#341 Alt du må vite om studielån

Vi gjør utdanning mulig, er mottoet til lånekassen. Men med muligheter så kommer det også valg du må gjøre. Hvordan skal du forvalte pengene best mulig når du studerer, og hva skal du gjøre når pengene skal betales tilbake? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Det er jo blant temaene i dag, Hallgeir, men jeg tenkte vi skulle begynne med en liten quiz. Når ble statens lånekasse for utdanning, eller statens kasse for utdanning, opprettet første gang? Eller opprettet da. Det ble jo bare opprettet en gang som regel. Het det statens kasse? Nei, det var bare sur. Statens lånekasse for utdanning. Du hadde jo gamle dager, hadde du kreditkassen for Antenodea, for de som husker det, det var vel... Og så var det høyt opprinnelig Kristiania Bank og kreditkasse. Så dette med kasse, det er jo noe som er greie i bankverdenen. Nå ble jeg oppretta. Du var veldig ung da, så. Det var gøy. Det var kanskje først som fikk det. Det er ikke dumt, dette. 1947? Jeg tenkte, det var 1949. Så har det nok vært noe greie før det også, men ikke nedfelt i lov. Nei, ikke sant. hvertfall som min lille research har funnet fram da, det er jo en stor institusjon, de låner ut, de har vel 1,2 millioner kunder, akkurat nå, men jeg sjekker, de, jeg vet ikke hvilken utgangsvolum det er, men vi snakker ganske mange milliarder kroner hvert år. Ja, absolutt, og folkens, denne podden her, når vi ikke logger av, eller går over til papir, eller hva det skal gjøre, bare fordi at Vi har studielånet dere som er ikke studenter enda, for vi skal også ha råd for dere som er ferdige, nesten ferdige med studielånet dere. Det er dere som er helt ferdige. Sånn som meg. Snik skrutt, nei da. Jeg er så gammel. Jeg er så gammel at jeg har betalt ned studielånet mitt. Og selvfølgelig har jeg bare latt det gå noe mer. Jeg har ikke betalt ned noe ekstra, men vi skal også gi råd til dere som har studielånet ferdig med studien. I studiet 2022-2023 utgjorde det støttebeløpet 128.887 kroner. Ja. Faktisk, så vet dere det. Det var jo litt sånn fakta-teamen først her. Vi har delt opp i en del punkter nedover, som kan være en grei huskregel for deg som enten skal betale tilbake eller skal ta opp studielån. Vi må jo innrømme at dette med studielån er jo en veldig, veldig god ordning. Det Det er en veldig god ordning, men faktisk vi er ikke best. Vi ønsker ofte noe med å være best i Europa, men nei, danskene er way bedre, for eksempel. Hvis du ser på, vi har sagt om dette før, men hvis du ser på statistikken, hvor mye er det norske studenter jobber delt i ved siden av studiene sammenlignet med for eksempel tysk, italienske, franske, danske studenter, så er vi i første plass. Og det er... Det er jo ikke en heders betegnelse å ta på seg at du må jobbe så mye for å få råd til å dekke husleiregninger og matutgifter og så videre. Så ja, studielånet er jo fordelaktig, og det ligger jo noen føringer i studielånet som, i norske studielånet, som er bedre, men i sum, altså i lånevolum og stipend og sånn, så blir man slått av en del andre land, og som gjør da at en del andre studenter i en del andre land ikke trenger jobbe så mye ved siden av studiene for å finansiere dem. Men vi er jo nå inn i den tiden av året hvor mange begynner vel å få litt klarhet i hvor de skal være neste år? Ja, det er jo... Det er nok noen måneder til at det blir klart, at du får et klart svar på hvor du kom inn. Men de fleste har jo satt opp, i hvert fall førstegangsstudenter, har satt opp en prioritert rekkefølge på der de ønsker å studere. Og En del vet jo basert på karakterkravet fra tidligere år, hvor de skal dra og studere. Og da må det jo, når det er gitt, når du har fått tilsangene, så søker man gjerne om studielån. Ja, men skal man søke om studielån uansett? Ja, det skal man. Det bør man. Det er forresten ikke noen sånn grense, altså tidsgrense, tidsfrist for denne søknaden. Du kan søke når du får tildelt plass. fortløpende for så vidt, men det bør du. Dette er jo et ikke behovsprøvd lån, så alle kan i utgangspunktet få det. Det gjelder riktig nok en inntekt som en formuesgrense på selve stipendiet, så hvis du har en veldig god inntekt når du studerer eller har veldig høy formue, så kan det være at du ikke får omgjort hele av lånet til stipend som man ellers gjør. Men selve støtten, altså lånet, er ikke behovsprøvd. Og selv om du ikke har behov for disse pengene, for eksempel fordi du jobber deltid, eller jobber veldig mye om sommeren, eller kanskje du bor gratis, eller får en veldig sånn subsidiert leie, kanskje du bor hos tante og onkel eller noe sånt, så er det ikke noen grunn til å droppe av lånet. Fordi du betaler jo ingen rente mens du studerer, så det er jo helt gratis å få det sånn sett. De begynner først å tikke når du er ferdig med studiene. Og i mellomtida så kan du, altså hvis du da ikke har behov for de, la de stå på en bankkonto eller i et trygt fond, type pengemarkedsfond, da kan du jo få opp mot 4% rente. Og selv om du bare skulle få i anfallstegn 2-3% årlig, så vil et studiedån på... Si at du tar opp fullt hvert år, og at det til slutt blir dreit kanskje 550 000 i løpet av fire år, så vil du ha nesten 30 000 kroner i kredsforskning. Altså oppsparte renter, så er det litt skatt på de, 22%, men det er i hvert fall svært godt betalt for å ikke gjøre en dritt. Altså bare søke om dette lånet. Så når du da er ferdig med studiene, så kan du jo velge å betale ned alt, men beholde rentepengene. Så da har du altså 30 000 igjen da, for å ikke gjøre noe. Eller en arbeider som jeg kan komme tilbake til, du kan... la de være altså skal vi låne da du trenger ikke betale ned lånet selv om du ikke har brukt det du kan bruke de som egenkapital for eksempel når du kjøper faste bolig du får penger utbetalt Før fikk du vel to svære bolker i løpet av skoleåret, første og andre semester? Å, yes, jeg husker godt det. En feit sjekk. Du fikk vel sjekk også, kanskje? Ja, jeg fikk det. Nei, faktisk var det før jeg måtte gå i banken og få utskillingene og besidalene i en liten pose. En sånn linpose vi hadde, Andreas. Så satte jeg meg på hesten tilbake til studietidene mitt. Ja, ja. Ja da, sånn var det. Ja, og da måtte man da... Fikk du da, men sånn er det ikke nå. Du får jo en, ja, du kan jo fortelle litt hvordan utbetalingen foregår. Ja, var det sånn da du støttet til fasten? Ja, det får du hver måned, men du fikk da en stor, større slump da, i august og i januar, og du følte deg som verdens rikeste mann. Ja, du tenker å rike mer følt også når vi fikk alt i august. Nei, nå får du jo en god slump da. I august 2023-2024 så får du betalt nesten 138 000 hvis du kvalifiserer for et fullt lån da og det er jo et snitt på kan du ta det fort 138 000 det er jo ikke 12 537 kroner nei, 12 et halvt ja Men så får du ikke uttalt alt på en gang. Du får 25 000 i august og i januar, og så får du 9 400 kroner fordelt på hver måned, 15. september, oktober, 15. november, 15. desember. Men i snitt er 12 000 et halvt tusen også. Dette er viktig å huske på, at du må jo fordele den potten ut over... Den du får da, i august og januar, bør du klare å spare litt av. Grunnen til at du får så mye i begynnelsen av semester er jo at mange utgifter kommer nettopp da. Bøker, kanskje du skal kjøpe møbler til hybelen, kanskje det er depositum på hybelen. Det kan være datastyr du må kjøpe inn, semesteravgiften, og så videre. Sånn. Så det er en del oppstartskostnader, spesielt når du flytter dit for første gang, men hvis du er andre eller tre års student, så er det ikke sikkert at det er så mye ekstra kostnader i august. Så da bør du jo ikke bare bruke opp de pengene, spesielt ikke på fadderuka, men Men la dem sette en stopper for deg selv, sånn at du for eksempel overfører eller lar pengene gå inn på en separat sparekonto som ikke er knyttet til et kort, og så gjør du et månedlig trekk på snittet, som er 12.500, til en brukskonto. Eller noe mindre, alt dette sammen. Så dette fikser du selv i nettbanken også. Du setter opp en sparekonto der du studielånet kom inn på, og en brukskonto, som du har knyttet til et kort, og så lar du gå da for eksempel 12.500 hver måned til det brukskonto. Vi får jo en del spørsmål om studielån inntil oss også, så jeg tenkte jeg skulle ta et av de spørsmålene med hånd nå. Nå har det kommet fra Line. Hun skriver at, jeg sier først hei, Hallgeir. Hei, hei. Jeg er 30 år og er i leilighet alene, men jeg og samboer skal selge hvert vårt og kjøpe oss noen større sammen. Jeg har en sparekonto med 200 000 kroner på. Burde jeg bruke de pengene til å betale ned studielånet på cirka samme sum så den blir slettet, eller spare det og bruke det som ekstra egenkapital på ny bolig? Renten på studielånet er ikke like gunstig lenger enn det den var hilsen line. Og dette her er jo et spørsmål du får ganske ofte, og jeg kan jo forstå det også. Man har en slump penger på sparekonto, kan vi ikke bare bli kvitt disse evinnelige fakturene fra lånekassaet? Ja, det kan du si, men vi skriver at renten på studielån er ikke like gunstig som den gamle. Det er riktig det. Det var litt større forskjell mellom studierenta og boligrenta da studierenta sin favor tidligere. Nå er det jo litt annet grunnlag for beregning av studierenta som ikke er politisk styrt, men er styrt av markedet. Og det gjør også at studierenta på snittet er litt... litt dårligere enn det en gang var, men fortsatt bedre enn de aller, aller fleste boligrenter. Så det i seg selv taler jo for å beholde studier nå, heller betale ned boligrenter. Det er det ene, og det andre er, hvis du har behov for ekstra egenkapital, spesielt hvis du er førstegangsetablert, men nå skal jo de kjøpe noe større sammen, så Kan man bruke det man har spart opp som egenkapital, selv om det opprinnelig kanskje stammer fra studielånet? Så det er klart at hvis du bruker 200 000 av de, eller det du har på sparekonto, på å betale ned studielånet, så forsvinner det på en måte som egenkapital. For banken vil ikke beregne den nedbetalingen av studielånet som del av egenkapitalen, rett og slett. Så da er det bedre å beholde det som separat en separat beholdning som banken da kan i egenkapitalen, hvis du altså har behov for det. Hvis du skal sette en slags prioriteringsplan, med kreditkort og forbrukslån på topp, hvor blir studielånene deres? Ja, det blir det. Og boliglån er nesten et av. Så det begynner med de dyre lånene, det er forbrukslån, det er kreditkort, det er bilån, med mindre du har fått en god deal. Nå så jeg at Tesla for eksempel, de lanserte igjen en veldig god... bilånsrente 1,99 hvis du kjøper en i, tror jeg. Så det er klart det finnes unntak også her. Du må jo se på hvilken rente du har, og får du en bilånsrente 1,99 selv om det er noen gebyr og sånn, sikkert her så ligger den vesentlig under både studierenta og boligrenta. Så du må jo se på det før du betaler en ekstra. Studielånet har vel også noen fordeler da, som veldig mange andre lån ikke har innbakt i seg. Ja. Den har det. Og det er det som gjør at du skal prioritere nedbetalingen. Du har for det første en gjeldsforsikring. For det første er det en god rente som vi er inne på. Men for det andre så har du en veldig god gjeldsforsikring som man ofte undervurderer og ikke tenker på. Gjeldsforsikring, det er jo... Noe som kanskje var vanlig før. Nå er det ikke så ofte at man tegner en forsikring når man låner penger, som man gjorde tidligere. Nå kan det være at man heller tegner en separat, for eksempel en uførforsikring. Men før var det jo gjerne direkte knyttet en gjeldsforsikring til å låne litt, som betydde at hvis du for eksempel ble syk, eller misbrukte, mistet jobben eller av andre grunner hadde problemer med å betale lånet, så kunne du bruke den forsikringen, den gjeldsforsikringen. Den er fortsatt inkludert i studielånet. Du betaler ikke noe for den, så den er gratis. Og det betyr da at hvis du har i periode lav inntekt, for eksempel som følge av at du mister jobben din, eller du går lenge ledig, eller du kanskje ønsker bare et sett å dra på loffen, da kan du få rentefri tak hvis du hvis inntekten din er veldig lav. Og du får også sånn fritak hvis du skal studere videre, hvis du har førstegangstjeneste, hvis du blir ufør, og så videre. Så det er en fordel som andre lån ikke har, eller som du eventuelt må betale ganske mye innenfor sikkerhetspremie for å få opp andre lån. Og det må en ikke glemme, og det gjør jo da at selv om du på marginen kanskje ser at ok, boligrenta mi er litt faktisk lavere enn studierenta og har vært det enn de siste etter to årene, for de hadde kan fantastiske avtale gjennom eksempelvis fagforeningen eller statens pensjonskasse, så husk da at den fordelen med en gratis hjelpsforsikring bør du også ta med i dette regnestykket. Lånet kan jo da brukes som enkapital, ikke sant? Det er ikke noe sånn... Hvorfor er det sånn at nedbetalt gjelder? Hvorfor bryr banken seg mindre om det enn penger på konto? Ja, altså fordi at... studielånen tar ikke pant i boligen, så boliglånsbanken vil alltid få... Selv om du tok opp et lån for fem år siden, en studielån, og så skal du ta opp et nytt boliglån, så er det ikke sånn at statens lånekasse når de ser at du har fått en bolig, grabber liksom pantensikkerheten. De skal ha en trenei, de skal ikke ha noe panting. I tillegg er det også et av de faktisk få lån som... hvis man dør. Sånn er det ikke med boliglån, andre lån, en del andre lån, billån og så videre, hvor det er pantesikkerhet. Da må i en tilfelle arvingene betale ut lånet hvis de skal da øverta boligen eller bilen, eller hva det skal være. Så styllån er altså på alle måter en gunstig lån. Og hvis du skal kjøpe ny bolig, la oss bare ta det for enkeltøyts skyld at hvis du kommer, så først og fremst etablerer du. Og uansett så må du ha 15% egenkapital ved kjøpet. Koster boligen 3 millioner, så kan du i utgangspunktet bare låne 2,55. Så 450 000 kroner. I det tilfellet må du fikse seg selv. Og det er ikke banken nødvendigvis som har satt den klauselen, det kreves i den såkalte utlånsforskriften som alle norske banker må følge. Men hvis du klarer av ulike grunner, jeg vet at de fleste gjør ikke det, de bruker opp studielånet under studieperioden, men hvis du klarer å spare en del eller hele studielånet, for eksempel fordi du jobber mye deltid, eller du har fått hjelp hjemmefra, rett og slett, så bør du ikke betale ned lånet. Fordi at når banken regner på dette, så ser de på dette som mer verdifullt, at du kan bruke lånet som egenkapital, enn at du har betalt det ned og har null på sparekonto. Det er to alternativer som jeg var inne på tidligere. Du kunne jo, hvis du sparte hele dette studielånet i det tenkte eksempelet, da du hadde 550 000 kroner, Du kunne tenkt seg at du hadde betalt ned alt sammen, men da har du null på sparkontoen. Og da har du altså ingen egenkapital. Hvis du derimot har beholdt det, så har du jo da tilfellessett kravet på, i dette tilfellet her da, 450 000 i egenkapital. Og da kan du få lån hvis alt annet er riktig i bankens øyne. Så det er viktig å beholde det lånet som egenkapital. Så er det sånn at banken din vil jo også se på betjeningsevnen, som det heter, ikke bare sikkerheten. Og da inngår jo betjening av studielånet inn i regnestykket. Så for all del, det forsvinner ikke i bankens kalkyler, men når det gjelder akkurat egenkapitaldelen, så kan du si at da er det som om det er usynlig for banken, og at de bare stiller seg med begjær på denne sparkontoen som du har, som det kanskje da står da, hvis du er heldig 450 eller 500 000. Mhm. Vi vet jo at de summene du snakker om her allerede, hva du får utbetalt i måneden, og hvis man tar i høyde for hva det koster å bare bo, spesielt i de store byene i Norge, så er det ikke mye penger til overs. Men gitt at man jobber litt ekstra og har noe ekstra til overs, er det ikke studietiden man skal putte penger i aksjer og fond? Ja og nei. Det er jo forutsatt igjen at du bør ha en tidshorisont på minst fem, kanskje over ti år for å putte av dem i aksjefond i hvert fall. Men du kan gjerne putte av dem i pengemarkedsfond. Det er jo et type fond du kan spare i selv om du har veldig kort tidshorisont. Det gir jo fire prosent rundt det nå i avkastning. Det er bra. Du kan ha de i fastrentingskødder, det gir oss rundt 4%, og binde pengene i et eller to år. Du kan putte de i høyrentefond, som gir en veldig god avkastning i forhold til risiko, opp mot 10%. Og årlig, altså i hvert fall nå løpende. Men da vil jeg nok anbefale deg at du har minst to års sparer og sånt, for å ha de i slike fond. Så, og igjen, hvis det er fem til ti årsbar og sånt du har, hvis du tenkte at du skal sette av de pengene, du har ikke tenkt å bruke de heller som egenkapital nødvendigvis, Eller at du har et veldig langt studieløp foran deg, som kanskje er seks år, så kan det jo være at du forstår å sette dem i et aksjefond. Men ikke sett i aksjefond hvis du er avhengig av å bruke det som egenkapital allerede, år etter du, eller samme år som du er ferdig med studien, og det er bare et eller to år igjen av det. Det kan gå godt, men det kan også være at du taper 30-40 prosent av pengene, så jeg vil ikke ta den risikoen. Men det er jo et... sidspor fra studier eller lån sånn, men det er jo et fint tidspunkt å selge aksjer og fond. Ja, når du er student, ja. Da tenker du sikkert på denne skatte... Skattefinta til halvdelen. Skattefinta, ja. Skattefinta. Ja, nei, det er vel... Den er ikke dum. Altså, du... Du kan, når du har lav inntekt, ikke bare når du studerer, men hvis du av andre grunner har lav inntekt, altså det kan jo være at du er vanlig skoleelever, og likevel er gammel nok til å skatte, eller du draper loffen, eller du jobber deltid, du tjener veldig lite, så kan du i de periodene selge aksjefond som du har høy gevinst på, og denne aksjegevinsten rett og slett ikke vil bli skattlagt. Og husk, Gevinsten på aksjeskatt er nå opp mot 38%, så det er mye penger å spare på å selge og realisere gevinsten i de årene du har lav inntekt. Men den må være ganske, ganske lav. Altså, i 2023 så kan du ha, for dette handler ikke bare om aksjeinntektene, det handler rett og slett om hele bolken kapitalinntekter. Og hvis du tenker på regnerenteinntekter da for eksempel, altså penger du får ved å ha spart i rentefond eller på sparekonto, så kan du faktisk ha 79.600 kroner som personforedrag er på, uten å betale skatter for renteintektene, så fremt lønnsintekten din er null. For aksjegrens da, og det igjen da, fortsatt at lønnsintekten er null, så er grensen 46.200. Så du kan faktisk ha, la oss si da at du har, du kjøpte et aksjefond for 100.000, og i løpet av årene så steget det til 150 000, så kan du selge, og nesten hele denne gevinsten blir skattefri rett og slett. Du slipper å betale 38% skatt av disse pengene. Så det er jo en unik periode. Du må bare huske det at hvis du har disse pengene på en aksjesparkonto, så må du faktisk også ta de ut av konton for at det skal bli realisert skattemessigt. Sånn sett kan det jo være muligens enklere å ha det på en investeringskonto, for da tar du pengene ut av den, så vil det bli beskattet fortløpende, en del av det. Hvis du har det i aksjesparkonto, så må du først ta ut hele innskuddet før du begynner å ta ut investeringen. skattemessig, gevinsten. Så det er jo... Men du ser for så vidt dette ganske greit i nettbanken din, Kormøya, eller hvor mye gevinst du har inne på aksjesparkontoen, og hva utslag det gir hvis du tar ut disse pengene. Og så husk, det er en skattemessig realisasjon dette heter. Det vil si at det er et salg. Det betyr ikke at du må gå ut av aksjemarkedet, eller ut av fondet, eller enkeltaksjen er for godt, du kan ta salget. og eventuelt flytte pengene ut av aksjesparkontoen, og så kan du sette de inn igjen og kjøpe et annet fond eller en annen aksje neste dag eller om en uke, eller to uker. Så du trenger ikke gå ut av aksjemarkedet for godt. Du må bare gjøre et salg slik at det blir frigjort en aksjespark. Det er en aksjegevinn som i mange tilfeller vil være skattefri. Hvis du lurer på disse grensene, for det er jo sånn at hvis arbeidsinntekten din øker fra null oppover, så synker også denne grensen for skattefri kapitalinntekt gradvis. Helt opp til, altså hvis du har 147.500, det er grenser i arbeidsinntekt, så blir det helt vanlig kapitalskatt på rente- og aksjeinntektene. Og fordelingen her, det er lettest for deg å finne ut, hvis du googler enkel skatteberegning, altså de to ordene, enkel skatteberegningen, så kommer du inn på en fin kalkulator hos Skatteetaten, der du kan sette inn din egen forventet arbeidsintekt, arbeidsinntekt, og da leker det litt med hvor høy aksjegevinster du kan ta ut uten at det blir skatt på det. Så den dønn klinkseriøse studenten, altså vi snakker allværssjakke, sykkelhjelm, NTNU, Gløshaugen, Siving, han eller hun selger penger de har spart opp selvfølgelig i god tid forveien og reinvesterer dem en gang etterpå. Yes, det har du svettet, men jeg liker det. Det kom jo en pressmelding fra lånekassen, vi er tilbake i april, hvor det måtte bli stadig flere av lånekassens kunder bedre om betalingsutstilling. Vi har levet inn tidligere i podcast også at det var da i antall personer som ba om å utsette en regning i første kvartal, var det 146 000 euro, minst en betalingsutsettelse i første kvartal. Og det er jo mer enn det vanligst pleier å være i et år. Ja, mye mer. Dette er jo en av de som skiller studielånet fra en del andre lån også, at du har denne muligheten til å trykke på pauseknappen. Ja. Kjente at du må ha litt hjelp? Fordi at hvis du har et boliglån, så er utgangspunktet at du må ha betalt deg ned til 60% av boligens verdi før du kan søke avdragsfrihet. Her snakker vi om betalingsutsettelse som er både fritak for avdrag, men også rente at du skyver på dette til senere. Det gjør jo ikke låne billigere, tvertom det gjør det dyrere, men det kan være ulike grunner til at du trenger det. En av de er jo fordi vi eier tid med dyre priser, renteøkninger og høye strømpriser. Mange har sett seg nødt til å utsette betaling av studielånet, og det er jo fornuftig. Altså i valget mellom hvilken regning du skal utsette, så er jo gjerne studielånet den første du bør utsette fordi at renta er lav. Og prosedyren for å utsette den regningen er veldig enkel. Du går på en på min side på lånekassen og trykker betalingsutsettelse, trenger ikke oppgi grunn, og du får det automatisk. Sånn er det ikke i banken, da må du jo gjerne spørre fint om å få et appark. Det ble du lua i hånda. Ja, i alle fall hvis du har en belåningskrat over 60%, så må det jo bli litt fint, og da kan de ukansk punkter bare gi deg kort. perioder, unntaksvis, og det vil gjerne være bare avdragge, og ikke rentene som de utsetter. Så jeg forstår godt at man gjør det. Det er det ene, altså folk som kommer i pengeskvis, og så har de jo, i større og større grad, så får jeg jo spørsmål fra lyttere og lesere som lurer på om ikke det er lurt å gjøre hvis de å spare mer i fond nå. Dette er for folk som er ferdige med studiene. De ser, ok, vi har et boliglån, vi har et studielån. Boliglånet, hvis jeg skal få avdragsfrihet der for å putte mer penger i fondsparring, så er jeg kanskje renta 5-4,5 eller noe sånt. Studielånet, lavere rente, enklere prosess. jeg utsetter heller det, og så putter de pengene der terminbeløpet, som kanskje er 2-3-4 tusen kroner, inn i fond. Og det kan jeg jo forstå hvis totaløkonomien ellers er god, at du utsetter det heller enn andre fond som kanskje er dyrere. Og Og det er jo som et sånt her lån også, hvis du da velger ikke å søke om utsettelse, du kan gjøre det 36 ganger, det vil da si tre år, egentlig, men du bare ikke betaler av ulike årsaker, så blir jo det sagt opp, og så overføres det til statens innkrevingscentral, og de vil du ikke ha på nakken. Det er ikke at det går til en kasse da. Ja, altså hvis du misler over det. Du kan jo, som du sier, søke deg inntil 36 måneder. Da vil jeg nok også råde deg til å beholde litt av den frisolen, alt oppå å si, at du beholder en, la oss si, seks måneder i alle fall, i tilfelle du, hvis det er sånn at du bevisst utsetter betalinger fordi du ønsker å pøse det inn i fond, så vil jeg likevel beholde litt av den perioden på 36 måneder, hvis du skulle komme i et økonomisk ufør og igjen trenge en slik friperiode, vi kaller det det. Poenget mitt var uansett, du bruker, benytter av muligheten hvis du kjenner at du har behov for det, i stedet for å gå inn i skallet. Veldig viktig. Også fordi at hvis det først har gått til statsinsinkteringscentral, og du ikke får det friskmeldt, du har en god periode til å gjøre det. Men hvis du ikke gjør det, så går det såkalt permanent over, og da vil du også få en litt høyere rente. Så det er på alle måter veldig julensomt. Flytende eller fast rente på studielånet da? Det har jo kommet en ferske tal, tror jeg det kom her for et par dager siden, fra lånekassa. For de har jo en litt annen måte å beregne rente på enn man har andre steder. Hvor da de selvfølgelig setter opp renten litt der også. Jeg kan jo dra dem fort opp hvis folk vil ha lyst til å høre på det. At fra og med 1. juli så... Må du betale 4,2 prosent for tre års bindning, 4,1 for fem år og 4,1 for ti år, og mens den flytende renta vil da bli ca. 3,7 prosent fra 1. juli. Det høres ut som at du bare skal la den flyte. Ja, men den flytende renta på 3,7 vil jo da gå opp Det vet vi jo vel allerede, fordi at den speiler rett og slett bare renten på de aller beste boligdåndene. Sånn den blir da beregnet med fratrekk av et lite, jeg tror det er 0,15 prosentpoeng, så det er jo en gunstig rente. Men disse boligrentene, de både har økt og vil øke mer, og den siste økningen gjenspeiles for så vidt ikke i den flytende renta, fordi det er et tidsetterslep her, så når den da øker for 1. juli, så er det beregnet på boligrentene noen måneder tidligere. Når de da øker, så vil også en flytende rente øke fra neste periode av, og så er det jo prognoser, og man forventer jo at Norges Bank nå senere i juni skal sette opp rentene ytterligere, og da drar det også opp boligrentene og da øker. flytende rente. Så selv om du måtte binde til 4-1 på 5 rente for 5 år, så må man jo forvente også at de flytende i den perioden kanskje ligger i snitt på det samme, eller litt under. Hvor mange er det som har valgt seg for fast rente, tror du? Sånn i prosent? Ikke smugtittetallene her, men det er ikke mange da. Det er 2,5 prosent cirka. 2,5, ja, nettopp. Det er enda mindre enn de som binder renta. Det er vel rundt 4-5 prosent som binder renta i boliglånet sitt. Så det er en svært liten andel, ja. 19.100 av lånekassens tilbakebetalere. Altså 19.000. Det er jo ikke mange. Mens 745 000 har flytende. Nettopp 3 kvart million, ja. Det er jo en veldig lav andel. Og du kan si at Det gjelder jo hvorvidt det vil lønne seg å binde eller ikke. Det er nok så likt om du har studielån eller boliglån. Som regel vil det være mest lønnsomt å ligge med flytterne. Men for alle, du kan jo se på økonomien din totalt sett og tenke at ok... Hvis jeg ikke binder boliglånet mitt, så kan jeg kanskje binde studierenta mi for å ha litt mindre risiko i hvordan Norges Bank da setter rentene og for min totale økonomi. Det er jo en mulighet. Uansett, de rentesatsene som nå gjelder for fast rente, altså hvis du først har tenkt å binde renta på studielånet, så er ikke dette det dummeste uttrykket. tidspunktet faktisk. Fordi fastrentene blir også fastsatt ut fra fastrentene på boliglån noen måneder tilbake i tid. Og da var de rentene lavere enn de er nå. Nå tror jeg det koster deg rundt 4,5% opp for en femårsbinding på boliglånet ditt. Mens du altså kan få øh, øh, studierenta på rundt 4,16. Så det er en liten... Du får et lite forspang. Altså i neste beregningsperiode, når de neste fastrentesatsene blir satt, så tror jeg de kommer til å gå noe opp. Så du har et lite forspang, men vi snakker kanskje om 0,2 eller noe sånt prosentpoeng, muligens. Det er ikke stort. Det er kanskje sånn, hvis du tenker 60 meter eller 100 meter, så får du lov til å starte fire meter foran. Men hvis jeg skal ikke male større bilder enn det, men hvis jeg tenker de flytende rentene er de som det har bak... Nei, glem det bildet, det blir for komplisert, men du har et lite forsprang i hvert fall. Hvis du binder rentene og baserer på dette sletet. Ikke gå tilbake og se hva faste rentene var for å ta tilbake frempel, det må du absolutt ikke gjøre. Nei. Et spørsmål som vi får innimellom er om man bør rett og slett bake studielånet inn i boliglånet bare for å bli kvitt det lånet. Hva tenker du om en sånn fintøy? Nei, det er jo fordi du da ønsker å... Du vil ikke ha fakturaen rett og slett fra lånekassa? Ja, den er jo automatisk, den kjøper ikke helt. Det er jo bare trekk som regel for de fleste, så det skal vel være enkelt å håndtere. Men det er jo samme tankegang at... Jeg ser ikke noen klare fordeler med det. Basert på det jeg tidligere sa, at fordelene du har i et studielån er så mye høyere enn de du har i et boliglån. Litt lavere rente, gjeldsforsikring. Men det er et unntak for de som for det første er nesten helt sikre på at de aldri vil benytte den gjeldsforsikringen. Du kan aldri være helt sikker, men du er rimelig sikker på at du kommer ikke til å... i perioder har veldig, veldig lav inntekt, og ikke har noen planer om å studere videre, førstegangstjenesten har du kanskje hatt, eller skal ikke ha. Du står i jobben, sant, og du har en god uforforsikring og sånn, og i tillegg kanskje har en veldig god renteavtale. Altså, vi snakker om statens pensjonskasser for eksempel, de har jo en rente som gjerne er på linje eller bedre enn studierenta, eller du har en renteavtale i en fagforening som er høyt super, da kan det være at det vil da på papiret lønne seg å rett og slett refinansiere bak studielånet inn i boliglånet. Men som hovedregel vil jeg ikke anbefale dette. Så det går an å se, men det her er også viktig å ikke slå seg helt blind på å brente et eller to måneder tilbake i tid, for som følge av at den beregning som er hvis tidsetter slep, så kan det være at at studierenta i perioder ligger litt over boligrenta, men i snitt så skal den ligge et godt stykke under, i hvert fall de vanligste boligrentene. Jeg må ta to kjappe spørsmål her, hvis du lover å svare kjapt, Hager. Det er en her fra Fredrik, som sier Jeg har et bolån på 1,5 millioner, topplån på 150 000, i tillegg til studielån på 660 000. I tillegg til å spare fond har jeg utenom klart å spare ca. 100 000 kroner. Bør jeg bruke de 100 000 på å betale ned topplånet, bolånet, studielånet eller investere i fond? Han skriver ingenting om renta på topplånet her, men jeg vil anta at den er høyere enn resten av boliglånet. Så jeg vil også, ikke sant, hvis det er topplån på... Kanskje 5-6% så vil jeg nok prioritere det også fremfor fondsparing og i alle fall i forhold til fremfor boliglån enn studielån. Hans har fast jobb, grei inntekt og eier egen bolig og tar master ved siden av jobb og studiebelastningen er høy nok til at jeg kan ta opp studielån i lånekassa. Siden jeg er over 30 år kan jeg også søke om tilleggslån på opp til 104.340 kroner i året. Lønner det seg å ta opp maksimalt studielån og bruke pengene til å betale ned ekstra på boliglånet? Ja, det gjør det jo, og så må du huske på at det er ikke bare det at studielån sannsynligvis har en av rente, en boliglåne, sånn sett så vil det lønne seg å bruke de pengene på å betale ned et lån med høyere rente. Men du får jo også noe renteinntekter mens du da studerer, og studierenta er null. Fint. Har du noe mer du vil legge til om studielån? Har du... Tror jeg er ganske ferdig nå. Snakker om studielån for nå? Ja, snakker om studielån. Fint, takk skal du ha, Halger. Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål til oss, send det gjerne til oss til tipset.dinepenger.no Vi er jo også på Instagram og på Facebook, hvor vi heter Dine Penger Begge Stedene. Og så har vi Facebook-gruppa vår, hvor du kan diskutere det meste innenfor personlig økonomi. Den heter jo Pengerådet. Vi er tilbake igjen på tirsdag på Podme. Og så er vi tilbake her neste torsdag. Det er vi vel. Vi har ikke tatt sommer før helt ennå, Hågeir. Nei. Produsent er Magne Antonsen, så heter jeg Andreas Fredriksen. Og så snakkes vi igjen på tirsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.