Hvor mye kan arbeidsgiver betale for utdanningen min?

Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Bengt Tore som har sendt inn et spørsmål, og han skriver følgende. I disse koronatider der mange er permittert eller har mistet jobben, dukker tanken om videreutdanning opp. opp hos mange. En gullrot er den såkalte arbeidsgiverfinansierte utdanningen. Hvordan fungerer denne ordningen egentlig, og hvor mye av kostnaden vil være fradragsberettiget for bedriften? Håper på ekspertise svar, mener Jils Bengt-Ore. Ja, Halger, ekspertise. Hva kan du om arbeidsgiverfinansiert utdanning, noe som du kan svare til, Bengt-Ore? I det er jo, i hvert fall hvis du ser det fra... Den permitterte, eller alle arbeidstakere egentlig sitt ståsted, så mener jeg jo at gratis utdanning, eller arbeidsgiverfinansiert utdanning og pensjoner, altså de to kallet frunsegodene, de deler så klart den første plassen på, la oss si, frunsegod NM. Det at en arbeidsgiver kan bekoste utdanning av de, altså før så gjaldt det bare såkalt vedlikehold av kunnskap, altså holde vedlike det du allerede hadde lært deg, men nå gjelder det skattefriheten, altså det at du slipper å betale skatt av det frønsekode, det gjelder også etter- og videreutdanning. Så du kan få dekket utgifter til skolepenger, bøker, eksamensutgifter, materiell og annet, hjemmepese, bare for å nevne noe. Og må du bo bekke fra hjemme på grunn av studiene, så kan du også få dekket mer utgifter det koster å ski, samt besøksreise hjemme. Temekostnadet studiet i utlandet kan dekkes skattefritt av utenlandsutvikling. arbeidsgiver hvis du er så heldig. Og der snakker vi jo gjerne om langt høyere kostnader også, fordi det er jo en del utdanningsinstitusjoner i utlandet som er langt dyrere enn norske. Så skattereglene de er jo så gunstige at både du og jobben kan tjene penger på at den regningen overtas av jobben. Fordi Man kan for eksempel avtale at den går ned noe i inntekt, men ikke så mye som kostnaden ved utdanninger skal tese, fordi det som skjer nemlig er at du sparer jo studiedgifter, du sparer jo... Det er det du ellers ville betalt til utdanningsinstitusjonen, og så går du litt ned i lønn. Men den besparelsen, hvis du går ned i lønn, så er det noe av det som ellers ville gått til skatt av lønner. Mens den sparte studieavgifter, den er skattefri, eller fordelen er skattefritt. Arbeidsgiver, de ... De slipper jo å betale arbeidsgiveravgift hvis du går noe ned i lønn. De sparer noe på feriepenger. Alt i alt kan du finne en slags balanse der begge tjener på at arbeidsgiver dekker hele eller deler av utdanningen deres. Det finnes faktisk ikke noen øvre beløpsgrense for dekning av utdanningsutgifter. Og som sagt, det kan tas i Norge, det kan tas utenlands, og gjelder da både kompetanse til, og det er heller ikke et krav at kompetansen var knyttet til nåværende jobb, den kan også være knyttet til fremtidig jobb, og derfor er dette et svært sånn gunstig, kall det litt sånn, rundtfrønsegode. Men det er uansett viktig da, som arbeidstaker, at du kan dokumentere kostnadene, fordi hvis du får utbetalt... eller får dekket mer enn kostnadene dine, så blir det forskjell enn det skattepliktig. Takk skal du ha, Alger. Takk til Aspenktore for et bra spørsmål. Hvis du som hører på pokatten lurer på noe innen porsjon og økonomi, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no. Så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Dinepenger begge stedene, eller så kan du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.