#447 Norgespris, dum lader og smart sparing

00:03

Diskusjon om Norges pris, renten til Norges Bank og frustrasjoner med lading av elbil i førjulstiden.

03:34

Diskusjonen handler om Norgesprisen på strøm og hvordan den påvirker husholdninger i ulike regioner.

11:10

Podcasten diskuterer strømmeselskapers fakturering og mulige likviditetsproblemer relatert til samtidige forfall og tilbakebetalinger.

18:19

Diskusjonen omvektene i fond, inkludert Norgesfond, global indeksfond og multifaktorfond, og deres historiske avkastning.

22:15

Norsk aksjefond gir skjerpet valutasikring og bred eksponering, men høyprissatte AI-selskaper kan skape usikkerhet i markedet.

Transcript

Hva er det smart å gå for Norges pris eller ikke? Og hva gjør Norges Bank med renten? Det er blant temaene i denne mix og match-

av pengerådet, Holger. Det kommer litt spørsmål du skal svare på. Vi er nå i dag 4-5 inn i årets lengste måned. Det er bare 200 dager igjen av november. Så er vi i desember. Er du i rute med jordegavene, Holger? Nei, overhovedet ikke. Jeg tenkte jeg skulle kanskje være litt smart en gang nå, få med meg noe på Black Week og sånt, sånn at jeg

Sånn at jeg er undergjort med det når vi nærmer oss jul. Jeg tror hvis vi spoler tilbake til november-episoden våre de siste 5-6 årene, så tror jeg kanskje vi har sagt det samme hver eneste måte, at i år skal vi være litt tidligere ute, men heldigvis så er det butikken åpnet også på julaften. Vi begynner i stikkontaktene.

Norgespris, har du valgt Norgespris? Det har jeg. Kan jeg forresten, apropos de kontakter, spørre deg om noe? Noe personlig. Eller, det er lade personlig. Så det er ikke så veldig personlig, men det handler om vår liv, Andreas. Altså, jeg ble frustrert igjen i natt av at denne her bilen min, den driver, når man skal lade, så driver den og kutter i det tida. Jeg får en sånn melding av...

stoppet å lade, og så begynner han på igjen noen minutter etterpå, og så stopper han, og så begynner han på. Det er ikke noe galt med det elektriske, det er ikke noe galt med kursene, jeg kan ikke forstå hva han gjør. Har du vært ute for dette? Nei, men jeg har vært ute, jeg har hatt en sånn smart lading på bilen før. Det har jeg ikke lenger, for å si det sånn. Jeg har gått for dum lader.

en ordentlig dum lader, sånn du bare setter den i stikkontakten, eller laderen da, og så starter den å lade. Det er ingenting fancy med den helt at. Nettopp på grunn av at det har vært så mye surr, at du skulle ha bilen på morgenen, og nei, da var det bare 25 prosent. At den hadde ikke ladet opp på løpet av natten likevel, for det er et eller annet da. Så jeg valgte å gå til en dum lader, rett og slett. Mye billigere var den også. Den funksjonen har jo tatt av da,

på bilen. Altså jeg har jo tipper. Der er det mulighet til å ha sånn smart lading, smart sparring, eller hva heter det for noe på elbilen. Det er ikke noe så mye vits i, fordi at du betaler 50 euro uansett. Det er klart det har noe vits i forhold til nettleier, men det er en annen skål. Men de har bare satt den av, rett og slett. Men likevel, så fortsetter den å... Likvel, så slutter den å tulle? Ja, han driver skru seg av hele tiden. Så hvis det er noen sterke eller svagstrøm...

Kompetente der, eller som vet forskjellen mellom ampere, watt og volt, så send meg gjerne et tips om hva som kan være feil. Han ble ladet til slutt, men det er bare så rart, jeg bare tenker, kan vi ikke være så bra for batteriet heller, hvis han skal strive å starte og stoppe typ 8-9 ganger løpet av natta, som jeg har følelsen av at han gjør.

Nei, hvis det er noen som er kyndige på dette, det er ikke jeg. Men jeg vil, ja, etter vi går til en dum lader, uten noe som helst annet enn at den skal starte, ingen app, ingenting, så har livet blitt mye bedre.

Og laderen var også veldig mye billig. Men er det bare fordi at det ikke blir fortalt at den slutter med ladere, kanskje? Det blir sånn... Du lever i uvitenhet. Det er så dumme at han ikke engang forteller deg at den slutter å lade. Nei, det har du sett. Du setter jo inn hvor vi skal lade opp til, da. Men akkurat nå så har vi en sånn god... Sånn som går i stikkontakten. Den er selvfølgelig godkjent for den bruk, da. Den dummeste laderen, den som er kjent.

Den har jeg ikke installert enda. For det tar litt tid hjemme hos oss når vi skal få gjøre ting. Så jeg har kjøpt inn laderen. Nå skal den ligge og trutte ned i kjelleren. En 3-4-5 måneder, tenker jeg. Før vi installerer den. Sånn er det også. Ja.

Banken gir deg 3% på sparekontoen. Men hva om du kunne få 10? Det kan du. Ved å investere i lån til egnomsprosjekter gjennom Cameo. Akkurat som 65 000 andre investorer. Måntlige utbetalinger, sikkerhet i hvert lån og uten gebyrer. Det er et smart supplement til bankens kudd, fond og aksjer. Det er høy rente jobber for deg. Cameo. Alle kan investere. Finn ut mer på cameo.no. Alle investeringer er forbundet med risiko, og hele eller deler av det investerte beløpet kan gå tapt.

Hei!

Penger, pølser og politikk hver mandag etter lunsj. En podcast fra E24.

Men nok om oss og bilene våre, Halger. Men mer om strøm. Men mer om strøm. Jeg endte jo opp med å gå for Norgespris til slutt, det jeg sa. Og var det et klokt valg? Ja, absolutt. Faseten er vel klar. Her har jeg tatt litt fra, av alle av vi, sånn at det er en nasjon som har gått gjennom dette, mener jeg.

Og fasiten er jo rett og slett at både på Vestlandet og Sørlandet så har priserne vært over Norges pris, som altså er 50 øre, inkludert moms, i gjennomsnitt 27 av 31 dager. På Østlandet, der vi befinner oss akkurat nå, eller egentlig et stort sett, så har prisen vært høyere 25 dager.

Og det samme som Norges pris på to dager. Så et overveldende flertall av dagene hadde vært lønnsomt å ha Norges pris. Men Midt-Norge var jo litt sånn, de første stemmer jo ganske godt overens med det ekspertene sa i forkant, bor du der og der, gå for det, men Midt-Norge var litt sånn på vippen.

De som vippa for Norgespris der da? Nei, de har tatt penger. Fordi at av 31 dager i oktober så har prisen vært lavere Norgespris i 23 dager. Men det var nok mest i første halvdel. Så har du bestilt etter 17. oktober så er det god mulighet for at du har godt gitt lite øveskudd.

Så det er vel kulden og andre forhold som gjør at priserne steger litt i løpet av oktober, og det er klart at

Man forventer jo at det blir mer jevnere utover november og desember. Så kan du bare vite at det er bare ett år og to måneder til du kan gå for spotprisen? Ja. Men de som bor lengst nord da? Der har det til de grader vært et tapsprosjekt med Norgesprisen, som det for så vidt var før Speilersen som vi også snakket om.

De priserne har ikke noen av dagene vekt seg i nærheten av 50 øre, og så er det jo verdt å merke seg at oppe i nord så betaler de heller ikke moms på strømmen. Så der har priserne låget ofte mellom 0 og 10 øre, så det virker som om det skal holde seg vekk fra Norges pris lengst nord.

Så kan man si at dette har vært en suksess dette her, eller? Ja, altså datan er vel fram til 26. oktober, så var det over en million strømmålere som var teknyttet Norgespris. Fordeler seg på rundt 900.000 husholdninger og 167.000 fritidsboliger. Så er det jo Sørlandet som stikker av gårde, naturlig nok, med den høyeste andelen av husholdninger med Norgespris, for ja, der var det

Var det virkelig en no-brainer? Jeg har ikke sovet der på Østlandet heller, men i hvert fall i Sørlandet. Der er det 56 prosent som har bestilt så langt. Der er det også flest fritidsboliger som er knyttet til Norgespris, med 71 prosent. Og så må jeg jo da, jeg undrer meg jo litt over at det er altså 44 prosent som enda ikke har bestilt Norgespris. Det kan være noen få...

prosentandeler som av ulike grunner ikke nødvendigvis er smart, når man ikke kommer på hvilken grunn det skal være. Er det ikke noen små kraftkommuner da, hvor du får penger for brukerstøm? Nei, i hvert fall ikke på Sørlanda. Veldig trege på Sørlanda, vet du. Modalen oppe på Vestlanda har vel en sånn

struktur der de får ekstra billig... De gjorde i hvert fall det, men nå skal ikke jeg si at vi gjør det nå. Men nei, jeg tror ikke det. Så jeg vet ikke om forglemmelse eller av ulike grunner. Så i hvert fall, 56% av bestiltene på Sørland er Norges pris til nå. Ja, og 44% som ikke har gjort det, så de bør jo da, hvis du ikke har det eget lille kraftverket i hagen, så bør man kanskje vurdere det. Ja.

Ja, litt om gjennomfakturering, står det i kjøreplanen. Hvorfor ikke gjennomfakturering da? Du kan jo fortelle hva det er. Gjennomfakturering er rett og slett at du får både nettleier, altså strøm er jo delt i to, du har jo selve pris for kraften, som gjerne kommer fra et strømselskap, og så har du prisen for nettleier.

som kommer fra nettleieselskapet ditt. Og strøm, altså strømkraft, strømprisen, strømmen kan du, eller leveransen av strømmen da, kan du velge blant tittals ulike leverandører, hvis ikke opp i hundretals. Mens nettleie er det jo, du er festet at det ender. Det er en monopolist i ditt område. Og det er oversiktlig med en såkalt gjennomfakturering, at du får alt på en faktura.

Men, og det har ikke jeg. Jeg har et, som jeg nevnte tidligere, et type abonnement, og det betyr da for min del i hvert fall når jeg typer og har nettleier via Elvia. Hva hette det før? Havslen var det ikke? Jo, men det var ikke jo delt, men ja, det heter Havslen i hvert fall. Og der får jeg en egen en fra det som nå heter Elvia.

Men, og der tenkte jeg det er jo litt sånn, ligger det her er litt av bombe, fordi det er klart at hvis du får, i hvert fall ikke nå da, men ute ved januar, kanskje februar, svært høye sportpriser, så betaler du jo fullt ut sportpriser.

til for eksempel Tibber, og så får du penger tilbake som før, før så var det strømstøtte, men nå hvis du har Norgespris, så får du penger tilbake med nettleiselskap. Hvis det var stor avstand i faktureringen her, så kunne det jo være en litt likviditetsskvis, hvis du først betalte veldig mye til Tibber, og så skal pengene tilbake på en måte av 11%.

Elvia, så var det en likviditetskvis. Men sånn som jeg tror da, og nå bare tror og håper jeg at dette er riktig, for min del så har jeg på mirakuløs vis så har faktureringen skjedd på samme dag. Det er 17. Så Tibber trekker på den 17. Det samme gjør Elvia, og eller hvis, ja,

Hvis det har vært et veldig stort, hvis friseren har vært kjempehøye, så får de jo penger tilbake fra Elvia på grunn av Norges pris. Men det gjør det også den 17.

Jeg har ikke fortalt deg om dette. Så jeg antar, Andreas, at dette er tipper som har på en eller annen måte, vi har pi eller noe sånt, lukter seg frem til at det... Jeg tror tipper som gikk fra første til absolutt den siste plass, med tanke på det grepet de gjorde på sånne kundundersøkelser. Du er fortsatt sur på det, men kan du være sånn til å legge det tilbake? For å suge til seg alle pengene fra kundene sine. Skal ikke de skjønte at det her, skal vi være litt smarte denne gangen? Ja...

tenker jeg. Ja, det er sikkert riktig. De skulle ha 16 000 for en måned, og nå er det 3000 i hvert fall.

Nei, nok om det. Det er hyggelig at vi har gjort det. Vi kan ikke sitte opp aldershjemmet ditt og bli sånn dement og god og snakke om tipper, den her ektefaktoreringsskandalen. Fortsatt, Andreas. Gå videre i livet ditt. Nei, det er på tide å komme seg videre. Så vi får noen terapi eller ettersørende. Men meld ifra gjerne i pengerådet sin Facebook-side hvis dere vet om dette er noe som faktisk...

strømselskapene med vitende vilje har gjort, for det synes jeg er ganske smut at de har sett legge forfall på akkurat samme dato som nettleieselskapene og hvis dette skjer jeg tror ikke det er tilfeldig det skal godt gjøres, det er noe de har på en eller annen måte snuset godt da

Og hvis det ikke ligger på samme dato også, hvis du får kjempe strømregning for eksempel, og så må du vente 14 dager før du får den på nettet, så vil du også høre om det. Dette er jo et helt nytt konsept, så man må jo kanskje anta at det tar litt tid før det går slik. Ja, det er det. Strømstøtter i hvert, det har vi jo hatt den samme problemstillingen, men kanskje med litt mindre forskjeller. Det kan være grunn til å tro at den får ut.

betalt mer med Norgespris tilbake fra nettleiselskapet enn man fikk fra strømstøtten. Bra. Skal vi ta en tur inn på bankplassen? Ja. Og hva skjer på bankplassen? Det kom litt bare dust på meg at i dag, hvis du hører på podcasten den dagen den blir publisert, så er det rentemøte. Det trodde jeg ikke var så tidlig i måneden.

Nei, det var det. Men det har ikke vært noe i oktober. Det er ikke det siste... Nei, vent litt. Var det siste i midten av september når det var et rentekutt? Ja, det må det ha vært. Det er ikke så ofte. Det er ikke rundt 6 veges...

Det er bare å holde kjatteret i gang, du. Ja, nei, jeg tror det er noen som gjemte med seks ganger at de har vært sjettende hver uke med noen ujemne midler om. Men jeg mener at jeg tror ikke det har vært noen nye rentemøte etter midten av september.

Uansett, det er 6. november som er den nye datoren, og det vil jo være et ganske kjedelig møte. Det vil ikke skje noe. Vi har jo også litt ulemp i å få seg, men denne rentemøtene ligger fire dager før søndag.

SSB legger frem inflasjonstallene for forrige måned, så man har ikke den informasjonen å styre etter. Nå var jo inflasjonstallene forrige måned, eller ja, det blir jo da september, på den energijusterte inflasjonstallet var tre blank, som fortsatt er et godt stykke over inflasjonsmålet på to blank.

at man skal fortsatt ha en høyere rente her i landet enn i mange andre land hvor inflasjonen har gått mer ned. Så det er lite som tyer på at det kommer til å bli noen rentekutt nå i november. Det var det helt riktig. Forrige møte var det da det satt litt overraskende ned i renta. Og så er det et rentemøte til for året rett før jul. Ja.

Vi husker jo allerede den gode julegaven, det er vel i begynnelse av et par år tilbake nå, hvor litt rentehopp det får vi kanskje ikke i fremdeles i år. Nei, men i rentebanen som da ble noe justert opp ved forrige møte, så tilsa den kurven der, og det sa de for så vidt også direkte, at de så for seg et rentekutt i året fram mot 2028. Altså at vi får et nytt etter...

26, 27 og 2028. Nå er jo snittrenta vel ifølge SSB på eksisterende boliglån på rundt 5,35 tror jeg. Så Norge Bank forventer da på utgangene 2028 at den gjennomsnittlige boliglånsrenta skal ligge på 4,85. Jeg antar dette er effektivt. Støtter litt over at den ikke er lavere egentlig når den tross alt er 5,35 og det skal ned med tre rentekutt.

Men det er noe så. Vi skal i hvert fall på de beste boliglandsrentene, sannsynligvis gått under 4,5 til 2028, hvis renteprognosen står seg. Men altså, folkens, ikke noe rentekutt nå i...

i dag. Men hvis det blir rentekutt, da kan du ikke si at du skal gjøre et eller annet da. Det er litt morsomt. Hvis det blir rentekutt i dag da, likevel, kan ikke du si at du skal gjøre et eller annet morsomt? Gå på hendene, opp Karl Johan eller noe sånt nå? Tror du du kan gjøre det?

Jeg kan jo ikke gå på hendene opp til Karl-Johan, så det er jo dyste forslag. Men jeg kan jo gjerne gå baklengst, fra huset ned til redaksjonslokalene. Det er ganske lenge, og ganske pustet. Det er jo verre å gå nedover enn det er å gå oppover.

Ja, og så er det jo litt den skammen med at vi selvfølgelig må få VGTV til å dekke det da. For dere som har veldig god husk og husker tilbake til forrige ukes episode, så snakket vi om fremvoksende markeder og SMB-fond, og hvorfor det var viktig å ha med i fondsmiksen sin. Men...

bør man ikke også ha Norgefond, Holger, i den miksen? Jo, jeg... Vi hadde ikke bare SMB-fond, vi hadde også fremvoksende markeder. Du sa det vel, kanskje? Og...

Det var litt morsomt, Håvard Gullbrandsen i KLP, investeringsdirektøren, der han la frem sin drømmeportefelje-ideen kort tid etterpå. Eller det var sikkert skrevet samtidig, det vet jeg ikke. Og der var han jo veldig lik på min drømmeportefelje. Noe mer, hva skal du si...

Noe mer detaljert var den jo hadde rundt 65% på global indeksfond, altså hovedtyngden. Og litt interessant, den hadde da 25% av det, altså valutasikret. Så 40% vanlig global indeks, 25% valutasikret.

Hadde også 10% på henholdsvis small caps og fremvoksende markeder. Begge de to var indexfond, og da var det KLP sin indexfond, siden han tross alt jobbet der.

Vi hadde jo flerfaktorfonder, og hadde vel flerfaktorfonder til KLP, som rett og slett fordi de har historisk gjort det veldig bra de siste årene. Det betyr ikke at flerfaktor, eller såkalt multifaktor, som noen andre fondsforholdere kaller det, nødvendigvis er å foretrekke. Du må se på historikken, du må se på risikojustert avkastning, og du må se på dine penger, indeks og terning, men der gjør de det veldig, veldig bra.

Jeg tror ikke at den nødvendigvis får en stor stormer avkastning ved å velge flere faktorer nå fremover enn en vanlig indexfond på disse to markedene, men historisk har det gjort det, altså er det noe bedre på de? Og så hadde han også, interessant nok, og som jeg er ikke uenig i, egnet rundt 15% i Norge.

Et av indexfondene til KLP er et aktivt fond, og det tipper jeg er mer for at den skal bli gjerd av de to forvaltergruppene der. Jeg vil nok kanskje ikke velge noen av de fondene, selv om KLP sitt aktive fond er bra, absolutt. Helt oppi det å snuse på mine favoritter, men jeg har nok fem andre som jeg synes gjør det bedre i Norge på aktive deler, blant annet Holdbank Norge og Sparbank 1.

Norge-verdi er det vel, og hvilke andre er det vi har? Fondsfinansutbytte er jo nå stengt mer eller mindre for ny tegning. Vi har Heimdall-utbytte. Heimdall-utbytte, selvfølgelig, takk. Så du har flere varianter der. Rett og slett fordi at det er et marginalt marked, og egentlig burde man ikke hatt norske fond i sin fondsportofølje, fordi du er jo eksponert. Eller så når man mot en del av de samme risikofaktorene som et fond er.

du har lønn av de her, ikke sant? Oljeprisene med på styret, verdigutviklingen for oljefondet, din pensjon og så videre like fullt, så kan det være smart å ha litt i norske aktive aksjefond. Rett og slett, fordi de av ulike grunner ser ut til å gjøre det så fantastisk mye, ja,

På snitt er det ikke så mye bedre, men en del av de fondsvalgtene har gjort det veldig godt i forhold til indeksen de måles mot. Så her er det rett og slett en del guld og mindre gråstein enn kanskje for andre fondsmarkeder. Og så har du et annet moment som jeg melder litt med, var vel jo...

Joakim Embu i KLP om dette, og han fører jo frem også det argumentet med at du har jo da en sånn naturlig...

Det blir litt nørding det her, men altså naturlig og billig valutasikring når du da har norske aksjefond. Du trenger ikke tenke på valutasikring når du er eksponert for norske kroner i et norsk aksjefond, selv om selvfølgelig selskapene er eksponert mot det, Equinor, Movi, Salmer og så videre. Men du selv er ikke det direkte da.

Sånn sett blir den valutasikringen noe billigere enn om den skulle hatt den på andre måter av valutaderivater og så videre. Så jeg synes de momentene der, altså billig valutasikring og ta ned litt den kanskje sårbarheten mot dollar er et argument i tillegg til at det er veldig mange gode aktive norske fond. Så ha gjerne også det i fondsmiksen din.

Men om du skal ha 5-10-20%, jeg vil nok kanskje få delt på 10-15%.

Bra. Vi har også rydderlig plass til ditt spørsmål fra lytterne. Er du klar? Jeg er det, og her er det også stikkord, risk on, risk off, altså siden vi snakker litt mer om at hvis du er i globalt indeks, det store globale indeksfondet, så er det veldig eksponert mot spesielt USA-dollar, så det er bakteppet at vi har trukket fram noen spørsmål.

Vi kan begynne med det fra Eivind. Han skriver, teknologiaksjer er priset høyt i USA. Nvidia er nå verdt dobbelt så mye som oljefondet. Målsparere flytter enorme beløp inn i KI-relaterte aksjer. Store spørsmål blir derfor, er vi inne i en KI-boble, og når sprekker den? Vi blir oftest rådet

til å sitte stille i båten og vente på nye oppturer, men vil det også være et godt råd å kunne selge ut sin fond og la det stå urørt på sin aksjesparekonto og er Nvidia dobbelt så mye verdt som Oliver? Jeg måtte jo dobbeltsjekke det, pun intended. Ufattelig nok er de da verdt 5,50

5.000 milliarder dollar. Altså rundt 50.000 milliarder kroner, litt for 20.000 milliarder kroner. Ufattelig verdier. Jeg hørte at, hvor var det? En forventer jo i tre kvartal at det amerikanske selskapet skal ha en inntjeningsvekst på

8% tror jeg. Det er ganske solidt. Det går bra. Men 25% av den veksten er det Nvidia som bidrar med. Tenk deg. Du tar alle antallet av de børsnoterte amerikanske selskapene som har den inntjeningsveksten, men 25% av de 8 er Nvidia. Du fatter det.

lønnsomt selskap, men også ufattelig høyt priser da, i forhold til både PE og andre multipler. Men har Eivind noen poenger der? Ja, absolutt altså. De verdiene av i hvert fall de mest eksponerte AI-selskapene er jo ufattelig høye, og de er jo en av de, altså de produserer jo såkalt halvleder, eller databrikker da, som

og har en stor chunk av markedsandelen på det som da selges til Microsoft og andre som ønsker å bruke MyEye i sin programvare. Så de bruker da for eksempel Nvidia sine databrikker. Men altså klart, hvis du har investert i et globalt fond, et større globalt fond, typisk et indexfond for eksempel, så representerer jo

Altså teknologisektoren da, som du finner disse AI, både de direkte og mange av de indirekte eksponerte AI-selskapene i, den sektoren representerer rundt 8-20%. Det er veldig høyt, spesielt historisk, men

Men det er 72 prosent som altså ikke er direkte AI eller teknologidrevet, kan man så si. Sånn sett så har du jo en ganske god spredning hvis du er i et globalt fond. Men det er klart, hvis du har en AI-bobler, hvis du skal bare ta det som et premissstoff, som Eivind har frembringet, og

og den faktisk sprekker da, så vil jo det naturlig nok trekke med seg nesten alt, også andre sektorer. Og da er det ingen trygg havn igjen innen aksje. Dette så vi jo innen såkalt dotcom-bobla, at den voldsomme...

aksjene turen der også trakk med seg det som man trodde var ganske trygge havne og sektor som ikke var så direkte eksponert mot dotcom og internett. Med mindre du går for kanskje veldig, veldig defensive aksjer hvis det måtte finnes, eller rett og slett shorte. Det kan en også gjøre i hvert fall. Men så

Men så er det jo spørsmålet, har vi en AI-bobble i det hele? Og hvis ja, hvis svaret er ja, dette nærmer seg en boble, sprekker den da om en måned? Sprekker den om ett år, tre år? Jeg ganger ikke. Og jeg ville derfor vært veldig forsiktig med å sette penger på å gjøre i en fullstendig rentefri aksjesparkonto, for du får jo ikke noen rente på

på pengene der. Da kan jeg jo, hvis jeg gjør det, tar ut og selger mine aksjefond, setter dem og bare lar dem være på å gjøre i aksjesparkontoen, så vil jeg jo gå glipp av en videre oppgang hvis den måtte fortsette. Og selv om man unngår en korruksjon, så er det ikke sikkert at den tør eller makter å gå inn igjen. Fordi hvis du får en nedtur, så fører den ofte med seg kanskje en overdrevet pessimisme i tillegg da.

at den ikke våger rett og slett gå inn igjen. Det har vi sett historisk vært nok sånn gjentagende blant en del både proffen som er i stor rammen, spesielt småsparere. Så viktigste her tenker jeg at spesielt nå da, sørg heller for at du har en godt diversifisert portefølje, ha noen obligasjoner eller rentefond i bunnen hvis du vil være mer defensiv.

Og så, det kan du jo gjøre etter sted, du kan ikke ha det på en aksjesparkonto, men du kan jo fint ta ut for eksempel en del av innskuddet ditt fra aksjesparkontoen, det som du opprinnelig satt inn, det kan du ta ut uten at du må betale skatter av det, og sette over på en konto med det å rente fra den.

Kom i gang på poddmi.com

Hver mandag etter lunsj tar jeg Ina Vedde Fjerstad pulsen på det som skjer i skjæringspunktet mellom økonomi og politikk sammen med økonomikommentator Sindre Heierdal politisk redaktør Torbjørn Rød Isaksen og børskommentator Roar Holder Vi analyserer og snakker og slarver og sladrer om oppturene, nedturene, makten og markedene så du vet hva som skjer i uken som kommer

penger, pølser og politikk hver mandag etter lunsj. En podcast fra E24. Skal vi gå til en som kaller seg MK, og han eller hun skriver «Hei, ønsker å spre risiko ved å kjøpe obligasjons- rentefond».

«Jeg synes det er vanskelig å forstå forskjellen på fond som tilbys innen samme kategori, kort eller lang. Jeg bruker søkeprofil på Nordnet og går etter fond med for eksempel fem stjerner lav kostnad og samme risikoklasse, OK. En del av disse fondene vil dog ikke alltid ha høyest avkastningshistorikk over tre, fem eller ti år, men høy rating. Eller er det andre forhold jeg bør se etter, sparer det som to til fire år?»

Rentefondet er blitt mer populært både som følge av økende usikkerhet hos en del fondsparere, men også fordi det gir veldig konkurransedyktig oppkastning. Altså fra kanskje 5-4% på en likviditetsfond opp mot 10-12 år, enda bedre i hvert fall de siste to årene på såkalt høy rentefond.

Hvis du skal ta utgangspunkt i for eksempel noen etter sin søkemotor, og jeg tror en del av de andre er litt like, så klikker du på kategori, fondskategori, og velger for eksempel obligasjon kort, det er stikker her, for å få øversikt over såkalt likviditetsfond, det som noen også kaller pengemarkedsfond.

De fondene er riktig nok ikke reita av Morningstar, hvis jeg husker riktig. Så der vil jeg primært sjekke avkastningen, men kanskje primært faktisk kostnadene, fordi de er nok så like. Og der finner du jo en fin oversikt over på sånne, blant annet på Nordnet. Klikker du på «obligasjon lang»,

så får du derimot en rangering. For her finner du altså mer vanlig applikasjonsfond, ikke likviditetsfond. Likviditetsfond er jo altså fond med

med lånepapirer med desidert lavest risiko. Kanskje lånt ut penger til type kommuner, Equinor, energiselskap, rett og slett institusjoner eller selskap som har så å si null konkursrisiko, og kan sammenlignes med en vanlig sparekonto. Men i obligasjonsfond har du noe høyere risiko og noe høyere forventet avkastning. Da finner du i obligasjonsfond både med

global og norsk fordeling med ulik løpetid med hovedvekt på kanskje 1-5 år

Men altså det er stikkordet å søke på obligasjon lang. Så jeg har sett at det er også noe har gilt fondet her, altså høyrehøytefond, så det er litt rotet akkurat der. Men uansett så er det en blanding der av både globale og norske papirer, så det kan jo også forklare noe av grunnen til at det ikke er helt nødvendig samsvar mellom rating og avkastning. Fordi at du kan jo ha, ta som et eksempel, da du kan ha

Kanskje et fond med mye mer fordelaktig å være norske papirer, men som var et globalt obligasjonsfond, så kan det ha en høy rating, men lavere avkastning enn et tilsvarende norsk obligasjonsfond. For det norske obligasjonsfondet var i riktig marked på riktig tid tidlig.

Men ikke nødvendigvis sånn at de gjorde det så veldig godt i forhold til de andre norske obligasjonsfondene. Kanskje de globale obligasjonsfondene gjorde det mye bedre i forhold til andre globale obligasjonsfond, men på nominell avkastning litt dårligere enn i det norske markedet. Så bare husk at hvis

Hvis du sammenligner disse to grupperne, disse to markedene, så må du ikke sammenligne Apple og Per, men se litt på fond i samme fondskategori da, globalt eller norsk. Sist men ikke minst klikker du på selskapsobligasjoner.

Da får du gjerne opp High Yield, eller Høyrentefond, som det gjerne kalles her i Norge, som har gitt en veldig god avkastning i forhold til risiko de siste årene, og fortsatt veldig attraktiv, spesielt i norske og nordiske Høyrentefondene.

Fra en som vil ta ned risikoen litt, kan vi kanskje si at Aril vil vel ta opp risikoen litt. I hvert fall sånn som jeg tolker spørsmålet, så kan dere tolke selv. Han skriver, min portefølje er på cirka 6 millioner, som steg med 35% i fjor. 50% av denne er DNB-teknologi. Resten er global indexfond hos DNB, KLP og Handelsbanken.

Siden DNB-teknologi, siden oppstart for over 20 år siden, har dette fondet hatt en vekst på 18 prosent hittil i år. Det har steget med 20 prosent, og indexfondet har bare steget med 5 prosent hittil i år.

Spørsmålet er da, bør jeg ikke da utføre den soliditet som DNB-teknologi har vist, kunne sette rub og stub alt jeg eier og har av penger i dette fondet, Halgeir? Ja. Puff, 6 millioner, smak. Ja, jeg vil først og fremst si gratulerer til Harald med en fantastisk avkastning.

For de som er spesielt interessert i historien bak teknologi for DNB, så kan de gjerne lese en større feature på konkurrenten Finansavisen, forrige lørdags artikkel, der det står en del om

Om de tre forvalterne bak, så har de gjort det veldig bra. De har vært forvaltere der i mangfoldige år. Ikke nødvendigvis slått indeksen, men det handler litt om at indeksen er veldig tung på noen få selskaper, Microsoft, Nvidia og Apple.

Så DNB-teknologi er jo et bra fond for all del. Vi har jo selv som en av mine fondsforretter, men først og fremst så har de jo vært i riktig sektor de siste årene. Teknologiaksja har jo gått mye, mye bedre enn andre bransjer de siste fem til ti år.

Og i tillegg så har jo dette fondet, for så vidt i likhet med andre globale fond, altså globale indeksfond som man trekker frem også, de har nyttgått av en svekka kronekurs, altså dollarene har vært så sterkt mot kroner, og dette er i hovedsak amerikanske aksjer som DNB og også globale indeksfond har, så de får en veldig sterke oppgang av den grunnen.

Dette har jo også ført til at teknologi er desidert største sektor i et globalt inndektsfond med tett opp til 30%. Og det er godt mulig det. Aralat-teknologiselskapet fortsatt vil levere bære avkastningen andre sektorer, men samtidig så er det utfidsomt høyt priser. Sånn callback til det første spørsmålet vi har, så mye av det siste års og etter to års prising er jo også AI-faktorene.

Så fallhøyden er utvilsomt stor. Noe vi kjenner godt i januar-mars 2025, og da falt de altså mye mer enn markedet generelt, som følge av at det var en ganske stor uro spesielt knyttet til toll, men også aktører som Deep Seek og så videre, som kom inn og viste at AI kan også gjøres billigere med billigere ledere for eksempel.

så ble jo det kursraset mer enn kompensert av en enorm oppgang i måneden etterpå. Men risiko øker jo uansett mye når du bare satser på en sektor. Og det er farlig å styre en portefølje bare etterbakspeilet. Så jeg ville nok kanskje heller tenkt at det har vært en fantastisk opptur å

reise til nå, men kanskje valgt litt lavere risiko og rebalansert det kanskje, Marie, i forhold til slik du opprinnelig hadde satt pengene inn på da, altså teknologi versus for eksempel globalindeksfond. Fordi at når du både har globalindeksfond og et rent teknologifond som

som altså har gitt deg mye mer vekt i den teknologi som følger av den relative oppgang som du har hatt, så gjør jo det, i alle fall i min bok, at du allerede har mer enn nok teknologi.

i din fondsparing. Så jeg ville nok heller råde deg til å rebalansere mindre teknologi og mer andre ting. Bra, da tenker jeg vi setter streke, Halgeir, for denne ukens episode av Pengerådet. Hvis du synes det var veldig stas å høre på Halgeir svare på spørsmål, så har vi jo en egen podcast med spørsmål og svar. Den har vi på T-Shirt. Den får du kun på Podme. Så få deg et abonnement på Podme, og så kan du høre på nye spørsmål og nye svar der.

Vi er uansett tilbake neste torsdag med en ny episode av Pengerådet, og som sagt tirsdag på podden min. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.

Hei, Ida Fladen her. Jeg lager podkasten Ida med hjertet i hånden, hvor jeg snakker med de folkene vi er mest nysgjerrig på om kjærlighet, følelser, opp- og nedturer og livet selv, rett og slett. Så hvis du vil høre kjente fjes dele tanker og følelser som de vanligvis holder for seg selv, da bør du få med deg Ida med hjertet i hånden, og alle episodene hører du hos Podmy. Ida med hjertet i hånden

Hei!

Penger, pølser og politikk hver mandag etter lunsj. En podcast fra E24.

Similar

2/8/2024

Dine Penger - Pengerådet

#368 Slik lager du din egen utbytte-portefølje

Utbytte spesial. Snart skal utbyttene utbetales, men har det egentlig noe å si om selskapene betaler utbytte eller ikke? Hvorfor gjør utbyttefond det så bra nå, og hvordan kan du sette sammen din egen utbytte-portefølje. Vi snakker med Truls Haugen, forvalter av Landkreditt Utbytte. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

6/8/2022

Dine Penger - Pengerådet

#297 Hallgeirs tips når inflasjonen stiger

Hva gjør du hvis inflasjonen biter seg fast på alvor, og hvordan vil den påvirke privatøkonomien din? Hallgeir Kvadsheim snakker om inflasjonens klamme hånd på lommeboka. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

3/2/2023

Dine Penger - Pengerådet

#328 Hva er det som skjer i markedene nå?

Skyhøy inflasjon, stigende renter, en kronekurs i fritt fall og et aksjemarked som suser videre oppover, hva er det som skjer? Og har du oppdaget fondet med høy avkastning, lav risiko og stor skatterabatt? Jo, det skal vi snakke om i dag. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

1/26/2022

Dine Penger - Pengerådet

#278 Urolig på børsen: Dette bør du gjøre med pengene dine nå

Starten på 2022 har ikke vært en fest på verdens børser. Milliarder av kroner i børsverdier har forduftet, og mange er engstelig for sparepengene sine. Hallgeir Kvadsheim gir deg råd om hva du bør gjøre med dine aksjer og fond nå. Finnes det en trygg havn i disse tider? Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

11/2/2022

Dine Penger - Pengerådet

#312 Skremt av renteøkning? Hallgeir Kvadsheim om hvordan det påvirker lån og boligmarkedet

Torsdag er kommer sannsynligvis ny renteøkning fra Norges Bank. Hva gjør sentralbanksjef Ida Wolden Bache nå og hva skjer fremover. Hva betyr det for boligprisene, boliglånet og sparepengene dine? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

8/24/2023

Dine Penger - Pengerådet

#344 Alt tyder på at renten skal opp, hva gjør du da?

Sommeren startet med renteheving og sluttet med en ny renteheving, og rentetoppen er ikke nådd. Hvor langt skal renten opp, og hvordan skal du forholde deg til det? Og når kommer renten ned igjen? Vi snakker også om at BNP-veksten i Norge er 0 prosent, om kronekursen og hvor det kan være lurt å investere i dag. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

10/5/2023

Dine Penger - Pengerådet

#350 Derfor bør du fortsette fondssparingen i dyrtid

Hvorfor skal du spare i fond når det er uro på børsen? Kan du ikke bare selge deg ut på topp og kjøpe deg inn igjen på bunn? Hallgeir Kvadsheim forklarer hvorfor langsiktighet er bedre enn timing når det gjelder fondssparing og aksjer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

12/7/2023

Dine Penger - Pengerådet

#359 Årets spare- og investeringsprofil: Else Høeg Sundfør i studio

Else Høeg Sundfør er selvlært investor og har over 21 000 følgere på Instagram. Hun vant den gjeve prisen som årets spare- og investeringsprofil, og er i studio for å snakke om sin vei gjennom aksjemarkedet, og hvordan hun lykkes med investeringen sin. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger