Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Skal jeg fortsette med fondsparingen min, eller er det nå på tide å betale ned ekstra på boliglånet? Det er den enkle, men du så vanskelig problemstilling for den utgangen av pengerådet. Og det er jo et spørsmål som vi har fått mange ganger, er jo dette her med at man skal begynne å
Skal man droppe og spare fond, betale ned på bolånet sitt? Og hvis vi spoler et år tilbake, så var spørsmålet om man skulle låne opp mer på huset for å kjøpe fond. Ting har snudd seg litt på hodet, Hallgeir? Ja, det har for så vidt det. Men jeg merker jo samtidig at jeg får enda ganske mange spørsmål fra folk som har...
disponibelt. Det kan være at de har solgt en bolig, skal flytte sammen samboer, har ekstra kapital, som de nå lurer på om de skal inn i aksjemarkedet. Så det finnes både de som er forsiktige og de som er opportunister eller ser kanskje muligheten til å kjøpe noe når kursene går nedover. Så du har hele spektret. Men det er nok spesielt mange spørsmål fra de som lurer på om de skal fortsette å
spare, altså om de skal trekke spareavtalen sin i fondene
og heller betale ned på lånet eventuelt på sparkonto. Så dette er noe som går igjen nå i spørsmålene vi får på grunn av kombinasjonen av høyere rente, en veldig sterk økning i inflasjonen, men også selvfølgelig turbulensen på børsen. Ja.
Apropos turbulensen på børsen, rett før vi gikk inn i studio tok jeg en liten titt på den store S&P 500-indeksen i USA. Den er ned 22,5 prosent hittil i år, mens Oslo-børsen er ned 8 prosent. Vi har jo i hvert fall siden 2015 kanskje knapt opplevd at børsene har falt nedover. Så man har jo fått en helt annen virkelighetslengte i fjeset også her nå. Ja, absolutt.
Men du kan si at dette er jo på en måte mer normalen. Det som har vært unormalt er nettopp denne fem- eller syresperioden som du sikter til, hvor man nesten ikke har hatt noe særlig nedtur. Det har vært noen svingninger, men minimal og ikke så skarpe nedturer som vi har opplevd i
i 2022. Skal jo også gile til å si at hvis folk nå logger seg inn på nettbanken sine og sjekker fondene sine, så er det ikke sikkert at de har opplevd en like sterk
verdirediksjon da, sånn som du refererer til, altså 22% på S&P 500, det er jo de 500 mest verdifulle selskapene i USA, og som også for så vidt utgjer gjerne kjernen i mange globale fond, og også de globale indeksfondene som mange sparer i. Men
Det som har skjedd samtidig er jo at den norske krona har jo svekket seg ganske betydelig, spesielt mot dollar. Og i og med at de aller fleste norske fondsparere eier fond som ikke er valutasikret, det vil si at de eier fond som er notert rett og slett i dollar eller kanskje euro, ja, så får en ikke den valutasikringen.
hele smellen rett og slett, den berges rett og slett ved at en eier noe som er notert i dollar, og når dollaren da styrker seg over for kroner, så taper du ikke så mye penger på papiret. Faktisk så er vel den, kall det da den støtdemperen som valutaer,
utgjør, den er vel sånn at den tar vekk jeg tror ikke mot 10 prosentpoeng av dette fallet så norske fondsparere kanskje har tapt på papiret i 2022
10-12% eller noe sånt til nå, tror jeg da. Men hvis vi går tilbake til litt av utgangspunktet også for podcasten, så må man jo også si litt om hvor godt det har vært å ha penger i fond eller aksjemarkedet de siste årene, kontra det å ha dem på en sparekonto. Ja,
Det er jo fortsatt slik at de aller fleste fondsparere har en solid gevinst. Det er ikke så mange som begynte å spare i 2022 eller på slutten av 2021, og det er jo primært de som har tapt penger på papiret igjen. Begynte du for fem år siden, så er du fortsatt i solid i pluss. Og det har jo vært en ganske skjev avkastning med lov
for eksempel sparekonto og aksjesparing, fondsparing de siste årene. Og det er klart at hvis du i dag lurer på, ja, men jeg blir jo fristet av at rentene går opp, jeg kan heller sette de på sparekontoen, så må jeg jo skuffe deg litt, fordi at heller ikke det er nødvendigvis en trygg havn for dette store inflasjonsspøkelse som nå tegner seg mot...
mot den økonomiske bakgrunnen. Altså, hvis du setter de, la oss si at du er så heldig nå om noen måneder, kanskje, at du får 2% i høyrentekonto da, i storbankene. Du får ikke det nå. Det er
De er veldig sparsommele med disse renteøkningene for sparekonto-bankene. De setter gjerne opp rentene på boliglån raskere, men la oss si du får 2% om noen måneder på sparekonto. Så må du huske på at for det første betaler du 22% skatt av den renta, så da ryker jo nesten en halv prosentpoeng av avkastningen din. Og tillegg,
så er det jo slik at inflasjonen forvitrer også å spare penger. Sånn at hvis inflasjonen forblir 6,5 prosent, sånn som den var forrige måned, som jo er betydelig, og vi håper jo ikke at den skal fortsette å være så høy, men hvis den gjør det, så vil det si at dine penger
taper seg i verdi med nesten 5%. Altså realrenta etter skatt, som det heter, er minus 5%. Så selv om sparerenta går opp fra da
1% eller 0,5%, så sitter du egentlig igjen med mindre penger nå, fremover, hvis inflasjonen er så høy, enn det du gjorde når sparerente kanskje bare var 0,3, 0,4, 0,5 i en periode da når inflasjonen var 2%. Så sparekonto er ingen god sted å ha.
Pengene sine, heller ikke noe inflasjoner. Og det er jo litt lignende for det alternativet som er satt frem her i starten, skal jeg heller betale ned på lånet? Avkastningsmessig er jo ikke dette lønnsomt i anførselstegn. Stor anførselstegn. Hvis du om noen måneder må betale 4,5 prosent rente på boliglånet ditt, og det er ikke sikkert det går så lang tid før vi er der,
Så må du huske på at for det første så får du et mindre rentefardag, altså hvis du betaler ned ekstra på lånet og sparer på den måten, og du har jo 22% rentefardag, så du mister jo 1% poeng av det, du er nede på 3,5%. Og så er inflasjonen 6,5%, og da tar du ytterligere av avkastningen din, så du havner på minus 3%.
Du taper på en måte 3% på å betale ned ekstra på lånet. Sånn er det jo når inflasjonen er så sterk, og inflasjonen er et gode på mange sett og vis for den som har lån, fordi pengene forvitter jo ganske raskt.
Så problemstillingen er ikke nødvendigvis så mye annerledes enn i perioder med låg inflasjon når det gjelder disse to alternativene, betale indirekser på lån eller ha fortsatt spareavtale på fond. Men det er klart
Hvis man har et litt mørkt syn på inflasjonen og hvor lang tid det vil gå før den kommer ned, så vil jo dette også gå ut over aksjebørsene i ennå større grad enn de allerede har gjort.
Selv om veldig mye av inflasjonens skadevirkninger er jo til viss grad, ikke veldig mye, men en del av det er priset inn i aksjemarkedet allerede, som vi har jo fått den nedgang som følger av inflasjonen har økt. For hvis du skulle hatt en positiv realrente etter skatt, så måtte du vel inn på BSU og legge til skattfrådrag og litt sånne ting. Da begynner du å nærme deg kanskje en positiv realrente, men for
alle mulige høyrenteløsninger som finnes der ute, så er det rett og slett umulig å opprettholde kjøpekraften. Ja, det er nok viktig det, hvis inflasjonen er såpass høy, og i alle fall over 3-4 prosent.
Men en ting, Hager, et lyspunkt i denne tiden her som ikke har blitt angrepet av inflasjon forløpig, det er SMS-tilbudet for lytterne av pengerådet. For det koster fortsatt 129 kroner, det har det gjort i mange år nå.
Hvis du da tar opp telefonen din og skriver pengerådet og sender det til 2030, så får du tre utgaver av dine penger i posten hjem til deg, og så får du tilgang selvfølgelig til dine penger på nett med en gang. Pengerådet til 2030 koster det. Men
Det finnes jo de som synes det er gøy å spare i fond. Akkurat kanskje jeg har lyst til å begynne med det nå. Er det et helt feil tidspunkt å begynne å spare i fond akkurat nå? Det er jo rolig på børsene, sånn at du skal ha litt gode nerver for å starte akkurat nå, kanskje. Men...
Men det man kan gjøre da, selvfølgelig, er jo å gå gradvis inn. Altså at du begynner med en sparavtale i de minste, og så ser du litt markedene, fordi det vil helt sikkert svinge ganske mye de neste halvårene eller neste tolv månedene. Men hvis du går inn med en sparavtale i de minste, så får du jo kjøpt litt både på
Fordi rekylene opp som måtte komme, men også når kursene går ned. Så det kan jo være et første steg. Men du kan si uansett, så er det viktig at du ser gjennom økonomien din litt grunnlikt, spesielt nå. Og da tenker jeg på...
Er det slik at du bør starte med fondsparing? Har du for eksempel kvittet deg med alle dyre lån, eksempelvis? Betal ned på kritikkottgjeld, betal ned på forbrukslån, betal ned også på bilån.
Du kan si at de to første lånetyperne øker ikke nødvendigvis så mye i renta, selv om Norges Bank setter opp sin styringsrente, fordi de er i et litt annet marked, og de er ikke så rentesensitive hverken opp eller ned. De er skikkelig høye uansett, kan du si. Forbrukslån er gjerne på 10-15%, og et kreditkort på 20-25%. Men det svarer seg aldri.
absolutt å betale ned de først. Bilån, derimot de øker nok også når Norges Bank sendte opp sin rente. Så der bør du betale ned først, kvitt deg med det. Studielånet kan du vente til slutt. Det er ikke noen poeng i å betale ned det ekstra hvis du samtidig sitter med et boliglån med mindre. Du har et boliglån som er ekstremt, du har en ekstremt god avtale på det.
Og så vil jeg nok spesielt nå da oppfordre de fleste til å betale ned boliglånet til i alle fall 75% av boligens sikkerhet og helst ned mot 60%.
før du begynner å spare ekstra i fond. Og det er et sett fordi det er viktig å ha denne lille sikkerheten, den lille bufferen, mellom lånet ditt og verdien av boligen. Hvis det skal bli rugglete tider, du er nødt til å for eksempel låne opp på boligen din. Det er ikke sikkert det er så lett, hvis for eksempel renter øker mye, og ikke minst boligmarkedet kanskje sklir litt nedover.
da er det godt å ha en ekstra buffer. Da er det mindre sannsynlighet for at banken sier nei til en opplåning, i hvert fall ikke en opplåning seg innenfor den lånerammen som du først fikk bevilget. Så det er jo det aller første stegene du bør ta. Sørge for altså at lånet er innenfor en god sikkerhet, altså at det ikke er høyere enn 60-75%, litt avhengig av
Hvilken risikovilje du har. Og så selvfølgelig at du har en ordentlig bufferkonto. Det gjelder jo vel så mye nå som tidligere. Anbefaler jo gjerne 1-2 månedslendinger, altså nettomånedslendinger på en separat konto eller tilgjengelig på noen få dagers varsel.
slik at du kan betale uforsette utgifter på den måten. Og det er klart, hvis du ikke har en slik konto, eller du har en litt lav konto, så vil jeg nok kanskje anbefale at du ...
ro deg ned litt på fondsparingen, hvis du allerede har en spareavtale, at du redselig pauser den i en periode mens du bygger deg opp denne bufferkontoen, at du lar penger gå inn på bufferkontoen i stedet for til fondene. Det mener jeg er viktig uansett, og spesielt nå. Man kan også alltid argumentere for at den bufferkontoen skal være litt høyere nå enn den var kanskje i forrige år, rett og slett fordi at
Ja, man må også inflasjonsjustere en slik konto. Altså bilverkstedene for eksempel, de tar seg nok mer betalt nå for å reparere bilen hvis den kommer på verksted, og får du en lekkasje i huset ditt, så koster den nok sannsynligvis rørleggende også mer enn den gjorde i fjor, på grunn av den sterke inflasjonen. Så det kan være at den bufferen også skal være minst i hvert fall like høy som den var
som råder folk til å ha den i fjorda.
Det er vel de som har ment at det har vært like greit å ha en sånn bufferkonto på i et fond, og ha det som en del av fondsparingen sin, men akkurat når du ser på den situasjonen vi er i nå, så får du en lekkasje for et eller annet som har byttes ut, så kan du bli tvunget til å selge ut på et tidspunkt nå som er ekstremt ugunstig, vil jeg tro. Så det er kanskje et argument for å holde det enkelt, ha det på en separat sparekonto med en grei rente på, og det er det viktigste.
Absolutt, jeg tror det er råd om å ha bufferen i fonden. Det er nok nært knyttet til den litt unormale perioden vi hadde de siste 5-6 årene, i hvert fall før 2021, hvor ting...
unntak av akkurat mars 2020, hvor ting utviklet seg ganske stødig i aksjemarkedet, var nesten linært, og så gikk gradvis oppover. Sånn vil det ikke være, vanligvis er det store svingninger. Å ha penger, å måtte ta penger ut av aksjemarkedet fordi du er nødt til å ha dem, kan være ugunstig hvis du er midt i en bølgedalje. Så ha det helst på en separat konto, eventuelt ha det inn på boliglånet ditt, sånn at du har en solid...
Du kan jo selvfølgelig en enkelt velge å betale ned ekstra på boliglånet sitt og ha bufferen på den måten, men det er klart for mange så er det litt sånn ekstra motiverende å se at en slik konto, altså en sparekonto, bufferkonto, vokser og derfor bruke en separat konto til det. En sånn annen positiv effekt med å betale ned til 75-60% er at du får en bedre rente også på det. Ja.
Men det har vi sett litt på i dine penger også. I enkelte banker skiller du et halvt prosentpoeng. I samme bank, om du da har 80 eller 60 prosent belåningsgrad, da tenker vi på gjeld for å tilboleverdi. Så det er jo egentlig et argument for å betale litt ekstra ned på bolånet i disse tider også.
Absolutt, og hvis du beveger deg ned mot 50% på låning, så får du kanskje en enda gunstigere rente. Og det kan godt hende at den forskjellen blir litt større nå, hvis bankene begynner å regne litt mer på den risikoen de tar på boliglånskundene sine de siste årene. Og så har de jo
Noen av de mest attraktive boliglånskunder har jo vært unge kunder, gjerne med en belåning opp mot 85%, men det kan jo være at det snur seg litt når...
Når renta går opp, og eventuelt boligmarkedet flater ut eller går litt nedover, så kan det være at bankene er nødt til å se litt på risikoprisingen sin, og vil da sette mer verdi rett og slett på de trykkeboliglånskunderne som er innenfor 50. 50 prosent, ikke 50.
Nei, men da har du, hvis du kan huka på alt dette her da, du har betalt ned dyr gjeld, du har betalt ned til 75 prosent minimum, kanskje mer, har bufferkontoen,
da kan du virkelig åpne aksje- og fondsboka, eller fortsatt? Ja, jeg mener jo det. Og jeg vil jo advare folk som har en trygg økonomi om å si opp spareavtalerne sine. Jeg tror ikke nødvendigvis at disse tiden her er helt annerledes enn de vi har sett de siste 30-40 årene. Selv om inflasjonen
er i og for seg et litt nytt terreng for veldig mange boliglånskunder, men også til en viss grad for sentralbankene og styresmaktene som ikke har hatt den typen inflasjon, i hvert fall ikke i EU, USA og Norge. Vi har jo sett det i andre land, altså Argentin og Russland og så videre, men det er litt nytt terreng. Så tror jeg nok likevel ikke at altså at
At du vil finne det mer lønnsomt å sette penger i lang tid i type sparekonto, rentefond eller på nedbetaling av boliglån sammenlignet med aksjemarkedet. Odin Forvaltning gjorde jo en sånn sammenligning av rett og slett utlånsrenta på boliglån og
gjennomsnittlig avkastning i det globale aksjemarkedet. Og de tok den perioden helt ifra 1978 og fram til og med, de har ikke gjort det de siste, jeg har ikke fått med tallene for de siste par årene, men til og med 2020, vi mangler altså de siste halvandet året, så har
at avkastningen i 30 av 34 10-årsperioder ble høyere i aksjemarkedet enn for utlånsrenta. Det vil si at du i 30 av 34 10-årsperioder, og da tenker jeg rullerende 10-årsperioder, her har du sett, ikke sant, det begynte med 1978,
10 år frem, 1988, dro en ny tirsperiode, 1979, frem til 1989, ikke sant du og jeg med? Så har de altså tatt 34 slike perioder, og det er kun altså fire slike tirsperioder at det har lønnssengt mer å betale ned lån enn å ha pengerne i det globale aksjemarkedet. Og det gir jo en pekepinn på hvor verdiskapingen
skjer det må nesten skje i selskap og i
og ikke på å være rentinister. Så har du det perspektivet, helst over ti år, minst fem, men helst over ti år, så er sannsynligheten for at du vil tape penger svært, svært liten. Og igjen da, det er ikke så mange trygge havne for høy inflasjon,
Hvis inflasjonen blir langvarig, så er det svært vanskelig å finne alternative investeringsformer som lønner seg.
noen vil hevde at gull er en bra plass å ha det, det er en viss grad riktig. Er det ikke så langsiktig inflasjon, så er det gjerne bank og finans, altså er det jo en bank, så går det kanskje litt mer gyldne tider i vent. Hvis vi ser litt på denne glasset halvt fullt i gjengen, de som kanskje kan se på at børsfallene er et tegn på at ting har begynt å bli billig, så
Da tenker du om å gå for en sånn avdrags... Du har betalt en låne såpass at du får avdragsfrihet på bolånet, og så tar du heller å putte pengene i fond. Er det helt galt, Mathias, nå i disse tider? Nei, ikke hvis du har en eller strykker økonomi, men da må du uansett ha et boliglån som er innenfor 60%, for du får i gangspunktet ikke avdragsfrihet, med mindre du har et slikt lån. Er det over, så skal ikke banken bevilge eller gi deg avdragsfrihet, med mindre det er.
unntaksvis at du blir permittert, eller det er andre grunner til at du trenger en liten pustepause. Ikke for at du skal spare i fond i hvert fall. Så du må jo da per def ha en ganske god og trygg økonomi. Men igjen da, så se litt på langtidsplanene dine. Er det slik at du skal i boligmarkedet gjennom en kort tid, så vil ikke jeg...
så vil ikke jeg satte disse pengene i aksjemarkedet, men tryggere investeringer, altså BSU-type, eller betale ned boliglåner, for du trenger de kanskje om kort tid, kanskje to-tre år til du skal kjøpe deg opp i boligmarkedet, flytte fra leilighet til et rekkehus, eller hva vet jeg.
Så ha det i bakhåvet. Men ellers, hvis du har en trygg jobb, og jobbsikkerheten nå er jo mye høyere enn den har vært, og ellers en solid økonomi. Man har jo 800 000 og sånn som jobber i det offentlige for eksempel, og ja,
Ja, det er ikke stor sannsynlighet for at de vil miste jobben med det første. Så har du en god økonomi, kanskje en uførelsesikring i bond, i tilfelle du skal bli syk, så ser jeg ikke på det som en gale Mathias å begynne nå med en fondsparing. Men du kan si uansett da, uansett så må du,
tenke og stille deg det spørsmålet, hva skjer hvis børsen raser, og fondene mine raser 20-30% på noen ganske få dager, for det har skjedd før, det kommer til å skje igjen, kanskje ikke i morgen, kanskje ikke neste måned, men kanskje om et halvt år, vi vet jo ikke dette, men du må jo
Og det er enkelt å si at ja, jeg kan ha tid og sånt, men hva skjer den dagen der alle aviser for å si at jeg handler om børskrakk og handler om alle disse som mister millioner eller milliarder på papiret? Tåler du det?
selv om du ikke trenger penger, da tåler du likevel å si at det er liksom rødt når du går inn i nettbanken. Hvis du ikke gjør det, hvis risikoen din er lav, så skal du kanskje holde deg vekk fra aksjemarkedet. Og det er vel ikke lønn av seg, tror jeg, men det er noe med at du skal også leve med dette fra dag til dag, fra måned til måned, og
Og hvis det er for ringe din livsverdi, så skal du kanskje holde deg vekke fra, eller i alle fall ha mindre risiko i aksjemarkedet. Er det noen forskjeller skattemessig med det å betale ned på boliglån kontra å spare i fond? Ja, du kan si at...
nedbetaling av boliglånet, eller for å ta det enda enklere, hvis du setter penger i sparekonto, så skal du betale 22% av rentene. Har du de fond, i hvert fall de aksjefond med mer enn 80%, så vil du måtte betale 35%, 35,2% av rentene.
i skatt. Så du ser at det er ganske stor forskjell egentlig. Men det er to ting. For det første, hvis du eier et aksjefond over lang tid, så vil du få et såkalt skjermingsfradrag som gjør at skattesatsen minker noe fra 35 prosent litt lenger ned på 30-tallet. Det er det ene. Det andre, og det som er kanskje veldig viktig, er at
Hvis du har penger på sparekonto, så må du jo ut med den skatten hvert eneste år. Altså typ 31.12. så blir det gjort et lite regnskap, ok, så mye tjente du, så mye må du betale i skatt. Har du det i aksjefond, og i alle fall når du har en aksjesparekonto, så utsetter du den skatten helt, du tar ut fondene, eller tar ut pengene og gevinsten da, for godt.
Og da har det kanskje gått 10, 20, 30 år. Og i mellomtiden har du altså tjent rentepenger på å ha gevinsten i aksjemarkedet i stedet for å betale skatten. Skatten skal betales før eller senere, men det er definitivt en stor, kjempe stor rentefordel ved å betale den senere og så sent som mulig.
Så alt i alt da, så er det ikke sikkert at det er så mye mindre gunstig å ha pengene skattemessig, tenker jeg på, i et aksjefond enn på bankbok. Og enn så lenge så er det fortsatt en liten, hvis du sliter med formudskatt, så er det en liten skatterabatt på en aksjefond. Du får en 25% skatterabatt på det, nå kommer sikkert den til minke av de 20%, kanskje enda mer, i det nye statsbudsjettet, men
Men enn så lenge så er det en liten skatterabatt når du beregner formue-skatten, som ikke er på sparekonto for eksempel, for da regnes 100% av verdien. Hva med de som synes det høres ut som et godt poeng å ha en fot i hver leir? Altså, du sparer opp masse penger i fonden da, som du skal bruke til å betale ned lånet ditt,
Er det noe å prøve seg på? Ja, man kan jo godt tenke seg at hvis du ser nå at du ikke liker den risikoen som er samtidig med at børsen går opp og ned, det er jo mulig å tenke litt sånn som oljefondet gjør, at jeg har 60-70% i aksjemarkedet og resten i
I renter, oljefonder for eksempel har jo det i obligasjoner gjerne. Det kan være litt komplisert for en enkelt person å kjøpe, og obligasjonsfond er vanligvis ikke noe man anbefaler når rentene går oppover. Men man kunne tenke seg at man hadde det i et pengemarkedsfond med lav risiko, for da får man en
ganske sånn umiddelbar effekt av at pengemarkedet gir en bedre avkastning enn en sparekonto. Alternativt rett og slett betaler den dere ekstra på lånet, så at man deler på måte hvis den har 2000 eller
1000 kroner da, ekstra i måneden som man kan spare, at man har eksempelvis 300 eller 400 ekstra benedbetaling av lån, og 600 eller 700 på en fondssparavtale. Og på den måten så har man laget et litt oljefond av sin egen sparing, og tar ned risikoen noe mer enn det en kanskje hadde tidligere. Mhm.
Men uansett, om du skal spare i fond, så vil vi vel anbefale at du putter det inn i en såkalt aksjesparekonto? Det vil jeg absolutt, fordi det har en skattefordel som vi var inne på, at du ikke trenger å betale skatten hvis du bytter fond og realiserer noe underveis før du tar ut selve gevinsten ut av kontoen. Det er det ene og det andre. Konkret, du bør jo velge enten du velger pengemarkedsfond eller aksjefond, så bør du velge fond med laveste
laveste kostnader. Og for aksjefond er det som regel global indeksfond som har de absolutt laveste kostnadene. Så det er jo grunnmuren i din sparing. Så hvis du skal oppsummere i to setninger, bør man fortsette med fondsparingen, eller skal man betale ned på lån? Jeg vet at dette er jo et spørsmål som du ikke liker å oppsummere på to setninger. Hva skal du få utfordringen? Ja, hvis du har en trygg økonomi, så synes jeg du kan fortsette med spareavtalen din i fond, ja.
Flott. Takk skal du ha, Hallgeir. Vi er tilbake igjen allerede med en ny episode i morgen. Da er det spørsmål og svar. De episodene finner du på podd med Magne Antonsen. Han er vår produsent. Han er jo the podfather, vet du, Magne,
Så du må passe på oss. Halger sitter på hjemmekontoret i dag, litt pjusk, sånn som resten av... Det er mye hosting og harking rundt omkring, så det er jo noe... Dette er været, vet du. Man blir vær og inflasjon og rentopp. Det er ikke rart man blir litt pjuska det, Halger. Ja, så klart.
Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, send det til oss til tipset dinepenger.no eller melding via Facebook og Instagram. Vi heter jo Dine Penger begge steder, og så må vi også minne om Facebook-klubba vår. Den heter Pengerådet. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.
Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.