#302 Tips til en god studentøkonomi

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. August betyr studiestart, og tusener av studenter strømmer nå til studiestedene rundt omkring i landet. Mange flytter også hjemmefra for første gang og får det første møte med voksenlivet, på godt og på vondt. I dag skal vi gi deg som student noen gode råd til hvordan du skal takle økonomien fremover. Og det er jo en bratt overgang dette her, Alger, fra å gå fra et kjøleskap som på et magisk vis fyller seg opp, og klær som blir vasket, og huslærer et fremmedord, til selv å måtte sørge for alt dette her, og ikke minst med tanke på alt annet som skjer i samfunnet og verden generelt. Ja, det blir en spesielt bra overgang for de studentene som starter nå, eller i hvert fall som er førsteårsstudenter, fordi de er ikke vant med å forholde seg til alle de kostnadene. Og når vi i tillegg vet at alle de kostnadene, de stiger jo eller har steget bratt for nettopp, spesielt for studenter, fordi at matvarepriserne, husleier, det er en del av disse kostnadene som er Ja, som har steget mye i de siste månedene, som utgjør relativt sett mye mer penger for en student enn for folk i arbeid med normal inntekt. Rett og slett fordi at det er såkalt livsoppholdskostnaderne, de utgjør da en mye større del av utbytelsen. av budsjettet til studenter og andre med lave inntekter enn det gjør for folk flest. Så det forsvir nok spesielt hardt med den høye inflasjonen for studenter. Og så må du huske på at vi kommer jo også fra Summer of 22 har låget nå i to år uten å ha gjort så fryktelig mye. Og jeg tror ganske mange, både første, andre, treje, fjøre, femte, sjette, sjuende år, studenter har kost seg mye i sommer. Det er vel fortjent. Men om de har hatt penger til det, det vites ikke. Det får vi svar på etterhvert. Så det kan jo være at noen starter med litt minus da. Jeg er rett og slett med litt... Jeg starter litt bak målstreken. Men du står jo ikke helt på bar bakke da, som student. Du får jo litt penger inn, som du mer eller mindre er garantert av, hvis du oppfyller kravene til lånekassa. Stemmer det. Du får jo opp til nesten 129 000 kroner i studier 2022-2023. Og det vil si i snitt nesten 12 000 kroner per måned. Ja. hvis man skal fortelle dette på 11 studiemåneder. Men det kommer jo da med en stor slump i august og januar, og så litt mindre ut av våre semesterer. Men i snitt så er det altså 11.700, for å være helt precis 11.717. Og Jeg tar og setter opp et studentbudsjett hvert eneste år og måler det mot et stramt budsjett, altså et vanlig budsjett i anfasset tegn, men ganske stramt fordi det er det budsjettet vi bruker. For eksempel når vi lager tavle 2, som vi kaller det, hos deltakerne i luksusfølgen, det er budsjettet som man må leve av når man skal betale maks ned på gjeld av siden. Og det er ganske stramt, det er basert på Statens institutt for forbrugsforstyrring, på mat, drikke, klær, personlig pleie, møbler, transport og så videre. Og hvis man da tar en vanlig fyr og en student og sammenligner de to, og slas for enkelt et skyld og sier at de betalte det samme i boligkostnad, der setter jeg opp 6000, det er jo godt Det skal jo godt gjøres der, i hvert fall i Oslo og Bergen, å finne en så låg studieleilighet. Men andre plasser kan det være mye lettere. Bare for snitt har jeg satt opp 6000. Hvis man gjør det, og så fordeler et vanlig budsjett på alle disse forbruksposterne, så vil man per måned... På et stramt budsjett da, riktig nok, har 17.200 omtrent. Det vil være forbruket og bolig, altså husleier, som du har i løpet av en måned, 17.200. Og en student, der er jo egentlig inntektet låst i form av studielån og støtte i utgangspunktet. Hvis du skal tenke deg at de 11.700 som jeg nevnte skal rekke til både husleier, der fikk jo halvparten vel så det. Hvis du leier for 6.000 og så fordeler seg på de andre forbrukskostnadene. Ja, så ser du jo da at vedkommende må jo klare seg med fem og et halvt tusen. Og det er jo ganske betydelig per måned som en student må klare seg. Så da har man jo da to valg. Enten må man leve veldig asketisk. Noen klarer det i hvert fall, del. Eller man kan finne en ekstremt billig hybel. Det vil ofte si at man flytter ut av studiet i alle fall, og studerer på et lite sted, Nestna for eksempel, eller er veldig heldig å få en studentleilighet, eller på en annen måte klare å leve billig, altså bo billig at du kjenner noen som leier ut, eller du kommer inn i et billig studentkollektiv der siste rommet er priset ganske billig. Men uansett da, så skal det godt gjøres om du ikke er nødt til å tjener litt penger ved siden av. Inntekt fra deltidsjobbing, det utgjer ifølge SSB 45% av det gjennomsnittsstudentene har å rytte med. Så det differensen man drar blir for de fleste fylt opp av deltidsjobbing. Så er det jo da et politisk valg, om det skal være sånn eller ikke, at studenter faktisk må jobbe såpass mye. Altså, 40 prosent av alle heltidsstudenter, de De jobber ved siden av studiene i forelesingsperioden. Så en ting er jo de som har sommerjobb og feriejobb, men en annen ting er også at en del må jobbe ved siden av. Og der er vi jo helt i verdenstoppen, er vi ikke det? På deltidsarbeid ved siden av studiene. Ja, jeg er litt usikker på hvordan det er i Filippinene og andre plasser, men jeg vet i hvert fall at vi er i Europa-toppen i det minste. Langt over både Tyskland, Sverige og ikke minst i Italia. Der bor de jo hjemme til de her 60, da. Det tror jeg det er 5% som jobber ved siden av i forlesingsperioden. Så der er vi på topp, rett og slett. Og det er ikke gitt at det er en bra plass å være på topp i, altså. Men selvfølgelig, det har forholdet og ulempe med å ved siden av studien. Du får jo nettverk, du får erfaring, du blir mer effektiv, men samtidig så blir det mindre tid brukt på studien. Vi skal nå etter hvert gå gjennom en god del økonomiråd, myntet på studenter, men andre som også. Det er jo råd som er en del av det, som også passer inn til dere som ikke studerer også. Men før det så skal jeg bare minne om at vi har... vi har et tilbud på dine penger hvor du kan få tre utgaver av magasinet sendt hjem i posten og tilgang til dine penger er nå på nett. Koster 129 kroner. Det du gjør da er å dra opp telefonen din og skrive inn pengerådet og så sender du det til 2030. Altså pengerådet til 2030. Så Nå skal vi se litt på økonomiråden dine, og kanskje det viktigste av alt kommer vel først, nemlig nesten du må få mer penger inn på en eller annen måte. Ja, eller kanskje jeg kan få lov til å skyte inn et kanskje vel så viktig råd, fordi at hvis du klarer å skaffe deg en billig studenthypel, så er jo det på en måte... Det beste er jo å bruke... Skjære ned på en kostnad er jo ferdig beskatt av kroner, så det er jo helt gull. Så jeg vil bare minne om det poenget vi tok opp i en podcast her for en tre uker siden, når vi snakket om leiepriser. Det skiller seg litt ut på visning. Hvis du for eksempel har skaffet deg en litt dyr, hybelig fyrstomgang, og skal slå etter noe annet i løpet av semesteret. Så kan det være lurt å sette opp en liten husleie-CV, bilder, kontaktinformasjon, litt om bakgrunnen din, hvor du studerer, eventuelt om du tjener penger ved siden av, det er alltid gull. Veldig kortfattet på en A4-side, men viktigst lenger de referanser, enten fra jobb, veldig bra hvis du har tidligere leie, altså utleier som kan gi deg referanser, men hvis du ikke har det, så er det jobb, eventuelt at du har vært trener i fotballklubben og sånn. dagligleder i fotball- og håndballklubben kan gi deg noen referanse. Fint å sette deg opp og levere påvisning eller sende til potensielt utleier eller utleiemegler. Det er gull. Men det er på bolig. Når det gjelder å få penger inn, så er det jo heldigvis da, da vi har snakket om Ulempen med at priser øker, og det slår ut mye for studentbudsjettet, men en av grunnene til at priserne faktisk øker er jo at arbeidsmarkedet er veldig stramt. Bedriftene har problemer med å få nok folk og sette opp lønningene, og det betyr jo også at du nå mer enn på mange år kan velge av rager, i hvert fall i mange byer, på deltidsjobber. Og det gir deg da ekstra inntekt, arbeidserfaring og så videre. Så du kan jo sjekke på nettstedet for deltidsjobber. Du kan eventuelt oppsøke butikker, VM-a, Coop og sånt i området hvor du har flyttet til, eller bøker kring McDonalds, og spør om det er behov for fast deltid eller tilkallingsverk. Det er en god måte å begynne på, fordi... Du kan tjene inntil 65 000 kroner i år. Denne grensen har blitt satt opp de siste årene uten å betale en øre i skatt. Tjener du mer, så fikk skatteprosenten opp til 25 prosent på den neste kronen, i hvert fall i en periode. Så det er absolutt gull å få i hvert fall fylt opp den frikortgrensen. Jeg tenker også det er... Hvis du skal bli lærer, så er det jo et veldig stort spørsmål, i hvert fall her i Oslo, etter vikarer også, hvis du klarer å finne en jobb som gir deg inntekt, og den gir deg arbeidserfaring samtidig. Journalistikken, for eksempel, studieret journalistikk, økonomien, du kan jo sende mail til oss, du kan sende til 24, til hvor som helst, og så prøve deg. Og det gir deg en veldig god erfaring, og en fot innenfor, rett og slett også. Men så er det dette her med at det er veldig fristende å jobbe mye, for du drar jo inn litt ekstra penger, og det er jo veldig deilig, men det går jo en eller annen grense, hvor det koster mer enn det smaker. Ja, og den grensen går nok i alle fall hvis du tjener inn til 199.591 kroner i 2022, fordi det som skjer da er jo at Ja, du vet når du får studielåne så er jo alt lånt til penger, men hvis du fullfører på noe mer tid så går jo rundt 40% av deg over på et stipend, og det er jo dine penger, det er jo gull verdt, for det skal ikke du betale tilbake. Men problemet er at hvis du tjener over denne grensa i 2022, så kuttes den muligheten gradvis. Altså mindre og mindre av lånet blir gjort om til stipend når du tjener over 199.591 kroner. Sånn at, og i tillegg så betaler du skatt på disse kronene også. Så hvis du tenker at du tjener en 100 lapp mer enn 199.591, altså grenser hos lånekassen for inntekt, så kan du jo da stille spørsmålet til deg selv, hvor mye sitter jeg igjen med den 100 lappen? Og svaret er jo usle 23 kroner. Så effektivt sett så forsvinner altså både stipendiet, men også selvfølgelig skatt på dette. Så ligger du opp og vaker mot deg nivå når det nærmer seg november-desember, Pass på at du ikke tjener mer helst, fordi du sitter igjen med så fryktelite. Det er en oljeselskapsbeskattning, dette er det nesten. Men du kan jo også gjøre en del annet enn penger som du betaler skatt og sånne ting, men det finnes jo andre mekanismer også som du kan utnytte for å få en litt ekstra cash. Absolutt. Du kan jo gjøre... med praktisk arbeid knyttet til private hus, hjem og hytter. Der kan du tjene inn til 6000 kroner skattefritt fra hver oppdragsgiver, for hver person da. Du for eksempel klipper plenen hos, eller du maler hos, eller du passer barn hos. Du kan ikke ta uendelig mange slike oppdrag utenfor Ja, litt... Jeg tror nok ikke jeg ville gått over i hvert fall ti oppdrag av 6000 kroner. Hvis det blir mer, så kan denne værskattetaten reagere. Jeg tror på en måte den grensen er ikke skrevet i stein, men det er noe sånt. Og jeg tror nok at de fleste studenter vil ha problem uansett med å komme seg opp på et såpass høyt nivå. Men du kan jo finne den type jobber da, i appen Luando. som i hvert fall flere av dere kjenner i nær familie blant annet, bruker for å ta sånne type småjobber, type private som, ja, er det noen som kan komme og dekke på om vi skal ha et 40-årslag i helgen? Er det noen som kan klippe hekken også? Legg ut sånne småjobber, og så etter hvert så opparbeider du jo da type poeng eller i alle fall anbefalinger som gjør at du kan få både flere jobber og litt større omfang da for eksempel innenfor servering og i alle fall når det gjelder private hus hjemme så kan du altså tjene inn til 6000 kroner fra hver oppdragsgiver og det er jo gull, og det er altså i tillegg til frikostgrensen på 65 000 så utnytter dette maks Så snakker vi jo fort om kanskje 125 000 skattefritt på et år. Jeg har hørt at det er mange som skal pusse opp i leiligheter og sånne ting, som bor i femtetalsluten heis, og trenger å bære opp x antall IPS-plater. Det er sånn her, den type jobb da, som man gjerne får andre til å gjøre. Kjøpe V for eksempel, som ikke nødvendigvis trenger noe voldsomt annet enn litt stoppevilje og en god rygg da. Absolutt, og litt kjedelige jobber som å slå ned vegga eller pigge av golv. Det er jo som en fagperson som kanskje har gjort selv jobben, men så skal du bære ut alt fra kjeller og så videre. Så det er en type jobb da. Skjauing. Skjauing, rett og slett. Du har jo også penger på bakken, rett og slett. Det som heter legatomboka, husker jeg var dødstirriterende, for alle som fikk det, fikk et legat, for det er jo... Hva er det for noe? Det er noen velstående personer som har opprettet et legat, eller noe sånt? Alt mulig. Det kan være fag og organisasjoner også som skal sørge for bedre rekrutteringen for sin bransje. Det er mange... Ødele bakgrunner for å opprette et legat eller stipend, men det finnes over 2000 slike stipend og legat i denne legathanboken. Du kan sjekke på nett hos legathanboken.no. Som regel er dette skattefri, fritt i hvert fall for studenter. Noen er veldig snevre, liksom du må ha gått på denne den virregående skolen i Stavanger og da tatt... utdanning i økonomi for eksempel for å få det, mens andre er mye breiere. Og det kan være geografisk tilknyttet, det kan være bransjete knyttet, eller det kan også være knyttet til familiebakgrunnen. Altså hvis du kommer fra en bakgrunn med dårlig råd, så kan det også være der det er mulighet til å finne noe. Og uansett, altså Jeg vil si stipend apropos, altså lån. Det som kommer fra lånekassen bør du jo søke om selv om du ikke trenger det. Altså det finnes jo folk som får eller har spart opp nok penger til å ikke egentlig ta opp studielån. De tenker de skal klare seg med det de har. Men jeg vil likevel anbefale å ta opp det lånet, det er rentefritt. Mens du studerer, så kan du sette de pengene på en høyrentekonto, nå begynner det jo å bli litt smak av det, altså to prosenter over. Og stipendiet er jo uansett ditt hovedleie, så kan du jo også bruke disse pengene som egenkapital til din første bolig. Så det vil være dumt, vil jeg si, å si nei takk til de pengene. Ja, og ikke minst det tekniske, Dette her med BSU også, hvis vi skal ha noen sted å sette inn. Jeg tok en titt på hva BSU-renten er på nå, og vi snakker 4,5 prosent pluss hos de beste, og da begynner det virkelig å lukte ful. Det gjør det absolutt. Mange studenter skjønner jo ikke hva vi snakker om nå, for de har jo fått så sinnssykt mye penger inn på konto. Hvorfor skal vi snakke om at det skal være så trang ekor? Men det kommer en november også, og det kommer en desember. 23 000 i august, da blir den plutselig rik. Men når jeg snakker om dette snittet på 11007, så er det jo det at du da greier de pengene gjemt over, men sånn får man ikke. Vi får slumpen i august, som jeg nevnte tidligere, og Og et mindre bløp da utover, så da må du jo passe på at du ikke bruker opp alle 3-20.000 på fordøyka. Grunnen til at de gjør det på den måten er jo at det er gjerne i starten du har flest kostnader, bøker, semesteravgift, depositum og så videre. Men pass på da hvis det likevel er penger igjen, ikke brenn hull i lommen. Det er fordi at du kan heller sette, du bør jo sette de heller på en konto, helst ikke bare på brukskonto, for da er det så fristende å bruke de, kanskje heller på en separat konto, som du da kan trekke over til brukskontoen. Sånn at lånet kanskje bør komme inn, og da løpende hver måned bør komme på en separat konto, og så kan du heller trekke de inn på brukskontoen. Ja, for det er jo... kanskje jeg foregriper vidnerheten, men det er jo lurt å ha en liten buffer også, selv om du er student. Og da kan du kanskje bruke noen av disse her tusen av 23 tusen til å ha en liten buffer til litt sånn større regninger også. Absolutt, jeg vet det er vanskelig å spare opp til det, og i alle fall ikke i den største orden som vi snakker ofte om en buffer bør være, altså 1-2 månedslendinger minst. Men sett som mål i hvert fall at du klarer å spare opp, eller kan sette av det sies 5 000 kroner. Du kommer langt bare med det. Altså hvis for eksempel du skal få en verkstedregning, eller du kommer for sent et fly og du må kjøpe en dyr billett på ny, så er jeg for 5 000 bedre å bruke av egne penger enn å gå på kreditkortet. Mhm. Jo flere man er sammen, jo gladere man blir. Det er jo en sang som jeg ikke helt husker teksten. Teksten kan jeg sånn si, men jeg vet ikke hvem som har skrevet den, eller når den er gitt ut, men det var kanskje du vet det, men det har jeg ikke sagt egentlig. For poenget er at mange trekker jo sammen. Man trekker sammen, og å dele på ting, og det er jo en veldig smart ting, sånn rent økonomisk i hvert fall. Ja, veldig mange som bor i kollektiv, det er smart å dele på husleier, og kan dele på strøm, ikke minst. Det er viktig nå, det er mange... Om du går fra en to-roms til en tre-roms, er det ikke nødvendigvis slik at strømutgiftene går så voldsomt mye mer opp? Nå går de opp selvfølgelig, men det er jo primært oppvarming og varmtvann som er mest energikostnader knyttet til. Du kan dele strømkostene, du kan dele brevbånd for eksempel, streamingabonnement og så videre som du kan få dele på de som du bor sammen med. Så det er gull, det er ikke bare alle som husleier hjemme kan gjøre det. I tillegg, selvfølgelig, hvis det går godt sammen med de, så kan du dele på maten kjøp, måltider, lage middag sammen, unngå at det blir for mye matsvinn, og følge tips til fattig student på Instagram og så videre for best mulig og rimeligst mulig studentmiddager. Et av de store sjokkene etter man er ferdig som student, er å finne ut hva alt egentlig koster. Bussen skal så mye for månedskortet, og så skal det til frisørt, han legger alt sammen, det koster mye mer. Fordi det finnes veldig, veldig stort utvalg av studentrabatter, rett og slett. Ja, det er flere måter å utnytte rabatterne på. Først er det jo de som kanskje folk er mest klare over. Man kan bruke studentkortet både når man er hos frisør, tannlege, trening, ja selvfølgelig kollektivreise, da får du en studentrabatt. Mobilabonnement også, officepakken, hvis du trenger den, det er studentrabatt på, det er faktisk siste jeg sjekket. Men så er det også studentrabatter på via arbeidsstaket, altså fagorganisasjonene, så hvis du er medlem der, altså ung medlem der, og den kontingenten er ikke så høy for studenter, så kan du nok fort spare deg opp igjennom hvis du har, spesielt hvis du har type sånn boliglån, eller andre type lån, bylån, men også forsikring typisk, da er det mange som har bøndlet de mest vanlige forsikringene, liksom type sånn reise- Kanskje innbo hvis du behøver det. Uflagsforsikring hvis man behøver det. Så man bøndler det. Det er ikke alltid jeg synes det er en fornuft med en uflagsforsikring, men noen av disse løsningene er såpass lavt priset at man bør ikke bare kjøpe de. Så kan du også trekke fra selve beløpet eller fagforeningskontingenten på skatten. Ja, så sant at du må være i skatteposisjon. Ja. Vi kan snakke litt mer om mat, for det er jo en vesentlig del av et studentbudgett også. Det finnes jo en god del apper som jeg bruker, faktisk, som ikke fantes da jeg var student. Og jeg tviler på at det fanns at du var student også, Alge. Fanns jeg apper? Nei. Man måtte rune skriften, man måtte gå og leite under steiner for å se om det var noen som hadde gjemt noe hemmelig sparetips til oss. Ja, det lå der, så var det kanskje en liten skinkebit som jeg kunne gnage på. Ekstra salt som vart en stund. Man får jo litt hjelp da, med blant annet den To Good To Go-appen, som jeg synes er en veldig, veldig fin app. Til og med ute i skogen der jeg bor, så finnes det butikker som har den da. Ja, spesielt i byen hvor mange studenter bor, så er det jo Stor frekvens da, av butikker, Dede Lukas bakkeri og sånn som bruker den appen, der du kan styrte av gårde når de legger ut hva de vil ha for oss. To good to go, det de legger ut. Typisk ting, la oss si at et kafé har varer som de ellers kanskje ville ha kastet på slutten av dagen, for det er en type sånn ferskvare som de legger ut, og du kan kjøpe den veldig billig penger. Og så har jo også matbutikker, det må jeg heller ikke glemme, egne huller for mat som nærmer seg holdbarhetsdatoen. Som student er det jo litt mer privilegiert, for du er litt mer fleksibel i løpet av dagen, fordi det kan jo gjerne være sånn, eller nå spør jeg jo egentlig den som har jobbet i en butikk. Andreas, det har du, ikke matbutikk. Nei, ikke matbutikk, men... Jeg har veldig gode råd akkurat på det der. Nå legges de ut. Det er hemmelig. Et av de beste tipsene jeg har fått til sent her, som jeg har virkelig benyttet meg av, det er å gå i, hvis du har mulighet til det, det hadde man jo med hjemmekontor, sånn i 10-11-draget på tirsdager. Da har du fått inn varer, kanskje litt sent på mandag. Mange har jo kommet til butikkhyllene på mandag og funnet at det har vært ganske ribba, rett og slett. Og det er tomt etter helgen, rett og slett, og varene kommer da i løpet av mandagen, og så på mandagen, på tirsdagen har de fått litt tid til å rydde litt i hyllene sine. Oi, oi, oi, du kan gjøre noen ordentlig gode, finne noen deilige biffer til halvpris, og det ene med det andre i den der. Sånn 10-11-12-tida, tirsdag, det er altså... fantastisk tidspunkt å dra på butikken hvis du har mulighet til det, vil jeg merke. Og det som undrer meg av og til er at det er pålegg og sånt som ikke engang nærmer seg holdbarhetsdato. Det kan være en uke til, og hvorfor legger de det? Men i hvert fall det er ganske gode... Ganske god rabatt der. Og så er det menyer og sånne ting også. Her har du en parmesan som vi har hatt i butikken og godgjort seg og er helt perfekt. Der får vi selv vinn til halvpris. Det er helt fantastisk. Stemmer. Min favoritt go-to når det gjelder akkurat det, tror jeg er Eurospar på Brokland sier. De har sånn holdbarhetsskap. Det er så mye snabb der, rett og slett. Sånn at du vil liksom, å, er det det den er, og det er den ost, når de greiene der liksom, og så til og med på rabatter. Så det har hendet at jeg slump innom. Og dere må bare følge Eurospar på Brokland sier på Facebook alle sammen, og få med deg alle videoene. Han er en helt nydelig butikkslakter han legger ut der. Slakter han viser hvordan det skal, du, Du, altså, en stor, en stor far... Altså, jeg ville ikke gått inn der hvis jeg var veganer. Nei. Det er standard slakte... slakte-content, men det kan være litt for voldsomt. Og kun på boken, altså. Kun på boken, altså, ja. Det er nydelig. Vi kan jo nevne, det har jo kommet... Sånn som holdbart havaristen og den type kjeder har jo også blitt litt flere av. Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen i nærhet av meg da jeg bodde i Oslo. Nei, de ligger gjerne litt utenfor sentrumskjernen, men jeg husker at mange studenter også bor jo, type Farntoft, Sandvik, altså bor litt utenfor byen også. Det kan være at de er i nærheten av disse butikkene. Holdbart havaristen, som du nevnte, selger jo gjerne feil kjeder, vare med feil emballasje eller ting som er utenfor sesong, og det er mye og det er billig, så sjekk også det ut. Det finnes sikkert flere sånne apper så fort på telefonen din, som heter Throw No More, som jeg lurer på om er noen bunnprissamarbeid. Det er ingen bunnprisser i Bærumsverk, så jeg har ikke brukt den, men det kan jo være... Særlig hvis du bor i en by eller i Trøndelag, hvor det er en bundpris på hvert eneste hjørne. Det kan være et tips der også. Absolutt. Er det lov å unne seg litt ekstra da? Plukke opp en liten kaffe, en liten databrus, sånne ting som er student, eller skal du leve asketisk på vann? Ja, det er absolutt lov. Men... Man må være klar av at en del av disse små utgiftene, det er noe som vi i hvert fall liker å vise i luksusfølgen, blir ganske store i løpet av et semester. Så vær litt bevisst, tenker jeg, på hvor mye disse lommetjuene koster i hverdagen. Hvis det er en plass som skal kuttes, så er det kanskje der man skal begynne. Men så har jeg også en del andre type utgifter Tips der du kan kutte, altså for eksempel strømmetjenester, trenger man alle for eksempel, og hvis man gjør det, husk at en del tillater deling, så som vi var inne på, kollektiv, spleis på en brukerkonto, det finnes familieabonnement på Spotify, det er billigere enn alle har sitt, altså du kan dele på fem stykk, studentabonnement har de også, og så er det også en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake til en del tilbake tilbake til Ja, hvis det er når det gjelder mobil, pass på at du ikke betaler for mye på mobilen din. Det er jo først og fremst 4G og 5G du betaler for. Det er jo gratis å snakke og sende SMS'er. Så kanskje du kan spare en hundring i løpet av en måned, eller per måned, på bytteleverandør der. Finn jo oversikter på... Hos for eksempel tech.no, strøm, hvis det ikke er inkludert, sjekk avtalen din, og det kan være penger å spare på å gå fra en dyr til en billig leverandør. Skaff deg øversikker hos forbyggerådet strømpris.no der. Og husk, i hvert fall når det gjelder hva man kan spare på, det er jo oppvarming og varmt vann, så husk å for eksempel vaske klær i hvert fall, hvis du har en vaskemaskin på hyppelen din, med full maskin og ikke la den gå alt for ofte for eksempel. Og så er det jo også forskjell på treningserponementen. Veldig stor forskjell der. De fleste vet dette, men altså spesielt for førsteårsstudenter kan det være greit å minne om at det er en del studiesteder de tilbyr sånn rimelig trening på campus rett og slett og har det tilgjengelig via studentsamskyldene. Du kan dusje der i tillegg. Ja. Nå blir det enda billigere. gjenbruk er jo også veldig det er jo en veldig populær ting også og bør være kanskje enda mer populært enn det det er, for hvorfor kjøpe nytt når du kan kjøpe brukt, eller få brukt Ja, og for en student med en slunket lommebok så trenger du kanskje ikke det fineste porselen heller, helt nytt fra en eller annen Kristianaglassmagasin eller noe sånt da? Absolutt, det kan godt være at det er både porselen og lasservis og møbler som samles der hjemme hos mor og far, så bruk de heller på studenttype enn å kjøpe noe helt nytt på IKEA. og møbler, sportsutstyr, elektronikk, du vet, alt dette finnes på Finn. Og nye klær, ja, kanskje heller se på Tice. Penselbok, det kan du kjøpe også brukt på Finn, eller bookies. Tenk gjenbruk, sett opp et budsjett. De som har sett leksosfølgen ser jo at folk får øynene opp for budsjetttavlet. Du kan gjøre det selv, gå på I mobilbanken din, se om ikke allerede du har den funksjonen ved å klikke på for eksempel min økonomi eller mitt forbruk heter det gjerne. Og så da kan du se litt der om du bruker veldig mye penger på Void eller Fodura og så videre. Det trenger ikke være komplisert dette budsjettet. Det kan være store grupperinger for sånn som vi har også i luksusfellet, men det viktigste er egentlig at du bruker den funksjonen fordi Det er nå, når du er student, at du har en veldig ordnet og på en måte stringent økonomi. Når du blir etablert og får familie og skal kjøpe bolig, da blir det først vanskelig å sette opp et budsjett, for det er så mange nye og flere utgifter og kostnader som man kommer på. Men når du er student er det jo mindre, og da er det lettere å sette opp dette budsjettet. Er det noen forsikringer man absolutt ikke bør droppe selv om man er student? Det viktigste, mener jeg, er en ufør-forsikring. Det er ikke så mange studenter som har det. Men grunnen til det er at hvis du skal bli ufør, det er jo 10% veldig på folk som er arbeidsufør, og en av de sterkeste vekstene i siste året har vært blant unge ufører. Så Uførforsikring som gir en utbetaling Hvis det skulle bli arbeidsfør Er veldig viktig Og Det trenger ikke koste så fryktelig mange tider i måneden, men sjekk først og fremst om du har en såkalt kollektiv ung avtale gjennom fagforeningen din, for det er mye billigere enn å gå gjennom individuelt til banken eller forsikringsselskapet ditt. Så er det innboforsikring da, viktig, men mange er jo allerede dekket av mor og far sin innboforsikring, Det er ikke nok noen klausuler der. Noen selskap sier at du bare kan ha det i to år. Og dette er en dekning som gjelder selv om du bor i Bergen og de bor i Tromsø, så lenge du er folkeregistrert hjemme, i Tromsø altså, så inngår du i deiret inn på forsikring. Men sjekk for all del med forsikringsselskapet om de har sånn toårsklausel, eller om de av andre grunner ikke har den muligheten. Igjen da, fagforening er ofte det beste plassen å gå hvis du skal ha billige forsikringsavtaler. Mhm. Selv om det er så vidt at hjulene går rundt, bør man prøve i hvert fall å sette eller spare litt i noen penger, enten det er i fond eller BSU. Vi nevnte jo litt tidligere at det begynner å bli ganske bra rente på BSU-en også. Bør man... prioritere det på en eller annen måte, eller kan man sette litt på hold nå som man til svitt går rundt? Ja, nei, altså hvis du har spareemnen som går utover forbruket ditt, så for all del. Men prioritere da, synes jeg... Hvis du har, det spørs jo hvor lang tid det vil ta før du skal kjøpe egen bolig, men hvis det er innenfor 3-5 år, altså når du for eksempel er ferdig med å studere, så bør du nok bruke BSU, BSU 2.0 fremfor type aksjefond. For det er klart, når du snakker om 4-4,5 prosent, så nærmer du deg jo uansett den langsiktige avkastningen som man kan forvente i et aksjefond også. Selvfølgelig kan du være heldig å ha 20-25% i et aksjefond, men du kan også være heldig å tape 20-25%. Så jeg ville hatt tryggere sparing når det gjelder bolig, satt du eventuelt... har det gode fra studielånet inn på en BSU eller BSU 2.0-konto. Du får ikke noe fradrag i BSU hvis du tjener 165 000 og ikke har noe skattepliktig inntekt, men det er ikke nødvendigvis så farlig lenger fordi at du får ikke fradrag uansett der du kjøper ny bolig. Så de færreste klarer å spare opp full BSU-kvote uansett. Men er du i tvil, så kan du også bruke BSU 2.0. For der bruker du ikke opp fradraget, for det gis ikke noe skattefradrag der, men du får ofte den samme god renta, 4-5% og bedre skal det bli forhåpentligvis. Er det en tema med bygge 4? Jeg mener at den tok en rask titt her, det var det beste på 4. Ja, de har jo satt opp nå selvfølgelig. Og så kommer det kanskje en, jeg vet ikke om det var effektuert det siste renteøkningen også. Så det er ikke verst altså. Det er bare at det De andre renter blir jo høyere enn da. Sånn som for eksempel når du er ferdig med studielånet med å studere, da må du jo faktisk betale tilbake deler av studiegjelden din. Er det en gjeld du skal prioritere hvis du er akkurat ferdig med studien din? Nei, du skal prioritere andre lån du måtte ha, bilån, forbrukslån og så videre selvfølgelig. Men også, selv om du har kun studiegjeld, så vil jeg betalt ned bare etter denne betalingsplanen til lånekassen, og heller sparte penger til boligkjøp. Enkapital trenger du, og banken tar ikke nok høyde for, eller ser på studier når det gjelder å beregne den såkalte fem gang inntektsgrensa før de skal gi deg lån, at du ikke kan ha høyere lån enn maks fem gang inntekt av de. Men når det gjelder enkapitalen, så er det greit nok for banken at de pengene kommer fra et studielån. For det tar ikke opp noe pant i boligen din. Et studielån er jo uten såkalt pant, ikke sikret noen plass. Så for banken er det bedre at du har 100 000 på konto fra et studielån, eller at du har brukt de 100 000 til å betale ned studielånet slik at du er i null der. Så betalende et studie gjelder sakte. Rente er nå på 1,9. Det er den vildt enn hver tid hver blant de desidert laveste rentene i landet. Bra, det ble vel en par og 20 tipset der. Ja, det ble noe sånt, tror jeg. Ja, noe i den døren. Det er ikke verst det. Håper dere som nå skal begynne å studere eller studere også fikk noe ut av dette her. Og så må vi ikke glemme at det er jo en utrolig morsom tid da. Absolutt. Å være student. Beste tida, vet du. Ja, men det skjønner du ikke før det er ferdig, og sitter der med alle mulige andre folk. Så det beste rådet er egentlig bare en ny tida, på mange måter. Ja, det er egentlig det. Meget fin avslutning. 21. rådet. 21. Rådet. Nyt øyeblikket og tiden. Takk skal du ha, Geir. Produsent er jo som vanlig vår podfather, Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Har du tilbakemelding på denne e-posten? E-posten her? Nei, podcasten her. Send det til e-posten. Tips. at dinpengar.no eller så kan du også sende oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dinpengar alle stedene der. Vi har også Facebook-gruppa vår, kan være nyttig og er nyttig. Ikke kan, er veldig nyttig. For deg som er interessert i alt med privatekonomi og sånt, så meld deg inn der også. I morgen så er vi tilbake med en spørsmål- og svarepisode. Det er vi også på på fredag og mandag og tirsdag. De finner du på podden min. Det var vel egentlig det? Skal vi si noe mer? Grip dagen. Ny tid, ja. Ny tiden. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.