#312 Skremt av renteøkning? Hallgeir Kvadsheim om hvordan det påvirker lån og boligmarkedet

Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no. Torsdag er det tid for ny rentebeslutning fra Norges Bank. Hva gjør Ida Voldenbakke nå, og hva skjer fremover? Og hvordan vil dette påvirke boligprisene, bolånsrentene og ikke minst sparepengene dine? Det er temaene for dagens, eller ukens, episode av Pengerådet, Halgai Kvatsheim. Og hva tror du sentralbanksjefen kommer med i morgen da? Ja, det er vel det de skal bestemme seg for. As we speak, er det ikke det? Så rente, selve hovedstyret har det vel møte nå i dag. Og så skal de bestemme. Jeg tror vel, jeg ligger jo akkurat der som de fleste andre sånne som er mye smartere enn meg, sjeføkonom og sånt, renteanalytiker ligger, nemlig at de skal øke renta med 0,25 prosentpoeng. At de går litt ned fra de siste renteøkningene som har vært 0,5 prosentpoeng. 0,25 har jo vært normen i mange år, og så har de bare bygget seg voldsomt til de siste gangene for å for å prøve å stegge av inflasjonen med en sjokkkur. Og det vil i så fall bety at vi får en stigingsrente på 2,5%. Ja. Det som er litt interessant var en sak vi leste i Dagens Næringsliv om sjeføkonom Frank Ylum i Danske Bank, som mente at dette ble den siste rentehevingen. Vi har jo sett for oss et scenario hvor rentene skal bare stige og stige nesten i det uendelige fremover, men han mener at nok får være nok. Nå får vi få en styringsrente på 2,5 prosent, så får vi se hvordan det går. Hva tenker du om de tankene? Altså Norges Bank har vel indikert noen flere renteøkninger. Er det ikke en til to i år, og så en neste år, eller to neste år og en i år? Altså tilsammen vel tre, sånn at styringsrenta ender på enten 2,75 eller tre blankt. i Norges Bank sine prognoser, de er jo ikke skrevet i stein, de, og de endrer seg. Så det kan godt være at de tar frem en ny prognose, eller et nytt syn da, i morgen ifra seg. Men... Det er jo ikke det de har signalisert, så jeg ville jo overraske meg hvis de sluttet med denne siste renteøkningen. Men jeg tror samtidig at han peker vel på en del trekk i makro blant annet, men jeg skal heller ikke undervurdere det som jeg vurderer som en litt sånn sjokkeffekt i befolkningen også. At kanskje vi har blitt mer skremt, ikke minst på grunn av renteøkningene, enn det kanskje er grunnlag for i økonomien. Altså at vi endrer kjøpsattferden vår så mye, i mye større grad enn kanskje det Norges Bank legger det grunn da. Og det taler jo for en lavere, altså ikke så stor økning i styringssenter. Det har rett og slett vært slik at Norges Bank har skremt folk. Hvis den hypotesen er riktig, så skal ikke rentene settes opp så mye. Da har utelsikt eller ikke, kanskje Norges Bank sin strategi, vært troffet bra. Men når jeg sier at man er skremt, så er det jo en viss sannhet med modifikasjoner, fordi det er en litt sånn suppe i dette med å være skremt, synes jeg. Hvis du ser på for eksempel undersøkelser som SparBak Endla fram i I august, det var vel i forkant, eller rett etter den... rentøyning som var da, så trakk folk, altså når det ble spurt hva de fryktet mest med private økonomien de neste månedene, så var strømpriserne nummer en, matvarepris nummer to og rentene nummer tre. Og der i mitt hoved blir det litt feil. Altså matvareprisen, ja det rammer jo for så vidt, men det rammer også veldig skjevt. Det er først og fremst de med lavere inntekt som får den sånn Den største påvirkningen på disponibel inntekt relativt sett, siden de bruker mer av sin inntekt på matvarer, enn mange andre i befolkningen. Vi bruker kanskje 13% eller noe sånt i snitt på mat og drikke i butikken. Mens rentene burde være for å skifte plass med strøm, rett og slett. Fordi strøm med strømstøtter, utgjør et mye mindre sjokk i private økonomien til folk da i snitt enn rentene så man har undervurdert renteeffekten og overvurdert strømmeffekten, men alt i alt så tror jeg ikke, og der tror jeg jeg tror, hvis Hvis du ser også på FinansNorge sitt forventningsparameter som de la frem i august, så er det jo bekmørkt, skal en try norske husholdninger. Men den undervurderer da effekten av at det er nesten umulig å miste jobb nå. Det er vel nesten aldri vært så mange ledige stillinger. For eksempel jobbtrykkheten er stor, og lønnsveksten er forholdsvis bra. Så man blir litt skremt, og det er kanskje å sette fisk på av da, hvis inflasjonen skal gå ned, at vi ikke går helt kanonas i butikken. Og nå er vi jo inne i november, og det er jo en viktig handelsmånte for hvertfall for handelsstanden. Vi kan jo kanskje forvente at det blir brukt mindre penger der i år enn det hadde vært før. Black Friday på slutten, er det ikke det? Jo da, men det vil ha utgitt til uke og kvartal snart, ikke sant? Men det er jo en... Dette blir en ordentlig Black Friday. De siste på året har det vel vært litt sånn de har dempet det litt av Ja, de har utvidet denne uka og gjort mye ut av at den skal handle på nett, men det har vært temperaturen tatt litt ned som følge av at koronaen ikke skal få folk til å å stimule sammen i butikker i hvert fall. Ja, vi har jo sett bilder fra butikker i Oslo med hundre metervis med køer, og ut på Vestby på outletten hvor det er. Det er helt galt, Mathias. Så vi kan kanskje forvente at de bildene får vi ikke se i år. Ellers så er det jo såpass store tilbud der at man kan snu på det, at folk virkelig vil benytte seg av de månedene som kommer. Det kan være. Men kan du si sånn at du nevnte det innledningsvis også, at flertallet mener jo at det blir en kvart som blir rent oppe, men det er jo også en undersøkelse som TDN Direkt har gjort, så de har spurt ni økonomer, og det er jeg tror seks stykker på at renta settes opp med 25 basispunkter, altså 0,25 prosentpoeng, mens det er tre da som fortalte en knapp på et halvt prosentpoeng. Og det er jo blant DNB, blant annet, og de er jo et svært bra markedsmiljø, så de har lagt seg på 0,5. Det er en ting... som kanskje ikke alle har tatt inn hos seg, at vi har ikke sett den fulle effekten av det siste renteoppet enda heller. Folk har ikke fått den nye renta. De har knapt akkurat fått den rukte og fått den første fakturaen med den første renteoppet på en halv prosentpoeng. Ja, for den kom typ sånn fra 5. til 15. oktober kanskje, ble effektuert. Så det snakker vi om som bare kanskje to uker siden. Den renteøkningen som kom fra, hjelp meg nå Andreas, beslutningen 18. august. Blir det ikke det? Jo, det blir det. Det er jo sykt. Vi er i november, og vi har så vidt fått den renteøkningen fra 18. august. Så folk har ikke merket dette enda så godt. Og den renteøkningen som kom fra sentralbanken 22. september, Den også var 0,5. Den vil du jo ikke merke før da kanskje om en ukes tid på grunn av denne varslingsfristen på 6 uker som bankene har fra de tar beslutningen. For husk også at det tok jo i mange banker både 1 og 2 uker før de tok en beslutning etter 22. september. Og derifra, altså når de tar beslutningen så skal det gå enda 6 uker før den blir besluttet. effektuert hos deg som har belånet. Og ofte også sparente, for de kommer jo gjerne samtidig i den økningen. Hva... Vi vet at renter henger jo bra sammen med bolånsrenter. Hva kan man forvente seg? Er det en helt streit bolånsrente etter... La oss si at du sier 0,25 opp, så vi får en styringsrente på 2,5 prosent. Hva kan vi forvente oss av bolånsrente fremover? En god bolånsrente? En god bolånsrente nå, og det er det som er litt forvirrende, og det er det som gjør det litt farlig å skifte... Du må gjerne, hvis du er oppdatert på hvordan rentensettingene er, så må du gjerne skifte bank nå, men for de som er på toppen av brentlistene, de kommer nok til å være der, bare du ser på typebank, så det kommer nok også til å være der om to-tre måneder. Men det som er litt forvirrende er at noen av de bankene som er på topp nå, de har for nye kunder heller ikke satt opp boliglånsrenten. Så de ligger på rundt tre blankt nå. Og det kommer til å endre seg om et par ukers tid når de også endrer renta for eksisterende kunder. Det som er vanlig i andre banker er at man endrer renta, altså boliglenta for nye kunder med en gang, og så går det seks uker for eksisterende kunder. Men i noen banker er det altså samtidig renteøkning. Det vil si at rentelistene treblank nå, det kommer ikke til å vedvare. En god rente etter denne siste renteøkningen i september, når den blir effektuert, altså ute i november, kommer det ligge på kanskje 3,5, noe sånt. Det er en veldig god rente. Sånn at hvis den går enda opp med 0,25, så vil jeg tesi en rente på 3,75-3,8 tror jeg. Tror du skal være ganske fornøyd. La oss si litt sånn grovt da. Hvis du har en rente i hvert fall under 4, så skal du være sånn rimelig fornøyd. Har du den over 4, altså etter denne renteøkningen på torsdag, hvis det blir noe av, og den blir 0,25, så skal du kanskje sjekke med banken hvis den renta havner på godt over 4. Bank 4,0 altså. Noe som ikke skal settes opp i pris, Halgeir, det er jo vårt digitale tilbud som vi har for våre lyttere av podcasten. Du kan få tre måneder for 99 kroner. Det er et veldig godt tilbud. Da får du digital tilgang til dine penger. Det eneste du må gjøre da, Ta opp telefonen din, skriv i pengerådet og send det til 2030. Og så har du tilgang. Enkelt og greit. Tre måneder for 99 kroner. Du sa at... hvis man får en bolånsrenta på 4%. Og nå er det jo litt sånn, der bolånsforskriften skal jo fornyes fra og med den løper ut ved nyttår, sånn cirka. Vet ikke helt hva som kommer, men hvis vi bruker det som står der akkurat nå, så skal jo nye bolånstakere, eller alle skal egentlig tåle da stresstesten tilbake tilsier en rente på 9%. Det høres ut som en ordentlig ordentlig en ordentlig isbit for boligmarkedet fremover. Ja, men det vil bli, altså banker jeg har snakket med har allerede meldt fra at de gir mindre lån. Det er ikke sånn at du ikke får lån, men du får mindre lån. Og det er klart, den sekundære effekten av det er jo at boligmarkedet nesten er nødt til å kjøle seg ned. Det er ikke nok om ganske mange kjøpere som får like mye lån som de alltid har fått tidligere, fordi de har svært god økonomi. Men mye av driven i prisoppgang og prisnedgang er jo fra førstegangskjøpere og til viss grad også sekundærboligkjøpere eller spekulanter da. Nå er det jo signalet på at den inngangbetalandelen i sekundærboliger skal ned i Oslo blant annet, nei opp mener jeg at du skal nei, ned. Det skal 60% inngangbetalende. Så det gjør jo, det letter jo litt men ellers så vil jo spesielt førstegangskjøpere merke den effekten ja, og da kan du nok se nytteligere prisnedgang i løpet av, fram til jul i alle fall. Det er helt opplagt. Det vil det være, og det er jo sånn vanligvis gjør de jo uansett det, nesten. Det er veldig sjeldent at priserne stiger mye på i oktober, november, desember. Men spesielt nå så vil nok dette dempe markedet ganske mye, og vi kan sikkert få ned for hver enkelt måned antar jeg for oktober, november desember er såpass spesiell fordi det er ikke så mange salg uansett så der er det jo ikke så mye å basere seg på hva tallene er der. Nei, og det er jo en videre boligprisnedgang, og vi husker tallene fra september, viste jo da prisvalget på 2,2%, justert for sesongvariasjoner som heter, så var det 0,6%, Ned, ja. Ned. Viktig påpekning. Når vi spiller dette er tirsdag, vi har allerede kommet inn i november, 1. november, da er det bare 200 dager igjen av november, så er vi ferdig i halvgeir. Men dagen etter, en time faktisk etter rentebeslutningen, så får vi også boligpristall for oktober. Ja, nettopp. Det blir jo interessant å se hva EindomNorge kommer med der også. Absolutt. Det kan få til hvert 8 prosent. ned da også. Men hvis du ser det på årsveksten fra januar, så er det jo ikke snakk om et fall. Nei, enda ikke. Vi ligger vel på en prisvekst på 5-6% kanskje fra januar til oktober, så det er jo ikke helt bekmørt. Nei, det er ikke det. Og det med å si at for boligkjøpere så er jo dette hvis du bare får det lånet du ønsker deg, så er jo dette gode tider, dette gode god nyhet da, med at markedet roer seg ned, og at det er for mer tid på visning og så videre. Ja, vi ser det også på en del boliger, jeg følger jo litt mer på ekstra, mer på boligmarkedet rundt der jeg bor da, og vi ser jo at det er en del der er det ikke, det er ikke Grunløkka akkurat der jeg bor, det kan man si, men ting har jo en tendens til å bli solgt der også, men nå ser jeg at det er flere boliger som blir lagt på, trekkes av, og blir jo deaktivert, og kommer tilbake igjen da, kanskje på nyåret, men vet du, for vi vet jo historisk sett så er januar, februar sterke boligprismåter. Ja, det er riktig. Hva skjer med sparerentene da? For lite. Ja, for det er jo et sørgelig skue hvis du går inn og ser på hva bankene tilbyr. Ja, men skulle jo tro at sparerentene også ble satt opp i i samme takt som boligrentene, men det gjør de ikke. Det er verdt å merke at når bankene sender ut meldinger om rentendringer, så står det jo gjerne at boligrenta settes opp med inntil for eksempel 0,5 prosentpoeng, og dere er ganske sikre på at de gjør det for alle lånekunder, eller så mister de jo margina. Og samtidig så settes også sparerenten opp med inntil 0,5 prosentpoeng. Men det skjuler jo litt sannheten, fordi at i mange banker så er det bare noen få og kanskje marginale sparekunder som settes opp med 0,5 mens andre ikke settes opp i det helt tatt eller mye mindre. Sånn at alt i alt så har jo da bankene tatt noen solide marginer på innskuddsmarkedet De vil jo forsvare seg med at vi mister nok litt marginene i boliglånsmarkedet, fordi det er en tidsetterslep som gjør at vi ikke får satt opp renter med en gang. I pengemarkedet, der vi henter inn penger, der må vi sette opp renter, der øker prisen med en gang. Men like fullt, hvis du ser på det som var stået før 2019, så økte bankene... stegvis marginen, altså avansen da, på sine spareprodukter, det vil si at du fikk egentlig mindre igjen for å ha pengene på bok enn du burde, mens de gikk kraftig ned da, under pandemien rett og slett, fordi at da gikk jo pengemarkedsrenten ned mot null blank. Så da var det jo tidligvis negativ margin for påsparkonti, fordi at det er jo en del konti bankene ikke kan putte rente lavere enn null type brukskonto, den er jo allerede på null det var jo før pandemien også, og når rentene går ned så kan ikke senke den ytterligere, med mindre de skulle sette ned til negativ rente men det var jo ingen som ønsket å gjøre så der tappte de jo for så vidt penger i noen ganske få måneder i hvert fall, men det tar de jo aller høyeste grad igjen nå da men For eksempel, DNB la vel fram sin margin i siste kvartal var 1,75 på innskuddsmarkedet. Det er jo til privat husholdning riktig nok. Det er noe mye lavere på bedrift, det de er litt mer på. Men det er jo ekstremt høyt. Og det er jo ikke bare DNB. Det er mange banker som har enda mer bedre marginer på å spare renter enn de. Så her må du passe på. Har du en rente på 1,5% eller noe sånt, og på sparepengene dine, så må du, bør du bytte. Fordi det er ikke så lett å ta opp, det er mye enklere hvis det er boligrenter. Da kan du gjerne ta opp telefonen, ringe til banken eller sende en melding og be om en bedre ny rente. Vi vil vise at det er hvem som er best i markedet. viser det finansportalen.no som gjør det, eller hva du kan få gjennom fagforeningen din. Men på sparerenter så er det på en måte bare en sånn kotyme med at de ikke endrer eller ikke øker renter for kunderne sine sånn person til person, hvis du skjønner. Altså det gis ikke... Det er lite putningsmål. Men for all det du kan prøve, og spesielt hvis du har et visst innskudd, i storbankene så må du nok sikre deg opp i en million, men på mindre lokale sparebanker som vi gjør, er du rundt 100 000-200 000, kanskje opp mot 500 000 i mindre banker, så kan du nok få bedre vilkår hvis du ringer banken faktisk. Hvis ikke, det er verdens enkleste jobb å bytte sparekonto. Jeg skjønner jo at det er litt mer sånn hesselen med en brukskonto, spesielt. Boliglån, kanskje. Muligens du må ta ny prisvurdering, eventuelt takst, så må du betale ting du synes skal byr, og så videre. Jeg synes ikke den jobben er svært strevsom, men sparekonto, er det bare et klikk, og så gjør du det. Din nye panke, den resten av jobben. Du må ikke møte opp på rådhuset i dine fine sektær for å få det tingelig som skal gi byret betalt. Nei, men altså det er mye å hente. Du tenker de beste sparekontiene nå ligger på 2,5 rundt det for flytende. Og så må du legge merke til at både... For så vidt kan det godt være at den banken du har penger i nå også gir ganske gode fastrentesatser. DNB gir vel 3,5 tror jeg på 6 måneders spinning. Nordea 3,6 på 6,12 tror jeg. Rundt om der, det er... ok, vil jeg si, på sånn som markedet har tatt i på takning, og spesielt hvis du kan la pengene kvile litt, så er jo dette ganske godt, og ikke ønske å flytte fra din bank, så kan du jo se litt på hva fastrenten skudder prises til. Og så, ikke minst, bare for å ta det til slutt, sjekk pengemarkedsfond. Pengemarkedsfond med lav risiko, du har sikkert tilgang til det via din vanlige bank, type DNB-likviditet, Holberg-likviditet, de kalles gjerne likviditet, altså norske pengemarkedsfond, med såkalt lav risiko, altså lav durasjon, gir veldig god avkastning nå, opp mot 4%, uten noe særlig risiko. Mhm. Og det er de som har penger i sparkonto, men og der har jo pengene sånn, hvis du ser regn med inflasjonsskatt og sånt, så blir jo pengene mindre, men du vil si at de vokser litt. Men de vokser jo selvfølgelig ikke i samme takt som inflasjon og sånt. Men noe som har falt da, for de aller aller fleste i år, er jo fond. Utviklingen på fond. Og det henger jo sammen selvfølgelig med at det har vært et røft 2020 hittil da, i... 2022. Ja, 2022 var jo røft. På børsen så var det jo ganske greit da, borte fra den lille episoden i mars. Men nå har jo børsene snudd litt i glan da, og hovedneksen er jo akkurat når vi sitter og snakker nå, børs og hvitt er i minus. Men mens du ser på de litt større børsene rundt omkring i verden, så er jo den kanskje store og viktigste indeksen, S&P 500, det er jo ned 18,5% hittil i år. I dollar, vil jeg merke, i kroner, har du et fond i kroner, så vil du ikke sette den samme effekten, i og med at kroner også har jo svekket seg. veldig mye motballeren. Ja, og det motvirker jo den effekten du snakker om i aller høyeste grad. Det tror jeg ikke folk på en måte helt har fått med seg. Hvis du ser på et sånt fond som DNB Global Index, et av de mest populære fondene, eller KOLP Aksjeglobal, så er det vel ned 6% i år. Altså det er en enorm effekt denne svekka krona har hatt for utviklingen. Mhm. Men hva skal man tenke fremover da? Er du en sånn type som synes at nå er aksjer billige, så da kjøper du, eller er det en som synes at nå faller markedet, da selger jeg unna? Ganske halvfullt eller halvtomt, Alger? Passet. Passet midt på? Ja, akkurat midt på. Nei, altså, jeg er ikke så opportunistisk at jeg hiver meg over alle aksjefond. Men jeg ser jo altså... Jeg lurer jo litt på, for å være helt ærlig, det faller for eksempel i eiendomsmarkedet i Sverige. Det har jo vært ekstremt å få en som Odin eiendom har mistet på papiret nesten 50% av verdien. Er det litt i overkant? Sånne type ting tenker jeg litt på. Men det er veldig spekulativt å bare satse på ett marked, rekylen i ett. begrenset marked, og det er grunnen til at nettopp svenske innholdsmarkeder har falt såpass mye, fordi det var høyt pris av falldel. Men ellers, nei, jeg kjøper ikke mer enn jeg gjør, men jeg kjøper heller ikke mindre, for å si det sånn. Det er nok mer at jeg, ja, det er ikke billig, for å si det sånn, det er det ikke enda, og spesielt ikke kanskje amerikanske aksjer, amerikanske aksjemarkeder. Men jeg synes Oslo Børs igjen fortoner seg som greit priser, men du vet, det er jo mulig. Kommer det et nytt stort utslag på verdensbørsene, så vil også Oslo Børs tas ned, selv om jeg har stor grad av energi i aksjer og så videre. Men jeg synes både Norge og Norden ser lovende ut, USA ser dyrt ut, og alt i alt, mer positiv enn negativ vil jeg si. Det gasser litt over halvfullt. Ja, det kan man si. Jeg som har skrevet en sak om tre fond på Oslo Børs, som har absolutt avkastning. Vi snakker ofte om avkastning, og da Det er lett å gå seg vil, og vi har jo litt skyld i den forvirringen også. Vi snakker gjerne om mer avkastning, men dette her snakker vi om absolutt avkastning. Om en fond er pluss eller minus, er det mer eller mindre verdt nå enn ved inngangen av året, og der er det tre fond som har gjort det knallbra i år. Dette er jo ikke indexfond, det kan man så vidt se. Det er fondene som har gjort det best, det heter First Generator, Det er et ganske interessant fond. Jeg vet ikke hvor mange selskaper inngår det i et globalt indeksfond. 12-13 hundre, noe sånt nå? Ja, mellom 16 hundre og 3000, avhengig om du også tar med fremvoksende markeder. Ja, det fondet her er mellom 12 og 16 selskaper. Så du kommer vel ikke lenger unna et indeksfond. Det tror jeg i hvert fall ikke på Oslo Børs, men dette her er ekstremt fokusert kan ta kjempehøye bets. Det er jo ikke et usitsfond som gjør at den har ikke de kravene til risikospredning som alle usitsfond har. Ja, for det er en egen benemnelse for, og da krever det blant annet at du ikke har, er det maks 10% eller det, i et enkelt selskap, mens disse har høyere? Det her som ikke er det... Jeg har snakket med Martin Møltsetter, som styrer fondet her. Han er jo absolutt ingen hvem som helst i norsk finans, og han pekte jo på det som et fordel. Men du legger jo veldig, veldig mye i hendene på han, og hva han kan gjøre. Du kan jo veldig fort få en... Han har jo hatt perioder i 2018-2019 hvor fondene har falt 30 prosent også. Så det er... topper og dype daler. Men skal vi fortsette bare å si at det er indexfond som er det greiste å holde på med, selv om det ser jo ekstremt forlokknet ut å få 11 prosent i år? Ja, men se da. Det Det morsomme er jo at et fond som Nordnet sitt indeks for Norge, de er jo på da, dette er jo ikke normalen for all del, men den er på fjerdeplass over alle de 38 norske aksjefondene akkurat nå, og Alfred Berg index. er på en åttende plass eller hva det er for noe, de har en lav de har en høyere gebyr og derfor så kommer de dårligere ut enn Nordnet sitt norske indexfond de har hatt en positiv avkastning på 1% omtrent i hvert fall her og nå hittil i år og det skyldes jo også at du kan si at jeg tror nok de fleste andre eller veldig mange av de andre norske aksjefondene de aktive de tar nok De har kanskje ikke så stor grad, eller har Equinor så høyt vektet i Equinor som et indexfond faktisk må være, fordi at de skal følge Oslo Børsta. Og der har jo blant annet Equinor da gitt en solid avkastning til nå. De leverer jo noen øveskudd som er helt, det er ikke det jeg tror, og noen utbytte som er jo helt, det var 155 milliarder, var det ikke det utbytte her? De skal betale ut, så det er jo vanvittig. Det er jo penger det også. Bra. Og de andre fondene er jo også sånn typ storbandverdi, DNB Norge, Selectiv, og litt lenger nede på listen også så har du utbyttefond, det som kalles utbyttefond, du har noe DNB Norge-verdi, altså dette er jo fond som satser på litt mer tradisjonelle selskapet, gjerne utbytte, altså fond som betaler, nei, unnskyld, selskapet som betaler ut historisk sett ganske bra utbytte, energiaksje, altså rett og slett fond som har en løpende god inntjening, som ikke nødvendigvis blir sett på som sexy når rentene er svært lave, da skal man ha en vekstfond, men i disse tider nå, hvor inflasjonen er høy, ikke minst, så får du veldig mye ut av energi, spesielt råvare, som er en trygg havn i høyinflasjon. Bra. Da innstiller vi vårt lille rådsmøte her i dag på 0,25 prosent poeng økning. Da får vi en styringsrent på 2,5%. Hvis du synes det er mye, da kunne du tatt en tur til Argentina. Der er styringsrenta 75%. Ja, det er stint. Det er mye. Har de bedre biff av det, da? Ja, det er litt mer inflasjon også, kan man si. Vi runder av der. Takk skal dere ha, produsent. Det er jo tilbake i stor nå, etter et par ukers fravar, vår podfather, Don Magne Antonsen. Vi er tilbake igjen i morgen med spørsmål og svar podcast. Så er vi tilbake neste uke med en ny hovedsending. Og så kan vi også si at rett etter rentebeslutningen faller, så har vi et nettmøte på dinepenger.no. Og så vil dere finne det på VG-forsiden der, hvor du kan sende inn spørsmål og få svar der, akkurat når rentebeslutningen skjer. Hva pleier vi å gjøre på slutten av halvgjen? Vi må jo minne om Facebook-sida vår. Ja. Har du noen tilbakemeldinger, send det til oss på tips.dinepenger.no. Og har du som hører på pengerådet noe innspilt til hvordan vi kan bli enda bedre, noen endringer du kanskje vil, er det noe vi skal gjøre annerledes, da vil vi veldig gjerne høre fra deg. Send gjerne oss en mail på tips.dinepenger.no. Du kan jo selvfølgelig sende oss en melding på Facebook og Instagram også, hvor du gir litt uttrykk for hva du synes vi kan bli bedre på. Og så tenker jeg vi gir oss der, la musikken spille ut, og så høres vi igjennom med en uke til. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Halgeik Vatsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.