Steinar Sagen (reprise): Hvor mye trenger jeg for å leve på rentene?

God påske, kjære lyttere. I denne påsken her skal vi gi dere noen repriser av spørsmål og svar-episoden våre som går på poddmøte vanlig. Nå er det åpent for alle sammen, en liten påskegave, Hallgeir. I dag er det jo tirsdag 4. april i den stille uken. Det er den der tirsdagen hvor det er veldig deilig å være i byen, for det er ingen andre der. Mhm. Det er vanlig arbeidsdag, men det er ikke folk i byen. Så det er helt nydelig med butikkene åpne, du kan tursle rundt på gryne løkker, du kan få sitteplass hvor som helst, så det er en fint dag egentlig. Det er bare til fjells eller til vanns eller til, jeg vet ikke hvor de er, men jeg er tydeligvis ikke så mange av de i byen. Nei, og jeg måtte finne noen fun facts da om 4. april. Det er Nana, Nancy og Nina han navnet deg. Gratulerer med dagen til dere. Ikke Ninette. Ikke Ninette, nei. Men det som var litt gøy da, at Martin Luther, altså god gamle Martin Luther, han ble via til prest da, 1507. Ok. Gjett hva som skjedde i 1968 da. 1968. I påsken? 4. april 1968. Var det noe med Martin Luther King? I juni, ja. Da ble han mørda. Det var det. Samme dag. Samme dag, ja. Som navnet Boren blei. Uten at det var noe annet forbindelse mellom de, nødvendigvis. Nei. Nidaros-domen, den brant. 1328. Og Norge ble med i NATO. Så det var jo ganske 4. april, ganske bra dato det egentlig. Det er mange datorer som ikke kan slå i bordet med så mye greier. I dag er det Steiner Sagen. Dere får en liten gjenlytt av. Husker du hva han spørte om? Ja, det var vel spørsmålet om hvor mye penger man rett og slett trengte for å leve av rentene resten av livet, eller avkastningen da kanskje, for å da med andre ord slutte å jobbe og bare leve av pengesekken. Men hvor stor skal den sekken være før at du kan trekke nåren og bare flyte av med og kose deg og se om ikke akkurat sekken vokser så i hvert fall ikke blir tom før du gir penger. Båten vi er på, den evige Seilers. Det er jo et nydelig bilde det. Så, Steiner Sagen, nå får du svar på spørsmålet ditt om hvor mye penger du trenger for å leve av rentene. Velkommen til denne ukens spørsmål og svarepisode av Pengerådet. I dag skal vi snakke om sparing og investeringer og økonomisk uavhengighet. Pengerådet er laget av Dine Penger og VG. Teksting av Nicolai Winther Vi begynner med et spørsmål fra Steiner Sagen, som lurer på dette. Hei, hei, hei. Det er Steiner Sagen her. Jeg lurer på hvor mye cash jeg må ha for å kunne leve av rentene. Og jeg har relativt høyt forbruk. Ja, Hallgeir. Tror du Steiner Sagen er en del av FIRE-bevegelsen? Nei, det tror jeg ikke. De er nettopp kjennetegnet seg ved et veldig lavt nøysomt forbruk for at de skal nå sitt sparemål raskast mulig. Det virker ikke som steinredde. Nei, men han har jo et spørsmål veldig mange lurer på. Hvor mye penger trenger jeg? Han sier cash, jeg går ut for at han ikke skal stekke opp med kontanter. Det er jo andre smarte måter å bevare de pengene på enn i madrassen. Ja, men når det gjelder noen konkret spørsmål, la meg være veldig konkret. 15 millioner. Det trenger han. Da er det bare å begynne å svare, Steinar. Nei, altså, det begynner med svaret. Og så er det jo masse Yvesen, Bøtz og Savir som ligger til grunn for hvorfor akkurat den kan bruke et såpass, såpass høyt beløp, for jeg tror en del kanskje blir overrasket ved at det er like såpass høyt. Men forutsetningene her er jo følgende. Altså, for det første, Steinar sier jo hvor mye han må ha for å leve kun av rentene, og da forutsetter jeg at han fremdeles skal være en del av en familie, som han jo tross alt er, han og Katrine unger. Så han må jo ha nok til å, hva skulle du si, drifte både seg og sin del av familien. Så hvis vi tenker at for det første, dette gjelder bare for så vidt han da. Så Katrin skal ikke, hun skal kanskje fortsatt jobbe og få inn penger, men dette er liksom hans del, men at han også skal dekke familien. sin del av familiens kostnader, for eksempel barna, i hvert fall i noen år fremover mens de fortsatt bor hjemme. Og i tillegg må jeg jo tenke at han skal dekke kostnaden til bilen, Så hvis man setter inn det som forsetning i et sånt veldig stramt budsjett, altså type sånn SIFO-budsjett, Statens Institutt for Forbruksforskning, så ser man at han kan klare seg med et forbruk på 24 000 kroner. Altså det er for seg da og sin del av familie, hans del av familiekostnaderne, pluss bilen. 24 000. Ok, la han si at han har en mye høyere forbruk. Han har en relativt høy forbruk. Og de færreste klarer seg med det ganske gjerrige SIFO-budsjetter. Så jeg tror de fleste bruker mer enn det, en del bruker langt mer enn det, for i SIFO-budsjetter er det ikke lagt inn alkohol, ikke lagt inn ferie, ikke lagt inn gave, det er ikke lagt inn heller boligkostnader, fordi det varierer jo fra hvor du bor og hvor mye bolig du har. Så hvis du legger inn alt det, Og bare for å runde greit opp, sier jeg at hans forbruk er 50 000 per måned. Det kan være at han protesterer, men bare for enkelt skyld. Altså 600 000 totalt i alt hans forbruk. Så må du ha 15 millioner for å kunne trekke ut 4% årlig, såkalt inflasjonsjustert, i året. 4% av 15 millioner, det er 600 000. Så da kan han lene seg tilbake og få det forbruket dekket gjennom den store pengebingen. Og det holder vel for de fleste, og disse 15 millioner, det kan være at det er ganske sånn ganske drøyt, men grunnen til at det ligger på nettopp der er jo at, og grunnen til at jeg nevner akkurat 4% er jo at det er det som forskerne, forskerne Det er en stor studie, det er Trinity-studien, som ble utført av tre finansprofessorer i USA, på Trinity University, og de målte avkastningen i aksjorente i perioden 1925-1995. Den er også blitt forlenget av noen andre forskere. De har vist at selv under de verste børskrisene, både på 30-tallet, 80-tallet og så videre, så vil man kunne ta ut 4% av den, kan man si, pengebingen uten at den tømmer kontoen før det er gått rundt 33 år. Og i og med at det er langt mindre enn 3,3 år til Steinar kan begynne å ta ut av pensjonen, som han jo opparbeider seg blant annet i NRK, så kan han argumentere for at det kanskje til og med er at han kan basere seg på et mindre beløp enn 15 millioner. Men det kan være at det ligger i dette. Men det er jo en viktig fortsetning nummer to her, Steinar, og det er jo at når du sier cash og leverrentene, så må man forutsette at du er litt tristigere enn å bare sette deg i banken. For hvis du setter deg i banken, så vil du sannsynligvis ikke dekke mer enn inflasjon, og knapp nok det. Så da taper jo pengene seg i verdi. Så du må ha litt ekstra rente eller avkastning enn inflasjonen for å klare dette. Og det magiske svaret på det er jo da altså 4%. Det krever Det kan være, og det er jo en podcast verdig, bare å diskutere om det skulle være 3% på grunn av at vi har lavere avkastningsforventninger og sånt, men det er alt for kjedelig for i hvert fall å bry seg ennå med. Så bare da, for enkelt og sjeldent, si 4% da, så må du da orke å leve med ditt risiko i livet ditt, for du er nok nødt til å sette, ok, du kan sette 50% kanskje i i gode såkalt rentebattbireobligasjoner, kalles de gjerne, og 50 prosent i aksjefond. Så du må tåle en viss risiko i dette. Og det kan være, som sagt, at du skal egentlig ha... enda høyere pengebinger, fordi at her har vi ikke lagt inn formudskatten. Ja, det var det jeg skulle spørre om. Burde han egentlig flyttet til Schweiz med disse 15 millionene sine for å unngå denne grusomme formudskatten? Ja, for hvis han skal... omgår det, så er de da nummer to da. Ikke bare sette penger i aksje og fond og alt det der greiene, men du må også faktisk kanskje flytte til Schweiz. Så det er i hvert fall noen som gjør det her glest. Men 15 kroner i 15 millioner i Norge, og da er du en holden mann. Kommer høyt opp på skattelisten og sånt, 15 millioner i Schweiz da, sammen med Røkke og Co. Da tror jeg du må sette deg litt av... Den mest V-sal-type kafé, altså jeg tror ikke du får så mye på det. Bra, jeg håper du fikk svar på det du lurte på, Steinar. Ha det. Vi går videre til Anne, som har et spørsmål til deg, Halger. Hun har nettopp mottatt en halv million skattefrie kroner i et forsikringsoppgjør, og lurer på hva hun bør gjøre med de for å sitte igjen med mest mulig. Noe i meg sier at å investere i indexfond og litt diverse aksjer vil gi beste avkastning på lang sikt. Først og fremst tenker jeg å sette de på en høyrende konto, men hvilken bank gir best rente og innskuddsrente? Ja, allgeil. Skal vi over i de små bankene, eller? Ja, man må nok det. Det enkleste er det vi kan gjøre, det er å se på finansportalen.no og klikke inn på innskudd og se hvilken bank som gir mest rente. Nå gis det litt over 3% rente faktisk, flytende rente. Det er gjerne nisjebanker innenfor banker som må låne penger fra folk, fordi de ellers må betale ganske mye rente i markedet. Så de vil heller tilby gode innskuddsrente. Det kan være forbrukslånsbanker, næringsbanker og så videre. Stort sett er det jo de ... eller de er vel alle da, enten dekket av den norske eller svenske, eller begge sikringsordning, som det heter. Så at din innskudd, eller 500 000, vil være garantert i tilfelle banken skal gå konkurs. Så det er jo en fullstendig risikofri sparing som kan gi deg altså 3%. Hvis du vil binde inn innskuddet ditt, I et år eller to så kan du vel nå få dritt 4 prosent faktisk. Så det begynner jo å lukte litt av god rentekrone. Men det er jo, hun skriver at hun lurer på hva man bør få sitte igjennom mest mulig. Da bør vi vel over i, det er jo som snakker om indexfond, hun nevner også diverse aksjer, men hun bør vel ha en god del av de pengene der. Ja, det kan du si. Du har litt lang horisont på pengene sine. Absolutt. Skriv ikke noe her om hun har lån. Det er klart at hvis du har lån, så er det en sparemulighet rett og slett betale ned ekstra med disse pengene med dette oppgjøret. Så er det litt avhengig også hvor viktig det er å kunne bruke disse pengene fremover. Forsikringsoppgjøret er det slik at man får utbetalt dette som for eksempel en delvis uførhet, og når man ser det opp mot eventuelt en inntektsnedgang, jeg vil i alle fall anta at det kan være relevant for deg å få ut noen av disse pengene som et tillegg kanskje til inntekten din. Det kan jo være. Og da skal ikke disse eksponeres for så stor risiko som for eksempel investering i enkeltaksje eller global indexfond da. Men hvis det er mer at du ser at, ok, min økonomi går helt fint nå, jeg har ikke noe egenlitt behov for de 500 000 i dag, men kanskje på ti års sikt, så kan vi heller snakke om type global indexfond. Jeg vil ha puttet de der en enkeltaksje bare for å ikke ha... for å gå alt for langt ut på risikoskalene. Men så kanskje hatt noe på en type bufferkonto, og så hatt noe på en høyrundekonto, og da nevnte vi noen av de, hvor de beste bankene befinner seg. Og ja, det er vel en egen nytte. Vi skal videre til et, jeg vil si også litt irriterende spørsmål, Halger, det er fra Åge, som jeg antar at han har kjøpt et skraplåd, og der kom det frem at han har vunnet den nettesummen av 20 000 kroner i måneden de neste 20 årene. Ja, gratulerer med det. Jeg hadde generelt god økonomi før gevinsten. Hva vil du anbefale? Betale huslån fortest mulig, eller investere i et globalt indeksfond? Hilsen denne lykkefette Lampon. Gratulerer også. Godt skrapp! 20 000, det er ikke verst. Det er jo skattefrihverd, ikke det? De er nok det, så lenge det er lotto-typegevinster innenlands. Åge opplyser forresten at han har et huslønn på 1,2 millioner. Og god økonomi, så antar jeg at han har en grei inntekt. med andre ord sannsynligvis hverken noe høy belåningsgrad eller gjeldsgrad altså i forhold til inntekt allerede så dette er penger som man egentlig kan sette av på lang sikt til sparing så så fremt det stemmer altså dette med at gjelds- og belåningsgrad er All right, så ville jeg jo valgt et type globalt indexfond. Hvis du ønsker å være, og dette er jo et aksjefond som jeg har vært inne på, og ønsker du å være litt mer forsiktig, så er det jo alldeles mulig å fordele dette på 50-50, altså på... på rente og fond, og da kan du velge enten å betale ned ekstra lånet ditt med 10 000 i måneden og putte 10 000 i indexfond, eller du kan velge å investere i et obligasjonsfond, eller for å gjøre det veldig enkelt for deg, litt ganske dyrere, men forholdsvis enkel, du kan jo da velge et ferdig kombinasjonsfond, som det heter, hvor det allerede er fordelt 50% på rentepapir og 50% på aksjefond. Men selv så vil jeg nok foretrukke å Kanskje betalt ned 10 000 på lånet ditt, og 10 000 på et globalt indeksfond. Så fremt altså at du vil være litt mer forsiktig enn å gå all in på indeksfond. Men 20 år frem, stødig... jamn innbetaling. Og jeg har ikke pengene på noensinne måte, tolker jeg det. Du har kanskje ikke behov for de pengene for om 20 år, så ville jeg valgt Global Index. Dessverre, Åge, så koster dette rådet deg 10 000 i måneden, som du må vipse til 22233. Nei. Jeg håper du ble fornøyd med svaret ditt, Åge. Marlin, hun har to døtre. En på tre år, en på to måneder. Hun har startet å spare i et aksjefond i Eika til eldstemann. Planen er å spare 400 kroner til hver i måneden til hun blir 18 år, samt å sette inn alle julegaver og bursdaggaver. Er dette riktig forvaltning av pengene, eller anbefaler du noe annet? Forstår meg ikke på det her, men vil ha mest mulig ut av pengene mine. Og det vil jo de aller fleste. Det vil jeg, og det får du sannsynligvis, men så langt sparer og sånt, hvis du altså sparer i aksjefond. Du kan gjerne velge fortsatt å spare gjennom EICA. EICA-gruppen, det er jo... en gruppering som tilhører en rekke lokale og mindre sparbanker som har gått sammen i EIKA-gruppen akkurat som en del sparbank 1 banker, regionbanker har gått sammen om sparbank 1 paraplyen og du kan altså spare i fond gjennom de men du behøver jo ikke velge EIKA sine egne fond, altså de som har merket EIKA. For de selger gjennom sin egen spareplattform også fond fra eksterne fondsleverandører, så det heter. Så jeg typer de selger både fra DNB, KLP, Skagen, Alfa Berg og så videre. Det er ikke nødt til å velge EIKA. Og Når du har så lang sparer og sånt, så tror jeg dere ville valgt et billigst mulig globalt indexfond. Og det tror jeg ikke EIKA selv tilbyr, altså under sitt eget merkenavn. Men du kan jo gjennom EIKA kjøpe eksempelvis da KLP Aksjeglobalindeks, som er et av de billigste, og sånn... Du får en god rating av blant annet dine penger og Morningstar. Det kan du kjøpe gjennom Eika, hvor du allerede har pengene. Det er et godt og billig fond. Og hvis du vil være litt inn og se på hvilken type fond som finnes, så kan du gå inn på dine penger ennå. Helt øverst der står det en liten knapp, hvor det står fondsoversikt. Trykk deg inn der, og så har du over 200 200 fond som vi da i god folkelig ånd har trillet terningkast på. Det var sagan om Steinar, Åge, Anne og Marlin, det er Halgeir. Hvis du som hører på denne podcasten har spørsmål til Halgeir, send det til oss i tipset til dinepenger.no. Du kan også sende oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Og så må vi minne om Facebook-gruppa vår. Den heter pengerådet. Meld deg inn der og diskuter fond, sparing, investering, fire, hva det noen skulle være. Der. Jeg heter Andreas Fredriksen, prosent. Det er Magne Antonsen, og vi er tilbake neste tirsdag med nye spørsmål og svar. Takk for at du har hørt. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.