Å velge fast rente er nå billigere enn flytende, men de fleste nordmenn foretrekker fortsatt flytende rente.
08:06
Lær om fordeler og ulemper ved fast rente på boliglån, og hvordan valgene kan påvirke økonomien din.
11:48
Velg den billigste banken for fast rente, og vær oppmerksom på endringer i rentemarkedet før du binder lånet.
17:04
Det kan være lurt å vurdere fastrente for lån hvis du ikke tåler renteøkninger, selv med flytende avtaler.
22:51
I denne episoden diskuteres fordeler og ulemper ved fast rente i boliglån, spesielt for høyt belånte offentlige ansatte.
Transkript
Poeng
Fast rente er ikke noe vi driver med i dette landet – bare 5 % av oss har det.
Innledende poeng om norsk motkultur rundt rentebinding sammenlignet med andre land.
Fast rente er ferskvare – rentesatsene kan endres én til to ganger i uka når rentemarkedet er volatilt.
Viktig praktisk råd: sjekk når rentetilbudet ble fastsatt før du signerer.
Det er en myte at banken vedder mot deg når du binder renten – i stor grad lever banken bare av marginen.
Banken pakker fastrentelånet inn i obligasjoner og selger videre til f.eks. pensjonskasser, og tar ikke egen risiko.
Du blir ikke forbanna fordi huset ikke brant ned og du ikke fikk brukt boligforsikringen – sånn bør man tenke på fastrente også.
Fastrente er en forsikring; at den ikke «lønner seg» er ikke det samme som at det var et dårlig valg.
Fastrente passer egentlig best for offentlig ansatte med høy belåning.
Utradisjonelt poeng: konjunkturfølsomt ansatte nyter godt av rentekutt i nedgangstider, mens offentlig ansatte ikke gjør det – og bør derfor hedge mot renteøkninger.
Hvis du ikke tåler en rente på 6–7 %, bør du binde renta – selv om du mest sannsynlig ikke tjener penger på det.
Trygghet kan veie tyngre enn lønnsomhet for husholdninger med lav smerteterskel.
Fastrente er bare snittet av den flytende renten i samme periode pluss en liten forsikringspremie.
Gir en intuitiv forståelse av hvordan fastrenter prises i markedet.
Hvis markedet får rett, skal rentebinding være et nullsumspill – eller litt i minus på grunn av forsikringspremien.
Umiddelbar besparelse nå betyr høyere kostnader på slutten av bindingsperioden hvis rentemarkedet treffer.
Påstandar
Rundt 5 % av norske boliglån har fast rente, mens 95 % har flytende rente.
Gjentas to ganger i transkriptet.
I USA, Sverige og Danmark er det langt flere som binder renten enn i Norge; i USA er det store flertallet.
Sammenligning med andre land.
I Danmark er det mer vanlig med såkalte realkreditinstitusjoner, som gjerne ønsket at låntakere skulle ha fast rente.
Forklaring på landforskjeller i rentebinding.
Det har vært en gjennomgående rentenedgang i 30–40 år, siden 90-tallet.
Brukt som forklaring på at flytende rente har vært gunstig.
Snittr renten for norske boliglån med flytende rente ligger på rundt 5,7–5,8 prosent effektivt, ifølge SSB.
Angitt som snitt i juni.
Man kan få fastrente på 4,68 prosent effektivt over tre år, 4,48 over fem år og 4,48 over ti år.
Beste tilbud nevnt i avsnittet; satser kan ha endret seg siden opptak.
Fastrentene ligger for tiden rundt ett prosentpoeng lavere enn flytende rente for boliglån.
Noe som ikke har skjedd på veldig mange år, ifølge programmet.
For at fast og flytende rente skal bli like, må Norges Bank kutte renten rundt 5–6 ganger.
Ved en forskjell på 1–1,5 prosentpoeng.
Fastrenteavtaler pakkes inn i obligasjoner og selges til forsikringsselskaper og livsforsikringsselskaper verden over.
Forklaring på hvem som egentlig bærer risikoen.
De tre beste bankene på fastrente er Sparbanken Sogn og Fjordane, S-banken og Rogaland Sparbank.
Nevnte satser: tre år 4,68/4,69; fem år 4,48/4,53/4,57; ti år 4,48/4,52/4,58.
Med 4 millioner i lån gir bytte fra 5,7 til 4,39 prosent en besparelse i terminbeløp fra 25 044 til 21 984 kroner, altså over 3 000 kroner per termin.
Regneeksempel fra programmet; etter skatt rundt 2 000 kroner.
Den svenske sentralbanken senket renten på opptaksdagen.
Presenteres som faktum i programmet.
Flytende rente har stort sett vært billigere enn fast rente de siste ti årene.
Pga. fallende rentemarked og forsikringspremie på fastrente.
Mange som bandt renten i 2020 og 2021 sitter med store gevinster.
Eksempel: 10 års binding på 2 % kan gi gevinst på rundt 500 000 kroner før skatt i dag.
Man kan komme ut av en fastrenteavtale ved å betale overkurs, og hvis man har tjent på bindingen kan man få utbetalt underkurs fra enkelte banker.
Underkurs kalles kompensasjonen man kan få utbetalt.
Bankene i snitt har ikke høyere margin på fastrente enn på flytende rente – tvert imot skal marginen ifølge statistikk ligge under.
Myteavlive om at banken tjener mer på fastrente.
Fast studierente fra 1. september beregnes ut fra fastrentene i juli, som snitt av de fem beste fastrentebankene minus 0,15 prosentpoeng.
Forsinkelse i beregningen gjør at man kanskje bør vente med å binde studielånsrenten.
Neste faste studierente (fra begynnelsen av november) kan bli 0,3–0,4 prosentpoeng lavere enn tilbudet fra 1. september.
Programmets anslag basert på fallende fastrenter i august.
Danske Bank har en praksis etter 2020 med å ikke utbetale underkurs ved uttrekk av fastrenteavtale.
Fra lytteren Trygves spørsmål; omtrent 200 000 kroner står på spill.
Nordea skal overta Danske Banks virksomhet i Norge, og Nordea betaler ut underkurs.
Presenteres dels som hypotese og dels som funn etter hurtig søk i programmet.
Det er mulig å flytte en fastrenteavtale til en annen bank, forutsatt at sikkerheten er den samme.
Mindre fleksibelt enn mange tror, men mulig.
Enkelte banker har null termingebyr og null gebyr for rentebinding.
Råd om å velge bank uten gebyrer ved delvis binding.
Fagforeningsavtaler og Statens pensjonskasse (SPK) gir gode flytende renter, men ikke nødvendigvis like gode relative fordeler på fastrente.
SPK tilbyr ikke fastrente, så man må da bytte bank.
Lastar
Nå er det mye billigere å velge fast rente enn flytende rente. Men bør du ringe banken med en gang og bytte til fast rente?
Det er dagens stemme, Hallgeir. Og fastrente, det er ikke noe vi driver med i dette landet. Nei, det er ikke det. Eller det er 5% av oss som driver med det. Det kan se ut som jeg har det på den renta, men det har jeg ikke. Jeg har gjort det i perioder, men ikke akkurat nå. Så 5% av norsk boliglån, de har fastrente. 95% lar den flyte. Og det er et forskjell fra de fleste land vi ønsker, eller vil gjerne, eller pleier sammenligner oss med.
Sverige, Danmark, USA, der er det jo langt flere som binder. Altså i USA så er det store flertallet som binder renter
Noe som også gjør at rentevåpnet til sentralbanken ikke slår så kraftig ut, i hvert fall ikke på kort sikt, for husholdningene som de gjør i Norge. Tross alt, når Norges Bank øker renta, så får det konsekvenser for 95 prosent, ganske umiddelbart, i alle fall med en åtteukers forsinkelse, får konsekvenser for de fleste boliglånskunder i Norge, 95 prosent.
Mens i USA så gjør det ikke det. Da får du jo først konsekvenser når rentebindingsperioden er over. Så fortsatt i USA så er det en del som betaler 2-3% på boliglånet sitt. Og så vil det jo da fikk jeg være kanskje et halvt eller ett år når rentebindingsperioden der er omme. Så nei, fast rente det gjør vi ikke så mye av her i Norge. Men har du noen tanker eller teorier om hvorfor vi sverger til flytende rente?
Noe kan knyttes til strukturen på bankvesenet. I Danmark er det mer vanlig med såkalt realkreditinstitusjoner. Det var vel bare sånn at de som tilbydde og tilbydde for så vidt også boliglån, selv om det har vært en utvikling der. I Danmark vil de gjerne at lån
låntagerne skulle ha fast rente. Sånn har det ikke vært her. Så litt handler om tilbudet. Etter spørselen har det grott seg fast en slags sannhet i anfassetegn om at fast rente er veldig dyrt, det vil aldri lønne seg, og det er kun banken som tjener på det. Vi skal komme litt tilbake til det. Det er en sannhet med visse modifikasjoner, men det er klart at
30-40 års nesten gjennomgående rentenedgang har ikke vært en fantastisk salgsplakat for fast rente. Nå kan det endre seg fordi at rentene er godt nok opp. Men det er klart, vi har vært siden 90-tallet
i fri kurve nedover, så har de gjemt godt nedover med rentene, og som sånn har det også vært gunstig å være i det flytende. Så det er litt kulturelt også, tror jeg. Men nå har jo dette fastrente trollet dukket litt opp igjen fra Bergerde Grå. Hvorfor det? Det er fordi at nå skjer det noe som ikke har skjedd på veldig mange år.
at fastrentene er betydelig lavere enn tilsvarende flytende, altså for et boliglån. Det ligger jo på noe rundt drøyt 1 prosentpoeng lavere enn en vanlig flytende rente. Snittrenta for boliglån ligger vel på 5,7-5,8 ifølge SSB, vel effektivt.
på flytterne. Nå kan du få litt avhengig av hvor lenge du binder, 3, 5 eller 10 år, fastrente ned på effektivt 4,48 på 5 år.
Det samme faktisk på ti år, og på tre år er det litt høyere, 4,68 som er det beste. Så det er jo nesten rundt et prosentpoeng. En umiddelbar besparelse, det skjer av og til, men det er mange år siden sist, og det gjør jo også...
at folk nok, man ser i hvert fall det i historien de siste 20 årene, at når folk har bonde, så er det stort sett nettopp når fastrenter ligger lavere enn den flytende. Det kan virke litt sånn intuitivt, ja selvfølgelig må det være det, for da er det jo mer lønnsomt, men det trenger ikke være mer lønnsomt bare fordi at fastrenter er lavere. Men det gir jo den deilige, umiddelbare besparelsen hver måned.
Men dette gjelder også både for 3, 5 og 10 år at det er lavere. Vi snakker jo hvis det er 1 prosent, halvannet prosentpoeng fra kanskje snittrenta til den beste fastrenta. Det er jo 5-6 rentekutt fra Norges Bank egentlig som skal til da. Før at disse blir like.
Så det sier jo litt at du har, og det er jo ikke spådd at renta skal kuttes med 5-6 ganger i nyttår. Kanskje ingen, kanskje null, og kanskje inn tre år. Jeg vet ikke om flytene kommer ned på samme nivå som gjør at disse blir like akkurat som i dag. Nei, det er jo... Men det tror jeg marker dem. Og der skiller jo, hva skulle du si, synet til...
både en mangen sjeføkonomer, men ikke minst Norges Bank, seg fra det som da rentemarkedet setter. Fordi at rentemarkedet, som er jo summen av hundrevis av aktører, de tror nok at renter skal gå mer ned enn det som bankene sjeføkonomer tror. Fordi det er jo klart at
Hvis du da vinner renta nå på 4,7 da, og den er 5,7 kanskje for ditt flytende lån, så indikerer jo det som du sier at
En forventning om at renter skal gå ned betydler de neste tre eller fem årene. Å gå ned med kanskje seks rentekutt innenfor perioden, og havne ned mot det til slutt, altså hvis du tenker en treårsperiode, femårsperiode, ned mot fire årsperiode.
Og det er da som sagt noe høyere enn det Norges Bank for eksempel anslår. Så i rentemarkedet er det priset ned en nedgang, og det er nettopp det som gjør at den faste renta er billigere enn flytende, fordi man på tre eller fem års sikt forventer at den flytende skal synke en god del og havne altså under renta.
Det som tilbys i dag som fast rente. For fast rente er jo bare snittet av den flytende renten i samme periode pluss en liten forsikringspremie eller margin som de som tilbyr fast renten i markedet ønsker seg.
For disse faste rentene pakkes vel inn i et eller annet form for en obligasjon eller noe sånt nå, og kan selges til forsikringsselskaper og livselskaper verden over, som da kan få ti år til 4,5 prosent garantert, og synes jo det er attraktivt. Ja, og det er jo en misforståelse ofte det at man tror at det er banken som vedder mot deg, men ofte er det en helt annen aktør, det er bare banken som oppdrar som en slags middelmann.
på en liten margin og selger det videre til deg. Så de tar ikke nødvendigvis da en egen risiko ved dette. De lever kun av marginen. Så er det jo da, ja, det kan være en tysk pensjonskasse eller det kan være andre som egentlig ikke, hvis du sporer deg tilbake til selve lånegiveren som binder disse pengene og som du da forstyrrer
for stykket opp og servert som et fastrenteboliglån av en bank, som jeg har lagt til en liten margin. Kan vi si at Halve Knuser er en fastrente myte allerede nå? Ja, i den grad at den er ganske seiglig i livet at bankene...
Det driver å vedde mot det. Noen gjør nok også, men i stor grad lever de bare i marginen. Det er like gyldig for dem om renta går opp eller ned. De har allerede berget seg med denne marginen som de lever av.
Ingen sa for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kan være organdonor og redde mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også. All informasjon finner du på organdonasjon.no
Alle de som elsker potet klapper nå. Alle de som elsker kål klapper nå. Ja, vi i Kiwi heier på lokale helter. Så velg norsk når du kan. Som 900 gram små gule nypoteter med Gartner-kvalitet til 29,90. Norsk kodekål fra Gartner til 9,90 per kilo. Og stor pakke med en kilo kjøttkaker fra Gilde til 109. Så har du en litt sunnere og billig middag. Vi gir oss aldri på pris. For vi er Kiwi Mini pris.
La oss gå over til pen- og papiravdelingen her, og kan ikke du dra gjennom de beste tilbudene i markedet akkurat nå på fastrente? Ja, de ligger da på de tre beste bankene på fastrente tre år akkurat nå. Det har du Sparbank, Sogne og Fjord. Det går igjen to banker spesielt på tre-fem år. Det er Sparbank...
Sågnefjordene faktisk, og S-banken. De er best. På tre år er det ikke store variasjoner. Du har Sparbankens og Sognefjordene på 4,68%. Da har du den renta effektivt i de neste tre årene. Så er det S-banken rett bak, 4,69%. Sparbanken Møre har 4,73% effektiv renta i fem år. Litt lavere rente, fordi den tror at renta skal ligge lavere de neste fem årene enn tre år.
Sparbanken Sagnefjordene, 448. S-Banken, 453. Og Rogaland Sparbank, 457. Bare Vestlandsbanker, hvis man anser S-Banken som en Vestlandsbank fortsatt da. Det kan du nok gjøre. I alle fall så har de vel adresse der.
der og i Donning Femiusgat. Men på 10 år så tror de det også i versen, altså S-Banken, eller DNB Bank Asa, som det står i parentes. S-Banken. Ja, konseptet. 448 på 10 år, Rogaland Sparbank 452, og Sparbank 1 Sørøst-Norge på 458. Hvis du da sammenligner, og det er jo det som gjør at folk blir jo lokket her, hvis du tenker du har 4 millioner i lån,
En rente som nå ligger 5-7, som vi nevnte, og som var vel snittet i juni, i felke SSB, på en flytende avtale, og bytte til 4-39 i fem år fremover, så får du jo da en umiddelbar besparelse ved at terminbeløpet, altså det du betaler til banken din, synker fra 25.044 kroner,
til 21.984. Så du har da 3.000 kroner mer å rytte med i neste måned. Altså for neste terminbeløp. Det synker med over 3.000 kroner. Det er jo gode penger. Det skal jo ikke nok sies at du får noe høyere skatt, så nettåen er ikke så bra som 3.000, men nede på 2.000-tallet, uansett. Jeg skjønner jo at folk lar seg lokke, men som sagt...
Selv om det er en besparelse nå, så skal det, hvis markedet får rett, det er sjeldent de gjør, men hvis de får rett, så skal du altså betale litt mer enn den flytende renten på slutten av denne femårsperioden. Så da kan du tenke deg, helt på slutten, så betaler du 3000 kroner mer i terminbeløp enn du ville gjort hvis du hadde den flytende avtalen din. Så dette skal jo være...
Det skal jo i hvert fall hvis teorien får spille slik teorien ønsker i praksis, så skal dette være et nullsumspill, eller du skal egentlig gå litt i minus fordi det er en forsikringspremie her. Og det kan det jo være at skjer igjen da, at du taper litt på å begynne å rente.
Dette med fast renter er jo at de rentesatsene du har opplyst om nå, de kan jo ha endret seg når denne podcasten kommer ut noen dager etterpå, vi spiller den inn. Og det er ikke gitt at den renta vi nevnte nå er den du får når du endelig får tilslag på fast renter. Hvorfor er det sånn? Nei, fast renter er ferskvarver, rett og slett.
Det stilles priser. De fleste banker endrer ikke dette veldig ofte, men la oss si i perioder når rentemarkedet er litt volatilt, så det svinger, det er ikke helt stabilt, så kan det være banker som endrer det en til to ganger i uka.
Så de, tror jeg, alle de rentesatsene som jeg nevnte nå, de var satt i forrige uke. Det kan hende at de blir endret med nye satser allerede denne uka. Derfor er det viktig at du passer på
For det første, at hvis du vil gå til din vanlige bank og be om et fast rentetilbud, så må du passe på at det ikke kommer fra begynnelsen av august, når rentene lå langt høyere enn de gjorde gjerne nå. Og sjekk
at det er så ferskt som mulig, er jo egentlig ikke noen grunn til å velge andre banker enn de som tilbyr den billigste fastrenta akkurat nå. For du vet jo at du vil få, du vil ha det tilbudet i de neste fem årene. Ingen grunn til å velge, ja, la oss si da, at du skal ha en rente på...
ti år, og Eidsbanken tilbyr 448, og Sparbank 1, Sør-Øst-Norge som har et godt tilbytt, men ligger 0,1 prosentpoeng høyere, er jo ingen grunn til å velge sistnemte bank da, som ligger 0,1 prosentpoeng høyere, for den avstanden der vil du jo holde i ti år fremover, og der blir en del penger av. Så du bør alltid velge den billigste banken, klikk deg inn på finansportalen, under detaljer der,
når du klikker deg på fast rente, så vil du se når denne avtalen eller denne renta ble fastsatt. Og for S-banken, eller for mange banker her, så tror jeg det er 16.8. Nå er det 20.8. når vi spiller inn, og det kan være en god indikasjon på hvor fersk dette var.
Og husk også, hvis bankens rente endrer seg, så kan det faktisk være at du er så uheldig at den renta går litt opp, ifra du sier til banken «Du vet hva, nå skal jeg begynne å rente», og til lånepapirene er signert og du har fått de. Så det må du passe litt på også.
En variant mange går for, som vi hører, er at de binder halvparten, eller en tredjedel, eller en fjerdedel, eller 75 prosent av lån, og lar resten være flytende. Er det noen tabber man kan enda opp i der? Nei, det kan være en fornuftig måte å gå halvveis ut på...
På risikoen, hvis det er sånn at du er litt nervøs for renteøkninger, men samtidig ikke har så særlig tro på at det i hvert fall vil lønne seg særlig, så kan det jo være at du skal ta binde halvparten. Men da bør du passe på at banken din for eksempel bruker to termingebyr, altså et termingebyr på flytterne og et på fastrente. Det er jo en del som gjør.
helst velge en bank som har null gebyr. Pass også på at du ikke betaler et ekstra gebyr når du binder. Det kan godt være at banken sier, sånn må vi ha det. Dette er jo en ekstra, kanskje det med manuell operasjon vi må foreta oss, men det finnes altså banker som har null gebyr, så du må se på hva slutsummen der blir.
og bare sånn generelt hvis man spør meg skal jeg da binde renta
Nei, i utgangspunktet ikke, hvis du har råd til at den også kan gå litt mer opp enn den akkurat er nå. Ingen som tror at renta skal bli så mye høyere enn den nå er. Akkurat i dag senker jo den svenske sentralbanken sin rente. De fleste tror at den norske skal også gjøre det, selv om det går ikke like trått i Norge som det gjør i Sverige, så derfor kan den norske vente litt lenger.
Men dette er jo ikke, her finnes det ikke en fasit. Det kan komme sortesvane, det kan komme litt av hvert som gjør at renta blir økt igjen, både i verdensøkonomien og i norsk rentesetting. Og hvis ikke du klarer en rente som ligger på 6-7%, jeg sier ikke det er sannsynlig, men hvis du ikke klarer det, hvis du ligger nå på 5,5 eller noe sånt, så mener jeg at det kan være fornuftig å binde renta selv om du mest sannsynlig ikke vil binde.
tjener penger på det, fordi du har ikke råd til å tape huset ditt, du har ikke råd til å ikke kunne betjene lånet ditt. Så hvis den smertegrensen ligger på 6-7%, så mener jeg at det er ikke en risiko du burde ta. Da burde du heller binde halvparten eller hele lånet ditt, og heller
ikke bli så forbanna hvis det viser seg at det ikke lønte seg. Altså, det er jo en allergi som en del bruker til boligforsikring. Du blir ikke forbanna. Gjorde du det i fjor, Andreas, ble du forbanna fordi at ikke huset brannet ned, og ikke fikk brukt boligforsikringen din? Du gjorde ikke det? Nei. Er det retorspørsmål, da? Jo, det kan det kanskje være. Nei, jeg gjorde ikke det. Nei, men sånn tenker vi i fastrente. Altså, hvis vi ikke liksom...
Hvis ikke renta går voldsomt mye opp, så tenker vi «Æsj, det var dumt». Men hvis man allerede har en veldig god flytende rente, man kanskje har det gjennom SBK, eller man har det gjennom fagforeningsavtale,
Vet du om det i disse særlige fagforeningsavtalene også er rabatter å hente på fast renter, eller er det kun noen renter hvor det er gode dealer? Nei, noen får også noen gode dealer på fast renter, men de ligger ikke nødvendigvis så mye bedre relativt sett til den flytende avtalen.
Så det er noen som, spesielt en del med høy belåning, som har veldig gode avtaler på flytende. Det er ikke sikkert at de... Og det taler jo faktisk fordel for å holde seg for den flytende renta. SBK, som du nevner, stanspensjonskasse, der ligger du også langt lavere på flytende renta enn du
enn de fleste andre kunder, og hvis du da går over til en fast rente, ja, du får ikke det i SBK, så du må gå over til en annen bank, og da vil du ikke lenger ha en så god relativ fordel, kan du si. Så hvis du har gode flytende avtaler, så det taler jo for at du ikke skal
Binder for det er ikke sikkert du får relativt sett like gode fast renteavtaler. Men igjen da, hvis du søver veldig dårlig om natta for en eventuell renteøkning, så kan det likevel være at du skal gjøre nettopp det binderen. Hva er de store ulempene?
med å ha en fast rente framfor en flytende? Ja, det er det ene, det er jo at det kanskje viktigste for folk, selv om de ikke skal tenke på lønnsomhet i seg selv, det skal ikke være det viktigste, det er jo forsikringspremiet, så har jo flytende stort sett vært billigere enn fast rente de siste ti årene. Det skyldes jo blant annet også at rentemarkedet har vært fallende, men også fordi at
Man vil jo gjerne ha en forsikringspremie når man skal ut i et fastrentelån. Man vil ha en margin i forhold til det man har flyttende når man tilbyr et slantlån. Så det skal være litt dyrere enn en forsikringspremie her. Selv om det er mange som bandt renter både 2020 og 2021 som sier...
Hvorfor nå? Er ikke fastrente mer lønnsomt enn flytende? For de sitter jo med ganske store gevinnstaloner og kurser. Så det har vært definitivt perioder hvor det har lønnt seg også å begynne å rente. Og så er det noe med at hvis du nå begynner for tre år, fordi at du tenker at det er en ganske sårbar periode, kanskje du ser at du er i etablertesfasen, du ser at akkurat nå så har jeg også en litt sårbar jobbsituasjon og så videre,
Det skal godt gjøres å tape mye på dagens fastrente hvis du får bonde på rundt 4,5 eller noe sånt. Det skal synke veldig mye mer enn en egenhet, i hvert fall Norges Bank og sjeføkonomene tror, før dette går feil vei. Så vi er nok i et litt annet lende nå enn vi har vært de siste 10-20-30 årene, som gjør at også fastrente kan være mer interessant for mange.
Men uansett, det vil jo fortsatt på kroner sannsynligvis være mer lønnsomt å være flytende. Det er litt mindre fleksibelt selvfølgelig. Opplever du samlingsbrudd også, så kan det være vanskelig å komme ut av en fast renteavtale. Ikke umulig. Banken kan absolutt hjelpe deg med det, men det er ofte en litt mindre fleksibilitet enn
Hvis du har et flytende lån, og det er en myte at du ikke kan komme ut av en fast renteavtale, det kan du fint gjøre, men da vil banken beregne en såkalt overkurs eller en kompensasjon hvis du bandt på et veldig, for deg, ugunstig tidspunkt, og banken tjener på at du holder den avtalen, da vil du måtte betale en engangskompensasjon.
Hvis du derimot har tjent penger, sånn som de gjorde i 2020-2021, så kan du få en kompensasjon fra banken. Det kalles underkurs.
som i hvert fall fra en del banker blir utbetalt hvis du skal avbryte denne avtalen. Men det er jo de største ulempene, mindre fleksibelt, mest sannsynlig at du taper penger, så det må du ha i bakhodet.
Men kan man låne opp på hus hvis man skal kjøpe bil, pusse opp, sånne ting? Er det rom for det i et fast renteregime også? Ja, så lenge du har sikkerheten innenfor boligen, så vil ikke banken nødvendigvis blande seg opp i hva du faktisk bruker pengene på. Så du kan jo sånn sett skaffe deg et bondet opppussingslån, hvis du baker det inn i boliglånen din.
Du har jo snakket mye om fordelene med fast rente, men hvis vi skal ta det punktvis, hva er det viktigste for de som vurderer fast rente? Det viktigste er tryggheten. Hva er det for sikring? Hvor høy rente tåler du? Hvis den grensen går over 6 eller kanskje 7 prosent,
Da bør du passe litt på. Da kan det være at du ikke skal leve med den risikoen hvis det er sånn at du faktisk tenker at du må, du klarer ikke stramme inn mer i husholdningsekonomin. Du må kanskje selge huset hvis den beveger seg til 6-7%. Det er jo ikke veldig mye høyere enn det vi har i dag.
så bør du nok binde renta de, eller i alle fall halvparten. Du må også huske at familieøkonomien er ikke statisk. Du kan ha både en kostnads- og en inntektsside selvfølgelig. Hvem du får flere unger, hvem ender dere ønsker å jobbe deltid. I det hele tatt kan det være verdt å binde kostnadssiden hvis inntektssiden flykturerer. Så skal det jo sies...
En liten sånn kompliserende detalj da, som ikke mange snakker om når det gjelder akkurat hvem rentebinding passer for. Og det er jo litt spisformulert. Så passer det egentlig best for offentlige ansatte med høy belåning. Og grunnen til det, følger han, er at norsk pengepolitikk den styrer jo ikke inflasjonsmålet, altså kan du si temperaturen i økonomien. Hvis det er sånn at du...
jobbe i det offentlige. Du har en trygg jobb, som mange av de offentlige har, lærer og sykepleier, eller du jobber i NAV. Lite sannsynlig at du mister jobben inn i en lav konjunktur. Men du har en veldig høy belåning. Hva skjer hvis konjunkturene går virkelig nedover med Norge? Jo, da senkes rentene.
Men det spiller ikke så stor rolle for deg i utgangspunktet at konjunkturene går ned på grunn av jobben din. Du beholder jo den. Men du ...
Du har kanskje en viss smertefterskel, for du har en høy belåning. La oss si det motsatt. Hvis du jobber i reklamebransjen, eller noen som er litt konjunkturfølsomme, med høy belåning. Hvis konjunkturen går nedover, og du må gå ned i lønn, eller i verste fall miste jobben, så vil du jo da...
så vil du jo da med en høy belåning for problemet. Men det som da skjer er at Norges Bank senker jo renta.
Så du nyter godt av det. Hvis du da har en konjunkturfølsom jobb, og du binder renta, hva skjer når konjunkturerne går ned? Jo, du får ikke noe nytte av rentenedgangen, og du mister kanskje jobben. Så det er jo en liten fare som ikke snakkes ofte om. Mens den som jobber i offentlig sektor, hvis konjunkturerne er fryktelig gode, spiller det ikke så stor rolle for deg, for du er faststanset, du får ikke nødvendigvis mer lønn. Men renta puttes jo opp.
Så du risikerer å betale, kanskje du når smertegrenser for ditt boliglån. Så du burde kanskje bonde renta som en slags hedge mot alt for gode tider, mens den som jobber i konjunkturfølsomme bedrifter ikke skal binde renta, fordi den hedgen er på en måte sånn at hvis det går dårlig, så senker vi renta, og da er det på en måte berget. Det er litt grovt forklart, men det er jo egentlig sånn pengepolitikken...
i Norge da, med også en ganske stor erfaringssektor, utspille seg på fastrente versus flytende lån. Det var lite sidespår, men ganske likevel litt viktig her. Er det lett å wheel og deale med fastrente lån? Kan du bytte det fra en bank til en annen?
Ja, det skal være mulig. Det skal være mulig å flytte fastrenteavtalen din, men det betynger jo at du har den samme sikkerheten du kan kjøpe. For eksempel går ned av en eller annen grunn. Hvis du for eksempel tenker deg at du kjøper deg ned i bolig, at du bytter et hus med mye mindre sikkerhet, så er det ikke sikkert du får flytte fastrentelånet over på den nye avtalen. Ja.
Men det er mer fleksibilitet i dette enn det kanskje mange tror da. Ja, for du må ikke hvis du kjøper en ny bolig eller vil flytte eller noe så må du ikke bryte den faste rentetalen din og eventuelt det med å betale over eller få en underkurs da. Ikke nødvendigvis, men i enkelte banker må du nok kanskje det. Så det kan også være en du bør absolutt spørre banken på forhånd. Det gjelder både den banken du er i og den banken du eventuelt skal flytte lånet til om de godtar det.
Ingen sa for seg å måtte bytte ut et organ før det plutselig er det eneste som kan redde livet. Odin fikk nytt hjerte som treåring. Jeg var unødt til å unngå, men da jeg fant ut at det var noe som ikke stemte der. Jeg var blå etter fødsel. Ingen visste om han ville overleve til neste dag. Hjertet han til slutt fikk tilhørte et annet barn. En familie i sorg ga Odin livet tilbake. Dette barnet kunne vært organdonor og reddet mitt liv og mange andre liv kanskje. Bli organdonor du også.
I januar lanserte vi i Kiwi sunnere alternativ billigere. Nå utvider vi med flere nye middagsprodukter, hvor det sunnere alternativet alltid skal være billigere. Som for eksempel hel grill av kylling fra prior til 79, som alltid skal være billigere enn grill av kyllinglår. Eller Eldorado fullkornstagliatelle til 1990, som alltid skal være billigere enn vanlig tagliatelle. For det som er bra for kroppen, bør også være bra for lommeboka. Det er sunn fornuft, det er sunnhet for folket.
Hilsen oss ikke gi vi. Du har sagt at du skal avlive noen myter om rentebinding. A1 ligger allerede avlidt. Vi har forsøkt å avlive flere, blant annet at du vil jo alltid tape penger på rente. Det er en annen myte. Det er jo bare å stille deg spørsmål. Det er litt som bandt renta 2020-2021. Hvis du tror du har...
Hvis du bandt renta i 2020 på rundt, la oss si, 10 års binding, 2%, da var du jo veldig heldig. Du har 7 år igjen, eller 6 år igjen av renta. Ja, 20-21 da. Du har 7 år igjen av rentebindingsperioden. Du betaler rundt 2%.
I dag kan du faktisk kasse ut lån hvis du har en bank som betaler i donderkursen på 500 000. Du har en gevinst på den rentebindingen på 500 000 som du kan få i hendene i dag. Eller du kan selvfølgelig bare la renta gå, så vil du få den gevinsten til de neste årene. Men det er 500 000 da, minus skatten blir vel 400 eller noe sånt nå.
Så det er ikke sånn at det alltid er ulønnsomt å binde renter. Det er noe sånn. Det er ikke noe automatikk i det. Men ja, vi var inne på dette med at bankerne alltid tjente penger på
fordi de vender mot deg, ja, de lever på marginen. Og det er også en annen ting. Bankene tjener mye mer på at jeg binder renter. Det er også en segling hver myte. Det er ikke sånn at banken har en høyere margin. I hvert fall ikke de beste fastrente bankene har en høyere margin enn de har på flytterne. Tvertom, det er sett mye statistikk på at den marginen faktisk ligger under marginen.
Og hvorfor gjør bankene det? Det kan være mange grunner. For eksempel så ser du jo en verdi i at du blir bokstavlig talt, holdt opp å si, nei ikke bokstavlig talt, men du blir i hvert fall mer bonde ved et bondt land. Hele kundforholdet ditt blir bonde til banken. Det er lite mobilitet for som tar kundforholdet sitt til en ny bank når de allerede har bonde lånet sitt i en annen bank.
Så det har jo en verdi i seg selv. Så avansen hos bankerne på fast rente ligger ikke høyere enn flytende. Hva så med, nå har vi snakket om bolån, men det går også an å binde renta på studielånet? Ja, etter slutt. Det er jo et, nå har jeg jo kommet med en del råd, og til slutt studierenta, ikke bind den nå i alle fall.
fordi at den tidsforsinkelse i beregning av studierenter, den fastrenter som nå tilbys fra 1. september, den er beregnet ut fra fastrentene i juli. Sånn som de tekniske er, de måler jeg sett bare snitt av de fem beste fastrentebankene,
i løpet av en måned trekker fra 0,15 basispoeng og leverer det ut som en fast studierente. Så nå at rentene i disse bankerne synker, for den renta er mye lavere i
august, eller var mye lavere i august enn den var i juli, så vil jo ved neste korsvei sannsynligvis også studierenta, altså da fra neste avtaletidspunkt, da blir vel første, ikke oktober, første november tror jeg, da vil den legge lavere, kanskje opp til 0,3-0,4 prosentpoeng lavere enn dagens, eller det vil si tilbudet for 1. september. Så vil du begynne av studierenta, tror jeg du skal ha et godt råd, jeg venter litt.
Du sa helt til slutt, men helt til slutt skal vi også ta med oss et spørsmål som vi har fått inn i løpet av den siste uken, som passer ganske bra inn i dette her med fastrente, og det er Trygve som har sendt det inn, og han skriver «Vi har bunnet fastrenten på største delen av bolånet på 3,2 prosent effektiv rente».
I forbindelse med refinansiering må vi bytte bank og ha alt lånt flytende der. Da jeg kontaktet Danske Bank hvor fastrenten er, så sier de at etter 2020 så får en ikke utbetalt underkurs. Det snakker om over 200 000 kroner og viktige penger når den først skal ut av lånet.
regner med at de gladelig hadde tatt seg betalt av overkurs, så dette oppleves ikke rettverdig. Vi har 3,6 millioner med tre år og syv måneder igjen av fast rentelånet, så nå virker plutselig ikke refinansiering for ny bolig like innbyggende lenger. Det kan jeg jo forstå. Absolutt. Det er jo en fell i de banker som, det er ikke mange, men som har en klausel om at de ikke betaler ut underkurs, altså.
hvis du har gjort en god deal, fordi de etter sigene vil hindre spekulasjon. Det er jo en litt rar praksis, fordi de tydeligvis krever overkurs, eller de krever jo overkurs hvis du skal gå ut av en avtale av ulike grunner, og den har vært i din ugunst, så det er litt rart at de da gjør det ikke på den andre veien hvis den har vært i din gunst. De kunne jo også selvfølgelig sagt, sånn som enkelt har gjort, jeg tror Storbrann,
at du kan gå ut, men du får ikke lov til å gå ut første året, eller hvis du har laget sin 10-årsavtale, du får ikke gå ut før det går to eller fire år. Men at de skal holde på den, hvis det er et tilfelle, i hele rentebindingsperioden, det synes jeg er ganske urimelig. Jeg vil nok kanskje...
Jeg har tatt en prat med den nye banken om det eventuelt, altså det høyres jo litt, altså hvis du forklarer situasjonen, den ganske spesielle situasjonen som dere har, om det likevel er mulig å få overført dette lånet som et fastrentelån til ny bank. Ja, det er vel kanskje...
Hvordan blir dette teknisk? Jeg har en liten hypotese som kanskje Trygve bør sjekke ut. Det er at Danske Bank skal opphøre å eksistere, og det er Nordea som skal overta disse fastrentene. Nå har jeg små googlet litt mens vi har snakket her, og det fremstår at Nordea er en bank som betaler ut underkurs.
Så kanskje dette bare løser seg med å sitte helt ro? Kanskje det løser seg hvis du, ja, nettopp. Fordi i utgangspunktet så skal det jo være hipp som happ. Hvis bankene er sleip og tenker, ok, dette er en grei måte å komme oss ut av en god avtale. At kunder et slett bare
si, ok, synd, da klarer jeg ikke, jeg må flytte lån uansett, og må vinke farvel til de 200 000, så er jo det en litt sånn kynisk måte å se på det. Men i utgangspunktet så skal jo banken ha, det skal være det samme for de om de må betale ut de 200 000, eller vedkommende skal sitte i hele perioden ut. For det er jo nettopp
de 200 000 som fordeler seg over den gunstige rentebindingsperioden. Så de bør jo egentlig gjøre det. Og kanskje, det er et godt tips, Andreas, kanskje du skal sjekke med. Og det som er, så du kan jo, mener jeg, allerede nå overføre kundforholdet ditt til Nordea-
og så videre til den neste banken. Det kan ha gjort oss litt komplisert ut, men sjekk for all del med den banken du skal flytte til. Og dette er vel kanskje det mest nærliggende, i og med at du har den gode avtalen, og i og med at den danske banken sier at du får ikke lov til å få den underkosten, kan du da få refinansiert på tross av at
dette fastrentelånet blir liggende hos Danske Bank eller noe der. Jeg ville gått en runde med en ny banken på akkurat det. Bra, da setter vi strekk for dagens fastrente spesial. Vi er tilbake igjen over helgen med et spørsmål og svareepisode. Den får du kun på Podmy. Så har du ikke Podmy anmang, få den om en eneste gang. Så er vi tilbake igjen på alle plattformer som finnes mulig å tenke er neste torsdag. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Alle de som elsker gulrot klapper nå. Alle de som elsker gulrot klapper nå.
Ja, vi i Kiwi heier på lokale helter, så velg norsk når du kan. Som norske gullrøtter i bund med Gartner-kvalitet til 19,90. Stor pakke med 900 gram skyldrige kjøttbølser fra Gilde til 69,90. Og et utvalg toro suppeposer til 24,90 per stikk. Så har du en litt sundere og billig middag. Vi gir oss aldri på pris, for vi er Kiwi Mini-pris. Ha ha!
Hei, hei alle sammen. Dette er Tore Sagen som snakker. Og her er det Harald Eia som du hører stemmen til. Jeg har lyst til å bare fortelle deg om en liten ting som jeg og Harald driver med nå om dagen. Tore Harald podcast yrkereporter, hvor vi avslørrer og avklarer hvem vi er, hvem samfunnet er, og kanskje også hvem du er. Og vi har allerede spilt inn en episode, og her skal vi til Bunsi, en ganske stygg sak på Sørlandet, hvor en mann er telt uønsket på en vanlig rutebuss. Er dette verdt å få med seg?
Det er absolutt verdt å få med seg, ja. Få med deg dette på plattformen poddmy.no.