noen eksempler på hvor mye mindre verdien har blitt på et bolån? Ja, du kan si, altså, hvis vi tar det...
Veldig enkelt hvis du tenker at inflasjonen bare får unna både renta og pristikker litt opp og ned. Hvis inflasjonen er 6% og renta på boliglånet ditt er 5%, enkelteilskyld, og du har en million i lån, da betaler du 50 000 i boliglån.
i renta i året. 5% renta på et lån på 1 million. Og så selvfølgelig 100 000 hvis du har lån på 2 millioner, og 150 000 hvis du har lån på 3 millioner.
til det det går i. Så har du da skatt, som er nydelig, fordi at i Norge så har vi jo fullt rentefradrag på alt mer innfor i hvert fall primærbolig. 2-20 prosent. Det var 8-20 prosent for noen år siden. Da var det virkelig bra, men nå er det jo fortsatt 2-20 prosent, og det ligger over den nivå som mange andre land har. I enkelte land så er det sånn at du for eksempel du får et makstak på rentefradraget, men sånn har det vi ikke i
i Norge. Så for den millionen eller for de 50 000 rett og slett som du betaler i rente, så kan du altså spare 11 000 i skatt. 22%. Så din realrente er jo, nei, din rente etter skatt blir jo sånn sett 39 000. Ok. Inflasjon 6%.
igjen, lån på en million gir jo at sånn sett lånet krymper seg med 60 000 i året. Det skjer uansett hva du gjør. For lån, det er det inflasjonsjusteres ikke? Nei, det inflasjonsjusteres ikke. Så da vil jo da ikke sant, altså prøve
Priser eller stige, lønninger eller stige, kanskje boligpriserne også stiger, det er jo viktig her. Men uansett så vil altså verdien på ditt lån synke automatisk over 60 000 kroner per million. Sånn at...
Hvis du da tenker deg at inflasjonen tar ned 60 000 av lånet, tenk på det som nesten som et avdrag, selv om det ikke er du som betaler, det er bare Adam Smiths husun i hånd nesten som betaler det ut, så betaler du egentlig 39 000. Det er det som går ut av din lommebok reelt sett etter skap. Og du tjener
Hvis man kan bruke det uttrykket, 1,200 per million på lånet, så lenge altså forskjellen mellom boligrenta di og inflasjonen er 1 prosentpoeng. Inflasjon 6, boligrenta 5, 1 million i lån, du tjener 1,200 per million i lån.
har du et lån på 4 millioner, som er mer vanlig, ikke sant, som boliglån, så tjener du da igjen i anfasset stein 84 000. Så fremt at altså forskjellen blir verrende på 1 prosentpoeng. Det er en ganske stor forskjell. Norges Bank har jo vel i 20 år
2024 da har de lagt til grunn en inflasjon på, nei, unnskyld, 2023, jeg tror det er 2023, på 6%. Men la oss si at inflasjonen legges på 6%. Men boligrente er jo på vei opp. Så når jeg sa 5%, så er det en sannhet med modifikasjoner, fordi ja, det er en del som fortsatt har boligrente på 5%, men vi kommer jo ikke til å ha en så
låg boligrente hvis inflasjonen forblir på rundt 6% eller nært 6%, da går også boligrenta opp. Men la oss da for enkelteds skyld si at den boligrenta blir rundt 5,5%.
så vil du i alle fall, og det er ingen dårlig prognose for 2023-2024, så vil du per million i lån tjene 17 000.
ved at rett og slett da, inflasjonen er høyere enn det du betaler i lån etter skatt. Og jeg tror det er dette etterskatt som er, for man ser jo gjerne på de modelle tallene, men du kan jo fortsatt ha en bolånsrente som er høyere enn
Eller du kan ha en boligomstrente som er høyere enn inflasjonen, men samtidig vil den være negativ. Effekten er etter skatt da. Det er riktig, fordi som du sier, den har ikke noe skatteeffekt, men renta har jo det. Etter rentefradag. Tilsvarende er det jo også for den som har penger på bok, reduseres jo renteintektene ved at skatten tar 22 prosent av nettopp de.
Så den effekten er jo veldig viktig å ha med seg, og det er jo den effekten som mange da på 80-tallet, selv om rentene var høye, så hadde de en hjelp fra inflasjonen pluss,
Og det må man ikke glemme for den generasjonen. Det skal de ikke få lov til å glemme så litt. Rentefordraget var høyere. Til dels mye høyere. Så de kom ganske greit ut av det. De skal ikke få lov til å hevde at det var så mye verre.
opp litt av det. Det var det ikke. Så lå å kjøre bil gjennom Oslo, og det var liv i gaten da, vet du. Det var liv i gaten da. De kjørte glassmagasiner og kjøpte vaser og gjorde det inn i bilen. Så mange minutter ville det. Men den effekten her er jo også...
Kan du si litt undervurdert? Altså, inflasjonseffekten at lånet spises opp er jo undervurdert. Og, sier jeg, blåst litt støv av i forbindelse med utlånsforskriften av alle ting. For det er jo flere økonomer som mener nå at
i utgangsforskriften så er det slik at dette var jo et krav som ikke kom i starten av utgangsforskriften i 2017, men kom etter hvert, nemlig det at du får ikke avdragsfrihet med mindre låner innenfor 60% av boligens verdi. Og spesielt for mange som har etablert seg første gang eller andre gang og har ganske høye lån, så kan det fort være sånn at belåningen er 70-80-90%.
Og da får de avtaksfrihet. Og det er nettopp de som kanskje burde hatt det, siden de da har en høyere renteutgift kanskje i forhold til inntektene, enn andre som har god sikkerhet. Men så sier da finansnedsynet og styrene myndighetene som har godtatt dette på en måte at nei, vi vil ikke det, vi vil...
Vi holder på dette for å sikre den finansielle stabiliteten og sørge for at folk betaler avdrag selv om de har høy belåning. Og så sier en del eksperter, økonomer, sjeføkonomer og også i akademia at «men hør nå her, altså...»
Det at inflasjonen er så høy, det fungerer nesten som et avdrag i seg selv, ikke bare nesten, det fungerer som et avdrag i seg selv. Så belåningsgraden da, den vil jo synke som følge av inflasjonen nettopp gjør lånene lettere å leve med, og derfor burde
avdragsfriheten kunne være gjeldende for langt flere. De burde egentlig droppe det kravet om at du må ha minst 60% sikkerhet. Si de. Og det kommer rett og slett av at det kravet 60% at du ikke får avdragsfrihet det kommer jo inn som
en klausel mens renter fortsatt var veldig lav. Jeg tror det var kanskje 2018-2020, i den perioden der dette ble innført, og da var jo renter veldig lav. Inflasjonen var kjempelav, og det er klart når inflasjonen stiger, så vil alt annet like. Lånene blir lettere å leve med, og det er ikke et like viktig krav lenger. For da finansielle stabiliteten høvde disse
eksperter som jeg kan støtte, da vil jo også
lånene blir lettere å leve med fordi det gjelder. Men i perioden, nettopp på grunn av likviditeten, så kan det bli ganske hardt for de som altså ikke får denne adragsfriheten. Så derfor mener de at denne klausen burde bli tatt vekk i denne perioden, slik at flere kunne fått adragsfrihet som har høy belåning.
Men for at dette regnestykket her skal gå opp, så er du avhengig av flere faktorer også. Du må vel være avhengig av at du må kunne betale, du må ha lønnsvekst. Har du ikke lønnsvekst, så blir jo belastningen veldig, veldig høy. Og så må vel boligprisene, de kan jo ikke falle veldig mye. Nei.
Du er jo avhengig av at boligprisen også går oppover, og har du et kortsiktig perspektiv på dette, tenker du at du bare skal løpe til banken for å låne opp penger, fordi vi sier at nå lønner det seg, så blir det feil. Fordi den kortsiktige effekten av det her
plassere pengene i, det er vanskelig å si hvordan det går. Det kan gå opp, det kan gå ned. Du er jo nødt til altså at du plasserer det noe som gir en positiv avkastning. Men det er klart på lang sikt da, så er det jo naturlig å forvente at boligpriserne
generelt vil stige tilsvarende eller kanskje høyere til med enn inflasjonen. I alle fall ikke at de vil på lang sikt igjen da øke mindre enn den generelle inflasjonen. Det må jo være retningsnoren her. Samtidig altså så vil ikke boligdåndet stige med like mye som
sannsynligvis, så derfor vil regnestykket lønne seg. Til investeringer i eiendommer, du kan for all del også finne andre aktiver du kan plassere penger i, og som sannsynligvis vil ha en positiv realavkastning, som jeg sier, men med noe større risiko sannsynligvis enn bolig, og i alle fall
din egen bolig. Så jeg mener med andre ord at man skal ikke være selv i disse tida med ganske høy rente veldig
Veldig forbeholden med å plassere penger i primærboligen sin. Det er ikke nødvendigvis slik at det blir riktig å vente noen år med å kjøpe ny primærbolig, bare fordi at renta er høy. Altså, du får denne hjelpen fra inflasjonen, rett og slett.
Er det noe mer vi skal snakke om med negativ realrente? Er det motsatt når det er positivt? Da øker verdien på boliglånet ditt? Ja, det kan du si. Men det er vel mest når deflasjonen av boliglånet øker. For da vil jo de andre priserne synke. Mens boliglånet ditt som er tatt opp i 2023-priset,
priser, de får ikke den effekten, den blir stående på det samme nivået, og blir tyngre å bære. Så det er først og fremst hvis man får deflasjon, at den skal være spesielt redd for akkurat den effekten. Men det er jo forhåpentligvis ikke noe vi vil se på lang tid, men
en kan aldri være sikker på det. Men vi sitter klare til å spille en podcast vi da, når depresjonen kommer, og hvorfor dette er lurt for deg. Vi er en glasset, halvfull gjeng vi. Ja, halvfullt du vet.
Noe mer du vil legge til på renta denne gang, Holger? Nei, det er jo det at selv om det er på kort sikt så har vi jo da vist at det er en gevinst akkurat nå da på å ha et boliglån fordi at inflasjonen trekker såpass mye ned på verdien. Men
På lang sikt må man forvente at realrenta etter skatt vil være positivt.
Så jeg tror ikke du skal gjøre noen store hopp som følger av at akkurat nå ser det jo så gunstig ut på papiret å låne mye penger. Det er bare mitt siste punkt da. Folk løper til banken og sier, Halger har sagt du skal ta opp lån. Nei, det er ikke slik det er. Men vi får litt drahjelp heldigvis da, akkurat nå i en periode fremover. Og så vil jo forhåpentligvis
Hvis da, det er stort vis, inflasjonen kommer ned igjen på det som heter inflasjonsmålet på rundt 2 prosent til Norges Bank, så vil jo da også sannsynligvis realrenter være i positivt lende. Så stikk til jo plan, er jo bare poenget mitt. Det er ikke så negativt med høy rente som følger av at nettopp inflasjonen er høy, men
Men ikke tenk at jeg nødvendigvis skal sitte på gjerdet i mange år fremover og vente på at rentene går ned før jeg går inn i primærboligmarkedet. For det er som da vi har vært inne på, også fordeler med den høye inflasjonen.
Jeg lovte innledningsvis at vi skulle gi noen raske tips til hvordan du kan komme deg tilbake på hesten igjen etter sommeren. Og mange sitter jo med en full minnebank og en tom bankkonto akkurat nå, Hallgeir. Ja. Det er vel, august er jo måneden som kan være litt sånn
motbakke for mange. Litt sånn som januar også, egentlig. Du har hatt store utskjelser i juli. Du kanskje bruker ditt kortet mer enn du tror selv, da. Og nå kommer fasiten i form enten med sånn vipsfaktura, altså utrolig irriterende at det kommer. Det er veldig praktisk og veldig irriterende. Og de sender gjerne en sånn segn på kvelden også. Alt, alt, tot.
banknovidjen, 18 000. Så har du noen kjappe råd til hva man kan gjøre nå for de som synes det er veldig lenge til neste lønning? Ja, det er jo det at du kan alltid få avtalt, både da vi nevnte banknovidjen eller andre kreditorer, da du skylder penger, at disse
Betalingene skal foregå ved litt flere transjoner enn bare én. Du kan fordele regningene, du kan dele opp regningene. Det vil de spesielt denne høsten sikkert være på hjelp å ligge med. Når det gjelder akkurat, hvis du tar opp kreditkortet for bursdagen, så blir det jo en rente du må betale, en ganske høy rente du må betale på det. Men når det gjelder de andre fakturene, så er det ikke nødvendigvis slik. Det er litt avhengig av
fra kreditor til kreditor om du må betale for sikkerhetsrente eller ikke. Men det er i hvert fall bedre å fordele de over høsten enn at du stikker håvet i sanden her og nå. Og husk også da at hvis du skal...
Hvis det er at du mangler penger og må ha økt likviditet, så begynn å skaffe den i den billige gjennom. Hva vil det si? Jo, hvis du har studielån for eksempel, få en betalingsutsettelse på det. Da pauser du studielånet i en måned eller to eller tre. Du kan pause det faktisk i 36 måneder. Jeg anbefaler sjeldent at du går hele den
den perioden ut. Du bør ha noe av den amnesti-autopassi til overvars, men da vil jo du kunne få kanskje alltid få 2-4 000, det kommer studielån du har, ekstra per måned, så du kan betale på de regningene som haster mest. Avdragsfrihet på boliglånet ditt er jo også, selv om jeg renter på 4-5% så er den som regel billigere
og få likviditet den veien, og betale ut andre regninger.
enn å ta opp et nytt lån og prøve å rette opp skutter ved hjelp av det for et nytt lån, usikker i hvert fall kan fortkosta deg plass mellom kanskje 12-20% så begynn i den billige enden det er også en del arbeidsplasser som gir eller tilbyr usikre lån til null rente eller veldig billig rente så se litt hvilke muligheter du også har der da
Og husk, ikke minst, som vi har vært inne på mange steder, det er ikke bare lån, det er ikke bare utgifter, men du har også en mulighet innenfor inntekter, og da snakker jeg ikke om lønner, nødvendigvis.
men at du kan leie ut ting, at du kan selge ting, at du kan ta den. Hvis du har noen litt små dag igjen av ferien, ta en god runde i boden, se hva du kan legge ut på Finn, få noen friske penger. Det kan gi muligheter. Kanskje du kan leie ut bilen din på Get Around. Kanskje du kan leie ut et rom til hordene av...
Sur-Europæra som nå vil ha en billig Norgesferie fordi at krona er svak, og som har ferien sin i august, september og ikke i juli. Så det kan være gode tider for det også. Bra, da tror jeg vi setter strekk for første episode dette halvåret, Algeir. Det blir jo en veldig spennende høst vi går i møte på alle mulige måter.
Vi er tilbake igjen på tirsdag, selvfølgelig. Er det tirsdag vi har gitt ut i hele sommer med spørsmål og svareepisoder på Podmy, eksklusivt der. Så har du ikke tatt med mange på Podmy, så burde du i hvert fall bruke litt penger på det. Ellers er vi tilbake hvert årsdag fremover med lange, deilige, fine episoder av Pengerådet.
Magne Antonsen, som sagt, produsenten vår, heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake igjen på tirsdag allerede. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.