Lær hvordan du enkelt får oversikt over økonomien din uten regnark, med nyttige verktøy og tips til boligverdi og gjeld.
17:24
Bekymringer rundt gjeldsgraden og sparerate fremheves, med fokus på hvordan inntekt påvirker sparing og økonomisk planlegging.
24:57
Få oversikt over inntekter og forbruk ved hjelp av skatteberegning og budsjettverktøy fra banker og apper.
29:55
Få oversikt over person- og skadeforsikringer, og sjekk pensjonen din for å forstå økonomien bedre.
36:10
Mange bør takke ja til et godt strømtilbud i Sør-Norge, spesielt hyttemarkedet uten strømstøtte, og bruk apper for oversikt over forbruket.
Transcript
Points
Det eneste som gir deg den helt riktige prisen på boligen din, er å selge den – alt annet er estimater.
Talspersonen poengterer at selv meglervurderinger er basert på skjønn.
Du kan ikke ta med tentativ boligprisvekst i sparerateen din – det er jo joksemål.
Et klart og rådgivende utsagn om hva som skal telles som sparing.
Det er mye vanskeligere å spare hvis du tjener under 400 000 enn hvis du tjener 700 000, fordi en del kostnader ligger i bunn av økonomien.
Pekepinn om at sparerate må vurderes i forhold til inntekt.
Mange er nesten sjokkert når de ser forsikringsposten – forsikringene har blitt fryktelig dyre.
Om prisøkninger i forsikringsbransjen og viktigheten av å sjekke årsavtalen.
Folk bruker bankenes forbruksverktøy for lite, så ressursene bankene legger i dem går til spille.
Oppfordring til å bruke pengebruk-/forbruksfunksjonene i mobilbanken.
Claims
Omtrent 80 % av alle norske husholdninger eier boligen de bor i.
Angitt i transkriptet som omtrent 80 %.
Skattekortet sendes ut i midten av desember og gir oversikt over deler av verdiene og gjelden du har, basert på den forrige skattemeldingen.
Det er viktig at boliggjelden ikke overstiger 60 % av boligens verdi for blant annet å få bedre rentevilkår.
Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon har konsesjon til å gi opplysninger om usikker gjeld, som forbrukslån, kredittkort og handelskontoer, men ikke studielån eller pantesikrede lån som boliglån og bilån.
Gjeldsgraden blant norske husholdninger ligger i snitt på rundt 2,4 ganger inntekten.
Angitt som snittet i transkriptet.
Bankene kan maksimalt gi lån inntil 5 ganger brutto årsinntekt, pålagt av Finanstilsynet, med unntak for inntil 10 % av lånevolumet per kvartal.
Uttalt som «finansstyrelsen» i transkriptet, ment Finanstilsynet.
Ubrukte kredittkortrammer trekkes fra beløpet banken vil låne ut, siden rammene regnes inn i gjeldsgraden.
Global aksjefond for nordmenn økte verdien sin med rundt 30 % fra 31.12.2023.
Snittsparerate i Norge var negativ (rundt minus 5–8 %) mot slutten av 2023, blant annet på grunn av mange billøp, spesielt Tesla, før endringer i støtteordninger.
Tallet angis noe usikkert («58 prosent med minusparing» i transkriptet, tolket som 5–8 % negativt).
Spare rate inkluderer avdrag på boliglån, men ikke innskuddspensjon eller folketrygden.
SIFOs referansebudsjett for to voksne med en fireåring i barnehage og en tiåring i SFO ligger på rundt 36 000 kroner i måneden i rent forbruk, inkludert løpsutgifter til elbil, men eksklusivt gaver, uteliv, ferie og boligkostnader.
Forsikringsselskaper er lovpålagt å oppgi både nye og gamle priser ved prisendringer i årsavtalen.
Norsk Pensjon er en portal finansiert av seks livsselskap som gir oversikt over innskuddspensjon og offentlig pensjon.
Regjeringen har foreslått en «Norgespris» på 40 øre per kilowattime som fastpris, og momsen er ikke inkludert i dette tilbudet.
Hytteflelger har ikke strømstøtte, og for dem kan Norgespris være spesielt aktuelt.
lhub.no gir oversikt over strømforbruket på egne eiendommer, også fritidsboliger, via BankID.
Boligmappa eier tjenesten Hjemla, og Boligmappa er en gratis tjeneste for privatpersoner der håndverkere kan dokumentere arbeid.
Podcasten utgis av VG, med Gard Steiro som ansvarlig redaktør.
Loading
Hvordan får du egentlig oversikt over økonomien din uten å bruke timesvis på regnark og budsjetter? Vi forteller deg hvordan og gir deg tips til noen verktøy som kan være smarte å kjenne til.
Det er februar, Hallgeir, men vi er jo fortsatt i starten av året, og mange bruker jo starten av året til å trene litt mer, spise litt sunnere, og ikke minst spare litt mer. Men da trenger man kanskje litt hjelp for å komme i gang, selv om man ikke har Excel eller andre verktøy liggende for hånd? Stemmer. Man trenger å få litt oversikt. Hvis man skal vite hva man skal gjøre, så må man ha oversikt. Det er liksom pri 1, tenker jeg, for å gjøre noe med økonomien sin.
Og der finnes det jo en del verktøy å klare å få den oversikten som vi skal gå gjennom. Men et, for så vidt, bare for å ta det sånn raskt i starten, et godt utgangspunkt er faktisk det skattekortet du fikk i midten av desember. Det har vi jo snakket om tidligere, og viktigheten av at du går inn og ser at det er sjekket. Men det gir jo også en ganske
ganske fin oversikt over en del av de verdiene du har, og ikke minst gjelder du har. Ikke helt oppdatert, og det førerligger jo noen sånne prognoser inne hos skatteetatene som gjør at de setter opp de tallene som de faktisk har sett opp, men de tar jo ganske punkt i den forrige skattemeldingen du leverte inn når det gjelder akkurat hvilke stort sett eiendeler du har.
Så det er et godt utgangspunkt faktisk, og så kan du jo da bruke en del verktøy for å oppdatere deg. Og for å bare starte med det største du eier, i hvert fall de fleste, altså 80% av alle norske holdninger, de eier jo boligen de bor i. Men hva er verdien av det? Det er jo definitivt ofte mest verdifullt du har.
For å finne ut det, ja, du kan jo gå på skattemeldinger, men for det første er det litt utdatert et tall, og så er ikke nødvendigvis boligverdien den helt tilpasset markedsverdien. Så skal du ha
helt nøyaktig, da synes jeg, helt nøyaktig, så skal du selge av boligen din. Da får du jo markedsprisen. For selv den antatte verdien, eller prognosen som en megdlar kan gi, den vil jo være basert på hun eller hennes skjønn, men riktig pris finner han kun i markedet, men du skal slippe det.
og slippe å betale 100-200 000 for å legge boligen ut i markedet. Men for å gå et skritt vekk fra det mest nøyaktige, så er det kanskje nest mest nøyaktige å få en meglervurdering. Noen steder er jo dette gratis, eller så betaler du en megler, et lite honorar, for å gjøre en vurdering av hva boligen faktisk er verdt.
Hvis du skal gjøre det mer lettvint, og hvis du skal gjøre det ikke minst gratis, noen av disse tjenestene koster kanskje 50 lapp eller noe sånt, noe på per måned, men er ganske typisk gratis første måned, så kan du logge deg altså inn i noen nettjenester. Det er for eksempel Jemla er en,
solg.no er noe annet som gir en ganske god predikasjon på hva du vil få for boligen din hvis du legger den ut i markedet. Ja, for de sammenligner vel med boliger som har blitt solgt i nære området ditt.
For det kan jo svinge eksempel. Jeg bor i Bærum kommune, og der er det ganske stor forskjell mellom øst og vest. Øst, Snarøya og Jar og Eiksmarka, alt det der. Jeg bor på Bærumsverk, som er langt ute i skogen. Du kan ikke bruke gjensynsprisen for Bærum kommune for å gjette deg frem til hva boligen din har vært. Da synes jeg hjemle er mye mer sober, da.
Jeg har vært inn og sjekket det. Jeg synes det er gratis for å sjekke din egen bolig. Så fant jeg ut.
ut. Men det gir et veldig godt utgangspunkt for hva du kanskje kan få for boligen din i dagens marked. Mange av de tjenestene er jo, og det inkluderer også for så vidt bankene når de skal gi et verdigrundlag for boligen din. Hvis du for eksempel ønsker å ta en refinansiering, de bruker gjerne tjenesten eller selskapet eiendomsverdi for å få ta et utgangspunkt. Men så foregår jo
tjenester som for eksempel hjemla eller solg.no inn andre faktorer. Typisk ser på nylige salg i nærområdet ditt. Så det blir litt mer riktigere salgspris. Det finnes også noen gratistjenester som
er mer låneagenter, altså den type virksomhet, Unofinans, du har U-Score, gamle Defero, du har Lendo, der kan du også få da gratis en estimat på boligens verdi i tillegg til en del andre type ting du får oversikt over, gjeld og så videre. Men
Det er en del variasjoner faktisk på det som blir ført opp der. Og jeg skal ikke akkurat være fagdommer på hvilken tjeneste har den mest nøyaktige verdien. Enda mye verdivurdering. Ja, men vite at det finnes en del gratis tjenester ute på nettet som gjør at du kan få et anslag på hva boligen din er verdt. Men med andre ord skal du ha det enda
enda mer nøyaktig antagelig så bør du nok ta kontakt med en megler og så vil jeg også slå et lite slag for det jeg setter boligmappa som når du skal ha oversikt over hva som er blitt gjort i boligen din, så er det mange håndverker som legger inn dokumentasjonen også vi gjør det inn i det jeg setter boligmappa kan logge deg inn, det er vel også en gratis tjenestid for dukanspunkter for privatpersoner
Og da finner du oversikt over hvilke arbeider som er blitt gjort. Det er ikke alle som legger dette inn, men jeg vil jo i hvert fall selv oppfordre håndverker til å gjøre nettopp det, så jeg får en oversikt over de arbeidene, og ikke må kopiere eller legge av det. Dette gir en fysisk mappe, som en gjorde før.
Jeg tror, eller jeg vet, at det er Boligmappa som eier hjemla også, og vi er jo på ingenstans måte sponset av noen av dem. Vi har bare brukt tjenestene, så jeg er fornøyd med det. Men hvorfor er det egentlig så viktig å vite verdien på boligen sin? Jo, fordi det gir grunnlag for blant annet hvor stort lån du kan ta. Kanskje du ønsker å kjøpe deg en ny bil, og da kan det være mer lønnsomt å øke
boliglånet sitt, i stedet for å ta et separat bilån. Og da trenger nok sannsynligvis banken en verdivurdering. Ikke bare for å nødvendigvis øke lån i seg selv, men det kan jo hende at du har ganske lav belåning, og så ønsker du å øke boliglånet ditt, og av en eller annen grunn, for eksempel et bilån eller en annen årsak, men så ønsker du samtidig å øke
ikke betaler avdrag i perioder. Og da er det viktig for eksempel at ikke boligordene overstiger 60% av boligens verdi. Så med andre ord er det viktig å ha en riktig boligverdi. Og ikke minst når det gjelder riktig rente. At du ikke betaler for høy rente. Det kommer nye aktører. Det har kommet også nye aktører inn i
eller i bankmarkedet, som går for godt sikret boliglån, altså de lånene som er kanskje mellom 50-60% maks. Og igjen da er det viktig at du kan vise til at boligens verdi er så høy at lånet bare utgjør 50-60% av dette, for å få best mulig rente. Gjelder disse verdierne,
verdivurderingstjenesten også for fritidsbolig? Noen. Det ligger jo inne. Så det jeg har sett for eksempel på skal vi se det var en av de jeg så for eksempel at vår hytte lå inne en annen ikke.
ikke, så jeg vet ikke hva er begrunnelsen for det, men ikke nødvendigvis alle. Hvis tanken er at du skal få oversikt over eiendelen dine, så er det jo lurt, hvis du eier en hytte da, fritidsbolig, så kan du diskutere hva forskjellen er, og få det inn på den siden i regnskapet ditt da. Mhm.
Bra, man har fått kontroll på boligen. Man har en idé om hva boligen har vært. Gjeld er vel ganske kjapt gjort å finne ut av? Ja, det er jo det. Du kan gå inn i gjeldsregisteret, eller norsk gjeldsinformasjon. Det er to tjenester som har konsertsjon til å gi opplysning om usikre gjeld.
Går du inn på bjelseregister.com så får du oversikt av usikre lån, forbrukslån, kreditkort, handelkonti. Men du får ikke oversiktene over studielån, heller ikke over det som kalles pantesikre lån, som for eksempel boliglån eller bilån. Men det
Det har du jo som regel øversikt over gjennom mobilbanken din, eller i banken der du har lånene for eksempel, så det kan du bare logge deg inn og få oppdatert saldo der. Du kan logge deg inn hos lånekassen og få oppdatert saldo på studielånet, og du kan også, det er ikke alle som er klare ved det, men du kan også få en kobling mellom lånekassen og mobilbanken din i mange apper, eller mange mobilbanker. Det vil si at...
Den bedre for eksempel kan ta med seg eller kolla på API-en til lånekassen og lytte på hvor høyt lån du har der, og gi den oversikten over din valige oversikt over lån og konti i appen. Så da får du en ganske god og oppdatert oversikt over det.
Det er jo en disclaimer at jeg har startet firma Inkasso-register som gir oversikt over inkassosaker. Der har du forsovet også oversikt over all usikre gjeld via gjeldsregisteret.
og til og med en kredittsjekk. Så der får du også for så vidt en god oversikt over økonomiske ståa, men nok mest nyttig for de som enten tror de har, eller vet de har, inkassosaker. Og jeg vet ikke om dere så det, den 20. januar så sto du i ringen rundt Donald Trump sammen med de andre tech-millarderne på innsettelsesdagen hans. Du måtte se veldig nøyete, men du var jo der da. Hvordan var det? Neida, jeg bare tuller. Ja, det var det. Jeg tuller ikke. Takk for...
Takk for den. Jeg måtte i tilfellet ha stått sikkert i den radiusen som var 300 kilometer i forhold. Du er Jens Stoltenberg, dere var der. Ok, kontroll på boligen, eventuelt hytta. Du har kontroll på gjelden din. Når vi er inne på gjeld, da kan det være at du møter to begrep som er litt viktige her. Vi var så vidt inne på det når det gjaldt akkurat sikkerhet belåningsgrad og gjeldsgrad.
Belåningsgraden handler om sikkerheten din, altså hvor høyt lån har du i forhold til eiendommens sikkerhet. Hvis du har et boliglån på et hus, da er det veldig enkelt og litt store tall, 10 millioner for et hus, og du har et lån på 6 millioner, så er belåningsgraden 60%.
Og har du en leilighet på 5 millioner og et lån på 3 millioner, så er altså belåningsgraden fortsatt 60%. Så det er jo i forhold til sikkerheten i boligen din. Og det er det som er viktig for for eksempel renta. Det gir seg jo gjerne, det er jo kanskje en sånn rentetrapp, at du får en rente hvis du har en belåningsgrad over 85 eller 90%.
Og du får en annen hvis du har for eksempel under 75, eller noen også gir en spesielt god rente hvis du har under 60%. Så det er belåningsgraden. Når det gjelder gjeldsgraden, så måles den i forhold til bruttoinntekter de gir. Og
Det som er snittet nå, tror jeg, er 240, altså noen to og en halv grad inntekt i belåning på norske husholdninger. Hvis du har med andre ord en husholdningsinntekt på en million, så hvis du er like på snittet, så har du et total belåning på 2,4 millioner kroner.
Men her er det store variasjoner, ikke minst i forhold til alder. Hvis du er yngre så ligger belåningsgraden nok mellom 3-5. Og 5 er jo egentlig den absolutte maksgrensa som bankene setter. Det er de pålagt fra finansstyrelsen og ikke går ut over det. La oss si at du har en inntekt på 600 000, så kan du låne da maks 3 millioner kroner.
Og har du allerede, hvis du ikke kjøper din leilighet, men du allerede har et bilån på la oss si 500 000, ja, så kanskje banken låner deg mer enn 2,5 millioner til dette boligkjøpet. Fordi de ser på den totale lånebeløpet du har, som er altså da med 2,5 millioner i boliglån, og en halv million i bilån er 3 millioner, og 5 ganger 600 000 er 3 millioner, så det er liksom begrensningen her.
Så det er jo maks belåningsgrad du kan ha, og så er det unntak her. Altså i 10% av alt lånevolumen per kvartal, så kan bankene gi unntak, men det er jo utgangspunktet for akkurat det da. Så disse låne- og belåningsgradene, eller gjeldsgrad og belåningsgrad, er ganske viktig for å manøvrere seg riktig i
når du skal få et finansieringsbevis. Er det sånn at kreditrammen på kreditkort også vil gå inn i den brensen og si at du har et kreditkort som har 500 000 i kreditrammen, så vil det...
også senke muligheten din til å ta på lån med 500 000. Stemmer det. Og litt mer vanlig kanskje har jeg to-tre ulike kort, og så har du et som du bruker ganske ofte, men du betaler ned i slutten av måneden, la oss si at det er på 50 000, og du har et annet, kanskje det er et sånn typ bensinkort da,
Eller ladekort. Det finnes også på kredit, ja. Som er et sett på 50 000. Og så fikk du kanskje et scheidekort eller noe sånt nå, når du kjøpte en møbel. Fordi det hadde en veldig god nedbetalingsordning, rentefritt og så videre. Du betalte ned alt når perioden for rentebetaling skulle starte. Men du har fortsatt faktisk en kreditramme. La oss si at den er 25 000 kroner.
Og på toppen av det hele har du et kort fra jobben, som egentlig skal dekke jobbedgiften du har, men som likevel ligger på din personlige kreditramme. Når du har 50 000 der, så har du altså tre på 50 000, en på 25 000, altså 175 000. Du bruker jo da kanskje bare det ene,
av og til så betaler du litt på jobben for å få refundert like etterpå
Men alle de da tar av kreditrammen din, så 175 000 kroner må du trekke fra de for eksempel da 2,5 millionene som du fikk, altså du hadde du hadde i utgangspunktet 3 millioner du kunne fått lånt, men det er 5,5 millioner på bilån, og 175 000 i kreditramme, som altså ikke er brukt, likevel må banken trekke det vekk, for de kan gi deg en et boliglån på 2,3 millioner.
Nei, 2 millioner. Jo, 325 000. Jeg går i ball med disse tallene. Jeg er ganske imponert at du klarte å holde oversikt. Jeg har ikke notert ned tallene. Hvis du har noen tilbakemeldinger på det, send det til tipsettinnepengar.no. Så skal jeg videre sende til Halgeir. Dette er kanskje først og fremst for de som kan kjøpe sin første bolig, hvor det er helt touch and go, og at de klarer å få stablet nok egenkapital på beina. At du mangler de siste 50 000-tallene.
Ja, men gjeldsgraden, altså det som går på inntekt, det er jo et problem som også de som kjøper for andre eller tre ganger støter opp mot da. Gjerne fordi de skal jo opp i mye høyere boligverdi hvis de går den vanlige boligtrappa, altså kjøper hele tiden mer, og selv om de har sikkerhet, så er de ikke sikre at de, det kan godt være at de må ta opp høyere lån.
Mer om dette i Jelsgrad-podden som kommer ut den åttende dagen i uka hver eneste uke. Hva er neste logiske steg da i denne forfattet trappa di? Hva er det motsatt av gjeld? Jo, det er jo sparing da. Og mange som vi har gjeld, de sparer jo samtidig, og så lurer de på, burde jeg spare mer? For det første, du kan jo få øvesikt også over sparingen di, men det er gjerne gjennom...
eller handelsplattformen som du har sparingen gjennom. Det kan være DNB når du har spart banken, eller det kan være Nordnet-appen eller Kron-appen din. Dette er litt fragmentert. På forbruk og på lån kan du samle oversikten, for eksempel selv om du ikke har lånet nødvendigvis banken,
hos DNB eller en annen aktør, så kan du få oversikten over dette. Og det samme med forbruk, du kan kanskje få oversikten over forbruket ditt i en annen bank gjennom den bankappen du vanligvis bruker. Være med sparing faktisk. Så da må du kanskje gå inn i hvert enkelt og handelsplattform hvis du har sparing av de utenfor den banken du vanligvis bruker.
Men, og selvfølgelig så kan det jo også gå tilbake i skattemeldingen, men igjen da, det er i alle fall tallene ganske utdatert.
Global aksjefond har for nordmenn økt verdien sin med rundt 30% fra 31.12.2023, for eksempel. Så det er litt gamle tall, så det blir oppdateret i. Men sparer jeg nok, eller sparer jeg for lite? Der støtter vi på et bekreps som heter spareratet.
Det er jo prosent, altså hvor mye av det du får utbetalt hver måned, altså fra jobben da, enkeltvis.
Etter skatt går det sparing. Så får du utbetalt 30 000, og du har en sparerate på 5 %, så betaler du altså 6 000 kroner til, nei, 1500 kroner til egen sparing. Hvis du har 5 %, har du 10 %, ja, 3000 kroner. Det er spareraten din. Når det er definert som også avdrag på boliglån,
Så i de 3000, hvis du har sparet en rente på 10%, så inngår også boligavdragene, altså avdragene på terminbeløpet du betaler banken, men ikke eksempelvis innskuddspensjon eller folketrygt. Det skjer ved siden av. Så du sparer jo selv om du har
du har en sparerate på null, fordi staten sparer for deg og bedriften sparer for deg. Men du bør jo helst ha noe høyere sparerate enn null. Snittet i Norge varierer ganske mye, men snittet ligger nok på 58 prosent med minusparing vel i slutten av 2023, altså negativ sparerate da.
Var det vel? Delvis på grunn av at mange kjøpte bil, spesielt Tesla, på slutten av 2023, for de ville liksom komme, få den bilen, eller i hvert fall få den lånet for nytter, på grunn av endringer i, var vel moms, tror jeg. Og så var det oppi 20 prosent, sånn type første halvår 2020, hvor vi ikke kunne gjøre så mye annet i livet vårt enn å sitte hjemme og spare. Mange kjøpte hytte,
Ja, en del gjorde det etter hvert, ja. Så den gikk jo litt ned utover pandemien, men snittet ligger 5-8%, altså, så du skal ikke føle deg som en veldig dårlig sparer, med andre ord, hvis du i det eksempelet drar av 3 000 av 30 000 utbetalt.
Men hvis du skal komme med en pekefinger, hva bør en spareratte ligge på? Det er jo mot inntekt, vil jeg si. Men jeg tror de fleste med et vanlig inntekt, vanlig forbruk, kan nok fort...
kan potensielt klare 10-20% sparerate. Det inkluderer altså avdrag på boliglån, og det er ikke alle som betaler avdrag på boliglån. Da kan du også for eksempel spare dette på en bifrokonto eller etter fond. Kan du legge til tentativ boligprisvekst som sparerate? Nei, absolutt ikke. Det er jo joksemarker, for det kan du ikke. Og vi hører jo disse, gjerne denne FIRE-gjengen, de ligger jo på sparerate på 60%
70 prosent, noen av dem. Ja, noen, ja, men jeg tror det var vanlig, eller ikke vanlig, da steg jeg ikke 40-50, men det er mange derfor som liker det skiktet, ja. Men altså,
Poenget er at det er veldig viktig å punktere det avhengig av inntekt. Hvorfor det er jo fordi at de første tusennappene vi bruker i inntekten vår, den går til nødvendige, det vi kaller livsoppholdskostnader, type transport, en del boligkostnader, husleie. Det går også til mat, drikke.
Og det endrer seg ikke så veldig mye med inntekt, den er forholdsvis fast som vi skal komme tilbake til. Så hvis du med andre ord tjener 1,2 mil og ikke 600 000, så kan
nesten i teorien i hvert fall, alt det du tjener mellom 600 000 og 1,2 mil, altså de siste 600 000 etter skatt ved å merke, brukes til sparing. Faktisk så gjør ikke det. Man får litt dyrere vaner når man tjener
tjene mer. Kanskje et dyrere hus også? Det kan det også være, selvfølgelig. Så det er ikke en linær sammenheng her, men definitivt det er mye vanskeligere å spare hvis du tjener for eksempel under 400 000 eller hvis du tjener 700 000. Det høres banalt ut, men det er på grunnlag av at en del kostnader ligger i bunn, rett og slett, av din økonomi.
Hva du skal spare i har vi et uttal av podcaster tidligere, så det kan du søke deg tilbake til. Så vi trenger ikke å dykke ned i det, men greit. Du har kontroll på bolig, gjeld, sparing, inntekter har vi kommet hit at du har kontroll på det.
Du bør i hvert fall ha kontroll på deg via skattekortet ditt. Hvis du baserer deg på prosenttrekk, så bør jo inntektene være riktige. Hvis du har et tabeltrekk, så er ikke det så viktig, ikke den løpende lønnsinntektene ditt, fordi at skattetrekket kommer til å regulere seg etter den inntektene. Men det er jo viktig at du skal legge opp et budsjett,
Og det er vel der vi er inne i, i det landet vi er inne i nå da. Fordi at budsjett har jo to sider. Mange er opptatt av forbrukssider, kostnadene. Inntektssider er vel så viktig. Og den må du jo ha. Men der er det jo ofte, det vet jo de fleste hva de tjener. Men akkurat hvor mye av inntekten de faktisk kan bruke på forbruk og sparing, det er litt...
da må du dykke litt lenger ned og da tar en utgangspunkt gjerne i i månedlig inntekt
Og så skal han huske selvfølgelig, og det som kompliserer bildet, er jo at det blir bare halvskattetrekk i desember, og null skattetrekk i feriemånen. Så med andre ord, du trekkes for litt ekstra skatt i resten av året. Så hvis du skal... Det er jo en mulighet selvfølgelig å bare ta...
Den skatta du, du kan jo gjøre dette, du kan gå inn på Google enkel skatteberegning og få opp den kalkulatet. Jeg tror faktisk nå muligens at den er oppdatert for 2025, sjekk det ut, og legg inn inntekter du, så ser du hvor mye skatt du skal egentlig betale. Og så kan du jo da trekke deg fra å få i snitt
nettoinntekter de. Og så kan du se det opp mot forbruket ditt. For forbruk kan gjøre dette komplisert, og kan gjøre det enkelt. Å få øversikt over forbruket bør ikke være veldig vanskelig. De fleste banker har jo en sånn forbruksfunksjon i nettbanken sin, eller mobilbanken. Noen legger den jo ned, men heldigvis er det fortsatt en del som har den. Sparbankene har den vel,
DNB, Nordea, de fleste større bankgrupperinger har en slik funksjon, det heter gjerne pengebruk, eller min økonomi, mitt forbruk.
Jeg så faktisk i et nettforum at DNB skulle legge den ned, men her er jeg litt usikker. Hva er du usikker av grunnen? Spørre noe, jeg vet ikke. Nei, du har kjørt den. Spørre noe, spørre noe. Øyne, heter det kanskje. Nei, jeg vet ikke om de skal legge den ned. Så vi skal ikke si det for sikkert, men...
Men de lever nok litt farefullt, og grunnen til det er rett og slett at folk bruker de for lite. Så de ressursene som bankerne legger i dette verktøyet, som jeg synes er veldig godt, de blir ikke brukt nok av folk dessverre. Men der bør du absolutt bruke den. Da får du den luksusfølgen sin pengetavle bare enda mer detaljert,
Så som vi har brukt de siste månedene på mat, drikke, klær, transport, fast utgifte, bredbåndsapplement, hva vet jeg. Ulike kategorier, mye mer egentlig detaljert enn det vi har i luksusfølgen. Og så kan du jo da, når du har fått den oversikten over hva du har brukt, kan du legge opp et budsjett, hva du ønsker å bruke. Og for at du skal på en måte finne ut de posterne der du kanskje bruker langt mer enn
Det som er normalt eller tilrådelig, så kan du jo gå, og da googler du bare SIFO-budgett, så kommer du rett inn i det som kalles referansebudgettet til Statens institutt for forbruksforskning. Og så legger du opp familie, alder, sammensetning, hvor mange barn du har, om du har bil, om ungene går i barnehage eller SFO. Er du to voksne, har du en fireåring hjemme som går på barnehagen,
Og en tiåring som går i SFO, så sier vel SIFO at du skal bruke rundt 36 000 i måneden. Eller ikke skal bruke, men du kan klare det med 36 000 kroner i måneden i rent forbruk, inkludert og lagt inn også elbil. Altså på de vanlige løpenutgifter, ikke verditap, men på løpenutgifter for en bil.
Og da må du huske at der ligger det en del utgifter ikke inne, som for eksempel gaver, utliv, restauranger, ferie, feiringer, heller ikke boligkostnader da,
fordi staten kan ikke vite hva du har i husleie, eller hva du betaler i boliglandet ditt. Så der må du legge deg i tillegg for å få opp budsjettet. Og hvis du ikke har en applikasjon selv i banken din, kan du bruke for eksempel Horde, det er en norsk, eller de vil kanskje kalle seg Bergens basert app. Absolutt. Det er for Bergen, ikke Norge, som er veldig fin og gir en god oversikt over forbruket ditt. Du kan knytte nemlig, sånn som Horde,
så kan de som du har i andre banker, eller kreditkortene dine, inn i holdappen som du ser budsjettet ditt. Og det kan du altså som sagt gjøre i mange banker, hvis du har et kreditkort hos Bank of Egypt for eksempel, så kan du legge inn en spørring på det i din vanlige bank, slik at det blir tatt med i forbruket ditt, som du får oversikt over gjennom den vanlige banken din.
Skal vi gå videre fra forbruk til noe annet på F? Og det tror jeg mange, vi har fått mye spørsmål om det, og mange er nesten litt sjokkert når de ser denne posten som heter forsikringer, som er at de har blitt fryktelig dyre. Ja, der er det jo...
To forsikringstyper gjerne. Det er en personforsikring og en skadeforsikring. Det er ikke gitt at du har forsikringen din i samme selskap. En del spesielt kanskje har personforsikringen i et sted og skadeforsikringen et annet sted. Men uansett, det finnes jo ikke noe sentralt register for forsikringer på den måten du har for eksempelvis...
i hvert fall usikre lån eller inkasso-saker.
Så det må du resette inn i, logge deg inn hos forsikringsselskapet ditt. Og der er det litt sånn tricky. Men i utgangspunktet, når du får, og du må prøve å søke det brevet du har fått i innboksen hos de som varsler ny årsavtale, da finner du veldig god informasjon. For
For i den nye årsavtalen, altså når de varsler om nye avtaler, så varsler de også om prisendring. Den går ofte opp. I mitt tilfelle gikk den opp på 20-25 prosent. Ikke så mye som for året før. Så harstallet visste det. Det er gamle forsikringsskapet mitt.
Men for en del andre så er det ikke så mye, men det er en økt en del. Så da kan du se både på de gamle priserne, for det er lovpålagt nå heldigvis, for noen år siden, at de må oppgi både nye priser og gamle priser ved siden av hverandre. Så hvis du har alt samlet i ett sted, så finner du, ok, husforsikring,
8000 i fargeavtale økte 9500 nå. Bilforsikring var kanskje 15000 i fargeavtale, økte 17500. Du ser ganske enkelt de ulike prisøkningene. Og så kan du jo da argumentere for og imot hvorfor den skal være sånn, og eventuelt innhente tilbud fra andre i
I den portalen da, i forsikringsportalen til selskapet ditt, så skal det også ligge hver enkelt avtale. Og da er det gjerne sånn at først er det et kortfattet vilkårsøversikt som du gjerne kan bruke når du skal innhente tilbud fra andre, slik at du ikke sammenligner eple og eple. Men det kan nok hende av og til, hvis du skal ha verkelig, finner de der litt sånn...
De spesielle forskjellene, som for eksempel er dekningen, hvor høy egenandel er det på type råteskader og så videre, så må du gå ned i vilkårene. Men ganske mye skal være i stikkosformen tidlig i avtalerverket.
Da har man fått kontroll på forsikringer. Hva er det som mangler for at man skal få den fullstendige oversikten? Ja, vi har to grovbiter til slutt. Pensjon og strømpensjon. Der kan du gjerne logge deg inn på Norsk Pensjon, som er en sentral portal, tror jeg det er finansiert av seks ulike livsselskap.
som gir deg oversikt over de avtaler du har via et livsselskap. Det er gjerne innskuddspensjonen din, men også offentlig pensjon. Jeg begynte å merke selv at når jeg logget meg inn der, så i utgangspunktet så kom ikke folketrygden opp hos meg.
men det var ganske enkelt å koble den til NAV. Da måtte jeg gå over et annet skjermbilde, så helt 100% nydelig er ikke den øvrige sikten. Det som er fint da med norsk pensjon, og for så vidt, du kan også gå på sikkerhetskontoret
på selskapet du har pensjonen din inn i, for det tilbyr noe av den samme funksjonaliteten, men ikke nødvendigvis hele bildet. Det som er fint er at du kan også gå inn og gjøre simulering av, ok, hvis jeg får den inntekten jeg har nå, de neste 20 årene, slutt i jobben jeg er 67, hvor stor blir pensjonen min? Og så vil den da ta med seg på folketrykt og...
innskuddspensjonsavtalen og eventuelt fripoliser som du også har. Så det er en samle mest mulig informasjon på dine vegne om pensjonsavtalen. Så kan du gjøre sånn type simuleringer. Ok, hva skjer hvis jeg er 62? Hva skjer hvis jeg har en AFP-visiten av? Det gjør et veldig nyttig og godt grunnlag for å rett og slett finne ut om du skal spare ekstravisiten av. Fordi den
har jo ikke øver sykdom i din private sparing, men du kan også legge den til da, for å få et godt nok bilde. Og det er pensjonen. Og jeg fikk jo faktisk en mail fra Storebrand da, som er pensjonskjen yter, pensjonstilbyderen her i
Hvor jeg jobber. Hvor jeg fikk oppsummert året som har gått. Hvor mye penger det er. Hvor stor avkastning det har vært. Fantastisk avkastning, vel å merke. Og det var veldig interessant, egentlig. Så kan man kanskje se inn i pensjonspensjonist-tilværelsen. Så for meg blir det om cirka 70 år, da. Men jeg tipper det er 100 år som er pensjonstalderen når jeg kommer opp dit. Men er det bare for innskuddspensjonen? Bare innskuddspensjonen, ja. Men du får ikke da samtidig til nødvendig sykdom?
stimulert folketrygd, men stimulert folketrygd. Nei, jeg får kun en stimulert folketrygd, ikke det stimulerte. Det kan han sikkert legge til. Men det var ikke det brevet i hvert fall. Det var kun fokusert på... Jeg gikk inn og så det halvsvime på bussen hjem, men synes det var interessant å se, for pensjon er jo noen har nesten litt sånn abstrakt forhold til, men der får du på en måte vittet så mye penger har du satt inn fra din arbeidsgiver,
så som i den og den måneden, og dette har pengene vokst til da, og dette er avkastningen din i fjor. Så så lenge global index går som 30% hvert år, så kan dette bli veldig gøy, det er all greit. Det kan bli en veldig fin pensjonstilværelse. Men det er ikke så komplisert når du bare noggelig ennå tør eller vil eller orker gjøre det. Storbrann hadde jo en kampanje for to-tre år siden om liksom alt det andre vi gjør før vi
logger seg inn i pensjon, det er ikke så mye som skal til, så får du et sånt fint bilde over fremtiden. Strøm er jo en stor greie. Nå har jo regjeringen foreslått, og det virker jo som de kommer til å få flertall for det også, en slags Norgespris, 40 øre per kilowattimme, flatt fastpris.
Hvis det er moms, så blir det jo 50. Den skulle jo bort, skulle den ikke da? Den er ikke på kraften. Så det må du fortsette å betale. Det er jo viktig å understreke. Men det er et veldig godt tilbud da. Så de fleste bør jo faktisk, i hvert fall de som er i Sør-Norge, bør takke ja til det. Men det er jo basert på, jeg tror, 2024, så var vel i hvert fall i dette området vi befinner oss i, så var jo vel strømprisen omtrent i snitt på det, rundt
50-55 da, et med moms. Så det er ikke løp å kjøpe, men det er nok køp, vil jeg si. Og, ikke minst for hyttemarkedet, så er dette no-brainer selvfølgelig, for de har ikke strømstøtte. Så der er det jo gal, hvis du ikke inngår den kontrakten. Det kommer ikke til å være et islagt fortet på hele Vestkanten, eller en hytte på Hafjell som har is i oppkjørelsen sin nå. Ja, ja.
Nei, men hvis du skal ha oversikt over strømforbruket ditt, nå har jo mange apper som gir ganske fin oversikt over det. Tibber starter jo det hele, vil jeg si, med å gi en godt grensesnitt, da du ser hvor mye forbruk du har. Og så kom den ene dinosaurnettene den andre med lignende apper, og så de store kraftselskapene har kopiert mer eller mindre Tibber. Så du får den oversikten også, for hvis du har...
fjordkraft av et fortum eller hvor du er. Men hvis du ikke har det, eller hvis du også da, fordi hvis du for eksempel er i hytta, så er det ikke gitt at du har den oversikten gjennom appen din. Du har kanskje en lokal strømtilbyder eksempelvis.
så kan du uansett gå inn på lhub.no det er vel statlig, eller i alle fall veldig ordentlig å si det er det i andre nettsiden ikke ordentlig men jeg tror det er en statlig det ser veldig statlig ut for seg, liksom ok, og jeg skal trykke på den, og da får jeg det ja vel, det var jo ikke logisk, ja vel, så da må jeg jo først trykke der
Ikke sant? Så sannsynligvis koster 8 milliarder å utvikle? Ja, den er ikke helt god. Men, men, men, ikke for å tvile, noen minutter læring, så er du inne i det. Det som er fint da, du får alt som du har eiendommen, du måtte ha, og du kan
klikker på den, og så får du hvor mye strøm du har brukt de siste dagene, de siste månedene, de siste årene. Også på hytta, og det synes jeg er en fin funksjon. Så der med BankID, så får du den oversikten, men har du et godt kraftselskap, en kraftapp, så er det som regel et bedre sted å gå for å finne hvor mye strøm du har brukt de siste årene.
Bra, skal vi sette strek? Ja, da gjør vi det. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med en spørsmål- og svarepisode. Den får du kun på Podmy, og så er vi tilbake igjen her på alle mulige plattformer neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du har hørt på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.