Musikk
Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Arne som har sett ned spørsmål, og han skriver følgende. Tusen takk for en fantastisk god og lærerik podcast. Noe jeg har tenkt på en stund er hvor mye jeg bør ha i buffer. Man hører 1-3 måneds slønninger, men jeg slår meg ikke til ro med det. Jeg føler jeg må ha mer, og situasjonen min er at jeg har en stor enebolig som er 40 år gammel.
Jeg frykter at tak og vinduer plutselig må skiftes. I tillegg har jeg en liten sentral utleieleilighet som er 15 år gammel. Snart kommer det vel utgift med hvitevarer, oppgraderinger og så videre.
Ja, Hallgeir.
200 000 kroner på bufferkontoen? Litt i overkant, eller? Ja, det er jo flott å ha mye i reserve, men det er kanskje litt i overkant, men jeg skal prøve å forklare det så godt jeg kan. Og så, Arne, du har jo helt rett i at en sånn bufferkonto, den er jo ikke statisk. Den er forskjellig fra, i og for seg, fra person til person, avhengig av hvor mye du eier.
Fordi det er klart at hvis du er, som du da, både en gammel enebolig og en utenleieleilighet, kanskje har en bil og så videre, så har du behov for en større bufferkonto enn en nyetablert, en som har begynt akkurat en ny jobb, leien, leilighet og ikke har så mange eiendeler. For det er jo stort sett knyttet til eiendelerne våre at vi får ufortsatt utgifte.
Du kan også få det selvfølgelig på en skjøl, sånn som tannleggerekninger, eller hvis du kommer for sent til flyet og må bestille en ny dyrflybillett og så videre, så kan det være godt å ha en bufferkonto. Men stort sett er utgiftene knyttet til utgifter på eiendelene våre. Så det tilsier jo en høyere bufferkonto.
Men når det gjelder akkurat disse tingene som du rekner opp, altså oppgraderinger, du har en gammel enebolig, tak, vindu, kanskje de må skiftes ut, så er jo dette mer knyttet til mer forutsatte, eller i alle fall på
på litt sikt forventet utgifter og ikke plutselig ufortsatte. Så der mener jeg du heller bør prøve å legge rom i lånet til å gjøre disse utbedringene. Det vil si at du heller fortsetter å betale ned på lånet og så låne opp på det
Det er jo også forholdsvis enkelt, spesielt når du har et rammelån. Det er mange som bruker rett og slett rammelån nærmest som et bufferkonto, fordi du styrer det selv. Men gjør altså heller det enn å sette fryktelig mye penger, altså 200 000 på en bufferkonto, fordi at ulempen med nettopp å gjøre det er jo at du får en
Ofte en ganske lav rente på dette. Så bruk heller de ekstra pengene som du ville satt på bufferkonto til å betale ned lånet, og så låner du opp når den tid kommer at du er nødt til å skifte takvindue eller gjøre andre oppgraderinger. Og ha fortsatt kanskje en-to månedslønninger, det er mer to månedslønninger vil jeg si for deg, på en...
en bøfferkonto som er lett disponibel. Takk skal du ha, Algeir, og takk Arne for et godt spørsmål. Hvis du som hører på podkasten har et spørsmål, send det til oss da til tips at dinepenger.no eller send oss en melding via Facebook eller Instagram, der heter vi Dinepenger begge stedene, og meld deg inn for guttskjel inn i Facebook-gruppa vår som heter Penger.no. Takk for at du hørte på.