#323 Dette må du vite om utbytteaksjer

Aksjer i selskaper som normalt betaler utbytte til aksjeeierne sine omtales som utbytteaksjer. Hva er fordelene og hva er ulempene med denne type aksjer? Og hvilken strategi bør du gå for? Pengerådet er laget av Dine penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Ja, Halgeir, hvis man følger med i sosiale medier om dagen, særlig på denne fintvitt-gjengen på Twitter, så går det i utleie av eiendom og utbytteaksjer. Hvorfor er den siste delen her blitt så populær akkurat nå? Begge deler inngår gjerne i det man typisk omtaler som passiv inntekt. Det høres jo veldig besnærende ut. Aktiv inntekt, der må det jo... Det er jo å holde på å si tørke mannesvettet der, eller kvinnesvettet. Det er gjerne å lønne det, ikke sant? Den du får på jobben. Men hadde ikke det vært herlig om du bare eide en ting på siden som ga deg passiv inntekt hele tiden? Det er mange som trekker frem først og fremst utlæring av eiendom og utbetaksel. Rett og slett fordi at Man kan tenke seg andre passive inntekter også, alltid fra renta på sparkonto og for så vidt eiendeler i aksje og aksjefond. Men når det gjelder spesielt renta, så er jo ikke, beløpene er jo ikke så veldig store, mens de er litt større på utbytte og ikke minst på utleie. Så det er mange som baserer mye av sparingen sin på spesielt de to grupperne. Du kan jo spare i enkeltaksjer og i såkalt utbyttefond, og det skal vi komme tilbake litt senere, men vi må innom en del begreper, sånn innledningsvis er det også, Blant annet dette med en direkte avkastning. Hva er det for noe? Ja, det er rett og slett aksjeutbytte du mottar, prosent av kursen på aksjen. Altså, selve, hvis vi først liksom definerer hva i det hele tatt utbytte aksje er for noe, så er jo det aksje, hvis vi skal gå liksom helt ned til grunnleggende, så er jo utbytte aksje rett og slett en aksje i et selskap som normalt betale ut utbytte til aksjeierne sine når selskapet har et øveskutt, et godt resultat. Og da tar de noe av cashen, altså kontantbeholdningen, og så betaler de ut til aksjonærene. Og så kan du si sånn, ja, men er ikke alle selskapet det? Nei, absolutt ikke. Det finnes selskap som er nødt til å bygge opp egne fond, for eksempel. De har kanskje gått på norsk ut tidligere, eller vil rett og slett bare bygge opp egenkapitalen sin. Det er andre selskaper som skal vokse ganske raskt, og vil heller bruke eventuelle overskudd og kontanter og investert kapitalforsorget også på å bygge opp den veksten. Så utbytteaksje, det er De omtales gjerne som selskaper som ikke bare betaler ut utbytte akkurat i år, og kanskje i fjor og neste år, men som har på en måte en litt mer langvarig strategi om å betale ut greie utbytte til aksjonærene sine. Hvor stort dette utbytte blir, det bestemmes jo av selve generalforsamlingen i selskapet. men er som regel foreslått og utgangspunktig fra styret. Og som du nevnte da, direkte avkastningen, den er viktig her. Hvis vi kan ta et ganske enkelt regnestykke, for enkelthetsskyld, la oss si at du eier hele selskapet selv da, 100%. Verdiene er 100 000 kroner fordelt på 1000 aksjer, det er 100 kroner per aksje. 100 kroner ganger 1000, det er 100 000 kroner. Det er verdien på selskapet ditt. Så får du et øverskudd på 5000 cash, som da er i kontantbeholdning av selskapet, Og så bestemmer du at alt dette skal deles ut i utbytte, altså skal overføres til deg som aksjonær. Og det er 5 kroner per aksje, så 5 000 av 100 000. Så direkte avkastninger her blir da 5 prosent, 5 000 i utbytte av verdien på 100 000 kroner. Så direkteavkastninger er da 5%. Og nå kommer jo del 2, nemlig hva er det som skjer når disse pengene deles ut? Jo, hvis du mottar 5000 da, så vil jo selskapet være verdt 95 000 kroner, ikke sant? Ikke lenger 100 000, det ville vært 5000 kroner mindre, fordi pengene er jo delt ut og ikke selskapet lenger sine, det er dine. Og da er også hver aksje verdt 95 kroner, ikke 100 kroner. Så hvis vi da skal hoppe videre fra dette lille eksempelet til børsen, så er jo det egentlig det samme som skjer der. Hvis du eier en utbytte aksje, som betaler ut utbytte, så vil du, Den verdien på aksjen og selskapet synker tilsvarende verdiene av utbytte når det noteres X utbytte som det heter. Så det er ikke en gratis lunsj her. Hvis du eier en aksje, så er jo avkastninger der. Du kan få det i hovedsakelig to former. Det ene er at verdien på selskapet stiger, altså kursen øker, eller at du får utbetalt et årlig, halvårlig, kvartalmessig eller månedlig For det er jo to inntektsstrømme til deg som aksjonær. Og det er ikke gitt at det ene er bedre enn det andre. Fordi hvis du kan tenke deg det, at dette selskapet jeg nevnte nå ikke hadde betalt ut utbytte, så ville det vært verdt fortsatt 100 000 kroner. Altså hver aksje ville vært verdt 100 kroner. Hvis det er del ut utbytte, så er selskapet verdt 95 000, altså 5 000 kroner mindre. Så din verdi av dette selskapet synker, men du har jo fått 5 000 kroner, så for deg er dette egentlig et hipp som happ, sånn sett. Det er jo ofte man ser på kurser som står det justert for utbytte også, tar bort rett og slett pengene fra selskapet. Ja, så hvis det er sånn at det egentlig er litt sånn hipp som happ om du får et utbytte eller ikke for din totalavkastning, hvorfor tror du da Andreas at såpass mange faktisk foretrekker å eie nettopp en utbytteaksje som gir stød i utbytte? Nei, du får jo rett og slett, du får jo pengene til deg selv. Du kan bruke dem og forvalte dem som du vil. Du risikerer ikke at det skal komme inn en eller annen leder med alt for store visjoner som skal investere disse pengene i andre ting, som kanskje ikke vil være like fornuftig. Og så Så gir du et godt insentiv til å fortsette å eie aksjen, kanskje? Med at du får utbetalt en liten slant hvert år, eller liten og liten. Er du stor aksjenærer i et selskap, så betyr det at det er ganske mye penger du får inn, som du kan bruke på andre ting også, så du får ut litt penger fra investeringen. Ja, det tror jeg også er interessant. Altså at... den følelsen av at du sitter igjen med noe konkret, som utbyttet tross alt er det du som øvet har eierskapet det er litt av selskapet for det er jo noe sånn som konkret en konkret verdi da men skal man regne på dette så vil den altså gjerne som en økonom si at det er egentlig et hipp som happ enten at overskuddet forblir et selskap eller ikke nå skal det også sies det at altså Du nevnte dette med å tilbakeholde penger for andre formål enn det som kanskje er best for selskapet. Vi har jo mange historier som viser at Selskapet når de får en for stor kontantbeholdning og sitter med for stor øverskudd så kan de av og til få, spesielt hvis de ikke har særlig aktive eier så kan det bli mer ledelsestyrt og man får et slett problem med å investere riktig. Man investerer i feil type virksomhet og lager virksomhet som egentlig ikke aksjonærene er tjent med. Så hypotesen her da, som også rir en del av disse utbytteelsene, er jo da at man skal investere, altså uansett hvis du har et styre og et selskap som er aksjonærvennlig, som i utgangspunktet gjerne liker å dele øveskuddet med sine aksjonærer, så gjør de også ledelsen for øvrig mer av det selskapet da, mer effektiv så finnes det studier som på en måte viser både det det ene og det andre hva som er de mest lønnsomme selskapene, er det de mer eller uten utbytte men det er definitivt kanskje en aksjonærvendig strategi da, blant de som deler ut mye utbytte Og når det gjelder hva som da kan kalles en utbytt aksje eller ikke, så må man også se litt på... historikken her. Fordi at det har jo vært selskap som Seedrill, eller også andre sykliske selskap som det heter, som de går veldig godt i perioder hvor konjunkturerne rir med de, og betaler ut stor utbud til dem, men så går de underskudd når syklerne går mot de. Så her, når vi snakker om utbudt aksjer, så er det nok litt mer som større stabilitet i både utbytte og øverskudde. Og de kjennetegnes gjerne at de utbetaler en viss andel, de er gjerne konstant, eller enda bedre at det øker år for år. Altså ser du på Coca-Cola for eksempel, som ofte trekkes frem som en sånn genial utbytteaksje, så har vel dette utbyttet vært økende i noe sånn som 60 år, tror jeg nå, på rad. Og de har jo en... Uansett om de prøver å vokse på andre, hva det vil si, merkevare, Coca-Cola, energidrikker og sånt, så har de jo den stødige omsetningen, kan du si, og etterspørselen, stabil etterspørselen sin i bunda. Det var jo, men du nevnte litt i rand om hvilke type... og sektorer og sånt, altså man kan finne disse stødige, stediedige selskapene. Her finner du ikke de mestens, du finner ikke Nell, og du finner ikke den type vekstaksjer som skal ha inntjeningen 10-15 år fremover i tid. Her er vi liksom her er vi trauste solide selskaper, er vi ikke det? Vi er der. I sektorvis så finner vi nok flere av de innenfor type konsumvare. Orkla er et godt eksempel der. Vi finner de til en viss grad blant råvareprodusenter, altså hvis vi for så vidt kan ta med et selskap som Movi der, altså skjønner vi det er også konsum, så er det laks. Vi finner det innenfor definitivt bankforsikring, altså DNB, og ikke minst egenkapitalbevis i sparebanker. Vi finner det for enkelte telekom og IT-selskaper, så jeg tenker spesielt på Telenor, og også i eiendom, altså Olav Thun eiendomsselskap for eksempel. Dette er... Det er selskaper som kjennetegnes med, det går ikke veldig mye opp og ned, det er ganske stødig, stabil vekst, de er ikke for sykliske. Eksempelet på utenlandske aksjer som vi kanskje kjenner enda bedre, det er jo sånt som jeg nevnte, Coca-Cola, Parmalive, Colgate, 3M, altså Dow, Exxon, Mobil, altså Johnson & Johnson, altså konsumtype og til viss grad innenfor industri og råvare. Det som er litt interessant akkurat nå, er at man forventer en mye høyere utbytte utbetaling i 2023 enn det som vi har sett de siste årene. Den såkalte direkte avkastningen vil være sannsynligvis høyere, og det er av to grunner. For det første så blir jo utbytte betalt ut av det som selskapet tjente året før. Og 2022 var jo et kjempegodt år for mange norske bedrifter. Så det utbytte som skal betales ut nå, fra nå omtrent og fram til, ja, mange har jo utbyttesesongen sin i vår, betale ut sånn typisk i februar til mai. Det vil være ganske stort basert på resultat, og ikke minst fordi at kursene på denne selskapen har gått ned, så både, og det må si, og nevner han heller, har beveget seg slik at rektavkastningen blir høyere. I følge Leif Eriksrød i Alfred Berg, så har den såkalt direkte avkastningen for selskapene vores og børs den har låget ganske stabilt på 4% de siste 10 år altså med andre ord så i enkelte skyld altså 100 kroner i kurs så får du 4 kroner i utbytte unntaket har vært i koronatida da reduserte jo mange utbytten rett og slett fordi det var stor usikkerhet og da falt direkte avkastningen av 3 så økte den igjen til 5% i 2022 og Forventet direkte avkastning nå da, i 2023, skriver Eriksrøy, i hvert fall er 5,6, så det er svært høyt. Og aller høyeste direkte avkastning får de firma som Telenor og Jara Elkem og Equinor, altså de to sistnemte er jo for så vidt sykliske. Altså Equinor er definitivt svært styrt av råvareprisen, altså oljeprisen, men gir da, jeg tror, en direkte avkastning nå på dagens kurs på rundt sånn 8% eller noe sånt. Og det er jo svært høyt hvis du vil sammenligne med for eksempel bankrenter, ikke sant? Jeg ser jo at det er attraktivt i seg selv, men som sagt, når et selskap noteres uten utbytte, når det blir betalt ut, for å si det veldig enkelt, så synker også kursen naturlig nok. Vi snakket jo om fordeler, og snakket mye godt om utbytte og ofres, men hva er de mest sånne de mest kjente ulempene med å gå for denne type aksjer? Ja, det er nok det, kan du si, mer fordel ulemp av, altså også fordi at du får, historisk sett så har det vist seg at disse selskapene leverer en ganske god såkalt risikoyustert avkastning også. Vi sier at de støder kursstikking, men ikke uten de største svingningene kursmessig. Men ulemp, men du kan jo snu på det, Og si at ulempen vil jo være i perioder som vi var inne i fra 2010 til 2020, altså den siste tiårsperioden for 2020. så var jo det spesielt vekst- og teknologiselskapet som ledet an. Og der finner du rett og slett relativt få utbytteaksjer. Du finner noen også. Apple har jo gitt ut en del utbytte, og det kan jo godt være du kan i og for seg også kategorisere Telenor som et teknologiselskap, men Men i det store hele finner du ikke de store utbytte aksjene i den sektoren. Og hvis du er tungt investert i utbytte aksjer, så er det samtidig ofte tungt investert i det vi kaller verdiselskaper. Selskaper som har en god balanse, stødig balanse, kanskje lite gjeld, stor øverskudd, og løpende inntjening som er grei, men ikke veldig vekstorientert. de taper terreng når markedet vil ha vekstaksjer som en typisk hadde i forrige tiders periode når rentene var lave. Så det er vel den største ulempen, at du på en måte befinner deg kanskje i litt feil sektor når markedet vil ha vekst. Men akkurat de siste par årene så har jo det gått motsatt vei, og man har hatt den siste avkastningen i det man kaller verdiseskapet, som ofte er ganske sånn en til en til utbytt aksjer. Hvis man skal kjøpe utbytt aksjer, så kan man gå og kjøpe dem via handelsplattformen din, som en vanlig aksjekjøp. Det er ikke noe spesielle særtrekk med en sånn aksje, bortsett fra at de må betale utbytte. Men det finnes også fond som gjør dette her for deg. Ja, det er det. Og da... vil du jo kjøpe andel i et fond som igjen kjøper utbytt aksje, hvis man kaller det. Det som Det som jo er litt besnærende med å eie aksjene direkte, er jo dette at du får enten årlig, halvårlig kvartal, eller noen deler det rett og slett også ut, det er vel spesielt amerikanske aksjer kanskje, deler ut månedlig utbytte, og som gjør det mulig for deg da, det er en del... Investorer som liker å reinvestere de utbyttene inn i den samme aksjen igjen. Så de tar ut penger og så investerer de inn igjen i aksjene. Den mekanismen får du jo ikke hvis du investerer i et fond. For da vil jo du, likviditetsmessig kan du si, så vil jo aksjen... eller aksjeselskapene som du er deleiger av, kan du si, de vil betale ut utbytte til fondet, og ikke til deg. Men verdien din stiger jo til svaren, hvis du skjønner. Så det blir jo egentlig som om utbytte ble betalt ut til deg, men du får ikke pengene på konto enda. Så du kan ikke reinvestere disse pengene inn i de samme selskapene, det må fondet gjøre for deg. Så det er jo, kan du si, største forskjellen. Men det finnes per i dag, så er det vel en, skal vi se, jeg tror det er, litt til hvordan du regner, det er vel en fem- norsk registrerte utbyttefond i dag. Det er Heimdal utbytte, fondsfinansutbytte, landkreditutbytte, og der har de både norsk og nordisk variant. Så har du Sparbank 1 utbytte. Og så kan du få ta med den sjette også, som ikke har utbytte i navnet sitt, men som på en måte oppfører seg som et utbyttefond, altså de investerer i typisk utbytte aksjer, nemlig EICA, egenkapitalbevis. Og det er altså EICA-gruppen som kjøper andeler i sparebankene, og norske sparebanker har jo en lang historikk med å betale ganske store deler ut av øverskyttet sitt. til sine egenkapitalbeviseigere, som er sammen som en aksjonær. Og hvordan har disse fondene gjort det de siste årene? De har gjort det veldig godt, spesielt de siste tre årene. Du har fonds- og fondsfinansutbytte. Landkreditutbytte har en historikk som er mer enn fem år lang, Men de andre jeg nevnte, tror jeg har en kortere historikk. Fondsfinansutbytte, de har jo i snitt de siste tre årene gitt 15% avkastning, svært bra, mens landkredit... de har ikke nok gitt en femårs snittavkasting på over 6%, det er bra, men de har misset totalt på akkurat det siste året hvor de har tapt 15%, og det er ganske mye i forhold til at de faktisk sitter på norske norske aksjer. Hovedgrunnen til det, hvis du ser på selve Hvis du ser på selve fordelingen av aksjer, så vil du på tross av at de heter samme navn, altså utbytte, så vil du se at fondsfinans for eksempel har største eiendel i Equinor, og så er det Orkla, Yara, og så er det de tre største er innenfor olje, konsum og industri, mens landkreditutbytte har nå, jeg vil si at de har 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 av de topp 10 er vel innenfor bank og finans, og det har ikke gått for landkredit like godt som det har gått for fondsfinansinneksponering da. Så landkredit er en veldig tiltet mot finans, nesten som de er et eget finansfond, med Akkurat nå er det 56 prosent av vektinga i finans, mens altså fondsfinans har nå 16 prosent, og mulig at det hadde vært mer tidligere, i olje og gass, som de nok nødt godt av i 2022. Og etter sparebank er en utbytte, det heter jo tidligere for de som følger med i... i dine penger i hvert fall, SR Bank utbytte, og har jo funnet, nå husker jeg at jeg pleier å gjøre det, det er jeg som gjør den utvegelsen, men jeg pleier å vunne kategorien europeiske fond. Det er teknikalitet, det er hvordan Morningstar arrangerer dette fondet, for de har vel, hvertfall SR Bank utbytte, hadde et halveismandat. 50 prosent av mandatet var aksjer i Norge, og 50 prosent var aksjer i Europa, tror jeg. Ja, stemmer det. Jeg visste ikke det hele verden. De bruker i hvert fall Morgan Stanley World Indexen som målindeks, og 50 prosent Oslo Børsta. Men dette er jo fond som har gjort det meget bra. Du har fått godt igjen for de pengene du har investert i det SR-bankutbyttefondet. Jeg er ikke helt sikker på... da jeg snakket med dem, var det bare navnene som de sa at var endret, men jeg vet ikke, det kan være andre ting som er endret også, som vi ikke har fått med oss. Ja, ja, fondsfinans utbyttes har vel også snakket om at de kunne være fristet til å eventuelt stenge fondet, eller lage et nytt fond, som er mer en globalt utbytte fond, men Men forløpig så har jeg i hvert fall de kategorien Norge da. Det som er også felles for disse fondene er jo at de er såkalt aktiv fond, naturlig nok, det vil si at de er også dyrere enn type passiv indeksfond. de er godt over 1% tror jeg alle de vi nevnte mens et indexfond gjerne er på kanskje mellom 0,15 til 0,4% så hvert år så trekker de rett og slett mer i gebyr enn det som er vanlig blant de passive fondene, men så har de også For så vidt gjort det er bra. Så rasjonal, eller gullrutt, for deg som skal lage en utbytte aksje på tilfellet selv, er jo at hvis du gjør det der, så slipper du å betale de 1-1,5%-gebyr til fondsforvalteren din. Det er det ene, og det andre er jo at, ja... Du får jo ut dette utbyttet betalt til deg selv og din egen lommebok, hvis det er et poeng. Men hvordan gjør man det hvis man har lyst til å eie utenlandske aksjer, sånn som Cola, ExxonMobil, Palmolive, Colgate, 3M og hele gjengen her? Hvis du skal eie utenlandske utbytte aksjer, så kan du fint gjøre det, men for det første så... men skal vi se amerikanske aksjer kan du ikke legge de inn i en aksjesparekonto og Uansett så skal du være litt grannforsiktig, fordi at hvis du får utbetalt utbytte fra et utlandsselskap, la oss si det er Coca-Cola da, så vil du i en måte betale en såkalt kildeskatt, som er rundt 15 prosent til USA. Og hvis du da har denne aksjen på en... Du kan jo uansett ikke ha den på en aksjesparkonto i dette tilfellet med Coca-Cola, for man får ikke lov til å ha annet enn aksjehjemmehørene i EØS på en aksjesparkonto. Men la oss si at du har det på en investeringskonto, fondskonto, altså sånn. Da vil du, sånn som det er i hvert fall nå, også måtte betale utbytteskatten til Norge, og du får ikke fradrag for den skatten du betalte i USA. Så du blir jo da med andre ord dobbelt beskattet for utbytte. Så pass på det, folkens, at hvis du skal ha amerikanske utbyttaksjer, så bør du eie de via en såkalt ordinær utbytte. ordinær VPS-telefonskonto og ikke via aksjesparkonto eller en investeringskonto. Det er litt viktig. Og derfor er det litt tilsvarende hvis du eier et fond, et amerikansk utbyttefond. Da bør du nok eie et fond eller et såkalt børshandlet fond, ETF, som også er veldig populært, som det står ACC bak. ACC betyr «accumulative», oppsamlende kan du si, og ikke «distribution». ACC betyr et sett at utbytte reinvesteres i fondet, mens det står «distr» bak fondet, så betyr det at det distribueres, altså betales ut. til deg som eier fondet. Og det kan være litt uheldig, det er noen som foretrekker det på grunn av likviditeten uansett, men det er litt uheldig i forhold til dette vi snakket om når det gjaldt kildeskatt. Så, mandor, hvis du eier fond, det kan være lurt, et utlandske utbyttefond, kan det være lurt å eie et fond der det står ACC bak. Hvis du eier en utlandske utbytteaksje, så kan det være lurt å ha den på vanlig aksjekonsumt. Konto, altså VPS-konto som det ofte gjerne omtales også som fondskonto, og ikke aksjesparkonto eller investeringskonto på grunn av denne kildeskattproblematikken. Merk også... at hvis du eier, da orkla gjensidige DNB eller de andre gode ytteraksjene vi har i Oslo Børs på en aksjesparkonto, ja da har du for så vidt ikke noen problemer med kjeldesskatten uansett, for dette er jo norsk registrert. Men det utbytte som betales ut, hvis du lar det bli i aksjesparkontoen din, så vil ikke det bli beskattet før du tar ut pengene for godt. Da gjelder det samme prinsippet som for gevinster. Du betaler ikke skatten på gevinsten, for du tar ikke gevinsten for godt fra kontoren, og du betaler heller ikke utbytteskatt, for du tar det uten fysisk ifra. fra kontoen din. Og det gir jo også en skattebesparelse i sparingen din. Så hvis man har lyst til å begynne med å ha litt utbytt aksjer og sånne ting, det er jo solide verdiselskaper, trygge selskap hvis det finnes noe sånn som det. Så det virker jo ikke som det mest risikofulle å putte alle sparepengene sine inn i, hvis man skal gå for en ren utbytt aksjestrategi for sin aksjesparing. Nei, så du vil automatisk da, kan du si, måtte velge selskapet som normalt svinger mindre enn snittet, i hvert fall hvis du holder deg litt vekk fra de typiske sånne sykliske aksjene som i perioder betaler mye utbytte, så har du mer konsum, bank, forsikring, den type aksjer i bånd som gjør det godt, til og med også når inflasjonen stiger, sånn som jeg er vittne til nå. Så som en sånn litt i hvert fall defensiv investeringsstrategi, så er jo dette slett ikke dumt å bygge opp en sånn portefølje, og det Det kan være lurt å for eksempel begynne med egenkapitalbevis som Sparerbanket, som har gjort det historisk sett veldig godt, vil jeg si, på utbytte- og offkastningsfronten. Bra. Er det noe mer du vil legge til nå om utbytteaksjer, Holger, eller er du ferdig snakket i denne omgang? Nei, bare til slutt nevne selve dronningen av de alle. Den såkalt, hva er det her for noe? Det er en egenindeks som som går på det heter S&P 500 Dividend Aristocrats. Det ser flott ut. Det er en egen indeks, en ganske flott indeks som måler rett og slett de selskapene som har, og det er kanskje en av de strengeste indeksene i verden, går rett og slett å følge de selskapene som har spesielt god og ikke minst har alltid en økende utbyttehistorikk. Så hvis du ser på hvilke selskaper det er, så er det for så vidt et godt utgangspunkt. Det er også mulig, tror jeg, å kjøpe en ETF- som altså følger denne indeksen slavisk. Det blir altså nesten et indeksfond som følger en slik indeks slavisk, hvis du ønsker det altså. Så bare et lite aristokratisk investeringstips helt på slutten der. Jeg tror vi må ha 25 år med økende utbytte. Ja, stemmer, stemmer, stemmer. For å bare helt klart komme inn på lista der. Så ja, det er det. Det krever litt. Bra. Har du noen tilbakemeldinger på denne episoden, så send det gjerne til oss til tipset dinepenger.no, eller det kan du også sende oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger Begge Tider Stedene. Magne Antonsen, han har fått to filer som han har sydd sammen og laget podcast ut av. Vår utbyttemaskin er jo Magne. Det kommer jo bare ut ting. Det er hele tiden vi pumper bare ting til han, og så kommer det ut utbytte til dere og lytter også, vel å merke. Vi er tilbake neste tirsdag med spørsmål hos hver episode. Den hører du kun på Podme. Og så er vi tilbake neste onsdag med en ny, fin, helt deilig og åpen episode av Pinger og det. Takk for at du hørte på. Musikk Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.