Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk
Høsten, det er historisk sett en periode hvor det svinger mye på børsen. Hva burde du gjøre med aksjene og fondene dine når du stormer på børsen? Selle eller sitte stille i båten? Eller er det kanskje noe du virkelig bør sette pengene dine inn i børsen? Det skal vi snakke om i dag, men først, Halger, vi må snakke litt om forslaget Tidsstatsbudsjett som vi har lagt frem i forrige uke når du hører på denne, men litt tidligere denne uken når vi spiller inn. Hva er det du gjør?
så bør vi kanskje allerede starte med en liten advarsel om at de punktene vi skal snakke om i dag, er ikke helt sikkert at de kommer til å bli de punktene som står i det statsbudsjettet som blir vedtatt litt senere i år. Nei, for det er alltid slik at når et statsbudsjett legges frem, i hvert fall hvis det legges frem en mindretalsregjering, så må de ofte kjøre litt slalom i Stortinget før det endelige forslaget blir vedtatt og blir gjort om til lover og rådgivninger.
for det kommende året. Men spesielt akkurat for dette statsbudsjettet, så er det jo mulig å ta det med en klype salt, fordi det er lagt frem av den sittende regjeringen som nå skal gå av.
Og det betyr da at større regjeringen skal først endre en del, og så skal de få gjennom de endringene i Stortinget. Så dette er en enda mer møssamlet prosess enn det pleier å være når det legges frem et statsbudsjett, fordi det legges frem fra en regjering og så overtas det av den andre. Men det er jo når det skal sies at...
Det er jo... Handlingsrommet for den nye regjeringen er ikke veldig stort. Tenk at dette er et budsjett som... Jeg vet ikke hvor mange sier det er. Det er vel over tusen, tror jeg. 15 kilo, tror jeg den veide var til. Eller 13 eller 15 kilo var litt... Ja, det er mange penger i Norge. Så dette skal jo da...
De har brukt over et år på å lage dette budsjettet, på beregninger, på grunnlag og for å få fram det riktige grunnlaget. Så det er litt begrenset hva den nye regjeringen faktisk kan endre på. Men når det gjelder akkurat de mest synlige postene, eller de som kanskje folk er mest opptatt av, hvis det gjelder egenlommebok, så er det mulig selvfølgelig å gjøre noen
noen endringer i alle fall de som er såkalt provenineutrale, altså i den forstand da kanskje at hvis du øker en sats eller setter ned en sats så gjør du tidssvarende da for for eksempel de som har høy inntekt hvis du setter opp den så kan du sette ned satsene for de som har lav inntekt hvis det blir en
hvis det blir hvis nyttsummen blir den samme da. Men vi kan jo, vi liker jo å spekulere litt her, vi kan jo se litt på hvilke av de endringene som blir lagt frem da vil liksom vil fortsatt stå igjen på tune når alt er, når alt er når det har vært gjennom Hurdal og gjennom Kverna til
til Støre og Vedum og hele gjengen? Ja, det er jo utfordrende fordi at det her er jo AP og SP som skal være enige, og så i tillegg har du Jokka Nord som er SV, som skal ha sin, og der er det jo ganske stort sprik på økonomiske politikken til SP og SV når det gjelder akkurat på skatt og avgifter. Men la oss ta noen punkter, altså foreldrefradraget er for eksempel økt, og det er jo ganske bredt fradrag, det er
Det treffer mange som har unger under 12 år. Der er det jo økt nå til 25 000 per barn. Før var det 25 000 for første barn, og så 15 000 per påfølgende barn. Så har du fire barn,
Firebarnsfamilier får jo økt fradrag fra 70 til 100 000. Det er en ganske betydelig økning, vil jeg si. Men så må du huske på at dette er et fradrag som du ikke får automatisk. Du må jo fylle det opp med kostnader knyttet til hvert av de eventuelt fire barna. Men det kan jo være barnehageavgift, det kan være SFO-avgift og så videre, fritidsaktivitetsordninger og så videre som kanskje kan
komme inn under dette beløpet, så det har en del å si for småbarnsfamilier. Og det er vel kanskje grunn til å tro at de muligens står seg, når SV får noe å si.
Som småbarnsfar så jubler jeg for dette her. Vi har nok barnehage og SFO-utgifter til å fylle opp dette her. For en som har minste barn på 12 som ikke har noe SFO-utgift eller noe sånt, nå er det som enig at dette var rent og kjapt hull. Bruk penger på noe annet. Men det kan nok stå seg. Også er det jo alt knyttet til
bilavgiftene, ikke sant? Altså CO2-avgiften er jo mye debattert. Vil den stå seg når SP går inn i drøftingene? Det er ikke sikkert, men noen endringer for elbiler blir det nok. Jeg tror ikke denne omregistringsavgiften på elbil blir stående. For det ønsker jo Høyre regjeringen å innføre. Det er full omregistringsavgift for brukte elbiler. Den kan nok kanskje da
ryke. Altså at det fortsatt blir fritak for det. Kanskje. Men det er vel enigheter, ikke det? I hvert fall APS ved at den skal ha et... Ikke lenger skal ha momsfritak for dyre elbiler. Det forslår jo ikke høyere denne statsbudsjettet. Det var det fortsatt momsfritak. Men de nye da ønsker jo å kanskje ha momsfritak opp til 600 000. Og så...
Og så måtte du betale moms over det. Men som jeg har forstått det, så er det per krone over 600 000 som du må betale moms for. Så det blir jo ikke kjempesummer. Men det er noe Arbeiderpartiet har vært veldig klar på. Det blir jo noen endringer på elavgiften. Den var jo bare smula, og den ble jo...
Eller avgiften ble jo tatt ned med, hva var det, halvannen øre? Jo. 375 kroner i året for en stintfamilie som bruker 20 000 kW. Uansett om du bor i Jønebakk eller...
Mange millioner i voksenkollen, så er det lik reduksjon. Det kan nok sikkert bli endringer på, kanskje mer målrettet reduksjon på elavgift eller eventuelt tilfølgsel av støtte for de som sliter med akkurat strømregninger.
Pender for dagen fortsatt å bli øka, spesielt knyttet til de 300 minst sentrale vel områdene i kommunene. Det kan nok også, tror jeg, bli gjort mer allment og kanskje
pendlerfardaget får sin revisjon og blir gjeninnført i større grad for flere med en ny regjering, tenker jeg. The return of pendlerfardaget? The return of the pendlerfardag. Vi må også nevne til dette med verdsettelsesrabatten på aksjer. Den må vi ta med. Ja, formudskatten, litt økning av bundbeløpet, men mest kanskje overraskende vil jeg si at de økningene
øker rabatten for de som eier aksje og da aksjefond og forsovet selskapet til da 50% fra altså nå i år så er det vel en 45% rabatt
øker 50%. APSV har vel indikert at denne rabatten skal kraftig strammes på til kanskje bare 20%. Og det kan jo gi følge ikke bare for de som sitter på grenser til formudskatten, men også for studenter og andre som blir målt
når det gjelder formue i forhold til eventuelt stipendkutt og sånt, så kan det få konsekvenser for de som har plassert penger i eksempelvis aksjefond. Men her kan det bli en DT-passning, og Senterpartiet vil jo ha noen reduksjoner for traktorer og litt forskjellige driftsmidler på gara, så her vil det nok være en
en liten feit, og det kan også være at bynnbeløpet i selve formen av skatten økes også betraktelig. Uansett, det blir spennende å følge med. Med middelalderse regjering skal jo ting forhandles, det skal gjennom et storting, så det er mye som kan skje her, og det er jo sjeldent spennende å følge med på dette her. Vi har jo blitt vant med flertallse regjeringer hvor ting på en måte har blitt...
avgjort nesten på bakrommet. Nå skal det opp og diskuteres og krangles om, og det gleder vi oss til, må jeg jo kunne si. Vel, nok om det. Vi skal over til det vi skal snakke om i dag, nemlig fond. Og det har jo Ola og Kari virkelig fått sansen for. Jeg sa fond, mener også aktier.
Takk skal du ha.
så er det der vi har i hovedsak satt pengene som vi har spart. Og så har jo regjeringen gått ut for at veldig mye av det skal brukes på forbruk. Det har jo en voldsom vekst i forbruket lagt inn i statsbudsjettet. Vi får se. Men i tillegg så har jo en del blitt satt på fond, som du sier, og særlig delt sitt aksjefond. Og en ting er jo at, og jeg tror at en ting er liksom det,
etterspørselen har økt bare som følge av at vi har fått litt mer penger i hvert fall mange har fått litt mer penger mellom hendene som følge av lavere forbruk lavere renter og så videre men så ser du også, det som lokker er jo den voldsomme verdistigningen som har skjedd de siste årene altså ser du på et av de mest populære globale fondene, DNB Global Index som er et indexfond, så har det steget altså gjøverkant av sjekken vi hadde i går, 100%
nok synaktig de siste fem årene. Altså det har doblet seg på fem år, som jo er en helt vanvittig historisk sett også utvikling på børsene. Fordi det er ikke slik at DNB har gjort det spesielt godt, for de følger bare slavisk den globale børsindeksen, så det er jo...
de 1600 selskapene omtrent som de måler seg mot, som har gjort det godt da, og har doblet i snitt verdien sin i løpet av de siste fem årene. Og det er nok jo folk, sånn at gode tider, det beste saksargumentet for å kjøpe fond er jo at ofte, altså implicit, at de er på topp. Altså at de selges til full verdi, fordi da
utfattelig nok, så føler folk at de har mye mindre risiko ved å kjøpe fond når ting har steget ganske mye. Og det er ikke så rart kanskje at det er, hvis du tenker deg så bra, bare drar
dra linjene veldig langt tilbake. Vi formes jo på en måte av hva vi opplever, også på det økonomiske planet i oppveksten vår. Du tenker på en som vokste opp på 50-tallet for eksempel, så opplevde hun eller han en nærmest flat børs i 20 år.
Altså det var nesten ikke noe, det var realavkastningsmessig altså i forhold til inflasjonen, så var det ikke noe verdioppgang i de årene.
For en som da, for meg da for eksempel, som ble født på 70-tallet, har jo opplevd en, ja, i løpet av noen ti år, en tusen prosent oppgang i standen på 500 for eksempel, som ble amerikanske børsen. Og spoler du enda lenger frem til en som ble født på 70,
2000-tallet, og 2000 for eksempel,
så har hun eller han riktig nok, og jeg tror ikke jeg var klar over hva som skjedde akkurat rundt 2000, at det smalt litt da, men i hvert fall litt 2010, og ikke sant, de siste fem årene, hvis du er 18 år i 2015, og nå kanskje du skal investere i egne midler når du er 23 år, og kikker tilbake og ser at ting har økt 100% på årsdagen,
på fem år, så tenker du at børsen er forholdsvis risikofri, eller i hvert fall at det gir en ganske stødig avkasting. Så det blir en form av
av tida du har levd i. Og de som ble født på 50-tallet har nok en større dragning mot å sette mer penger i obligasjoner i rentepapiret enn de som kanskje ble født på 70-tallet og har sett det nå da. Ja, fordi de som også er, de har vært gjennom, de husker i hvert fall store børsfall også som vi har hatt i den perioden, gjerne på
Det er jo ikke så mange som husker børsfall i 29 nå. Det er nok på vei ut av historien din, men hvertfall det som skjedde i 87 for eksempel, store børsfall der. Vi har også i år 2000, du snakket om dot.com-finanskrisen. Vi har jo hatt...
at mars i fjor, 2020, er jo også et stort børsfall. Og du vet hva som er på en måte felles for de to første, og litt av grunnen til at vi tar opp dette temaet med børsuro og børsfall og sånt nå, det er jo at det skjedde i oktober. Ja, det er det. Det er det. Da 24. oktober 1929 så fikk vi Black Thursday, som sikkert mange har hørt om, og veldig foropplevd.
Langt flere har opplevd, inkludert meg, Black Monday som var 19. oktober 1987. Så oktober har i seg noen av de verste børskrakkene i vår historie. Samtidig, og det er jo verdt også å tenke på, oktober i snitt er faktisk ikke de av oversnittet en god børsmåned hvis du tar...
flere titalls år og ikke bare ser deg blind på de store krekene. Men hva tror du var det beste? Jeg vet i hvert fall at «Selv in May and stay away» is a silly thing to say. Den er ganske god, faktisk. Er det ikke sommeren her,
Januar er jo ofte en svært god måned. Ja, det er interessant da, men det er jo sånn, da sitter du på dette dilemmaet her da, når du ser at det bobler på børset, det går opp og ned, det er jo til og med en medier som ikke er så interessert i børsen, den driver og melder seg på at det har vært et stort børsfall på Oslo Børs, og så kan du sitte med å vite at det er de siste 20 årene som har liksom...
S&P 500, som vi snakker om, en av de store indeksene borti USA, oktober har vært en veldig god måned. Så du balanserer litt på en knivsekk, hva skal du gjøre og hva skal du ikke gjøre? Bør man da begynne å
som Ola Kari Fons var, skal man begynne å ta i med dette? Skal man ha noen forhold til det? Nei, altså grunnen tror jeg at mange, og jeg får veldig mange spørsmål akkurat nå, på disse månedene i hvert fall, på hva som går ut nå. Og det er jo ikke slik at folk er nervøse for, og hva skal du si, misforståelig greit, taper veldig mye av det de har satt inn. De er jo mer
I og med at det har gått så mye opp de siste årene, mer bekymret for å tappe gevinsten, så de får redusert gevinst. Så det hadde nok vært annerledes hvis det var slik at jeg trodde at veldig mange hadde plassert penger som de ikke hadde.
i anførselstegn råd til å tape men jeg tror rett og slett bare en ønsker å ha mest mulig av gevinsten med seg sikre den og heller vente da noen måneder på å gå inn og så gå inn igjen når ting har kanskje roet seg ned litt
Det høres jo smart ut, ikke sant? Det er så smart at det nesten er mulig å få til. Det er best å selge på topp, og så stuper du, så kjøper du inn på bånd igjen. Ikke sant? Og det er så ekstremt vanskelig å få til. Jeg skal bare dra gjennom noen eksempler, eller noen sånne, noe forskning på dette.
En av de mer hjemlige, ganske gode analysene av dette er jo Finneisenberg Pareto som har gjort, han har også skrevet en genial bok som jeg har skrøtt mye av, men for nye lyttere, økonomiskolen, skaffte jeg den.
han har regnet seg fram til at norske fondsparere i snitt har gått glipp av 2,33% avkastning hvert år i perioden 1994 til 2018. Da har han jo sett på hvor, altså, hva har norske fond levert fondsynteksten versus hva har faktisk fondsparerne fått igjen da. Og
Og forklaringen til at de ikke får hele den avkastningen som fondene gir, er at de investerer såkalt med syklisk. Altså når børsene stiger så kaster vi oss på, og så investerer vi mindre eller går helt ut når børsene faller.
Og hvis du synes at 2,33% i året høres lite ut, så har du ikke møtt rentesrenteeffekten enda. Fordi hvis du tenker på at du får hele børsavkastningen fullt ut, så vil en 100-lapp ha vokst til nesten 780 kroner i denne perioden, altså fra 1994 til 2018. Altså fra 100 til 780 kroner er ganske pent.
Men hvis du da bare får den avkastningen som fondspareren har fått i denne perioden, fordi de har drevet og gått inn og ut hele tiden, så vil den 100-lappen bare blitte rundt 470 kroner. Det er en ganske stor forskjell, så den samle avkastningen vil jo altså knapt være over halvparten.
Skriver Bergh. Man kan jo fortsette å være litt blind på at det indexfondet til DNB har gått opp 100% på fem år. Røffelig 20% opp i året.
Det er ikke det man kan forvente. Vi har snakket om det med 5,5 prosent, og da sier 2,3 prosent, går du glipp av det. Så er det ganske mye egentlig. Det var viktig. Det er jo det. Så det er jo et argument mot å teime. Og Morningstar gjør en tilsvarende analyse. De gjør det vel i årsdagen,
hvert eneste år og tar det amerikanske privatpersoner og de har fått amerikanerne så inntil 1% poeng lågere årlig avkastning på sine aksjefond enn
fondene selv har levert i avkastning de siste ti årene. Og jeg har også en annen god oppgave skrevet av to NHH-studenter som så litt mer på private aksjeinvestorer sin avkastning i en periode. Dette var slåbørster som også indikerte at dette med å gå inn og ut ikke svarte seg rett og slett. Det er
Egentlig ikke så overraskende kanskje på individuelle aksjeinvestorer, fordi de er jo på en måte summen av hele markedet. Men kanskje mer overraskende når det gjelder akkurat fondsparerne, for der timing er såpass ulønnsomt for akkurat de.
Men bare til å få ta deg inn på slutten da. Hvorfor er det slik? Og der skrev jo han Kjell Arne Brekke, professor hos Samforsøkonomien, en interessant kronikk nå i Dine penger, tror det var i forrige nummer. Så
Så refererte han blant annet til psykologene Kahneman og Tversky. Kahneman, Daniel Kahneman er mange sikkerhålligheter som også kjenner til fra en ganske populær bok. Tenke langsomt. Jeg har det med, jeg har ikke lest den. Det er så små bokstaver og så mange sider. Tenke fort og langsomt. Og...
Både Kahneman og ikke minst Richard Taylor, som er advarselspsykolog, de har brukt en del av denne forskningen til å argumentere for at de som følger, altså folk som følger aksjemarkedet, får tett tapeforskning.
tape penger. Essensen i det er rett og slett at vi har en tendens til å erge oss for mye over nedgang. Altså erge oss mer over nedgang enn vi gleder oss over en oppgang. Vi vil ikke ha nedturene, vi vil ha... Det har mye større effekter for vår syke enn de oppturene vi får. Og
Og det var jo akkurat det poenget norske banker så kynisk brukte på 2000-tallet, når de oversolgte de såkalt strukturerte spareproduktene, som gjerne hadde en begrenset nedside, men også da en begrenset oppside. Men nettopp det at du ikke kunne tape noe særlig hvis du låste pengene for eksempel i fem år,
at det var et veldig lett solgt produkt. Så på tross av at dette var et svært dyre produkt, og folk egentlig kunne gjort dette selv, altså sutt sammen de samme produktene selv, så var jo dette en milliardindustri for den norske banksektoren. Så dette var ikke holdbart i lengden. Så timing. Timing.
er ikke lurt. Tid er det viktigste. Men når en likevel vil mene at det å sitte i båten rolig uansett ikke er et godt råd generelt, så er det fordi at vi da
individuelle skapninger her på jord. Vi har forskjellige beveggrunner for å nettopp være i aksjemarkedet. La oss nå si at du har uansett tenkt å selge noen av dine aksjer eller fondsandeler i løpet av den neste 12-månedsperioden.
Vi er ikke alle slike at vi skal sitte med de i 10-20 år fremover. Kanskje har du gått inn hjemt og trutt, fått en grei gevinst, du har et konkret sparemål, du skal ha ut pengene om kanskje 12 måneder, for eksempel fordi at du trenger ditt egenkapital, du skal kjøpe bolig, opppussing av hytter, eller at du skal hjelpe barn eller barnebarn til å komme inn i boligmarkedet. Og jeg kan ikke utstede, ingen kan utstede en garanti mot at vi ikke får en ny black market.
i oktober eller i mars. Og da kan dine fondsandeler synke med 20-30% ifra hva de var før.
i går. Så selv om du har en god gevinst, så er det kanskje slik at hvis du da mister 20-30% av verdien, så er det ikke så sikkert at du kan oppnå mål om egenkapital, oppnå mål om å pysse opp hytta uten å belåne, etc. Og da kan det være lurt å trygge den gevinsten i dag. Husk at vi er på
Da er det noen dagers forsinkelse på når vi spiller inn podcasten og tiden legges ut, men vi er temmelig nær all time high både på verdensbørsene og Oslo Børs. Så jeg tror ikke du gjør noe mye. Jeg tror ikke du vil angre deg nødvendigvis så mye på å selge nå, hvis du har en kort søkning.
på å ta ut pengene. Burde man da skjalte det inn i noen rentefond, eller obliasjonsfond, eller noe sånt helt nedpå? Det kan du godt gjøre, og hvis du er i en bank som selger de fleste spareprodukter, så vil du kunne da overføre det ganske enkelt ifra, for eksempel et aksjefond til et rentefond som har en helt annen type risiko. Ja.
Og hva da for eksempel med alle, og dette er jo også litt det samme, men det er en annen gruppe, pensjon. La oss si at du har spart privat til pensjonen,
Du har kanskje gjort dette privat, og du har ikke gjort det via et strukturert produkt som tar ned risikoen når du nærmer deg pensjonsalder. Du har satt de i rene aksjefond. Hvis du har kort tid til pensjonsalder, og du har ganske mye i rene aksjefond, så vil jeg også gradvis flytte dette fra aksje til rentefond. Dette er jo for så vidt noe som du burde gjort uansett når du nærmer deg pensjonsalder, kanskje. Men
Du vet, når vi har hatt en så sterk oppgang i så lang tid, så mister folk gjerne litt den der følelsen av at noe er risikofullt. Man føler ikke at ting er risikofullt før det faller. Så der gjør dette nå...
når du nærmer deg pensjonsalder, kan være fornuftig. Dette er jo den private sparingen. Du kan ikke gjøre slike grep med folketrykkene, men på privat sparing. Og så er det jo de litt mer generelle rådene til oss andre, når vi har vært inne på dette, med at jeg synes at timing er noe god innhold.
I det med en tid, så er det likevel noen råd jeg kan gi til alle. Og først og fremst, så er jo det grunnleggende, når du skal inn i aksjemarkedet, når du skal kjøpe aksjefond, så bør du ha minst fem og ti års sparer og sånt. Og hvis du da har det, så på pokken heller, stick to the plan. Altså hold deg til den planen. Hvis det er sikkert du gikk inn for to år siden, eller hva det måtte være,
med midler som skulle holde i fem eller kanskje over ti år så ikke bli skremt hvis børsene faller, for de kommer de til å gjøre altså i løpet av de neste ti årene så skal jeg nesten garantere nesten sette penger på det her litt skrukket bordet vi sitter mellom oss Andreas, på at
børsene kommer til å falle 20% på en dag eller en uke. Det kommer til å skje. Det er nettopp det som gjør at vi får en mer avkastning i aksjemarkedet, fordi det er risikofullt. Fordi at vi alle forventer en høyere avkastning som følger den høyere risikoen vi tar. Og så må du gjerne gjøre andre ting for å nytteliggjøre deg av denne risikoen som aksjemarkedet har. Du behøver ikke det, nødvendigvis. Men du kan...
diversifisere, som jeg sier. Og når jeg sier at du behøver ikke det, så mener jeg mer at hvis du da øhm
og tenkte at så og så mye penger skal gå inn på aksjefond, og du har kjøpt et globalt indeksfond, så vil det ikke nødvendigvis være så mye å hente ved å diversifisere ytterligere. Med diversifisering så mener jeg å spre egene i flere kurver. Hvis du har et globalt indeksfond, så er det spredt i mellom 1600 og 3000 forskjellige selskap i øvrige mye av verden. Så da har du en ganske god spredning.
Men hvis du derimot går mer målrettet inn og kjøper for eksempel mye tekno-fond eller mye Norge-fond, så bør du kanskje ta ned risikoen når det er såpass høy prising som det er nå, og gå bredere, altså investere mer i globale fond for eksempel. Og husk også at for eksempel teknologi, altså teknologisektoren, er jo vektet vel 20-25% i et globalt indexfond.
rett og slett fordi at Apple, Facebook, Google og så videre er jo på toppliste også på de globale børsene. De har en veldig høy kvalitet, både i et globalt og et teknologifond. Så det er en viss grad av overlapping der. Så det er jo to råd. Stick to the plan, eventuelt diversifisere,
Og så kan du eventuelt rebalansere som et tredje råd, hvis du ønsker det, altså spre deg mellom aksje og rente,
For eksempel ha 80% i aksjefond, 20% i rentefond, for det er det som skjer da, at når aksjefondene stiger, og hvis du da skal oppbetale denne balansen, 80-20, så må du selge noe av aksjefondene dine, og kjøpe rentefondene dine. Dette er jo det som for eksempel oljefondene gjør hver eneste dag, og veldig mange profesjonelle, både forvalter og pensjonskasser gjør, for eksempel.
Og hvis du vil være litt mer avansert og privatforvalter, så bør du tenke i de banene. Da kjøper du også samtidig aksjefond, mer av det, når børsene faller automatisk. Altså gjør du dette fordi at du skal rebalansere. Du gjør ikke dette fra dag til dag, men du kan gjøre dette for eksempel måned til måned, eller enda enklere, kanskje du skal gjøre det
fra halvår til halvår, eller fra år til år. Og så er det ikke sånn at du nødvendigvis skal rebalansere hvis det er ått i enn.
29, eller 81-19, men kanskje hvis det svinger mer mot 83-17 for eksempel. Det er en mulighet for å ta ned risikoen, og generelt som det siste rådet, uavhengig av om du er en avansert eller mer vanlig fondsparer, spar avtaler.
gjemt inn, gjemt ut uttaksavtalen når du skal selge. Da sprer du også den timing-risikoen rett og slett litt mer. Bare kjapt om det med rebalanserende aksjer og renter også, det vil jo på en måte tvinge deg til å kjøpe aksjer i det markedet faller. Ja, det er nettopp det. Ja.
som er jo litt sånn skjønnheten i dette her da. Hvis jeg går litt tilbake til det du sa tidligere, at folk har en sted å kjøpe på topp og selge når det går nedover. Her gjør du motsatt. Du tvinger hvis du har det, hvis du klarer å stikke til denne her planen her da, og at du skal ha en 80-20 eller 70-30-90-10 alt som du vil ha det selv da, så tvinges du til å kjøpe aksjer når det er billig, rett og slett. Eller når det er billigere enn det de var da du kjøpte dem da. Ja, og du jobber mot
Holdt opp å si stykken på ryggen, som Kahneman og Taylor kanskje ville kalt det. De som sier at du skal gå minst mulig inn når ting faller, og mest mulig inn når ting går opp. Da var vi faktisk ved veisende for dagens episode. Vi er jo tilbake i morgen allerede med en sånn spørsmål og svare podcast. Takk skal du ha, Alger. Takk også til Guru Mjeltvik Halvorsen, som er produsenten vår.
Har du noen tilbakemelding på denne episoden, kan du sende til oss i tips at dinepenger.no eller en melding via sosiale medier, både Facebook og Instagram er vi på, hvor vi heter da Dine Penger. Så har vi også Facebook-gruppa vår i Pengerådet, som du bør nå melde deg inn. Over 16 000 medlemmer er nå. Det er plass til hvertfall 100 ganger så mange, faktisk. Så gå inn der og meld deg på, og så høres vi igjen i morgen. Ha det bra. Ha det bra.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi. Musikk