Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. Det er våre luft av halvgjerd. Selv om man skulle ikke tro det i går, da lå det snø hjemme hos meg. Det ramlet ned snø, og det bestemte meg for at når jeg så den snøen ramle, at den snøen her, den skal jeg ikke måke.
Den snøen her, den forblir umåkt. Jeg har måkt nok for i år. Hvertfall for denne delen av året. Det blir kanskje litt måking i november og desember, men nå er jeg ferdig måkt for 2021. Våren, første halvår 2021, jeg er ferdig måkt. Nå gidder jeg ikke mer. Nei, det er lov å mene og tro. Det får vi antatt med å slippe å måke mer. Jeg er litt lat på denne greien. Jeg har litt sånn en...
«Ja, ja, men smelter ikke dette?» Det kan jeg til og med tenke av og til i februar. «Smelter ikke dette? Må jeg må åpne?» Da skuler jeg bort på naboene som står og freser av gårde, bokstavelig talt allerede, tidlig på morgenen. Snøen er knapt nok lagt seg fra de ute med snøskuffa mi, og så tenker jeg «Ja, skal ikke dette smelte av seg selv snart?»
Jeg har fortsatt litt den kulturen fra jæren, at ting smelter fryktelig fort. Men her i Oslo legger det seg dessverre. Eller ikke dessverre, men det legger seg. Så lang tid at jeg må til slutt ut med skuffa. Men jeg har ikke gjort det nå i april i hvert fall. Nei, det føles ut som denne vinteren her, den har vært i tre år. Den blir liksom aldri ferdig. Derfor var det sånn ekstra demotiverende med det lille snøfallet nå, men...
La oss være ferdig med vær og vind, for det er vind, forresten det har blåst fryktelig mye siste, men for deg fra jævn så er jo dette vinstillet, jeg tenker badminton hva er dette her, men for meg fra Østlandet så når flagget står rett ut så er det jo storm, men for deg så er det bare ut og fyr opp badminton. Vi skal snakke om noe du har jobbet med i hvor mange år nå, Halger, har det vært?
med i luksusvenn, Hågen? Til og for alt litt, men jeg hadde jo en pause midt i, men jeg begynte i 2000 og første opptak i 2007, høsten 2007 ut på Rygge, Østfold, Vorellas og holdt på da frem til nå. Så det er jo blitt 12-13 år og nesten 22 sesonger, fordi
Når jeg sier nesten, så er det at vi har ikke begynt i sesong 22, men fra 28. april, onsdag 28. april, så har vi premiere på ny episode av Luxusfølgen. Det er ikke en full sesong, men det skal gå noen episoder i april-mai, som forhåpentligvis kan både motivere de som har liknande problemer, og kanskje
Forhåpentligvis underholde eller gi noen tips til resten av oss som ikke har like store problemer. Det har blitt noen burker med Pepsi Max, må det vel ha blitt de siste 13-14 årene? Det har blitt noen tårn både av Pepsi Max, av snus og av øl også, som har blitt stablet i løpet av disse årene. Helt riktig det. Vi skal gi dere litt innblikk bak kameraet, hvordan dere går frem med tårnene.
For å løse disse sakene. Ja, vi skal rett og slett gå behind the scenes, fordi det er klart at alt det som vises på kamera, når du tar antall minutter, så er det nok i større grad, ja, det viser vi jo forbruk, vi viser hva pengene har gått til, vi viser hvor pengene skal faktisk gå fremover, men egentlig ikke så veldig mye om
Alt det som skjer, prosessen som skjer i bakhånd og etter at kameran er skrudd av. Vi har jo, og vi bruker jo noe tid, og egentlig litt mer tid nå enn vi gjorde kanskje i begynnelsen, på å vise oss hvordan vi jobber underveis med saker, forhandlinger, frem og tilbake mellom kreditorene og så videre. Men her ønsker jeg å kanskje ta et litt sånn dypdykk i akkurat hva som skal til for å få
din egen gjeldssak. Og det er, vi nordmenn, vi er ikke flaue når det kommer til en kass og gjeld. Vi har jo litt å dra med oss, har vi ikke det? Ja, vi har det. Mange tror jo at lyksesfølgen og de som deltar der er på en måte ekstremutgavene, men det vet jeg veldig godt at det er det slett ikke. Og ikke minst at hvis du
antall inkassofsaker og antall misslighold på lån gjemt over, så får vi snitt ganske høye tal. Totalt har vi nå i utgangene 2020
eller hadde vi utgang i 2020, som er den fleste statistikken, hadde vi drøyt 114 milliarder kroner i inkassohjel. Det vil si fordelt på nesten 10 millioner nye inkassosaker i løpet av 2020. Da var det til og med en liten nedgang, for stort sett har den utviklingen bare gått opp, opp, opp.
liten nedgang, spesielt ut på ettersommeren 2020, fordi at kreditoren blant annet ikke var like hissige på å sende fra seg sakene til via og til inkasso som følge av pandemien. Men 114 milliarder er jo rekord mye, nesten 10 millioner nye saker er svært høyt, og så har det jo også sikkert at arbeidsledigheten er forholdsvis høy nå, og
Også i 2021, så vi frykter jo at tallene skal bli verre. Det er jo derfor vi tar det opp som tema i dag. Kan du ikke begynne litt med å si hvordan denne inkassodansen går, egentlig, i trinnvis? Hvordan utvikler seg en relativt liten regning til en relativt stor regning på ganske kort tid, egentlig? Ja, ja.
Det første som skjer, altså la oss si at du har en regning på rundt 500 kroner som du ikke får betalt. Du har fått en tilsendt, så vil du etter 14 dager gjerne få tilsendt en purring. Dette er jo ikke noe alle kreditorer, alle selskaper som følger denne malen, men dette er jo da minste antall dager som må gå før du får eventuelt en purring eller en begjæring.
Så det vil normalt gå 14 dager fra du fikk den første regningen til du får denne purringen.
Da er det jo en del selskap som må føre opp 35 kroner i purgebyr. Dette er gjerne også titulert inkassovarsel, for det er et brev som minner deg på at du ikke har betalt en regning, og sier at hvis ikke du har betalt noe, så vil den, eller etter nye 14 dager, så vil det kravet gå videre til et inkassoselskap.
Det er noen kreditorer som sender fra seg sakene til et inkassofselskap nesten umiddelbart, men ikke da som en ren inkassofssak, men rett og slett ved at inkassofselskapet tar for seg indriving av vanlige fakturer også da.
De har to funksjoner, sånn sett kan du se inkassoselskapen, både vanlig inndriving av utenstående, men også ren inkasso. Så om andre år, 14 dager etter du har fått første brevet, så går en pøring. Hvis du ikke har betalt etter nye 14 dager, altså når det har gått nye 20 dager, så går saken til inkasso.
Altså, det er i hvert fall i de sakene hvor kreditor mest ivrige til å få tilbake pengene sine, så vil det kunne gå til en kasse. Da vil du få nye 175 kroner i et gebyr. Det kan være høyere. Det gebyret, hvis det er en høyere salg, hvis det er en regning på mange tusen kroner, så vil også gebyret være høyere.
Hvis det fortsatt ikke er betalt, så vil det etter 57 dager, altså 57 dager etter at den første fakturen ble sendt, vil gå en ny pyrring med varsel om at saken vil sendes videre til namnsmannen. Namnsmannen er jo et litt skremmende ord. Det er vanligvis høret inn under politimyndighetene i hver enkelt kommune.
Blir det ikke noe mindre skremmende når du sier at det ligger under politiet? Nei, fordi den har vanligvis også politiet som adressat og som symbol på konflikten, så du skvetter når du får det, og det skal du gjøre også, for da har saken gått ganske langt.
Etter 72 dager så sendes dette til navnsmannen. Da vil selv et sånt lite krav som dette på 500 kroner få et ganske høyt gebyrhopp. For da vil en kassaselskap kunne pålegge et gebyr på 1992 kroner pluss 1199 på en såkalt skriving av dette til navnsmannen.
for det skal skrives et brev hvis den øvesendes namsmann. Og en måned etter det igjen, og da har det vel gått litt mer enn tre måneder, det tar vanligvis tre til seks måneder, men i den perioden der, hvis du altså ikke har betalt, så vil normalt komme en betalingsanmerkning på ditt kalte økonomisk rulleblad.
Det er 250 000 nordmenn omtrent i dag som har en slik betalingsanmerkning, altså omtrent like mange som bor i Bergen by. Så det er ganske mange som har et slik liten prikk på rullebladet sitt, og det betyr da at de for eksempel ikke får ta opp noen nye lån uten videre. De får heller ikke nødvendigvis tegne et billig mobilabonnement, de kan få problemer med å få kjøp,
leid bolig, fordi at utleier kanskje kredittsjekker deg, og så videre. Når du har fått betalingsanmerkning, som er altså det som skjer når kravet kom til namnsmannen, når det har gått til såkalt rettslig begjering, så sjekker også, eller i den prosessen av den rettslige begjeringen, så sjekker normalt også namnsmannen om du
Om det er mulig å få lønnstrekk, altså om du kan trekke, tvunget trekke av lønnen din, eller om det er mulig å få for eksempel pant i bolig eller bil. Som regel så er det jo lønnstrekken prøve først, fordi da
da vet den jo at noe av lønnen vil gå til nedbetaling av gjelder. Så det er jo det alle kreditorer i økospunktet ønsker seg når de sender kravet til namnsmannen. Så mandror, ord, altså etter 3-6 måneder så er det påløp både en del om kostninger og du har fått også en betalingsanmerkning på den tiden og det hemmer deg jo privatekonomisk.
Vi skal jo gå videre med dette, men vil den betalingsmerken, med en gang du betaler den, så vil den forsvinne, eller? Ja, når du betaler ned hele kravet som har gitt deg den anmerkningen, ikke bare hovedstolen til dette, altså der du opprindelig skyldte, men også gebyrene hvis kreditor krever det. Når du har betalt ned alt det, så vil anmerkningen forsvinne vanligvis natta over. Altså at det vil bli kjørt en ny sjekk
eller hvis noen sjekker deg dagen etter det er betalt, så skal du være fri for en slik anmerking. Og det er ikke noe sånn at, jeg tror jeg betalte noe at det finnes noen mørke lister hvor banken kan slå opp i, og hvor du ser at her var det en tidlig betalingsanmerkning, den vil være borte, som
som dukker for solen, eller vil den kanskje kunne plage deg resten av livet også? Nei, ikke resten av livet, men det er klart hvis det er snakk om for eksempel en bank hvor du har fått et bilån og du har mistet alt det, og det har gått til betalingsanmerkning, og du så har fri
frihet deg, altså at du har betalt ned det som du skyldte, så vil jo banken i og for seg se på historikken i at du har vært en dårlig betaler. Og da kan jo banken trekke en slutning at de ikke ønsker for eksempel å låne deg penger til boliglånene og annet. Altså du kommer inn i en annen risikoklasse.
Men det er jo bankens egne system, og det er ikke slik at for eksempel Telenor kan få den informasjonen når de da skal kredittjekke deg for et abonnement. Ok, når dere kommer til en eller annen person som har bedt om hjelp, så ser vi gjerne at det kommer en svær bunke med konflikter. Uåpne, vel å merke, konflikter.
Og det er vel en god start egentlig på å begynne å åpne disse konfliktene og sjekke litt på rett og slett finne ut status quo. Ja, det er det. Vi må ta den litt arbeidsom måten også å finne ut om folk har hva folk skylder. Vi har åpnet disse konfliktene og sjekket det. Men vi gjør jo selvfølgelig en viss sjekk på forhånd, og det er det alle kan gjøre. Så gangen i dette, hvis du skylder penger eller hvis du
vet at andre i familier eller venner sliter, eller folk på jobben, dette er jo en podcast som skal gi hjelp, ikke bare til de som direkte skylder pengene, men folk du kan gi råd til. Det er jo å begynne med gjerne gjeldsregistrere. For de har jo kommet de siste par årene inn og hjelper betydelig for å skaffe oversikt. For dette er så viktig. Punkt 1 i all...
I alle forsøk på å snu opp ned på sin private økonomi er å skaffe oversikt over hva du skylder. Det kan høyre litt banalt ut, men det er ganske vanskelig, i alle fall hvis du har mange saker. Så punkt 1a, kan du si, det er å sjekke gjeldsregisteret.
Du logger deg inn med bank-ID på gjeldsregister.com eller norskgjeld.no som er to tjenester som du får oversikt over den usikre gjelden din. Det vil si kreditkartene dine, forbrukslånene, handlekontene dine.
Det er i hovedsak det vi snakker om. Når det gjelder boliglån, bilån, annen type pantesikralån som det heter, så vil ikke det fremkomme i helseregisteret, men det kommer i skattemeldingen din. Så nå er det jo en fram i formulighet til å få forholdsvis ferske
Fersk oversikt er hva du skylder totalt sett ved å se på skattemeldingen som du fikk i postkassen din i mars-april. Så gjennom en sjekk på gjeldsregistret som er up-to-date på omtrent sekundet,
og skattemeldinger, som riktig nok bare er up-to-date per 31.12., men det er i hvert fall en start, så får du en oversikt over alle lånene dine. Så i tillegg, og det er viktig, så må du jo få en oversikt over selve inkassosakene. Altså der du skylder Telenor, Havslund, Kvinneskolen,
fjordkraft eller kanskje en verkstedregning som er gått videre til Inkasso, som nå er hos Credinor for eksempel. Den oversikten kommer nemlig ikke i skattemeldingen eller på gjeldsregistret. Den må du selv finne. For eksempel ved å ringe til Inkasso-selskapet nå. Ringer du til Credinor, Lindorf, Svea, kreditoforeningen, så har du ganske mye. Når du har de
tar de største, så har jo din markedsandel på kanskje 80-90%, så det er ikke veldig mye som faller utenom de, men du har jo tett opp til 100 forskjellige inkasjeselskap i Norge i dag, sånn at det er ikke like lett å få en total oversikt, så du må enten ringe de, eller du kan gjøre det også, logge deg inn på min side hos Nemte, for eksempel Lindorf, Kredinor og så videre. Da
Da gjør du den samme operasjonen som gjelds og kristall. Du bruker bankidén din, og forholdsvis enkelt får en oversikt over om du skylder noe hos de, eller om du kan gå via det neste inkassofselskapet. Så poenget var, bruk tid på den første fasen. Det er der du skal bruke lengst tid, faktisk, og få den oversikten. Bruk en dag ekstra setter
av den ekstra dagen på å ringe, på å logge inn, på å skaffe oversikt. Og husk også, ikke minst, å ta med deg statens innkrevingssentral.
som er statens egen kassaselskap, der også, bank i det, logg deg inn, se hva du skylder der, og eventuelt ring til kommunen for å høre om det er ubetalte barnehageregninger eller om det er resskatt som du skylder. Da har du fått en oversikt. Og så når du har fått den oversikten, sett opp en liste på gjerne Excel, gjør det enkelt.
hvilke lån, hvilke kreditter har du hvilke inkasso-saker har du inkludert også, og det er viktig private lån for de har du ikke nøvesykt over, men de har du kanskje forbevist opp i hodet ditt
så setter du de første kolonnene opp den såkalt hovedstolen, der du skjulter opp rindelet, og ved siden av det så setter du opp en kolonne med gebyret og omkostninger, og kanskje rente som er tillagt. Dette skal også fremkomme i den øvesikten som du får fra helseregister eller helseregister.
fra hvert enkelt inkassoselskap. Og så totalsummen lengst til høyre. Det er viktig å få med både hovedstolen og de påløpte kostnadene, ikke minst fordi at hvis du da skal begynne å forhandle, hvis det er godt i tegn at du har mulighet til å forhandle ned på kraven, så er det lettere å gjøre det på disse tilleggskostnadene, gebyrene, rentene, enn hovedstolen.
Ok, da har du lagt grunnmul, funnet ut hvordan det ser ut. Da er man klar for å begynne å sette inn tiltak. Jo, absolutt. Og det aller første du bør gjøre for å prøve å komme ut av denne klemmen, er å se hvilke muligheter du har sammen med din nåværende bank. Kan du, hvis du er eier av en bolig, kan du øke boliglånet ditt?
på den måten få penger til å betale ut krav som det hastet med. Hvis du får nei fra banken din, så kan det være en idé om å søke startlån fra kommunen som du bor i. Dette er egentlig penger som kommer fra husbanken, som i større grad enn kanskje for noen år siden også går til slik refinansiering. Det vil si at du får lånt
penger på toppen av boliglånet ditt for å refinansiere gammel gjeld, rett og slett fordi at kommunen ser jo at hvis det er alternativet, kanskje hvis ting går seg en skjeve gang at boligen måtte på tvangssalg så kan det være dyrere selvfølgelig både for deg, men også kanskje for kommunen, hvis du blir satt ut på leiemarkedet og de må inn med bostøtter og eventuelt hjelpe deg med kommunalbolig eller familien din
Ja, så kan det være mer formålstjeni å innvilge et startlån. Det setter ikke alle som får det, men du bør i hvert fall sjekke muligheten for dette gjennom din kommunesliktene i dag.
Det virker jo litt sånn, også litt sånn pusset da, at hvis man har pådrett seg masse gjeld selv, så skal du få et billig startlån fra huslånet, husbanken også, til å få dekt det. Så man må vel anta at de er ganske restriktive på akkurat dette her, eller? Ja, forholdsvis restriktive, og selvfølgelig så har de også...
så skal både din nåværende bank, men også kommunene eller de som jobber i kommunene og ser på finansieringen, vurdere jo også hvor pengene har faktisk gått til. Hvis de har gått til rent forbruk, og lånene senere har misleholdt, og du har fått din kassasake, så er det slik at du rett og slett...
Du har mindre sjans for å få den type refinansiering enn hvis det har skjedd andre årsaker til at du har havnet i en slik pengeskvis. For eksempel at du har blitt permittert, mister jobben, at det helse...
helsemessige årsaker til at du havna i problemer med en kasso-sake. Så det vil jeg også vurdere. En ting man har sett stadig mer av, det er noe et slitt uttrykk da, men det er at det kommer flere såkalt refinansieringsbanker på markedet.
Og hva er det de hjelper deg med egentlig? De sier i hvert fall selv at de sier ja når banken din sier nei. Det er ikke alltid det er riktig. Men for enkelte låntaker så gjør de det. Det en del av disse refinansieringsbankene gjør er rett og slett at hvis du har eiendom, altså hvis du har sikkerhet i fast eiendom, men ikke får økt belåningen i din bank,
så sier refinansieringsbankene at da skal du flytte, da kan du flytte lånet ditt, altså boliglånet, over til oss, så øker vi det så mye at du også får dekke alle de inkasso-sakerne, alle de misliholder du har i tillegg.
Da har du kanskje lånt 120 prosent på boligen din. Ulempen med det er selvfølgelig at de krever en langt høyere rente enn den gamle banken din gjorde. Kanskje så høyt som 5-7 prosent, og da betaler du det ikke bare for de pengene du låner for å bli kvitt i kassosake, men for hele boliglånet ditt. Så det er jo en kjempedyr egentlig tilgjengelighet.
et kjempedyrt grep å gjøre. Og så lokker de deg gjerne med og sier at ja, men om to år for eksempel når du er friskmeldt og enkassosakene dine da er blitt slettet, og du har betalt ned boliglånet ditt igjen fra kanskje 120 ned til 80-90, så kan du flytte det tilbake til den gamle banken.
Det er veldig bra, men det er ikke alle banker som er så lystne på å ta tilbake den låntakene som har vært hos Bank 2 eller hos Blue Step eller hos Kraftfinans i et år eller to, rett og slett. Så det må jo advare litt, men det er litt sånn, jeg misforstår meg greit, men det er litt til viss grad en valg mellom best og kolera og
hvis det er slik at du overhovedet ikke klarer å ordne en egen nedbetalingsavtale, og du har fast eiendom, og du har den muligheten i en annen bank, så skal du i hvert fall ta en vurdering av det alternativet. Men ikke bli overrasket
av argumenter om at det er lett å flytte blåene ditt tilbake til din opprinnelige bank, for det er det slett ikke. Og det er som sagt en ganske høy pris å betale for å flytte da ditt boliglån over til denne refinansieringsbanken. Jeg vil ikke advare mot å gjøre dette, men
men folk bør vurdere dette grunnig mot alternativ to som er og det er jo det jeg
primært anbefale en nedbetalingsplan der du får til en avtale, vi skal gå igjennom hvordan du skal klare dette, får du en avtale med hver enkelt kreditor om å betale ned på disse kravene. Altså igjen da, la oss si at du har et lån på 3 millioner i boliglån, så har du 500 000 på toppen i en kassasakke,
så er det jo de til 500 000 du er nødt til å forhandle med hver enkelt kreditor om. Og så beholde du boliglånet i din gamle bank, og så får du nedbetalingsplan på noen år på resten av lånet, og det kan godt være at det blir billigere for deg, enn altså å flytte det 3 millioner kroner lånet pluss de 500 000 over til en slik refinansieringsbank.
Så det er jo de to valgene du har, og jeg vil jo sterkt anbefale å i alle fall vurdere dette siste først, altså en slik nedbetalingsplan først.
Og Kaila sendte frem saksa da. Det går litt mer fysisk tilverks her. Man må jo samtidig som man skal rydde opp, så må man også forhindre. Hva heter det for noe? Man må forhindre. Man må jobbe preventivt. Nei, er det det man sier? Jo, man sier kanskje det. På at ikke dette skal skje igjen. Og da er saks ofte brukt hos dere har jeg sett. I den hensene at det skal klippes i to.
Eller tre, eller fire, eller fem? Du kan gjerne kalle det preventive tiltak, men også hvis du skal forhandle, hvis du skal ha dialog med kreditoene dine, så er det viktig at du viser hva du faktisk også aktivt gjør i dine saker. Det ene er jo at du kan vise til at du har sagt opp eller klippt kreditkortene dine, slik at du ikke tar opp ny kreditkort.
I alle fall ikke på de kortene du allerede er ferdig med å forhandle om. Det andre er at du kan inngå en såkalt frivillig kredittsperre, det vil si at du tar kontakt med
kreditvurderingsbyrået, for eksempel Bisnode, Experian, som er slike vurderingsbyråer som Telenor, Elkjøp, bankene bruker for å kreditvurdere deg. Hvis du setter inn en frivillig kreditsperre på deg selv, så vil ikke du få tilbud om fremtidig kredit. Den kan du oppheve når du er på fast grunn igjen selv.
Og så kan du også for eksempel, hvis det er dårlig å si nei på telefonsalg, så kan du også selv sette inn en salgsperre-telefonsperre. I Brønnøysund registrerer det ganske enkelt å bare logge seg inn der med personnummer, så har du sperret deg for telefonsalg, for det kan også være en effektiv måte å ikke inngå nye avtaler om gode såkalte tilbud.
Hvis man skal ha kontakt med god gamle A-etat, eller NAV, er det noe hjelp å få der? Ja, absolutt. Fordi når vi har snakket om disse prosessene, så er det ikke til å sette noen stoler. De krever en del ressurs av deg, spesielt hvis du skylder mye penger av mange ulike saker. Så da vil jeg alltid anbefale at du tar kontakt med NAV i den kommunen du bor i. Du har krav på økonomisk gratis rådgivning der.
Du kan begynne egentlig med å ringe ekonomirådstelefonen, gjeldstelefonen til NAV. Den ligger veldig imod Iraner. Det er en sånn sentral kompetansetelefon på gjeldsordning som selve nummer er vel 55 55 33 33.
Jeg tror det fortsatt skal gå og sånn, og jeg tror det var det som før hette 800 gjeld på mobilen, men i alle fall... Det er på 32 Nokia, 3210 nivå, eller? Ja, jeg tror det. Så nå i alle fall, hvis du ringer 55 55 33 33, så skal du komme frem til gjeldsredo. Da får du en litt mer... Dette får du med hjelp til selvhjelp, men skal du ha med inngående rådgivning,
og trenger et møte med noen økonomisk rådgiver, så må du ta kontakt med din kommune og gjøre det gjerne så tidlig som mulig, for her er det litt saksbehandlingstid og litt ventetid, og de kan hjelpe deg. Det er for oversikt det vi gjelder. Beregne betjeningsjemnen din, forhandle med kreditora om såkalt utenrettslige ordninger,
og legge til rette for enten refinansiering eller forberede søknad om gjeldsordning hvis det ikke går an å få til en frivillig ordning med dine kreditorer. Er det en alternativ hvis man har dårlig
lav likviditet utgangspunktet, så er det å søke hjelp hos private rådgivere, begrenser det kanskje selv? Det koster jo penger dette her. Ja, det koster gjerne penger. Og det er ulik kvalitet for særlig mildt på en del av disse private rådgiverne.
Noen lever jo av returprevisjon fra refinansieringsselskapet. Men det viktigste her i alle fall er at hvis det er noen som krever betaling av deg, så bør du
så bør du ha klart hvor mye de skal ha for å gi den hjelpen, og det bør være et tilbud som er i kron og øre, eller tid. Så du bør ikke bare gå med på å la takksamheten løpe, og så få en regning etter kant. For der har jeg sett mange skrekk-historier. Så vær veldig forsiktig, spesielt med de som ikke kan gi deg et anbud eller en kostnad på forhånd.
La oss se litt på hvert døgn da. Jeg har laget en liten huskeliste. Du har satt opp en liten huskeliste rett og slett på hva man bør prioritere og hva man ikke bør gjøre.
Og det første, det er jo litt sånn pussy at det står øverst, men det er jo logisk nok, du må prioritere regningen fra staten rett og slett. For staten, han er veldig vanskelig å forhandle med, han, det ser vi oppe i Nord-Norge også, han staten, hvertfall der erfaringen kommer fra.
Men han er tøff i klippet. Ja, du bør nok prioritere regningene derfra. Det er sett fordi at når du skal gå inn og forhandle om gjeld, så er staten, spesielt bøter som du måtte ha fått, men også restskattkrav og andre statlige krav, er det vanskelig å gjøre noe med, forhandle ned påverken på rente og andre ting. Så prioriter statlige krav.
Når det gjelder resten av prioriteringsrekkefølgen, så begynn med det som er mest dyrbart for deg. Og det er jo huset du bor i. Ikke mislihold boliglånet. Ikke mislihold husleier. Ikke mislihold regninger til strømselskapet ditt. Disse har jo så store sanksjonsmuligheter. Hvis det er
Hvis boliglånet ditt sies opp, så har det katastrofale innvirkning på din privatekonomi. Hvis strømmen kuttes like så, så der bør du prioritere. Du bør heller ikke misliholde for eksempel mobilabonnementet ditt, fordi det er surt å miste det. Har du fått en anmerkning, så kan det være vanskelig å få til et nytt abonnement.
med mindre du skal gå over til et dyrt kontantkort.
Så ha klart den rekkefølgen der du bor. Ikke misliholde de regningene der. Ikke boliglån, strøm og så videre. Husleie hvis du betaler det. Fellesutgifte. Ikke misliholde mobilregninger. Så er det jo disse andre resterende regningene som hvis du ikke har likviditet, er det tilfelle du må skive på og du må få en dialog med. Så
Hold, og det er viktig, hold dialogen gående. Ring til kassaselskapene. Hvis det er slik det er en permittering, informer de om dette, så ikke at sakene bare løper av gårde med påfølgende gebyrer. Fry sakene hvis det er slik at du mener at du får bedre råd om noen måneder. Del opp regninger. De fleste kreditorer vil jo gjøre det.
Aller fleste vil gjøre det, enten at de utsetter regningene eller at de deler dem opp i flere månedsbeløp. Så er det viktig at du også gjør aktive grep. Kan du selge noe for eksempel? Har du bil, har du båt? Kan du gå ned på standarden? Det er viktig også for å gi signaler til kreditorerne hva du har gjort.
Og har du boden full av ting, kan du få en friske penger på det, og så få kanskje ned på noen av de minste kraver som du har. For det kan være vanskelig å få med kreditorer som har en upetalt regning på 2-400 kroner, inngi nedbetalingsordningen som kanskje skal være i 3-4 år. Da er det bedre å betale ut de aller minste kravene. Så...
ja, hva skal jeg si? Du må jo ned i boden også. Det er ikke så hardt på det vi har snakket om det før, det er mye hardere på det i Sverige enn det er i Norge, på luksusfellen, med å selge unna litt ting og tang. Ja, det tror jeg er en sammenheng med at det er litt mer velfungerende, eller det er litt, det er et brukmarked som har litt høyere verdi på ting i Sverige faktisk, eller at det har disse her
som kommer fra loppemarkedsfirmaer som faktisk gir penger for det de har i boden. Det har vi prøvd i Norge også, men det er ikke så lett. Men du kan jo gjøre dette selv til å bruke Finn og andre aktører til å få penger inn, friske penger inn. Og så viser du også at du er villig til å gjøre noe. Du vil strekke deg så langt som mulig. Det må jo komme godt med inn i en sånn forhandling.
Det har du helt rett i. Hvis du har solgt ting, hvis du har skaffet deg oversikt, så er du klar kanskje før du forhandler å sette opp et budsjett. Det er også faktisk ganske viktig her. Det gjør vi alltid når vi skal forhandle på vegne av våre deltakere. Hva vil det si? Jo, du kan ikke bare ta utgangspunkt i forbruket ditt her og nå.
for det vil ikke nødvendigvis kreditoene tillate. Bruk SIFO.no sitt utgangspunkt, det er Statens institutt for forbruksforskning. Det finner du på nettet, google det. Det er et referansebudgett. Du setter inn din alder, din familiestørrelse, og så får du det Statens mener er normert satser for et forbruk. Og det kan du bruke som livsoppholdskostnader, som det heter.
Så tar du med boligkostnene dine, fordi at kreditor kan i ukens punktet mene at du skal flytte fra den boligen du har, med mindre du bor langt over den standarden som en må påregne. Det er også sånn at de fleste som eier egen bolig har langt lavere boligkostnader enn alternativen som er å leie noe. Så derfor vil kreditor også normalt godta at du blir buende i egen bolig.
Når du har satt opp dette, så finner du ut hvor stor er min evigskrittslikviditet per måned, altså etter inntekten min og alle typer andre inntekter, barnebidrag og så videre.
trekker fra disse normerte kostnader, livsopphold, boligkostnader, så får du et øveskudd. Det skal du fordele på dine kreditorer i forhold til hvert enkelt krav, altså størrelsen på hvert enkelt krav. Så er det jo slik at hvis du allerede har et lønnstrekk gående, at det er en kreditor som har fått
løpende trekker fra lønnen din, så vil jo den kreditoren måtte prioriteres i forhold til de andre, selv om ikke nødvendigvis det kravet var det høyeste. Så der må du jo da også ta forbehold om. Og så presenterer du denne planen for dine kreditorer. I denne prosessen er det jo som sagt viktig å
forhåpentligvis da å få med en økonomisk rådgiver i NAV til å forklare å sette opp den planen, men det skal være mulig å gjøre dette selv. Men jeg vet jo selvfølgelig at det er lettere sagt enn gjort for den som har mange saker og en veldig diversifisert og kreditor portefølje. Men når du da går inn og
skal forhandle. Og det må jeg jo presisere, når vi forhandler med kreditoren på vegne av våre deltakere, så er det ikke sånn at det er one size fits all. Det er ikke sånn at vi kan bare bruke samme løsning for Nils som vi skal bruke på Nina i neste program. Det er helt forskjellige løsninger, helt forskjellige krav som kreditoren kommer med også.
I forhold til alderen på Nils og Nina, jo yngre de er, desto vanskeligere er det å få til en løsning. Det har litt med sammensetningen av kravene. Lån er vanskeligere å få en løsning med enn
inkassosak, altså typ sånn mobilregninger, strømregninger, som det kanskje er påløpende nylkebyret på og så videre. For lån er jo penger som er lånt ut kroner for kroner fra kreditoren, mens du kan si en inkassosake, hvis det er for eksempel en mobilabonnement, så ligger det jo, kan du si, en avanse, det ligger jo...
En kreditor vil kanskje godta en litt mindre såkalt dividende for et stikt krav enn det kanskje en forbrukslånsbank vil tåle. Så det er forskjell også på hvert enkelt krav når du skal forhandle. Også er det jo antall år. Hvis du har for eksempel 5 000 kroner tilgjengelig til utbetaling hver måned,
og du skylder 500 000, hvor mange år skal du fordele dette på? Hvor mange år er det i gimelet at du skal betale ned disse kravene på? Og der er det heller ikke lett å gi en generell regel. Men det er jo en gang sånn at hvis du ikke får den avtalen, og hvis du på andre måter kvalifiserer for en såkalt offentlig helseordning,
som jo er alternativet til den frivillige ordningen vi her snakker om, at du altså får til en avtale med hver enkelt kreditor, så vil en slik avtale normalt legges over tre til syv år, og de fleste legges på rundt fem år.
Så der har du jo veldig røffelig tidshorisonten på nedbetalingsavtaler når det gjelder regning, hva som sier. Bra. Nå må jeg løpe i barnehagen. Det var interessant, Hage. Håper du som har hørt på også har fått noen tips og råd på veien også. Hvis du treffer noen som kanskje trenger litt hjelp, så har du fått noen verktøy å dra fram. I hvert fall det viktigste er å
å snakke om det og være åpen om det hele veien. Folk er jo ganske ofte villige til å finne løsninger og strekke seg hvertfall litt. Det kommer man jo vite når man skal gå inn i en sånn forandring. Absolutt. Vi runder av. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, kan du sende til oss til tips at dinpengere.no eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram. Vi heter Din Penge på eget sted der. Men pengerådet, det heter Facebook-gruppa vår og denne podcasten.
og kongen av inkassoindrivning, vår torpedo, nei, kanskje ikke,
Den hyggelige mannen dere hører snakke om ofte, Magne Antonsen, han har sydd dette sammen til en podcast til deg. Og så høres vi igjen om en ny hovedsending neste uke. Også mandag, tirsdag, torsdag, fredag, vet dere. Da er det spørsmål og svar. Så hør på det, og vi snakkes. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.