Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenger.no.
Mai, det er høysesong for konfirmasjoner. Hva skal man gi, og hvis man skal gi penger, hvor mye skal man gi? Og hva mener egentlig Halger at konfirmantene bør bruke pengene sine på? Ja, det er tema for dagens pengeråde, Halger, og du er jo på vei nesten til konfirmasjon, er du ikke det? Jo da, jeg skal dra...
På fredag er det vel til Stavanger. Jeg bor jo vanligvis i Oslo, prøver å ha la dialekten, men jeg har jo slektinger i Stavanger og Gjeren. Og da er det Ines som er iver, som blir konfirmant. Så da skal vi få med oss det. Første sånn postpandemiske konfirmasjon nesten etter her? Ja, vi har jo hatt to konfirmanter selv de siste årene. Han ene kom akkurat klar av pandemien, det var vel i
Ja, september 2019 tror jeg. Den andre var midt i, så det var ute i 2019.
2021, har det vel. Ja, det er noen år til jeg er fortsatt på barnedåp neste, da. Jeg er på en liten sånn... En konfirmasjon, er ikke det en eller annen form for bekreftelse av noe dåp, hvis jeg husker riktig fra dette her? Ja, i hvert fall hvis du tar en kirkelig konfirmasjon, da finnes det jo flere varianter. Du har den uhumaniske, du har vel også en... Altså, jeg tror det er sånn at du har en...
treivariant, blant annet, du har sikkert flere, men som er sånn type navne, altså at du tror du du stafest åtte på å si navnedagen din. Ja, klart. Så du tar ikke den borgerlige, du tar ikke den kirkelige, men du tar en treivariant. Ja, jeg fikk borgerlige.
Moren min gammel valg mellom kirkelig konfirmasjon eller ingen konfirmasjon. Det var det valget jeg fikk. Det høres ut som et jævsk valg også. Så jeg gikk for konfirmasjon. Men det er jo da rundt 50 000 ungdommer som skal konfirmere seg. Og det er noe ærlig å si at noen er jo i, mange er i meg, men det er jo spredt for en del år siden så var det jo alle vel som var
i mai, nå er det jo spredt i hvert fall mange steder da, på mai og på september altså stort sett da, så det er jo før og etter sommeren Ja, sånn
Det er jo først og fremst, det er jo mai som først og fremst er måneden, og så er det de store byene hvor det er etter sommeren også. Det kan godt være. Det blir litt trykk på når 50 000 skal konfirmere seg, så blir det trykk på festlokaler og kirker og rådhuser og det ene med det andre.
For det er jo en dag som jeg får minnes med veldig glede. Det var jo fest, og det var familie, og det var alvor når presten kom frem til deg, for jeg da, som var i kirka. Og glede, og ikke minst masse konflikter. Fryktelig mye konflikter. Husker du, jeg tror du har sagt det før, men jeg kan jo ta en liten recap på hva du brukte konfirmasjonspengene dine på. Jeg har en idé om at det var noe på to hjul som bråkte. Ja, en Suzuki TS50XR
En crosssykkel som jeg brukte mye på i det lille skogstrenget vi har på Gjæren, så brukte jeg det, for det var en offroad-er. Så jeg koste meg ikke feilt, og litt på strandene også, selv om det er noe foreldresusfristen som ikke har gått ut, så det kan jeg vel si. Jeg kjøpte også en sykkel, husker jeg, for min tid har jeg fortsatt en sykkelen. Men så var det veldig fristende når det lå en bunke med cash, for her var jo cashens høyaldre.
og ta en liten sum med det, sette seg på 81-bussen inn til Drammen, og så dra på Ødegård og kjøpe sosseklær, for det var sosseperioden. Og Ødegård, det er familien til Martin Ødegård, tror jeg, som driver den butikken, og det var det ene med det andre, og den bunken, den ble fort smal, og da kom faren min og konfiskerte det og satt inn på kompo. Nettopp, vi var på Bryne, så hette det Eiki, der var vel den en av de fineste butikkene der,
Og på Istavanger så er det Rolfsen, de holder vel, tror jeg fortsatt ved laget. Det er også en veldig etablert familie som har en konfeksjonsbedinting i det der man får kjøpt sin polo eller kost og så videre. Jeg må faktisk nevne, det kan være det jeg har sagt før også, litt sånn fun fact knyttet til akkurat denne mopeden da.
for å komme tilbake til den. Det var da jeg egentlig, jeg vil ikke si at interessen min for økonomi ble vekt med den mopeden, men jeg må si at det gjorde ingenting. Fordi det som skjedde var nemlig at den eide jeg jo i et sånt par år til jeg skulle kjøpe bil. Og jeg tror det er det jeg gjør, Andreas, men jeg tjente penger på den.
Det har jeg godt gjort. Og det var en ren valutagevinst, om du kan kalle det det. Fordi at Gro Harlem Brundtland, hun var statsminister da jeg var 16, så gammel er jeg, og hun måtte devaluere den norske kronen.
altså den svekket seg i at jeg måtte sette ned verdien på den som gjorde da og dette har jo ikke vel skjedd etter det, dette var vel 1988 antag og
da blir jo alle importerte varer plutselig mer verdt nå, eller dyrere. Så en ny moped for eksempel, den koster brått kanskje 5000 kroner mer, eller noe sånt da, på den tiden. Og den
spiste opp hele verditappet. Så jeg solgte denne mopeden med type 500 kroner eller 1000 kroner i gevinst. Det var fine greier. Krember fra ung alder. For en nysøkonomi-interessert 17-åring. Men det er jo sånn at det de fleste ønsker seg er jo penger. Ja.
Og det er jo penger de fleste får også? Det er det. Altså 7 av 10 konfirmanter vil helst ha pengegaver på konfirmasjonsdagen ifølge en undersøkelse som ble gjennomført av Ipsos MMI for DNB. Det er ikke nok, jeg tror den er 2-3 år gammel, men jeg tror ikke nødvendigvis den har
Det grønne skiftet er vel ikke akkurat så mye endret de unges gaveønsker. Totalt ifølge de tallene så fikk konfirmantene to milliarder kroner i penngraver, så det er jo en stor business det her holdt på å si. Mens de gaveønskene som kom på plassene nedover, det er bunad, moped og musikkinstrumenter da, spesielt.
Ja, det er jo bare en bunad. Det er jo ikke noen små gaver dette her. Dette er jo gaver som er verdt bunad. Det er jo fort 50 000 kroner. Ja, en herrebunad likevel på som du skal ha da. Hvis du skal ha den norske
sydde varianten av en tradisjonsbunet, så må det nok kanskje være fort over 20 000. Men det er jo sølv som alltid er en dingle ved siden av, som bringer prisen opp til sånne nivåer. Men du kan jo også ha rimelige varianter. Jeg så på TV noe for en tortridag siden, der var det en samling i Fongaparken av folk som hadde sett at sydd bunet hadde en sine sjøl, og de kallet det jo mer festdrakte.
Kjempefine drakter. Tød og slik og ingenting, for de hadde brukt gammelt tøy, litt sånn jenneskavlende-aktig. Bruk det du har, og sydd fine, fine drakter ut av dette. Får du litt ferdigheter for ansigmaskiner? Ja, det er klart det er, men det må du bare mase på, og tante eller onkel må være kjennskefall her, og hvem som måtte være i slekter som kan håndtere ansigmaskinen. Et spørsmål mange stiller seg nå, som er invitert som du i en konfirmasjon, hvor mye skal man gi til konfirmanten?
Ja, det er jo immulikt å gi en sånn konkret råd. Jeg vil nok anbefale at kanskje hvis du er da en familie, altså hvis det er onkel og tante, eller for den som skulle vende av konfirmanten eller av familien, så kan det jo i så stor grad som det er mulig eller sosialt akseptabelt å ta en prate og bli enige omtrent hvor
hvor det skal gjøres, og så prøve, du kan ikke være den som skal være i førerset, og det gjelder å gi mest nødvendigvis, for husk at det er mange som ikke nødvendigvis har så god økonomi som en sjøl eventuelt. Men hvis du ser på undersøkelser, hva
man faktisk gir, så blir det jo litt svett på vegne av ganske mange i Norge, kan du si, for det er ganske høye beløp. Altså, jeg har sammenstilt to stykk fra DNB og Nordea, og foreldre sier i snitt at de gir mellom 10-13 000. Tante og onkler gir 1200 i snitt. I en del, tror jeg, gamle tall, men jeg tror ikke at inflasjonen har vært så sterkt de siste årene i hvert fall.
Mens venner av familien gir type 700 kroner. Og så er det også et skille mellom de som er deltaker på konfirmasjonen, de som ikke er naturlig nok. Når det gjelder venner for eksempel, så sier de vel at de gir halvparten av det beløpet, 700, altså 250 rundt der, hvis de ikke kommer på konfirmasjonen. Men disse tallene spriker ganske mye, både geografisk og et inntekt. Så jeg vil liksom...
Ond og streker skal ikke måtte føle at det er ikke folk finrekne på dette. Så du må ikke liksom føle deg flau bare for at du gir ond av det som da jeg sa med snittet for å få landet som helhet.
Det er uansett ganske mye penger. Det er jo heldigvis noen år til jeg har konfirmanter, så jeg kan begynne å spare opp hvis jeg skal gi de summen der, pluss skal du ha fest, og pluss skal du ha ditten og datten. Her snakker vi jo 20-30.000 for noen foreldre for å arrangere en konfirmasjon.
Det er det, og det er mulig å lage den eventuelt billigere. Du må ikke ha et leid lokal for eksempel hvis du har muligheten til å ha den hjemme. Husk at dette er jo snakk om meg, og ja, det er norsk meg.
Men Sør-Norske Meien, i hvert fall Østlandske Meien, den kan av og til by på godt vær, og det kan tenkes at den kan bruke litt av uteplassene, enten her bakgård, i bygård, eller her en liten hagefleks. Så tenk på det at du ikke nødvendigvis må betale en lei og så videre.
Akkurat der er det for så vidt kanskje tema for en helt annen podcast. Billig grep for å gjøre konfirmasjonen billigere. Det finnes også gode blogger, det finnes, gå på Google og finn det, både bryllup og konfirmasjon er det ganske mange kreative forslag til å få det billigere. Og du går an å leie partetelt og det ene med det andre også, som ikke er altfor dyrt penger også.
Vi skal gå videre til hva denne nyrykkekonferanten skal bruke pengene sine på, men før vi gjør det, så skal jeg opplyse om vårt SMS-tilbud, Halger. Hvis du tar fram telefonen din og skriver pengerådet og sender det til 2030, så får du tre utgaver av dine penger for 129 kroner. Altså pengerådet til 2030. Tre utgaver i posten og tilgang til dine penger på internett med en gang.
Ja, en sånn nyrik 15-åring i litt for stor dress, eller kanskje en ny dress, det er jo en stor sum han får. Det er kanskje ikke lurt å bare putte de pengene i en skuff hvis man får cash, da. Nå får du jo sikkert digitalt det meste. Du bør jo ha en liten plan for hva du skal bruke disse pengene til.
Ja, og du nevnte det med cash. Fortsatt er det jo en del som ønsker å gi kontanter i med et fint gavekort. Jeg tipper flesteparten vipser. Men da har de også, det er jeg ingen erfaring, det er mye stress rundt den konfirmasjonsdagen. Kanskje sette siden ansvaret til den personen som tar litt vare på disse konfolyttene. Ikke for det at de forsvinner fra utrådgjester, men bare at det er konfolytter som du plutselig
Kanskje bare med et liten pennestreg på som du kan faktisk muste. Så ta litt vare på tid. Når det gjelder akkurat konfirmanten, altså først og fremst tenker jeg da
Nå tenker jeg på både foreldre og konfirmant. Kjøp deg noe fint. Det skal ikke spares alt. Jeg tror de fleste konfirmanter har en idé om hva pengene skal brukes til. Noe av pengene skal brukes til, men du skal ikke bruke alt. Men mange har tenkt at de har spart lenge, og kanskje et bidrag fra konfirmasjonen kan gjøre at de...
For et sparemål som en ny iPhone, en ny mobil, en PC eller en veske eller hva det skal være, så jeg tenker jo at konfirmasjon skal jo også være, eller kan være, en fin gave mulighet. Du trenger ikke dårlig samvittighet bare fordi at du ikke setter alt til sparing. Alt i IPS. Det er en litt kjedelig start på... Ja, det må jeg si. Men
Men altså, bruk med god samvittighet. Ja, det tenker jeg. Litt av pengene til å kjøpe deg noe du har lyst på, noe fint du har lyst på. Men hvis du skal, ikke dra på, du går og kjøper gante-skjort og sånne ting, som jeg gjør, det vokser lurt. Nei. Fordi det vokser fort ut av. Men...
Du må jo også ha en plan, ikke det? Når du tenker at en liten del av dette skal brukes til en gave, pass på at det ikke bare ligger å slure på en konto til konfirmanten. For da kan det fort brenne litt hull i den kontoen eller i lommene. Det er smart å ha en plan på hvor mye som kan brukes, for eksempel i løpet av det neste året, og hvor mye som skal spares til.
Så det viktigste er at det ikke blir en sånn friflytt av de pengene. For da...
da vil det litt sånn synligvis forsvinne ganske raskt i det hverdagssluket. Så altså ikke sette de direkte inn på en brukskonto til vedkommende, ha det som en separat sparekonto. Og for å få det til å få det motiverende nok da, at de skal settes der, så bør en ha et konkret sparemål. Og
jo mer konkret det sparemålet blir, jo større blir jo motivasjonen for å sette opp både disse pengene, men også fremtidig. Og det kan være en idé å sette opp flere ulike bankkontoer og gi de navn etter sparemålet, for da blir det enda mer synlig, ikke sant? Du kan ha en
Du kan ha en mopedkonto for eksempel, du kan ha en bilkonto til 18, 19 eller 20 årsdagen, du kan ha en Mac-konto, du skal ha en Mac eller PC, eller festivalkontoen hvis det er det du vil spare til, til sommeren. Så sett gjerne et mål på hvor stor saldoen skal være på hver enkelt av disse kontoene.
Det går jo an å gjøre dette på forhånd også, før konfirmasjonen, og så kanskje invitere gjestene til å velge hvilket formål de vil støtte. Enten det er en Suzuki TS50, eller en Palmesus, eller en bil, eller en bolig, eller en Aya Napa. Det handler om partyunkeren som setter alle penger på Aya Napa-kontoen.
Satsebusskontoen, ja. Men hva med boligsparinga? De tingene du nevnte nå er jo det er konkrete sparemål, men ikke så veldig lang løpetid. Det tar ikke så lang tid, selv om det er som en ung, så framstår det så mye penger for å kjøpe seg en scooter eller en moped, så det tar ikke så lang tid. Men en bolig, det blir sånn, du hører bare alle millioner som skal til med det. Er det liksom...
Men samtidig så får du en fin kickstart da, på sparingen til egenkapitalen din med å spare til bolig. Ja da, for de andre er jo som du sier, det er liksom mellom lang sikt og kanskje et til tre år, eller et halvt til tre år, og da er det jo greit å sette dem på en sparekonto og ikke...
la det jo bli utsatt for stor risiko. Boligsparing, husk at det er mange som allerede kanskje også har begynt med det, kanskje de har fått noen penger fra foreldre eller besteforeldre opp i øynene, og da oppskar hverandre ting som er satt på en type boligsparkonto, at for eksempel besteforeldre har foretrukket å gjøre akkurat den spareformen. Så
altså fire av ti må jo ha hjelp av foreldrene når de faktisk skal gjøre boligkjøpet. Og så vet vi samtidig at ifølge undersøkelse fra Sparbank 1 at de
De som gjør dette selv og sparer opp til boliglånet sitt selv, altså engapitalen, de har mindre sannsynlighet for senere å få mislihold på boliglånet. Rett og slett, selv om de har den samme type, eller samme mengde engapital, så har de rett og slett liksom, ja, de har vel lært seg en struktur og en stahet som gjør at de også klarer å betjene boliglånet, mens det er litt mer av mislihold blant folk som har fått hjelp fra foreldrene.
så sett penger nå enten på konfirmasjon hvis du ikke allerede har gjort det på en separat sparekonto eller opprett en BSU-konto og husk at du får ikke skattefordrag på BSU sparingen
Hvis inntektene de løper et år er under 65 000, så betaler de ikke noen skatteavgifter. Det var frikortgrense. Da får du heller ikke noen skattefradrag her på BSU. De fleste banker har jo det de kaller BSU 2.0. Det vil si at du får den samme gode renta som nå er bygget godt over 3%.
Du får ikke skattefradraget, men det vil du jo ikke uansett fått på en ordinær BSU-konto. Så du sløser ikke vekk det skattefradraget som du kanskje senere vil kunne få når du har god nok inntekt. Så BSU 2.0 kan være et godt alternativ for de som vil spare til boligspare her. Hva med...
aksjefond og sånt. I mai 2022 har det vært litt rugglete, kan man si på børsen, at man kan kanskje bli litt skremt for det. Men en 15-åring må jo ha sannsynligvis ganske langt tidshorisont for disse pengene. Kunne det ikke vært lurt å ta noe av det og putte inn i et indeksfond, for eksempel? Absolutt. Det som er litt utfordringen her er at det er litt
tidshorisont på disse pengene. Skal de, skal vi vet hva man får når huvelen blir 18, og da er det jo forholdsvis kort tidshorisont, det er tre år. Ellers er dette penger som skal stå til man blir 25, eksempelvis, for den skal etablere seg i boligmarkedet. Da er det jo opp i ti års tidshorisont, og da synes jeg ikke, om markedet er litt ryggelig til nå, så
Viser i hvert fall i lange linjene at investeringer i aksjefond som regel vil svare seg. Det er svært få tiårsperioder som har gitt negativ avkastning. Og hvis du da kikker litt bak i tid, jeg skal jo være forsiktig med det, men hvis du tenker at du var konfirmand for fem år siden og hadde dette valget, ok, sparekonto, BSU,
globalt indeksfond, som er jo det vi vanligvis anbefaler, så ville du hvis du hadde samlet opp totalt 30 000 i konfirmasjon, eller hadde de pengene når du var rundt 15, og de står da i fem år, så ville du på sparekonto, ville de blitt 31 000?
med litt under 1% avkastning som jeg har fått de siste tre årene på sparkonto. Det er vel litt over 31 000, men du ville fått en drøy tusenlapp på dette i avkastning på de 30, på fem år. Det er ikke mye. Og du ville jo altså tapt kjøpekraften, også for at inflasjonen har vært mye høyere. Satte du det på BSU derimot, med en rundt 3% rente, så ville du jo i dag hatt nesten 35 000 kroner.
Nå begynner vi å snakke. Nå begynner det å vokse litt bedre fortsatt. Du slår jo inflasjonen i den perioden, men ikke mye.
Et globalt indeksfond har i snitt hatt en såkalt årlig avkastning på 12% i denne perioden. Så de pengene vil jo ha vokst til 53 000. Altså fra 30 til 53 000. En ganske voldsom verdiøkning. Så tenker den kanskje raskt i hovedet at 12% var rart hvis på fem år at det ble...
For vi snakker jo om nestdammendobling, og det er ikke fryktelig lenge, altså du snuser jo opp mot 60 000 hvis vi er litt snille da. Ja, vi runder oppover. Mens du rasker regningen i hodet, altså 5 ganger 12 er 60%, så det høres ikke ut som en dobling det, men det er fordi den er fantastisk.
kraften som vi har i universet som heter rentesrenteffekten som er med på å pushe gvinsten oppover den har du jo for så vidt på å spare kontoer men det som er fint med aksjesparing og aksjefond som vi har snakket om før er jo også effekten av utsatt skatt at du ikke betaler skatt før du selger fondene
Og det betyr da at avkastningen du hadde i fjor, til forskjell fra en sparekonto, den må du ikke dele med staten. Altså i sparekonto så betaler du jo skatt fortløpende hvert år på kapitalinntektene. Men det gjør du ikke i et aksjefond før du faktisk selger det. Og har du det innenfor en aksjesparekonto, så kan du også bytte på aksjefonden hvis du ønsker det. Hvis det er et aksjefond som har gjort det dårlig, bytte til annet uten at du må ut med gevinstskatt før du tar ut pengene for godt.
Så det viser jo da fra 31 000 når vi ser tilbake opp til 53 000 en ganske stor forskjell i avkastning. Så er det jo sånn ok, that was then and what is now, nå framover så kan jeg nok ikke forvente at den samme
forskjellen i avkastning mellom disse tre spareformene. Men ok, la oss være med i moderate og si at sparekonto får et lite oppsving for de renter går opp, og at kanskje nå de neste fem år liker den på 2%, kanskje, med mindre
DNB og de andre bankene skal vise innskuddsmargin så mye som mulig. Da vil jo om fem år kanskje de 30 000 for deg, hvis du får det samlet i konfirmasjonsgave og kanskje du har noe for å føre, så vil det være 33 000. På en BSU så vil det, ja, hvis vi tar 3-4% også fremover der, være 35-36 000.
I et globalt indeksfond så tror jeg ikke vi kan ikke forvente at det skal gi mer enn rundt 5,5-6%. Men det vil like fullt bli på bare fem år forventet over 40.000. Så det er også en avkastningsforskjell forventet på rundt 7.000 kroner i favor av globale indeksfond. Men
Jeg vil jo absolutt ikke anbefale å putte pengene i aksjefond, med mindre enn har minst fem års perspektiv på de pengene. Så hvis du skal gi råd til ungen din etter allerede når hun blir 18 år, altså bare tre års horisont, så tror jeg ikke jeg vil anbefale akkurat aksjefond på de, med mindre. Du er nok så sikker på at hun eller han skal fortsette å spare i dette. Og du kan også gi fond direkte.
det i gav også. Du blir kanskje ikke den fetteste fyren i konversjonen når du gjør det, men det er også mulig. Så kommer jeg på en ting når vi snakker om fond, og du nevnte globale indeksfond, og vi har jo vår arrangering av aksjefond som
vi rett og slett terningkast, egentlig greit, for 1-6, 6 er best. Og den observange leser har sett at det har vært litt omdøping av navn på noen av de fondene som får terningkast 6. Så jeg tenkte, det var fint, det må vi nevne nå. Vi har skrevet en sak om det som ligger ut på dine penger enda, så du også kan lese litt nærmere, men det er alle disse KLP-fondene. For eksempel KLP-aksje, det som heter KLP-aksje global 5, det heter nå KLP-aksje global index P.
Og P, det er da andelsklassen for tegningen for mindre enn 10 millioner kroner. Og så har de også en andelsklasse som heter S og N. Og det er en del andre KLP-fond, eller de fleste KLP-fondene har fått et nytt navn, men bare husk, det er det samme fond som før, men det er bare innført i andelsklasse, og det har fått en P som en slags suffiks, er det vel når det er på N, er det ikke det? Jo, det er vel.
Pre er foran og suff er bak, ja. Så fikk vi dratt inn den, men du kan også lese mer enn inngående om dette her på dine pengene nå. Ja, er det noen flere gode råd til konfirmanten? Ja, jeg vil jo trekke frem dette som sikkert mange lurer på. Hvordan skal de faktisk gi pengene, og når skal man få rådrett over disse pengene? Generelt så er det jo slik at vi ofte anbefaler...
Sparing, at det skal skje i foreldrenes navn. Det er flere grunner til det. For de som ønsker å gå i dybden på det, så har vi laget egne barnesparepodkaster. Men i stikkordet er blant annet at stor formue på barnets navn kan gi bekrensninger på stipendi i lånekassen. Råd for myndighet eller statsforvaltning kan også kjøpe julen på en forvaltning som en ønsker.
Fordelen er kanskje for beste eller for eldre at hvis du overfører det til barna at du slipper formudskatt. Men når det er konfirmasjonsgaver og litt større verdier som skal kanskje overføres, så er det ikke nødvendigvis slik at man vil spare på de selv. En vil faktisk overføre de til konfirmanten. Og generelt da,
når det gjelder sparing til barn eller barnebarn, så kan du si at når, nå snakker vi om 15 års alderen, da er jo uansett barnet umyndig, men når hun eller han blir 18, så overtar jo hun eller han disposisjonsretten for pengene med mindre du har gjort grep for dette. Og det er klart at
Man kan gjøre dette på tre mulige måter. Det er selvfølgelig sånn at man kan beholde pengene på egen konto, inntil man synes at 10-åringen er moden nok. Det er ikke sikkert at det er noen 18, ikke 19 heller, 20, kanskje 50. Du får det arv opp igjen. Men det er jo en mulighet, selvfølgelig, at man beholder de pengene selv, øremerket til barna, for eksempel.
Det er vanskeligere å gjøre det når du er bestefar eller onkel, at du skal beholde pengene til konfirmanten. Ja, men du får det jo når du blir 20. Men i alle fall når det gjelder barn, så kan en jo gjøre dette. Ulempen med det er selvfølgelig at du som eier kontoen, betaler for mye skatt av pengene.
Så er det jo sånn at mange velger heller å føre pengene på 18-årsdagen, men da får man altså full rådrett over pengene. Det må jo selvfølgelig besteforeldre eller foreldre være klar over, og da kan det jo altså gå til
Ja, Palmeshus, eller Aya Napa, eller Russebuss, de kan også gå til boligsparing, men dette er litt vanskelig galt. Ikke gitt at den 15-åringen som i dag virker så fornuftig, eller ikke fornuftig når man blir 18, så det finnes jo et treiealternativ.
Hvis du er litt usikker på om barn eller barnebarnet er sikre til å disponere disse pengene, så kan du legge inn en såkalt disposisjonsbegrensning på kontoen. La oss si at det er en fondskonto, eller en aksjeparkonto med noen fond på.
Men det er viktig at det må jo faktisk gjøres når konton åpnes. Da kan du, ved å ha henvendt deg til banken eller fondsforvalteren din, alt etter hvem du bruker, spør om du kan legge en sånn disposisjonsbegrensning.
Og hvis det er sånn at du har allerede spart noe på eget navn da, og nå kommer på det når du hører påbortskassen vårt at det er jo ganske lurt, så kan du, når du vel og merke ikke har øverført den kontoen enda, så kan du opprette en ny konto med en sånn begrensning, og så øverføre pengene dit.
Det er du som styrer for så vidt, ikke sant? Det som er på ditt eget navn. Så du kan føre pengene til en konto med en slik begrensning. Og det er noen som kaller det vel disposisjonsbegrensning. Det er noen andre som banker som vel
legge inn en sperre eller legge det inn som et gavebrev når de konstruerer, kan du si, den kontoen. Så poenget er bare hvis du lurer på dette, henvendelig til banken eller fondsforvalteren og det magiske ordet her, altså disposisjonsbegrensning, som gjør at du kan styre hva pengene skal brukes til, men kanskje det som er
enda mer vanlig muligens, rett og slett sett av det aldersgrense. At vedkommende ikke får pengene rådrett når hun eller han blir 18, men kanskje når han er 22 da, eller 25, eller hva vet jeg, når du mener at for eksempel, det er naturlig at de er i boligmarkedet og skal prøve å kjøpe seg noe. Mhm.
Jeg hørte du kjørte bil i går kveld, og da kjørte jeg forbi x antall russebusser, og sa til meg selv at det er ikke en krone som jeg har spinket spart til mine barn skal brukes til det greiene der. Det skal dere gå med aviser, jeg går sikkert ikke med aviser, jeg skal jobbe på gamle, men de skal dere jobbe opp selv, så du bør i hvert fall tenke deg en høy om da.
om denne personen er moden nok til å ta imot penger. For det er jo, det går jo, det er jo en, man må jo tenke at som de aller fleste så er det den femtebåring som går fra å være raka fant til å bli steinrik i hans eller hennes øyne over natta, og det kan jo liksom, du kan jo få litt griller i hodet av det. Ja, men det er i hvert fall et alternativ som du kan vurdere. Bra, hva med bare ha noen penger på sparkonto til...
til en uversdag da? Veldig bra, det er det. Altså det kan alltid, og dette kan jo være starten på bøy for konto også. Så det trenger jo, den sparekontoen som jeg nevnte i begynnelsen, trenger ikke bare være til...
konkrete sparemål. Det kan også være en konto du kaller, eller konfirmanten kaller bufferkonto. Fordi det skjer uforsatte ting også til en 16-17-18-åring liv, økonomisk, så det kan være godt å ha litt i bakhånd hvis det skulle skje noe. Og som gjør altså når du begynner å studere, at du ikke må trekke eventuelt kreditkort, selv om du har liten kreditgrense, når det uforsatt skulle skje. Du har sånne penger i bakhånd. Mhm.
Flott! Vi har grunnkurs i konfirmasjonsrikdom. Føler du at du er gjennom det? Har du noe mer du vil si? Nei, nå tror jeg det er klart for eksamensfest. Jeg vil si mye jærbakst og kake og... Penalår, rødkaks, det er jo... Mai er jo en fin måned. Det er jo koltbordsmåndet, egentlig. Absolutt. Bra.
Det med dere som nå skal konfirmere det, det er jo en veldig hyggelig dag. Mor og far, husk å ta dere en pause innimellom, kanskje? For jeg har aldri arrangert det, men det framstår som ganske slitsomt. Skal love deg det. Det er enklere sagt.
en jord, Andreas, og ta den pausen. Ja, det er det sånn. Så det er jo folk med barn som er seks år og sånt, det kan si sånne ting. Bra. Produsent, det er vår egen poddfader, Don Magne Antonsen. Jeg heter Andreas Fredriksen. Vi er tilbake med en ny hovedsending neste onsdag, og så har vi spørsmål og svar på podcastene våre å fortsette å ta av her. De finner du på podden min.
De kommer ut mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Du svarer på spørsmål som er sendt inn fra litterne. Hvis du har noen spørsmål eller en tilbakemelding på denne podcasten, kan du også sende det til oss til tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge steder. Så må vi også minne om Facebook-gruppa vår, Pengerådet, som er sikkert et fint sted å ta en konfirmasjonspengedebatt eller hvor du skal gjøre litt på
Vi gjør det litt rimeligere, tenker jeg. Det er et fint sted å gjøre det. Så gå inn der, meld deg inn, og så høres vi om ikke så lenge. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.