Hei og velkommen til dagens lyttspørsmål fra pengerådet. I dag er det Gina som har sendt inn et spørsmål, og hun skriver følgende. Kan dere si noe om hvilke endringer man kan forvente i markedet nå, som det er tilkommet rekordmange nye investorer?
Min første tanke er at det er logisk å anta at jo flere investorer, jo lavere avkastning fordelt på teamen.
Men denne tankgangen bærer kanskje preg av manglende kunnskap. Kan dere si noe om dette, Hilsen Gina? Og det kan vi, sjeføkonom i Pengeråd Invest, ha litt med på at seg. Ja, takk. Og takk til Gina. Det jeg synes var et godt og morsomt spørsmål. Det er sikkert mange som lurer på akkurat slike ting som handler mer om hvordan markedet fungerer, og spesielt kanskje aksjemarkedet.
Og det er riktig det, det har kommet veldig mange nye fondsparere, aksjesparere inn både på Oslo Børs og for så vidt også på andre børser i utlandet.
Det er klart at, for å ta for det først, når folk sparer for eksempel i aksjefond, så har det direkte ikke noe å si. Altså et fond for eksempel stiger ikke i verdi av at mange nye andelseikere kommer inn i fondet. Da går de jo bare ut og kjøper flere aksjer. Så verdien av fondet stiger ikke, selv om det kommer mange nye kunder inn i fondet.
Deremot, en verdi av en aksje kan stige når det kommer mange nye investorer eller kjøpere inn i en aksje. Så vi skiller litt mellom de to markedene, vi skal kalle det det. Men når det gjelder selve spørsmålet, vil det automatisk være slik at nye og mange investorer inn i et marked gjør at avkastningen blir fordelt bredt
breiere, kan du si, og du hvis du allerede er i markedet for lavere andel av den avkastningen, så er det jo egentlig svaret nei. Det finnes ikke sånn direkte sammenheng nødvendigvis. Og jeg tror litt av hva skal du si
Problemet er at man kanskje tenker at det da finnes en riktig markedspris for en aksje for eksempel, eller et finansielt produkt. Altså en riktig avkastning som alltid skal fordeles jevnt på de som eier aksjen, og det er det ikke sånn det foregår. Riktig nok, så
vil det jo i et selskap ofte være utdelt et utbytte. Og da vil jo den deles ut på de aksjonærene. Men en avkastning for en aksje er jo mer enn bare en utbytte. Og i mange aksjer for eksempel, så deles det ikke ut utbytte. Kanskje for at aksjene eller selskapet ikke går med øverskudd, men de har vekstpotensiale. Så en avkastning er jo blant annet avhengig av etterspørselen.
Etter de nevnte aksjene. Og dess flere som kommer inn og kjøper den aksjen, dess høyere blir i hvert fall på kortere sikt avkastningen. Altså da stiger prisen på aksjen. Så i så måte er det ikke riktig at dess flere kjøpere, dess lavere avkastning på hver enkelt av de da.
Så er jo kanskje den andre misforståelsen i den tankegangen, eller i det spørsmålet som Gina stiller her, at antall aksjer, altså selve aksjemengden stiger med antall investorer. Og det skjer jo ikke. I mange selskaper er jo som regel antall aksjer konstant.
mens antall investorer kan jo mange dobla seg. Altså konstant med, det sier jeg i anførselstegn, fordi at det er selvfølgelig sikkert at selskapet gjør såkalt emisjoner, de tar inn flere investorer, de øker og saksbeholdninger, men i et gitt selskap så
som du kjøper i, eller si at du kjøper i Telenor, at antall investorer av en grunn stiger fra i dag til i morgen, så har ikke antall aksjer steget fra i dag til i morgen. Men antall investorer kan jo mange tople seg selv om egentlig ikke antall aksjer har gjort det. Tenk for eksempel Statoil for noen år siden. Da solgte staten seg ned,
Altså de solgte aksjene som de eide til hundre tusenvis av mindre aksjonærer, større, men også mindre vanlige folk. Avkastningen for staten eller selskapet faller jo ikke av den grunn, men det er altså flere som mottar den. Det er ikke bare staten denger da, i det tilfellet som mottok avkastningen for aksjene, det var flere.
Og et sånt nedsall kan jo føre til at avkastningen går opp og ikke ned, rett og slett fordi det er flere som eier aksjen, og det er større bevegelse, det blir et marked for den, det blir gjort analyser, meglerhus som følger aksjen, og av andre grunner blir det mer interesse og økt oppmerksomhet rundt.
rundt den. En får jo også i et selskap som har en stor eier, ofte en såkalt, det kan være alltid fordele kalles konglomeratrabatt, eller en rabatt rett og slett, fordi det er en stor dominerende eier. Har
Hadde for eksempel Olav Thun solgt seg kraftig ned, det skal han jo ikke gjøre, i Olav Thun sitt eiendomsselskap, og fordelt i aksjene på langt flere, så ville det sannsynligvis gitt en langt høyere avkastning på den aksjen. Fordi for eksempel hvis det er en dominerende eier, så vil det jo sjeldent, i alle fall hvis det er en dominerende eier som har...
har flagget at hun eller han vil sitte med dette nærmest i evig tid, kanskje på grunn av den stiftelsen, så får du ikke den ekstra avkastningen som en potensielt oppkjøp kan gi en aksje. Fordi at aksje, det er alltid priser inn, eller ofte priser inn for eksempel, verdigjøkning som et potensielt oppkjøp kan føre med seg. Men hvis eiersituasjonen er låst, så gis det gjerne en sånn rabatt, eller du får ikke
utløst akkurat det potensialet. Men så har du også en annen effekt som vi ser i emisjoner, eller børsnoteringer. Hvis for eksempel x antall aksjer skal selges eller utstedes i en såkalt emisjon,
Altså et selskap vil på børsen og da tar han ofte å dele ut aksjer, eller altså får en ny eier. Og la oss si at kursen settes til 20% under det som er kanskje, la oss si, en riktig pris. Altså en går litt lavt i børsnoteringsprisen, rett og slett for å få oppmerksomhet om børsnoteringen og få nok aksjonerer. Hvis da emisjonen, så det heter, altså
salg av aksjer blir overtegnet, altså det blir overtegnet to ganger, så får du bare halvparten så mange aksjer som du kanskje ønsker deg. Og da, i akkurat det tilfellet, så kan en kanskje si at avkastningen faller for akkurat deg. Men da har vi altså handlet til en
fast pris, for det er det som ofte skjer når det foregår en emisjon før en børsnotering, at aksjene blir handlet til en fast, fiksert, lav pris. Så med andre ord, du kan ha begge effekter, både at antall investorer har noe å si på avkastningen på kort og lang sikt, litt avhengig av
Men i det store av det hele er det ikke riktig at det at det kommer mange investorer inn i et marked gjør at denne avkastningen som skal fordele oss over flere rett og slett, fordi det finnes ikke på en måte en slags...
fiksert avtalt avkastning som skal fordeles over investorerne. Det er nettopp investorerne sin dynamikk, altså kjøper og salger de enkelte aksjene som gjør å legge grunn for mye av avkastningen, rett og slett. Takk Hager til ABC til innføring i hvordan markedet fungerer. Og takk til Gina for et artig spørsmål.
Hvis du som lytter til podcasten også har et spørsmål, kan du sende til oss til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram. Der heter vi Dinepenger begge steder. Og så vil jeg også oppfordre deg til å melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du har lyttet.