#356 Not er blitt Hot

Hott er blitt nått, og nått er blitt hott. Inflasjon har i løpet av en kort tid snudd det meste på hodet. Hva er det egentlig jeg snakker om, og hvordan skal man forholde seg til det? Pengerådet er laget av Dinepenger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Det er det vi skal snakke om i dag, Halger. Og det er ikke snakk om russebussmusikk, for det er fortsatt noe. Siden sist så har det jo kommet inflasjonstall fra Kongelig Norske Sentralbyrå for statistikk, som jeg valgte å kalle SSB akkurat nå. Husker du i farta hva de viste? 4-6%. Det første er inflasjonen, den som vi kjenner på lommeboka. Det andre er korrigert i inflasjonen, som er korrigert for avgiftsendringer og strømpris og energi. Det er det som er kjerneinflasjon? Ja. Og hva er det som er viktigst for Norges Bank? Ja, den siste. Og den er jo nok synaktig tre ganger så høy som den burde være. Norges Bank ønsker jo egentlig en sånn kjerninflasjon på to blank, den er på seks blank. Og den er gått opp noe fra forrige måned. Hvor mange ble litt overrasket på den siden, altså at den var lavere enn forventet. Man trodde jo da, i og med at den også hadde sunket noen måneder på rød, at det gikk riktig vei. Og så gjorde den altså et lite hopp da plutselig i oktober. Som igjen gjør at mange tror at at nå blir det renteheving i desember likevel. Ja, for den ble jo nesten avblåst da inflasjonstallene for september kom, for de var jo betraktelig lavere. Så nå er den på igjen. Nå er den på igjen. Og om ikke helt avblåst, så var det i hvert fall veldig mange økonomer som tenkte at, ok, Norges Bank argumenterer for at de kan sette opp renter og si at det er en god sannsynlighet for at de skal gjøre det i desember, men så trodde de ikke helt på på det, og at inflasjonstallene ville vise at vi var nedadgående, at vi ikke trengte en til renteheving, så er det jo sånn at noen da har i etterkant av disse inflasjonstallene sagt at, ja, Norges Bank hadde faktisk rett. De så noe som ikke kanskje vi så, og at inflasjonen var ikke på langt vær så nedadgående som man hadde trodd og håpet. Da snakker vi fort om styringsrente på 4,5%, da vi går inn i 2024. Så en liten førhulsgave, det er ikke mye myke eller hare pakker som har kommet til banken. De sokkepakkene, de du egentlig ikke hadde så lyst på når du hadde lyst på en ny turtlesfigur, og så fikk du sokker. Neidaen har pakket under 3,5. Nå blir jo ikke den effektuert før kanskje i februar, for det tar åtte uker fra Norges Bank. Eller åtte uker fra banken varsler deg til at de faktisk kan sette opp den renta. Noe som også betyr at det er først nå i november at man merker renteøkningen fra september. Så dette er jo et litt komplisert tidsetterstrep, men poenget er at renta skal sannsynligvis enda litt mer opp, forhåpentligvis bli den siste økningen i desember. Før vi går til hot not og not hot, så har jeg innført en liten pause i programmet, som tidlig passet veldig bra med en liten sjekk av almenkunnskapene dine, Halger, som da spinner litt rundt det temaet vi skal snakke om i dag. Du var innom dette her med en inflasjon som Norges Bank styrer etter, det såkalte inflasjonsmålet. Når ble inflasjonsmålet innført i Norge? Hva skulle inflasjonen være? Hvem var sentralbanksjef? Og hvilket annet styringsmål ble innført nesten samtidig? Det er fire spørsmål du har å tygge på. Når ble det innført? Som styringsmål for Norges Bank. Kan det være helt tilbake til 2001? Eller er det veldig... Du får for den. Ja, du får for den. 2001. Det var det da. Det var riktig. Ja, men sånn er det å bli litt eldre selv. At liksom når du... Over 20 år høres jo bare så absurd lenge, men så er det tydeligvis absurd lenge siden bestyringsmålet ble endret. Men da bør jo de andre spørsmålene sitte ganske greit da. Hva skulle da opprinnelig inflasjon være på, for det har jo blitt justert i etterkant. Ja, inflasjonsmålet var opprinnelig 2,5. Husker du sentralbanksjefen da, med sverre gang? Svein Jedram. Dette ble alt for enkelt. Men husker vi ikke et annet styringsmål da? Nå setter jeg frem mine gåsøyne. Anførselstegn blir innført nesten samtidig. Kan det være handlingsregelen? Det kan være handlingsregelen. Er det det? Ja. Det ble for lett, så da må jeg... Men da kan jeg kontra og spørre deg, hvilket land er det som, hva skal du si, jeg tror ikke Norges Bank kanskje er enig med det, men som i hvert fall inspirerte inflasjonsmålet i, ikke bare Norge, men i så mange land som innførte inflasjonsmål omtrent på samme tid, men hvilket land var det som egentlig, tror jeg, var det aller første landet som innførte inflasjonsmålet? som inspirerte Norge. Veldig nærliggende å si USA, men det blir litt for opplagt. Ja, langt ifra USA. Skal langt ifra Norge. Skal vi det? Jeg jugler nå, for mitt neste gjett var egentlig Sverige. Men da synes vi langt ifra Norge, da sier jeg Australia. Ah, nesten! New Zealand. Det var vel en gruppe der, tror jeg satt sammen av New Zealand sin sentralbank, som kom frem til at 2,5 var et fornuftig mål for inflasjon. Jeg tror Nusselen var den aller første sentralbankerne som innførte det. Da må du faktisk over i bonus spørsmålsavdelingen også. I 2001, hva var styringsrenten da i 11 av 12 måneder? Oi, i 2001? Litt hintet ble satt ned med en halving. Den var jo oppe i 6,5-7 på finanskrisen i 07-08, men da hadde den jo fått skått ned litt. Nei, jeg tror 4, ja, men kanskje på dagens nivå, sånn cirka 4, 3-4. Endelig fikk jeg tatt deg, Agger. Endelig fikk jeg tatt deg. Du sa 3-4. Hvis du legger et plustein mellom de to, så kommer du til 7. 7? Var det det? Det var 7. Nesten gjennom hele året. Men da hadde Svein Jedrem, i motsetning til Ida Voldenbakke, han hadde gode, myke, deilige pakker under juletre, så han satt ned renta med 0,5 prosentpoeng. På rentemøte 12. i 12. 2001. Ja, godt. Det var dagens... Det var lei. Det var lurt, altså. Ja, ja. Ja. Skal vi snakke om det vi egentlig skal snakke om, Algeir? Ja, men ja, vel det er jo ganske gøy da. Ja, det er veldig, veldig, veldig relatert. For inflasjon har snudd ting på hodet, rett og slett. Ting som var bankers for noen år siden, er ikke like bankers i dag. Ja, eller bare liksom litt sånn ting man ikke har tenkt på som et problem eller en mulighet. Ja, ting som er litt på hodet, ting man ikke egentlig har brydd seg om, at man har hatt stilling til, tatt noen forhold til, er bare blitt borte. Jeg tenkte egentlig å begynne med dette fantastisk dølle uttrykket skjermingsfradrag. Ja, du begynner der. Jeg begynner der, jeg. Jeg synes det er første punktet. Det kan vi ta etterpå, det var ikke så spennende. Nei, nei. Men det er spennende likevel. Det er et punkt som er veldig spennende akkurat i de dagene hvor du skal... bestemme om du skal la være eller ikke gjør det, og det er veldig kryptisk for en teaser den skal jeg vente med helt til slutt men la oss begynne med dette skjermingsfradraget jeg leste på X tidligere twitter at nå hadde faktisk skjermingsfradraget ganske mye å si og skjønte ingenting, sendte en mail og du sa det har blitt mister wow Ja, det er det. Fra mister ubetydelig til mister wow. Kanskje ikke begynne å forklare hva det er for noe egentlig? Ingen har jo noe sånn voldsomt. Nå tenkte jeg nemlig på noe helt annet. Jeg tenkte på hosepartøyen. Ja, det var jo også noe du tenkte på. Ja, men bare en sånn omvandling fra en ganske grå person til en flamboyant og flott Homsprattuljen, for de som ikke husker det, det var i hvert fall 20 år siden. Vi er vel ved innføringen av inflasjonsmålet. Ja, jeg tror vi var omtrent der. Og det var en god bekvett av personer med god kompetanse på sine områder, styling, hår, kulturarbeid, kutimet manier. Og så da var det både homofile og heterofile som ble kjørt inn gjennom denne kverna. Folk som ville ha en, rett og slett en sånn makeover. Og de kom ut som attraktive på whatever marked de var på. Litt sånn med skjermis for å ta godt, men det var en dårlig samling. Nei, jeg synes det er god. Jeg liker det. I alle fall, mister, wow. Kjærlingsfradraget, som du nevnte. Til grunn for kjærlingsfradraget ligger noe som har et enda mindre seks i navn, nemlig kjærlingsrenta. Fordi hvis du skal betale skatt av det du tjener i aksjefond, aksje, så må du nå, hold deg fast, mange lytter har vet allerede, men du må betale 37,84% opp til det forkevinsten din, og utbytte som du får utbetalt. Det er økt skatt. de siste årene ganske mye. Det var 28 prosent til og med 2014, og så har det økt. Så det er ganske voldsomt. Men så har det nå sett til skjermingsrenta som skal redusere denne skatten noe. Og ganske mye akkurat nå. Den skal rett og slett sikre det som så fint kalles finansieringsneutralitet. Det at avkastningen som du alternativt kunne fått ved å plassert pengene dine i noe risikofritt versus aksjevaksjefond, den skal altså være som et kallet skattefritt bunnbeløp. Og da legger man altså til grunn, hvis man skal investere i noe risikofritt, statskassevekslene. Nå er jeg med i det ene snokkeordet etter det andre, men det er et sted at staten låner inn penger, de gjør det ved obligasjoner, men de gjør det også på kortere sikt, det er såkalt statskasse. Og så har vi bestemt at hvis man skal finne et mål for risikofri rente, altså penger du ikke kan låne til noen uten å tape på det, så er det de kortsiktige statspapirene. Tre måneders statskasseveksler. Så det er det som ligger til grunn for skjermingsrenta. Og måten det blir gjort på er rett og slett at hvis den renta er 1%, så kan du trekke fra det for å beregne gevinsten som du deretter har. betaler 37,84%. Andre ord, dess høyere skjermingsrenta, dess mindre grunnlag for å betale skatt av. Og i de siste 12 årene, tror jeg, så har denne renta, altså den kallegjerne skattefri renta, dritig skjermingsrenta, skattefri renta, vært rundt rett under 1% i snitt, Nå ligger den an til å bli for 2023 over 3%. Så det er altså en tredobling på forholdsvis kort tid. Og det er fordi at rentemarkedet, inkludert det staten betaler for å låne ut penger, det har økt. Sånn som det vil være hvis du kan tenke deg at du setter 100 000 i et aksjefond, og tjene 6% på det. For det er sånn, nå har vi jo hatt noen år med, man vet, inntjening i en aksjefond, men med 6% er litt mer sånn nærmere det som er en slags bransjenorm. Så 100 000 inn, neste år, så først i januar neste år, så ligger det 106 000 der. 6 000 har du Man skulle tro at du da skulle betale 37,84% av gevinsten, men du skal da redusere det med skjermingsfradraget. Og hva blir det? Jo, skjermingsrenta vil sannsynligvis bli 33,1%. Den beregnes helt ved starten av 2024 på bakgrunn av hva statskassevekstene har vært i løpet av 2023. Og hvis den da blir 3,1%, så er det 3100 av de 600 som blir skjermet for beskatting. 6000? 6000, hva var det jeg sa? 6000. 6000, godt. Så 6000 kroner, sant? og så er det 3001 som blir skjermet for beskattning yes, så da er det igjen 2009 2009 som er igjen som skal beskattes og da skal du skatte 37,84% av de 2009 ikke 6000, men 2009. Så den effektive skattesatsen her blir ikke 37,84, den blir i det eksempelet rett over 18%. Altså vi snakker over halvparten, helt og slett. Over en halvering av skatten. Er dette et fradrag som akkumuleres opp over år, eller er det året du løser eller tar i vinst? Det er jo året du løser det ut, altså selger det. Men hvis du for eksempel kjøpte de i begynnelsen av 2023 og selger de for nytter, så får du ikke særlig mye rente. Men du må eie det over nytter. Det er jo også et tips at du må Ha det med deg over neste år. Og hvis du velger å selge først om fem år eller ti år, så tar du med deg skjermingsrentene for alle de fortløpende årene. Det er ikke noe poeng å løpe rundt og løse inn masse gevinst i januar bare for å få nytte av det skjermingsbredraget. Det får man uansett. Det gjør man, men du kan gjerne vente i og for seg med salget i stedet for 29. desember kan du vente til 2. januar for å få med deg skjarmingsrenta selv om i en perfekt verden så skal dette egentlig bli utlignet av markedet, men det gjør det ikke. Så det kan være at du har trodd, spesielt når skjermestrendet er såpass høyt som den er nå, å vente over nytter med salget. Som du sier, du akkumulerer det. Men det betyr ikke at du går mot null. Det gjør du ikke, for du får en avkastning forhåpentligvis fortløpende i disse årene, som gjør at den kan vel så gjerne være over 18 prosent som under, sannsynligvis over. For det har jo noe med å si, både med hvilken avkastning du får, selvfølgelig, og også hvor lang tid så har du en lang spareperiode så øker nok den effektive skattesatsen har du også en ganske høy avkastning så øker også den effektive skattesatsen og nærmer seg igjen da 37% og i det eksempelet jeg trakk frem da med en avkastning på 6% og en skjermingsrente på 3,1 det henger egentlig ikke helt i sammen for det er at hvis du har såpass høy skjermingsrente på lang sikt så skal du nok også ha en høyere avkastning i aksjemarkedet for å si det litt enkelt. Men akkurat for 2023 så blir det faktisk en veldig skattesats effektivt sett for de som har eit aksje eller aksjefond over nytto. Ta den dere som sitter i Sveits og høyr på dette her. Gjelder dette her kun aksjer og fond, eller er det også kryptorenter? Nei, det gjelder ikkje kapitalinntekte, eller renteinntekte. Det gjelder heller ikkje valutteinntekte. Og så gjelder det faktisk heller ikkje IPS. Så viss du har ei aksjefond eller aksje på IPS, eller egne pensjonskontoer, så får du ikke det med deg. Men der er jo allerede skattesatsen så lav som 22%. på gevinster. Så der er det jo sannsynligvis, eller der får du jo en skattebesparelse uansett da, på de produktene. Det er det ene. Og et annet ting, tap. Hvis du har tap-aksje for en aksjegevinster, så får du ikke skjermingsfradrag i tillegg da. Så det kan ikke være med på å øke tapet ditt, men det kan være med å redusere inntekten din, eller gevinsten din. Skal du bare forsine deg av det kinderegg-buffetene her nå? Jeg blir litt nervøs hvis vi jasser opp det første punktet av skrevet, som jeg har hoppet elegant over, og sparer til det til slutt, så kanskje folk har følt seg litt snytt. For at vi har jasset opp, skal vi bare ta det nå med en gang? Ja, for å høre. Straffeskatten ved for sent innbetalt restskatt. Se bare, når du ser på statistikken på podcasten, bare stopp, stopp, stopp. Nei, nei, nei, nei. Dette er fint og enkelt, og alle kan bruke det. I hvert fall alle som har reskat, eller planlegger for reskat. For, hør nå, det er ganske mange som kommer til meg og sier, når det er såpass høy rente, Er det ikke fornuftig da å betale så lite skatt som mulig i løpet av et år? Og så ha skattetrekket så lavt som mulig? Og heller spare de pengene på en bankkonto. Og så betaler du inn til starten neste år. Og isolert sett så er det jo det helt riktig. Du kan jo nå få 3-4-5% på sparekonto ved å ikke betale så høy skatt som du egentlig burde. Men over tid så vil nok skatteetaten reagere, i alle fall hvis det er sånn veldig store forskjeller mellom der du skulle betalt i skatt i løpet av et år, og der du faktisk skattetrekket ditt settes ned til. For du kan jo styre dette til en viss grad selv, og mange går jo inn og setter opp kunstig høyere rentekostnader, eller kunstig lave inntekt. Hvis du har tabeltrekk, så skal du ikke ha så mye å si om du reduserer arbeidsinntekten din som voldsomt for deg skal reguleres med tabeltrekket, men du kan jo øke rentekostnaden, for eksempel. Ok, så en del velger å betale lite skatt i løpet av året, og heller innbetaler neste år. Fine. Men for det første er det jo råd som kun kan gå det med de med ganske god kontroll over egen økonomi, og som vet hvor mye skatt de da skal betale i reddskatt. Det er det ene. Og det andre som gjelder for alle. Har du reddskatt? Måtte du betale reddskatt for 2024? Så gjør det for all del innen 31. mai. For dette er altså et nytt punkt, egentlig. strafferenter for reskat har også vært en sånn sovende bjørn, kan du si. Den var veldig høy på 90-tallet, 2000-tallet. Siste årene har den vært nede med null, altså staten har sett krevet null rente for de som... La være å betale skatten innen 31. mai. Det som skjer da, hvis du ikke betaler den 31. mai, det er at du får en eller to terminer 20. august og tror jeg 20. september eller noe sånt. Hvis du har en større restskatt, så blir det fortelt på to terminer. Har du bare et mindre beløp, så er det 20. august. Ok, hvis du betaler skatten din da sånn som i utgangspunktet staten har lagt opp til, 20. august, hvis du betaler restskatten da, Du har betalt inn for lite skatt i 2023, du får regningen på skatteoppgjøret, du venter det 20. august, så er faktisk strafferenta på å la være å betale 31. mai. Det ser ut til å bli rundt 4,5%. Det høres ikke så mye ut, egentlig. Fordi at du har jo en høy rente nå, på kontoen der, så er det opp mot 4,5%. Men, folkens, det er en skatt for bare 80 dager av årets 365. Det må du betale, selv om du egentlig bare har lånt pengene, hvis jeg kan kalle det det, av starten i 80 dager. Da må du betale, hvis du for eksempel har en rettsskatt på 100 000 kroner, så må du betale 4-5 tusen kroner. Det vil jo faktisk lønne seg å øke boliglånet ditt i den perioden for å betale dette ned. For din effektive rente, hvis du skal måle det på en årsrente, så er den litt over 20%. Forbrukslåns rente dette her? Ja, vel så godt. Altså, forbrukslån er jo gjerne kanskje 12-15, kanskje opp mot 20 prosent, men vi snakker nesten om kreditkortrente her, som staten tar. Så, med andre ord, betal redskapen innen 31. mai, da betaler du ingen rentetillegg overhovedet. Så med andre ord, øk heller boliglånet ditt, da betaler du jo kanskje 5% årsrenta for å betale den restskatten som du ellers måtte da tilsvarende betalt over 20% renta for. Hvis det er dere som har vært inne og justert ned skattekortet nå, i den troen at skatteetaten har bommet voldsomt på hva du kommer til å betale i bolånsrente, altså kanskje ligger en latent skattesmeld der, bør det merke seg dette her da? Ja, og vennene med 31. mai, det er jo den fristen som gjelder for alle nå, både personlig skattegitt og næringsdrivende, 31. mai har du betalt inn det, så slipper du dette rentetillegget. Du nevnte sparekonto mange ganger, også gått fra not til hot. Ja, det har jo det. Det har jo vært en sånn spareform nesten i mangfold i går, og nå er det jo, om ikke på alles lepper, men ja, til viss grad også fordi at bankene har fått kritikk for å ikke sette opp rentene raskt nok. I hvert fall ikke alle bankene, det er en del som sumler voldsomt der, helt til veldig mange store banker. Men du kan jo faktisk få... Vanskelig teknisk, skjønner du, å sette opp rentene vanskelig. Ja, du kan få opp mot flere, 4,6 flytende i Svea, 5,40 for 12 måneders binding. Jeg lurer på om det er riktig nok jeg får innskudd over 500 000, det tror jeg er bluestep. Også Storbank har ganske gode avtaler nå for lang innskudd, 12 måneder på Nordea tror jeg er 5,15 avt. Men selv om du ikke ønsker å binde renter, så kan du få veldig god avkastning på vanlig sparkonto nå. Så det er jo et nytt element. Dette har vi jo for så vidt gått igjennom, så hvis du er spesielt interessert, så anbefaler jeg deg til å både høre på de tidligere podcastene, der kan vi snakke om renesansen for gørkjedelig banksparing, men også hvis du ønsker mer høyere renter. disse rentefondene som vi har gått igjennom både med gjester og selv i tidligere podcast. Men nok en gang en ting som jeg snudde helt på hodet, i og med at hadde vi spolt tre år tilbake når vi skal drolle det om hva vi skal ha om podcast, så hadde ikke sparekonto kommet spesielt høyt opp på den lista. Nei, hadde ikke det. Noe som har vært nøkkeren til et godt liv, og alle som ikke holder på med det er tilnærmet gjerne, eller ikke skjønner sitt eget beste, det er dette med utleiebolig. Ja. Er det nått, eller er det blitt hått? Ja, det er blitt nått for en del av de som ønsker å investere ekstra kapital. De ser etter andre typer spareformer. Og ikke bare det, men det er ganske mange som har kjøpt utleiebolig de siste årene, som nå ser seg nødt til å selge dem, rett og slett. Fordi de får ikke regnestykket til å gå opp. Det kan jo være dumt økonomisk sett, tenker jeg, fordi hvis man kommer i en litt trengt situasjon, eller av likviditetsmessig årsake, spesielt nå når det er mange som er i samme situasjon som deg, så får du ikke noen nødvendigvis god pris på det du skal selge. Grunnen til at mange selger utleieboligerne sine er jo Fordi at, tenk deg en leiebolig til 4 millioner da. Da har du jo en rentekostnad nå, hvis du tenker 5-5,5% rente. Du må jo enkelt til skyld så kan man tenke oss at dette var fullfinansiert, kanskje med pant i primærbolig eller på en andre måte, så får en fullfinansiert dette. Eller at man finansierer det med 80% eller 75% om å også huske på at de siste 20-25% de skal også, man skal ha en viss avkastning, så det er jo riktig å beregne en rentekostnad på hele beløpet, og Og så kan den jo snakke litt frem og tilbake hva den rentekostnaden skal være. Men la oss si at den er 5,5 prosent, som er en god boligrente for tida. Så vil... du måtte betale 220 000 til banken det neste året. Og så legge på noen kommunale avgifter, felleskostnader på den leiligheten, kanskje 3000 i alle fall i måneden, 36 000 i året, så er du oppe i over en kvart million i kostnader på dette, som du må ha likviditet til å takle. Og da må jo også, med andre ord, leieintektene være høyere. Så du må ha over 21 000 i måneden fra den leiligheten i husleie for at dette skal gå ihop, i alle fall. For da har ikke regnet med... ved likehold som du måtte ha, du har ikke regnet med at du kanskje får en måned eller to med vakans, altså at noen som flytter ut og så får ikke inn en ny leiebo og så videre, du må ha VN i 20.000 og da ser mange på regnestykket sitt og tenker at nei, jeg får det ikke til å selge rett og slett ut leieboligen sin. Så det er jo også blitt et nytt element, også fordi jeg tror en del tenker at ok, før så kunne jeg i det minste da kunne sitte med dette og det gikk kanskje gikk kanskje rundt, eller var litt i minus, men jeg fikk jo med meg avkastningen i prisstigging i boligmarkedet, men det kan jeg i hvert fall ikke tenke at den får like stor avkastning eller prisstigging som den har fått. Så det er jo ikke dermed sagt at det er et råd å hverken gå ut av utleieboligmarkedet eller la være å kjøpe utleiebolig, for det er klart man kan også gjøre god kjøp i dagens marked, men det er i alle fall viktig å ha med likviditetsdankeganger at du skal ha pengene til banken din og til til kommunen din og til vaktmesterkompaniet som skal drive løpende drift av samverdige eller følelser. Det er de som brøyter hos oss, vaktmesterkompaniet. De burde holdt seg til vaktmestertjenester i stedet for å brøyte. Men det var en annen sak. Det kan de ikke. De liker å polere asfalten med snøen så den blir helt blank. Det er de veldig gode på. Noe du får veldig mye spørsmål om, kanskje 50 prosent av spørsmålene i nettmøter og sånne ting, var en periode nedbetale lån eller spare i fond. Det er jo sånn, ja det kommer litt an på, har vel vært svaret i mange tilfeller nå. Men vi kan se på at det med å lønne seg ikke å betale ned lån lenger, gjør det ikke lenger? Det at inflasjonen har blitt så høy nominellt som det sier, sånn høy, Det er bare i tall. Det man forholder seg til, hvis man ikke er samfunnsøkonom. Ja, sånn en pyrket samfunnsøkonom, eller jeg selv, vil alltid si at 6% inflasjon 5% rente, det gjør jo en positiv ralrente på 1%, og det er det man skal se etter som ralrente. Du ser på sesongjusterte pristall du får i bolig, det bryr deg ikke om de nominelle tallene. Det er helt utlagt. En høy inflasjon i seg selv, det er jo med på å senke verdien av dine låntepenger. At om fem år så hvis inflasjonen er 5-6%, så vil det være mye lettere å leve med det lånet ditt om fem år, enn det ville vært hvis inflasjonen var 2% om fem år. Men det er klart at i den tiden, hvis rådet skal være å la være å betale ned på lånet, fordi at det betaler ned av seg selv, fordi at inflasjonen er så høy, verdien av lånet synker, kanskje mer enn du egentlig klarer å betale ned i avdrag, fordi at i hvert fall når vi snakker om inflasjon på 5-6%, så er det jo noen viktige krav i dette premisset, det er jo det at for det første så må jo lønner de også øke, tilsvarende hvis ikke så, så kan du gå på en smell likviditetsmessig, og renta bør jo heller ikke være så langt borti fra inflasjonen, for det er Det hjelper jo lite hvis inflasjonen er 6%, det er ikke så mange som tror på, men hvis den går ned mot 3%, hvis renter samtidig er 5%, altså mye høyere enn inflasjonen, og det kan tenkes ikke nødvendigvis over lang sikt, men det er jo mange som snakker om det nå, og hvis du ser på inflasjonsforventningene eller rentene i forhold til Både norske, men spesielt i amerikansk statsreplikasjon indikerer en ganske høy inflasjonsforventning. Da vil også rentene ligge høyt oppe. Så disse to tingene må jo harmonere hvis det skal være lønnesegg, eller hvis du skal... klare å leve med et boliglån over tid som spises opp i inflasjonen igjen da. Du må faktisk ha penger til å betale de høyre rentene. ABCDEF-en der, vet du. Ja, det er nok det. Og at besitter kontanter, det er finessen. Og du skal vite, Algar, for meg så er du alltid hot. Du kommer aldri til å bli en hot hos meg. Vi er tilbake igjen på tirsdag med spørsmål og svar-episode. Den får du kun på Podme. Så er jeg tilbake om en uke her med en fin, ny, deilig sending med mye fakta, litt fias, som vi skal servere på torsdag her. Produsent, det er Simon Lynau. Jeg heter Andreas Brediksen, og vi snakkes. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.