Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenger.no
Norges Bank satt som ventet opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng ved rentemøtet forrige uke. Og denne uken har flere banker varslet at de setter opp boligomstrenten. Nå er det mange som har spørsmål om hva som skjer fremover og hva de bør gjøre for å takle enda et renteopp. I dag er det spørsmål og svar rentespesial i pengerådet. Og...
Algeir, var det overraskende det sentralbanksjef Ida Voldenbakke kom og sa til folket? Nei, det var vel ikke det. De fleste ventet vel at det skulle settes opp med 0,25 prosentpoeng. Noen eksperter heldte mot 0,5, blant annet DNB, men de la seg på 0,25, som var en kompromiss på mange måter mellom de ekspertene.
Mellom de argumentene for å la den være i ro, dette med at man ser at renteoppgang og nervositet preger enkelte markeder, og det å ta i ordentlig, altså ta i 0,5 så de lar seg på 0,25.
Det som var litt fiffig nok, så var det en time etter rentebeslutningen til Norges Bank, så kom det også tall fra Eiendom Norge, som viste det svakeste oktobermånden i boligmarkedet siden 2008, og da er vi tilbake i finanskrisen. Stemmer det. Det var vel en såkalt sesongjustert nedgang.
over hele landet. Da har vi snitt på 0,8. Den er jo større hvis du tar den nominelle. Fordi at vanligvis så får man en nedgang i oktober og i høsten for som gir
I det hele. Men det som kanskje var, om ikke mest overraskende, men som man bør se mest på i hvert fall, er at nedgangen var mye større i Oslo enn det var i landet for øvrig. Og det er ofte en god indikasjon på hvilken vei boligmarkedet vil gå, fordi når det snur den ene eller den andre veien, så er ofte både oppgangen sterkere og nedgangen sterkere i Oslo.
Oslo, fordi at det er blant annet mange førstegangskjøpere, det er en del som kjøper sekundærboliger, og i det markedet så får sånne endringer, som for eksempel renteendringen raskere tak, da, kan du si. Nå blir det interessant å følge med på månedene fremover også. Norges Bank har jo signalisert tidligere at renta skal ytterligere opp også. Men når vi får sånne boligtall som vi får nå, så
Så beviser dette kanskje en gang for alle at rentevåpen til Norges Bank er ekstremt potent når det kommer til å bremse utviklingen i boligprisene. Ja, klart. Men de skal se også på andre elementer enn bare boligpriserne. De ser jo på først og fremst inflasjon og det som ligger til grunn for inflasjonen, og nå er den fortsatt skyhøyt over boligprisene.
inflasjonsmålet på 2%, så det er jo mer som taler for at man skal sette opp renter ytterligere enn at man skal stoppe. Men det blir stadig mer, kan du si, lodd på
på den vekststangen, hvis du ser for deg det, i å la være å sette opp renter. Men fortsatt så er det mest lodd på der at man skal fortsette med renteoppgang. Men man snakker jo da, eller Norges Bank da har vel antydet at de neste renteoppgangen også blir
det vil si 0,25 prosentpoeng, og at det blir kanskje bare to uteliggere. En kanskje allerede i desember, og en da over nyttår. Det vil jo føre til at styringsrenta blir satt opp totalt til 3 prosent, og at det vil være toppen, og så vil det gå nedover. I følge Norges Bank sine prognoser, men slike prognoser man alltid tar med en klippesalt, fordi
det har sjelden vist seg å stemme. Ikke på grunn av at nødvendigvis de er så dårlige å lage prognoser, men det kommer alltid ny informasjon, det kommer nye tall, det kommer nye momenter som gjør kanskje at den prognosen som ble laget for to år siden ikke passer i dag. Ja,
Det viser seg det å spå fremtiden, det er vanskelig. Selv om du jobber i Norges Bank eller noen andre steder som prøver så godt de kan å se ned i kristallkulen. DNB var jo da første storbank som satt opp renten. De ventet jo helt til mandag. Vanligvis så kommer DNB klokka ett fredag dagen etterpå og sier at de ser seg nødt til å sette opp renta med så mye som sentralbanken satt opp styringsrenten.
Men de satte den opp da og sier at rentehevingen for de som allerede DNB-kunder blir effektuert 19. desember. Det vil da være den beste renta, 3,64 prosent nominellt. Stemmer det? God jul, hilsen DNB. Det er riktig nok for såkalt grønne boliglån som svært få får
tilslaget på, kan du si. Du skal ha ganske mange riktige ting i boligen din for at det skal bli da sertifisert som en grønn bolig, eller at du får et grønt boliglån. Men det gjelder også for boliglån, såkalt ungstart, yngre boligkunder som er i førstegangsgruppa. Så
Den beste renta, den er ikke sånn fryktelig mange som i utgangspunktet kvalifiserer til i DNB-systemet, men det er godt å ha et litt lokketilbud. Og så er det jo sånn at det gjør jo de fleste andre banker også, så det er ikke bare DNB som gjør dette, men at de sier når de setter opp renta at man kan få lånt penger i vår bank inntil sånn og sånn da. Men det er ofte...
ofte et grønt boliglån, eller at det er en sånn ungt boliglån, og så videre. Men du har jo, hvis du skal i forhandling med banken din, så har du i hvert fall et tall å sikte mot, da. Ja, absolutt. Ja,
Det er jo også en interessant ting der med den renteoppgangen som kom, og i dag var det banken som samtidig som hun sette opp, så signaliserer jo eller sier til banken at dere behøver ikke sette opp rentene like mye egentlig, fordi at dere må jo se på pengemarkedet, hvor mye rentene der stiger, og ikke minst så
så sier jo at innskuddsrentene bør jo gå opp like mye i hvert fall, slik at den totale marginen ikke går i bankens favor. Men det ser jo ikke ut som nødvendigvis bankene har hørt på det, fordi at de tar jo hele renteoppgangen her, 0,25 på boliglånene, og så får vi se da om de denne gangen øker innskuddsrentene mer enn de har gjort til nå. Fordi at det er som på en måte bankerne,
Det er jo forskjellen mellom hvor mye de setter opp boligrentene og hvor mye de setter opp innskuddsrentene, for det er jo både en pluss og en minus. Hvis jeg husker riktig nå, så har rentenettoen til DNB i forrige kvartal 12-13 milliarder kroner til deg, så de tjener jo litt penger nedi der. Selv om pengemarkedsrente også er litt høyere enn det har vært før. Absolutt.
Etter sånne rentemøter så har vi gjerne nettmøter hos oss, hvor vi har eksperter som svarer på spørsmål folket har om renter.
Det hadde vi denne gangen også, og du satt jo der og skrev til at du har gått på touch, er det ikke det? For det var mye dere klarte å svare på, vanvittig mye spørsmål, men det kom også inn veldig, veldig, veldig mange andre spørsmål også, som vi rett og slett tenkte vi skulle svare litt opp nå i dag. For det med renter og bolig, bolånsrenter, er jo noe de aller fleste lurer mye på. Man har jo mye av formen sin i boligen, og
og veldig bruker mye av pengene sine på bolig. Og vi har vært litt inn på dette her nå, men Maria hun lurte på hvilken rente man kan forvente seg fra bankene. I dag står det da, men la oss heller si hvilken boliglånsrente kan man forvente seg i neste år da, sånn
Ja, det er jo gøy å være med i dag. Helt nytt. Fordi at det setter nemlig på en måte litt fokus på den litt...
Den litt forvirrende rentesetningen som er for tida, fordi du vet, bankene er nødt til å vente seks uker fra de varsler om en renteøkning til de faktisk kan sette opp renter de. Og det betyr da ikke seks uker fra Norges Bank setter opp renter, men seks uker fra de selv tar beslutningen. Sånn at for eksempel i DNBs tilfelle, når de tok den beslutningen på mandag,
så må de regne av seks uker for den datoren før de setter opp rentene på Bolinon. De kan sette opp rentene på innskuddsproduktene sine hver en gang hvis de ønsker det, for det går jo kundens favør. Men ofte så velger de å gjøre det samme der, nemlig å øke de fast når det har gått seks uker.
Så er det slik at hvis du ser på rentebarometrene, rentelistene og de verktegnene man ofte bruker for å forhandle med banken sin, så vil man se at de som ligger på topp akkurat nå, i dag da, når vi spiller denne podcasten 8. november,
Der vil man finne blant annet nybygger og S-Bankets rammelån innenfor 50 prosent, som er priset til 2,99. Det er jo kjempebra. Så du kan jo faktisk låne av penger teknisk sett i dag som en ny kunde til 2,99 prosent. Så er det slik at det endrer seg mye.
Jeg tror jeg får S-banken sitt vedkommende i morgen, altså det vil si 9. november, og får nybygget den 10. november. Og grunnen til det er rett og slett at vanligvis så setter bankene opp renter for nye kunder umiddelbart når de har tatt den beslutningen om at de skal sette opp rentene sine. For det har de mulighet, altså hvis du kommer som ny kunde.
Mens eksisterende kunder har altså seks ukers varslingsfrist. Så er det noen da som har valgt å faktisk også vente med den renteoppgangen for nye kunder, i alle fall for den renteøkningen som kom da i september, for det er jo den vi nå ser i rentelistene. Og så fra meg i morgen og
også fra 10. november så vil det være andre som er på topp nødvendigvis enn kanskje da en S-bank eller en nybygger så akkurat nå så går rentelisten helt fra 2,99 som beste tilbud helt ned til faktisk nesten 5,4 eller noe sånt for det dårligste tilbudet og det er typ
Kanskje en mindre bank som har et spesiell lån for høyfinansiering, typisk over 85 prosent til sine kunder. Så om noen dager, noen få dager, så vil nok alle banker ha implementert denne renteøkningen som kom. Det er liksom, du må...
Det er ikke lett å henge med her, men som kom i september, altså den forrige renteøkningen fra Norges Bank, da vil de også ha implementert det for nye kunder, og da vil sannsynligvis den beste renta være på omtrent
3536 nominellt. Det er i hvert fall for eksempel tilbud fra Danske Bank til akademikerne, det er likevel fra 359. Det er altså før
eventuell renteøkning fra renteøkningen som kom nå. Du har gjort det ekstrevet med å forklare dette på en forståelse. Akkurat nå så er det nesten sånn at jeg skal ikke si at jeg
folk å ikke bytte bank, men hun skal være litt forsiktig med hvem hun velger, fordi det er ikke nødvendigvis slik at de som ligger på topp akkurat nå vil gjøre det om noen uker, fordi det er en del sånne type rokeringer som skjer som følger av at noen banker har satt opp renta for nye kunder umiddelbart, mens andre har ventet seks uker. Men det er klart at
så er S-banken nybygger. De har i stort sett låget veldig høyt oppe, altså på en positiv måte da, de siste par tårene uansett. Så det er ikke noe sånn antagelig stor feil ved å gå for de, men du må nok forvente
i beste fall en rente på 536, og sannsynligvis litt høyere når også den renteøkningen fra november kommer tre i kraft. Hvis du tar et lån i dag da, for eksempel, i den danske bank, og du er akademiker, altså du er fagforeningsavtale, og får tilbud om 359, så vil sannsynligvis dette om...
om noen få dager, kanskje allerede as we speak, kanskje i morgen, blir varslet at renta vil gå opp med 0,25. Og da vil altså du få en rente på kanskje 3,75 eller noe sånt, eller 3,85 blir det jo om seks uker. Så akkurat nå er det god rente rundt 3,6 om seks uker, 3,25.
3,85 eller der omkring. Det er for de virkelig gode rentene. Ja, for det er mange som vil se firetallet nå. Absolutt, de fleste vil det, og langt over. Igjen da, hvis vi bare tar DNB, den renta som blir gitt til
sag av kundene for eksempel som et ganske sånn bredt program eller kundeprogram i DNB den renta der er jo ikke 364 som de skryter av til grønt boligland nei, unnskyld, jo 364 nominelt, det er jo 454 nominelt
altså 4,69 effektivt. Så den renta der ligger jo nesten et prosentpoeng over den beste renta som DNB gir, et forholdsvis smalt kundesegment. Så i den banken så må du gjøre regning med, og i hvert fall de fleste kunder der betaler nok over 4,5 fra med egentlig nye kunder da, fra med i dag som
Så en plass mellom 4 og 5 er for de fleste, men du som hører på pengerådet og vet å forhandle renta, kan nok få et tilbud, eller bør kunne forhandle etter hvert et tilbud som er bedre enn 4 blank. Helst en plass mellom 3, 8 og 4. Sammen for tretallet. La oss alle sammen se tretallet, Hager.
Øyvind, han lurer på om bankene vil bli strengere på å gi ut lån fremover. Jeg skal begynne med å arrestere meg selv, for jeg tror jeg har sagt, i hvert fall i privatlag, sikkert her også, at bolånsforskriften løper ut ved nyttår. Det gjør den ikke. Den skal bare evalueres i høsten, varer til 31.12.2024. Så den evalueres nå. Men i den forskriften som står nå, eller utlånsforskriften som den heter,
så står du et eller annet med fem ganger at du skal takle et renteopp på fem prosent på høyere enn det du har nå. Og med det vi snakket om tidligere, så er vi da over ni, som er en del av stresstesten bankene skal ta. Stemmer det. Og det gir jo automatisk, i ukehåndspunktet i hvert fall, gir automatisk lågere løsninger
finansieringsbevis lånet til sang til mange kunder. Fordi at hvis du kom inn for et år eller to siden og spurte om et lån og ble stresstestet for en 5% på en renteoppgang, så tok du kanskje den renta som var der, som var kanskje 2, 2,5. Og da ble du stresstestet for 7. Og nå blir du da stresstestet for 9. Så det er klart at alt annet like, så vil jo du da
så vil den testen tilsi at du kan håndtere et lavere lån enn du kunne for ett eller to år siden. Dette henger litt sammen med lønnsutvikling og så videre. Du kan være så heldig at du har økt lønn og det er så mye at det er mer enn utlignende denne renteforskjellen. Men for mange vil dette gi et sett lågere lånetilsang. I samme periode har jo også boligpriserne økt.
selv om vi opplevde en prisnedgang nå i siste måned så er vi fortsatt på vel 4-5% økning de siste 12 måneder så
Det vil altså, og det sier jo banken allerede, at de gir lavere lånebeløp til en kunde nå enn de ville gitt for et eller to år siden. Men det er jo fordi at de må ta høyde for likviditeten din, altså denne stresstesten på 5 prosentpoeng. Det er ikke nødvendigvis fordi at de ønsker å låne ut mindre penger.
Det kan komme, men as we speak så er jo finansmarkedene ganske godt fungerende. Det er ikke sånn som under finanskrisen for eksempel, da slutta jo bankene omtrent å låne penger, for de ble jo livredde. Fordi at kreditmarkedene ble fullstendig strupet, likviditeten tørket, altså muligheten til å ta opp nye lån for bankene.
ble jo mye dårligere. Og dette er jo viktig, for man tenker ofte at bankene sitter på en stor pengebinge som de bare skal låne ut, og de sitter med x antall hundre milliarder som de skal låne ut, men de gjør ikke det. De låner jo selv penger i det såkalt pengemarkedet som består av mange ulike profesjonelle aktører. Det kan være pensjonskasser, det kan være andre som tilfører kredit der, som bankene igjen låner, men det tørker ut.
så har vi en systemkrise som er mye mer alvorlig enn det vi har egentlig nå da, med høy inflasjon. Så det kan nok være noen banker som også har blitt strengere med på en måte sin egen bok da, altså hva de skal låne ut, men først og fremst så er det jo reglene som hemmer bankenes utlån og som gir lavere utlån. Nå har jo også finansstyrelsen egentlig
at denne boliglånsforskriften skal bli strengere fra minutter, at man ikke skal sette, altså det er fem prosentpoeng har vi snakket om som stresstest, men i tillegg så er det jo også en fem ganger, det er to forskjellige ting da, men at man skal ikke låne totalt sett mer enn fem ganger inntektene,
Så når bankene sjekker for eksempel en kunde som har 600 000 i lån, den har unnskyld inntekt, så skal ikke kunden ha mer enn 3 millioner i samlet lån. Og hvis den har 500 000 i studielån, så får ikke banken utgangspunkt i lån med mer enn 2,5 millioner. Og nå har jo Finansstyrelsen anbefalt at den grensen skal settes ned til 4,5 millioner.
sånn at den kunden da ville fått enda noen hundre tusen mindre i lån hvis finansstilsynet sitt forslag skulle gå igjennom. Det vil sannsynligvis ikke skje. Heller ikke Norges Bank har anbefalt dette, og det er vel lite politiske vinner som blåser den vei, spesielt ikke når vi ser at faktisk boligpriserne synker. Så jeg tror ikke dette blir endret. Men det er mange ting, altså, om andre ord, som påvirker bankene sin utfordring.
utlånsmulighet. Så kanskje du ikke vil bli strengere på å gi ut lån, men den summen du får låne er mye lavere enn det du kanskje fikk låne før da? Ja, det er det. Og så er det jo også slik at når bankerne skal se hvor mye du kan låne, så skal de ta utgangspunkt i SIFO sine satser, altså Statens institutt for forholdsforskning, og de setter opp et budsjett, og
Og det er klart at når inflasjonen øker, hvis ikke lønnen de øker like mye, så vil du også få mindre lån av den grunn. Så det er ikke bare rentene de setter inn i sin store kalkulator, det er altså alle andre priser du betaler, inkludert både fast utgiftet og barnehage, men også matvarer og drivstoff, og de andre forbruksgruppene som nå stiger ganske kraftig i priser. Så det er også med på å gjøre bankene strengere med hva du får lånt.
Kristine, jeg lurer på om det er lurt å ta ut BSU-pengene for å betale ned gjeld i disse tider? Nei, ikke så lenge at BSU-renta er høyere enn boligrenta, og det er de aller fleste banker. Det er klart at hvis du da
Det kom jo en regelendring i 2021 som en del kjenner til, med at du får ikke skattefordrag lenger i BSU-ordning, så lenge du har kjøpt bolig. Så du bare får det frem til det året før du kjøper egenbolig, så får du ikke skattefordrag. Men den gode renta, den vedblir jo.
og den er jo opp, altså DNB har jo en BSU-rente på 4,5 omtrent det finnes banker som er oppe og lukter nesten på femtallet og vil antakelig gjøre det når etter den neste renteøkningen her da og samtidig låne ut penger til kanskje 3,6 som jeg sa eller 4, og da er det jo en renteforskjell på kanskje 0,5 til 1 prosentpoeng i favor av BSU-kontoen så hvis du skal bruke de 100 eller 200 000 som du har på BSU på å betale ned
lånet ditt, så skal det altså gi deg en høyere rentegevinst enn det du får i dag på BSU-en. Så klart, hvis du har en boligrente på 5, og du får 4 på BSU-en, så er det greit, da må du bare betale ned på boliglånet ditt. Men ikke hvis det ikke... Altså, det er ikke sånn at banken følger med på at du...
Det er ikke sånn at banken applauderer heller at du gjør akkurat deg grepe. Hvis du tenker at du skal snart låne nye penger og kjøpe en ny bolig, så vil jo banken forstå at, eller det vil jo være helt greit for banken, at noen av de pengene får seg der på BSU-kontoen, og ikke på et nedbetalt boliglån for eksempel.
Så svaret er vel egentlig at nei, så lenge BSU renta høyere enn boligrenta, balladen står på BSU. Men pass på når du bygger 34, for da går renta ned ofte automatisk. Brutal e-post å få det. Du er gammel, rett og slett. Du begynner å bli gammel. Men en ting, Halge, som ikke går opp med 0,25 prosentpoeng fra 19. desember, det er tilbudet vi har på SMS, god gammeldags SMS. Det vil si at du kan få tre måneder digital tilgang til
til dine penger for 99 kroner. Det du skal gjøre da er å ta telefonen din, sende kodeordet pengerådet til 2030, og så får du automatisk tilgang til dine penger på nett. Det koster 99 kroner for tre måneder. Jan Inge tok en fast rente på 2,43 prosent i fyr for fem år. Vil det være lurt å hente ut underkursgevinst når renta er på topp, skråstrekk når den er på vei nedover igjen?
Ja, det er jo lurt å gjøre det hvis du mener at vi har nått en topp, eller hvis du kan se den toppen, men den er det ikke så mange for rundt å kunne se. For det første, Jan Inge, du har jo vært både duktig og kanskje heldig. Du tok opp en rente, femårsrente, som var 2,42, så du betaler 2,42 i dag, og de neste fire årene, så du tok den opp i fjor.
Mens i dag så ville du betalt kanskje opp mot 4,8-4,9 for en ny femårsbinding. Så dette har jo vært et kjempe grep, Jan Inge. Du sparer penger for hver eneste terminbeløp omtrent til banken. Og så er det slik at
Man kan i hvert fall i en del banker, det er noen som har en klausel om at du ikke kan gjøre dette før det er gått et år eller to, altså ta ut gevinsten, mens andre lar deg gjøre det umiddelbart. Du kan ta ut den gevinsten, da kalles det en underkurs.
Dette er jeg ikke så vant med, men mer vant med at du betaler en såkalt overkurs hvis du bryter avtalen og rentemarkeden har gått i din disfavor. Det er det som er det mest vanlige, men de siste årene har det vært mulig å binde renter på så gunstige satser at en del har fått en såkalt underkurs, altså gevinst som da du får. Og grunnen til det er rett og slett at banken, eller du kan si det låne du da betaler 242, det er klart at det er
for banken, eller egentlig ikke banken, men de som har tilbudt dette lånet gjennom banken, de går jo sånn sett på et litt sånn tap, kan du si. Du betaler 242, mens hvis du hadde gått over til flytende, så måtte du betale kanskje 4,5-5.
Og hvis man skal regne på hvor mye dette utgjør i den neste fireårsperioden, så må du ta utgangspunkt nettopp i en fireårsbindingsperiode, og ikke femårsbindingsperiode, hvis du skal regne ut kursene. Det er i hvert fall sånn bankene gjør for å regne ut denne potensielle gevinsten du kan få ut. Men alternativet er et sett å fortsette i fire år og betale 2,42.
Og egentlig er det slik at de to alternativene skal komme likt ut.
Om du fortsetter å betale 242 i nye fire år, eller du får beregnet en gevinst som banken får, litt grovt fortalt, på at de slipper å få kun 242 fra deg de neste fire årene, i stedet for så får de kanskje 4,5 eller noe sånt i flytende, så skal disse to tingene være like store.
Så det skal ikke egentlig være mer lønnsomt å gå ut av denne avtalingen nå, enn det er å betale fortsatt 242 de neste fire årene. Det er også verdt å merke at hvis du skal ta ut denne underkursen, så må du betale 22 prosent på den. Og dette igjen da, så har det ikke noe å si, fordi du får jo...
Det er ikke en skattegevinst ved å ta ut pengene nå, i stedet for å betale i fire år. Fremover er det ikke. Men du må bare huske å sette av penger til eventuelt reskatten neste år, hvis du tar ut den gevinsten nå før nyttår. Så det er også en ting. Den tredje tingen er at noen banker krever et lite gebyr for å bryte avtalen. Ikke alle, men det kan være en plass mellom kanskje
Jeg vet ikke, 200, det er 750. Jeg har sett noen banker kreve 750 for i hele tatt å bryte avtalen. Og det er et moment for å la være å bryte, og heller stå i rentene i de neste fire årene. Så med andre ord, hvis du tror at rentene er på full fart ned igjen,
Da er det jo lurt å gå ut av avtalen og ta denne gevinsten, for denne gevinsten som er nå er basert på at markedet tror at rentene skal opp med kanskje 0,25-0,5 og så stabiliserer seg og går gradvis nedover. Men hvis du har et annet syn på det, du tror det skal gå rett ned, så vil det være lønnsomt å ta ut den gevinsten nå.
Hvis det derimot er slik at du tror at rentene skal være og få bli høye, kanskje være enda høyere, enda lengre enn det markedet tror, så skal du i alle fall bli væren i den rentavtalen du har nå. Men summa summarum,
Det skal ikke på et gitt tidspunkt være mer å hente på å ta ut gevinsten ved en sånn gunstig fast rente nå enn det er å stå bindingsperioden ut. Og så er det sånn, markedet tar ofte feil, men i utgangspunktet skal ikke dette ha noe å si. Berit, hun lurer på hvordan vi anbefaler å formulere en forespørs om lavere rente til banken. Altså, hvordan forhandler du rente med banken?
Ja, da må du peike på at du kan få lavere rente i en annen bank. Det er den beste prutemetoden. Og for å vise til deg, så kan du gå på finansportalen.no og se hvem som er best der, som vi var inne på tidligere. Akkurat nå er det en litt sånn
Det er ikke feil, men det er en del renter som vil bli satt opp de neste dagene, men si neste uke da, så tror jeg det vil være kanskje litt mer klarere hvem som er best, og så vise det der. Og så da ikke minst passe på at du også har sett på hvilken rente du får,
gjennom fagforeningen din, for det er mange fagforeninger, som akademiker når de sikkert ble forbundet, som gir lavere rente enn det banken har til andre låneforeninger.
lånekunder. Så pass på det. Og hvis det er slik at du uansett ikke ønsker å bytte bank, så må du se på om for det første har du den beste renta i den banken. Det kan du sjekke enten ved å gå på bankens egen nettside, eller da nevnte finansportalen, eller rett og slett bare spørre dem hvilken renta de regjerer til de beste kundene. Og da vil de kanskje si at det er for grønt boliglån, eller det er for unge kunder, eller det er for LO-kunder, og så videre.
Og hvis ikke du er noen av de delene, så må du kanskje, hvis du ønsker å være i den samme banken, ta det tak i med en høyere rente. Men sørg i alle fall for, i det minste, at banken har den riktige sikkerheten til grunn i lånerentene du betaler nå. For det kan være at hvis ikke du har tatt noen justering av dette, så betaler du kanskje en rente som er sånn, fått lån inn 45%, mens du kanskje har
så mye høyere sikkerhet for boligpriserne stiger at de låner litt innenfor 60%. Så det er det aller første du kan begynne med. Spør banken, ok, hva har dere lagt til grunn for mitt lån? Er det høy belåning når jeg egentlig skal ha en belåning som tilsier en lavere rente? Så det er det du kan begynne med. Ok.
Øyvind, han lurer på om det rett og slett ikke er på tide å se på inflasjonsmålet til Norges Bank, bare justere det. Er det så enkelt at man kan bare justere terrenget etter kartet, eller kartet etter terrenget, etter hvert som det går frem? Man kan gjøre mye som en sentralbank. Jeg la seg nydelig en bok om den amerikanske sentralbanksjefen Arthur Burns, som på begynnelsen av 70-tallet sleit jo med høy og stigende inflasjonen.
så syntes han jo at energiprisene var veldig høye og var en ganske viktig kraft for å putte inflasjonen opp, så han tok vekk det.
Man tok vekk energiprisene i inflasjonen, og styrte dette, altså inflasjonsmål, eller inflasjon justert for energiprisene. Det gjør vi for så vidt i dag også. Det gjør Norges Bank også. De tar vekk energiprisene og avgiftsendringene. Fordi man sier at dette kan jo gå opp og ned fra år til år. Det er ikke slik at energiprisene går i en rett linje oppover.
Men det var ikke nok. Priserne fortsatte å stige. Så tok han ut matvarepriserne fra inflasjonen og fortsatte. Men det gikk ikke bedre. Inflasjonen holdt grepe om amerikansk økonomi og har måttet på en måte bare gi seg. Men man kan forsøke.
og det er klart at Norges Bank kan jo også øke inflasjonsmålet, det er noen år siden, ikke lenge, siden den var på 2,5%, og ikke 2%, og så ble det besluttet å senke det. Og det er klart at hvis inflasjonsmålet er 2%, og ikke 2,5%, så må du også ha en høyere rente for å
tvinge økonomien ned til 2%. Har du 2,5%, har du 3%, som også jeg har hørt noen økonomer tale vann for, ja, så kan du da tåle en enda lavere rente, eller sagt på en annen måte, du trenger ikke sette opp renter så mye. Så det er fritt fram for økonomien.
for de styrende myndighetene å sette opp inflasjonsmål, ja. Det er jo et spørsmål som går litt i det samme leie også, med inflasjon også, at dette er hva som ligger til grunn for dagens inflasjon. For Bjørn, han skriver jo at
Dagens inflasjon er et resultat av faktorer staten har ansvar for, og de tjener masse penger på økte energikostnader og priser og sånt, og gir smule tilbake. Så mener han at inflasjonen vil flate ut selv når de økte prisene er innvakt. Kjøpekraften i folk vil gå ned som et resultat av dette, og hvorfor må man med dette som bakteppe, Halger, øke renten? Man får jo mindre penger bare automatisk, hvorfor må man bruke renta i tillegg for å legge en ekstra sten til byrden?
Ja, altså...
Når det gjelder akkurat energipriser for eksempel, så styrer jo Norges Bank etter inflasjonen justert for energiprisene. Så de tar vekk den komponenten, så akkurat det elementet, den er jo borte. Vi får så strømstøtte som gjør at inflasjonen hadde bruttoinflasjon, kan du si, hadde vært høyere også, hadde vi ikke hatt det. Så
Så allerede så har jo den komponenten der, med at staten tjener masse penger på høyestrømpriser, mens vi ser at vår lomme blir tommere, den komponenten er tatt bort når man styrer inflasjonen. Hadde ikke det vært for det, så ville nok renteøkningen vært enda høyere. Så det justerer de for. Og så er det jo ikke...
Alle faktorer som staten har ansvar for, for eksempel er vel en tredjedel av inflasjonen er jo såkalt importert, altså det importerte varet. Så når inflasjonen er høy i Kina eller USA eller i EU, fra land hvor vi importerer varet og tjenester, så vil også inflasjonen i Norge stige selvfølgelig av det, og det kan i ugangspunktet ikke staten gjøre så fryktelig mye med. Vi har jo en ganske stor kronesvekkelse blant annet bak oss.
Disse tingene kan jo også gå motsatt vei, selvfølgelig. Og så er det jo også en del av inflasjonen som vi ser i dag har vært såkalt tilbudsinflasjon, det vil si at for eksempel logistikk har vært en knappets, eller vanskelig faktor da. Containerskipene har vært få, eller det har vært...
med å få sendt vare fra Kina eksempelvis, både på grunn av koronas innvirkninger der, men også på grunn av krigen har gjort at det har vært vanskeligere å få sendt vare hit og dit. Det øker prisen. Nå ser det ut som det blir mer normalisert. Skippinga har tatt, og containerskipene går mer som normalt, har større kapasitet. Og
og gjør mindre prispress. Så det er jo også en faktor som er i ferd med å normalisere seg, men som ikke nødvendigvis staten eller Norge har så mye å gjøre med. Og matvareprisene også, det er jo ikke nødvendigvis at staten kan gjøre så mye med det, og de har jo vært en faktor som har trukket med sin inflasjon ganske kraftig opp, selv om de
isolert sett bare har rundt 13% av inflasjonsvikten, kan du si. Så nei, jeg synes ikke garstøret og regjeringen eller Stortinget eller hvem det skal skylde på har så mye av skylda for den økte inflasjonen. Den største komponenten, eller en del av det, er jo energien og den
Den er jo justert her, et sett i inflasjonsmålet. Vi skal ta med oss et siste spørsmål fra Knut, som har et samlet bolig og hyttelån på 7 millioner kroner. Så angrer han selvfølgelig bittert på at han ikke låste renta på 10 år med 1,97 prosent for noen måneder siden. Vi er jo ganske mange som angrer på at vi ikke gjorde det, Knut.
Men han har 850 000 kroner plassert i fond, og lurer på om tiden har kommet for å tømme fondskontoen og spytte det inn i boliglånet. Ja, det har... Altså...
Jeg burde nok hatt litt mer opplysninger om Knuds totale økonomi her. 7 millioner totalt er jo et ganske høyt lån. La oss si at han likevel har ganske god sikkerhet i bolig og hytte. Det vil si at den såkalt belåningsgraden ikke er så høy. Så kan likevel den vi kaller gjeldsgraden være ganske høy hvis familiens inntekt er høyt.
er lav, eller middels. Så det tilsier jo et lavere lån da. Så 850 000 plassert i fond, det er usikkert hvordan dette går. Det kan tale for i disse usikre tidene at han skal betale ned lånet, men det vil jeg si er primært forutsatt at hans gjeldskrad er forholdsvis høy.
altså er opp mot kanskje 4 og 5 prosent, nei, fem ganger inntektene hans. Hvis han ikke er det, hvis han har ganske trygge økonomier, kanskje han har bare en gjeldskap på 2,5 prosent, kanskje han tjener, eller familien tjener, samler kanskje 2 millioner, 2,5 millioner, og jobben er forholdsvis trygg, sånn, de fleste har jo ganske trygge jobb for tida, så, og det ukangspunktet var plassert langsiktig, som det jo skal være, fond altså.
så vil jeg ikke nødvendigvis røre disse pengene. Så svarer Knut Retsett hvor høy er gjeldskaden din? Hvis du er i tvil, ta gjerne kontakt med banken som kan gi deg noen råd i forhold til dette, og de vil jo ikke, det går ikke noen varselampe på der når de allerede har gitt deg dette lånet hvis du ser at de har en veldig høy gjeldskad. Så du kan trygt ha den samtalen med dem og vurdere sammen med dem om det vil være fornuftig å
bruke fondspengene til å betale innrett på lånet. Takk skal du ha, Halger. Vi vil også minne om at du hver uke har jo du nettmøte for dine pengers abonnenter på dinepenger.no som for øvrig har blitt helt ny og pusset og lekker og ser helt nydelig ut, så vi har sett om du er abonnent eller ikke, men vi får gå inn og se da på hva det fine design-teamet i VG har klart å få til.
Vi runder av der. Produsent er som vanlig Magne Antonsen. Vi er tilbake om en ukes tid. Har du poddgavemang, så er vi tilbake allerede i morgen med spørsmål og svareepisoder der. Jeg heter Andreas Fredriksen, og ja, dette glemmer jeg alltid på tampen, og vi må jo ha tilbakemeldinger.
Det sender du til tipset dinepenger.no. Og så må du huske å melde deg inn i Facebook-gruppa vår. Takk for at du har tatt på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.
Halge Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.