‹ Back to podcasts ‹ Dine Penger - Pengerådet

10/27/2021

#265 Dette bør du vite om refinansiering

Denne episoden av Pengerådet handler om refinansiering av lån, og forklarer hva det er, hvordan det fungerer og hvilke fordeler og ulemper det kan ha. Episoden dekker ulike typer lån, inkludert boliglån, billån, studielån og forbrukslån, og gir råd om hva du bør være oppmerksom på når du refinansierer. Den går også inn på utfordringene med forbrukslån og omstartsbanker, og avslutter med en historisk betraktning på bankkrisen i Norge.

00:19

Refinansiering innebærer å erstatte gamle lån med ett nytt lån, ofte brukt for å få bedre rente, men kan føre til flere feller.

33:58

Samling av eldre menn fra Finanstilsynet diskuterer økonomisk historie og bankkrise, med podcast tilgjengelig for interesserte.

Transcript

Musikk

Refinansiering, hva er det for noe egentlig? Vi hører ofte snakk om det, men kanskje ikke alle vet hva det er for noe og vet helt hvordan det fungerer. Og er det egentlig noe lurt? Dette og mye mer, det er selveste menyen for dagens episode av Pengerådet. Og Halger, la oss begynne med det aller første. Hva er refinansiering for noe? Ja, altså det er jo... Altså hvis du ser på selve ordet som det er sett sammen, så er jo det...

egentlig til å finansiere noe på nytt, ikke sant? Men en mer nøyaktig definisjon er vel rett og slett å erstatte et gammelt lån med et nytt dette. Og

Jeg tror veldig mange har et forhold til dette med refinansiering. Jeg tror de fleste egentlig som skaffer seg et boliglån i alle fall på et eller annet tidspunkt i livet sitt refinansierer det. Veldig få som har akkurat det samme boliglånet i alle år helt etter det blir nedbetalt. Kanskje de avtaler med banken om at det skal betales ned raskere,

eller har lengre løpetid, eller de flytter det, eller de flytter et bilån inn i det. De gjør mange forskjellige ting som går inn under begrepet refinansiering. Det de fleste kanskje tenker på når jeg sier refinansiering, er at en gjør grep for å få lavere rente.

Og det er jo fint det, eller bedre betingelser, men det er jo ikke et krav for at du har gjort en refinansiering at du faktisk har fått en lavere rente, men det er vel spesielt da folk faktisk gjør dette. Eller en ønsker å bli kvitt en karsjonist for eksempel, at du ser at boligen har økt i verdi, sånn at jeg ikke behøver karsjonisten for å ha det lånet som en karsjonist.

som en tegnte da i sin tid sammen med kansjonisten. Så det, men altså, jeg tror i folke...

Opplysningens ånd så er vel kanskje dette vi ned på dette med at den erstatter et gammelt lån med et nytt regnteknisk. Vi hørte jo mye om dette her, eller ikke mye om det, men det var jo da det var helt Texas og cowboystemning i boligmarkedet i Oslo hvor folk tok opp forbrukslån for å dekke egenkapitalen sin. Og så tok det gjent av med torstida, og da hadde jo kanskje boligen gått opp 10% i verdi, og så refinanserte de og fikk bort det forbrukslånet også. Ja.

Men det har det vel blitt mer eller mindre slutt på, har det ikke det? Ja, i hvert fall den type, altså generelt det å bruke forbrukslån for eksempel til å dekke egenkapitalen har det vel blitt nesten helt slutt på rett og slett, fordi at gjeldsregisteret har kommet, så da ser jo bankene at du faktisk har tatt opp et forbrukslån for å da...

lager den egen kapitalen din. Så det er jeg litt slutt på. Men refinansiering er jo videre enn bare det som du gjerne ser i Google-annonsene når du tas din ord i refinansiering. For det er veldig

det å vinkle opp mot forbrukslån. Altså det vil si refinansiering, samling av forbrukslån. Men vi skal ta det litt bredere penselrett. Ja, vi skal etter å gå gjennom ulike typer lån egentlig, og snakke om refinansiering, boliglån, bylån, studielån, forbrukslån, etterpå.

Og litt om fellene og sånt som du kan gå i også når du prøver å refinansiere et boligland for eksempel. Men først så har du annonsert at du har en liten oppgave, eller en quiz, eller spørsmål. Vi var litt uenige i, eller vi var kanskje ikke uenige, men vi diskuterte litt her hva det er for noe, men en oppgave i hvert fall. Ja, jeg trodde egentlig det var en gåte, men jeg har funnet ut nå at det er slett ikke en gåte jeg skal...

spør deg, eller jeg krever et svar fra deg. Det er med et spørsmål. Hvorfor er det sånn at en ser

så mye mindre reklame for forbrukslån nå enn den gjorde for kanskje ti år siden. Ja, den oppgaven så jeg ikke helt komme. Nei? For det har jo blitt... Du må jo være enig i premisset. Det er jo liksom, når jeg sier hvorfor, så er det jo, du må jo være enig. Eller du må jo... Jeg må ta det for gitt da, at det er mindre reklame for forbrukslån, hvis det ikke er det finte der da. Nei, det er ikke det. Altså, la oss si disse reklamene fra du vet, oppfinans...

Husk å sprette rundt og ikke være så opptatt av å spare, men ville pusse opp ved hjelp av forbrukslandet. Ikke helt nei, nei. Og litt sånn tilsvarende reklame i de her breie formater, altså på TV og i aviser. Hvorfor tror du det er mindre det? Nei, det kan jo være at de har kommet, de bankene er nå her fortsatt, og de er jo hisse på Google-annonsering og sånt. Absolutt.

Nei, at de har kommet opp på en viss, at det kanskje er vanskelig å vokse mer, jeg vet ikke. At de har fått en fin kundebase og lever godt på den. Litt sannheten nok i det. Og så har det jo blitt litt tøffere regulert også, kanskje? Det er mest det siste. En av de

Indirekte konsekvenser av reguleringen gjør rett og slett at den ikke markedsfører lenger forbrukslån, altså ordet forbrukslån, så mye, og produkterforbrukslån så mye som den gjorde før, men markedsfører dette som et refinansieringslån. Ja, nå forstår jeg deg for det du skal inn på, for det ser jeg mye av. Samle alle smålånene dine i ett lån, og så vil det gå deg godt her i livet. Ikke sant? Det er det du ser, og det er det du mest ser også når det gjelder Google-annonsering og så videre også.

Men spesielt da i medieflater som aviser og så videre. Hvorfor det, tror du? Hvorfor er det mer av refinansiering? Jeg trenger ikke, du har svart litt av det, du tror kanskje på det. Det er jo et forbrukslån, refinansieringslån, det er jo, forbrukslån har jo blitt et ganske belastet ord også da. Riktig, ja. Og refinansiering, det høres jo litt mer stureint ut kanskje enn et forbrukslån, så det er lett

og selge inn det da. Og det spiller litt på følelsen til de som sitter der og kanskje har tatt opp 500 000 i Bank of Which. Men når jeg var inne på regulering, stikker du regulering? Nei, da har jeg aldri brukt regulering, så jeg vet ikke. Nei, fordi det som er at hvis du markedsfører et forbrukslån, så må du vise priseksempler og nedbetalingstid på fem år. Så

Så du må gå ut fra at kunden, eller den som ser annonsen, skal betale ned deg lånet på fem år. Du får ikke lov til å dra denne betalingstiden lenger. Og det er en partibrems. Det er en partibrems. For da ser plutselig forbrukslånet, ja, så dyrt, så forbannet dyrt som det faktisk er. Mens hvis du derimot markedsfører et såkalt refinansieringslån, så kan du dra ned betalingstiden over 15 år. Og da ser jo terminbeløpet ganske lite ut. Ja.

Altså låntype, ja, 400 000 betalt, 2 000 i måneden, eller noe sånt noe. Jeg skal ikke gå etter med beregningen her. Men det ser mye mer gunstig ut, og det er det vi kikker på. Det er det vi liker. Vi liker små nedbetalingsbeløp. Nevermind renta. Det er nedbetalingsbeløp, eller terminbeløp, vi ser på. Ja, kontantstrømmen som er det viktigste. Så det er en av grunnene til at forbrukslån blir mindre markedsført nå. Selvfølgelig også...

at, som du sier, det er blitt et mer belastet ord enn refinansieringslån, det også, trekker inn her selvfølgelig, og ja, at rett og slett kundebasen som du vinner på, mange har fått forbrukslån. Steg to da, når gjennomsnittet

Gitt forbrukslån til veldig mange i befolkningen er jo da å refinansiere de og gjøre tre forbrukslån om for eksempel dette. Vi skal litt senere også i denne episoden snakke mer om den type usikre lån som dette her er, men vi

Vi kan jo giveløs på hovedbolken om de forskjellige typer låner, og det er jo et lån som veldig mange har, og det største lånet de aller fleste har er jo også boliglånet. Ja.

Dette her, hvilke situasjoner er det man er i når man må refinansiere et boliglån? Det kan for eksempel, som vi nevnte, være at du har hatt en klausjonist med på laget da du tok opp boliglånet. Typisk at du ikke hadde nok enkapital, eller at banken krevde for å låne deg pengene, at du hadde mor og far som stillet 15-20...

40% sikkerhet for lånet ditt. Når boligen stiger verdi, så gjør du kanskje en omgjøring av lånet eller refinansiering ved å da

tar bort kursjonsansvaret. Så det kan jo være en av grunnene. Det kan også være det at du, og det er vel kanskje den vanligste, at du ser at du har det grunnlag for lavere rente, for eksempel for at verdien på boligen har steget såpass mye, at du er innenfor for eksempel 75% av takstøkket, 85 eller 90%. Og da kan det også bli gjort en...

en refinansiering i den forbindelse, men det behøver jo ikke, altså du trenger ikke refinansiert lån for å få lavere rente. Der kan banken sånn rent teknisk bare sette ned den renta. Men det kan jo være en litt større operasjon da, hvis du skal for eksempel innføre

i samme håndmening blir kvitt en karsjonist eller karsjonsansvar. Men er det et, snakker vi om et refinansiering, og boligen sier at du skal bygge ut da, eller fikse taket eller noe sånt, som å låne opp på lånet ditt, er det da reelt sett en refinansiering du gjør da? Ja, absolutt, ja. For da tar det større, det er litt forskjellig. Altså hvis du har

lånt en viss sømmer, du har en låneramme, og det ligger inn en pantopplikasjon slik at du, eller banken da, faktisk låner deg pengene uten å ta en ny, altså tinglyse høyere pant, så trenger den ikke nødvendigvis gjøre en slik teknisk refinansiering.

Det er bare å øke en ramme. Det samme som skjer hvis du for eksempel i utgangspunktet tar et såkalt rammelån, eller boligkredit, eller fleksilån som noen kaller det. Da får du jo selv en ramme som du kan øke, eller du kan da øke det du har lånt opp til den rammen. Og den går jo på 60%, du kan ikke gi en høyere ramme enn det nå, av verdien på boligen din.

Og da kan du jo da øke belåningen, altså den summen som du trenger til opppussing, innenfor den rammen. Da gjør du egentlig noe refinansiering. Men hvis du endrer lånet, for eksempel fordi at du trenger å låne til utgangspunktet

4 millioner, og det var det du fikk, men så har verdien økt såpass mye, og du har kanskje også fått bedre lønn, og på alle måter kan kreditvurderingens høyere ramme, ja, så kan det være at du får et nytt lån da, med en ny såkalt panteapplikasjon, det vil være en refinansiering.

Det som er litt viktig da, og som kan være noen felle her. For det første, uansett om du refinansierer i din gamle bank eller nye bank, pass nå litt på at det ikke trekkes inn nye, dyre gebyrer. Jeg ser jo at en del banker nå snuser på rett og slett de gode gamle, i anfasset tegn, gebyrene, eksempelvis etableringsgebyr, fordi de ser at det er mindre og mindre å tjene på renter.

Så hvordan skal de da fortsatt kunne markedsføre en ganske lav nominell rente, men likevel tjene godt på kundene sine? Jo, de innfører for eksempel et etableringsgebyr. Hvis de innfører et termingebyr eller øker det, så kommer det et uttrykk for den effektive renta, selv om det nominelle blir stående likt.

Så du må passe litt på da, når du endrer låne, eller flytter låne, at det ikke påføres økte gebyrer, og tenker spesielt etableringsebyr. Det bør være mulig å pruta seg ned på. Så er det andre, kanskje fellene går i. Noen kan jo argumentere mot at det er en felle, noen ønsker jo dette, og vil ta den økte rentekostnaden, men det er slik at hvis du for eksempel, og det er en del banker som gjør,

De refinansierer lånet ditt, og så har de startet et gammelt, men et nyttet, kanskje en ny rente, kanskje en bittelitt høyere, hva vet jeg. Og så sier de, ok, jeg ser at du har 18 års nedbetaling, så er det 20 år nedbetaling i dag. Skal vi øke det til 25 år? Det er jo fortsatt mange år til du kanskje blir pensjonist og så videre, og du tenker, ja, men det er jo fint. Terminbeløpet går jo litt ned.

Og det kan jo være riktig å gjøre det. Vi har jo snakket tidligere i podkastene om dette med å for eksempel betale mindre avdrag, betale mindre belåner et sted for å bruke de pengene til å investere i aksjemarkedet og fond og så videre, og det kan være gode grunner til. Men hvis det bare brukes til forbruk, så kan dette være en dyr forbruk.

En dyr forglemmelse, vil jeg si. Fordi det er mange glemmer da når de øker lånet fra 20 til 25 år. La oss si at du har 3 millioner i lån, ok? 2% rente langsiktig. Hvis du da øker nedbetalingslånet

fra 20 til 25 år, så går du altså opp med 175 000 i rentekostnader. 175 000, det bryter du uten før skatt. Det er ganske solidt på de fem små årene. For jeg tror mange tenker sånn, ja, men fem år til, det er liksom på den andre siden, altså når lånet har vært lavt, ikke sant, de siste fem årene der.

Men i og med at de fleste i hvert fall har et annuitetslån, så vil det bli en ganske høy rentebelastning også på lånet som helhet. 175 000 for 3 millioner lån, som er jo snittlån i dag, det er ganske saftig. Ikke dermed sagt at jeg vil si at det er noe uklokt,

og øke nedbetalingstiden. Men du bør ha en tanke om hvorfor du gjør dette, og ikke bare ta til takke med det banken foreslår. For det er jo en slags buffer-livbåt du har i boliglånet ditt også, for litt sånn trangere tider. Det å kunne dra det utover, si at du har på 20 og kan dra til 30 år, det er klart du får en kontanteffekt. Du får mer penger disponibelt. Hvis du bruker den opp, så tar du penger der og drar på ferie forr.

så er det ikke gitt at det er veldig lurt. Man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe. Nei, og maks nedbetalingstid i de fleste banker er nå rundt kanskje 30 år, så det er jo mulig å strekke den strikken litt lenger, men det er ikke gitt at de vil gjøre det hvis du da

deg over i pensjonsalder for eksempel hvis du er 50 i dag så er det ikke nødvendigvis slik at du får strukke eller endre lånet ditt slik at det er for eksempel 25 eller 30 år nøyebetalingstid. Enkelte banker kan jo tilbytte 40 år faktisk men det vil jo da være en konkret kreditfordring. Men hva med bilånd da? Ja.

Hvilke tilfeller blir refinansiering aktuelt her? Ja, det har vi jo vært inne på også i en tidligere podcast om bilfinansiering. Typisk der, og det er kanskje en av de mest vanlige refinansieringer, at du tar bilånet og stapper det inn i boliglånet. Da går det for to til et lån, og med en lavere rente på bilån, typisk kanskje avhengig av hvor mye egenkapital du har eller innskudd,

men kanskje en plass mellom 3-7%. Så la oss si at det er 4-5% på det lånet, putter de i boliglånet, er det 2% rente kanskje, i underkanten også. Og det høres jo bra ut, men bare da fellene mange går i, ubevisst, er jo at de beholder den samme nedbetalingstiden på hele lånet, for eksempel 20 år, og da blir altså bilånet også betalt ned over den lange lønnen.

i stedet for kanskje fem år, slik tilfelle her for et separat bilån. Så det er fordel i lønnen med akkurat den type refinansiering. Og det du bør gjøre hvis du er opptatt av at dette skal betales ned, like raskt som

om du hadde hatt det som et separat bilån, er jo avtalen med banken at den biten der som du refinansierte inn i boliglånet, bakt inn i boliglånet, la oss si at det er 300 000, at den biten betales nedover for eksempel fem år. Det er mulig å gjøre teknisk, og det er ikke noen veldig vanskelig å beregne seg til dette selv, men banken kan eventuelt hjelpe deg med det.

Og enkelte banker gjør at du kan også ta en ekstra innbetaling, veldig enkelt. DNB får jo ofte litt pepper her, men de skal få skryt for det. Det er veldig, veldig enkelt å betale ekstra på bolånet hvis du ønsker det. Det ligger nok en del passater og mondeor og karaveller i husveggene rundt omkring som er blitt i spiker mens de fortsatt betaler sne på, kan det reelt sett.

Hva med studielånet? Der er det vel ikke noe vits å refinansiere noe som helst? Nei, det er møte av og til de som ønsker å gjøre dette med studielånet sitt. De har kanskje bare et boliglån igjen, og så vil de bake dette inn i boliglånet, altså studielånet. Få litt høyere rente? Ja, gjerne, men ikke nødvendigvis. De billigste boliglånene er omtrent, eller kanskje til og med billigere, enn den flytende studierenta.

Men husk nå at den har mange andre gode studierenter, som vi har vært inne på tidligere. Kratis gjeldsforsikring, altså at du slutter å betale renter hvis du skal bli ufør, eller du skal ufør styrkjennstjenesten, eller ta virutdanning og så videre. Dette er gode som du ikke har.

i boliglånet ditt. Så hvis du da, selv om pengene holder på å komme fra lånekassen, baker du deg inn i boliglånet ditt, så forsvinner det gode. Rett og slett. Så jeg vil ikke anbefale folk å gjøre det. Beholde studielånet for seg selv. Men det får vi faktisk mye spørsmål om. Skal jeg bare betale ned studielånet mitt? Og der er du veldig konsekvent. Nei, nei, nei. Ikke gjør det. Nei. Det er for også fordi at du har bedre ting å bruke pengene på enn

Det er en billig finansiering, du kan bruke pengene enten på langsiktig sparing eller bolig. Det er også litt sånn psykisk, folk ønsker bare å bli ferdig med det. Det har en dårlig klang for tidligere. Studielånemangen forbinder dette med en type tvang. Det har en litt dårlig klang, du fortjener det.

Så indre filéen da, filé mignon av refinansiering, altså gullkalven for alle som selger annonseplasser om dagen, forbrukslån og refinansiering av dette her da.

Og du har dratt frem noen tall fra en SIFO-rapport der. Ja, den var jo litt ut i fjor, hvis det ikke... Jo, fjor. Det var vel tatt en 4000 respondentene på den. Viser at 32% av alle voksne mellom 18 og 30 år har en eller annen form for usikret gjeld. Altså enten det er forbrukslån, kreditkortgjeld eller kontoovertrekk. Og svært mye av dette er lån til forbruk som reiser. Men...

Desse usikre lånene som vi kaller de, som jo er i hovedsak kreditkort og forbrukslån, de er ganske ulikt for bruksmønster. Altså kreditkort, de brukes hovedsakelig til reise, og

Rundt 44 prosent svarer at de bruker dette. Kjøper forbruksvarer eller uforsatte utgifter. Mens forbrukslån brukes til mer kostbare formål i følge nivån søkelser som bilkjøp. Rundt 29 prosent svarer faktisk at de bruker forbrukslånet til det. Det kan jo være ungdom som kanskje låner på forbrukslån fordi det er ikke et veldig dyrt

bilkjøp, og de ønsker å unngå fullkask og finansiering, så man må gjerne ta opp et separat billån. Eller du går til opppussing, typisk, eller forbruksvare. Og så mange som tre av fire som har samlet forbrukslån i boliglånet. Og det er jo det vi skal komme inn på nå. Altså, dette er jo ganske vanlig å gjøre. Du får forbrukslån, eller kreditkortgjeld, og så samler du det opp i boliglånet ditt, som liksom en siste...

Siste swipe, fornuftig nok, men det viser seg at 3 av 4 tar opp ny fabriksgjeld i etterkant. Dette kommer frem i en annen spørsmål som nylig BN Bank gjorde, og jeg synes den er ganske interessant, bare rundt 1 av 10, eller drøy 10%.

har redusert sin samla gjeld to år etter de forsøkte å rydde opp

i smålån og kreditkort. Typisk for å gjøre en sånn refinansiering. Det er på en måte behandlet av hva heter det for noe? Ikke behandlet av sykdommen, men bare hva heter det for noe? Når du har symptomene. Symptomene, ja. Det er rett og slett fjernet av det du har, men så har du på en måte ikke gjort noe med det underliggende her. Nei, som gjerne er et for stort forbruk eller andre element i privatekonomin din som gjør at du rett og slett

inntekten er ikke høy nok til dekka de faste utgiftene. Jeg har bare et spørsmål om de usikre lånene du snakker om, er det da rentebærende kreditkortet, eller er det noe du ikke har betalt ved forfall, rett og slett, at du kommer i de registrene her? Sånn forstår jeg det, ja. Så det er jo en felle å gå i. Når du da ser disse, som vi var inne på i starten, disse Google-annonsene med at søk refinansiering her på 1.3,

samles målene, dette er så lurt, til det de da kaller et refinansieringslån eller en omstruktureringslån. De kaller det mye rart. Ganske mye av det enten er eller

blir nærmest fordekte forbrukslån. Fordi det som skjer med ganske mange er at hvis du ser vekk fra akkurat dette med å bake din i boliglånet, men heller, som mange yngre kanskje gjør, ta opp et nytt usikret lån for å bake to-tre gamle lån inn i det, da kan du, hvis du er uheldig, bare skaffe deg et enda større problem. Intensjonen er god,

Du skal skaffe deg et nytt lån, i stedet for tre smålån, har du et nytt, bedre oversikt, en kreditor du skal betale til, og som regel også noe lågere rente.

Men du må huske på det at hvis du ikke gjør noe med sjølvsykdom, hvorfor du til stadiet kommer i den forbruksfella, så vil du igjen kanskje få problemer med å betjene dette siste forbrukslandet.

Og da er det jo faktisk bedre å ha kanskje tre små lån som du har hatt en lang historikk med. Du har betalt inn ganske mye, de har tjent ganske godt med penger på deg. De vil ha en langt større tålmodighet og ikke minst mulighet til å redusere renter, forlenge eventuelt løpetid eller gjøre noe med selve hovedkravet enn en helt ny kreditor.

som kanskje lånte pengene til deg for seks måneder siden. Der er det ikke så mye, der vil du ikke oppleve noe særlig kjæremod når hvis du ønsker å gjøre noe med lånet ditt, eksempelvis da, få en lavere rente. Fordi dette er helt nytt lån, og de risikerer stor tap hvis de går inn på det, mens de andre allerede har tjent penger på deg. Hva tenker du da om alle disse som driver å

og rekker meg for at du skal komme til meg og samle alle smålån i denne banken her, og det kommer til å gå deg veldig godt her. Har disse bankene her, det er jo ganske, det har vært bank 2, er det ikke en sånn såkalt refinansieringsbank som jobber litt med det her? Ja, jeg skal komme litt tilbake helt på slutten til det, for de driver nok i en litt annen bransje, det som kalles omstatslån. Men de regner, det som jeg kaller litt sånn fordekte forbrukslån, det er jo det at de

De kan ikke lenger markedsføre dette som forbrukslån, blant annet som jeg nevnte, fordi de da er nødt til å gi deg eksempel på nedbetaling, eller gi deg et lån som må nedbetales på fem år. Og det er ikke sikkert du vil det, eller har økonomi til å ha et såpass høyt terminbeløp. I stedet for så lager de et refinansieringslån, og det kan de jo gjøre hvis du skal bruke disse pengene til å betale ned de lånene du har forbruket.

Da kan det være trefinansieringslån, og da kan de trekke den nedbetalings- tida helt mot 15 år. Og det er klart, da blir det jo et annet terminbeløp, og de tjener faktisk også mye mer penger på det lånet der. Det er jo isolert sett så er det jo dette går jo ihop, dette er jo

lurt sånn sett, og erstatte tre lån kanskje med 25-20% renta, med et nytt til 10-15%. Men for det første så er det en del som

ikke erstatte alle lånene, alle sakene de har utestående med det nye lånet. De gjør det for raskt, de bruker ikke god nok tid til å skaffe oversikten, og de klarer ikke å skaffe oversikten, så det blir liggende en sak eller to, eller et lån eller to utenfor dette nye lånet, og skaper problemer. Så de gjør ikke en ordentlig ruddjobb når de først skal gjøre den. Hadde de bare gjort det, så hadde det vært bedre. Men uansett om du gjør den ruddjobben ordentlig, så

kommer du til å møte det samme problemet hvis du ikke gjør noe med resten av privatekonomien din, altså det som skaffer deg disse lånene i utgangspunktet, nemlig kanskje et overforbruk eller forhøye faste utgifter. Så de to tingene er ekstremt viktige å få gjort noe med før du tar et såkalt refinansieringslån ifra en av disse forbrukslånsbankene. Begynne med deg selv.

Ja, man gjør det. Man må ikke tro at, for det er det som jeg møter mest, og i hvert fall i luksusfølge, men generelt også, at så lenge man kan få et nytt lån og få bedre oversikt gjennom det, så løser alt seg. Dette er ikke noe som løser seg via et nytt lån på noen sels måte. Du kan få bedre oversikt, men det er noe en gang som penalt som at hvis det er mindre

Penger inn, når det går ut så kommer du i en ny kreditskvis. Avslutningsvis her så er det noe du har valgt å kalle the mother of all refinansiering. Ja, det vet du slett det er. Omstadslån og dette kommer, det har allerede blitt ganske stort i enkelte banker og kommer til å bli større og større. Dette er den store refinansieringen. Det er for folk som gjerne har et boliglån eller de har noen nær og kjære som kan stille det som sikkerhet.

Det de da gjør er at de tar med seg disse smålånene sine. La oss si at du har en bolig, du har betalt ned det på 80%, og så har du noen hundre tusen i ulike smålån og kreditkortgjeld. Og du har kanskje fått til med en betalingsanmerkning, for du har mislyholdt deg lånet så lenge, eller et av de.

Da sier kanskje den gamle banken din at nei, jeg vil ikke gå denne stien lenger med deg, for jeg ser at du har ikke muligheten til å hjelpe deg mer rett og slett. Så vi kan ikke øke dette boliglånet mer, fordi du vet vi har våre risikoklasseforhold til oss. Da kom en del av de nye bankene, eller ikke alle de er nye, det er jo etablert omstartsbanker som Bank 2, Blue Step,

som har holdt på i dette gremet i ganske mange år. Balancebank fra Sandnes Sparebank har også vært og gjort for så vidt ganske god jobb i en god del år. Og så kommer du, altså de gamle forbundsbanksbankene, som nå har sett at dette er et lønnsomt marked. Det kan være Jabank, Nordags, Instabank, MyBank,

De ser at dette er et marked som faktisk har en ganske stor profit, og ikke minst, det er vanskelig å låne ut regneforbrukslåns- og type refinansieringslån, fordi gjeldsregisteret gir jo oversikten og viser jo de som har overlånt, de kan ikke låne et enda et refinansierings- eller forbrukslån til vedkommende, men de kan da kanskje bake disse lånene inn

i en struktur hvor det er et boliglån allerede. Så det du gjør da, det er at du flytter boliglånet ditt fra Sparerbanken Sør, eller Sparerbanken SR Bank, eller Sparerbanken Møre, eller Nordea, over til eksempelvis Bank 2 Blodstøppet Norddags. Så du har boliglånet der, og så pakker de inn alle de små kredittene du har. Og i stedet for å ha et 80% boliglån,

og en del 100 000 i smålån, så har du da kanskje en 100% finansiert boliglån. Så du har en bolig til 5 millioner, og innenfor det er det kanskje en million eller noe sånt i småkreditter. Og så har altså de full sikkerhet for det lånet,

Og du har ett boliglån. Det er veldig bra, for da har du jo altså bare et bolån å forholde deg til, men renta er jo et kapittel for seksuell, fordi de krøver gjerne 5-7% renta på hele lånet da.

Ikke bare de små kredittene du drar bak inn, men hele lånet. Så når du flytter et lån fra en sparebankens sør til 2% over til kanskje Instabank eller MyBank til 5-6%, så lukter det jo ganske mange ekstra 10 000 kroner i løpet av et år. Ok, veldig bra. Og dette er jo litt den andre...

Den kritikken som er litt sånn for dummene, ja, men dette er dumt uansett. Ja, men hvis folk ikke har så mange valg, så er jo dette kanskje et bedre valg enn å la det bare skure og gå. Men det jeg tror, og min hypotese, og som for så vidt også...

Ja, andre altså, men han er jo i næringen for sånn, en drøy jo reite, direktør i privatmarkedet BN Bank, var inne på en kronikk i DN, jeg har fått et par dager siden, er jo at folk kanskje har en tendens til å gå litt for raskt over til disse nystart- eller omstartsbankene, uten å sjekke hva faktisk den gamle banken kan gjøre med dine lån. Og det er alltid...

først på min lista. Hvis du har slike problemer, du samler deg masse smålån, kreditter, gå først til din etablerte bank og se hva du kan gjøre med de. De har en større verktøykasse, og de har nok også noe lavere rente enn disse omstartsbankene. Fordi at hele rasjonalet bak å gjøre noe slikt, for omstartsbankene er jo også helt åpne på at det er dyrt. Vi tar jo en ganske høy risiko med deg.

og vi må ha betalt, så 5 eller 6 prosent er den renta du må betale på hele lånet. Men det som skjer da, håper de, tror de, reklamerer de for, er jo at i løpet av et år eller to, du betaler jo ekstra mye på den toppfinansieringen, altså de siste 20 prosent, så du får kanskje betalt ned lånet 80 prosent i løpet av et år eller to, og da kan du ta lånet tilbake til din etablerte bank.

Høres fornøykt ut. Da går du fra å være en kunde med et boliglån, 80%, masse smålån, baker det til et stort lån, og så tar du det tilbake når det er betalt ned til din gammel etablerte bank og får 2% igjen. Men det er nok litt mange banker som sier det at, vet du hva, når vi ser en lånesøker...

som søker seg inn til oss. Fra bank 2, Blue Step eller Nordac går luka ned. Da er det stopp. Vi vil ikke ha vedkommende. I alle fall, la det gå litt flere år før vi ser at vi kan ta den risikoen. Det bør du være oppmerksom på før du gjør en slik refinansiering. Komst du ikke med rødløperen? Selv om du har vært gjennom en liten finansiell katarsis, så er det...

så må du vise at du er til å stole på, rett og slett. Ja, du må i alle fall gjøre en mye større jobb for å øbevise dem enn det en må gjøre når en tar for eksempel sitt første boliglån. Hva har jeg gjort? Hvilken prosess har jeg vært igjennom før du kan søke lån her? Og en del av de her mer selvbetjeningsbankene, som kanskje også har den laveste renta, de har ikke systemet for å

hva skal du si, håndtere den type argumentasjonen, da vil du få nok fort avslag. Bra. Siden du finta meg ut med litt av quiz til å begynne med, så har jeg lagt inn en liten quiz på tampen her, jeg holder greit til deg.

Hva skjedde for sånn, vi er nå i midten av oktober, hva skjedde for cirka 30 år siden? For cirka 30 år siden? Ja, vi er i 91. 91, ja. Ja, det er jo fire år etter Black, hva var det? Black Monday? Ja, det var noe sånt da. Altså, den store krekken var vel ikke i 91, var det det? Nei.

Var det bunnen av boligmarkedet? Jeg kan vel si jeg hadde blitt imponert av statten. Jeg hørte noe her, jeg fikk leste noen som postet det på Twitter, tenkte jeg. Og det var altså 17. oktober, da var det 30 år siden, da var det den finansministeren Sigvind Jonsen holdt sin redegjørelse i Stortinget, hvor han presenterte de kristiltakene for å håndtere den norske bankkrisen. Ja, ja.

Akkurat. Og det Finanstilsynet har gjort nå, det er å samle en bukett med litt gamle menn. Dette er for spesielt interesserte. Spol bare videre hvis du ikke er interessert i det. Men de har samlet Sigbjørn Jonsen, som var finansminister, Svein Øygaard, som var statssekretær hans, Bjørn Skogstad Åmo, som var statssekretær og stabsjef på SMK, Svein Jedrem, han var ekspedisjonssjef da, senere også sentralbaksjef, og ikke minst Morten Balstersen, som er nå Finanstilsynets direktør. De sitter

De samler seg sammen et eller annet sted, tipper der hos finansstyrelsen sine og snakker om dette her. Det tar vel en og en halv time eller sånt da, den filmen. Hvis du er litt interessert i økonomisk historie, gå inn og se på den. Det er fascinerende. Det er gøy å ha et øyeblikksbilde. Koselig å høre den trivelige dialekten til han Sigbjørn. Og hvordan de håndterte en litt større bankkrise enn det kanskje de med forbrukslån har. Absolutt.

Men det var utrolig fascinerende å høre på, og mannstunkt, som det gjerne var på den tiden. Hvis du vil høre på fem eldre menn snakke om dette her, gå inn og hør på. Det er virkelig et lite tips fra min side der på Tampen. Ja, og kanskje det blir også en t-svarende podcast.

litt senere, og da får han jo også inn kvinner, Kristin Halvorsen, som skal snakke om finanskrisen i 2008-2009, hva som ble gjort da, for det er også interessant, altså det å samspille mellom økonomi og politikk, som har fungert veldig godt i Norge. Det er nok kanskje flere av våre lytter som husker finanskrisen, og det såkalt guldkortet som ble lagt ut. Hva skjedde i de dagene dette foregikk? For det vi snakker om også

kanskje i enda større grad enn den bankristen på starten av 90-tallet, at de beslutningene måtte tas på ganske kort tid. Finansmarkedet gikk jo rett og slett i fullstendig i lås i løpet av noen ganske få dager i

i starten av finanskrisen. Sånne tidssitter er ekstremt interessant å høre på. Jeg har ikke sporet meg frem til dette her en podcast, men det ligger hvertfall ute hvis du går inn på finansersiden sine hjemmesider. Du har vel den på startsiden din, du har ikke det, Hager? Uansett, slå inn det, og så finner du lenket til den samtalen der.

Bra, rundet med litt ordentlig bankrisse på tampen her da. Det skulle vært gøy å reise tilbake noen år og bare leve litt i akkurat den tiden også, så jeg var bare seks år da, så jeg husker ikke så mye fra det.

Bra, er vi ferdige? Jeg tror det. Guru Meldvik Halvorsen, hun har skrudd dette sammen, så det blir en fin lyttopplevelse for deg. Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål til oss, kan du sende det til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger.

Og så må du også melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengerådet. Husk at vi er tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste uke med en full, helt deilig sending. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.

Mentioned in the episode

Refinansiering

Emnet for episoden, som handler om å erstatte et gammelt lån med et nytt lån.

Pengerådet

Podcasten som denne episoden er en del av, og som gir råd om privatekonomi.

Hallgeir Kvadsheim

Ekspert på privatekonomi og gjest i episoden.

Andreas W. Fredriksen

Medprogramleder i episoden.

Guro Mjeltevik Halvorsen

Produsent av episoden.

Boliglån

Et lån som sikres med eiendom, ofte et hus eller en leilighet.

Bilån

Et lån som sikres med en bil.

Studielån

Et lån som er spesielt for å finansiere studier.

Forbrukslån

Et lån som ikke er sikret med noen eiendeler, og som ofte har høy rente.

Google-annonsering

En form for reklame som vises i søkeresultatene på Google.

Bank of Which

Et hypotetisk eksempel på en bank med forbrukslån, som kan ha høy rente.

Gjeldsregisteret

Et register som viser hvilke lån og kreditter en person har.

DNB

En stor norsk bank, som nevnes for å ha et godt system for ekstra innbetalinger på lån.

SIFO

Statens institutt for forbruksforskning, som har gjennomført en rapport om forbrukslån.

BN Bank

En norsk bank, som har gjennomført en undersøkelse om refinansiering av forbrukslån.

Kredittkortgjeld

Gjeld som er oppstått ved bruk av et kredittkort.

Kontoovertrekk

Når man bruker mer penger på en bankkonto enn det som er på kontoen.

Black Monday

Et krasj i aksjemarkedet som skjedde i 1987.

Sigbjørn Jonsen

Tidligere finansminister i Norge, som var med i en film om bankkrisen i 1991.

Svein Øygaard

Tidligere statssekretær for finansministeren, som var med i en film om bankkrisen i 1991.

Bjørn Skogstad Åmo

Tidligere statssekretær og stabsjef på SMK, som var med i en film om bankkrisen i 1991.

Svein Jedrem

Tidligere ekspedisjonssjef i finansdepartementet, som var med i en film om bankkrisen i 1991.

Morten Balstersen

Nåværende direktør i Finanstilsynet, som var med i en film om bankkrisen i 1991.

Finanstilsynet

Et norsk tilsyn for finansmarkedet.

Kristin Halvorsen

Tidligere finansminister i Norge, som skal snakke om finanskrisen i 2008-2009 i en kommende podcast.

Bank 2

En norsk bank, som spesialiserer seg på omstartslån.

Blue Step

En norsk bank, som spesialiserer seg på omstartslån.

Balancebank

En norsk bank, som er en del av Sandnes Sparebank og som tilbyr omstartslån.

Instabank

En norsk bank, som tilbyr omstartslån.

MyBank

En norsk bank, som tilbyr omstartslån.

Sparebanken Sør

En norsk bank, som tilbyr tradisjonelle banktjenester.

Sparebanken SR Bank

En norsk bank, som tilbyr tradisjonelle banktjenester.

Sparebanken Møre

En norsk bank, som tilbyr tradisjonelle banktjenester.

Nordea

En stor nordisk bank, som tilbyr tradisjonelle banktjenester.

Participants

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas W. Fredriksen

Producer

Guro Mjeltevik Halvorsen

Similar

6/8/2020

Pengesnakk

61: Hva er det smart å gjøre med boliglånet?

Hva er egentlig forskjellen på serielån og annuitetslån? Er det lurt å velge fast eller flytende rente? Er rammelån det beste lånet for alle? Hvordan kan vi bruke pengene vi sparer på lavere boliglånsrente på best mulig måte? Og er det sånn at det lønner seg å ha lån nå? Kan vi tjene penger på å låne mer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

8/7/2023

Pengesnakk

174: Studielån, barneklær og aksjefond

I denne spørsmål og svar- episoden snakker jeg om hva som lønnerseg av investering i fond og betale ned på boliglånet og foreslårbilligere måter å skaffe barneklærne man trenger på. Lurer du påforskjellen på aksjefond og indeksfond eller om det er en dårlig idé åbetale ned studielånet? Hør denne episoden!Fredriks podcast Ferden til FIRE:https://podcasts.apple.com/no/podcast/005-4-regelen-hvor-mye-m%C3%A5-du-investere-for-%C3%A5-leve-av-det/id1664354088?i=1000602654219&l=nbYouTube om utleie på Airbnb: https://youtu.be/F3-w0M_WZEsPåmelding nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

8/21/2023

Pengesnakk

176: Bedre økonomisk helse med Felix Sjöholm fra Anyfin

Annonse // Jeg har et samarbeid med Anyfin i år, og dagens eksperthar jeg funnet hos dem. Felix og jeg snakker om hvordan vi kan få enbedre økonomisk helse. Å kvitte seg med dyre lån er prioritet nummer 1og vi snakker også om hvordan vi kan unngå å ta opp mer gjeld.På bloggen min kan du lese mer om Anyfin og vårt samarbeid:https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bruke-mindre-penger-pa-lanRabattkoden GJELD gir deg 200 kr rabatt på din første faktura:https://anyfin.info/pengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

2/17/2021

Dine Penger - Pengerådet

#235 Slik kjøper du bolig

Kjøpe først eller selge først? Mellomfinansiering, kausjon og medeier. Budrunde og overtakelse. Hallgeir Kvadsheim går gjennom alt du må tenke på når du skal kjøpe bolig. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

4/14/2021

Dine Penger - Pengerådet

#242 Veien ut av økonomisk uføre

Sliter du med regningene, skylder noen du kjenner penger, trenger du hjelp til å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Hallgeir Kvadsheim forteller hvordan du går frem for å få oversikt, hvor du kan få hjelp med inkasso og hva du kan gjøre selv. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

8/10/2022

Dine Penger - Pengerådet

#300 Blakk etter ferien? Trenger du ekstra penger når alt blir dyrere?

Er sparekontoen og lommeboka tom etter ferien? Kanskje du brukt kredittkortet for mye, eller tok opp forbrukslån? Blir økonomien trang når alt blir dyrere? Hva gjør du nå? Hallgeir Kvadsheim gir gode pengeråd. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

12/6/2021

Dine Penger - Pengerådet

Spare, eller betale ned på boliglånet før nytt boligkjøp?

Hilde vil kjøpe et oppussingsobjekt som er større enn boligen hun eier i dag. Hennes nåværende bolig har en verdi på 2,9 mill og hun har 1,7 mill igjen på boliglånet. Siden hun kjøpte boligen har hun fått en bedre betalt jobb og hun har spart 200 000 i egenkapital til ny bolig. Bør hun ha mest mulig egenkapital stående på sparekonto disponible til oppussing, eller bør hun fokusere på ekstra nedbetaling av boliglånet? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

9/21/2023

Dine Penger - Pengerådet

#348 Slik refinansierer du for å få bedre råd

Refinansiering kan være en løsning når rentene og utgiftene stiger, men hvordan snakker du med banken, og hvordan får du bedre økonomi når alt blir dyrere? Det snakker Hallgeir Kvadsheim og i dag. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger