I denne episoden diskuteres valutakursene mellom norske og svenske kroner samt endringer i boliglånsrenter.
09:45
Podcasten diskuterer hvordan man kan investere i globale indeksfond med etiske hensyn, inkludert muligheten for å ekskludere enkelte selskaper.
16:21
Selskapene er sterkt konsentrert i USA, noe som påvirker investeringsvalg og sårbarhet i Europas fondsmarked.
25:22
I denne episoden diskuteres konsekvensene av tollendringer i USA og investeringer i gull og finanssektoren under høy inflasjon.
30:39
Investering i våpenprodusenter vurderes etisk komplisert, men kan ses som beskyttelse mot økt inflasjon og usikkerhet.
Transkript
Poäng
Nå må du betale 106 norske kroner for 100 svenske kroner – det er ikke lenge siden du betalte 90.
Viser hvor kraftig svenske kroner har styrket seg mot norske, blant annet på grunn av svensk våpenindustri.
Hvis du betaler 5,5–5,7 prosent i boliglånsrente, er ikke det en god rente lenger.
Flere banker har senket rentene i forkjøpet av Norges Banks forventede rentekutt.
Magnificent 7 pluss Broadcom utgjør rundt en fjerdedel av verdensindeksen.
Ekstrem konsentrasjon i globale indeksfond – tre fjerdedeler fordelt på rundt 1300 selskaper.
Det er ikke gitt at du reduserer sårbarheten for USA ved å ta vekk Microsoft eller Apple – Novo Nordisk er mer USA-avhengig enn Microsoft.
Børsnoteringsland sier ikke nødvendigvis noe om hvor avhengig selskapet er av amerikansk økonomi.
Det er ikke lenge siden man trodde inflasjon var noe som hørte historien til – nå hviskes det om at den er på vei tilbake.
Innledning til gjennomgangen av toller, handelskrig og inflasjonstrusler.
Ikke kjøp gullbarre – da får du moms på kjøpet, men gullmynter er fritatt for moms.
Praktisk råd for den som vil eie fysisk gull i Norge.
Noen kynikere vil tjene penger på en kald krig, andre vil beskytte pengene mot en kald krig.
Om to måter å forholde seg til investering i forsvar og våpenprodusenter.
Vær forsiktig med å binde penger i urolige tider.
Gjelder blant annet eiendomsfond og IPS – fleksibilitet er viktig i uforutsigbare tider.
Historikken viser at aktive globale fond går dårligere enn indeksfond når du tar hensyn til kostnadene.
Men unntak som First Global Focus viser at gode aktive forvaltere finnes.
Send lawyers, guns and money – som Warren Zevon så fint sier det.
Avsluttende humoristisk oppsummering av episode temaene.
Påståenden
100 svenske kroner koster 106 norske kroner.
Valutakurs på innspillingstidspunktet; kan ha endret seg ved publisering.
USA har annonsert pause i våpenhjelpen til Ukraina.
Bakgrunn for styrkingen av svenske kroner.
Sverige har en stor våpenindustri med mye eksport av våpen og våpensystemer.
Oljeprisen har falt en del, noe som ikke er positivt for norske kroner.
Banken Norddirekte (antatt korreksjon av «Nordrekt») har senket rentene i forkjøpet av Norges Banks rentemøte 27. mars, til 5,03 prosent for boliglån med 55 prosent belåning.
En del store banker og regionbanker har rundt 6 prosent i boliglånsrente for vanlige kunder.
Kassa.no er Oslo Pensjonsforsikrings digitale boliglånsbank.
Hedabank skal gi ut sine første lån i denne måneden.
Tesla-aksjen har falt rundt 30–40 prosent, delvis etter at Trump overtok og Elon Musk ble leder av Doge.
Nevnt som cirka 40 % siden Trump overtok og 30 % hittil i år.
Teslas salg har falt betraktelig i både Norge, Europa og USA.
Brede globale indeksfond som DNB Global Index, KLPs fond og Storebrands fond speiler verdensindeksen med grovt regnet rundt 1500 selskaper i 23 industrialiserte land.
Nordnets globale indeksfond er et ESG-fond med rundt 700 selskaper, og inkluderer Tesla.
KLP Aksje Fremvoksende Markeder har ikke tatt med Tesla – antatt grunnet ESG-kriterier.
Se innspill: «KLP-aksje med samfunnsansvar» som variant av KLP Aksje Global Index – Tesla er ekskludert, sannsynligvis grunnet svak skåring på sosiale rettigheter.
Tesla er nummer åtte blant verdens mest verdifulle selskaper ifølge oversikten på Nordnet, ned 30 prosent hittil i år.
Rundt 75 prosent av de børsnoterte selskapene i verdensindeksen er notert i USA.
Microsoft har under halvparten av omsetningen sin i USA, mens Novo Nordisk har mer enn halvparten av omsetningen i det amerikanske markedet.
Trump har innført 25 prosent toll mot Mexico og Canada, og har signalisert toll mot EU.
De best presterende ETF-ene siste år er gullrelaterte (gold miners, junior gold miners).
Gullbarre kjøpes med moms, mens gullmynter er fritatt for moms i Norge fordi de regnes som betalingsmiddel.
EU har meldt at de vil øke forsvarsinvesteringene med 800 milliarder euro.
Renaultmetall (antatt korreksjon av «regnmetall», dvs. Rheinmetall) i Tyskland er opp 92 prosent i år.
First Global Focus, forvaltet av Martin Møllstadter i First Securities, har en smal portefølje på 20–30 selskaper med mye Asia, en del USA og noe norske aksjer.
MSCI World x USA er en indeks som ekskluderer alle amerikanske selskaper, og iShares og Vanguard tilbyr tilsvarende ETF-er.
Beløpsgrensen for innskudd i IPS skal øke fra 15 000 kroner i året til 25 000 kroner i 2026.
Oljefondet er investert med rundt 70 prosent aksjer og 30 prosent rentepapirer.
Høyt belånte næringseiendomselskaper fikk en påkjenning når rentene økte i Sverige i 2022–2023.
Transcripten sier «2021–2023».
Kongsberg Gruppen er på all-time high og regnes blant de dyreste aksjene på Oslo Børs.
Svenske renter er lavere enn norske, og norske renter er på vei ned.
Laddar
Det er stor uro overalt. Hva skal du gjøre med sparepengene dine nå? Det er dagens tema, Hallgeir. Men før vi kommer så langt, så tenkte du å begynne med en kanskje litt mer positiv nyhet. Ja. For noen, i hvert fall. Eller aller først tenkte jeg kanskje jeg skulle...
Ha en liten quiz. Du er jo glad i quiz, Andreas, og ofte er det jeg som blir utspurt når jeg skal spørre deg. Det kan være du har fått det med deg allerede, men for meg så var dette en overraskelse, og sikkert for våre lytter også. Dette kan ha endret seg når vi publiserer podden, men hva står? Hvor mye norske kroner må du betale for å få kjøpe 100 svenske nå, Andreas? Oi, det var noen saker her om dagen.
102 kanskje? 103? 4? 5? 6? 106 kroner. Nå er det jo, vi spilte inn denne podden et par dager før vi publiserte den, så det kan jo endre seg, men det sparte opp litt ekstra i dag.
etter at USA sa at de ville pause våpenhjelpen til Ukraina. Og da har også den svenske korona styrket seg mot veldig mange valutaer, inkludert den norske. Ja, nå henger det sammen med at svenskene har en ganske stor våpenindustri. Det er helt riktig. Mye eksport av våpen og våpensystemer.
Og så er det jo også en del spekulanter som sier at det er det reale økonomiske, at man kanskje kan forvente at svenske eksporten skal øke, og SAB og de ulike forsvarsselskapene skal få høyere omsetning. Men i tillegg så er det selvfølgelig en del spekulanter som har kastet seg på her og styrket svenske kroner med 106 kroner.
Og det er jo et trist politisk baktepe som gjør at dette skjer. Men du, verden, jeg kan jo fortsatt huske, det er ikke så lenge siden du betalte da 90
norske kroner for 100 svenske. Så har jo oljeprisen falt en del også, som ikke er positivt for norske kroner. Ikke bare slå svensken oss i skiløypehalget med 6 millimeter. Altså nå har de slått oss ganske mye på valutafronten også. Hvor skal dette her ende egentlig? Og de har halve boligomstrenta av det vi har. Men
Men det er jo en indikasjon på at det ikke går så godt med svenske kroner. Ja, for du slår oss på arbeidsledighet, blant annet. Ja, du gjør det. Så er det ikke sikkert at du vil bli immigrant. Men ja, det er lav rente og en styrke av svenske kroner, ja. 106 kroner, altså. Dette er jo personlig halge. Ja, ja.
Jeg sa jo at du skulle begynne med en positiv nyhet, og så kommer du bare og klasker tidenes mest negative nyhet i fanget på oss. Nei, den positive nyheten er jo at du var inne på dette med at rentene i Sverige er lavere enn de norske, men de norske er jo på vei ned. Fordi det er en del banker nå som har tatt rentekuttet,
I forkjøpet nærmest, det er altså tatt beslutningen til Norges Bank i forkjøpet, alle forventer jo egentlig at de skal kutte renta, på rentemøte den 27. mars, og da har banker som for eksempel Norddirekte,
allerede i forkant av dette, altså ganske mange dager, ja noen uker i forkant av dette, senket rentene. Så nå kan du faktisk låne penger til et boligkjøp, Andreas, til
lave 5,03. Oi. Ja, så vi nærmer oss 5 blank. Vi kan egentlig runde ned til 5 blank og si at nå er vi, nå har vi 5 prosent rente igjen. Og, folkens, hvis du betaler, så mange gjør og tenker at de har faktisk en god rente på 5,5, 5,6, 5,7, så er ikke det en god rente lenger. Det er flere banker nå som har krøpet mot 5,5.
I alle fall 5 mot 5,10, og nå altså under det til og med. Det er godt sikret boliglånrikt nok, det er 55 prosent belåning, men det er ikke så mye høyere hvis du skal øke lånegraden heller, i alle fall ikke den banken. Jeg ser jo at en nyborre, Tremont og nyborre, har jo også
falt en del. De har jo fått billigere innlåtskostnader, bankene. Men i og med at de tar dette kuttet nå, så kan man vel ikke forvente at hvis det da skjer at Norges Bank setter ned renta 27. mars, i den verden vi lever i nå, så kan vi ikke være sikre på noe som helst. Men det er vi ganske mange sikre på. Men hvis de kutter renta med en kvarting, vil disse her da, bankene som allerede har satt ned renta,
også sette igjen med nye 0,25? Nei, nei, nei, de er nok sånn i hvert fall nordrekt, de er nok sånn eksplisite på at de setter ned et rønta før Norges Bank og at det er type markedsrentene som senkes, og
kommer det bare i forkjøpet. Så de gjør nok ikke det, tror jeg. Nå skal vi selvfølgelig se det i sammenheng med hvor de ligger på rentelistene, og nå når direkte faktisk går opp til topp, altså har den laveste renta da, så tror jeg ikke de kommer til å sette den ytterligere ned etter dette rentemøtet. Det er de andre bankene som gjør det, og der er det jo flere banker som ligger høyt, altså når vi snakker
En del store regionbanker og så videre har jo rundt 6% på boliglån for vanlige kunder, og de må vi sette ned til.
Det er jo da et underbruk av Skagrakk Sparbank, er det ikke det? Og da blir det jo veldig spennende å følge med på. Det har jo blitt mange sånne konseptbanker også, som for eksempel Nybygger, for eksempel Bulder. Ja, og nye aktører som Kassa.no, som vi snakket om litt tidligere, som egentlig er et Oslo pensjonsforsikring, sin digitale boliglånsbank. Veldig enk
nettside, men som man kan nesten stusse litt på når man
Hva er dette? Er det en bank? Men det er en kanal rett og slett for enkel onboarding på boliglån. God rente, så har vi også en spennende aktør som heter Hedabank som kommer nå i denne måneden, tror jeg, og gir ut sine første lån. Og så har vi sagt at de også kommer til å peile seg inn på boliglån med høy sikkerhet, altså typ 50-60%.
Spennende blir det å følge med på boliglånsmarkedet fremover. Det blir nok en hard kamp, får man jo tro, om kundene. Det som også er kanskje overkant spennende å følge med på er jo alt som skjer i verden, både politisk, både økonomisk,
Handelskriger, det er tål, det er krig, konvensjonelle kriger, det er uro, det er bond som brytes opp, det er nye bond som bindes, knyttes heter det kanskje. Og mange lurer nok litt på hva de skal gjøre med sparingen sin nå. Ja, det får veldig mye spørsmål om det. Det er mye monosor om hva jeg skal gjøre med pengene mine hvis det er
Inflasjon går opp hvis Trump er gjennom Argan og i det hele tatt. Det er ulike vinkler på det. Ja, og vi har jo satt opp noen forskjellige spørsmål. Eller hvis du har noen forskjellige ønsker. Du ønsker å redusere risikoen, redusere eksponering mot det ene og det andre. Det har jo vært mye Elon Musk og Tesla i monitor. Og Tesla har jo hatt et røft...
på børsen de siste årene. Siste årene har de absolutt ikke hatt røft, men siste ukene, månedene, har det vært dårlig. Er det 40% ned, eller noe sånt, etter at Trump overtok styringen? Ja.
Så det kan være mange grunner til det, men jeg tror ikke at det var positivt for Tesla-aksjene at Elon Musk har kommet inn i Doge. Nei, og Teslas salg har jo falt også, betraktelig, i både Norge og Europa og USA. Det vet jeg ikke, men man kan jo kanskje ha antatt at det falt der også.
Og om dette henger direkte sammen med at Møsk har blitt byråkrat, det vet man jo ikke. De skal vel lansere en ny modell nå ganske snart. I Norge så tror jeg det handler også litt om, eller ganske mye om at de står nå mellom...
salg av gamle modeller og nye modeller, spesielt nye oppgraderte i'en, som ikke har det ikke blitt gjort noe på flere år på den fronten. Ikke en store greie på den fronten, men nå kommer det jo en veldig forbedret versjon, og det er da da blir det spennende å se hvor vanligvis så vil jeg jo tenke at den faug rettetops på salgslistene. Jeg er ikke like sikker på det. Men hva gjør du da? Hvis du hater Elon Musk rett frem?
Jeg har fått flere spørsmål om det. Folk ønsker rett og slett å, når de sparer global indexfond, da tar de jo med rått og råd alt det på seg. Pardon my French, men en
I fondene, i hvert fall i mest vanlige, breie, populære indexfondene, globale indexfondene som DNB Global Index, KLP sitt fond, Velkron sitt fond, så er jo de en speiling av verdensindeksen. Det vil si røffelig 1500 ulike selskaper spredt i 23 industrialiserte land sammen.
Og det er riktig nok noen eksklusjoner tilknyttet av selskapet som for eksempel for
hovedinntektene fra gambling, tobakk, alkohol, det er det første utvelgelsen hvis man skal ta vekselskapet basert på forsvarlig, etisk eller en flora av utvelgelseskriterier. Men man velger ikke ut Tesla. Man tar ikke bort Tesla i utgangspunktet.
for et bredt indexfond. Og om ikke så alt for lenge, så tror jeg det også i Norge vil bli lansert
muligheter for å velge indeksfond. I første omgang kanskje såkalt ETF, eller børshandlerfond, men også etter hvert indeksfond som er en mer eller mindre skreddasset, der du kan velge ok, jeg vil ha et globalt indeksfond, men jeg vil ta bort disse tre selskapene, eller disse fem selskapene, eller disse ti selskapene.
og at man kan skredde av sida på den måten. Det har man vel så vidt begynt med i USA, og det kommer vel sikkert også til Norge, men i dag er ikke det en mulighet. Det en kan gjøre, hvis den skal fortsatt være investert i et globalt indexfond, men ønsker å ta bort eksempelvis Tesla.
Det er at man kan velge enkeltindeksfond som er ESG-screener, det vil si at de velger aksjer som skårer høyt på miljø, sosiale rettigheter og eierstyring, altså ESG-screener.
Da har du kanskje fått valgt bort noen av selskapene som du ikke liker, men det er ikke en automatikk i dette. For eksempel, Nordnetts global indexfond, det er jo et ESG-fond. De har altså rundt, jeg tror det er 700 selskap i stedet for 1500 selskap, for de tar bare de som scorer best på disse kriteriene. Men de har inkludert Tesla i den portefelgen.
Mens for eksempel KLP-aksje med samfunnsansvar, som er en ESG-variant av den mer populære KLP-aksje global index, der har man ikke tatt med Tesla.
Sannsynligvis vil jeg tro, fordi at de har skåret for dårlig på det som går på sosialrettigheter. De har jo hatt en del problem, eller hatt en del støy knyttet til at de ikke tillater nødvendigvis at ansattefag organiserer seg, for eksempel i Sverige. Det kan være derfor at KLP har valgt de bort. Men...
Det må man rett og slett se. Og det som er fint, i alle fall, enn så lenge, Tesla er vel kanskje fortsatt blant de ti mest verdifulle selskapene i verden, eller har de bygget under det nivået, tror du? Jeg er ikke sikker. Jeg vil kanskje tippe at de har bygget under, da. Ja, kanskje det. Men i alle fall 40 prosent, så vil jeg gjette det. Ja. Uten å...
For eksempel hvis du er på de fleste plattformer så er det sånn at du kan klikke på beholdningen til fondet ditt, og så får du de ti største selskapene. Og hvis den selskapen, i hvert fall tidligere var det sånn at hvis Tesla ikke var med, så var det sannsynligvis fordi at de hadde valgt det bort.
For i et indeksfond er det ikke sånn, i hvert fall ikke blant de største, at man på en måte tar ned eier, eller beholdningen av en aksje hvis man misliker den. Man tar bort hele aksjen.
Så hvis den ikke var der blant de ti største, så var det sikkert fordi at på grunn av ESG-tensyn så tok han vekk. Men sånn nå så må han kanskje gå inn i materien og sjekke litt mer grunnig også de selskapene som er under de ti største. Et alternativ til å velge et ESG-globalt indexfond er jo selvfølgelig å heller ha tematiske fond eller sektorfond.
som ikke eier i sektorer som du altså ikke ønsker å være del av. Så det er jo først og fremst, og en kan også velge Europa-fond. Da er den jo sikker på at den ikke har med Tesla. Men det er jo ganske radikalt og en ganske stor endring av fondsporteføljen din for å unngå akkurat det.
Tesla-aksjene. Og så kan en gjøre det på den dyreste måten, og den mest kompliserte måten, kanskje, og det er å lage et fond selv, og kjøpe små andeler i 1500 ulike selskaper, eller 1499 minus Tesla. Jeg har sjekket opp verdens mest verdifulle selskaper, og Tesla er nummer åtte. I følge oversikten her inne på Nordnet, så
7 og 8, det er to alfabete aksjeklasser som er på den lista A og C. Ja, det er et godt råd altså. Det er ned 30 prosent i hittil i år da. 30, ja. Klikk deg inn på fondet ditt. Hvis du ser i mobilbanken eller spareplattformen din, klikk deg på fondet ditt. Da vil du ofte få en regional og en bransjefordeling.
Og en beholdningsfordeling, altså aksjefordeling, hva er de største ti enkelbeholdningene? Det er faktisk ganske langt ned til neste selskap også. Det står verdens største selskap, men det er jo for det meste amerikanske selskaper. Men det er fortsatt et stort selskap, selv om det har falt 30 prosent siden nyttår. Men veldig mange har jo investert pengene sine i globale innektsvann. Stemmer. Og der utgjør det vel rundt 8.
selskaper, en Magnificent 7 pluss Broadcom, tror jeg, gjør da en fjerdedel av verdensindeksen. Det vil si at tre fjerdedeler er da fordelt på 1300 selskaper. Mange synes jo det kanskje er i overkant mye risiko akkurat nå. Ja, det er det, og sammenlignet med
De er verdensledere av en grunn, men de er høyt prisa hvis man sammenligner med sine europeiske konkurrenter. Jeg kan alltid argumentere for og imot om man kan sammenligne for eksempel en amerikansk stor mobiltelefoniprodusent med noen europeiske konkurrenter. Men i alle fall...
Det er en veldig stor konsentrasjon om få selskapene, vi har nesten ikke vært vittne til en så sterk konsentrasjon før. Det er det ene, og det er en veldig stor konsentrasjon også rundt et land, nemlig USA, i de globale inriksfondene. Det må altså gå fryktelig mange år tilbake, hvis i det hele tatt man kan det.
for å finne noe tilsvarende. Jeg tror ikke det skal være så mange tider tilbake før kanskje USA var på sånn 20%. Nå er det vel, ja, det varierer litt sånn at 75% av de børsnoterte selskapene som inngår i en verdensindeks er børsnotert i USA.
Og så skal de jo da si, som jeg har nevnt flere ganger, at det betyr ikke nødvendigvis at de er veldig avhengige av USAs økonomi, selv om de er børsnoterte. Microsoft for eksempel, de har jo under halvparten av omsetningen sin i USA, mer enn halvparten er jo utenfor USA.
Mens Novo Nordisk, som er et europeisk selskap, har mer enn halvparten av omsetninga til det amerikanske markedet. Sånn sett er de mer USA-avhengige enn Microsoft, selv om Microsoft er notert i USA, mens Novo Nordisk er et dansk og klassifiseret som et europeisk selskap.
Så det er ikke gitt at du reduserer sårbarheten for USA med å ta vekk selskaper som for eksempel Microsoft eller Apple eller andre som er tross alt globale aktører. Men likevel, hvis du velger et rent Europa-fond i stedet for et USA-fond,
eller globalt fond da, så vil du nok i det store av det hele ha en mindre sårbarhet for amerikansk økonomi. Og så rent som praktisk, så hvis du synes at det er for mye i USA i dine fond, så kan du velge indexfond som for eksempel er reine Europa-fond. De har startet året meget bra. Ja, startet året meget bra, fordi at
Fordi det er jo mange som er blitt klare ved prisingsforskjellen her, at det er stor og høy prising av amerikanske selskaper, i hvert fall de største, versus europeiske. Men så er det jo en del forvaltere, og det er de som på en måte tross alt bestemmer mest av retningen i markedene, som støtter
som er nervøs for å forutsette USA med god grunn å velge Europa i større grad og plassere pengene der. Men du som er en privatinsvester eller en småspar kan jo kjøpe aksjeindeksfond som for eksempel KLP Aksje Europa Index, som vil ha høyt oppe på vår rangering i dine penger. Og så kan du jo da eventuelt supplere med
for eksempel indeksfond fra Asia eller USA, hvis du fortsatt ønsker å ha noe, men du kan jo da...
Hvis du ønsker for eksempel 50% Europa, 20% Asia, 20% USA, så kan du altså kjøpe indexfond som fordeler sparpengerne dine på den måten, og så har de siste 10% kanskje gitt et norsk fond, gjerne et aktivt fond, eller et nordisk fond for den saks skolen. Det er da en alternativ. Andre alternativer, hvis du fortsatt ønsker å eie
aksjåvar mesteparten av kloden, er kanskje veldig aktive globale fondene.
Historikken viser at de aktive globale fondene går dårligere enn i indexfondene når du tar hensyn til kostnadene, men du finner jo aktive globale fond også forvaltet fra Norge som for eksempel First Global Focus, som er First Securities som forvalter det fondet, et norsk fond som forvalter, Martin Møllstedter, som er en
Veldig flink og litt sta forvaltar. Han får av og til litt tid når, ja, når, hva skal vi si, markedsentimentet er mot han, men har gjort det veldig mye bra også å ha dette fondet, First Global Focus, som har gjort det utrolig bra, spesielt når du ser på at han ikke har inkludert særlig mange av de, Magnusen funnet syv eller åtte. Ganske
smal portefølje, type 20-30 selskapet, og mye i Asia, ganske mye i USA, og en del norsk aksje faktisk også til hvert globalt fond. Det kan man gjøre, men
Og så finnes det selvfølgelig også for den som ønsker å være investert globalt, men ikke har så mye i USA, rett og slett indekser som utelukker amerikanske selskaper overhovedet. Da har du MSCI World x USA, altså Morgan Stanley sin verdensindeks som tar vekk alle amerikanske selskapene.
Så da kan en velge for eksempel en ETF. iShares er jo en stor aktør her og har et fond, det er vel en ETF tror jeg, som er MSCI World X USA rett og slett. Så det følger jo den indexen. Vanguard har noe tilsvarende. De følger vel FTSE, altså Financial Times selskapet sin index, som er en All World X USA-index.
Dette er ETF-er. Det kan være litt problematisk å kjøpe ETF-er som blir markedsført eller som er amerikanske, men det kan være du finner tilsvarende også i det tyske markedet. Hvis du har en sparplattform som for eksempel Kronen, Nordnet,
type av DNB også, så kan det være at du finner disse alternativene i din spareplattform. Hvorfor finner de ikke på norske spareplattformer? Jo, fordi utsendere ikke gidder å oversette det til norsk.
Ja, på ETF-korten. Ja, litt satt på spissen da. Ok, la oss bla om. Vi trodde jo at inflasjon var noe som hørte historien til, men tudelu, her er jeg. Sies det viskes litt bak i krokene. Kanskje inflasjonen er på vei tilbake igjen? Ja, kanskje.
Med Trump og hans forkjærlighet for 12, så kan det være at inflasjonen øker bare basert på at vi, altså hvis vi fordår en global handelskrig, han har jo økt kjærligheten
Han har økt tollene mot enkeltland og sagt han skal øke de til andre også. Nå ble de jo innført også i Mexico og Kanada, 25 prosent. Nå skal jeg også innføre det i EU, og det er klart da skal de svare, og så har du det gående. Hvis det fører til at bare for å ta det isolert da, altså amerikansk økonomi er jo
er jo en super makt innenfor den globale økonomien. Men det er klart at hvis du øker tollen for varer som importeres til USA, så øker du også prisen på dette. Det er jo helt umulig nesten å få ut den samme prisen til konsumentene. Hvis du øker tollen, da må jo i tilfelle den produksjonen skjer
fra amerikansk industri, og det er et visst grad Trump hopper på, men det er en grunn til at amerikanske bedrifter, i hvert fall i enkelte næringer, har tapt versus kinesiske eller europeiske bedrifter, fordi at de har produsert varene
billigere. Når de øker totalprisen til forbrukeren, og ikke lenger finner de retningsvarene og kanskje eksporterer de i USA, og dette blir erstatt av amerikansk produksjon, så vil de amerikanske bedriftene da ta høyere priser,
Og andre grunner til det er jo at hvis du skal drive og kaste tilbake masse emigranter som jobber i de amerikanske fabrikkene på amerikansk landbruk, så vil også det øke inflasjonen isolert sett. Så dette vil isolert sett føre til økt inflasjon i USA, men også kan føre til økt inflasjon over hele fjølet hvis vi får en global handelskrig.
Så hva skal du da gå i? Det blir jo interessant før du skal avsløre hva man skal gå til, så blir det jo interessant å følge med på de forskjellige grensovergangene nå i tiden fremover, hvor man plutselig skal begynne å tåldeklarere mange varer som ikke har vært tåldblakt før. Det vil jo bli en ekstrem forsinkelse i mye leveranser av varer inn og ut av USA.
Og hvordan børsene da vil reagere på dette, som er jo hans angivelige, Trumps foretrukne meningsmålerinstitutt, den amerikanske børsen. Det kan jo være noen ruskete dager vi har i ventehalget her. Absolutt, og bare tenk, han skal jo kutte i mange sektorer i offentlige byråkrati og så videre, men når det gjelder...
det å eventuelt sende ut så mange immigranter som man har tenkt, det betales ikke av seg selv. Noen må betale politiet, eventuelt herren, alle som skal inngå i det. Noen må betale tollsektoren, altså grensekontrollen. Som sikkert har...
Møsk har vel vært inne og sparket halvparten allerede. Så det er også inflasjonstrivene selv. Men du skal jo, et lite hint til hva noen investorer ser mot, er å gå inn og se på hvilke ETF-er som har gjort det beste siste året. Og tro det eller nei, de heter enten gold mining, gold miners, junior gold miners, gold, gold, gold, gold, gold, gold, gold. Det er det egentlig. Det står på topplista da.
Har de et poeng? Ja, nå har de jo for så vidt den perfekte stormen for guld. Det har vært høyere inflasjon, det er jo det man frykter, og i usikre tider, geopolitisk spesielt, så er det mange som sverger det guld, rett og slett. Så de har jo fått en fantastisk prisøkning, og det er fortsatt slik at guld er en av de...
Råvarene da, som nok klarer seg bedre enn andre, og bedre enn andre, kaller det spareformer, med høy inflasjon. Men også andre råvarer kan være en tryggere havn. Men ikke alle, altså olje og gass for eksempel, er jo en del som går til når inflasjonen øker, men samtidig så hvis det er for å ta en økende inflasjon, hvis det er for å i sin tid...
I sin omgang til resesjon er det veldig negativt for olje og gass, for eksempel. Men høy inflasjon gir oss utslag i høyere renter. Der er finans en tryggere havn enn mange andre selskaper. Så du bør egentlig eie banker, du bør eie i Norge egenkapitalbevis.
fordi økte renter gir ofte bedre marginer, i hvert fall på kort sikt, i privatmarkedet. Og da har du i hvert fall et fond, som er vel Eika sitt egenkapitalbevisfond, er det ikke det andre, sånn en rene bankfond, du har DB Finans? DB Finans, ja, og du finner jo en del utlandske fond også, som er rett og slett finansspesielt, men Eika egenkapitalbevisfond, selv om der er det jo også en del andre snurrige
Selskapet som ikke er, det er litt på grunn av at de ikke kan eie for mange, vel for mange selskaper i finans her, så gjør de også at de eier noe mer også i noen utbyttepapirer. Og så er det jo også en del utbyttefond som har vel en rundt fjerdedel av sine penger i sparbanker og banker da, generelt. Mange utbyttefond er sånne, ja.
Men bare kjapt om gull. Det er mange måter å eie det på. 1-1, nevnte jeg jo. Du kan vel også eie det som en fysisk gull, hvis du har en safe og kan lage det. Men da har du tidligere anbefalt at du kjøper deg en gullmynt i stedet for en gullbare. Ja, ja. Ikke finne på å kjøpe gullbare, da får du moms på kjøpet, men gullmyntet er fritatt for moms. Det skulle du tenke på i Die Hard 3, hvor de robber hele gullballingen til Fed, at de tok gullbarene. Du skulle tatt mynten i stedet for.
Det skulle man. For det momsen den hadde du ikke tenkt på? Nei, så vet ikke jeg hvordan det er med de amerikanske...
i Norge er det sånn at betalingsmiddel det er fritatt for moms. Men man kan også kjøpe aksjen, altså andre selskap eller sektor som vanligvis går litt bedre med høyere inflasjon, det er jo matvare, inlandskonsum, altså selskapet som kan skyve rett og slett prisøkninger mer over på forbrukene, for eksempel Orkla. Er
Eiendom, der er det veldig forskjell. Det er jo en del eiendomselskaper som kan skyve økte kostnader direkte på leitagerne, men der er det også store forskjeller med selskapene. Høyt belånte næringsselskaper, næringseiendomselskapet, de får jo en trykk når rentene øker. Det så vi jo på, for eksempel på Sverige i 2021-2023.
Sjømat kan også få en effekt, rett og slett på grunn av at andre varer som kjøtt for eksempel blir dyrere, som følge av økt kunstkjøttpriser og den slags. Dette er jo...
Det er ikke gitt at dette får direkte utslag i bedre marginer når inflasjonen øker, men jeg er nok så sikker på at gull kan være en ganske god, trygg havn hvis inflasjonen kommer til fullt tilbake. Dette vet vi jo ikke, for all del. Men går vi inn i en periode med i alle fall...
økt tolv over hele verden, og en slags kald krig med våpenkappløp, så vil det også kunne føre til økt inflasjon. Men hvilke selskaper nyter godt utenom dette her? Du var jo inne på dette her med et våpenkappløp i dag, så kom det meldinger fra EU at de vil utøke forsvarsinvesteringen med 800 milliarder euro i tiden fremover.
Dette kan jo gi en klingende mynt i kassen for en del våpenprodusenter. Hvordan synes du det er rent etisk å investere i våpenprodusenter akkurat nå? Ikke bra. Jeg vil ikke gjort det selv. Det vi har snakket med nå har jo primært vært for å beskytte, kan du si, våpenprodusenter.
sparepengene dine mot de kanskje uønska effektene av en politikk, altså økte toll, økte inflasjon, en gærning på Hvitehus, eller da snakker jeg om kanskje mer eller mer skrengt Donald Trump, eller kanskje begge to. Altså forutsigbarheten smelter jo nærmest under føttene på oss. Hva skal vi gjøre med sparepengene? Men når det gjelder akkurat ...
Det er to måter å se det på. Noen kynikere vil si at de vil tjene penger på en kald krig, noen vil beskytte pengene mot en kald krig. Igjen da, når det har vært den type tilstander, så har jo kanskje gull, andre råvarer vært en trygg tilstand.
En trygg havn, selvfølgelig stål, fordi man trenger stål for å produsere våpen. Og hvis man skal gå helt ut på den linja, altså våpenselskap, våpenfond og så videre. Det finnes rett og slett rene forsvarsfond også, som man kan plassere penger i.
Og hva som er best, det kommer jo an på hva du ønsker. Noen fond er jo tiltatt mot teknologi, altså forsvarsteknologi, mens andre er mer tradisjonelle og kjøper store europeiske forsvarsaksjer, eller kanskje selskaper som nyter godt av et våpenkappløp, som for eksempel Stål Produsenter.
Finansnørden hadde jo, han hadde laget et godt nyhetsbrev, hadde jo en sånn gjennomgang faktisk av dette for noen dager siden, og trakk frem da fond som han, ETF, Future of Defense, som er et teknologifond, eller det er et ETF-børsandafond, og VanEck sitt Defense ETF, om du vil unngå atomvåpen i mix.
Her er det mye spennende, sier du. Om du ønsker, eller ikke bør, eller ikke bør investere i akkurat dette, skal ikke være opp til meg å bedømme. Men det finnes i hvert fall disse mulighetene også i det store, globale fonds-supermarkedet, rett og slett. Ja, men du ser jo både i Norge, den hjemlige Kongsberg-gruppen er jo all time high, og den må jo være en av de dyreste aksjene i Portslå Børs, om ikke den dyreste. Du har regnmetall i Tyskland som er opp...
92% i år. I år? Ja. Du har SAB i Sverige, det er mange store, det er mye penger her da. Så det er jo for den opportunistiske, med litt dårlig etisk kompass kanskje, har vel mulighet til å gjøre en liten kule her da. Oljefondet er jo investert i mange av disse selskapene, så det er ikke et oppåsivet...
Så akkurat etikken i dette må vel være opp til våre lyttere og lesere. Men for oljefondet så er dette... Vi snakket veldig mye lavere da, hørte jeg. Ja. Men en ting jeg har tenkt på, hvis du sitter med rentefond nå, og rentene rentemarker dem, desspå at rentene skal ned generelt sett...
Da har du jo rentefond med lengre, mellomlang og lengre durasjon. Kunne det vært en måte nå? For du har jo disse vanlige høyrettenfondene, de har jo kort durasjon. De har korte papirer, så de forfaller fort, og det følger jo markedet ganske tett. Men hvis du har lengre løpetid, 4-5 år, så kan du på en måte låse inn en god rente nå. Det her har vi snakket om tidligere også. Men nå er det jo snart at sannsynligvis renta skal ned da.
Ja, det kan jo være et velge man gjør. Da velger man sånn type obligasjonsfond som det står tre år bak, eller fem år, eller sju år. Det er ikke lett å dekode. Det er i hvert fall en god indikasjon på bindingsdurasjon. Men generelt, og det betyr jo ikke at man ikke kan få ut pengene. Det er jo fondene som
har fast rentekontrakter og lånt ut de på disse vilkårene. Det er ikke du som binder dine penger.
For det er sånn generelt bare, sånn avslutningsvis her, noe jeg vil si at du skal være litt forsiktig med å binde penger i urolige tider. Du kan få godt betalt, men det kommer jo med en ulempe. Hva betyr det jo? Ikke gå for ditt eiendomsfond som for eksempel er vanskelig å få ut pengene fra. IPS er jo også en måte å binde penger. Det er ikke så...
Når du binder 15 000 kroner i året, skal det ikke nok øke til 25 000 i 2026, så er det ikke en så veldig høy andel uansett for folk. Men vær litt forsiktig med å binde pengene dine. Rentefond kan være en god, absolutt en god...
bett når- inflasjonen er høy og rentene- er høye, da har du vanlige- rentefond som pengemerkesfond, likviditetsfond- som har lav risiko, men fortsatt- ganske god rente, likevare rundt 5%. Og som du nevnte, høy rentefond. Vær litt forsiktig på akkurat- hvilken forvalter du velger. Ha forvalter som har vært ute- en vinternatt før, og helst- var- ute av- høyskolen og finanskrisen- sist-
i Norge og helst jobbe i det markedet, så hun eller han vet og har den erfaringen, fordi det mange opplevde da var at det kunne være vanskelig å få ut pengene raskt fra disse høyrentefondene. Så det er en liten bit nadvarsel der. Likviditeten er viktig på en del av disse høyrentefondene, altså at du som kunde kan få ut pengene
rask derfra. Men rentefondet kan være et godt alternativ, også fordi vi snakker jo om
at man kanskje bør diversifisere når det er mye uro i verden, og da snakker jeg ikke nødvendigvis om at den skal eie mer Europa og mindre USA, men den kanskje skal eie mer rente og mindre aksje. Da diversifisere den på å allokere på aktive klasse, det kan være fornuftig, det er jo sånn oljefond i år med rundt 70% aksje, 30%.
rentepapirer, selv om man er veldig, veldig langsiktig. Men om det passer for akkurat deg, ja, da må du se litt i sammenheng med hva du ellers eier. Har du veldig mye eiendom? Har du en offentlig pensjon, for eksempel? Livsvarig pensjon, som ikke er spesielt...
for aksjesvingninger, så kan du ha en høyere risiko på din private sparing. Så det er ikke one size doesn't fit all her. Men i rolige tider er det ofte at man velger å spre risikoen sin litt på både rente og aksje.
Send lawyers guns and money, som Warren Zeven så fint sier det. Det får være oppsummeringen av denne episoden. Vi er tilbake igjen neste tirsdag, kun på Podme, med spørsmål og svarepåsler. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Den får du på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.