Donald Trump er tilbake i Det hvite hus, og hans økonomiske politikk påvirker allerede forsikringspriser og rentenivåer.
04:59
Podcasten diskuterer risikoen ved kryptosvindel og varsler om hvordan svindlere manipulerer investorer til å betale stadig flere gebyrer.
15:34
Ekspertene er delt om ventekutt, men forventer generelt flere kutt som kan påvirke boligmarkedet og aksjemarkedet.
23:52
Biden har investert mye i sektoren, men Trump kan ha en annen tilnærming; spennende strategier utforskes for investeringer i globale indeksfond.
27:52
Investering i aksjemarkeder krever strategisk ombalansering mellom aksjefond og rentefond for optimal avkastning og risikostyring.
Transcript
Points
Trump kan innføre tollmurer med én dag varsel, men han kan ikke sette ned skattene uten å gå gjennom kongressen.
Poengterer forskjellen mellom presidentens raske tollmakt og den langsommere lovgivningsprosessen.
Vi lærte fra Trumps første periode at det er mye bjeffing og lite biting som regel.
Advarsel mot å overreacte på Trumps utspill før de blir virkepolitikk.
Hvis du skal ut av globale indeksfond og inn i europeiske fond, shortet du jo Apple, Nvidia, Tesla, Microsoft og Meta. Tør du det?
Retorisk spørsmål som illustrerer hva man reelt gjør ved å redusere USA-eksponering.
Den eneste gratis lunsjen i finansverdenen er diversifisering.
Klassisk finansprinsipp brukt til å anbefale rebalansering mellom aksje- og rentefond.
Vi har aldri hatt en mer aksjemarkedsvennlig amerikansk president enn Trump.
Sitat tilskrevet investor Ivar Sløgre i Finansavisen.
En del av de gebyrene i kryptosvindelen er nesten som å betale en fengselsbekjent for å slippe noen ut av fengsel.
Vivid beskrivelse av de absurde 'uttagsgebyrene' svindlere krever.
Claims
Donald Trump har signert en rekke presidentordrer i sin første tid som president igjen.
Kan sjekkes mot hvitehusets offentlige dokumenter fra januar 2025.
Den amerikanske 10-årig statsobligasjonsrenten falt noen punkter fra dagen før.
Sjekkbart mot rentehistorikk.
Podcast-vertens forsikringspremier økte med 20-25 % i fjor og 25 % igjen nå, med bolig og bil opp mot 29-30 %.
Anonymt, personlig utsagn – kan ikke lett etterprøves.
Bransjen skal tidligere ha lovet å luke bort lokkepriser i forsikringsmarkedet.
Kan sjekkes mot bransjeutsagn og Finansnorges dokumentasjon.
Skadestatistikken hos Finans Norge viser ikke at skader har økt med 20-30 %.
Sjekkbart mot Finans Norges skadestatistikk.
Svindlere bak kryptosvindel sitter ofte i Asia, blant annet i Thailand og Burma.
Kan sjekkes mot kjente svindelkampanjer og politirapporter.
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, mener Fed er ferdig med rentekutt for nå.
Kan sjekkes mot DNB Markets' uttalelser.
Trump har truet med 60 % toll på kinesiske varer og høye tollmurer mot canadiske og meksikanske varer.
Kan sjekkes mot Trumps offentlige uttalelser.
USA er verdens største produsent av olje.
Sjekkbart mot EIA/IEA-produksjonsstatistikk.
I en spørring blant 13 eksperter mener seks fire rentekutt i Norge, fem tre og to to.
Viser til ekspertrunde i 'Dine Penger'; kan sjekkes mot originalkilden.
Cirka 70-75 % av aksjene i et globalt indeksfond er børsnotert i USA.
Sjekkbart mot fondenes indekssammensetning.
Over 50 % av Novo Nordisks inntekter kommer fra USA, mens mindre enn 50 % av Microsofts inntekter kommer fra USA.
Sjekkbart mot selskapenes årsrapporter.
Aktive globale fond har gjort det stort sett dårligere enn indeksfond de siste årene.
Sjekkbart mot avkastningsstatistikk for fondskategorier.
Ivar Sløgre har en portefølje på 1 milliard kroner og sier han kjøper mer amerikanske aksjer.
Refererer til intervju i Finansavisen.
Ikke alle ETF-er er tilgjengelige for norske investorer på grunn av PRIIPS-regelverket, som krever faktaark på norsk.
Sjekkbart mot PRIIPS-reguleringen og norske tilsynsregler.
Shippingratene til USA har stig de siste ukene fordi man forsøkte å få varer til USA før 20. januar.
Sjekkbart mot freight-rate-indekser som Baltix.
Nikolai Tangen har uttalt at Donald Trump kan være positivt for aksjemarkedene.
Kan sjekkes mot Tangens offentlige uttalelser.
Investeringssjef Robert Ness i Nordea sa det er større sannsynlighet for at Brann vinner Champions League enn at Trump innfører 20 % generell toll og 60 % på kinesiske varer.
Refererer til uttalelse til Dine Penger.
Loading
Fest stetebeltene. Donald Trump har inntatt det hvite huset igjen, og han planlegger ikke å gå stille i dørene. Slik vil du bli påvirket av hans økonomiske politikk. Da var det i gang halvgjær, og når vi spiller inn dette her, så har Trump rukt å være president i et drøyt døgn. Og forlåbig har han rukt å signere en rekke presidentordre om mye forskjellig rart, men tolv.
Det har han ikke råkt å innføre riktig, Emma. Nei, så det han har råkt å innføre, eller sagt han skal gjøre, eller de dekreterne og loverne han har signert, har vel ikke i særlig stor grad gått utover eller påvirket markedene.
Nei, og til og med den verdens viktigste rente, den amerikanske 10-åringen, har jo falt noen punkter fra i går. Det skal vi snakke om litt senere, men før den tid. Det er jo en rentende president som har tatt over...
det hvite hus. Og i den anledning så har du også et par renter som er litt utenfor dette temaet her som du har lyst til å dele med folket. Men i aller høyeste grad innenfor privatekonomisferen. En rente er på vegne av noen andre. Du kjenner jo en kompis som kjenner noen. Ja, jeg har fått noen SMS'er. Nei, den første den er jo definitivt på vegne av meg selv og
Men jeg tror ikke bare på vegne av meg selv. Jeg tror jo en del forsikringsselskap setter priserne nå, fordi for gamle vane har folk hatt en fornying av avtalene i begynnelsen av året. Det er jo ikke lenger sånn at de betaler bare en råstpremie i starten av året.
av året. Det er heller ikke sånn at hvis du skal endre avtalen eller bytte selskap, så må du gjøre det på begynnelsen av året. Du kan gjøre dette når du vil. Og så blir det jo da en ny avtale den måneden da, året etter at du flytter. Men uansett, jeg og mitt selskap har gjort det i starten av året. Og jeg har blitt...
Jeg er helt overvist med at jeg har blitt offer for såkallte lokkepriser. Noe som bransjen sa at de skulle luke vekk for lenge siden, for nå sikkert bransjen har jo vært kjent for tidligere for å ha lokkepriser, at rådgiver og selger har ringt opp folk og
og ga tilbud som var 20-30-40% under det de betalte, og så flytter de. Men så steigde jo 20-40% de påfallende årene, og akkurat det har skjedd med meg da, selv om bransjen sier at de ikke har gjort det. Jeg skal ikke nevne navnene på det selskapet, for alt jeg vet så kan det være mange andre selskaper som
Også gjør denne praksisen fortsatt, så jeg trenger ikke å ute akkurat de. Men de facto da, la oss si at den påstand skal kun komme fra meg at jeg fikk opprinnelig valokkepris, men de facto så er i alle fall priserne her i min avtale først økt med 20-25% i fjor, og nå økt med nye 25% to år. Det er en ganske voldsom økning.
Og så kan en alltid spørre, ja, hvorfor flytta du ikke avtalen i fjor, hvis det økte så mye? Men der kan man jo nettopp tilbake til med dere pris, for det var jo ingen egentlig andre selskapet som kunne matcha det tilbudet. De kunne matcha det nesten. Så det var ikke noen grunn egentlig for meg å flytte avtalen i fjor, og så gjorde jeg noen små tilpassinger som gjorde at det hadde vært, alt oppå å si, leve det. Men priserne gikk opp fra den opprinnelige avtalen, og
og nå igjen da, 20% opp. Bolig, bil, som er jo største forsikringen, er vel opp mot 29-30% opp, så en del av de mindre forsikringene er ikke så høy økning, men det er klart det er jo de to store som drar til mest her. Så da må jeg jo ut på markedet igjen da, fordi at dessverre jeg får, når jeg kommuniserer med
med kunderådgiver og sånt, de gjør det så godt de kan, men jeg får jo når jeg spør hvordan kan det forsvare dette, for dette går ut over all, altså dette går jo langt ut over konsumprisindeksen og verkstedprisindeksen og så videre, så får jeg bare et sånt manus dessverre vil forsikringsprisen av og til øke grunnet pristigingssamfunnet generelt, ja vel siste jeg sjekket så var pristigingen generelt 4-5%
eller nå er den jo 3 under 3, og at det skjer flere og større skader, ja, det kan jo gå med på, men det er ikke 20-30%, det er jo bare å se på skadestatistikken hos FinansNorge under skadeforsikring, så ser du at det ikke er økt med 20-30%. Så ja, det betyr at jeg må ut og sjekke hva jeg kan få i andre selskapet, så
ønsker meg lykke til på den ferden. Det er alltid litt kjedelig, altså jeg ville jo ikke bytte hvis det var liksom sånne type lokkerpriser. Jeg fikk jukens punkter, jeg gidder jo ikke sitte og gjøre dette nødvendigvis. Jeg kan jo sjekke priserne, det er bare å gjøre hvert år, men jeg gidder ikke flytte.
da de hvert år ikke har sånne lokkepriser. Ja, jeg tror kanskje ikke fortykringsskapet vet hva de har kastet seg ut på nå, da, når de ser hvem som tar imot denne prisøkningen, men det blir spennende tider å følge med. Kanskje det blir en liten følgetong utover...
vinteren dette her, Halger, på hvordan du går opp med forsikringspremiene dine. Det var en rant, og nå var det kanskje den ranten som var på vegne av noen du kjenner som kanskje hadde en kompis og en... Nei, jeg kjenner de ikke heller. Men, eller, jeg kjenner for så vidt... Ok,
Dette handler om kryptosvindel, og ikke vanlig kjøp og salg av bitcoin, Ethereum og så videre, men med regn og skjær svindel som også er i andre markeder, men det ser ut som det er ganske vanlig nå i kryptomarkedet. Jeg har fått flere henvendelser, spesielt eldre folk som går på
på denne svindelen. Vi kommer til å ha et program i luksusvelden også faktisk i vår sesongen som omhandler en av de som har gått på denne smellen. Det det handler om, kort fortalt, er at du blir kontaktet, gjerne via sosiale medier, Facebook er jo en undet kanal så sent, med et investeringsforslag. Det
Det er en plattform, det er et selskap som gjør det fantastisk godt i bitcoin-markedet, og de kan også vise til, de har fine grafer. Og så litt for det at du tenker at det var det voldsomt det var, så investerer du kanskje noe, kanskje 10 000 kroner, 20 000, 30 000 kroner, altså ikke noe som på en måte får økonomien din til å falle helt sammen, om dette går til bunns.
Men, og det, du blir foret i hvert med status, oppdateringer på hvordan det har gått. Dette er jo spesielt godt klima akkurat nå, for de fleste har jo fått med seg at bitcoin
generelt og kryptospesifisk, alt har gått til vers. Så når du blir fora med screenshots av at dine 10 000, 20 000 eller 30 000 plutselig har blitt 300 eller 400 eller 500 000, ja, så kan det kanskje virke på en eller annen måte litt logisk for deg.
Ok, så langt så godt holdt det på å si. Det som er problemet er at du får ikke ut disse pengene, selvsagt. De pengene, de 20 eller 30 000 har aldri blitt brukt til å kjøpe krypto, sannsynligvis. De har i hvert fall bare gått rett i lommeboka til svindlere.
Og det som da er steg to, og som er det mest fordelaktige, eller det de bruker mest tid på, er ikke den initielle investeringen, men får deg til å betale mer. Hvordan gjør de det? Jo,
Du ser at du har 4 eller 5 hundre tusen likende på en konto som bare glinser av velstand. Du skal ha tilbake de pengene, det får du ikke. Fordi du må betale en gebyr. Det er kanskje et lite transaksjonsgebyr. Ok, greit, så følger du 10 000 eller 20 000 for å få ut de pengene. Og by the way, det er jo aldri slike type glinser
som skal betales når man skal ta ut penger. Altså en kortasje for det første, så ligger den kanskje lavere, det er en ting. Og den andre ting, det ligger jo ikke. En del av de gebyrene er nesten som å betale en fengselsbekjent for å slippe ut noen som er i fengsel, hvis du skjønner. Det er ikke den type gebyrene man betaler for å handle i krypto.
Og så er det jo skattegebyret, fordi de påstår at pengene står i et land der myndighetene vil ha en liten kutt av dette, og så via og så via. Poenget er bare at det er stadig også nye typer selskap eller kontaktpersoner som tar kontakt med deg, både via Messenger, kanskje Telegram, direkte SMS også. De sitter til synlaterne i England, eller kanskje til meg i Norge, men egentlig så sitter de gjerne
i Asia for eksempel i mange av de fabrikkerne jeg har tatt på siden i Thailand i Burma og så videre og pøse ut sms'er
messengermeldinger. Og prøve å få deg til å betale stadig nye gebyrer for å få disse pengene. Og det kan gå sånn at den inisielle investeringen som kanskje var 10-20-30 tusen som gikk flauten, den er jo ingenting mot de pengene du senere betaler for å få dette ut igjen. Så folkens, hvis du...
selv har gått i noe sånt, eller ikke minst hvis noen i familie og venner har gjort det, så bør det være et stort rett flagg. Gjerne investerer i bitcoin, gå via etablerte handelsplattformer, fyr i Coinbase og så videre, ikke via noen selgere på Facebook. Ranten er slutt. Da kan vi rette blikket vestover mot USA.
Verdens viktigste økonomi, by far egentlig. Og i dag så kommer jo blant annet Kjersti Haugland, som er sjeføkonom i DMB Markets, mener at det er ingen grunn til at Fed skal kutte renten videre, og de tror at Fed er ferdig med rentekutt for nå. Men det er jo kutt i USA. Hvordan kan det påvirke rentekuttet på bankplassen her i Norge?
Jo, fordi at blant annet hvis man ser på hvor investerer kan plassere penger, så hvis de ser Norge opp mot USA, eller amerikanske statsapplikasjoner mot norske statsapplikasjoner, så vil jo hvis prisen på penger, rentene er høyere i USA, så vil de kunne trekke penger
fra Norge til USA. Og det svekker kroner ytterligere for eksempel, og som gjør det vanskeligere for sentralbanken i Norge å kutte den renta. Men hvorfor tror noen nå at det ikke kommer noen flere rentekutter i nettopp USA?
Fordi man er redd for at, ja det er flere ting, men hvis Trump skal gjøre noe av bare litt av det han har trua med, blant annet 60% hold på kinesiske varer, høye tollmurer også mot kanadiske varer, meksikanske varer og så videre,
Trump kan ikke oppheve de økonomiske tyngdelovene. Hvis den vare som har blitt importert blir 60% dyrere, så vil jo også inflasjonen stige. Og hvis den varen blir erstatt av en amerikansk produsert vare, som jo sikkert er Trump og andre steder,
sitt ønskemål at mindre av kjøpene skal skje fra Kina og mer fra USA så vil jo også de varene være dyrere enn de varene som før ble importert fra for eksempel Kina det er bare å følge av markedets lov at det er en del amerikanske varer blitt ukonkurrert av kinesiske fordi de har vært lavere pris og stiger de kinesiske varene i pris og
å byttes med amerikanske varer, så vil jo amerikanske varer være de rarere i utgangspunktet. Så alt dette putter jo inflasjon opp i tillegg hvis man også ønsker å bli kvitt ganske mange av de som jobber med å produsere billigst mulig amerikanske varer, nemlig emigranter, både lovlige og i hvert fall ulovlige.
De jobber jo ganske mange på bunn av næringskjeder, på lager, i produksjonsbedrifter og så videre. Og da vil også arbeidskostnaden stige, lønningene stige, du har færre som konkurrerer om jobbene, og det er jo allerede et stramt arbeidsmarked i USA, så da må priserne øke. Så det er jo den...
Det er jo den enkle logikken bak at influensjonen da vil stige i USA. Også i tillegg, han har jo sagt at han skal øke forsvarsbudsjettet for eksempel, og mye av produksjonen der skjer jo også i
nasjonalt. Han har sagt han skal kjøre på med mer oljeletning. Først oljeletning, altså oljeproduksjon er jo høy allerede. Og det kan også være med på å fyre opp inflasjonen. Ja, og så skal han jo låne masse penger til dette her også. USA er jo egentlig en kandidat for programmet ditt. Definitivt. Et av de mest foreldre landene i verden. Og
Det skal ikke finansieres med økte skatter, det skal finansieres med lavere skatter. Så får vi se da, vi lærte jo fra første periode at det er mye bjeffing og lite riting som regel, så man må på en måte bare ro seg litt ned og se på hva det i praksis blir da. Men vi er jo glasset halvfullt podcast, Holger. Hvis dette her skjer da, opp med tålsatsene,
Høyere inflasjon, renta skal bli der den er nå kanskje enda høyere. Hvordan kan man utnytte det? Ja, altså renteøkning i seg selv kan jo isolert sett være positivt for renta.
En del hundretusen nordmenn som har for eksempel penger på bok, eller mye av pengene står annerledes på rentefond. For der må man jo anta at de får altså, om de ikke får økte rente, så får de i hvert fall mer igjen ved å la pengene stå på rentefond eller på bankboka enn de hadde fryktet. Det skal jo sies at
I dag i markedet ligger det vel en forventning om to-tre rentekutt i Norge. Og den i mars er vel bankers. Det mener vel alle eksperter, tror markedet også. De kommer ikke til å gå tilbake på den. Det er jo snakk om hva det er for noe en halvannen måned til to måneder.
Men utover det, eksperterne i 24 gjorde jo en utspørring forleden av en tretten eksperter, var det vel? Seks mener at det skal være fire ventekutt, tror jeg. Fem mener tre, og to eksperter trodde bare at det ville være to ventekutt.
Så konsensus blant eksperterne, og de er litt divergerende med markedet for så vidt, er jo at vi skal ha ganske for så vidt, relativt sett. Du ser i hvert fall på de siste årene, flere rentekutt. Altså rundt tre år, kanskje. Så hvis det
Du kan si at hvis det skulle bli mindre enn i alle fall, hvis det bare blir ett rentekutt, kanskje, ja, jeg tror det. Hvis det bare blir ett rentekutt, så kan det ha en negativ påvirkning på boligpriserne i den forstanden at det ikke stiger så mye som man har trodd. Men hvis det går med rett og plan at det blir en 2-3 rentekutt, så tror jeg boligpriserne kommer til å gå rakt veien opp også i 2020.
på tross av at vi har Trump som, eller kanskje på grunn av Kremit, har Trump som president. Ja, og for det henger jo sammen med at Trump er en eiendomsmogul, men han bygger ikke boliger i Norge. Nei, han gjør ikke det. Hvertfall i store byene er det jo høyere etterspørsel enn tilbud. Ja, og arbeidsmarkedet er som det er, veldig stramt. Lønnsveksten er god, så alt dette borger jo for boligprisvekst.
Men økte toll, mer proteksjonisme, mindre handel mellom land, det høres jo ikke ut som en kjempesuksessfaktor for aksjemarkedet dette her, egentlig.
Nei, ikke på litt sikt. I dag var jo han godeste Nikolai Tangen ute og mente at Donald Trump kunne være positivt for aksjemarkedene. Det er jo hans personlige foretrukne meningsmåling, aksjemarkedet. Det er jo det. Han står opp på morgenen og legger seg.
med blikket stift festet på Dow Jones, eller han ser nok sikkert mest på Dow Jones, ikke på Nasdaq eller...
Senat og poor. Nå har vi blitt bødde med alle disse tech-skjermene. De har lyst til å bli bødde med han, så kanskje han må se litt på Nasdaq også? Ja, han gjør sikkert det. Han er veldig opptatt av dette. Sånn at hvis børsen skulle falle mye, så vil han enten dempe noen av de grepene som er negativ for børsen, eller gjøre andre grep som er positive. Men
I ukens punkt, det er jo en del ting han gjør som her vil være positivt på børsen også. Mindre reguleringer for eksempel, deregulering av finanssektoren i større grad. I det hele tatt legger til rette for at businessen skal være så god som overhodet mulig, i alle fall i USA. Og de er jo den store driveren i verdensøkonomien.
Dette har jo da sjefstrateg Paul Harper sagt til oss i forbindelse med de månedlige aksjerådene som vi gir ut, så skrev han at Trump kan jo innføre, kunne jo ha innført 12
fra og med i dag, den 1. januar. Nå har han jo sagt 1. februar er datum hvor han kunne tenke seg å sette opp tolvbarrierne. Men dette skal jo gjerne kompensere seg med skattekutt, men det må gjennom kongressen, og vil jo ikke. Han kan ikke sette ned skattene i dag. Så veldig mange effekter er jo sånn tolv. Ja, det kan sette inn med en dag, det kan si bomsopp, 100% tolv, alt fra Kina. Men han kan ikke sette ned skattene før vi kommer inn i 2026, da. Muligens. Størmer det.
Det er gass og brems, som er et elendig uttrykk, men da står du som regel bare og spinner da. Til nå har i hvert fall aksjemarkedet vært positivt. Norske, eller ikke norske, men nordmenn som har pengene sine i global indexfond, de er vel på omtrent ball time high, litt på grunn av at dollarkursen også er sterk selvfølgelig. Ja.
Men ser du på hva investorer gjør, det er veldig mye snakk om burde man ha mindre USA i porteføljen og så videre, men det er jo en del av disse, du ser på Tangen, du ser på Ivar Sløge som er en proff aksjeinvestor som var intervjuet i dag. Finansavisen som sier at han går jo å kjøpe mer amerikanske aksjer nå. Han har en portefølje på 1 milliarden, han sier at det er positivt at Trump vurderer sin suksess etter hvor godt aksjemarkedet går,
Vi har aldri hatt en mer aksjemarkedsvennlig amerikansk president, og det er jo et godt poeng. Og så må vi jo da se hvordan totaliteten i dette spiller seg ut. Men som du sier, Trump er ekstremt opptatt av aksjekursene i USA. Hvis vi ser litt på sektorer da, som man kan se for seg som vekst, hvor det er litt vekstpotensiale,
Kanskje en trygg havn. Det finnes vel sannsynligvis ikke, men hva ser du for deg som er attraktivt? Ja, altså hvis det skulle gå dit hen at den politikken vil være litt inflatorisk, altså før det er litt økt inflasjon, så bør det jo, og uansett med Trumps politikk, så bør det kanskje holde deg inn for finanskrisen.
Innlandskonsum, altså konsumvare som ikke er så utsatt for handelsbarriere, typ Orkla i Norge. Det finnes veldig mye av den type aksjer i USA. Generelt, deregulering av høyere inflasjon er jo da ofte finansen, altså bank med andre ord da,
en trygg havn. Fossilenergi, særlig for de som opererer i USA, spesielt på oljeleting. Du kan ikke drill, baby, drill, før du har funnet nye oljekilder. Men det er klart, USA er vel verdens største produsent av olje. Det må du ikke glemme. Jeg tenker ofte på at dette må jo være Saudi-Arabia og for så vidt Norge, men det er det ikke der. USA er jo også en veldig stor
de er store konsumenter også av olje som pumpes opp da.
Og så er det kanskje noen sektorer som du bør være litt forsiktig med. Shipping, selv om det kan virke, men vet ikke helt hvordan dette vil spille seg ut. Altså vil verdenshandelen gå mye ned, som følger av at for eksempel USA skal eksportere mindre på grunn av økt toll. Altså nå er jo shipping-ratene gått rett til vers.
de siste ukene, men det er jo fordi at... Er det de som går via Panama? Er det Panamax? Eller via Panama-kanalen? Nei, det vet jeg ikke, men de som skal til USA, der har ratene gått rettevers, fordi det har vært om å gjøre å få så mye kinesiske vare og innsatsfaktorer til USA så fort som mulig før 20. januar.
For å slå ned og få at de nok ut og går ned. Men akkurat om de totalt sett går ned der ute, det spørs jo da om Kina klarer å finne...
andre markeder som kompenserer for USA, eller vil også kaste seg på denne eventuelle handelskrigen, og også øke tollene for kinesiske varer. Vanskelig å si, men shipping-rater er jo veldig knyttet til rett og slett hvor mye varer flyter rundt omkring i bokstavel-talt i verden.
Investeringsdirektør i Nordea, Robert Ness, har jo sagt til oss at det er større sannsynlighet for at Brand, altså herrelaget, vinner Champions League enn at han kommer til å innføre 20 prosent generelt hold på alle varer, og 60 prosent hold fra varene fra Kina. Man vet aldri hva som skjer i økonomien eller i fotballverdenen, forstår vi. Nei, men jeg tror i hvert fall en sektor som nå kommer til å gå dårlig i USA er jo grønne selskaper og fornybar energi.
Biden har gjort mye for å investere i den sektoren. Det kommer nok neppe Trump til å gjøre det, svarer han. Det blir spennende å se hva kompisen hans fra Sør-Afrika, Elon Musk, tenker om akkurat det. Du har satt opp fire forskjellige strategier for Trump. En litt mer langsiktig, en kortsiktig, en forsiktig og en opportunistisk. La oss begynne med den langsiktige.
Da tenker du bare at, ok, presidenten kommer og går, jeg holder meg til samme strategi som jeg har gjort i alle år, og hvis du har hørt på pengerådet, så ligger du da langsannette med globale indeksfond. Og der har vi jo, hvis du er ny i dette gamet, så har vi jo i fondsoversikten med dine penger, så har vi jo flere gode eksempler, billige globale indeksfond, DNB-globale indeks, KLP-aksjeglobale indeks, Kron-indeks globalt,
er jo eksempelet på å breie global indexfond. Nordnet har jo også et global indexfond som er ESG-variant. Fordi at samtidig med
innsettelsen av Trump, så har det jo også vært en diskusjon siste ukene på om man rett og slett bør selge, eller i hvert fall gå ut av global indexfond, fordi at det er så mye USA i monitor og i disse fondene. 75-70% av de aksjene du eier i et globalt indexfond er jo børsnotert i USA. Og da understreker jeg børsnotert. Det er litt sånn, ok...
Det betyr ikke at de er amerikanske av den grunn, i anfasset stein. Fordi at mye av salget skjer jo utenfor USA. Og bare for å ta det som et sånt nærliggende eksempel, eller to eksempler. Du har to selskap, Microsoft og Novo Nordisk. Microsoft er notert i USA, Novo Nordisk.
I Danmark, det er vel Europa største selskap nå, de har falt litt, men utvikler jo denne slanke diabetesmedisinen. Å selge dette til USA, over 50% av det novo nordisk sine inntekter er jo fra USA. Mindre enn 50% av Microsoft sine inntekter er fra USA. Sånn sett er Microsoft mye mer avhengig av verdensøkonomien, altså det som skjer utenfor USA, enn novo nordisk.
men de er børsnotert i USA. Novo Nordisk er børsnotert utenfor. Sånn sett, hvis du da flytter penger fra amerikanske Microsoft over til danske Novo Nordisk, så kan du kanskje argumentere at du er litt enda mer USA-sentrert i din sparing. Så det er det ene. Og det andre er jo at
i et indeksfond, i hvert fall et globalt indeksfond, så må du vite at de har jo da spredt pengene dine i 15-16 hundre ulike selskap i 23 ulike land.
Vi snakker om industrialiserte land, så det er ikke hele verden, men de selger jo til hele verden. Og hvis da USA og amerikanske aksjer, den delen som nå teller 75-75% i sparingen av de, hvis de faller relativt til for eksempel europeiske aksjer, la oss si Apple om en måned, jeg har verdt, det vil ikke skje, sant?
og en europeisk aksje er dobla som inngår i den indeksen, altså jeg vil si at et selskap som er så stort at det inngår blant de 1500 selskapene, så vil jo penger i dette fondet gå fra Apple-aksjene til det europeiske selskapet som har økt i verdi. Dette skjer automatisk, det er ikke sånn at forvalteren driver og tenker det og lurer og
og må jo bare flytte pengene fra det selskapet som faller over til selskapet som eventuelt stiger.
Og det er jo en tvangstraja på godt og vondt det. Det er klart at hvis du hadde en aktiv forvaltning, altså hvis du ser på globale aktive fond, så hadde de gjort det stort sett dårligere enn indeksfondene de siste årene, for de har ikke på en måte trodd nok på at noen fra amerikanske selskaper kunne stige så mye som de sju mest verdifulle har faktisk gjort. Så
Går det motsatt vei, så vil også indexfondene redusere eierandelen i disse store syv eller i USA. Det er jo ikke så lenge siden andelen var rundt 60% i USA.
Hva som den som ikke synes langsiktighet er spesielt interessant, men det er det kortsiktighet og de korte, enkle seierne som betyr mest. Ja, og på kort sikt så er det jo nærliggjennom å tenke kanskje at Trump er bra for amerikanske aksjemarkeder. Og da kjøper jeg mer amerikanske aksjer. Det er jo flere også i nettmøte til dine penger som har
trukket frem dette. Da velger de jo selvfølgelig amerikanske fond,
amerikanske indeksfond hvis du ønsker det. Som sagt, så kan du jo fortsatt, hvis du for eksempel har noe global indeksfond, men mye i eksempelvis norske fond eller europeiske fond, så kan du jo også kjøpe global indeksfond, for da får du jo da en 75% nesten av pengene i USA. Eller du kan gå enda mer spisser, som sagt. Kjøpe ren amerikanske fond. Du har jo noen
fra norske banker, DNB har sitt i USA-fond, og Nordea har sitt, de gjør det ikke så fryktelig godt, faktisk. Så der kan det være heller du bygger på indexfondene, på de regne amerikanske fondene. Eller du kan kjøpe såkalt ETF-er, som børshandlerfond, på Reset, fordi vi har ikke så stort utvalg, i hvert fall ikke i norskbaserte plattformer, på regne USA-fond, men du har en del utvalg
ETF-er, og da kan du kjøpe altså en ETF-er på Standard & Poor's 500, altså de 500 største mest verdifulle selskapene, eller, kanskje enda bedre, ETF-er på Russell 2000, som er det man kan kalle små og mellomstore bedrifter i USA, altså på nivå under de 500 største. Mange som tenker at det er der faktisk veksten kommer til å være høyest,
under disse gigantene med Trumps policy. Her finner vi blant annet en del sånne amerikanske konsumentselskaper, jeg tror. Et av de største er jo noe som heter Sprouts Farmers Market, som er en supermarkedskjede basert på, det høres ikke veldig Trump-aktiv ut, men økologiske varer. Kjempe stort, det selger jeg for 60 milliarder i året. Har en verdi på, tror jeg, 13.
Dette er jo ganske store selskap, men vi vil ikke karakterisere det som små eller mellomstor bedrift i Norge, men i Osama-Oruksdok så er det det. Så du kan kjøpe for eksempel iShares,
Russell 2000 Grove gjennom eksempelvis noen etter. Så kan jeg skyte inn og være partipuperen og si at det er ikke alle ETF'er som det er mulig å kjøpe i Norge om dagen, på grunn av det såkalte PRIPS-reglementet som sier at alt fakta av infosjonfondet skal være på norsk. Det er ikke alle
amerikanske selskap som setter sitt brye hvert med å oversette selv i disse chat-GPT-tider. Men det har gode andre alternativer da. Ja, og så må du kjøpe via kanskje tyske lignende alternativer, er det ikke det? Det er en jungel av muligheter for det er mulig å kjøpe med informasjon på norsk. Stemmer.
Den litt risikoen, vær så forsiktig da. Hva gjør han? Jo, hun eller han selger aksjefond og kjøper for eksempel rentefond, eller rett og slett begynner å betale ned på lånet sitt igjen. Det er mange som slutter å betale lån og har avdragsfrihet. Det kan du jo gjøre hvis du har 60% sikkerhet.
og heller investert i aksjefond. Hvis du skal være forsiktig, så velger du kanskje heller rentemarkedet. Men man må være klar over at sånne høyrentefond, eller high yield, som har blitt utrolig populært, spesielt blant nordmenn de siste to-tre årene, har levert fantastisk bra i forhold til risikoen. Det er jo ikke en trygg havn, vil jeg si, ved stor turbulens.
da vil de også falle. Altså du ser på store børskalleklærker, eller i hvert fall korreksjoner, så faller typisk et vanlig høyrentefond, kanskje halvparten så mye som aksjefond, men jeg kan fort snakke om 20% fall i den type fond hvis aksjemarkedet faller 40%.
Det du kan da heller gjøre er å kjøpe langobligasjonsfond, 7 års obligasjonsfond, da får du tross alt kanskje 6-7% løpende rente, tror jeg det ligger på. Norsk eller nordisk langobligasjonsfond kan jo være et alternativ for deg som vil være
for å sikre i dag. Ja, men lange så mener du at de har en durasjon, altså at de har fast renteelement der, så de kan, lov hvis du tror at renta skal gå ned da, så kan du låse inn en god rente nå. Da vil du tjene godt på å kjøpe et sånn lang obligasjonsfond. Men det sies jo at den eneste gratis lunsjen i finansverdenen er jo diversifisering, så man burde kanskje ha en liten kombinasjon hvis man skal ha
helt forsiktig da. Det kan man gjerne gjøre, sånn type rebalansere, kanskje en gang eller to ganger i året, med å sette bytte rentefond mot aksjefond. Hvis for eksempel aksjefondene faller mye, og du har for eksempel 80% aksjefond, 20% rentefond, så hvis det er en stor markedsnedgang, så er plutselig fordelingen kanskje 75-25, og da blir du tvunget til å kjøpe aksjefond,
sånn at andelen kommer opp i 80 igjen i et fallende marked, og det historisk sett har jo vist seg å være for så vidt ganske smart å gjøre den type rebalansering, men skal man trekke det i lange, lange linjer, så er det isolert sett alltid smartest å være 100%-aksje. Men når det snakker om
Når det snakker om denne såkalt gratis lunsjen, så er det jo, det er jo for å få, ikke nødvendigvis best nominelle avkastning, men for best såkalt risikoyustert avkastning. Gratis formdagsmatt, som jeg liker å kalle det. Den opportunistiske da? Ja, den velger å tenke at, ja, opportunistisk og opportunistisk, det høres ut som hvis du er født med...
Med et smil om fjeset ditt så skal du gå ut av USA, det er ikke det jeg mener, men hvis du tenker da at USA vil ta... Kontrære, kanskje? Kontrære, ja. Da kan du også gå selvfølgelig for andre type som vi er inne på her, på punkt over, andre type...
spareprodukter, men hvis du er i aksjemarkedet primært, og tenker at USA vil tape for andre markeder, så selger du jo i USA, eller da, gjerne du kan selge globalt indeksfond, for da selger du jo 75% i USA, og så kjøper du enten aktive fond eller indeksfond i EU, fremvoksende markeder i Asia, og så videre.
Og det har vi jo gått igjennom noen av de fondene. Altså hvis du skal ha i typ Asia-fremvoksende marked, så har gode alternativer i KLP-aksje Asia-indeks. Det er ikke nok 70% av aksjene faktisk i Japan, så da bytter du på mange måter med USA og Japan. Men vil du velge vekk Japan, så har du et godt alternativ i Nordea sitt, Asia x Japan som det heter.
Mange av de mest spennende selskapene er utenfor Japan, Taiwan for eksempel, Singapore og så videre. Du kan gå for enda mer spisser på fremvoksende markeder, altså KLP, aksjefremvoksende markeder, flerfaktor er det.
tungelette navnet på det. Og det har jo slått sitt søsterindeksfond i samme fremvoksende marked de siste tre årene. De har veldig mye i Asia, 80%, men øvervekt i Taiwan. Og har fått ternekast 6 nå denne måneden av dine penger. Det går ikke, defineres ikke som et indeksfond, men det er tett på, veldig tett på å være et indeksfond. Ja.
Takk for meg. Og hvis du skal velge EU, du kan velge for eksempel KLP sitt Europaindeksfond, eller Handelsbanken sitt Europaindeksfond. De er nok så identiske, og det er ingen av de aktive europeiske fondene, i hvert fall ikke i dine penger, sin fondsvesikt.
som er i nærheten av disse to indeksfondene, med et godt inntak, Sparbank 1 utbytte, selv om dette er jo mer et Norge-Norden-fond enn egentlig et EU-fond. Altså to av ti aksjer siste jeg så var vel i EU, og resten har fordelt på norske, svenske og britiske aksjer, hvis den skal være potentlig, så er jo det også utenfor EU. Men de har klart seg veldig godt, og selvfølgelig da,
Norske fond er jo også et alternativ, selv om vi også vil jo bli preget av Trumps politikk, så har vi gode aktive fond som tar smarte valg. Der er det altså egnet
mest de aktive fondene vi anbefaler, i motsetning til de globale fondene, hvor det gjerne er de indexfondene vi anbefaler. I Norge kan det være en fordel å velge de aktive fondene. Det er jo noen av mine favoritter, det er jo Alfred Berg, Albert Berg, ja, Alfred Berg, Gambark, Holberg Norge, First Opportunities, Sparbank 1, Verdi,
Glemme Heindal utbytte, hvis du ikke har hørt podcasten med forhold til Sigurd Klev, så den snakket vi en langt platt med han forrige uke, var best i fjor, og har startet året også på en fin måte. Så sjekk fondsøversikten, der finner du mye faktisk gull blant de norske aktive fondene. Så det er jo mulighet, men husk også, som en klok investeringsdirektør sa til meg, rikt nok godt forankret i indexforvaltning. Altså hvis du
Hvis du skal ut av de globale indexfondene dine og bytte med noe annet i Europa, vet du hva du gjør da? Jo, du shorte jo Apple, du shorte jo Nvidia, du shorte jo Tesla, og du shorte Microsoft og Meta. Tør du det? Den retoriske spørsmålet han ga meg er litt sånn, jeg vet ikke. Men det er jo faktisk det du gjør. Altså shorte vil si at du vedder på et kursfall i dette området.
i disse selskapene. Og jeg er ikke så oppvist. Så med andre ord, jeg i hvert fall beholder min portefølje nok stort sett som den er, og med hovedvekt på globale inntektsfall.
Det får være et verdig punktum for denne episoden, Halgeir. Takk skal du ha. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svarepisode. Den får du eksklusivt kun på Podmy. Og så er jeg tilbake igjen neste torsdag med en ny episode av Pengerådet på alle plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.
Vi har besøk av Bjørn Erik Sættem fra Fixrate, som forteller om hvilke tabber investorer gjerne går i. Bjørn Erik har tidligere jobbet mange år som spareøkonom i Nordnet og har mye kunnskap og erfaring rundt dette. I tillegg snakker vi om det er lurt putte noe av pensjonssparingen din i rentepapirer, eller å fortsette med aksjer helt til lokket legges på.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.