#285 Hva gjør du når prisene går rett til værs?

Fremover må vi være forberedt på å betale mye mer for mat, strøm, drivstoff, oppbussing og bolåne osv. Hvorfor blir alt dyrere nå, og hva kan du gjøre for å forberede deg? Dette er tema for denne ukens pengeråde. Og, Hallgeir, hvorfor får vi denne kraftige prisveksten over nesten hele fjølet akkurat nå? Jo, det skal jeg forklare deg. Det er nemlig bare en eneste svar, eller en eneste årsak til dette, og det er at... Beep! Nei, det er ikke... Det er nok dessverre igjen en flere begrunnelser for akkurat hva som skjer i økonomien for tida, nemlig høyere inflasjon. Og vi kan jo dra lytterne litt igjennom det. Fordi den er høy, inflasjonen. Den er jo nå kjærlig inflasjon her i Norge, altså fra trukket og energi er 2,1 siste måned. I USA så er den 7,9. Altså priserne har steget 7,9 på et år, altså derfra i februar. Og Nå er det mye snakk om krigens effekt på priserne. Jeg skal komme tilbake til det. Men det er klart at den inflasjonen som vi ser i USA for eksempel, den er ikke så stor grad drevet av i krigen fordi dette var jo da fra målt av februar måned før dette skjedde. Selv om det var en opptrapping i Ukraina så var det ikke så mye effekt av prismessig på det da. Så jeg er nok forklaringen der ligger nok i andre årsaker enn nødvendigvis krigen. Vi har hatt to år med pandemi for eksempel. Det har ført til et oppdømmet etterspørsel fra oss, fra forbrukerne, fra oss som ikke har kunnet gå ut på konserter, gå på kinoer, bruke penger på reiseliv og andre plasser. som jo bruker pengene igjen. Vi har spart opp mye, det gjelder både USA og Norge, og nå ettersper vi dette igjen. Det ser jo spesielt på amerikansk inflasjon hvor komponenter som uteliv og reiseliv spesielt trekker opp da. Men så får den også tilbudssida-problemet. Det vil si at det er mangel på enkelte både komponenter og råvarer som gjør at priserne øker. Så selv om du ikke nødvendigvis, du har jo en sterkere etterspørsel nå på en del produkter og tjenester, men selv om du ikke hadde hatt det, så ville du nok hatt en en økende inflasjon, sterkt økende, fordi at tilbudssiden er begrenset. Mange grunner er det det også. Det er en del, for eksempel i noen bransjer, så er det mange som har sluttet. Da må de tilby høyere lønninger. Det har jo også vært store pengeoverføringer både i Norge, men spesielt i USA da. via sentralbanken, ført enorme midler, altså likvider, inn i økonomien, som gjør at folk etterspør mer, og kanskje også noen tar seg jobb i andre næringer. Og så har du råvarmangel i enkelte sektorer, som gjør at summen av det er at dette disse priserne øker. Sånn at nå er den på 2,1 prosent i Norge, men forventet å øke enda mer. Og da mister jo våre penger verdien. Hvis du har 100 kroner i dag og for enkeltes skyld tenker at inflasjonen skal være 10 prosent, så må du ha 110 kroner neste år for å kjøpe de samme produktene som du kan i dag. Handelkurver er akkurat like, om et år som den er i dag, men du trenger 110 kroner for det du kjøper 100 for i dag. Hvis vi skal si litt hva da ikke krigen i Ukraina har medført, så ser man jo først og fremst at man kjører forbi bensinstasjonene vanvittig høye priser. Ligger 10 kroner over det jeg anså som ganske dyrt for bare noen måneder tilbake. Stemmer. Og det er jo da en direkte konsekvens av at Russland blir utstengt fra og ingen vil kjøpe russisk olje lenger. Ja, nei, altså ja, de får lov å kjøpe den. Det er noen land som innfører sanksjoner eller diskuterer sanksjoner for å folie og gass, men den er jo markant strupet, og ikke minst dekulasjonene om for eksempel russisk olje skal bli totalt forbudt å importere, er jo i gang. Så det setter jo press på selve prisen, kan du si. Så definitivt, den siste, i hvert fall de siste ukene, sterke økning på bensin- og dieselpriser er jo som følger av oppgangen i olje. Olje er jo da råvaren på bensin og diesel. Så du kan gange det med 0,2 for å få fra olje opp til bensin for eksempel for å få effekten der. Men det var jo allerede sterkt økende oljepriser. Og igjen da, det er litt tilbake igjen til ettervirkning av pandemien. Altså nå har økonomien vært litt i en kvilestilling i to år og kom i gang, og da er det jo bokstavelig talt da, olje som er drivstoffen for en del av de prosessene som startet igjen i økonomien, altså produksjonen av varer og tjenester, altså plastprodukter og så videre. Og dette har vi sett med akkurat knappheten på olje og gass, eller usikkerheten kanskje rundt det. Jeg har jo sett at det er flere som rett og slett nekter å rekter å kjøpe, selv om de ikke har boykottet russisk olje, så er det ingen som vil ha det, selv til en veldig lav pris. Så selv om de ikke har boykottet, så er det jo tatt ut ganske mye russisk olje fra markedet uansett. Men nå går vi litt varmere tider i møte. Kan man kanskje forvente at strømprisen vil bli lavere etter spørsmålet til strøm, om noen måter? For det er jo fortsatt kaldt. Det er jo fortsatt kaldt i Europa også. Kan man forvente litt lavere strømregning fremover? Ja, det kan man nok sånn rent sesongmessig, absolutt. Men det igjen henger jo litt sammen med krigen, fordi at strømmen og strømprisen, selv om man ikke ser den tette sammenhengen, så har også oljeprisen innvirkning på strømprisen. Fordi at selv om ikke vi i Norge bruker olje eller fordrifter kraftverk, så gjers det til en viss grad nede over Europa. og ikke minst da gass, altså hvis den slår olje og gass sammen, så er det jo gasskomponenten som er svært drivende for strømprisen her over Europa, og i og med at vi har disse, blant annet fordi vi har disse strømkablene som går nedover, så er vi knyttet til europæiske markedet, men også mest egentlig den europeiske prisdannelsen. For det er ikke så mye strøm som går til og fra Norge, fra Europa. Men prisdannelsen den smitter jo voldsomt. Og det er jo en av grunnene til at vi har høy strømpris. I tillegg til selvfølgelig andre momenter som nivået på vann i magasinene og så videre, som er mye lavere nå enn det var tidligere. for bare ett eller to år siden. Så det gjør jo at priserne øker. Og nå har jo regjeringen signalisert at de viderefører strømstøttene til, det var vel ikke satt noen punkt om, det var vel egentlig bare så lenge det er nødvendig? Det er første omgang april i hvert fall. Så tror jeg det er vel første omgang april, og så blir det eventuelt, jeg vet ikke om det blir måned for måned eller hva det blir, men i hvert fall vi har tørst gått ut i april tilvis. Da blir det fortsatt at 80 prosent av prisen over 70 øre per kilowatttime blir økende. blir dekket. Det betyr jo ikke at du skal bare bruke så mye som mulig strøm, for det er en kort digresjon, eller ikke digresjon, men det er mange som en del tenker sånn at ok, men det er greit for det at når jeg da bruker strøm, så er det bare 20% jeg betaler selv. Og det er jo litt da forleder du deg selv. Og jeg tror den letteste måten å tenke på akkurat det, og få vekk den der lille sløseren i hodet ditt, er å tenke på, jeg husker ikke hvem som brukte det, men jeg synes det er ganske godt, bidgårdgjørelse. Hvis du er ute og kjører på vegne av jobben din, altså du får du tar en tjenestereise og du bruker en egen bil, så får du jo penger fra jobben gjerne. Og den er per kilometer, sant? Sånn som man kroner per kilometer. Ok. Bryr du deg da om hva prisen er på bensin som du fyller? Sånn som du legger i spørsmålet, og det glister ditt, så bør jeg gjøre det i hvert fall. Ja, men sånn, det faktum. Altså hvis du, la oss si at det er full krise i Skipsted, og de mangler noen avispapir, og de spør Andreas, hva? «Fa, du har jo bilen med deg, kanskje du stikker bort det?» Jeg vet ikke, jeg kunne ha lagt ned den og hentet en palle. Det er et veldig dumt eksempel. Og så bilen min er ødelagt i tillegg. Ja, men hvis du hadde hatt det. Og så kjørte du ned dit, og så fikk du en fast sats for det. Underveis så ser du at det er lite bensin på bilen. Hva du skal følge? Jeg bryr meg ikke da. Hva du følger den til? Eller tenker du at Skibsted betaler jo dette uansett? I den situasjonen så ville jeg jo nok måtte ha fylt da. Så jeg hadde jo ikke valgt det billigste alternativet der. Det er jo helt irrelevant. Egentlig om Skibsted dekker den reisen eller ikke, for du får det samme uansett. Og det du eventuelt sparer på den bensin du kjøper, hvis du kjøper det for eksempel en kroner billigere enn stasjonen som ligger tvers over veien da, så er det penger som kommer rett inn til deg. Du dekker ikke den faktiske kostnaden, Kjøpsted. Det er en fast sats, og på samme måte er det med strømmen også. Det er jo en liten fast sats uavhengig av hva du har betalt, og uavhengig av hvor fornuftig du innretter for å bruke ditt i løpet av et døgn, så får du en fastsatt sats av myndighetene. Og denne utregn som vi har snakket om også på gjennomsnittsprisen, og den tar vi hele natta, hvor du bruker lite strøm, går inn i det regnstykket, ikke de der du får ikke dekt når du Når du ser at det er 8 kroner i kilowatten, så får ikke dekt 80 prosent overalt over 70 kilowatt på den summen. Det blir et større regnstykke som gjør at summen blir litt mindre. Vi skal straks snakke litt om hvilke grep du kan gjøre for å få... For mange får jo høye kostnader og kan jo komme i en likviditetsskvis, kan man si. At du trenger litt cash, men vi må innom... matvaruprisen også. For det blir, maten blir dyrere, og som du husker fra skolen, Ukraina, det er Europas kornkammer, og Russland også er en stor eksportør av vete. Dette er jo også direkte konsekvenser av krigen, at vi får høyere matvarupriser, men du ville nok kanskje hatt høyere matvarupriser uansett? Ja, det vil du. Det er ikke nødvendigvis akkurat den justeringen som kom i den siste konsumprisindeksen for februar da, Da kom det en ganske markante økning i matvareprisen. Men den kommer jo, ja, kanskje skyldes noe av det fra oppskaleringen i Ukraina. Men i første rekke så skyldes det at Disse kjedene gjør en regulering av priserne i hovedsak to ganger i år. Det er februar og det er juli. Og det var i februar som ble målt da. Så da hadde de muligheten til å justere opp en god del matvarepriser. Altså følgelig, konkurransen gjør jo at de selve... Selve... Prisen ute der som forbruker kan variere sterkt fra måned til måned. Det slår jo ting inn som om det er jul, om det er påske. Det kommer jo ofte en priskonkurranse i den forbindelse. Men innkjøpspriserne er i første omgang i februar-juli de justerer de. Så det er ikke sikkert at du får en så voldsomt økning av de priserne om noen måneder igjen. Det er en litt treg priseffekt på akkurat matvarepriser, men må jo forvente at de går opp også for grunn av at det er andre produkter som kommer fra Russland og Ukraina, og de effektene de setter i gang også hos andre matvareprodusenter i Europa. Men så har du jo dette med andre råvarer, eller la oss si heller innsatsfaktorer da, fordi at råvarer er kanskje litt sånn diffust, men for å lage biler, for å lage borta og sånn, så trenger du stål, du trenger aluminium. De produktene er blitt vesentlig dyrere på forhold til kort tid. Delvis i pandemien, men ikke minst også på grunn av krigen. Altså det store stålprodusentet i Russland som man ikke kan importere ifra. Kunstgjødsel, jeg sa på bomattvarepriserne, så er kunstgjødsel blitt vesentlig dyrere, for mye av fosforproduksjonen skjer jo i Russland, og da kan ikke jæra det blir enten dyrere eller det blir vanskeligere for å importere og lage nok kunstgjødsel i forhold til dette spørsmålet, så øker også prisen på matvær produsert for eksempel i Norge. Det er ikke bare den som vi importerer. Her henger jo gassprisen veldig tett også på. Gass er en viktig innsatsfaktor for å lage ammoniak til gjødsel, men når den er kjempehøy, så er det rett og slett veldig dyrt, og man er jo vel Man har jo innrettet seg sånn at man trenger kunsthøyssel for å dyrke mat, og dette har jo flere, både innenfor de som produserer kunsthøyssel, men også andre har varslet om at det kan bli rett og slett en matvarekrise. Og så spørs det hvor mye vi kommer til å merke den her oppe i det høyeprivilegerte nord, hvor vi har godt med penger. Ja, og vår andel bruk til mat er jo veldig liten i forhold til alle andre europeiske lander. Men du har jo også ting som alltid fra mikrochips som brukes i biler som det er mangel på, det har strukturelle problemer også. Det er ikke slik at det er produsentene og transportlinjene, ikke minst, som har blitt stresset etter pandemien. Det er veldig vanskelig å få ting til. via båt og fly og så videre enn det var før pandemien. Og la oss si sånn tre vareprisen var i utgangspunkt, eller byggevareprisen var i utgangspunkt under press. Det er vi så så for at pandemien igjen, det er blitt pause i en del produksjonslinjer, men også krigen. For det første er det jo mye tre som eksporteres fra Russland, Men så er det sånne type ting som, ikke jeg klarer det, men sånn, når Finland for eksempel, som er en stor tre- og byggevareprodusenter og eksportør, den tre må jo fraktes, og mange av transportørene er folk fra Litauen. Og når det skjer det som har skjedd nå i Ukraina, så skal ikke de tilbake, de skal ikke inn, de krig de, men de blir faktisk, mange av de, kalt tilbake deliteren som beredskapsstyrke, og må da bokstavlig talt forlate lastebilen sin i Finland. Og da får de problemer med å transportere treet. Så transport er jo også en av innsatsfaktorene, kan du si, til det vi til slutt kjøper. Og når den kostnaden går opp, så går også kostnaden for transport Biler for datamaskiner, for mobiltelefoner og matvarer opp. Tror du vi skal gå fra makrodelen av podcastet til mikrodelen? I sum, det blir dyrere og det kan man forvente seg. For det som skjer nå da er jo at det er ikke de vanlige folkene du møter i den andre jobben din i luksusfellen. Det er ikke bare de som ender opp med vindueskonflikter i postkassa nå. Nei, det er ikke det. Den ser jo en sterk økning i antall inkassovarsler som er jo det første på at har kanskje problemer med å få betalt de faste utgiftene hvis den får flere av disse ikke ting som har gått helt i en kasse men et varsel om det det kommer og det er jo både det og de litt mer alvorlige enkassosakene har økt sterkt i Sør-Norge men i hvert fall enkassoselskapene både Kredi Nord og Intrum spesielt knyttet til strøm da dette er noe vi ser gjennom enkassoregister som er et selskap som jeg er har startet, kan vi prøve å få oversikt over saken for folk flest, at flere strømsaker kommer nå i under vår radar, kan du si, som ikke var det før. Så den kommer i en sånn betalingskvis, og det Blir det jo ikke antakelig mindre av, også fordi det er siste elementet som vi ikke snakker om, som er en råvarepris for kanskje økonomien, nemlig renta. Det er en litt viktig del også, så vi tar med seg. Ja, absolutt. Om ni dager, ja, nå er det vel en dry uke til at det er et nytt rentemøte i Norges Bank. Da forventer nok de fleste at den sets opp, og Norges Bank har vel selv spått tre rentehevinger i 2022. Tre stykker, altså A025. DNB spår fire i år, og to nye i 2023. Og akkurat når vi da skulle starte bondet, så sa du, Andreas, at nå kom det en melding om at nå det spoddet Er det hva det var? Fire i år og fire neste år, så åtte renteevinger. Det tilsvier da to prosent. Så to og en halv i så fall ved slutten av 2023. To og en halv på styringsrenta. Hva vil det si? Jo, det vil si rundt fire i boligrenta. Hvis de får rett i underkant av to år. Det med god grunn. Og så er det ikke sikkert at det blir sånn. Disse ekspertene har spurt om kula har tatt feil ganske mange ganger, men det sier noe om alvorlighetsgraden i hvert fall i det de ser i sin kula. Ja, for de må jo ta tak i den inflasjonen også, at ikke den løper løpsk. Og da er jo renta altså et godt verktøy. Og det er det som gjør at dette blir litt vanskelig da, for da tenker folk jo at, ja, men hallo i... Men jeg slutter jo å kjøpe når ting blir så dyre. Strømmen stresser meg, prisen på nye biler stresser meg, jeg skal kjøpe noe, alt går utover. Jeg trenger ikke rente, jeg slapper av, jeg skal ikke gå berserk. Men sånn trenger ikke nødvendigvis sentralbanken, for de ser jo samtidig at det går mot svært gode lønnsoppgjør. Og de ser jo samtidig at inflasjonen stiger. Og så er det noe tilbudssidedrevet. Og det er det som er komplisert. Det er noe som ikke forklares ved at folk går bananene i butikkerne, men rett og slett for at priserne øker som følge av, som vi er inne på, komponenter, råvare, prinsatsfaktorene stiger. Eller rett og slett at lønningene stiger, sånn at produsentene er nødt til å øke prisen ut, uavhengig av hva etterspørselen er. Så det Det er ikke sikkert hva fasiten vil bli for Norges Bank, men de spår jo selv i alle fall tre i 2022, og den første kanskje allerede om en døgn uke. Sånn er det. Det blir spennende for Jens Stoltenberg å gå fra NATO til Senterabanken. Det blir jo litt aksjon der også. Jeg kan ikke sammenligne seg med det jeg holder på med nå, men vi må tilbake i mikroen, Algeir. Hva gjør du når du merker at her er det røde tall på kontoen? Det som jeg kaller det er oransje lys. Altså når du merker at du Du får vondt i magen når det kommer denne strømregningen, eller når kanskje det er forfall på forsikringen, fordi du merker at du har et sett, det vi kaller en likviditetsskvis, du har ikke de pengene tilgjengelige som du trenger. Det kan være du kan trylle dem frem ved hjelp av økeboliglån eller noe annet, men det er noe som størmer. som rett og slett er problemfylt knyttet til din likviditet skal få penger. Og før en trykker og googler raske penger og forbrukslån, så er det noen ting du kanskje kan gjøre først. Og noe er strukturelt, men la oss bare ta det enkleste først. To instanser, jeg tenker, som du bør vurdere. En er jobb, det andre er banken. Jobb, hvorfor nevner jeg det? Jo, fordi når det brenner og du trenger penger til å betale regninger som er haste, sjekk for eksempel, er det mulighet til å få forskudd på lønn? Det gir jo de fleste arbeidsgivere. Er det mulighet til å få forskudd på feriepenger? Det er en god mulighet. Her snakker vi om ganske store beløp som betales ut for de fleste i juni. Så det er de penger du har opparbeidet deg i rettigheter på, de fleste i hvert fall som har stått i jobben også i fjor. Kan du bruke de? Altså arbeidsgiver har ikke plikt til å betale de ut på forskudd, men mange gjør det jo for å komme de ansatte i møte. Og det er ganske store beløp som kan løse mange pengeskviser. Du må bare huske at selvfølgelig, da får du kanskje en litt mer kjipere sommer, du kan ikke dra på den ferien du hadde tenkt, Men i valget mellom to, onde eller gode, alt litt sånn, så bør du prioritere det som brenner her og nå. Så feriepenger på forsker er en mulighet. Det er jo en del arbeidsgiver som tilbyr såkalt rentefri smålån. Det er skattefritt, altså å ikke betale noe som helst rente, så frem til du betaler de ned i løpet av 12 måneder. Og mange arbeidsgiver har jo systematisert dette ved at de trenger deg på lønner. Det er et lønnstrekk. Hvis du får 60 000 utbetalt som smålån, så trekkes det jo 5 000 omtrent hver måned 12 måneder fremover av lønner de før de får utbetalt det. En god måte å få opp en litt større sum hvis det er noe du må få ut av økonomien din. Du kan ikke låne mer enn rundt 63 000 hvis det skal være skattefri nullrente. Og du må betale det altså i nedløpet av 12 måneder. 63 000 er fordi det er knyttet til grunnbeløpet. Du kan ikke låne mer enn 3 femtedeler av grunnbeløpet. Det er jo tre mye du har via jobben. Og så kan du gå til banken din, har du boliglån, Så kan du be om avdragsfrihet, så fremt at boligloven er i noen år 60% av taksen på boligen din. Men bankene kan unntaksvis også gi avdragsfrihet i kortere perioder. Vi så det jo sist under pandemien. Også for de som har mindre sikkerhet. Så spør der, for det kan du løse ut også ganske store summer per måned. Og det er banken. Så har du jo lånekassen. Mange har jo 2-4 tusen som går til lånekassen hver måned. Der kan du, mye enklere enn hos din egen bank, få en såkalt betalingsutsettelse. Det kan du få inntil 36 måneder, altså 36 ganger, uten noe argumentasjon, dette gjør de automatisk, så frem til gården logger de inn på min side på lånekassen og søker, som det heter, om betalingsutsettelse, så får du det. Og det frier jo også 2-3-4 tusen i måneden, som du kan bruke til andre ting. Og avdragsfrihet, betalingsutsettelse, det er jo ikke lønnsomt i seg selv, fordi det gjør jo at lånet forlenger, så du betaler rente over lengre perioder. Men igjen da, i valget mellom to ånder, så skal du velge det som er billigst for deg. Og i og med boliglånet, du betaler kanskje 2% på det, og 1,5 på studielånet, så er det der du bør hente penger, og ikke ifra en ny fargesprakende bank, enten det heter Instabank, Isebank, eller Banknovitjen. Nå må man gjøre med skattetrekk og sånt, eller, på jobben? Ja, du bør sjekke i hvert fall det. Det er noen som fortsatt har et litt høyt skattetrekk, Du bør i alle fall passe på at skattetrekket er for lavt, for det er ikke sikkert du har råd til å betale den restskattesmelden som kommer eventuelt til neste år igjen. Så pass på at dette er riktig kalibrert. Husk at under pandemien, skattetrekket er jo gjerne basert på opplysninger som du oppgav i skattemeldingen i 2020-tallet. Da var vi riktig nok i pandemi da også, men det er mange ting som kan ha skjedd de siste to årene som gir at skattetrekket ikke er korrekt. Du kan ha tatt opp mer lån, mindre lån, du betaler en annen rente enn du gjorde i 2020, eller du ikke har krav på de samme fradragene som du hadde i 2020, eller du har krav på mer fradrag. Så gå gjennom det. Det er veldig enkelt. Bare google «endre skattekort». så er det bang rett inn med bank-ID på skatteetaten sin side. Se over disse postene. Hva er det de tror du skal ha i inntekt, fradrag og så videre? Sånn cirka i hvert fall. Endre det hvis det er Hvis det ikke er ukorrekt. Det er ikke slik at du må gjøre det. Det er ikke slik at skatteetaten straffer deg hvis det ikke er helt korrekt. Eller korrekt. Men det kan være bra for deg hvis skattetrekket er unøyaktig. Rett og slett. Det viktigste av alt er at du må ta tak i det. Ikke spytte hodet ned i sanda. Angripe problemene. Ja, det er så viktig fordi jeg ser mange gjør, i hvert fall når de støter på disse problemene for første gang, og det er mange som vil sitte først i en kasse og vasle i denne våren sannsynligvis. Ikke bli redd. Dette skjer med hundre og tusenvis av personer hver eneste uke Mange av de heldigvis tar telefonen eller chatte med strømselskapet eller med mobilselskapet eller med banken sin, spør hva kan jeg gjøre her, og da løser det seg for svært mange. For strømselskapet, mobilselskapet eller banken er ikke interessert i at den regningen din skal gå til en kasse. Det er dyrt for dem, og det er dyrt for deg. Så de ønsker å finne minnelige ordninger for deg, at du kan dele opp fakturaen, at du kan utsette den i noen måneder fremover. De har en stor verktøykasse her, og de er livredde for at de skal betale for mye via det, tenker selskapene. Så gå i dialog med de så tidlig som mulig. De får sånne telefoner hver eneste dag. Ikke vær flau over dette. Dette skjer med svært mange. Ikke stikk over i sanden. Det er en dyr måte å gjemme seg på. En ting jeg gruer meg, eller gleder meg til, eller jeg først og fremst gruer meg og irriterer meg over, er de saker som kommer nå fremover med han eller henne som bant renta da den var på 1,5-2% for neste to-ti år. Er det for sent å begynne renta nå, eller? For de som er redde for å miste nattsøvnen? Timingen er nok ikke så god hvis du tenker på lønnsomheten i det som det var for et års tid siden, men ikke tenk så mye på det. Tenk på om du kan takle en renteoppgang som altså enkelte bankerspår kan bli så mye som 2%. Takler du en boligrente på 4%? For nå tror jeg jo det. DNB tror også at det skal være mellom 3-4%. Vi kan fort havne der. Marked tror ikke det. Men en boligrente på opp mot 4% innen et par år, Kan du håndtere det? Hvis du ikke kan det, så må det da, på hvordan jeg tar og vurderer fast rente. Det er nesten ingen som binder rente. Det er fordi at det ikke har lønns, ikke historisk sett, men når vi ser fremover nå, og hvis du tror virkelig på at flytende rente skal opp mot 4%, og du vet at du kan binde rente i dag til, ja, rundt 3 da, for 5 år fremover, så da bør du jo virkelig gå noen runder med deg selv med hvorfor du ikke eventuelt gjør det. Men for banken tror jo på deg at du skal klare det. Gjør de ikke det? Hvis du har fått lån og... Ja, de tror jo det. Og jeg tror jo også at veldig mange klarer dette som selv er redd for at de ikke takler en slik renteoppgang. For en har ofte negativ syn på sin egen privatekonomi og muligheten som ligger her. Men du må bare på en måte stressteste lånet ditt litt. Hva er det som skjer hvis den øker til 3,5-4% og vil jeg klare dette økte terminbeløpet eller ikke? Og hvis du ikke klarer det, hvis det får deg til å sove skikkelig dårlig på natta, så mener jeg at det er en lav forsikringspremie å betale og binderente på rundt 3%. Men sjansen for å tape mye på binderente nå er lav. Det er slett ikke sikkert at det blir lønnsomt, men det er fortsiktbarheten du først og fremst skal prioritere i så hensene. Og har som sagt bankene rett, så vil det til og med være lønnsomt. Takk. Takk skal du ha, Hallgeir. Håper du som lytter har fått noen fine tips du kan ta med deg videre. Hvis du har noen tilbakemeldinger på denne episoden av Pengerådet, send det til oss til tips at dinepenger.no eller en melding via Facebook eller Instagram hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Vi har også Facebook-gruppa vår, 17 18, 19, 20 tusen. Hvertfall mange tusen medlemmer der. Plass til mange, mange, mange flere. Så gå inn der og meld deg inn. Produsent heter Elin Bjørn, og jeg heter Andreas Fredriksen. Og vi er tilbake igjen med morgenen med spørsmål og svar, og neste onsdag med en ny hovedepisode. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.