Hjertelig velkommen til en rykende fersk episode av Pengerådet. Det går fortsatt noen uker til mot lysere tider, Halgeir. Hvordan er det med deg? Ser du lyst på ting om dagen? Ja, det vil jeg si. Det er jo...
Som du sier, det er jo fint vær, varmt, i hvert fall nå, når vi spiller inn denne podcasten. Jeg har til og med fått tilbake min gamle podcast-merker, Andreas. Hei på deg. Hei, hei, hei. For mange uker i, ikke karantene, men i pappapam, så er det hyggelig å ha ham tilbake.
Takk for det. Det er hyggelig å være tilbake også. Det er gøy å være hjemme sammen med barn. Men når du må være sammen med litt flere barn enn du hadde regnet med over litt lengre tid enn du hadde regnet med på litt for få kvadrat, så er det også deilig å gjøre noe annet også. Det kan man kunne si. Absolutt.
Det er jo juni, og for mange er dette måneden hvor feriepengene kommer dalende inn på kontoen. Og da brenner det jo litt ekstra godt i lommene til mange av oss, men du har vel planer om å slukke den brannen, har du ikke det? Nei, ikke sikker på det, sier du, Andreas. Spesielt ikke denne sommeren her, så tror jeg jeg skal spørre.
Spesielt i denne sommeren skal jeg komme med noen formanende bruk mindre enn du har tenkt, for det er kanskje akkurat denne sommeren du skal bruke litt mer enn du har tenkt hvis du har en normal økonomi, trygg jobb og så videre. For nå trenger vi å få litt gass her igjen i dette landet, spesielt alle som kanskje, og bedrifter som kanskje har blitt
Det går litt tregrann med, sånn som reislivsbransjen. Det er kanskje nå i sommer vi skal bruke litt penger. Jeg skal i hvert fall tenke å sløse litt, rett og slett. Og det er ikke ofte jeg sier jeg skal sløse, men jeg tror jeg skal sløse litt denne sommeren her på en Norges ferie, og bruke kanskje litt mer penger enn det jeg hadde tenkt for. Jeg er sånn sett heldig, jeg er ikke...
får ikke noen store økonomiske konsekvenser de månedene vi har vært igjennom. Det er forskjell fra deg som for eksempel jobber på hotell eller i bar og restaurant eller kultursektoren. Så nå er det betyd å kanskje bruke litt penger. For det er jo et lite paradoks dette her. Den tiden vi har vært igjennom nå, rett etter jeg dro ut i permisjon, så har jo...
så har jo veldig mange fått en økt kjøpekraft mens de sitter hjemme. Hvis vi da ser borti fra alle de, ja, det er jo mange tusen som har blitt permittert og mistet jobben sin, men hvis vi så ser på forrenta har jo gått helt ned. Så mange har jo faktisk litt mer penger nå enn de hadde for noen måneder tilbake. Det stemmer. For folk som har trygge jobber, det er jo flertall av de som
som i arbeidslivet har fortsatt en trygg jobb, altså 800 000, en tredel, jobber for eksempel i offentlig sektor som har et godt stillingsvern, og det er ikke mindre behov for de nå.
så har vi også en del næringer som ikke er direkte rammet av det som vi har vært igjennom. Det er til det som du sier, altså lavere renter for de som har større boliglån, så betyr også det en ganske stor lettelse i de faste utgiftene. Og på toppen av det da, så kommer jo disse to-tre månedene vi har vært igjennom, som har nærmest fungert som en slags...
Ja, hva skal du si? En liten sånn økonomisk sultekur, selv om du ikke ønsker det. Altså forbruket ditt er jo blitt, i hvert fall for mange, blitt strupet, selv om de ikke nødvendigvis ønsker at det skulle bli det. Det vil si at de har brukt mindre penger, fordi det er mindre penger å bruke, eller mindre penger å bruke penger på da.
Så jeg så en sak fra NRK, altså fra Rogaland, hvor kunden i Sparbank 1 SA Bank i snitt da hadde 17 000 kroner mer på konto enn de hadde i april i fjor, altså hvis du måler fra april i år til april i fjor. Og det er en ganske stor endring i positiv forstand for ganske mange.
Man har rett og slett ikke klart å bruke opp pengene som man bruker opp.
Andre næringer som ikke er direkte rammet, vil ha den samme inntekten, presumtivt samme stillingsland som før. I tillegg har de som har lån fått redusert rentekostnader. For de som har litt høyere lån, utgjør det en ganske stor positiv effekt på likviditeten per måned. Som ikke det er nok, så er den jo vært i en periode med...
er tvunget lavere forbruk. Det har vært mindre å bruke penger på, sett i mars-april. Kunden i Barbarg 1 S-bank, eller banken, viser at ifølge NRK Rokland hadde de 17 000 kroner mer på konto i april enn de hadde for ett år siden i april.
Og det kan jo være en konsekvens av at de har brukt rett og slett mindre penger, fordi det er mindre ting å bruke pengene på. Kroppstyr og dungene er kanskje avlyst. Festivalen i sommer, like så. Du har fått tilbake pengene på deg. Sydenturen du skulle dra på, den ble det ikke noe av, så du har ikke bestilt hotell, du har ikke bestilt fly, og du lurer litt på hva du skal gjøre nå. Kanskje du er på Norgesferie, kanskje du skal på hytta. Men du har brukt mindre penger.
Så for mange har dette gitt en bedring i økonomien. Dette er ikke noe bra. Uansett hvordan du snur og vender på det selv, og forhåpentligvis kommer på tryggere grunn utover hausten, så er det ikke bra at aktiviteten i norsk økonomi faller, for det vil direkte indirekte også ramme de aller fleste.
for eksempel gjennom lønnsoppgjøra. Så du vil nok få for eksempel en mindre lønnsvekst enn du ville fått hvis det hadde vært en normal gang i økonomien. De så jo for seg blant annet SSB at den skulle få et ganske godt lønnsoppgjør i 2020, for så vidt den står her.
Det blir nok ingenting av. Så det er ikke en solskinshistorie dette for de som ikke blir rammet av, direkte rammet av parameteringer og så videre. Men for akkurat denne sommeren så kan det nok føles at, og vil utvidsomt være slik at, en del har mer å rytte med enn de hadde tidligere sommer, for eksempel.
Til forskjell fra tidligere år så har jo også mange av oss allerede fått igjen pengene fra skatteoppgjøret også, som altså tar med seg inn i juni da man får det utførte
De som var litt tidligere leverte skattemøringen fikk jo allerede pengene 14 dager etterpå, eller en uke etterpå, noen også, i april og mai, som også gjør at man har, selv om vi har en veldig spesiell situasjon, så er det mange som sitter med litt ekstra penger mellom hendene akkurat nå, i en sånn inngang til juni. Ja, det er helt riktig. Og så kommer jo fyr i pengene her.
De kommer jo gjerne i rundt midten av juni for mange, selv om det er også bedrifter som betaler ut, der er det blant faktisk TV2, som betaler ut fjerepengene allerede i mai. Det er noen som har den ordningen rett og slett.
Ja, inkludert Skipstedt, kan jeg si. De betaler utførerpenger i mai. Så vi må være varsomme. Fått de på konto og fått lov til å bruke deler av det på en bilreprasjon. Ja, nettopp. Det er stas. Altså,
Det er jo ekstremt mye penger som skal ut i løpet av denne måneden. Jeg har riktig nok tre-fire år gamle tall, men i 2016 ble det utbetalt over 135 milliarder kroner i feriepenger, altså hovedsakelig i juni måned.
Nå er vel den summen kanskje opp i noe over 140 milliarder, så det er jo nødvendigvis når lønnsveksten er positiv, så vil jo også feriepengeporten være rekordstor i år. Og som du sier, det er mange som får igjen på skatten, enten at de har fått i april, for det vil jo være...
nå utbetales fortløpende, det er noe nytt. Men enda er det en del som får det først i juni. Og i fjor så ble det utbetalt tilsammen 29 milliarder kroner bare der, altså til godbeløp til norske folk, som utgjør omtrent 11 000 kroner per hode. Så det vil jo være omtrent ikke så store forandringer i år heller. Det ligger på noenlunde dette nivået.
Og så samtidig så ser jeg at Virke, altså Virke Reiseliv, de har gjort en interessant undersøkelse nå i denne uka. Og så er det blant annet, for et halvt år siden så oppgav jo 6 av 10 at de skulle på samme ferie i Norge.
Nå svarer kun 7% det samme. Naturlig nok, da har vi hatt store restriksjoner. Og samtidig så kutter altså Nordmenn feriebudgetet med 16 000 kroner. Det er jo ganske mye, og litt av bakgrunnen for det er jo at folk svarer i mye større grad enn tidligere, at de skal for eksempel ha den ferien på hytta. At de skal gjøre mindre.
64 prosent planlegger å ta sommerfører i år. Det er også en nedgang på 6 prosentpoeng sammenlignet med undersøkelsen for et halvt år siden. Det låkeste tale virket registrert siden undersøkelsen ble gjennomført i 2012. Fjerde budsjettet er altså i tillegg det laveste som de har registrert siden de begynte å gjennomføre disse undersøkelsene.
spør undersøkelsen. 27 000 sier en i snitt at den skal bruke på ferie i 2020. For et halvt år siden, altså i desember 2019, så svarte norske husstander at de regner med å bruke 43 000 kroner, altså 16 000 kroner i nedgang, og det er en ganske stor endring.
Og litt tror jeg skyldes nok litt sånn folk ønsker å være forsiktige. Litt skyldes også selvfølgelig fordi at den er, hørte på si, anforstås er den da tvungen til å bruke mindre, fordi at utenlandsferien går i vasken, og hvis den ikke har planlagt noe annet, så tar den kanskje behøyde til å bruke mindre. Summa summarum, du legger disse tingene sammen, altså et rekordhøyt utgangspunkt,
feriepengepott, i snitt kanskje 11 000 kroner utbetalt til god diskatt, og et lavere feriebudsjett, så betyr det at svært mange nå lurer på hva de har det luksusproblemet med, hva søren skal gjøre med disse pengene? Og det er jo et herlig luksusproblem å ha, Andres.
Ja, det er jo en problemstilling vi vanlige døde sjelden kommer opp i. Å kunne kjenne litt på å være en sånn minispetalen eller minirøkke noen uker, er det kanskje ikke skal være...
kjenne alt for mye på akkurat hva det er da. Men det man kan kjenne litt på er at det er kanskje lurt å ha en liten idé om hva man skal gjøre med alle disse pengene, for så vet man jo at pengene de har intenst å i hvert fall si å plutselig bare ikke være der lenger. Det er nettopp det. Altså,
For eksempel skattepengene, det er det jo svært mange som ser nærmest på som en liten lottogevinst. Mange velger jo dette med viten og vilje, altså ha et litt høyere skattetrekk enn de trenger, fordi at de skal ha tilbake penger og ikke må betale en redsskatte er jo for seg fornuftig, ikke sant? At du
ønsker ikke å risikere at du må ut med noen penger til København året etterpå. Men hvis den gjør dette for så vidt bevisst, men samtidig blir like rask hver gang for til god beløpe, så tar det kanskje litt av en bruker pengene på en annen måte enn en ville gjort hvis den hadde fått de gjemt ut over året. Så jeg tenker både for skattepenger og feriepenger så er det
smart nå, spesielt nå, og kanskje planlegge litt. Å være litt sånn førevar. Det kan komme nye økonomiske nedgangsperioder. Vi kan komme i en ny situasjon der vi må stenge landene litt ned. Det kan være at din jobb også, som kanskje var skjermet denne gangen, kan få seg en litt større smell neste gang. For å klare seg litt bedre, så kan det være lurt
Punkt 1, å fylle opp denne bufferkontoen som vi trekker så ofte fram, Andreas. Ikke bare fordi at du skal ha penger til ufortsatt utgifte, men fordi du skal ha en liten reserve å bruke av hvis du skulle bli permittert i høsten eller til neste år.
Det er vel egentlig spesielt i en sånn her tid hvor det er så mye usikkerhet, i tillegg til alt mulig annet usikkerhet, at man bør ha en ordentlig god bufferkonto stående, som man kan trekke på hvis man mister jobben eller noe annet skulle skje. Ja, det er viktig. Jeg har alltid sagt at jeg har en sparekonto med kanskje en til to månedslønninger,
Det er jo selve grunnmuren i folks private økonomi, og det som må på plass, fortest mulig helst. Vil du øke det litt nå? Det er jo litt diskusjon om hvor stor bøffekonten man skal ha. Vil du si at det er fornuftig å si fra 1 til 2 til 2 til 3? Hvis du er i en sektor eller en næring som er litt mer utsatt enn andre, altså type ikke-jobb i offentlig sektor for eksempel, så kan du nok ha enda litt mer enn 1-2 månedslendinger på den.
I en undersøkelse for FinansNorge i 2017 svarte 25 prosent at de ikke makta å betale en ufortsatt utgift på 25 000 kroner, uten at de må be om penger fra venner eller låner. I SSBs årlige løverundersøkelse svarte 16 prosent at de heller ikke klarte en utgift på 10 000 kroner.
Det er klart det er mange studenter her, for eksempel i denne kategorien her, men det er likevel ganske mange nå. Vi snakker om nesten en av fem som ikke klarer en ufortsatt utgift på 10 000 kroner. Så her synes jeg det er ekstremt viktig å...
å kickstarte denne bufferkontoen, for det er det du kan gjøre når du får disse skattepengene og denne feriepengepotten. Du trenger ikke bruke nødvendigvis alt, og folk har ikke tenkt å bruke alt på ferie, og da kan du kickstarte bufferkontoen din. I hvert fall sette av 5-10 000 kroner nå, og bygge den litt opp utover høsten, hvis du ikke har noe fra før av.
Dette skal da stå på en, om ikke sparekonto, så består på en sparekonto beskyttet for alt mulig urgang som kan skje på verdens børsmarkeder og andre ting, ikke sant? Ja.
Så at du ikke ser den så ofte. Gjerne ikke ha den i samme bank som du har nettbanken din, for da kommer den ja nå på kontooversikten. Prøv å gjemme den, kanskje ha den. Det er mange gode grunner til å ha den i en annen bank, fordi at de fleste større norske banker leverer ikke særlig godt på sparekonti, altså på rentene. Det er de små nisjebankene som har halvannen til to over det prosent på sparekontoen. Så du bør nok flytte i hvert fall bufferkontoen dit.
Så er det en annen ting som er litt interessant som skjer også i juni, Andreas, og det er jo
kanskje litt mer hyggelige brev enn vanlig fra inkassobransjen. Og det er jo et lite tips til de som har litt eldre inkassosaker, som sliter litt. For klare hvert nå, så er kanskje tida for å prute litt på gamle inkassokrav kommet, fordi at selskapene vet jo at mange har fått feriepenger. De vet at det har kommet masse tilgjengelig kapital, og at de dermed
Ja, kanskje kan gi litt ekstra for å få slettet akkurat dine krav. Og mange selskap ser jeg sende ut rett og slett tilbud på de ulike kravene som de har fra sine selskap.
enten telefonselskap, stømselskap og sånt, og sier for eksempel at du nå kan få 25 prosent, eller 40 prosent, eller 10 prosent, eller hva det skal være, litt avhengig av kravets alder, og hvor lett de mener det vil være å drive det inn. Så det burde du være litt opps på. Det kan komme, og det er sannsynligvis en litt god tid nå, og
og forhandle med kasselselskapen i og med at du altså har fått friske penger. Og da kan du jo også, hvis du er i den litt leie situasjonen, at du har litt mange krav, og alt for mange krav inni til at fjerde pengen kan dekke den, at du kan sette de ulike tilbudene og ulike selskapene opp mot hverandre. For det er ikke en fasit som vi har vært inne på her i en podcast for tidligere,
et par episoder siden, og vi snakket om hvordan du forhandler med inkasso-selskapene, så er det ikke slik at alle selskapene bruker den samme, hva skal vi si, fra sitt bok og gir det samme tilbud. Her er det store variasjoner, både etter hvem som skylder penger, og ikke minst hvem du skylder penger til. Ok, men si at vi nå da har fått på plass en grunnmur, og vi har rydda i litt gammel moro, og
Hva skal vi gjøre med pengene da? Nei, altså, det er jo det de fleste er. Ikke sant? Dette her, få bufferkonto og kvitte med gammel gjeld, eller sånn kortsiktig gjeld, det er det første du gjør. Det er klart. Det er regel 1 og regel 2, og så kan du eventuelt gå videre. Ja, for det er kvitting med...
Småkravkvitteg med dyre lån gjør alltid det før du plasserer penger. Bilånet, betal ned rekstra på det. Kvitteg med et forbrukslån, betal ned kreditkortene dine. Gå inn på gjeldsregistret.com, sjekk hva du har utestående og betal ned på disse ulike kravene. Har du noe til å overstå, så kan du begynne med å se på hvilken risiko vil jeg ha for pengene mine?
Har du mer enn fem eller ti års horisont, så kan du velge å ha noe på aksjefond. Har du mindre, så tar du lavere risiko. Da er det jo naturlig å tenke høyrentekonto for eksempel. Det er riktig nok sånn at rentekuttene også går tatt utover høyrentekontoen. Høyrentekonto er jo egentlig en paradoksal titel, for nå er det egentlig lavrentekonto, men...
Du kan nok likevel få, hvis du sjekker finansportalen.no, få tilbud på rundt 2%, og det er jo svært godt når du sammenligner med storbankene sitt tilbud som gjerne på en halv prosent. Kan du låse innskuddet, så får du også, i hvert fall siste jeg sjekket, over 2%. Låser du i dag 1-3 år, men da må du være rimelig sikker på at dette er penger som du faktisk kan stå på en låskonto og som du ikke har behov for.
BSU skal selvfølgelig og bør selvfølgelig fylles opp. Så for de som er i denne aldersgruppen, så gjør det også med feriepenger, så du er helt sikker på at du får fulgt den opp før nyttår. Nedbetaling av lån selvfølgelig.
Men det er klart, det er ikke så fristende når renter er 1,3, 1,5, 1,6, og nedbetaler lån for den avkastning du egentlig får av det. Den er realrenter, som vi kaller etterskatt, altså du vil si etterskattinflasjon, den er egentlig negativ, så det svarer seg sånn sett ikke å betale ned rekstra på lån.
Det er kanskje andre ting du skal gjøre med disse pengene. Og i alle fall hvis du allerede er innenfor 60-75%, altså boliglånene er innenfor det av markedsverdien på boligen din, så kan du vurdere andre ting. Pengemarkedsfond? Nei, egentlig ikke. Har du et boliglån, så bør du heller betale ned på det enn å sette dit et pengemarkedsfond. Men vurder for eksempel applikasjonsfond. For de er ganske gunstige i den forstanden at hvis det kommer via...
Hvis det kommer videre kursene i gang på børsene, så har obligasjonene en tendens til å virke mot sykleskatten. De kanskje går opp når aksjemarkedet går ned, og for så vidt motsatt. Men at en liten, hvis del står i et obligasjonsfond, kan være fornuftig. Kombinasjonsfond er også en variant for de som ikke vil ha...
som misliker risikoen i aksjefondet, det vil si at du putter kanskje i et slikt kombinasjonsfond, så puttes 50% av pengene i aksjemarkedet og 50% i rentemarkedet. Dette kan du også komponere selv, for eksempel ved å kjøpe halvparten av pengene i et indexfond, et billighet, og halvparten av pengene setter du i banken eller i et pengemarkedsfond. Da er det den billige varianten som regel, enn å kjøpe et skreddersytt kombinasjonsfond.
Men aksjefond, nå har vi gått opp over risikostigen, ikke sant, og kommet til det som er høyest risiko. Men har du fem eller ti års tidsår og sånn, så vil jeg jo absolutt anbefale et bredt, globalt aksjefond, og helst et indeksfond. Fordi at, som vi har sagt veldig mange ganger i denne podcasten her, de har de laveste kostnadene, ned mot 0,2 prosent,
i årlig honorar. Og hvis du da sammenligner det med noen av de dyreste, såkalt aktifondene, altså de som er ute og gjør aktive medlemål på børsen hver dag, så betaler du kanskje halvannen prosent av velsignet. Og den forskjellen der, høres litt ut, men over tidenes løp, altså i løpet av, hvis du har 5, 10, 15, 20 år på pengene, så utgjør dette kolossalt stor forskjell i slutt av kastning.
Det er også vanlig aksjefond også. Siden du var inne om kombinasjonsfond og obligasjonsfond og pengemarkedsfond, så er det lurt å ta med seg et rent aksjefond, eller i hvert fall med 80 prosent aksjefond.
innhold får du da inn i en aksjesparekonto. Det gjør du da ikke med et kombinasjonsfond, så frem til ikke aksjedelen er 80%. Riktig. Og da må du også passe på at de fondene du kjøper er hjemmehørende. Det er de fleste fond for sovjet som er handlet i Norge, er hjemmehørende i EØS. Det er jo ganske få fondegninger som har en hjemmedreisselter på seg utenfor det.
Men det gjelder også aksjer. Hvis du kjøper det, så bør de være hjemmehørende i ØS for at de skal være inne i en aksjesparkonto. Nå er det jo en ting vi ikke har vært innom, Andreas, som veldig mange har brukt pengene på i det siste. Jeg tror vi må snakke litt om det til slutt. Det er rett og slett opppussing. Har du gjort det, Andreas?
Nei, det har jeg ikke. Jeg har hatt mer enn nok med å sørge for at huset ikke har blitt hevet ned, eller min lille leirhet, så kanskje jeg bør bruke litt penger på opphusning nå etter tid. Det er jo en av de...
som har økt mest i de siste månedene. Folk har hamstret maling, eller kjøpt maling og liste og plank og tapet til den store gullmedaljen. Gjør ganske mye av dette selv, og bankene rapporterer inn selv at de opplever en større økning på opplåning fra kundene sine, sin boliglån, som de sier skal brukes på opphusninger, og vi ser markant også
økning når det gjelder kortbruk på byggevarehus, på oppsbygg og så videre. Så da er jo spørsmålet, er dette smart eller ikke? Å, jeg svarer jo om en gang. Selv. Nei, altså, det er jo litt sånn at
av alle de ting jeg hadde på å si, du kan bruke eller låne opp på boligen din som ikke er tiltenkt en investering. Hvis du skal låne opp for å kjøpe fond, låne opp for å kjøpe aksjer, så vil det på sikt sannsynligvis være mer lønnsomt enn å låne opp boligen for å pusse opp. Og så er det jo selvfølgelig slik at det er jo ikke
Det er jo alltid et godt råd å spare opp pengene før du bruker de til opppussing, men en del kommer ikke utenom å låne opp på boligen sin. Jeg vil virkelig understreke at det er smartere å låne opp på boligen sin enn å ta de såkalte opppussingslånene som en del banker tilbyr, som er bare...
altså, hva skal du si? Hva blir det? Det blir jo en ulv i foreklæring, ikke sant? Det er jo egentlig bare et fordekt forbrukslån. Same shit, new wrapping. Vi kaller det opphusingslån, men det er jo et forbrukslån med 10-15%. Da er det jo heller også sånn at du skal låne på boligen din, men husk å betale ned opplåningen på like kort tid som du ville betalt ned et separat forbrukslån på. Enten det er en totalitetslån
to, tre eller fem år. Det er litt viktig, så du ikke betaler opplysning på 25 år.
Men hvis du da gjør det, og kanskje, ok, du har to varianter her. Den ene er jo at du pusser opp for at du ønsker et fint heim for deg og familien din, og det har jo en verdi i seg selv. Men så har du også de som pusser opp for at de skal øke verdien til de skal selge kanskje om et halvt år, ett år, to år, hva vet jeg. Da er det jo litt viktig å være smart når det gjelder opppussinger. Denne
Den problematikken der har vi også hatt en egen podcast om. Det er seks episoder herfra hvor vi snakker med direktøren i Norsk Takst om hvilke opplysingsgrep som lønner seg og ikke. Så jeg anbefaler å spole tilbake til den. Men det er klart at det er
Hvis du da for eksempel bruker noen av de pengene på, la oss si, flytte en vegg eller bytte opp på kjøkkenet, så at du får et separat ekstra soverom, så vil det sannsynligvis være en verdigøkning som øverstiger kostnaden. Det andre type grep du tar også, som er ganske mindre, det kan være maling av rom, lysere farger, sette opp liste ordentlig, gjør alle de små tingene som...
heve inntrykket av leiligheten din før du skal selge dem etter to år, der vil jeg også tro at kostnaden øverstiger. Nei, unnskyld, at kostnaden er lågere enn verdiøkningene du kan få, selv om det ofte kan være vanskelig å måle disse tingene. Poenget bare er at
den verdigjøkningen du da eventuelt får, den er jo skattefri. Ikke sant? Hvis du kan selge din primærbolig som du selv har bodd i de siste 12 av 24 månedene, så skal du ikke skatte av den gevinsten, og derfor heller ikke den verdigjøkningen fra din opplysninger, den er heller ikke skattepliktig. Og det er jo også noe å tenke på. Så
Ja, de fleste som tenker at de skal låne opp penger for å gjøre noe smart med de, de tenker nok at de skal investere i aksjer eller fond, men opphøysing, kanskje ikke lønnsomt, men gjør du riktig grepene og er det ikke lenge til du skal selge, så kan det likevel fortlønne seg og du får skattefrikevinst i tillegg.
Og så må vi ikke glemme at vi skal bruke litt penger på ferie også da, Hager. Du nevnte det innens i sted. Jeg vet hva det er, altså. Og i år skal jeg altså for som sagt, nå skal jeg sløse litt. Jeg skal på Norgesferie selv og vil jo da anbefale egentlig alle sånn det er jo litt viktig, altså en skal jo aldri liksom på en måte oppfordre til uanstendig og dumt forbruk. Men jeg tenker jo samtidig at hvis vi
at vi her kan få en pose og sekk, vi kan både få en fantastisk fin ferie i Norge, for alle som da har fått mer enn nok i feriepengeposen, og ikke er så bekymret for...
For høsten, og samtidig som vi kan legge igjen penger i alle de små og store reiselivsbedriftene som vi har rundt omkring i landet vårt. Hotellene, de fantastiske restaurantene som vi har, både i Bergen og Trondheim og Stavanger, jeg gleder meg, og Oslo, og små kaféer og opplevelser. Så jeg synes jo at mange av oss bør bruke litt penger i Oslo,
mer penger enn det man har tenkt på i denne ferien. Vi kan altså bruke de her i landet. Dugnad for kongeriket, altså, rett og slett. Ja, noe sånt. Det er bra. Skal vi runde av der, eller? Nå er det så lenge siden jeg har rundet av her, men vi pleier vel å si en takk for at du hørte på, og ikke glem å følge oss på både Instagram og Facebook, der heter vi og dine penger begge steder. Vi har også en Facebook-gruppe som heter Pengerådet,
Bli medlem der og stille spørsmål og diskutere økonomi med likesinnene, og så høres vi vel igjen neste uke allerede, gjør vi ikke det da? Det gjør vi, og så må du også huske på vår kjære produsent her, Andreas.
Ja, det er helt riktig. Kristine er ikke glemt i dette. Vi sitter jo i hver vår bil akkurat nå spillende dette her. Og hun som sørger for at du får dette her inn i spilleren din, det heter Kristine Mastad-Odne. Hun sitter vel kanskje hjemme hos deg og sier det samme også, hva vet jeg? Eller sitter hun på kontoret? Det vet vi ikke, men når du hører dette her, så er det i hvert fall klart å få alt sammen på lufta. Ha det bra, takk for at du hørte på.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.