Velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Svein Kåre som har sendt inn et spørsmål, og han har et spørsmål rundt boligkjøp. Han skriver «Jeg har en teori om at det kan lønne seg å kjøpe selveireleilighet i stedet for bordeslag, fordi man sparer felleskostnader».
Men dokumentavgiften er betydelig høyere med selveier. I løpet av noen år har man gjerne betalt mer i felleskostnader enn kostnaden med dokumentavgiften. Hva er mest lønnsomt, eventuelt når lønner seg å velge den ene eller den andre? Har du et svar til det, Svein Kåre? Ja.
Det er jo flere forskjeller mellom en seldleier og en brottslag enn bare det kostnadsmessige. Det gjelder blant annet, og det er viktig å få med seg, at når det gjelder for eksempel utleie, så er det jo en regel om at du skal i ugangspunktet kunne leie ut for eksempel brottslagsleilighet i tre år, men styret kan da begrense den utover det.
og det kan det gjøre mindre gunstig å kjøpe borslag, i hvert fall hvis det er med øye for nettopp utleie. Men når det gjelder akkurat kostnadene som innsender her peker på, så
Jeg er ikke helt enig. Det vi vet, eller det som er helt sikkert, er at du har en ganske stor besparelse ved å kjøpe en bostadsleilighet når det gjelder dokumentavgifter. Den er jo 2,5% på kjøpesummen i en selgeierleilighet eller bolig. Så er det klart at da kjøper du en til 2 millioner, så betaler du 50 000 bare i dokumentavgift. Det er jo en ren fiskalavgift, det er jo ikke noe staten gjør for disse pengene.
Et gebyr for eiendomsoverdragelse i et bordslag trenger ikke dreie seg om mer enn 3-5 000 kroner, kanskje. Så der er det jo en ganske stor forskjell. Og så sier Insen at forskjellen er ganske stor i felleskostnader.
Nei, ikke nødvendigvis. Altså, for det første, den kanskje tenker litt på da, er jo at for mange bordslag så har de felles gjeld. Og at mye av felleskostnadene er nedbetaling av denne felles gjelden pluss rentekostnader. Men hvis du sammenligner det da
En identisk selvleier og bordslagsleilighet, hvor sistnemte har felles gjeld, så vil jo da verdien på de to i utgangspunktet være de samme. Det er bare at du har noe gjeld på deg selv og noe gjeld på deg.
som felles gjeld i bordslaget. Det vil si at i sammenligning med selveierne har du mer gjeld på deg selv. Det betyr at de kostnadene som du betaler når du har en selveier, de går fra deg til banken.
mens for en boligslagsledighet så går de kanskje både fra deg og banken, og pluss noe ifra da bordslaget og til banken via felleskostnaderne. Så det må du plukke vekk, for det er jo ikke det er ikke sånn sett en kostnad her som skal du skal sammenligne de to tingene altså at du må trekke vekk rentene og avdragene på fellesgjelder for å sammenligne kostnaderne i to ellers identiske
et bodeslag og et sammeie. Og så må du heller se da, ok, er det bodeslaget, har de mange andre typer kostnader, har de en dyrvaktmester, det er jo bredbånd inkludert, men primært så er jo fellesskottene, da dekker jo da disse fellestjenester som en har,
enten varmt vann, felles fyring, måking av snø, vakkmester tjenester og så videre. Og jeg har ikke sett noe som tyder på for eksempel at de kostnadene er høyere eller er mindre effektive enn i et sammei, altså i et selvvareleilighet. Så man drar også, tror jeg han tar feil her. Jeg tror ikke altså at felles kostnadene...
De kostnadene er høyere for en vanlig bordslagsleilighet enn de er for en selveier, når vi har tatt ut det altså felles. Men dokumentavgiften, den er jo definitivt høyere. Jeg har bodd både i et bordslag og nå i en selveileilighet. Jeg betaler på en prikk akkurat det samme i felleskostnader.
Så det er ingen stor forskjell, det er hvertfall på min empiri. Men jeg tror det er sånn man sier, jeg tror Svein Kåre blander inn felles kostnader og felles gjeld, at det er det han ser seg litt blind på. Men det man må huske på er at det er jo mange...
bordeslag som har finansiert fellesdelt på en veldig gunstig måte også, og kanskje enda gunstigere måte enn det du kunne selv klare å få hos banken. Så man må ikke bli livredd, sånn at man ser at det er mye fellesdelt, men man må ta en titt på hvordan den fellesdelen ser ut.
Ja, og det er jo litt lettere for en bordslag å ta opp nettopp gjeld i en bank enn det kan være for et sammeier. Du kan få noen bedre betingelser som et bordslag sammenligner med når et sammeier tar opp den samme gjelden. For både sammeier og bordslag er jo nødt til med jevne mellomrom, og for eksempel ved likehold av
bygningen, altså fasaden, gangene og så videre, som ikke ligger til hver enkelt leilighet. Da kan et tema være en fordel å være et bordslag versus et sammeier. Det du uansett ikke slipper unna, hverken i et bordslag eller i en selveierleilighet, er narvestar som går og påpekker at det er ting som står i oppgangen som ikke skal stå der, en kost som ligger på bakken, noen løv som noen skulle ha kostet opp, eller noen søppel som ikke er i søppelkassa. Det får du uansett.
Takk for spørsmålet, Svein Kåre. Hvis du som lytter på også lurer på noe, send oss gjerne et spørsmål via enten e-post, tips, affekrølene, dinepenger.no. Merk den gjerne med pengeråde eller podcastspørsmål eller noe sånt, så vi skjønner hva det går i. Det gjør det litt lettere for oss.
eller send det inn via Instagram eller Facebook, der heter vi Dine Penger. Vi har også en Facebook-gruppe som heter Pengerådet, hvor du kan diskutere spørsmål omkring spørsmål du måtte ha omkring private økonomi eller andre ting. Og der kan du også da sende inn spørsmål til oss. Vi er overalt, overalt, der er vi. Takk for at du hørte på. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.