God påske da, folkens. Vi har kommet til kjærtårsdag, 6. april. Vet du hvorfor det er noe som heter kjærtårsdag, Halgeir? Oi. Jeg har jo en dialekt som t-sier at jeg burde kunne alt dette på strak arm. Men la meg tenke. Langfredag, vet jeg jo, det var jo... Nei. Altså direkte, liksom, linguistiske...
Forklaringen, nei. Nei? Men hvorfor, hva skjedde kjærtårsdag? Det var en ganske begivenhetsrik uke, dette her da. Ja, det skjedde mye i Jesu liv. Ja, det gjorde det. Og nå begynte det å skje stadig mindre ting da. Men nå var det faktisk, det er en kristne feiring av Jesus siste måltid med disiplene. Ja, siste måltid, ja. Før han hang på korset langfredag. Så det er at kjærtårsdag betyr renselses torsdag.
Dette er basert på Wikipedia, så da er det jo sant. Men skjær, hva kommer det av? Skjærskillen kanskje har noe med det å gjøre. Ok, så det er relatert en renselse. Ja. Akkurat. Vil jeg tro.
Jeg vet ikke om Sten skal få til en renselse og få spille det over til dagens spørsmål, Hager. Nei, den er vanskelig. Den er litt tung. Men tema er fuck you-penger, rett og slett. Og det er Nils Brenna som har stilt spørsmål, og
Jeg skal ikke si noe mer, bare koster deg med spørsmålet og svaret. Husk at alle disse spørsmål og svareepisodene får du hver tirsdag gjennom store deler av året på Podmy. Da må du få deg et Podmy-advang. Men nå i påske så bjuder vi på litt å dele disse spørsmålepisodene med dere. God fornøyelse! Velkommen til dagens spørsmål og svareepisode av Pengerådet. I dag er det rett og slett fuck you-penger som står på menyen.
Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.
Og vi har fått inn et spørsmål fra Nils Brenna. Hør på dette her. Hei, jeg heter Nils Brenna, og sammen med Harald Eia lager jeg podcasten Big Five, der vi lar gjesten ta en personlig test, og så snakker vi om ulike funn i den. Og som et slags apropos...
En av de personlighetstrekkene vi snakker om er det som heter fintlighet. Det handler om at noen personer har større mengder av aggroms, irritabilitet og sinne i seg. Og i den anledningen lurer jeg på, for dem av oss som har mengder av dette, som kjenner på en sånn irritasjon over ting, så kan jo det for eksempel føle til at man får lyst til å be sjefen dra til helvete, eller såkalt si «fuck you» til sjefen. Så «fuck you money».
Jeg hørte en gang Kristian Ringnes si at du trenger 100 000 kroner hvis du skal ha fuck you money til å si opp, ikke sant? Kommer deg unna, vekk fra den jævla sjefen. Hva tenker du om det, og hvor mye er det snakk om i dag? Hvor mye fuck you money trenger man egentlig? Ja, Norge, når du er forbannet på din sjef, hva gjør du da?
Jeg tar et solidt oppgjør med han. Han er en drittsekk ofte, så jeg bare stiller meg foran han da speiler som det, og snakker med han med en hard stemme. Og han tar jo ofte dette inni seg, så i mitt enkeltpersonsforetak så går det greit. Det har ikke vært for mange oppsikelser.
Dette her er jo et morsomt spørsmål, synes jeg. Det har litt med økonomisk frihet å gjøre. Hva trenger du av penger for å kunne slippe å jobbe i den jobben, eller stå i den jobben du misdrives i? Ja, for det er slik du tolker det, eller er det en... Det er mange måter å tolke på. Hva trenger du for å kunne bare... Jeg stikker og kjøper en klokka for den jeg har så lyst til. Litt sånn fuckerpenger, eller bare sånn...
Jeg sier på den jobben der. Jeg har ikke noe trygt å gå til, men jeg sier den opp, og så begynner jeg på nytt. Men jeg trenger litt penger for å klare meg videre. Ja, for det er slik jeg tolker litt premisse her, at man skal tilbake i arbeidslivet, skal jobbe på en hyggeligere sjef kanskje, og ikke at man har nok penger til å si fuck you til levetid. Fordi når jeg ser på nettet, så er det noen som tolker fuck you money til rett og slett en pengesekk som man kan...
forvalte og leve av slik at man ikke trenger å gå tilbake til arbeidslivet sånn at man er sin egen sjef. Og det er jo to veldig forskjellige mål da, tenker på kronøret, på de to settingene altså. I det ene tilfellet gå arbeidsledig i en periode og si opp, og i det andre tilfellet gå arbeidsledig rett.
resten av livet. Så jeg velger jo å spisse det litt til nettopp at du sier fra kutte mann til sjefen din, gå ut av døra, ikke komme tilbake og finne noe annet. Og så må du ha altså
sparekapital til å leve av til du får en ny jobb. Det er det som er utgangspunktet. Og da kommer det også med en gang inn kverulanten da, i meg, som sier blant annet at dette er kanskje, altså fuck you money er nok da født i USA, der det kanskje, jeg vet ikke, er mer vanlig, men også gir kanskje mindre
konsekvenser ved å si opp på taket. Fordi at i Norge så er det slik at der har vi noe som heter oppsikkelses tid. Ja, men vi har det. Så det er den som da velger å rett og slett gå ut av døra, så må hun eller han forholde seg til at den har mellom en og tre måneders oppsikkelses tid. Jeg har snakket litt med Elin Øyerseth om dette som
som er en av Norges dyktigste bakgratter med personalledelse og HR. Og hun sier det at det har et eget uttrykk hvis man slamrer med døra, stikker av gårde, men så må komme tilbake fordi det er oppsikringsstid. Det kalles å fantegå. Det er hvis man bare går før oppsikringsstiden og er faktisk arbeidsrettslig uttrykk.
Men som vi så da, poengterer det er veldig sjelden at en arbeidsgiver vil saksøke noen som følger av forholdene.
fantegående, fantegående altså at du bare stikker. Det gidder de antagelig ikke, med mindre det har veldig store konsekvenser for bedriften. Og da vil jo faktisk arbeidsgiver ha en god sak, men hun har aldri hørt noe, eller hørt om noen sånn rettsforfølgelse på akkurat dette prinsippet. Så selv om justen altså er glaskar, du har plikt til å bli gjort oppsiktsestiden, med mindre du selvfølgelig kan vise at det er
skjedde noe horribelt som gjør at du arbeidslønnsrettslekk kan si på dagen. Så sier jeg at mange blir enige om at den kan gå før tida, og da må man avklare hva som helst, egentlig, altså om en mister lønner på dagen, men det vanlige, mener hun, er faktisk at den avtaler at den får lønn ut oppsikelsestiden mens slippe å jobbe.
Så det er litt viktig her. Kan man si faktisk fuck you og samtidig få litt penger i alle fall ut oppsigelsestiden det måtte være en eller tre måneder det er jo en viktig element her. For det skal bygge av brug fra den ene jobben til den andre jobben. Og så skal du vite det også at hvis du da sier opp uten at du er sagt opp da så har du heller ikke rett til arbeidsavklaringspenger eller arbeidsledighetstrykt før det går 18 måneder. Unnskyld, 18 uker.
Så det er en ganske lang periode. Hvis du blir sagt opp derimot, så kan du få arbeidsavklaringspenger. Så det er også to elementer som er viktige å være klar over. At du er da med andre ord nødt til i alle fall kunne leve av spartemidlet i 18 uker. Elin Nøyenseter mener nok at den bør ha ni måneders lønn for å være sikker på at den har
godt ifra det, når du slammer av med døra til en ny jobb. Man kan selvfølgelig argumentere for at akkurat i dagens jobbmarked så er den differensen mye mindre, fordi det er et svært godt jobbmarked, og for veldig mange bransjer så er det jo bare å nærmest leke ut på LinkedIn eller søke på en jobb, så har du den nye jobben. Men
La oss si da at du har tenkt, ni måneder må jeg ha i en buffer. Og du tjener 500-600 000, så vil det litt rask tilsi netto etter skatt 250-300 000 som du bør ha i Feku Money for å være sikker på at du klarer denne her
denne her broen, og så er det noen som sier at ja, ja, men så har han jo kanskje en fleksibilitet i boliglånet, han kan jo også klare seg med det, men det er kanskje den bufferen han faktisk bør ha, rundt en kvart mil, så det er litt inflasjonsjustert opp fra det Kristian Ringnes mente, men han kan godt argumentere på at den perioden skal være kortere, både i form av at du kanskje får lønn, nei, unnskyld, jobb tidligere,
men også at du får arbeidsavklaringspenger tidligere. Men husk også at det er jo gjerne på et lavere beløp enn den inntekten du har hatt. Så skal vi være enige om en kvart mil, eller? Ja. Er det en greit fuck you money beløp? Det er bra det, så kan du ut og kjøpe deg en Rolex også, så kan du bruke hele begrepet av fuck you penger egentlig. Ja.
Første, andre, treet, vi sier kvart mil. Og hvis du vil forhindre den lyden av slammering med dør, det har jeg begynt å merke meg, for jeg har jo barn som begynner å komme i den slammeren med døra-alderen. Sørg for å ha litt undertrykk i bygget ditt, for da klarer du ikke å mokke en døra, for da stopper døra seg selv. Så da slipper du slammeringen da, men kjettinga, det hjelper ikke med understikk.
Nå får vi en undertrykk i et hus, bare sånn fra en økonom til en som har litt mer peiling. Ingen ansett. Men jeg tror det er det vi har. Bra. Fra fuck you penger til...
noe som, du kan jo dra dette fuck you-begrepet litt videre da, men fuck you etikk for eksempel. Vi har fått et spørsmål fra Henrik, og han lurer på om det finnes noen fond som overhodet ikke har noen etiske regler på hvordan avkastningen skal skje. Altså, de kan ha tobakksprit, våpen, porno, ja, alt som kan ha høyt avkastning utover de vanlige fondene som skal være så grønne og fine og etiske korrekte. Noen
Noen tjener jo penger på disse tingene uansett, så hvorfor ikke meg og deg å være mansen? Han sier at han sparer i fond til pensjon og vil jo selvfølgelig ha mest mulig, ettersom arbeidsgiver er av det gjerrigslaget og kun gir minimum til pensjonsordning. Og hvor finner man i så fall disse, og kan det?
sparekonto. Finnes det noen etisk filter for å sparekontovalget? Nei, det gjør ikke det. Det er fast og slå meg at du kan jo, hvis du har vanske med å finne et spesielt tilpasset fond, så for dette kaller jeg det kanskje a fuck you fond, altså alle investeringer som er feile, så kan du jo forsøke å kjøpe disse enkelte aksjene selv og bygge opp en portefølje bestående av Philip Morris og
Swedish Match og snus og du har jo også rene gremlingsselskaper, Betsson. Kul kanskje for å krydre for litt energi? Det kan du også. Men problemet da i forhold til aksjesparkonto er jo at en del av disse er jo børsnoteret i USA, så du får det ikke inn i en aksjesparkonto. Men du kan jo ha en såkalt investeringskonto og ha de der. Men det finnes det jeg vil anta blant de flere tusen såkalt børshandlerfondene eller ETF-ene vi har hatt en egen
egen podcast-sending om akkurat ETF-a, så finnes det garantert også noen som tracker typisk de feile selskapene i anfasset stein. Det vil jeg tro. Hvis du ser på ...
de mer folkefondene, hvis man kaller det det, altså breie globale inntektsfond, så vil du da se også at noen av disse fondene har en lav, eller ingen såkalt ESG-screening, altså de tar ikke hensyn, eller lite hensyn til miljø, sosiale rettigheter, altså eierstyring, governance, mens andre tar ja, stor, stort hensyn til det.
Hvis de har liten av den type screening, så får han et bredere utvalg å inkludere disse såkalt sin-sektorer, som noen kaller det, altså sin-bransjene,
Men en del av disse globale indeksfondene har likevel en mild ekskludering, i alle fall mot tobakk, gamblingselskaper og mot våpen. Så du må rett og slett inn og studere hvert enkelts fonds vedtekte. Eksempelvis, Morningstar-analyseselskapet gjorde for et par år siden en veldig morsom analyse av to av de mest populære indeksfondene,
fra KLP og DNB, altså KLP Aksjeglobalindeks og DNB Globalindeks, og fant svært forskjell med unntak av disse sektorene jeg nevnte. DNB Globalindeks har for eksempel investert i 18 selskaper som genererer inntekter som kan knyttes til alkohol, mens KLP sitt fond hadde bare ett sånt selskap i sin portefølje.
Og DNB Global Index hadde også investert i 20 selskaper som var inntekter relatert til gambling, mens KLP Aksje Global Index hadde null. Og sist men ikke minst, DNB Global Index hadde investert 30 selskaper som var inntekter relatert til termisk kull, som du vel nevnte. KLP Aksje Global Index har to sånne selskaper.
i sin portefølje. Og så vet jeg ikke om DNB har endret på disse mandatene etter den analysen i 2021, men der ser du jo da at to fond som er særdeles likeengelig og har hatt nok så like avkastning, like fullt, kan ha nytt forskjellig syn på nettopp disse sektorene. Og så er det klart at i og med at de investerer i totalt rundt 16-året selskapet,
Så er det ikke nødvendigvis så mye å si på avkastning risiko at noen slike sektorer er ekskludert. Men det har du i hvert fall en pekepinn hvis du skal være syndfull
så går det DNP... Nei, de har mange andre fond som de har gjort en stor screening, men på det tidspunktet så var de kanskje litt mer syndfulle enn KLP's globalindeksfond. Og noen, sånn som Nordnet sitt globalindeksfond, og Kron globalindeksfond er enda mer, mye mer ESG-fond.
skrina og hatt den ekskluderingen disse nevnte to da. Er det woke fond dette her? Det er kanskje woke fond men som sagt, hvis du dykker ned i dette enorme ETF-universet så er jeg sikker på at du kan finne de
skittneste, fæleste fondene av de alle, så lykke til i den jakten. Men nå har faktisk vår produsent funnet et fond som i alle fall har en stor våpenbeholdning. Det er altså FinServ Global Security. Globalt trykket, det ser fint ut. Det er fullt av våpenprodusenter, eller i alle fall som har, som produserer også våpen.
typ sånn, jagerfly og så videre. Du har Lockheed Martin, du har Raytheon Technologies Group, du har Honeywell, du har Kongsberg-gruppen, vår norske bidrag blant alle de amerikanske, og du har Boeing. Så for deg som er interessert i våpnesektoren, så fikk du der tips. Men dette er fullt ut lovlig selskap, det må vi skynde å legge til. Absolutt, og all del, det er det.
Fra våpen og til et annet våpen, nemlig skatt. Ove, han har et spørsmål, og nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal trekke etter fuck-begrepp lenger, men han burde nesten lese. Jobbrelatert i hvert fall. Jobbrelatert fuck-begrepp da. Han skal betale fire ganger 45 000 kroner i løpet av året som forskuddsskatt. Hva er dette forskudd på? Er det av årets lønn, pensjon eller forventet avkastning på investeringer i fond, aksje, bankinnskudd?
Det er litt sånn irritert undertone her, synes jeg. Ja, det er kanskje litt fuck jo faktisk skatteetaten. Hva er det du kommer med her da? Skal jeg betale 45 000 fire ganger hvert kvartal for noe som ikke jeg vet hva er for noe?
Det skjer jo ikke med så veldig mange. Den mest vanlige grunnen er nok at du over har hatt næringsinntekt i tillegg til eventuelt lønn i de tidligere årene. Så du har hatt et enkeltpersonsfortak for eksempel. Og det kan være et tips, selv om du ikke skal ha noe inntekt der i år,
så vil skatteetaten i utgangspunktet gå ut fra at dette året vil være omtrent som i fjoråret, så de baserer seg på at du skal tjene like mye næringsinntekt som du gjorde i fjor.
Og næringsinntekt er jo ikke noe man blir trukket fra, for da er man jo sin egen sjef. Da må man betale dette som forskuddsskatt til staten vanligvis. Hvis du er ansatt, så blir jo arbeidsgiver som trekker deg for skatt, men nå må du kjøre det selv på forhånd.
Så jeg går ut fra at det kan være det som er grunnen. Hvis du altså ikke har inntekt i år, så må du jo gå inn og korrigere det. Da kan du bare google endre forskudtsskatt, den kan ligne på det samme grensesnittet som man går inn når man skal endre skattekortet sitt, og så reduserer du den inntekten som ligger i det grunn for skattetaten sin beregning.
Det kan også være at hvis dette er et firma eller enkeltpersonsforetak som ikke er noe virksomhet i og heller ikke skal være det i fremtiden, så bør du et sett slette av det. Hvis ikke, så risikerer du å få dette år etter år etter år. Men gå inn på skatteetaten, sjekk hva som ligger innenfor på deg når det gjelder akkurat det. Hvis det ikke er enkeltpersonsforetak, så er det sånn at generelt så skal du betale forskuddsskatt av skattepliktig inntekt eller formus som du innbygger
du ikke blir trukket skatter på annen måte. Det vil typisk gjelde hvis du har høy formue, da kan det være at du skal betale formueskatten, eller inntekter som det ikke trekker skatter av, sånn for eksempel aksjegevinste, høy utleieinntekter og så videre. Da kan det være hvis skattetaten ser at du tidligere har hatt
Ganske høye inntekter fra disse sektorene, så vil de beregne en forskuddsskatt fremover. Det kommer jo ikke ut av det blå. Dette er fordi du har hatt høy inntekter tidligere. Så igjen da, gå inn på skattedaten.no, google deg frem til endre forskuddsskatt og se hva som er lagt inn i skattekortet eller i den beregningen.
Siste spørsmål, det er slitet jeg med å finne en Føkku-overgange, rett og slett. Det var gradvis fra veldig kraftig Føkku til helt rolig. Det er i hvert fall jobbrelatert. Jobbrelatert spørsmål. Og et veldig interessant spørsmål fra Mette, som har jobbet syv år i offentlig sektor, for hun fant ut at hun ville videreutdanne seg. Hun gikk da inn i privatsektor, jobbet der i tre år, hvor arbeidsgiver sparte til pensjon i DNB.
Når det ble nye regler om pensjonssparing, så flyttet jeg pensjonskontoen min fra DNB og til Kroen. I dag har hun da 106 000 kroner på pensjonskontoen i Kroen. I oktober byttet jeg jobb fra privat sektor og til kommunene og arbeidsgiver sparet nå hos KLP. Jeg har en privat pensjonssparing på 500 kroner i måneden i aksjefond. Så her kommer da tre spørsmål, rett og slett, fra Mette.
Hvordan kan jeg forvalte pengene på pensjonskontoen hos Kron best mulig? Jeg har satt 100% sparing i aksjer og tenker å minke den etterhvert som jeg blir eldre. Og hvis jeg forstår riktig, så har jeg pensjonssparing i det offentlige, Kron og KLP. Er det mulig å få samlet all form for sparing et sted, eller på en annen måte få en oversikt over hvor mye jeg har spart i pensjonen?
Siste, har du noen andre tips på hvordan jeg bør forvalte pensjonssparingen min? Klarer du å følge helt inn til leken i kindreget? Jeg tror det. Bare ta det først. Nå forvalter du den pensjonssparingen, den pensjonskontoen som er riktig hos Kron, på en god måte allerede. Du har satt 100 prosent sparing i aksjer, og gjerne i globalindeks, så har du en fin mulighet til det gjennom Kron sitt univers.
Og du kan jo da minke den når du, ja, jeg vil jo anbefale gjerne at du ikke reduserer den andelen før du er rundt 55 år faktisk, hvis du har tenkt å gå av en gang mellom 62 og 67 år.
Det er det ene. Så du gjør det riktige. Det er også riktig at du nå har sparing på tre plasser. Hun har det i det offentlige, altså hun har en såkalt fripolise ut fra det som hun tidligere, de sju årene hun tidligere jobbet i offentlig, altså det er jo blitt...
fiskjonert ut som en fri polise, så har hun denne pensjonskontoen hos Kron. Det du da har fått fra arbeidsgiver er et såkalt pensjonskapitalbevis for den sparingen, den private, altså den innskuddspensjonen din da, den har jo sluttet å løpe. Så det har blitt omgjort et pensjonskapitalbevis som nå ligger i pensjonskontoen din. Og sist men ikke minst så har du den løpende pensjonssparingen
hos KLP, og det vil jeg anta er en ytelsespensjon. Dessverre er det ikke mulighet å få samlet alt dette på et sted. Det kan være i fremtiden at man vil få anledning til det, men sånn som det er nå, så vil en slik pensjonskonto som du nevnte, være knyttet til din innskuddspensjon, mens offentlig pensjons ligger på
ytelsespensjon og i og med at det er litt to forskjellige pensjonsprodukter de blir beregnet og spart på på en litt forskjellig måte det ene er da innskuddspasert og du ikke vet hvor mye du får utbetalt og det andre er ytelsesødder du vet hvor mye du får utbetalt
så vil det i hvert fall ikke i øveskule frem til bli mulig å samle av dette. Men du kan jo logge deg inn på norskpensjon.no og få i det minste en oversikt over disse...
disse variantene av pensjonssparing som du har per i dag. Litt usikker på om KLP er inkludert i dette, da må du i tilfelle logge deg inn hos KLP direkte. Privatsparing i tillegg som du gjør, den vil det ikke være oversikt over når du logger deg inn på norsk pensjon, så den ligger foreløpig i for eksempel nettbanken din der du kan se hva du har i helt privat pensjonssparing.
Fint. Det jeg er mest bekymret for nå er om vi må om to år gå tilbake og døpe om denne episoden her til i blaffen-episoden. Hva tror du om det? Fordi vi har hatt sensitivitetslesere som har vært... Ja, det har bare alarmene... Ja, mulig det. Det er mulig det. Men vi tar sjansen.
Håper alle har fått svar på det de lurte på her, i hvert fall. Har du lyst til å stille spørsmål til Halger, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. Du kan også sende det via Facebook og Instagram, hvor vi heter dinepenger begge stedene.
Teksting av Nicolai Winther
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.