Hyppigere bruker av hyttemarkedet gir muligheter for gode kjøp, mens BSU-ordningen har fått færre til å spare.
07:37
Podcasten diskuterer mulige skatteendringer, økende interesse for faste renter, og viktigheten av å vurdere realiteten bak rentevilkår.
14:15
Markedet for hytter er ned 9%, noe som gir en mulighet for kjøpere å få gode tilbud ved riktig strategi.
19:25
Kjøp av hytte bør baseres på familiens minner, ikke forventet prisvekst, med fokus på faste kostnader og utleiemuligheter.
23:37
Kostnadene ved å eie en hytte inkluderer renteutgifter, vedlikehold, strøm og ulike avgifter som påvirker totalbudsjettet.
Transkript
Poäng
BSU er Norges beste spareordning – risikofri, med opptil 7 % rente og skattefradrag.
Programlederen mener unge lar seg blende av aksjefondavkastning og undervurderer den risikofrie renten i BSU.
Et hyttekjøp klarer du ikke å regne hjem – det må være en investering i familie, minner og hygge.
Podcasten konkluderer med at hytteeierskap sjelden lønner seg økonomisk uten utleie, og at prisoppgang ikke kan forventes.
Jo mer du bruker hytta, desto lavere blir døgnprisen – de fleste kostnadene er faste.
Siden kostnadene stort sett er faste uavhengig av bruk, synker kostnaden per bruksgang jo oftere du er der.
Vær forsiktig med å skru av strømmen helt på hytta – det kan bli dyrt i frostskader.
Praktisk råd: hold litt lunt for å hindre rørskader i hytter med innlagt vann.
Faste renter endrer pris fra uke til uke for nye kunder – «russiske prosenter» når interessen vokser fra et lavt nivå.
Advarsel mot å binde seg uten å sjekke det faktiske tilbudet, som kan endres fra dag til dag.
Det er omsatt 9 % færre hytter på fjellet enn i fjor, og budrundene har i praksis forsvunnet.
Tallene indikerer et tydelig kjøpersmarked, men statistikken kan skjule et latent prisfall fra usolgte hytter.
Påståenden
Skattefradraget i BSU-ordningen ble halvert fra 20 til 10 prosent, slik at innskudd på 27 500 kroner (maksgrensen) nå gir 2 750 kroner i skattefradrag, mot tidligere 5 500.
Bekreftelig mot regjeringens endringer i BSU-ordningen.
Ifølge NRK sto det i juli i år nesten 15 milliarder kroner mindre i BSU-kontoer enn i januar 2021.
Kilde: NRK, sitert i episoden.
Man får ikke lenger skattefradrag i BSU hvis man eier en bolig, og det gjelder selv om man bare eier en liten andel, for eksempel en flik av en familiehytte.
Beskriver gjeldende BSU-regler.
Regjeringen legger frem forslaget til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober.
Dato oppgitt i episoden (uke 40).
Regjeringen har lovet å øke frikortgrensene fra 70 000 til 100 000 kroner fra inntektsåret 2025.
Løfte fremhevet som det største spranget i frikortgrense noensinne.
Den ekstra arbeidsgiveravgiften innført i 2023 for lønninger over 850 000 kroner (nivået i 2024) skal fjernes.
Løfte fra regjeringen omtalt i episoden.
Om lag 200 kommuner er definert som distriktstrøk der man kan få lettelse i studielånet, lik ordningen som finnes i Finnmark og Nord-Troms.
Tallet «200 kommuner» er omtrentlig i episoden.
Bundfradraget (formuesskatten) har vært fast på 1,7 millioner kroner, og det spekuleres i en økning til kanskje 2 millioner.
Spekulasjon før statsbudsjettet; økningen er usikker.
Snittet på flytende boligrente i Norge er 5,8 prosent, ifølge SSB.
Tall sitert i episoden.
De beste fastrentetilbudene på tre år var rundt 3,8 prosent da det ble omtalt tidligere, men har nå steget til omkring 4,2–4,3 prosent.
Rentetall omtalt i episoden.
Det er omsatt 9 % færre hytter på fjellet enn i fjor, og budrunder finnes i praksis ikke lenger.
Tall fra en sak i VG, sitert i episoden.
I regnestykket brukes 200 kroner per kvadratmeter årlig i vedlikehold, altså 15 000 kroner for en 75 kvadratmeters hytte.
Antakelse brukt i eksempelregnestykket i episoden.
En fullfinansiert 2-millioners hytte koster over 62 000 kroner i renter etter skatt per år ved 4 % langsiktig rente, og totale årskostnader på rundt 92 000 kroner.
Eksempelregnestykke i episoden; 22 % fratrekk for rentefradrag.
En fullfinansiert 4-millioners hytte koster nærmere 160 000 kroner i årskostnader, med en døgnpris på rundt 5 200 kroner ved 30 dagers bruk.
Eksempelregnestykke i episoden.
Kun 6 % av hytteeiere planla å leie ut hytta, ifølge en tidligere undersøkelse fra Prognosesenteret.
Undersøkelse sitert i episoden.
De første 10 000 kroner i leieinntekt fra en fritidsbolig er skattefrie, fribeløpet gjelder per eiendom, og 85 prosent av det overskytende beskattes med 22 prosent.
Skatteregler for utleie av fritidsbolig.
Utleie av fritidsbolig til rundt 25 000 kroner brutto gir rundt 3 000 kroner i skatt, og minst 20 000 kroner netto.
Eksempelregnestykke i episoden.
For at et salg av fritidsbolig skal være skattefritt, må man ha eid og brukt den som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene.
Skatteregel omtalt i episoden.
Vinter- og høstferien er lagt til ulike uker i ulike deler av landet, noe som gir mulighet for utleie til familier fra andre regioner.
Beskriver ferieordningen i Norge.
Norske hytter over 900 meter har mest sannsynlig snø basert på de siste årene, i motsetning til snøfattige klassiske alpesteder.
Påstand fra verten i episoden.
Nye nøkkelklare hytter i god avstand fra de store byene koster rundt 4 millioner kroner, med tomtepriser på 500 000 til 1 million kroner.
Anslag oppgitt i episoden.
Laddar
Nå er det kjøpersmarked i hyttemarkedet. Det betyr at det kan være gode muligheter for å gjøre et reelt hyttekupp. Men hva koster hytta deg egentlig? Det er tema for denne episoden av Pengerådet, Halker. Det er uke 40. Det er høstfere i mange steder. Ja, du hanker meg ned fra fjellet for å lage denne episoden. Jeg var der i går, og nå...
Er det Oslo lufta igjen, i stedet for den gode, skarpe fjelllufta? Den gode Grorudlufta, der hvor all smoggen og eksosen samler seg oppover Grorudalen, opp mot deg der. Ja, slåss. Det er trivelse best. Ja, det gjør det. Men vi skal snakke om det, om hyttemarked og hyttekjøp, og alt som har med det å gjøre, kostnader forbundet med det. Men før vi gjør det, skal vi ha en liten...
oppsummering av hva som har skjedd siden sist, og hva som har skjedd nå, og hva som kommer til å skje. Det første jeg tenkte å høre med deg om, Halger, er dette med BSU-ordningen, som da den sittende regjeringen gjorde litt mindre attraktiv med å halvere skattefradraget. Det har jo nå fått en effekt.
Det har det så definitivt, og det er flere grunner som synligvis til at BSU-sparingen har gått ned, men klart også det at skattefordraget ble halvert fra 20 prosent. Altså, hvis du satte inn 27.500 som er maktsgrensa, så fikk du 5.500 i skattefordrag. Nå er den på 10 prosent, så det er for 2.750. Det har gjort det mindre populært.
NRK skriver at i juli i år sto det nesten 15 milliarder kroner mindre i BSU enn det gjorde i januar 2021. Altså på en tretalt år har dette sunket som en stein nesten.
Og vi var inne på det, en ting er skattefordraget. Kanskje vel så viktig er jo dette med at du får ikke, ja definitivt viktig, du får ikke lenger skattefordrag når du kjøper en bolig. Altså hvis du eier en bolig så får du ikke skattefordraget lenger. Før så var det jo sånn at du kunne jo fortsatte spare i BSU, få nye skattefordrag selv om du hadde kjøpt din første bolig. Nå er det slutt.
Så du må faktisk selge boligen din. Og det er noen som gjør det, av ulike grunner. Leie, da kan du gjenoppta BSI-sparingen hvis du ikke har spottet kontoen da, og få nye skatter for deg. Men hvis du eier boligen, og det står jo da i eiendomsregistret, og selv om du faktisk ikke eier den, selv om du bare eier 10% eller 20% av en bolig, og det kan jo være for eksempel hvis man, eller en eiendom da, det kan for eksempel være hvis man
har en liten flik av en familiehytte, så får du ikke lenger B7-fradrag.
Rett og slett. Og det har jo gjort noe med interessen. Ja, og så finnes det jo gode alternativer også. Til BSU gjør det ikke det? Ja, absolutt. Men hvis du ser på, ok, jeg vil ha en fullstendig risikofri spareordning til bolig om noen få år, så er jo det nesten uovertroffen. Altså opp til 7% rente som BSU gir,
og et skattefordrag, du kan ikke konkurrere med det, men jeg tror du er rett, altså, jeg tror hun ser på avkastninger i andre spareformer, og fremfor alt aksjefond, altså dobling av avkastningen din, hvis du satt i mer enn det, hvis du satt i pengene i
I globale fond for fem år siden har det doblet seg, og jeg tror ganske mange unge blir litt sånn blende av det. Ok, 7% eller 6%, alt for lite. Jeg vil ha 15-20% i året, og så tenker de, det har jo faktisk skjedd med en del fond. Sånn vil det også fortsette å være. Og så undervurderen det at denne PSU-ordningen er jo fullstendig risikofri, og du får 7%.
Så det er jo litt sånn. Syns jeg da, jeg synes det er en fantastisk god ordning, og man bør inn i bruken enn fullt ut, så eventuelt spare i fond eller annet, hvis du har muligheten til det. Synes du fortsatt det er Norges beste sparordning? Ja, jeg synes jo det. Risikofritt og skattefordaget gjør jo det, Norges beste sparordninger.
Neste mandag, mandag 7. oktober, så skal jo regjeringen legge frem forslaget til statbursdrett for 2025. Vet vi noe om de kommer til å gjøre noe med BSU-ordningen da? Nei, det har de i hvert fall ikke fått noe lekkasje om det, men den gjør faktisk noe som indirekter for konsekvenser for BSU-ordningen, fordi at den
De har lovt å øke frikortgrenser, dette har vi snakket om før også, det var vel en 3-4 uker siden de gikk ut med det, øke frikortgrenser fra 70 000 i dag til 100 000.
fra med inntektsår 2025. Det fører jo til at du får jo en 10% skattefordrag når du investerer i BSU-ordning, men hvis du tjener under frikortgrenser, for eksempel, så betaler du ikke noe skatt, og da har du spesielt ikke noe bruk for skattefordraget. Det går bare bort der, rett og slett.
Ok, det er en god rente, og du viser banken at du sparer regelmessig til bolig, det er også suverent, men selv skattefordraget får du ikke utnyttet. Så det vil jo være flere da, sånn sett som ikke får dette BSU-fordraget, fordi at frikortgrenser er økt, og for en del er det kjempebra at frikortgrenser øker, men det gir noen sånne konsekvenser for BSU-sparingen.
Og 30 000 opp, det er vel det største spranget, tror jeg, i frikortgrenser som har vært gjort. Den har jo økt noe de siste årene, men med en sånn 5 000-
eller ingenting per år. Nå er jo hoppene opp altså med 30 000. Og bortsett fra det, det de har lovet i forkant, er at de skal fjerne helt denne ekstra arbeidsgivergiften som de innførte i 2023 for høye lønninger. Innslaget på det ble vel økt til 850 000 i 2024, så hvis du har ansatte som tjener mer enn det,
så fikk du, og så måtte du betale en ekstra arbeidsgiveravgift. Den skal tas vekk. I tillegg, og dette hadde vært mye om de siste uka, nemlig det at en ganske
stor var det vel bolk på nytt på nytt sist, dette med lettelse av studielånet, at hvis den busetter seg i, ja, kall det grisgrøntestrøy, nå tror jeg det var 200 kommuner eller noe sånt nå, som var definert som grisgrøntestrøy, ja, så fikk du da noe lettelse av studielånet. Det er altså blitt lov til. Litt sånn som man nå har i Finnmark, blant annet, og Nordklubs. Og så er det vel
ikke noen som får pris hvis de tipper eller vinner en premie, hvis de tipper at det også blir noen lettelser i form av skatten, kanskje. Det er det man tror, i hvert fall det skatteadvokaterne tror.
at for eksempel bundfradraget som har vært fast nå i god stund på 1,7 millioner, at det øker enten opp til 2 eller kanskje helt opp til 3, det tror jeg ikke skjer, men kanskje 2 millioner da, slik at et ekte par for eksempel får da til sammen 4 millioner i fribeløp på formudskatten. Og så blir det spekulert om det vil være
Hvis økningen av trinnskatten utover bare lønnsvegsjusteringen, vet du helt at den justerer utbytteskatten noe, og eventuelt å justere dette forslaget til skatt på privat konsum i selskapet, dette er jo en type endringer som kanskje maslår ut for lønnsvegsjusteringen.
for de formuerne. Ja, men det er jo også for selskaper som eier hytter, blant annet også. Det kan jo bli mindre attraktivt å ha firmahytter som følger av den såkalte monsterskatten. Ja, i alle fall hvis det er en sånn holdt opp å si fordekt firmahytte som i størst grad benyttes av noen få personer.
Vi har jo også skrevet og snakket mye om fast renter. I siste uken, jeg har aldri skrevet så mye om fast renter noensinne, som jeg har gjort i siste uke, og det merkes jo også hos bankene at det er blitt en stor interesse rundt dette med å binde seg fast til Masta og ha en fast rente. Det blir jo litt sånn...
Er det, sier man, russiske prosenter? Høye prosenter når ting vokser fra et lavt nivå. Kan det fort bli russiske prosenter? Ja, og det er jo fortsatt veldig få som har faste renter, ergo veldig få som etterblir faste renter. Og hvis noen mange plutselig begynner å sjekke, så blir det høye prosentvisetal. Men det sier jo at faste rentene har økt ganske,
ganske mye, vil jeg si, siden forrige uke, eller hvert forrige uke for der igjen. Det er fortsatt stor interesse rundt det. Det er det. Men her må folk passe seg litt, fordi det er litt sånn en veldig opptatt av ok, skal den binde, eller ikke vil det lønne seg uten at den ser på det faktiske
Grunnlaget faktisk rentene blir tilbudt, og det er litt farlig. Det er to ting her. For det første, det er klart det er mye mer attraktivt for en person som ikke får noe spesielt god flytende rente, som ligger kanskje på 5,8, og som er snittet da, ifølge SSB, på flytende boligerente.
Ja, attraktivt for hun eller han å da hoppe over på en treårsrente for eksempel til sånn som det var. Det var jo rundt fire blank når vi snakket om det. Det var jo nominelt på 380. Nå er det vel opp i 4-2, 4-3 på de beste tilbudene. Men likevel, der er det jo et ganske stort besparelse. Hvis du sammenligner for eksempel med en statsansatt som har et lån i SBK, der renten flytende er kanskje 5-1 eller noe sånt nå i den duren, tror jeg.
og som da kanskje henvender seg til sin vanlige bank, spør, kan jeg få et tilbud på tre eller fem år, og så får han en dårlig tilbud, sier at får fire, fire, fire, fem. Da er det jo bare 0,6, 0,7 mellom disse to tilbudene, som gjør en helt annen, det blir et helt annet bilde enn hvis du går da fra en dårlig flytende rente til en god fast rente. Så dette er kjempeviktig at du, hvis du,
Skal begynne å vurdere det, både se på hva du har i dag flyttende, har du en god flyttende rente, mindre poeng å flytte, og ikke minst hva slags tilbud får du på den faste renta, og gå for de som er på toppen i finansportalen.no. For dette med faste renter er jo...
Det høres jo så veldig stabilt og klart ut, men dette er jo i motsetning til flytende renter et produkt som endrer pris fra uke til uke. For ny kunder, ja. For ny kunder, og ser på hva som skjer i det store markedet egentlig, i det store verden. Ja, men misforstå ikke, det er jo fast rente, fast rente når du tegner kontrakten, altså da blir den fast, men
Frem til det, når du skal vurdere, så kan tilbudet fra banken endre seg, som du sier, ikke sant? Og en ting er de som er på toppen, men også hvis du ringer banken og sier jeg er interessert nå, ja, så sender banken kanskje noen avtalepapir og sånt, så kan det allerede dagen etterpå ha den satsen har gått opp, og da må du passe på hvilken rente du faktisk blir tilbudt. Klaas Olsson, Kundradio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Ving presenterer Hjemreisedagen.
Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Da lukker vi den døra og åpner døra til Fjellheimen. Dette er jo noen viktige uker, hvertfall for de som lever av å kjøpe og selge hytter. Og det er en helt annen ballgame, som man sier i utlandet, i hyttemarken nå, sammenlignet med det det var under pandemien. Nå går det seikt, nå er det kladdeføre. Ja, det er det. Det er klart at det kan jo være delvis også en... Selvfølgelig er det rentestyrt også, at det er så høy rente nå, men også...
Det var jo en del som ble ferdigkjøpt under pandemi nå. Det var ikke måte på hvor mange som skulle kjøpe hyttebør, spesielt på fjeller, brukes som hjemmekontor og så videre. Så mange av de potensielle kjøpene gikk inn i hyttemarkedet i perioden 2020-2022, så det er ikke så rart egentlig at du får en sånn
en sånn reaksjon nedover nå. Og det er jo, men det går jo tregt sammenlignet både bare med i fjor, som også var et høyrente år, men
de tallene vi har skrevet om i en sak hos oss er at det er omsatt 9% færre hytter på fjellet enn i fjor, og at det er alt som finnes av budrunder, det eksisterer ikke lenger. Det er egentlig en forandring med celler som er det man gjør nå. Det må jo bety at det er et fint tidspunkt for dem som har
penger, eller plass på ramlånet sitt til å investere i en hytte? Absolutt, for 9% ned er ganske betydelig og indikerer jo absolutt kjøpersmarked. Nå har jeg ikke sett de siste, nå har jeg ikke lagt frem de siste prisstatistikken, men skal også være litt sånn
ta den prisstatistikken med litt klypesalt, fordi at det er jo ingåtte salg, og her kan det være ganske mye på hullene der, som er usolgt, og som ville tvunget prisen i statistikken enda mer ned hvis de faktisk hadde blitt med i tallene. Så det er et latent prisfall? Ja, det er det jo. Ja.
Men det finnes jo, la oss se, glasset eller kaffekoppen halvfull. Hva er de beste tipsene og grepene og strategien kanskje for de som nå tenker at det er et godt tidspunkt å kjøpe seg en hytte? Det er jo, som det også står i artiklen, en god idé å gjøre et bra forarbeid. Da vil du få en bedre deal.
Da er det jo å velge ut et område. Hytte- og fjell-Norge er jo stort. Det er jo kolossalt enkelt så mange hytteområder som man kan finne. Enten du skal mot Kvittfjell, Hafjell, Siredal, Myrkdalen i Vestlandet eller Sigdal, så er det jo også innenfor hver kommune.
attraktive og mindre attraktive områder med ganske store prisforskjeller, selv om det ikke er helt umiddelbart lett å se hva det består i. Gjerne kan det være prisforskjeller som følger av at det er generelt mye nybygg i dette området, sammenlignet med en annen del av kommunen hvor det er mye mer etablert og det selges
stort sett brukt hytte da. Men det er viktig å velge et område, følge med på priserne der og gjøre seg kjent med det. Dette er jo ikke noe som du kan ta et crashkurs i.
Du må ta og følge litt på det, se på Finn, og kanskje ringe opp til Megeland når du sier at hytten er solgt for å få den faktiske prisen. Men det å bli god på å følge med på området, det tror jeg er viktig. Og så i det da, hvis du har fått litt, og du kanskje har fulgt med på det området i god stund, så sjekk litt på de hyttene som er liggende
lenger, sånn at du kan se om selgerne møner litt, og spesielt når hytter tas ut av markedet og kommer tilbake, så må du følge godt med det, og kan gjøre at du kan få gjort et godt kjøp. En annen ting er jo at du kan sjekke heftelser på eiendommen, hvis hytter, og dette er egentlig tinglyste heftelser, så
Så det er ikke gitt, selv om det er en ganske stor tinglyst heftelse, så er det ikke gitt at lån er like høyt. Det kan være det. Og hvis det er veldig høyt lån, så kan det være at selgerne er litt mer møne. Men selv om heftelsen er 6 millioner, trenger ikke være mer enn 1 million i selve lånet, så bare ha det i bakhåret. Og så hvis du drister deg ut med et bud, prøv deg godt under prisantydning.
Så det kan jo være med å få i gang i de minste reelle forhandlingene, selv om ikke akkurat det første budet godtas i aller først.
Og når du da er i gang med forhandlinger i et trekt marked, så hvis ikke de godtar selve, eller hvis ikke prisen er helt der du blir enig i, så kan du jo, og du synes at selgeren går fortsatt litt høyt, så kan du jo foreslå at
det inngår møbler, at det inngår andre type innbo med i selve kjøpsummen, men sjekk da først om dette er faktisk noe du vil ha, om det er verdt noe.
Det var den positive delen av hyttekjøpsprosessen. Nå skal vi fram med kostnadene forbundet med et hyttekjøp, fordi alt dette her er jo veldig bra og gode råd for deg som har råd til å kjøpe dette her. Men man må huske at det ikke er gratis å ha en hytte på fjellet. Neida, det er ikke det. Og spesielt på fjellet så tror jeg du bare må...
være inneforstått med at dette kan du ikke helt regne hjem ok, mye utleie kan faktisk lage pluss i regnskapet vi skal liksom avslutte på en heinoft her med utleie som en liten gullrot til slutt, men hvis du skal bare stort sett eie den
drifter den selv, lite utleie, så vil ikke dette gå rundt. Det bygges fortsatt såpass mye i norske fjellheimen som setter begrensninger på prisoppgangen. Så du kan ikke, sånn som du gjør kanskje i
for boliger i de store norske byene, regner med at du får noe spesielt prisvekst på dette. Så dette må være litt mer en investering for familien, for minnet og for hygget i årene fremover. Men det er ikke noe du skal basere kjøpet ditt på, at du vil få en prisøkning her. Men det er vel gjerne et hyttekjøp, det er jo noe man kjøper, og drømmen er at den skal gå i generasjoner. Ja.
det må på en måte veie tyngre enn at du tror at du får en prisoppgang da. Det er det. Så når det er sagt, vi kommer jo til å sette opp et lite eksempel her, fordi at
Ja, det er mange av disse kostnadene som er faste, ikke sant? Når du kjøper en hytte og uavhenger av bruken, eller sagt på en annen måte, i og med de er faste, så går jo døgnprisen, hvis du vil kalle det det, så drastisk ned da, når du bruker den nok. Fordi at, ok, typ sånn strøm,
Ja, hva annet? Det er ikke så mye annet som er variabelt basert på hvor mye du bruker den. Kanskje litt mer ved likehold hvis du bruker hytta veldig ofte, men veldig mye er altså fastekostnader. Så bruker du hytta lite altså, så kan det være lønnsomt å leie i stedet for. Ja, og dette med døgnpris, hvordan beregner du det?
Ja, vi kan jo ta et regnestykke. Vi baserer oss på en type folkehytter, kanskje. 75 kvadratmeter pluss, pluss, minus...
To millioner i brukmarkedet kanskje. La oss ikke si at den er fullfinansiert gjennom rett og slett at boliglånet ditt utvies. Det er jo som regel også kanskje billigere enn å ta opp et eget hyttelån. Det er det som er klart mest vanlig. Det er klart at når man har fått en prisoppgang i boligmarkedet, så gjør man
så blir det mulig for stadig flere å gjøre rett og slett at du øker boliglånene, at det ligger på primærboligen din, selv om du bruker pengene til å kjøpe en hytteeiendom. Så begynner vi jo med rentene. Det er jo den desideret største kostnaden. Og husk at det er rente etter skatt som er mest relevant i dette regnestykket, fordi du får jo tross alt 22 prosent rente for dag. Den delen tar staten, kan du si.
Og 78% som du må sørge for avdrag. Ikke relevant nødvendigvis i dette sammenhengen, men det er jo relevant i den forstanden at du må jo ha likviditet til å også betjene avdraget hvis, i alle fall hvis to
totalbelåningen på primærboligen overstiger 60%, så vil jo banken kreve at du betaler avdrag. Hvis den er lavere, at du har høy sikkerhet, så vil du kunne faktisk slippe, hvis du ønsker det. Så nå er det jo sånn at flytende renter er, vi var inne på det, at fast renter du kan få, du kan bonde renterne til tre, i hvert fall rundt sånn fire, tre, noe sånt.
4,2 kanskje, tror jeg, på fem år. Men hvis vi skal bruke en langsiktig rente, en normal rente i dette ene stykket, så
selv om du kanskje betaler 5-4-5-5 nå, så tror jeg vi kan være såpass optimistisk, pessimistisk og alt dette som å bruke 4% i det regnestykket. Så vi legger inn det, og det er klart, bare der så hvis man har 2 millioner av hytte, fullfinansiert, så har de jo etter skatt over 62 000 bare i renteutgifter i året. Ja.
Så det er den største delen. Så har du påkostninger eller vedlikehold. Påkostninger har vi ikke lagt inn, rett og slett. Vi fortsetter her at det er lagt inn vann og strøm, for det er en type påkostninger som er ganske store. Vedlikehold må du likevel legge av litt i budsjettet ditt. Dette er en type løpende vedlikehold. Det kan være maling av veggen,
sette opp nye takrenner, snøsmeltinger. Det skjer jo mye mer gjerne på fjellene, gjerne i låglandet av slittasje. Kanskje du skal butte ut terassegulvet, og så videre. Spesielt på fjellet er jo mye utsatt for vær og vind.
Vi bruker ca. 200 kroner per kvadratmeter årlig i oppsettet vårt, og det vil si for denne hytta kan en regne med 15 000 kroner i vedlikehold per år. Det kan være for lite, men det er litt avhengig av hvilken type hytte og hvor ny den er den du kjøper. Så er det strøm, og der må du huske at du får ikke noe strømstøtte der,
Så hvis det går av skogen igjen med strømpriserne, så blir det dyrt å bruke den hytta der. Det er jo noe faste utgifter her, ikke sant?
Og mange velger å ha litt lunk i hytta når en drar derfra for å hindre forskader. Passe på å ikke spare seg til fant der, for hvis du skruer av strømmen fullstendig, i hvert fall på en hytte der det er innlagt vann og eventuelt varme kabel og så videre, så kan det bli dyrt å skru det av fullstendig. Eiendomsskatt må du huske.
Andre faste utgifter, ikke glem veiavgiften, kanskje det er brøyteavgifter, løypeavgifter og så videre. Ikke så sjeldent er hytteveien på privat grunn, og grunneier sørger selv for, kanskje måken, kanskje ligger noen bompenger her og så videre. Eventuelt at de kjøper en sånn faste årsavtale.
Har du festavgift, det vil si at du ikke eier, det er ikke selveiger, du eier ikke tomten selv, så må du også normalt betale en årlig avgift til grunneiger. Det kan være fra 5-10 000 sånn i året. Og så er det jo alle andre strøgifter, det kan være TV-
Men det er klart at det er blitt nok mindre og mindre vanlig, tror jeg, å ha et sånt satellittisk utenfor hytta si. Har du Google Chromecast og internett på hytta, så er det ikke sikkert at du akkurat behøver et eget TV-abonnement av den grunnen. Men hvis du da setter opp dette, nå har vi brukt sånn type, ja, tenk oss 2500 beinopskatt,
3000 på veigift, brøyting og så videre. Kanskje 500 000 kroner på TV-internett. Ikke 500 000, men 500 000 til 1000. Og forsikring. Det er ikke så dyrt på hytta, men satt opp 3000 der, så blir det 92 000 for denne folkehytta i årlige kostnader etter skatt.
Det er jo en del. Og det er jo den summen der da, du skal ta og dele på bruken for å finne ut hva dette reelt koster deg hver eneste gang du er på besøk. Hvis du er der ti ganger, så klarer det til og med jeg, det regns ikke i hodetalget, men jo mer du bruker hytta, som du sa tidligere, jo lavere det selvfølgelig blir av denne driftskostnaden. Ja, det blir det. Og så legger du inn både påske- og vinterferie, kanskje høstferie, noe
En uke eller to ellers, så kan du fort bygge 30 dager, og da er vi på 3000 kroner, ikke sant? I døgnpris, men det er liksom likevel, det er en del. Altså, du tenker på, ja, det spørs selvfølgelig også hvor stor familien er, med to voksne og to barn. Du kan jo få en del hotell og overnatning også for den prisen, selvfølgelig. Du må jo tenke litt at han er kostnad her. Ja.
Men hvis du da dobler prisen på hytta da, for eksempel, så blir det jo betraktelig mye mer. 4 millioner er vel kanskje mer der den folket, hvis du skal ha en helt ny hytte, på nøkkelklar alt der, så må du vel nesten opp i 4 millioner, tror jeg, hvis du skal ha det på et sånn noenlunde...
god avstand fra en av de store byene da i hvert fall. Stemmer det. Hvis tomteprisene er da fort 500 til 1000 til en million eller noe sånt,
så koster det tross alt en del å sette opp i 75 kvadratmeter. Det er ganske liten forskjell på brukt og nybygg, så de sliter jo av den grunnen på nybygg. Men la oss si da, 4 mil, da dobler jo renteutgiftene. De andre utgiftene dobler ikke nødvendigvis. Det gjør det ikke. Men likevel, med fullfinansiert 4 mil-hytte, noe mer kanskje på
på eiendomsskatt ikke mer på veivift for det betaler vi ikke til hyttestørrelsen men kanskje litt mer på vedikål, strøm ikke minst så
så bygger den jo nærmere 160 000 i årskostnad, og da, selv om du bruker den i 30 dager, så har du da en døgnpris på 5200. Så det er jo stift, så derfor sier jeg at dette klarer du ikke helt regnet hjem, altså. Du må ha veldig, veldig lyst på den hytta.
Hvertfall hvis du skal lånefinansiere det. Du kan jo kjøpe dette her med en kapital, og da har du driftskontrader, egentlig. Hvis du har arvet penger, eller spart opp penger, eller på en eller annen måte har tilegnet deg en del penger. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekoripærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson.
Ving presenterer Hjemreisedagen. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Men la oss myke opp regnstykket litt da. Fordi det som er felles for de fleste hyttene på fjellet er jo at de står tomme, mest parten av året. Ja, stemmer det. Det er jo et mulighetsrom, som man sier. Det er det. Og dessverre er det få som leier ut. En tidligere undersøkelse fra prognosesenteret, der svarte de som var interessert i, eller har eidet hytta, at de...
bare kun 6% planleie og leie den ut, og det er veldig lavt. Fordi skattereglene her er veldig gunstige. Altså de første 10 000, de er uansett skattefrie. Så de får du uten å dele med staten. Og eier du faktisk flere hytter, så ges det et fribeløp for hver eiendom. Altså det er ikke knyttet til personen her, men det er litt uvanlig, men det er knyttet til eiendommen rett og slett. Så har du to hytter,
eller eier noe av to hytter, som en del gjør, at familien eier kanskje hytter på hele, og så sviker familien kanskje eier hytter ved sjøen, ja, så får du altså da, du kan leie ut hver din del da, kanskje, så kan du få typ 1000 skattefritt på hver. Har du høyere utleieinntekt enn det,
så beskattes bare 85 prosent av det overskytende. Altså, hvis du leier ned for 20 000, med andre ord, så er det 10 000 fyste skattefria, 85 prosent overskytende skal du betale skatt av, altså 8500, og skattesatsen på det er bare 22 prosent.
Så, ja, hvis du leier ut for eksempel denne hytta vi trakk inn i eksempelet vårt, denne folkehytta, og da sier at du kjøper den for rundt 2 mil, og får leiet ut den for 25 000 kroner brutto, så er det vel, ja, rundt 3 000 eller noe sånt nå i skatt. Og, ja, så har du litt utgiftet regnjæren, ansering og så videre, så la oss si da i hvert fall at du
får inn minst 20 000 netto, ikke sant? Da har det jo på det viset kuttet ut, hva blir det, en fjerde eller noe sånt nå, nesten en fjerde eller noe på kostnaden, bare ved den utleien. Så det er jo så...
Det er veldig attraktivt. Skal du ha såpass høy leise, må du kanskje legge den ut i sesong, for eksempel på vinterferien. Men husk at vinter- og høstferie i Norge er gjerne i to ulike uker, altså
Du kan jo, hvis du er ikke sentralt på Auslandet, så kan du kanskje leie ut til folk i Buskerud, hvis du bor på Oslo eller Akershus, for de har høst- og vinterferie i en annen uke enn det du har. Og så kan du selv beholde den når det er vinterferie, for eksempel i Oslo, og sånt er det jo...
Sånn kan det være også på Vestlandet og oppover Midt-Norge også. Så tenker jeg utlandet også. Ja, absolutt. De dansker, tysker, nederlendere med lommende bongene av gullfylt euror. Det må jo være et kjempegodt tidspunkt. Og vi ser også de ekstremt snøfattige vinterene vi har hatt
i sånne kassiske alpesteder også. Har du en hytte i Norge over 900 meter, så er det i hvert fall snø, mest sannsynlig. Basert på de siste årene, i hvert fall veldig mye snø også. Det må jo være god business å få lei denne ut til noen danskere, eller til noen nederlendere, tyskere, som kan komme opp og ha en uke der. Og de har jo
kan jo ha vinterferie. Ja, ja. I et helt andre tidspunkt enn det vi har. Kjemperare ferie. De har sin rødesreisesferie, som er for å hulle en helgen i Den Hags, kanskje, eller noe sånt noe. Sånn blir det. Sånn er det i den internasjonale Arneslott-dagen. Når han vinner alt som går an å vinne. Airbnb er jo stikkord her, for å nå det...
For når det er internasjonale publikum, du må vel dele litt mer med plattformen enn det du kanskje gjør ellers, men kan være verdt det for å få gjester fra det store utlandet.
Hvordan er det hvis du skal selge hytta nå da? Hvis du er en av de som sliter med å få solgt hytta di. Hvordan er det med er det samme skatteregler med hytte sånn som det er med bolig? At du må ha en viss botid så kan du selge skattefritt? Ja, men det er litt mer, det er litt på en måte litt enklere i den forstanden at
Ja, eller hvis du har bare eid den i ganske kort tid, så er det verre. Men for at det skal bli skattefritt, så må du ha eid og brukt boligen som fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene. Så du har et spender. Om du har leid den ut som åremålsbolig, eller åremålsleie, så det heter, i enkelt år, så kan du likevel kanskje selge skattefritt, for det gjelder jo bare at du skal ha brukt den
selv som fritidsbolig i fem av de siste åtte årene. Og du kan også for eksempel fint leie den ut i perioder, også rett før du selger den, hvis du ikke gjør dette i en veldig stor utstrekning. Så det går an å kombinere rett og slett eie og leie uten at det går på bekostning av skattefriheten. Så akkurat, ja...
Om du leier ut i to-tre uker i året, det går nok helt fint. Hvor grenser går, den er ikke helt klart definert. I skatteloven så står det jo bare at et vilkår at eierne benytter eiendommen i rimelig omfang over tid som det står. Men du skal nok leie den ut i ganske mange veier før den blir definert som en ren utleie i huttet. Så for alle praktiske formål, for de fleste, så vil dette bli skattefritt. Mhm.
Er det noe mer rundt dette hytteopplegget? Særnorske hyttefenomener? Kanskje svenskene også er glad i hytter, men vi er jo ekstremt glad i hytter, som vi bør ta på nå før vi runder av.
Nei, ikke noe annet enn hvis du skal gå opp i skattene, hvis du har drevet å pusse opp hytta i senere år. Hvis du skal selge skattefritt, så får du ikke noe fratrekk for dette vedlikeholdet. Men det er klart at du kjøper en hytte som har hatt behov for veldig mye vedlikehold.
så kan du jo leie den ut og trekke fra vedlikeholdskostnadene. Det kan tede med at du kan trekke fra underskudd, men da kan du ikke samtidig bli brukt av deg som eier
da blir det mer en sånn ren utleiehytte, og da må du i hvert fall passe på at du i perioden før du skal selge, har disse fem av åtte årene i boks for at du skal få det skattefritt. Takk skal du ha, Algeir. Nå kan du få lov til å fly tilbake igjen på fjellet og få ned døgnprisen på en av dine mange hytter.
Jeg selv skal sette meg på fly og reise nordover. Jeg skal til Finnmark. Og der er det 28 sekundmeter i kastene, så det kan bli en ekstremt spennende landing i Alta. Hvis det heter der. Ja, badminton-vær, som det heter på jæren der du kommer fra. Men vi som foretrekker vindstille og ikke vind, det kan blåse et annet sted. Så kan jo det bli spennende.
Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag på Podmy. Da svarer du på spørsmål og svar, Klas. Og så er vi tilbake igjen her igjen på alle mulige plattformer neste torsdag. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på de korupærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Vi fikser det! Hallo, Erik Folstad her. Jeg har akkurat gjort det sykeste jeg har hørt om på hele mitt liv, Norseman. Og om jeg klarte svart tøye, det kan du se på VGTV nå.