#340 Hva er greia med rentefond? Hør Hallgeir forklare

Fondsparene strømmer nå til rentefond, og det er med god grunn. I dag skal vi virkelig gå ned i dybden på hva dette er for noe, og hvorfor det er så populært akkurat nå. Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Men først er det en nyhet vi må snakke om. Danske Bank forlater det norske personmarkedet. Hva betyr det, Hallgeir? Det betyr at de skal selge sin portefølje av privatkunder. Det høres jo ut som en virkelig menneskehandel. Det er det ikke så ille. Men punkt 1, du vil ikke merke noe enda på en stund. Det er ikke satt en dato. Det er ikke sagt noe konkret når den overdagelsen skal skje, for de har jo heller ikke funnet noen kjøper eller noen som kan overta disse kundene. Danske Bank er jo en stor, forholdsvis stor bank innenfor privatmarkedet her i Norge. De er jo gigantiske i Danmark, som navnet tilsier. Der har de vel 24 prosent. De er vel sånn tilsvarende der DNB er i Norge, er de i Danmark. Men i Norge så har de markedsandel på rundt 6 prosent, tror jeg. Det er ganske bra, ganske stort, men de har ikke tydeligvis... fått lønnsomhet nok ut av privatkundene sine her i landet, og så skal de da konsentrere seg om bedriftskundene, og vil da la en annen bank overta disse private kundene. Hva betyr dette for konkurransen i spesielt boliglånsmarkedet? Det er jo ikke så mange aktører. Nei, ifølge finansnæringen så er jo den konkurransen beinhard. Det er den største konkurransen i hele universet omtrent. De kjenner penger, det er jo bare helt dætt under. Ja, det er jo utrolig at de klarer å tjene såpass som de er, så hard som den konkurransen er. Nei, altså, den er ikke, synes jeg, god nok, og den blir ikke nødvendigvis bedre av at denne aktøren forsvinner, fordi Danske Bank har låget ganske bra an på rentelistene, spesielt for bonde med de gruppeavtaler som de har gjort i særlig sett med akademikerne, hvor de har utlånt for ca. 140 milliarder kroner, primært boliglån, tror jeg. hvor de har vært prissetter på mange måter. I alle fall før noen av disse nye aktørene kom, sånn som Bulder og sånn, så var jo Danske Bank fortsatt veldig høyt oppe på rentelistene. Så spørsmålet er jo om en annen bank som overtar vil være like prispressende på det markedet eller ikke. Det er klart at hvis det er type DNB. Nå tror ikke jeg det skjer, for jeg tror ikke de vil få lov av konkurransetilsynet til å overtake i hvert fall ikke hele porteføljen, men om de skulle få overta akademikernavtalen som de jo faktisk hadde før Danske Bank vant anbudet. Så er jeg ikke sikker på om det gjør så mye for konkurransen som faktisk Danske Bank har gjort for den konkurransen. Men det kan komme inn andre aktører, altså klart hvis de selger dette til... La oss spekulere litt nå. Det har vært litt greit. Ja, det er greit. Det vil spekulere. Jeg tenker jo typ Handelsbanken, stor bank i Sverige, ikke så stor i markedsandel i Norge, kjent for å være en veldig godt likt bank i Sverige spesielt. Der vinner de jo, de har jo en rating der som er nesten som Skandia-banken har hatt her i Norge til tider, veldig kundedreven bank. De kunne gjerne, det kan være at de ønsker dette, selv om de ikke har så uttalt mål om vekst i utlandsmarkedet i Norge, så kan det være en aktør, de er i hvert fall definitivt sterk nok rygg til å kunne bære disse ekstra kundene. Det er vel nå det som er den mest opplagte kandidaten, kanskje. De er jo litt lavere enn norskens andel, en DNB her i landet og vil nok sikkert definitivt se på de kundene. Men det er også helt utelukket at DNB kan melde seg på her. De er for store, og når du ser hvor mye bråk det ble med oppkjøpet av da, i anførselstein Lille S-banken, så tror jeg de bare tenker at denne dealen her, den prøves ikke på en gang. Nei, jeg vet ikke. De hadde jo denne gruppeavtalen tidligere. Det kunne jo tenkes at Danske Bank splittet rett og slett kundeportefølgen sin slik at de solgte for eksempel akademikeren avtalen til DNB og så resten til en annen bank. Jeg tror fortsatt ikke det vil være spiselig for konkurransetilsynet. De var jo i konsumtet mot S-banken oppkjøpet. Så jeg tror ikke det vil være som du påpekker spiselig, men... Men det kan jo være de prøver seg. Og så er det jo andre aktører, Sparbank 1, noen av de store regionbankene i Sparbank 1 samarbeider, Sparbank Invest, det er jo også trukket frem, de har jo uttalte utlandsvekstmål, blant annet gjennom Buldar, det kan tenke seg, men det er en ganske stor portefelje som du skal ta når vi snakker om, ja, det er vel, hva er det, 329 milliarder totalt i utland, tror jeg, 200 milliarder Det er vel 200 milliarder tror jeg på utlån privat, tror jeg det snakker om. Det er vel primært den som skal selges. Mens vi snakker om dette her, så kommer det en melding fra David Dagensli som skriver at en analytiker har sagt at prisen på Danske Banks norske person kunne begynne på 9,2 milliarder kroner. Det er penger det er. Det er definitivt penger. Men for deg som er kunde, så trenger du jo ikke gjøre noe før du ser hvilken havn, holdt opp å si, ditt boliglån skal seile inn i. Det kan jo være. Det kan tenke seg at dette har noen positive effekter også. Jeg tenker spesielt for total kunde forholde her, for det er klart at Danske Bank er ikke som når jeg ser det, akkurat de sterkeste på innovasjon, på grensesnitt, på mobilbank, på spareplattform, investeringsplattform, jeg synes de ligger litt etter der. Og da synes jeg jo at blant annet DNB er mye sterkere for eksempel som spareplattform eksempelvis. Selv om det blir det, sparebank 1 har en veldig bra mobilbank, så det er ikke nødvendigvis bare negativt med det. Jeg tror det er verst for de som kun har boliglånet sitt i danske, og så har en fungerende brukskontobank. De vil jo... Jeg kan vanskelig se meg at i hvert fall utlånsrentene vil... bli mer konkurransedyktig enn de er akkurat nå hos Danske, i hvert fall for disse gruppeavtalene. Jeg må bare skyte inn at jeg synes at Sparbank 1 midt-Norge det kunne vært en interessant kjøper. Når dansker slår seg opp i Norge med å kjøpe fokusbank, tenk det da her, så kommer de tilbake til trivelige trøndelag. Dansker har vel egentlig et slags fotokrater også i Trondheim, men de har vel delt med Oslo og Trondheim, men mye av funksjonene ligger jo faktisk i Trondheim, hvis de ikke er for gammelt da. Ja, det ser du. Det er bare å, kan du beholde samme ansatte også, slipper du å flytte noen rundt. Da har vi løst det. Det er jo mange av disse bankene som har et luksusproblem, rett og slett, at de har et sted for stor utbyggelse. pengesekk og vil bruke det. Så man gjør med DNB rett og slett at et av grunnene til at de kjøpte S-banken var rett og slett at de satt med for mye kapital som de måtte bruke til et oppkjøp. Nok bankprat for denne gang, Halgeir. Hver måned så kommer Nordnet med en liste over de ti mest populære fondene som er handlet på deres plattformer den siste måneden, og denne gangen så finner vi jo fond som heter noe med high yield eller høy rente eller bare rente. Hvorfor er denne type fond så populære akkurat nå? Det er fordi at de gir en fantastisk god avkastning. Rundt 10% har disse fondene gitt, altså årlig avkastning, ser det ut til å bli, de siste månedene. De aller siste månedene. Og det har jo gjort at fondsvinans High Yield, Heimdal, Høyrente, Alfred Berg, Nordic High Yield og... Nå må jeg bare vente. Altså, KLP-pengemarked, er det et høyrønte fond? Det hørtes veldig ut som et likviditetsfond. Ja, men det er hvert KLP-likviditet som i hvert fall er et likviditets- eller pengemarkeds- eller avrisikopingavarkedsfond. I hvert fall tre av disse er høyrønte fond. Og du kan si at forklaringen til... Generelt har jo såkalt rentefond økt i popularitet det siste året, men altså spesielt høyr rentefond, fordi at høyr rentefond gir nå løpende rundt 10 prosent avkastning. Vanlige lave risiko-pengemarkedsfond ligger vel rundt 4, fortsatt ganske bra da, i forhold til det som har vært de siste årene. Og populariteten... Grunnen til at den er økt er nok to del. For det første så har vi jo hatt en veldig god oppgang i de globale aksjemarkedene nå i flere år, spesielt under pandemien. Noen trodde i hvert fall at det kom til å Jeg krasje litt i våren 2020, det gjorde ikke tvertom. Man pøste jo penger inn i aksjefond under pandemien, og de steg. Og så har man tenkt noen i hvert fall at da skal jeg ta ned risikoen, og øve penger heller på rentefond som er lavere risiko. Det er det ene og det andre. Det skjedde jo omtrent samtidig med at Når inflasjonen stiger, så vil vanligvis også rentene øke. Det skjer jo både internasjonalt og i Norge. Sentralbanken, både her og i Europa og i USA, setter opp renter for å prøve å baskas med inflasjonen. Dermed øker også avkastningen for vanlig sparekonto, i hvert fall nominellt, og disse rentefondene. Og bare sånn forskjellen mellom disse to måtene å spare på, du kan tenke deg at hvis du hadde aksjeselskapet også, så kan de jo finansiere seg selv på to måter, enten med egenkapital eller med lån. Og det er jo egenkapitalen eller innskuddene derfra som er aksje og aksjefondene. Det er jo nesten som deg når du skal kjøpe bolig, altså egenkapitalen må du ha, men så belåner du jo ganske store deler av boliglånet. Og egenkapitalen den sørger jo aksjonærene for, det er jo aksjefondet, og lånene sørger jo långiverne for, og det ligger i egenkapitalen. i rentefondene, sånn grovt sagt. Så de som styrer disse rentefondene, de låner penger ut til både bedrifter, men også det kan være kommune og stater, og får da rente tilbake som betalt. Og i praksis så foregår det med at fondene de kjøper og selger rentepapirer som er utstett av disse låntakerne, altså disse bedriftene eller kommunene eller statene, og holder de da i korte eller lengre perioder. Hvem passer et pengemarkedsfond for? Eller et rentefond da? Ja, altså det passer jo, når det gjelder akkurat pengemarkedsfond, som dette er en sekke betegnelserentefond, altså du har jo både vanlig pengemarkedsfond, det er lav risiko, du har obligasjonsfond som har en Ganske stort spender, du kan ha både en ganske lav risiko med noe høyere, og du har også såkalt høyrendte fond som har en forholdsvis høy risiko. De lavrisikopengene i hvert fall, det passer godt til sparing på kort sikt. Du kan nesten sammenligne det med en bankkonto, og kan også bruke som et alternativ til banksparing. Obligasjonsfond kan passe for deg med litt lengre sparhorisont, Det er litt avhengig av risikoprofilen på selve fondene, men det er nok en fordel mellom 0 og 2 år avhengig av obligasjonsfondene. Og så har du høyrentefonden som er på en måte den lengst ute på risikoskalene, men fortsatt mye mindre risiko som regel enn et vanlig aksjefond. De passer nok for etter to års. rett og slett, fordi at i perioder så vil, eller kan i hvert fall historisk, eller vil, det har vi sett, et høyrentefond kunne gi negativ avkastning. Så du bør nok eie det av et litt lengre tidsrum for å være tryggere på at det vil gi en positiv rente. Men du trenger ikke eie det nødvendigvis så lenge som et aksjefond for å ha stor sannsynlighet for en positiv avkastning. For For det er noe sånn at hvis rentene stiger masse, så faller ofte verdien på obligasjoner. Jeg må innrømme at obligasjoner, jeg synes det er veldig vanskelig å forstå, obligasjonsfond, hvorfor faller verdien når rentene stiger? Det har jo, fordi at da vil jo de lånepapirene og obligasjonene som sitter i et fond, de er gjerne utstett med fast rente. å ha en kurs da. Så hvis du for eksempel i et fond eier en obligasjon som skal gi deg 2% rente, og plutselig fra et år til et annet så stiger rentene på flyttene opp til 4%, så så synker jo verdien av denne obligasjonen, fordi du vet at du får bare 2% de neste 1, 2, 3 eller 4 årene. Og da, hvis du skal selge denne obligasjonen, for det er det at du kan gjerne bare sitte ut perioden og få 2%, hvis du skal selge denne obligasjonen, så faller verdien, faller kursen, og det er derfor også avkastningen i et slikt fond kan falle hvis det er litt avhengig av tidsåsonden på disse obligasjonene. Og så kan du få en bankkrise i USA også, kan du ikke det? Hvis verdien på obligasjonslånet faller plutselig for en bank? Absolutt, absolutt. Det er jo litt det som skjedde med de bankene som gikk over enda borti der. Ja, helt riktig. Så, men... Hvis du kanskje, og markeloobligasjonsfond kan absolutt være et alternativ, det er jo annet også sånn at De obligasjonsfondene brukes i såkalt kombinasjonsfond hvis du kjøper det, men det er ikke et så veldig stort marked på private privatpersoner. Da holder man seg nok litt mer i type lavrisikopengmerkesfond, altså den laveste delen av risikoskalene, og så ser vi nå at en del ønsker å ha det som kalles et høyrentefond. Sammenheng mellom risiko og hva du kan forvente å få i avkastning, den er jo ganske klar ellers innen finans, er den det også i ... i rentemarkedverden? Ja, den er jo det. Altså vanlig, altså akkurat nå i hvert fall, så vil et såkalt lavrisikopengmarkedsfond gi en løpende rente på rundt 3-4, kanskje opp mot 5%, tror jeg mange ligger rundt 4. Mens et høyrentefond, som jeg nevnte tidligere, kan gi over 10% akkurat nå da. Dette endrer seg litt, men det har gjort det nå de siste månedene. Og det er, i hvert fall for høyrentefond, svært godt betalt for en risiko som tross alt ligger under på sikt ligger under et aksjefondsrisiko. Og ja, altså grunnen til at du kan få så høy renter på akkurat høyrenterfondene er at de selskapene som disse fondene låner ut penger til har en høyere risiko for mislyhold, og altså i verste fall konkurs. Men i og med at disse fondene sprer lånene sine ut over grunnen ganske mange ulike selskaper i også ulike bransjer, så er det jo et veldig liten risiko for at store deler av porteføljen går konkurs eller misliholder samtidig. Et pengemarkedsfond med lav risiko derimot, de låner typisk ut penger til kommuner og gjerne bedrifter med såkalt AAA-rating. Fordi at det er altså uavhengige kreditkreditt som gjør fortløpende analyser av selskapene som disse fondene låner ut penger til. Og det er altså ikke fondene selv som gjør denne jobben, men uavhengige byråer. Og den ratingen den rangeres altså fra AAA til CCC-, så du kan ha for eksempel en bedrift som som er ren A, eller trippel A, det er veldig, veldig sterke bedrifter. Og den aller høyeste rating, altså trippel A, den tilsier nærmest null risiko for konkurs, målt da mot historiske tall, altså de som selskapet, eller kommunene, eller organisasjoner som befinner seg med en så høy rating, de har historisk sett nesten aldri gått konkurs. Så går du litt ned på retingsskalaen, i hvert fall her i Norge, altså for norske høyrentefond, så Nei, unnskyld, altså går du ned på retningsskalaen, så finner du selskapet som DNB, de har AAA Equinor, de har faktisk AAA minus, så de er liksom kjoppe der på å nikke på nei, hva er det jeg sier for noe? AA, mener jeg. Ja, og AA minus. Så de er kjoppe å nikke på AAA. Jeg tror der må du, der er det sånn type... Stato kommune, er det ikke? Ja, Oslo kommune eksempelvis er vel på, tror jeg, på AAA. Øhm, Så sannsynligheten for at disse kommunene går konkurs eller DNB Equinor er jo ekstremt liten, så du kan få en ganske ok rente nå, altså rundt 4%. Høyrentefondene derimot, altså de norskbaserte, de låner typisk ut av penger til selskaper som ligger mellom BB+, og B-pengene. Der finner du... Det ser ut til noe helt annet, vet du. Ja! Et hav av forskjell i alfabetet. Nei, men du finner i hvert fall... Som sagt, så går jo vannretningen ned til triple C. Men du finner da... Blant disse finner du selskaper som Intrum, B2 Holding og så videre. Fortsatt ganske solide selskaper, men som gir en ganske god avkastning på investeringene. Og du... Hvis du skal ha såkalt junk bonds, altså investering av selskapet som går å balansere litt på konkurset, ikke så må det nok til USA, der finner du jo fond som investerer i selskapet som har kanskje en 25-30% sjans for å gå konkurs den neste året. da er jo også avkastningen, eller potensielle avkastningen helt annet, kanskje ligger de på 15-20%, men sånn type forbruksnålsrenta nesten. Men i disse vanlige norske høyrrentefondene så kan du få en nå 9-10-11% altså, og sannsynligheten for konkurs I den porteføljen som et norsk høyrentefond eier kan typisk ligge mellom 0,5-9% historisk på hvert enkelt lånepapir. Så blander man jo disse gjerne litt slik at man får en forholdsvis lav konkursrisiko for lånepapiret. for porteføljen totalt sett. Men det må vi bare skyte inn, disse ratingbyråene har jo mye makt, kan man si, og de har jo vært i skuddlinjen de også. Så jeg husker tilbake til det var det 2008, da Lehman Brothers gikk konkurs, de hadde da en rating på A, enkel A da, seks dager før de gikk over ende. Så det er, man bare husker å ha det i bakhøy også, selv om det er noen A'ere og dobbla A'ere og det ene med det andre, så er det jo en risiko dette her også. Definitivt, og spesielt hvis du får sånne perioder som du viste til finanskriser og sånn, som nettopp slår ut på finansmarkedet, og du så jo der at ja, Du ville også i to års perioder kunne få negativ avkastning i disse høyrøntefondene. Jeg tror det var fondet Landkredit Ekstra som ville ha et høyrøntefond, som jeg tror det var et års tid siden, der de selv rapporterte at den løpende to års avkastning hadde vært negativ i åtte av totalt 64 observasjoner mellom da de siste ti årene ingen treårsperiode hadde vært negative. Men det er negativitet, altså det var perioder med negative avkastninger i den perioden, den var også for så vidt ganske volatil, men ikke noen treårsperiode, og i aksjemarkedet så kunne det være større variasjoner, ja. Silkeveldebank hadde triple B rett før de gikk over enden av de også. Da er du godt nede i... Du er ikke junk, men du er ikke trøffler og østerskjeller. Nei, det er ikke det. Fordelene med rentefond? Generelt er det jo det at hvis du... Det vi har sett i de siste månedene er at bankene skviser sparekundene etterslett. At de øker ikke sparerenta like mye på kontoen som de gjør for lånerentene. Men hvis du eier et slikt fond, altså et rentefond, uavhengig om det er på så vidt det er pengemarkedsfond eller et... eller et høyrentefond, så får du umiddelbart den oppgangen som er i rentemarkedet. Så hvis rentene stiger, så får du den effekten umiddelbart, mens hvis rentene stiger i innlån, altså hvis rentene stiger for eksempel som følger av at sentralbanken øker renta og bankene skal sette opp den så har jo bankene et 6-ukers frist som de vanligvis bruker også for økning av innskuddsrentene så de får tidsetter og slep der og så er det jo sånn at Mange er interessert i å ha alt i aksjefond, men hvis du for eksempel nærmer deg pensjonsalder, eller hvis du er interessert i å trynke mer på porteføljen, så har du kanskje da 20-30% i rentefonden, 70% i aksjefonden, og da kan du også da, hvis du har en sånn fordeling, drive av å rebalansere hvis du er litt aktiv investor. Det vil si at hvis aksjefondene går veldig bra i en lang periode, og du tenker du skal ligge med 30-70, sånn som oljefondene gjør, med 30% rente og 70% aksjefond, så blir du på en måte tvungen til å selge noe av aksjefondene dine, og kjøpe rentefond. Det kan historisk sett være, altså det har historisk sett vært gunstig i perioder og gjør den type rebalansering omvendt også hvis du skal ha så 30-70 og aksjemarkedet går veldig mye ned, så blir du på en måte tvungen til å kjøpe aksjefond i perioder med forholdsvis midlertidig nedgang og så da selger du rentefond, du øker aksjefond, så du kan gjøre din type rebalansering det kan være gunstig Så det er noen av fordelene med rentefond. Men faktisk en av de største er jo dette at du får en 22% beskattning av rentene. Det tenker jeg er en av de største gullrota nesten også med dette her. Du får høyere avkastning og lavere skatt. Stemmer. Det er jo logisk at folk som er litt mer optimistiske ser det muligheten der. Ja, da kan jeg ikke love vekk høyere avkastning, Andreas. Nei, men akkurat nå da, i og med at vi har det i blikk spillet her. Ja, stemmer det. Og de ser ikke sant på risikoen i et høyrønt fond. Ja, det ligger jo også lavere enn et aksjefond, men like fullt, og så blir det beskattet med bare 22%, mens det er opp mot nesten 38% for aksjefondet. gevinster. Og du kan jo gjøre dette enda bedre ved at du for eksempel legger inn rentefondene i en investeringskonto, som det heter. Da vil du ikke bli beskattet for rentene før du tar ut pengene. Så da blir du ikke årlig beskattet for rentene heller. Du kan la de stå der inne. Du kan derimot ikke ha de inn på en aksjesparkonto, men du kan altså ha rentefondene inn på en investeringskonto og utsette beskattningen. Men det er klart det er ikke helt risikoforitet. Nei, for det må jo være... fordeler og ulemper med det meste. Og som vi har sagt før, det var jo sånne verktøyobligasjoner som kan jo falle 20-25 prosent i perioder også. Det er ikke bankers at du vil få skyhøy avkastning der alltid fremover. Nei, og spesielt er det så slik at i perioder med mye uro, så kan de faktisk få problem i enkelte i hvert fall i disse høyretterfondene med å få pengene ut. Du har en likviditetsrisiko. Fordi at hvis de sitter på en del papirer i Ja, selskapet som blir presset, og ikke minst mange vil ha ut pengene samtidig, så kan du få rett og slett, så har vi i hvert fall sett i perioder under frekvenskrisene blant annet, at de utsetter utbetalingene og ikke kan gi deg pengene på en stund. Det tilsier altså med andre ord at du bør være litt til sånn at du må kunne stå i slike perioder hvor det er press på likviditeten, du ikke avhenger for utpengene. Det er det ene, og det andre er jo, det er klart, hvis du ser på lavrisiko, pengemarkedsfond, så er det ikke sikkert at du får så mye bedre betalt hvis du er flink til å shoppe beste sparekonto. Altså hvis du hele tiden ligger på topp, topp, 2-3 på finansportalens nødvendige sikt, og det er jo en del av disse bankene det er ofte nisjebanker som ligger ganske stabilt på toppen der, da er det ikke sikkert at du får så mye bedre avgastning eller rente da, i et lavere risiko, pengemarkedsfond og husk på en bankkonto så har du en garanti på inntil 2 millioner per innskyttet per bank, så hvis den banken skal gå konkurs så får du jo tilbake, inntil 2 millioner. Den garantien har du ikke et pengemarkedsfond, selv om den risikoen for så store fall er jo mikroskopisk, vil jeg si. Er det noen argumenter egentlig for å ha pengene sine på en sparekonto i en bank, når du heller kan putte pengene i et rentefond og få mye høyere rente, som låner du penger til banksektoren? Ja, det er jo det med at du får ikke denne garantien på 2 millioner per innskyter. Og Så er det jo også noe raskere, du får ut pengene noe raskere i en bank da. Du kan jo til og med få det på sekund og overføre penger fra en sparekonto til en brukskonto hvis du har det innenfor samme bank. Mens hvis du har det i et såkalt pengemarkedsfond, så vil det kunne ta to-tre virkedager før du får det på konto. Men ikke veldig mye forskjell enkelt. Ja. Men hvem er best da? Det er jo håndverk her også. Ja, altså nå rangerer jo ikke dine penger rentefond. Det gjør Morningstar. Da ser de på historisk avkastning risiko og sammenligner med andre fond i samme kategori da. Du bør jo definitivt også se på kostnadene. Sånn er jo ikke... Det er ikke store forskjell, i alle fall ikke på lavere risiko-pengemarkedsfond, og da kan man gjerne gå for det billigste fondet. Men de høyeste rangerte høyrøntefondene akkurat nå, det er vel Heimdal Høyrønte, 5 stjerne, samt Holdberg Kredit Fondsfinans har to høyrøntefond med 4 stjerner hver. Så der... Det har de i hvert fall noen historiske guidelines for pengemarkedsformel av risiko, så kan du altså gjerne velge fondene med lave kostnader. Da er jo for eksempel KLP-likviditet et godt valg når det gjelder akkurat pris. Det er en ting før vi runder her som jeg har lyst til å spørre deg om. Man kommer ofte innom begrepet investment grade når man snakker om rentefond. Hva er dette for noe? Jo, det er denne rangeringen da, som vi nevnte, som går fra AAA til CCC. Så hvis du da har en kort tidshorisont, så altså, det er jo de sikreste applikasjonene som kalles for investment grade, og har du da en kort tidshorisont på 1-2 år, så bør du nok ha hovedvekt på investment grade fond. Er tidslagsanten over to år, så kan du tåle fond med lavere kreditrating. Noe mer i rentefondverdenen. Du har jo skrevet en lang, mye lenger guide enn det vi har snakket om nå, som du finner på dinepenger.no. Vi har skrevet saker om rentefond også, så hvis du virkelig vil grave deg ned i dette som frem til nylig har vært noe dyrgende, kjedelige greier, som har vært sammenlignet med aksjefond, så er det gode muligheter til det hos oss. Ja. noe du skal legge til? Nei, det er bare sånn rent praktisk, så er det jo minst like enkelt å kjøpe et rentefond som et aksjefond. De selges jo gjerne på samme, innenfor samme plattform. Det er litt sånn semantisk forvirringsynseg. Det er ikke så lett å forstå om disse fondene i denne sekkebetegnelsen rentefond er et et pengemarkedsfond eller et høyrentefond. Landkredit har et fond som heter Landkredit Høyrente, Heimdal har et fond som heter Heimdal Høyrente. Skulle du tro at de er ganske like fond? Nei, de er det ikke. Så hvis du skal for eksempel skille ut høyret hos apparatør som noenhet, så kan du klikke på renter. under fondstype i denne sammenstillingen, og så velger du selskapsobligasjoner i det som er valget for kategori. Og vil du ha lav risikopengebaksfond, så klikker du i stedet for på obligasjon short. Det er ikke helt i dagen dette her. Nei, ikke helt superdyper logisk. Men du kan jo også... Ja, chatta, ja nå er det litt sånn ulikt om du faktisk kan chatta eller om du må faktisk ringe en finansrådgiver for å få rådgivning knyttet til akkurat kjøp av, eller plassering da, men du kan ta kontakt med banken eller med plattformen og så høre hva som er det du liker fondene og hvilke risiko som ligger der. Du ser jo også det på oversikten. For eksempel da i Nordnet, jeg er sikker på det samme i S-Banken, ja det er det jo. DNB og så videre, du kan se ut fra risikokategoriene om det snakker om et lavrisikopengemarkedsfond eller et for eksempel høyrentefond. Lavrisiko vil gjerne ha en stjerne. En ting jeg kom på nå også... Unnskyld, ikke en stjerne, men en på skalaen. Hvis det er en til fem, så er det en på en måte, eller en til ti, sier han i den. Men man ser ofte på historikken til fond, når man skal velge fond. Har det noe for seg? Ja, nå er den litt sånn til... Den er litt... da ser det ut som det er dårligere enn det er, på en måte. For de måler jo historisk, altså du kan jo gjøre det når man måler fond opp mot hverandre, men den historiske avkastningen i type penger, for fond har jo vært veldig lav i mange år siden, den gir ikke et riktig bilde av hva den er... Så da må du på en måte inn i selve fondet, kanskje gå inn i månedsrapporten til og med, de ligger jo ute, de fleste av de, og se hva som er den løpende avkastningen. For selv om historisk avkast siste år kanskje har vært 1-2%, så gir jo en del av disse lave risikoene på pengverketsfondet nå over 4% løpende. Og det er den du kan få nå fremover. Sannsynligvis. Selvfortrekket pastiss foran per nå, men det får så være. Vi runder av. Takk skal du ha, Heidegger. Vi er tilbake igjen på tirsdag på podden min med spørsmål og svare-episode der. Og så er jeg tilbake neste torsdag igjen her med en ny, nydelig, deilig, flott episode av pengerådet. Produsent er som vanlig Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen, og så høres vi igjen på tirsdag. Takk for at du var med. Teksting av Nicolai Winther Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.