Hvorfor er det så stor uro på verdensbørser akkurat nå? Og hvordan skal man forholde seg til dette? Og hva er det vi som småsparere gjør feil? Dette er blant temaene vi skal snakke om i denne ukens episode av Pengerådet.
For å hjelpe oss med det har vi fått inn en gjest vi lenge har hatt lyst til å ha med. Finne Øystein Berg, du er forfatter, mangeårig kapitaljournalist og redaksjonssjef, og nå er du sjeføkonom og sjefstrateg i Pareto Asset Management. Velkommen til podcasten. Takk. Hva er de viktigste årsakene, synes du, til markedsurån? Det er jo en sann blanding av ting som har inntroffet på en gang. Selvfølgelig, krig hjelper ikke. Det er ikke noe god nyhet for noen.
så har vi vært gjennom en pandemi. Den henger igjen i Kina. Det ligger en hel flåte av skip og venter på last fra kinesiske havner som ikke får lov å laste. Det har bidratt til at det er flaskehals i en rekke forsyningskjeder. Det bidrar til høyere priser mange steder. Det er knapphet på viktige komponenter.
Og så har man også hatt en full ketchupflaske av stimulansetiltak, som man har ristet veldig mye på. Og det tok jo en stund før all den ketchupen kom ut. Så på et eller annet tidspunkt, akkurat i det prisveksten begynte å tilta, så hadde man fortsatt dyttet på med etterspørselstimulerende tiltak, som dro opp etterspørselen mens tilbudet egentlig hang igjen på grunn av slik flaskehalsene.
Da får du prisvekst. Da får du inflasjon. Når du får inflasjon, så får du sentralbanker som prøver å få det ned igjen. Det er deres mandat. Det er det de skal. Vi har hatt god fordel av lav og stabil prisvekst i mange, mange år. For å få det ned, så må de sette opp rentene. Når de setter opp rentene, så koster det på en måte mer å sette penger i aksjer, for eksempel.
og obligasjoner med fast kupongrente blir mindre verdt. Da er det mange som taper penger, eller som frykter å gjøre det, og da blir det uro. Olge Katzeim, du er jo selvfølgelig også her i studio. Ja, det er jeg, vet du. Du har jo også snakket om at det er tiden for verdiaksjer, ikke vekstaksjer nå. Hva er forskjellen på de to type aksjer?
Ja, altså vekstaksjer har jo hatt en fantastisk periode, delvis på grunn av den, eller ganske stor grad på grunn av den lave renta, som har gjort at når en aksje som forventer en vekst eller en inntjening langt frem i tid, når investorene ser på den, så er det ikke så farlig når renta er lav og venter på det øveskuddet. Det blir verre når renta er høyere.
å vente. Det er ventetiden som koster mye, og derfor snur den seg litt vekk fra kanskje vekstaksjene til det man kaller verdieaksje, som er, ja, aksje med god inntjening i dag, typisk kanskje råvare, en del i finans og så videre, som alle opplevde en
etterlengte opptør nå de siste tre år, eller hvilke trend det er. Så det er til og med litt sånn nytt vi har sett i de siste tider på aksje i hvert fall. Jeg sa i introduksjonen at du er forfatter også, Finnei Stein, blant annet av økonomiskolen og aksjeskolen, eller er det kanskje de to bøkene du har skrevet? Eller har du noen flere på samvittigheten også? Jeg lagde i sin tid en oppgavesamling til økonomiskolen.
Men da har vi vel sagt det meste. Og dette her, faste rytter av pengerådet vet jo at hver gang Halge får spørsmål om...
Om en bok han vil anbefale, så er det økonomiskolen du drar fra, Mads. I økonomi da. Jeg har jo andre anbefalinger. Jeg må ikke si politi og kjennelitteratur, men i økonomi, fag, så har jeg lest nesten i fylla den farge, altså den lærer deg på en god måte en del av det viktigste. Så jeg vil si at det er en av de bøkene jeg har fått mest ut av, den og kanskje en liten oppen økonomi av Victor Norman.
Jeg synes det er fantastisk på både pedagogisk og gode faglige og språklig. En ting vi vet du kan mye om, som vi vil stille deg spørsmål om, det er hva vi som småsparere gjør feil som aksje- og fondsparere. Jeg tror det nesten kan...
oppsummere feilen vi gjør. Fordi når alle andre er optimistiske og positive, så er det veldig lett og veldig naturlig at du selv også blir veldig optimistisk og positiv. Det er trygghet i det. Du mener det samme som de andre.
Hvis du ser at alle går rundt og biter negler og er opptatt av de siste krigsnyhetene fra Ukraina, så er det vanskelig å føle en sånn myk, komfortabel trygghet for fremtiden. Men hvis alle er pessimister, så er jo neste mulig endring at en av dem blir optimist igjen, ikke sant? The Economist hadde for mange år siden en R-indeks, som de kalte det. Recession, når økonomien krymper.
Og så hadde de rett og slett hatt en ordtelling på det ordet. Og de fant ut at jo oftere det var nevnt, jo mer lønnsomt var det å sette penger i aksjemarkedet. Ja, nettopp. Gå medsyklisk. Ja. Mot syklisk, mener jeg. Ja, forholdet. Så vi er for medsykliske som fondsparere, og jeg har en statistikk på det som viser at fondsspareren i Norge har mye dårligere avkastning enn fondene de sparer i.
Fordi de går inn på topp og selger på bunn. Litt forenklet, og jeg tror faktisk det har vært litt læring etter hvert. Det var for eksempel mange norske private fondsparere som
som gikk inn mens det fortsatt var ganske billig etter finanskrisen. Det var litt nytt nesten at de gjorde det. Ja, det var det. Du trekker jo ofte frem noen eksempler som Finestad har kommet frem med, og nå har du mulighet til å stille han de spørsmålene direkte, Alger. Ja, det er jo det regneeksemplet med Fetter Anton og Donald Duck. Han egne går inn på alle de riktige punktene, altså når det er bunne,
å kjøpe, mens den andre går inn på alle de feilpunktene, alltid på topp. Så faller du jo, og så går du opp igjen, men du har vel identifisert, jeg vet ikke om jeg husker riktig, kanskje åtte til ti sånne type historiske bunner eller topper, og så viser det seg da til slutt at den forskjellige avkastningen har ikke vært så veldig stor mellom de to. Det er slående hvordan det synes å bekrefte en gammel maksimum, den fungerer dårlig på norsk, men det er
Time in the market er mer viktig enn timing the market. Og det er rett og slett at den avkastningskurven til aksjemarkedet på lang sikt, den krøller seg rundt en ganske bratt stigende stige. Og da er det viktigere at du er inne på den stigen, selv om du kommer litt inn over kurven innimellom, så stiger den såpass bra over tid at du får igjen for det, selv om du bommet akkurat på den trendlinjen.
Men så er det utrolig fristende å prøve å slå markedet og gå ut, og det får jo veldig mange henvendelser til pengerådet og andre fra vår lytter om at det ikke er lurt å gå ut nå. Ikke sant? Og nettopp la seg rive litt mer da. Ikke nødvendigvis fordi at den er redd, men fordi at den tror den skal slå markedet og teime markedet riktig. Det er vanskelig. Ja, vi ser det jo hos våre egne andelseier også.
Som til del er vel veldig profesjonelle. Det var stor kø. Jeg fikk høre, jeg jobbet ikke på rett og forvaltning, som det het den gangen, men i 2007 skal faksene ha gått varme med tegning, for da ville alle inn. Ikke sant? Ja.
Og så vet vi hva som skjedde året etter, eller samme året. Den absolute toppen på Oslo Børs var på slutten av juli 2007, men det holdt seg nesten til mai 2008. Vi hadde nesten like høy notering da, og så smalt det for alvor i september, begynnelsen av september. Husker du hvordan var stemningen på jobb da, de dagene der? Stemningen på jobb, vi stod og gapte, hva er dette for noe? Hva skjer nå? Blir det enda verre?
Det var litt som i 2001, vi stod og så på TV, disse flyene som fløy inn i tårnene, tvillingtårnene. Det er sånn, hva skjer dette? Men det var ikke mye optimisme. Det var jo panikk. Høsten 2008 var det panikk. Det er ikke lett å være motsyklisk i en sånn situasjon.
Du tar eventuelt drosje hjem fra jobben og drosjeføren spør om det går til helvete i morgen eller over i morgen. Ikke sant? Det er da, yes, nå skal jeg kjøpe aksjefond. Men det er vel de som er smart nok til å gjøre det? Ja, det krever nok en egen tøffhet å gjøre det, men hvis man klarer å si til seg selv at jeg vet det går oppover over tid, ja.
og at det ikke er så farlig akkurat hvor godt jeg treffer denne stigende linjen, for den stiger uansett, så kan man prøve å la være å se på det. Det er noe som heter, uttrykket kommer fra Financial Times, «the cost of looking». Hvis du ser for mye på hvordan det går med avkastningen din, så blir du så fort fristet til å være aktiv hele tiden, og det tjener du sjelden penger på. Men det er jo greit å minne om hvorfor man tjener penger.
Det er jo fordi disse selskapene tjener, de du investerer i, de tjener penger. Og det er ganske morsom tallserie. Jeg pleier å rappe litt oppdaterte tall av Robert Schiller, som legger ut ting på sin hjemmeside. Og han har jo, det er en av flere tilganger til aksjemarkedet i USA fra 1871, det er tilbakeregnet, slik dagens brede S&P 500-indeks ser ut. Mhm.
Og de selskapene som da til en verdtid er, var eller har vært i denne indeksen, har aldri tilsammen gått med underskudd. Hvert bid i år, selv om de har i tredjevårene, så var det i gjennomsnitt et overskudd for disse selskapene. Så de bygget verdier år for år for år for år. Det er klart at før eller senere så renner det ut i aksjekursene også. Ja.
Det er en litt mer forutsigelig variant av sånne myntenkast som du har på Tivoli, hvor det henger en kant av mynter over, så skal det falle ned hvis du dytter inn en til, ikke sant? Her er det et mer forutsigelig, påregnelig løp.
Det er grenser for hvor billig det kan bli, men det var mye panikk. Mange enkelselskaper som gjorde det veldig dårlig på 30-tallet. Mange triste skjebner, og det var jo for folk flest et virkelig dyster ti år. Det var mye arbeidsledighet, mye elendighet. Det er ikke i en sånn situasjon du tenker at det er hyggelig å kjøpe aksjer heller. Så derfor ble de aksjene veldig billige i forhold til de verdiene de hadde bygget opp. Ja.
Hvis du hadde kjøpt på bunn den gangen, så hadde du vært med på en verdioppbyggingsreise og fått enda bedre betalt i form av at dette ble priset høyere og høyere. Så verdiene la på seg, og fra bunnen la prisene på seg enda mer. Så kan det være at mange nå også var redde for at, tilbake til dagens situasjon, at prisene på disse aksjene i forhold til de verdiene de hadde bygget opp, var blitt så høye. Det er tusen måter å regne på.
Det er ikke vanskelig å finne nøkkeltall som sier at aksjer ved inngang til dette året var veldig dyre. Noen av de nøkkeltallene tar for seg en lang historie, som kanskje er litt missvisende når utgangspunktet er dagen i dag. Dette er snittet de siste ti årene, og det har steget veldig mye de siste ti årene i inntjening også. Så er det veldig dyrt hvis du regner på inntjeningen bakover.
Hvis inntendingen har steget veldig mye på ti år, og du tar et nøkkeltal som tar snittet de siste ti årene, så kan det se ut til at du kjøper inntending dyrt. Men det er ikke nødvendig så dyrt om du ser på dagens priser, og de nøkkeltalene som jeg pleier å se på, tilser at vi er ikke så gærent priset. Med mindre økonomien svikter totalt, så er det noen som frykter at vi skal gå i restasjon, at alt krymper. Jeg tror det er et stykke dertil, og jeg tror...
Vi har vist at verktøykassen faktisk er ganske full likevel. Men begynner ikke å bli litt tommere, er det slik at myndighetene for eksempel kan, tenker du, bruke de samme, eller eventuelt har de andre verktøy som de kan bruke hvis ting går ...
Det som er ironisk var at da vi fikk en amerikansk president fra partiet for budsjettdisciplin, så viste han seg som den minst disiplinerte av alt. Han tok i mye mer enn det demokraterne egentlig hadde ønsket seg. Skapte store underskudd.
Men viste også at dette faktisk funket. Vi hadde mer å gå på i finanspolitikken. Man var redd for at veldig høy gjeld ville tilsi at det ble for dyrt. At det ville kollapse, noe mistroen til Gjeldsberget ville ta overhånd. Men det skjedde ikke. Samtidig så ble rentene satt ned, så det ble ikke så dyrt å finansiere det. Men...
Finanspolitikken viste seg å være effektiv også da i en situasjon med allerede høy gjeld, i alle fall på kortere sikt. Det vil jo koste å betjene gjelden, og det koster mer når den blir høyere. Samtidig så har den jo faktisk blitt veldig mye billigere i USA det siste året. Inflasjonen har jo blitt såpass høy at verdien, realverdien av den amerikanske statsselen er betydelig redusert, mye mer enn renten.
Så det er sterk som bare det. Vi har jo en situasjon hvor den amerikanske sentralbanken skal reversere en del av de kvantitative lettelsene. Har vi noen historiske eksempler på hvordan dette har gått før? Vi vet jo på kort sikt at aksjemarkedet ikke liker kraftige renteøkninger, og spesielt ikke uventede kraftige renteøkninger. Og vi vet at det er en automatikk i
at obligasjoner faller når rentene øker, hvis de obligasjonene har lang løpetid og faste kupongrenter. De siste par årene har vært en katastrofe for den globale obligasjonsmarkedet. Vi merker det ikke så godt her hjemme, fordi det nordiske markedet for foretagsobligasjoner, typisk av flytende rente, de justeres hver tredje måned, med utgangspunkt i pengemarkedsrenten. Men det er uvanlig i resten av verden.
Så i det globale obligasjonsmarkedet har det vært store tap. Så vår spesielle form for obligasjoner har kommet veldig godt ut av det. Derfor har vi ikke merket så mye til det. Hvordan bør man som småsparer nå spare rett og slett fremover? Jeg tror det gjelder å finne en strategisk plan og holde seg til den. Det gjelder i og for seg også profesjonelle investorer, som jeg ser kan bli like lett forledet
som småsparere. Vi har mest profesjonelle kunder, men det samme gjelder. Det gjelder å finne en balans av forskjellige eiendeler som du tenker er bra å ha. For eksempel en viss andel aksjefond, eventuelt noe obligasjonsfond og så videre. Og holde deg til det. Fordi det kommer så mange overraskelser i dette markedet at du klarer ikke å vinne fra dag til dag.
Men du vet at fra år til år, eller fra ti år til ti år, så er det mye mer forutsigelig. Vi skal huske at kanskje de siste 40 årene er litt lite representative. Mye har skjedd, rentene har falt og så videre, men jeg har laget en beregning som tar for seg investeringer i den norske først totalindeksen, og så hovedindeksen som den ble erstattet med, og sett på investeringer hver eneste dag.
siden utgangen av 82, fra 1. januar 83, snart 40 år da. Og ikke på noe tidspunkt i den perioden, om du gikk inn eller an onsdag eller torsdag, om du gikk inn 18. oktober 1987, rett før børskrakket da, hadde det vært mulig å tape penger på ti års sikt. Innenfor et år så kan det halveres, eller nesten dobles i alle fall, så har vi opplevd det, 90%.
Og så jo lenger du sitter, jo mer snevrer det inn. Det ser ut som en vindballong, og så blir den veldig smal på tuppen. Og i de tallene jeg snakker om nå, så har jeg trukt fra inflasjonen. Selv om du gikk inn på toppen i 2000rettfødt.com og satt med pengene over finanskrisen heller, så vil du ikke, jeg får ikke påslå børstapet.
Nei, på ti års sikt så har det vært umulig på Oslo Børs å tape penger. Så skal du innrømme så at jeg hadde en spesielt interessert kunde
som påpekte at det på omtrent 10,5 års sikt hadde vært mulig å tape penger etter inflasjon to dager i november 1998-90, før vi ble rammet av asiakrisen, til november 2008, da finanskrisen raste som verst. Ja.
Men de to dagene, ja, det gikk fort over igjen, og det hadde jo vært tidens kjøpsanledning. Og hadde du kjøpt, for eksempel på slutten av august 2008, rett før Lehman Brothers i kunk, så hadde du fått en fantastisk avkasting ti år etterpå. Det finnes jo noen i dette urolige...
De urolige verdenshavene, hvis vi skal bruke billedlige uttrykk. Finnes det noen trygge havner i fond og enkeltaksjeråvare? Hvis du ser vekk fra de mer trauste rentefondene og så videre. Krypto, det ble jo fortalt av entusiasterne at der var det i hvert fall en god hedge mot inflasjon.
men det virker ikke akkurat slik da. Er det andre ting du ser som gull, råvare, kjøpe ETF-fabret, eller eventuelle trauste selskapet? Jeg tror det er verdt å huske på at hvis du skal få høyere avkastning enn en risikofri rente, så må du ta risiko. Det er så enkelt. Alle avkastning utover den risikofri basen er betaling for å påta deg risiko på en eller annen måte.
Det skal du ha betalt for, og det har du tradisjonelt fått til dels veldig godt betalt for. Så det finnes ingen risikofri investering som gir veldig god avkastning. Hvis du hører om at noen tilbyr deg en helt sikker investering med kjempehøy avkastning, så kan jo du tilby en telefon til ØKKrim. Det har vært mange sånne gjennom årene. Når det gjelder gull, så har jeg litt...
sansen for perspektivet til Warren Buffett, som vel kanskje er verdens beste aksjeinvestor gjennom tidene. Jeg tror jeg bare forenkler at han hadde et større regnstykke, men hvis du har en stor kube med gull og setter den inn i pengeskapet og tar den ut om ett år, så er det fortsatt bare akkurat den samme kuben med gull
Men hvis du kjøper kornland, eller hvis du kjøper andeler i aksjer, andeler i selskaper som tjener penger, så har de om ett år produsert masse vet og mais, eventuelt produsert masse overskudd. Så den underliggende verdien har økt. Ikke sant? Selv om ikke prislappen kanskje har rukket å gjøre det. Så jeg vil mye heller ha en kran som det renner noe ut av. Mhm.
enn en tørrlagt kran, og gul er en tørrlagt kran. Men renner det mer, hvilke sektorer renner det mer ut av når inflasjonen er høy, tenker du? Hvilke sektorer er det som eventuelt, altså i the long run hvis vi får ferdig høy inflasjon, så er det ingen som skal nødvendigvis nytte godt av det, men hvilke er det som en kan trekke fram som tjener, kan du si det, på inflasjonen? Det er vanskelig å, altså det er nok litt
litt individuelt, vi ser jo at Orkla klager over at de ikke rekker å sette opp prisene mens noen mener at de er grådige, jeg ser kommentarer som sier de er grådige som setter opp prisene det er nok veldig spesifikt noen selskap noen industriselskap med industrielle kunder har lange kontrakter hvis de har bunnet den prisen i to år så er det ikke så lett å sette den opp
Tilbake til økonomiskolen så handler det jo om priselastisiteten på varen. Jeg tenker at hvis vi ser på fly, for eksempel flyreiser, så er vel det en ganske priselastisk vare, eller tjenester rettere sagt. For alle prisen så er det veldig mange som hiver seg over reisekalenderen, eller hva det heter, og bestiller en flyreise.
Den priselastisiteten har man jo forsøkt å utnytte i alle år, å lage forskjellige priser foran og bak i flyet. Fordi forskjellige kundegrupper har forskjellig priselastisitet. Noen reiser uansett. Det er vel sånn at det vi trenger, det kjøper vi stort sett uansett. Jeg regner vel med at jeg kommer til å kjøpe like mye brød uansett brødprisen. Jeg har råd til det. I hvert fall her i Norge så er vel de fleste i den situasjonen.
Så er det andre ting som oppfattes som er luksus. Men jeg tror det er vanskelig å oversette til noen sånn konkret aksjestrategi, men det du kan si er at generelt så tilbyr jo investering i selskapers egenkapital, slik aksjer er, en form for beskyttelse mot inflasjon. Det varierer, og det varierer hvor mye som vises i deres regnskaper, fordi inflasjonsregnskaper er en egen øvelse. Men...
de vil jo kunne tjene mer nominelt når prisen stiger. Så det er i hvert fall en litt tryggere variant enn spesielt obligasjoner med fast rente. Det finnes jo ikke noen som høres så trygt ut som tyske statsobligasjoner, eller amerikanske statsobligasjoner for den saks skyld, fortsatt. Og det har man kunnet tape mye penger på. Jeg tenkte på det for noen år siden, så steg tyske statsobligasjoner med 16%.
Og der tror jeg det var mange som følte at om de hadde investert i det, så hadde de fått i pososekk. Risikofri kjempeavkastning. Det er jo bare oppsiden, eller forsiden av en mynt, som også har en ganske dyb bakside. Det er det vi ser nå. Så det som høres risikofritt ut, er ikke det nødvendigvis. Og det som virker trygg på kort sikt, er ikke nødvendigvis det på lang sikt omvendt. Så aksjer høres jo skummelere ut enn det meste.
Men en sånn langsiktig kurve, den hakker veldig. Men hakken er rundt en ganske rett avkastningsstrek over veldig mange ti år. Hvor viktig synes du det er å bruke historien som underlag når man skal ta beslutninger om hva man skal investere i? Det spørs hva du mener med historien.
Hvis du tenker på kurshistorikk, så er jeg litt skeptisk. Hvordan har økonomien utviklet seg gjennom hundrevis av år? Jeg tror det er greit å ha et stort bilde på det. Å forstå bakgrunnen for det du gjør, forstå hva du investerer i. Det er derfor jeg trakk frem denne avkastningshistorikken i USA. De har jo ikke nok aldri vært gjennom noe krig på eget territorium i den perioden.
Men det går på generell samfunnsforståelse. Vi pleier å si at de å analysere verdipapirer er veldig morsomt jobb, for det er ikke den tingen som ikke inngår i å forstå hvordan de prises. Da er det det allermeste. Det kan være tåpeligheter, det kan være sentimenter, som er et fint ord for stemninger. Når stemningen er god, så kjøper folk lettere aksjer, for eksempel.
Men forstå både historien og den dynamikken som ligger til grunn for sånne investeringer. Det tror jeg er viktig. Du bruker jo historien selv når du lager en del analyser som for eksempel den er beit meg merket i for det er ikke lenge siden som jeg er overrasket med litt dette med at du avlyste en myte om men jeg tror mange har om at du
I Norge som fondsparer eller aksjespare, at du reduserer risikoen hvis du valutasikrer. Hvis du kjøper for eksempel, som en del lurer om de skal gjøre, kjøper et fond med valutasikring, så reduserer ikke du risikoen, du øker den, hvis jeg forstår det riktig. Det er riktig det. Det høres nok veldig lite intuitivt ut. Vi vet at veldig mange institusjoner har regler som sier at de skal valutasikre,
valutasikre, veldig mange kommuner i Norge som krever det, for de har hatt sine finansreglemanger, og der står det at de skal gjøre det. Men vi ser jo at aksjekursene og den norske kronen svinger i en ganske interessant dans når det går dårlig på verdens aksjemarkeder, så har den norske kronen til nest å svekke seg. Det kan også være fordi voldeprisene faller sammen med aksjekursene, det er ikke tilfelle nå,
Men det er likevel sånn at norske kroner er ganske svake for øyeblikket. Fordi når risikofrykten tiltar, så er det veldig mange store investorer der ute som trekker pengene tilbake til sine respektive hjemmeområder. Og de er mye større i de områdene enn Norge. Da går penger ut av norsk økonomi, norske kroner svekker seg. Og vi så for eksempel under pandemivåren i mars 2020, da stupte jo aksjekursene.
Men det gjorde norske kroner også. Så de som hadde penger i utlandske aksjefond, de tappte mye mindre enn de som hadde penger i norske aksjefond. Så stabiliserte de kursene seg etterpå, men med utlandske aksjefond så fikk du da en mye jevnere reise. Og det har jeg sjekket over lang tid, sammenlengt med både verdensindeksen og den amerikanske S&P 500, og det er betydelig lavere risiko hvis du ligger åpent, som det heter. Hvis du lar vær og valuta sikre.
For da får du de motbølgene som du trenger. For en norsk fondsparer vil jeg i hvert fall si at hvis du kjøper et globalt indeksfond så ligger det gjerne notert i dollar eller euro. Hvis du har litt av sikkerhet så får du den prisen i norske kroner. Det har jo en liten forsikringspris i tillegg for å gjøre det. Den operasjonen er ikke sikkert den er så smart. Nei, jeg tenker at den egentlig er veldig lite hensiktsmessig. Hvis du
Hvis du har et utlandsk obligasjonsfond, så kan det være at argumentet er greiere fordi valutasvingningen blir så store i forhold til svingningen i obligasjonskursen. Men aksjer svinger ganske mye, og det er nettopp det at kronen og aksjer svinger på samme måte, det vil si at verdien av dine utlandske investeringer svinger omvendt.
av det generelle aksjemarkedet som gjør at det jevner seg veldig godt ut. Vi ser jo en kombinasjon av norsk og global aksje for eksempel er en veldig fin komplettering. Er det noen andre myter som lever der ute som du kan trekke fra? Det er jo den ferskeste det går egentlig mest bare på dette med å forstå risikoen. Jo, jeg kan nevne et eksempel folk tenker at boligpriser
Boliger er, boligpriser er nødt til å stige og stige og stige. Boliger er trygt, det fremstår som trygt, du kan ta på det, du kan gå rundt huset og klappe på grunnmuren. Det er psykologisk sett veldig solid og ordentlig, men historisk statistikk fra Norges Bank viser at hvis du kjøpte hus eller bolig, en gjennomsnittsbolig i 1914,
og skal vi si da tok en overdosetrans slik at du fortsatt levde så ville du ikke være i pluss over inflasjonen før i 1996 og 90 du ville være i null etter inflasjonen i 1996 og 90 så er det jo sånn at fra første kvartal 93 og til i dag så har jo boligmarkedet gått som et skudd men husk hva som har skjedd det er to ting for det første boliglånsrenten den toppet seg
Da boligprisene begynte å falle i første kvartal 8,80 på 17 prosent gjennomsnittlig boliglånsrente, og den var jo nede i kanskje 2 prosent her, for det begynte å stige litt igjen. Den faller ikke med 15 prosentpoeng til.
Det tror jeg nesten jeg kan garantere. Det er ikke så mange prognoser. Jeg skal ikke komme med prognoser, men at boliglånsrenten ikke går fra 2 til minus 13, det er jeg nok så sikker på. Samtidig så var vel vi den gangen omtrent like rike som svenskene, nå er vi betydelig rikere. Altså i tillegg til inntektsveksten som vår del av Europa har fått, har Norge fått en særregjende inntektsvekst. Mye på grunn av at oljesektoren også har sevet inn i økonomien ellers.
så vi har blitt veldig mye rikere enn svenskene. Så kraftig inntektsvekst, kraftig rentefall, det er en veldig potent kombinasjon. Og den har nok fått veldig mange nordmenn til å føle at bolig er veldig trygt, og veldig påregnelig som en kilde til god avkastning. Det er det ikke nødvendigvis.
Men altså, boligmarkedet er langbølget, og aksjemarkedet er kortbølget. Det svinger veldig mye fra dag til dag i aksjemarkedet, det gjør det ikke i boligmarkedet. Men hvis du tar 20-årsavkastningen, så ser du hvordan du ligger nå i forhold til hvordan du lå for 20 år siden, så svinger aksjer mindre boliger. Variasjonen i 20-årsavkastningen siden 1914 er mindre for aksjer,
enn for boliger. Og det sliter folk med å tro på. Men tallene er der. Jeg liker tall. Jeg stoler på tall. Men hva er det som gjør det? Altså, det norske boligmarkedet, spesielt noe av avkastningen de siste årene, eller stigningen i boligprisene, har jo en bakgrunn i at det tok nok lang tid før effekten av frislippet på 80-tallet ble endelig forplantet gjennom hele boligmarkedet.
gjennom noen ledd av kjøp og salg, og så er det jo klart boligmarkedet påvirkes av ting som krig for eksempel, befolkningsvekst, sentralisering. Oslo var veldig flinke til å bygge sosiale boliger, eller å bygge boliger for folk flest i tiårene etter krigen. Det ble bygget ut forsteder i Oslo som ikke...
var så veldig bebygget før. Vi ser jo det å bygge mange boliger. Det får prisveksten ned. Kristiansand har hatt veldig god boligbyggingstakst i mange år, og har landets laveste prisvekst på boliger. Det er ikke tilfellig. Så her er det mange ulike ting som spiller inn. Men det kan være tilfellig at du har akkurat disse langbølgene i boligmarkedet. Kanskje man kan tenke seg at det finnes en eller annen sånn stabil bolig,
som vi kan ha over tid, men historisk sett har det ikke vært sånn. Vi skal komme ned og runde av nå, men en oppfordring til de som sliter litt med nattesøvnen på grunn av alt som skjer i verden, hva vil det være? Kanskje med et otak? Ja. Bekymringer? Som kanskje aldri forfaller.
Det var et veldig fint punktum. Takk for at du kom i studio, Finestein. Vi må bare oppfordre folk til å løpe til bokaene og kjøpe økonomiskolen og aksjeskolen. Jeg kan hvertfall gå god for økonomiskolen. Det synes jeg var en virkelig god bok. Takk til deg også, Hallgeir.
Bak spakene sitter jo vår poddfader, Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake neste uke. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.