Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å øke skattene på aksjekvinster og utbytte.
Det skjer samtidig som verdens aksjemarkeder er inne i en dyp produksjon. Hva er det egentlig regjeringen forslår, og hvilken betydning vil det ha å si for de som sparer i aksjer og fond? Det er tema for denne episoden av pengerådet. Og Hallgeir, kan ikke du først bare dra litt gjennom hva det regjeringen nå har forslått?
Ja, nå ønsker de å øke skatten på, det er egentlig utbytte da. Det er det som har vært overskriften at nå skal de øke skatten på utbytte, men det får jo også konsekvenser for skatten på aksje som sånn, altså gevinstskatten på aksje. Og det som er kanskje mest interessant for våre lytter, eller for folk flest, det er jo også aksjefonder.
Så beskattningen av aksjefond blir mye verre nå. Og den har økt fra 30,59 i 2018. Det er et rart tall, men det er en lang stor, men det har noe med justeringsfaktoren i forhold til vanlig aktie.
beskattning, men å foreslå oss nå til å være 37,84 prosent, og det er en oppgang fra 35,2 i
Så det er en ganske stor økning prosentvis, altså hvis du tenker på prosent og ikke prosentpoeng, så er det 24 prosent økning av skattesatsen på bare fire år, og det er en ganske voldsom økning.
Økning vil jeg si, altså fra 30,59 prosent til forslått 37,84 prosent. Så nå skal vanlige fondsparere tas, tenker jeg. Fordi, altså, bakgrunnen for dette er jo litt at, i hvert fall det de argumenterer med i statsbudsjettet, er jo at det er fortsatt litt forskjell mellom...
hvis du er bedriftsseier da, for eksempel, så kan du da velge om du skal ta ut inntekten fra bedriften som utbytte, eller om du skal ta ut som lønn. Og den høyeste beskattningen av lønnsinntekt er fortsatt noe høyere enn samlet beskattning av det du tar ut som utbytte. Så det er grunnen til at den da øker det man kan kalle utbytteskatten, for å gjøre det litt mer likt. Men
Hvis man ønsker primært det, så kunne man nok lage de regler som nettopp gikk på bedriftsseigerne, som gikk på de som da kan velge mellom lønnsinntekt og aksjeinntekt, kan du si, fra bedriften sin. De aller fleste, kanskje 95-90 prosent, som vil bli, anfallstøystegn, rammet av denne skatten, ja, kanskje 99 prosent,
kan jo ikke ta det valget. Altså de selger jo aksjene sine, eller aksjefondene sine, indeksfondene sine, eller der de har spart opp dungene sine, som følger av at de kanskje vil eller må ta den gevinsten, og da vil de også betale en langt høyere skatt enn de gjorde for for eksempel fire år siden.
Så der er det jo ikke noe rasjonalt for å øke beskattningen som sånn, annet enn selvfølgelig som regel er den egentlige grunnen med penger inn til staten. Gjør de også noe på beskattning av renteintekter og leieintekter eller den type inntekter? Niks, nei, no way. Den holdes fortsatt på 22%. Den er faktisk godt ned. Men
Hvis du er mer enn 10 år gammel når du hører på denne podcasten, så husker du kanskje at den skatten for alminnelig inntekt lå på 28% for noen år siden. Vi snakker veldig fort, ja hva blir det? Sisten var 28%, og Trondandras 2012, 2013, 2014.
Den ble jo satt ned, skal vi se, ti år siden kanskje? Ja, sånn røffelig der. Det begynte jo på en snirklete ferd ned mot 22 prosent, som jo var siktemålet. Å redusere skatten og fallemindelige inntekt til 22 prosent i over flere år. Men 28 prosent var noe brinnende, og fortsatt henger det ganske mye igjen hos folk. Folk tror fortsatt, mange i hvert fall, at det er fortsatt 28 prosent rentefardrag for eksempel.
eller 80% skatt på renteinntekter. Men den er redusert,
I 2018 så var den jo fortsatt 23%, ble satt ned etterpå til 22%, og er nå fortsatt på 22%, og der skal den ligge. Det har jo ikke hverken denne regjeringen eller den forrige tenkt å endre, så det kommer antagelig til å bli bank i bordet, til å være stabilt i en god del år i hvert fall, antar jeg, 22%. Og det er skatten for alminnelig inntekt og skatt.
Renteinntekter, som du nevnte, overskudd på utleiebolig for eksempel, det er beskattning av ikke bare banksparing, men også rentefond, altså pengemarkedsfond, obligasjonsfond, vanlige obligasjoner, krypto, ikke minst. Ja, krypto og alle ting.
Så hvis du, ja, nei, så det er jo interessant at de skjermet kryptosparene mens det er fondsparerne, eller aksjefondsparerne som skal tas, fordi at det er jo ikke
Man kan putte penger i rentefond som er 22%, men det er jo vanlige aksjefonder, inkludert for eksempel inndagsfond. Beskattningen øker for gevinstbeskattningen. Og så må man jo understreke at det er jo først når du tar ut penger og realiserer gevinsten, det er jo da du skal betale denne økte skatten. Punkt 1. Punkt 2.
Dette er et forslag statsbudsjettet har jo kjendelig vedtatt. Det vedtas typisk, ja, kanskje ikke før 20. desember, kanskje tidligere, hvis de blir enige. Det skal jo masseres og debatteres nå primært sammen med SV. Men for å si det sånn, den beskattede forslaget på 37,84 prosent kommer ikke til å gå ned i hvert fall i statsbudsjettet.
I det ferie vedtatte forslaget, det kommer i tilfelle kanskje det går litt opp hvis SV får viljen sin, for de vil nok ha et enda høyere beskattning av aksje og fondsintekter, på tross av at
Veldig mange SV-velgere også som har aksjefond og enkeltaksje. Jeg tenker jo, akkurat på det siste du sier det, vi har vel aldri hatt så mange personer i Norge som sparer i fond, som vi har akkurat nå. Og det er ikke lenger bare Jon Fredriksen, men det er også helt andre alminnelige personer som har sett, eller funnet gleden av å putte penger inn i fond. Ikke bare glede, men frykt.
Altså, de gjør det jo fordi de frykter hva som skjer fremover. Nettopp på grunn av blant annet politikere har stresset dette. Du kan ikke stole av bare på folketrykten. Du kan ikke stole av bare på jobbpensjonen. Du må ha egen privatsparing. Dette er det tredje, på en måte, plattformen, eller den tredje grenen av pensjonssparingen. Du har staten, du har jobben, og du har din egen private sparing. Og nå straffes vi for å følge
politikernes råd om å passe på at du også sparer privat. Fordi når man har en lang tidshorisont på privat sparing, så bør man spare i aksjefond og aksje. Men altså, nå skal du betale 37,84 prosent, opp til det i hvert fall, på aksje- og fondskevinsterne dine, mens du egentlig kunne valgt 22 prosent hvis du satte de i rentefond.
som jeg egentlig ikke anbefaler. Fordi altså, avkastningen vil være da lavere.
Og det er jo ikke bare på skatten på gevinster, de strammer til også denne såkalte formusrabatten på aksjer og aksjefond, det kuttes ytterligere også. Ja, det var jo for så vidt også kjent, det har de sagt på, tror jeg det er også i hudholdsplattformene, at de har signalisert at de vil ha den rabatten til bare 20%.
Den var jo da 45% for noen år siden. Det går på et rett sett at hvis du har 100 000 på bankkontoen din, og så skal den regne en skattemessig formue i det, så blir de 100 prosentene, nei, unnskyld, de 100 000 blir satt til 100 prosent av verdien ved en årsskift. Så det blir 100 000. Skattemelding av de, så står det 100 000. Har du et aksjefond på 100 000, så vil det være en 20 prosent forholdsvis
skatterebatter, så den blir i skattemeldingen din satt til 80 000. Det har betydning hvis du betaler eller er i posisjon for å betale formue-skatt. Og det er klart det skal jo litt til for at den fribeløpet for formue-skatt er fortsatt 1,7 millioner. Så du må ha en skattemessig nett- og formue, altså formue minus gjeld
på minst 1,7 eller 3,4 hvis du er et ektepar, lignes felles, før du betaler formueskatt. Og det er jo ikke så mange som nødvendigvis er, men nå blir det litt flere fordi at denne aksjerabatten gikk ned fra 25 til 20%. Jeg må jo også, når vi snakker om dette med
aksjefond og høyere beskattning. Må jeg altså påpeke det at aksjefond i denne sammenheng, i hvert fall i skattemessig sammenheng, da blir vurdert til fond som har en aksjeandel på minst 80%. Så hvis du eier for eksempel et fond som pendler mellom 70% aksjeomtrent og 30% rentepapir, så vil det faktisk bli en lavere beskattning av det. Så
80% og høyere aksjeandel, da vil din gevinst bli beskattet fullt og helt som en aksje, kan du si, med 37,84%. Og det er klart, dette gir noen føringer, ikke sant? Vi snakket jo litt om kapitalinntekt og renteinntektet, 22%. Sånn sett, hvis du skal være skattesmart, så skal du jo sette det på bok. Det er ikke nødvendigvis det smarteste avkastningsmessig for noen.
at det bare bærer av seg med å sette det i en aksjefond. Men for eksempel sånn high yield fond, høy rentefond, det gir jo nå en såkalt yield, eller en løpende avkastning på 6-8%. For det er folk synes gode tider i rentemarkedet, rentene har steget mye, og såkalt høy rentefond, eller high yield, dette er
et fond som låner pengene ut til bedrifter og organisasjoner, men i høyrent og høygilt låner de primært ut til bedrifter som har
som har dårlig såkalt kreditverdighet. Er det junk bonds? Ja, nesten. Altså i Norge så er det jo jeg vil ikke kalle junk bonds, da jo, for så vidt, altså søppelobligasjoner, men det er jo gjerne også liksom obligasjoner som er til bedriftet som er nær konkursens rand. Og hvis du ser på high yield fondene her i Norge, så er vi ikke der altså.
Men de har jo da spredt rentepengene sine og utlånene sine på veldig mange ulike bedrifter som gir veldig mye penger igjen, altså gir høy avkastning. Kanskje de betaler opp til 10% og mer for disse pengene i rente. Og det betyr da at disse fondene har en ganske god avkastning, i hvert fall som PT, på tross av at de er rentefond, og du får 22% beskattning. Så det er jo...
en litt sånn raritet på mange måter. Du kan kanskje over sikkert ikke forvente like god avkastning som i et aksjefond, men når du justerer for skatten, så kan du kanskje det. Og da blir jo dette med en gang mer og mer attraktivt i forhold til den risiko du tar, faktisk. Fortsatt er det noe høyere risiko i et aksjefond enn et vanlig high yield fond,
Og det gir jo et rart incitament, rett og slett. Og dette er en type fond som selvfølgelig ikke går inn i den aksjesparekontoordningen som ble innført i 2017, eller 2017-2018? Ja, 2018.
Så hvordan bør man som fond og aksjespare? Skal man tilpasse seg på noen måte? Skal man liksom inn i kombinasjonsfond? Er det som er tingen nå, eller bare durer på som før? Nei, altså, nå har vi jo svart med alt det litt, altså. Det må vi si, altså. Så nå skal vi liksom roe det litt. Det er ikke helt sånn laksemiddel der, da. De er enda flinkere på det enn det vi er. Ja, det stemmer. Nei, vi skal roe det litt i land, få ned blodtrykket litt hos folk, altså.
For det første, jeg sier at du betaler maksimalt 37,84% av aksjegvinsten. Altså hvis du har 100 000 i gevinst, så betaler du altså 37 840 kroner til staten hvis du har kjøpt og solgt aksjene i løpet av 2020. Ja, 2022 i og for seg, for skjeringsdatoen er vel satt til...
7. oktober tror jeg. Og det er også litt spesielt at de sette endringsdatoen fra da statsbudsjettet ble lagt frem for å unngå tilpassninger. Nå er det ikke slik at det blir 37,84 nødvendigvis for dette budsjettet er ikke vedtatt, men la oss si det blir det.
så vil du da, jeg har forstått at hvis du selger dette nå, aksjene dine, mot nyttår, altså før nyttår, og du har 100 000 gevinst, så betaler du 37 840 på det, hvis du selger de, og det er en skattepliktig gevinst. Hvis du derimot har hatt de noen år, det er jo tilfelle for de fleste, hvis du har hatt disse aksjene eller fondene noen år, så får du noe som heter kjermingsrente.
som inngår et skjermingsfradrag, det vil si at den prosentsatsen på 37,84 prosent blir noe redusert.
Hvor mye? Vanskelig å si, for det er avhengig av hvor mange år du har eid aksjene, og skjermingsrenta for hvert enkelt år. Men de siste årene har renta vært såpass lav at det er fortsatt en forholdsvis, altså forskjellen mellom den ferdige skattesatsen og det som var 35,2 i år,
inntil den 6. oktober, bare 37,4 etterpå, den er ikke så veldig stor. Men fremover så kan det nok tenkes at den beskattningen blir lavere fordi at rentene går opp, og skjermingsrente er en funksjon av rentenivå i samfunnet.
Så det er ikke sikkert at nettoskatten du betaler for dine fond i fremtiden blir akkurat 37,84. Det blir nok noe redusert som følger dette skjermingsfordraget. Det er det ene. Det andre er, hvis du har disse fondene eller enkeltaksjene dine i en aksjesparkonto, så betaler du jo ikke den gevinsten før du faktisk trekker ut hele gevinsten fra kontoren.
Så du kan ta ut hele innskuddet, men det er først når du tar ut selve gevinsten og skal bruke den, at du blir beregnet en skatt. Og det er jo da den skattesatsen på det tidspunktet som er avgjørende for hva du faktisk betaler i skatt. Sagt på en annen måte da, du kan jo velge å bare holde gevinsten i aksjesparkontoen din, eventuelt bare la være å selge.
til for eksempel skatteregime endrer, det kommer til en ny regjering, eller det kommer til noe nytt statsbudsjett, kanskje de endrer oppfatning, haha, tror jeg ikke, men det er i hvert fall at de tar ned denne kriminellen. De vet i hvert fall at dette kommer til å være litt jojo. Kommer det en ny høyre regjering, så vil den tas ned. Kommer det...
i rødgrønne, eller rød-røde, eller hvem det blir, tilbake igjen etter de blå, så blir den tatt opp igjen. Så vær klar for jo-jo tilværelse som aksjespare og fondspare fremover, men du kan jo være
Hvis du har muligheten, så kan du jo realisere det på et tidspunkt hvor det er mer fordelaktig. Jeg tror nok uansett at en skal være litt forsiktig med å selge ting bare for at det her og nå er skattemessig mest gunstig, fordi at
Så lenge man har en urealisert gevinst i fonds- eller aksjesparingen sin, så er det en fordel å ha den så lenge som mulig egentlig. Fordi at, sagt på en annen måte, i stedet for at du betaler 37.840 av 100.000 i dag, at du bare lar være å selge, eller har de i en aksjesparkonto så lenge som mulig egentlig.
så vil du kunne ha den skuddet i markedet også i denne perioden, og du får da en såkalt renteffekt av den utsatte skatten. Så ja, hvis du kan ha is i magen, og hvis du ikke trenger disse pengene her og nå, så vil jeg nok anbefale at du lar deg stå til kanskje skattesatsene senkes.
Kanskje. Ikke verre enn det? Nei, det er ikke det. Har du noe effekt på de som eventuelt sitter med tap på sine fond og aksjer? Veldig godt poeng, Andreas. Kutt etter hvert. Det har det. Og da vil det faktisk være en... Ja, nå...
I og med at hvis det er slik at dette går gjennom, og det skal være fra mest kjekt oktober, så kan du jo for seg velge å selge det før det er litt nytt, og det spiller ikke noen rolle, så jeg kan forstå, fordi at skattesatsen blir da 37,84%, men du får jo et høyere taps fra dag, hvis du selger nå enn hvis du hadde solgt tidligere i år, hvis dette forslaget går gjennom. Eller neste år da.
vil du også få 37,4 prosent tapsfradrag. Men da må du også realisere tapet, ta pengene ut av aksjesparekontoen. Du må ikke bare ta ut pengene fra aksjesparekontoen for å få det skattemessig realisert. Du må rett og slett avslutte denne kontoen som du har hatt
tapsaksjon eller tapsfondene på, altså avsluttet teknisk, det er litt sånn raritet, men det må du gjøre for å få dette tapsfordraget ut. Så det er klart, sånn sett, hvis du har mye tap, og du hadde tap også 2018, så har du tjent på at skattesatsene er blitt satt opp for 2018, så var tapsfordraget altså 30,59 i 2020.
siste halvdelen 2022, sannsynligvis. Og i hvert fall 2023, så ser det ut som at etapsfordraget blir 37,84%. Altså en betydelig økning. Men det er nok mest for enkeltaksje man har et tap nå. Det er ikke så veldig mange fondsbrar som har tap. I hvert fall ikke de som har investert i global inntektsfond uten valutasikring. Bra. Da har vi til en kjapp innføring til...
skjer med skatt på aksjegevinster og aksjeutbytter. Skal vi sette strek der, kanskje, Alger? Eller har du noe mer på hjertet fra statsbudsjettet? Nei, det er bare et litt hjertesykk igjen til å ta bak en throwback til det vi startet med. Hvis de
De later som om det er de rike bedriftssegerne de skal ta. Hvis de bestemmer seg om å tenke at det var enig i det vi mente, at de skal ta de rike bedriftssegerne, ikke vanlige fondsparere, så er det fullt mulig å gjøre det. Altså ved rett og slett å enten sette et fribeløp, lage si at du kan ta ut 100 000 til...
En lavere beskattning i gevinst, for så vil du jo kunne skjerme i hvert fall fondsgevinstene for de fleste vanlige folk. Altså innføre type fribeløp, eller kanskje enda enklere, altså lavere beskattning for de som har lave gevinster, rett og slett. Alt er mulig. Ja, det er det. Bare man er den vilje, er den vei.
Bra, takk skal du ha, Alger. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten her, så kan du sende til oss de tips etter dinepenger.no. Så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi jo Dine Penger begge stedene. Så har vi jo Facebook-gruppa vår, Alger, den må vi minne om. Den heter Pengerådet, enkelt og greit.
Vi er tilbake i morgen, altså på torsdag og fredag og mandag og tirsdag med spørsmål og svar podcaster. De hører du på podd med. Jonas Gjørensson og Magne Antonsen har vært et to-da-produsent-rollet i dag. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake neste onsdag med en ny hovedepisode av Penge-Radde. Takk for at du hørte på.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.