Regjeringen vil ta en større del av strømregningen din, men det vil du ikke få noe glede av før til høsten. Vi forklarer hva den nye strømstøtten er og hva den betyr for deg. Og så lav risiko og høy avkastning. Er det mulig å få til? Ja, kanskje det.
Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner. Strømstøtten ble introdusert i desember 2021 og har siden den gang blitt endret ved flere anledninger. Nå har regjeringen besluttet å gjøre nye endringer på strømstøtten igjen. Hva er det egentlig som har vært feil med dagens strømstøtteordning, Hallgeir?
Ja, altså først av alt så må jeg bare igjen presisere at strømstøtten er for kraftprisen. Det er der man får en redusert pris. Man må betale nettleier og moms. Der har det ikke vært gjort noe med. Så det er kraftprisen man får støtte for.
Den har fungert til synlig at den er ganske bra, men har hatt noen klare svakheter. For det første, når man får strømstøtter så får man det i etterkant basert på hva strømmen, altså kraftprisen har vært.
i snitt i ditt strømområde. Det er jo delt opp i flere områder, et for blant annet Sørlandet, et for Østlandet og et for Midt-Norgen, Nord-Norge og så videre. Så det er jo i forhold til hvilket prisområde du tilhører. Og de i Nord-Norge for eksempel, det kjenner jo sikkert de fleste til at det har ikke hatt noe så voldsomme strømpriser. Så det er mest for deg som ligger under Trondheim.
Men en svakhet ved det, når man måler snittet i løpet av en måned, er at dette har vært et såkalt uvektet snitt. Det vil si at alle timer, alle minutter holdt jeg på å si, teller likt, alle dager teller likt. En beregnebar pris ut fra de 30 eller 31 dagene i løpet av måneden. Men ditt forbruk, det er ikke likt i alle timer eller alle dager for den slags skole.
Det varierer jo. Du bruker jo mest strøm om morgenen når du står opp i hjerne, og mest når du kommer hjem fra jobb. Så det er liksom en... Ofte da, hvis du ser på selve prisen, så har den en topp fra 6-8 om morgenen, og en ny topp fra 16-18 på ettermiddagen for husholdningene. Så det tar ikke dette... Denne snittet tar ikke det opp i seg. Dette er altså, som sagt, et uvektet snitt. Og...
Det betyr rett og slett at hvis du ser på hvordan strømstøtten har vært,
så har Norges Energi blant annet, de har et sett analysert dette. Dette var noe som Nettavisen tror jeg skrev om for ikke så mange dager siden. Og i perioden november til januar så fikk strømstøtten en ganske store variasjon av i forhold til hvor mye du faktisk fikk støtte i din pris.
I november for eksempel så opplevde kunderne i Norgens Energi, altså hvis du går ut fra dette Østlandsområdet, som er det største strømområdet, så fikk de i gjennomsnitt bare dekket 70% av prisen over 70 euro. Eller det vil rett og slett 87,5 for husk.
Det er momsene som legges på de 70 ørene. Så du får bare dekket det som ligger over 87,5 øre. Og selv om det heter seg at du skal få 90% strømstøtte, altså at du skal få dekket 90% av prisen over 87,5 øre, så var realiteten at du bare fikk dette i snitt. Køntene fikk det bare 70%. Rett og slett fordi at dette var en måned med veldig store prisvariasjoner,
Det var vel start av måneden, tror jeg, med ganske lav pris i noen dager i uke, og så gikk det voldsomt opp på slutten av perioden. Og det betyr da at, og ikke minst på slutten av november, så brukte man langt mer strøm, det var kaldere, mens igjen snittet, som NVE vel beregner, det var,
er uavhengig om det var 5. eller 25. november, kan du si, prisen eller at strømmen ble brukt. Så der fikk han bare 70% av prisen dekket. I desember så gjemna det litt mer ut. Da fikk kunderne dekket 86%, fortsatt ikke 90%, 86% av prisen over 87,5 øre på kraften. Mens i januar så fikk han faktisk gjennomsnitt dekket 92%. Så da kom han altså litt over 90%,
nivå på 90. Det utgjør ikke så fryktelig mye penger i kroner og øre. For januar så fikk snittkunden altså, jeg tror det var 18 kroner mer igjen enn hen ville hvis det var 90%. Men det viser jo at det kan i ugangspunktet slå begge veier, men det var definitivt, og i teoretisk skal det nok slå mest til ugunns for kunden. I januar så var det vel også
Dette blir litt spekulasjon, men det ble mer og mer artikler og mer og mer fokus på rett og slett at du kunne også bruke strøm når det var billigst og når det var variasjoner. Så når man brukte strøm på tidspunkt der man antok at snittprisen var...
høyere enn den den faktisk var når du bruker strømmen så ville det altså rett og slett lønne seg og ikke bare liksom passe på å bruke strømmen klokka for eksempel ti på kvelden enn seks på på ettermiddagen, men det ville faktisk lønne seg å bruke enda mer strømmen du trengte egentlig klokka ti på kvelden eller
Du fikk igjen mer penger enn du brukte. Så det er en sånn rar konsekvens. Jeg har sett Robert Ness, denne finansorakele i Nordea, har jo vært ute på Twitter flere ganger og sagt dette her nå. Må dere bare bruke strøm for alt du klarer, mer eller mindre, for du kommer til å tjene penger på det. Og det er jo litt artig. Det er det, og det har jo den effekten også at for oss som var for eksempel bortreist i slutten av desember til jul, vi reiste til Stavanger,
Så tenkte jeg, ja ja, da kommer jeg sikkert til å spare strøm, for da går jo varmepumpa på stilt på 18 grader eller noe sånt. Neida, altså det tror jeg vi tapte penger på, fordi akkurat i den perioden så stupte jo faktisk strømpriserne, og vi ville antakelig tjene mer på å bruke ganske mye strøm i nettopp disse dagene i stedet for å...
i stedet for å holde den lavt. Det har ikke sånn ekstrem utslag egentlig til kroner og øre, men det er jo en av de ulempene som strømstøtten har. Så tre ulemper kan du si, både dette med at det er et uvektet snitt, dette med at man tjener penger når strømstøtten
I måneder med store variasjoner kan man tjene penger på bruk av strøm når man egentlig trenger å bruke strøm. Det gir jo et helt sykt incitament til forbruk som vi ikke vil ha. Sist men ikke minst, det er jo litt lite forutsigbart. En vet ikke hva snittprisen blir før måneden er omme. Det er først da man er sikker på hva det vil være.
Men dette her er jo svakheter som fortsatt vil være i strømstøttordningen frem til det nye er innført, sånn som jeg har forstått, så er det litt tekniske utfordringer for å få til dette. Vi skal straks fortelle om hva som kan skje, men
Sånn som jeg har forstått det, så er det fra med tidlig september i år at den nye ordningen vil tre i kraft. Og hva er den store forskjellen fra den gamle til den nye ordningen? Ja, for husholdningen i hvert fall. Hvis du tenker på det, det er jo de vi...
primært henvendelse å stå i denne podden, det er jo noen endringer for pådriftet. Men for husholdningene så skal den også gå over til en time for time beregning, altså ikke lenger at uvekt av snitten skal se på hvor mye det faktisk, altså strømstøtten vil følge timesprisen på strøm og slår inn hvis prisen øverstiger, altså 70 kWh eller 87,5 kWh med momsprisene.
Det vil si at strømprisøtten vil reflektere forbruket mye tettere, og på den måten beskytte forbrukerne når timesprisene blir ekstremt høye innenfor et deign. Og
Og de gjør en annen endring også, at det er 90% hele året. Det er kanskje mange som blir litt overrasket at det ikke er 90%, eller 70, eller 80, eller hva det nå enn praktisk blir, men at nå vil det bli 90% av alt av oversikten over 70 kWh som også skal bli dekt. Ja, det stemmer det. Og man husker jo, nå er jo strømprisen generelt, det er jo, eller kraftprisen, den er jo kommet ned litt,
og analytikerne forventer nok at den ikke vil nå de skrekscenariene som man trakk frem i høst, rett og slett fordi at gassprisen har sunket betydelig. Det er mer...
forutsigbart hvor mye som kan leveres i Europa og så videre. Så den store skrekken er borte, sannsynligvis for lavere strøm, men altså i august for eksempel, for de som bor på Sørlandet, i august i fjor, dette er jo sommermåneder, men det er jo fortsatt ting som trekker elektrisitet.
Og der var det jo strømpriser på 5-6 kroner per kWh. Så så klart, hvis man får også strømstøtten i de månedene opp til 90%, så vil det hjelpe hvis det skulle komme tilbake til slike enorme strømpriser igjen.
Og så har de jo rent praktisk valgt å forlenge den ut neste år igjen, 2024, og eventuelt så lenge det trengs da. Vi får da håpe at det har kommet litt ned på et litt mer normalt nivå igjen innen utgangen av 2024. Noe mer med den strømordningen du vil legge til, Algeir? Ja, det er jo mer tekniske ting og knyttet til næringen, altså at den skal, altså selvestrømshalkselskapene eller kraftselskapene, de skal...
i større grad forteller folk hvordan strømstøtter fremkommer, og hvordan strømprisen time for time er. I mål mot strømstøtter da, og det tror jeg er viktig. Nå kan jeg alltid si at
nå kan vi jo alltid diskutere hvor mye av det ansvaret skal settes på strømselskapene og hvor mye som skal settes på regjeringen, for jeg synes jo at de har strøket fullstendig regjeringen i kommunikasjonen om strømstøtta. Den har jo vært ikke forståelig, rett og slett. Altså, folk snakker, men skjønner jo ikke, altså selv folk, jeg har hørt på en podcast her forleden, fraktasjekker Gunnar Kjommelig, en særdeles oppgående mann, de begynte å diskutere litt strømstøtta, dette er fritt nok for noen måneder siden, og det er
Det skro meg at de forstod rett og slett ikke hvordan det fungerte. Fordi den ene hadde veldig høy strømprøst, den andre hadde forholdsvis lav. Og da skjønte jeg egentlig gjennom den samtalen at den ene hadde såkalt gjennomgående fakturering, den andre ikke. Det betyr rett og slett bare at på det jeg antar da
så kan det jo være slik at en hadde forferdelig trekkfylt hus, men jeg tror ikke det. Det går gjerne å si at hvis du har sånn kalt gjennomgående fakturering, så ser du på en faktura både hvor mye kraft du har brukt, hvor mye nettleie og ikke minst hvor mye strømstøtte har vært i løpet av den perioden du betaler. Så det er det enkelte du er ved siktløp på en faktura.
Hvis du ikke har det gjennomgående faktureringen, så får du en faktura fra kraftleverandøren din, for eksempel tipper, som kan være ganske høy, og du blir sjokket over det. Det er du bare med å vede at nettleieren din, den fakturen
hvis det har vært mye strømstøtte, så vil jeg faktisk betale deg tilbake penger. Uansett, det skjer jo en beregning fra nettleieren din. Og hvis du ikke legger merke til det, så vil det overføre seg i hvert fall penger på konton din. Og det er sånn som for min del som bruker Tibber og har, hjelp meg nå, er det Envia? Ja.
Ja, det er vel det på, eller Nvidia er vel liksom de lager grafikkort, men det er en Havslund. Elvia, sier man. Ja, da er det Elvia. De er ikke en spansk tapasrett, men det er nett. Altså det er en gamle Havslund nett, uansett. De som har trådene. De som eier trådene. De fører penger til meg noen måneder, og det er jo fullstendig...
Du ser det ikke. Det kommer jo ned i brukskonto-øversikten din, og der fyker det masse annet forbi som du ikke observerer. De pengene blir betalt, men du vet jo nesten hvor mye. Og i og med at jeg har også sånn avtale, sier jo nettbanken med Elvia,
Elviva. Viva Elvia. Så er det også litt en operasjon for å få tak i den fakturen. Og se dette. Hvor denne strømstøtten er betalt. Så da må jeg gå i login på min side på Elviva og sjekke dette. Det er ikke mulig, men det er vanskelig. Jeg skjønner at folk ikke forstår dette. Åstrøm er jo dritkjempefint.
Veldig kjedelig, Håger. Det må vi jo bare si. Jo da, men jeg vil jo helst ikke ha en strømsjakk på 10-15 000. Jeg vil vite om min pris til slutt er 10-15 000, eller 10 000.
Eller 5000. Det er litt viktig, også for å få et sykbarheten min. Det er ikke kjedelig. Nei, så når du har ikke gjennomgående fakturering, så kan du, og ikke minst hvis fakturen betales på kraften din er i...
på en dato, og tilbakebetaling av strømstøtten ser i en annen dato, så kan du få en likviditetsskvist som jo noen har fått. Og du nevnte tiber, altså som der skipset er deleiret, det må vi skille, hva heter det? Det må vi gjøre folk oppmerksom på? Skille vi gjøre folk oppmerksom på? Nei, det er fraskrivingsklausul. Det må...
Det er disclaimer, men da kommer anglige politiet og rykker ut og tar oss, og vi foretrekker fraskrivningsklausul. Poenget uansett, Tibur er jo litt eid av Skipsted, og de har jo fått litt pepper av oss tidligere. Nå har de endret, i nøyhøst ga de jo folk et reelt fakturasjokk, de begynte å ta ting på å skape penger på forhånd.
Folk fikk jo noen helt elvilde regninger, og de klarte jo kunstig å gå fra førsteplass, tror jeg, og så bytte det nå til hundrefjerdeplass over en kundetilfredshet. Nå har de snudd, nå blir det etterskuddsfakturering der også. Så kanskje de klarer å klore tilbake noe av de kundene de har mistet. Og en fantastisk fin og ærlig snu- og markedsføringsoperasjon også, når de rykker ut i store
Store sider i riksdekkerne medier sier at vi har liksom drepte på draget. Vi er tilbake på det vi mener riktig. Det var litt å høre på det da, fra høst, det kan man si.
Bra, vi skifter tempo, Holger, og ser på noe mer inntektsbringende. Det er jo inntekt med strømstøtte også, men investeringer på Oslo Børs. Jeg har snakket med Harald Espedal, en av Norges rikeste menn, om noe han omtaler som en skjult juvel og en sektor som ikke får den oppmerksomheten de fortjener.
Og det han snakker om er da, hold dere fast nå alle sammen, de norske sparebankene. Og altså Grongen Jern og Toten Sparebank, det er kanskje ikke det som får blodpumpa til å pumpe hardest for alle de mest ivrige aksjeinvestorene. Men det har vist seg å være en veldig, veldig lukrativ næring å ha pengene sine i.
Og ja, denne Espedal er jo ingen hvem som helst, kanskje ikke den mest kjente milliardæren i Norge, men hvem er dette her for en fyr? Dere snakker nok noenlunde samme dialekt. Ja da, han er kanskje, sånn jeg kjenner han, i hvert fall en av de hyggeligste milliardærene i norsk offentlighet. Jeg gikk vel på kulmann på NHH, Becken Dey, så han var jo allerede da litt kjent i finansmiljøet, fordi at han var jo en sånn...
Han var en av de yngste. Han begynte vel å gjøre seg kjent i norske finansselskap allerede som typ 15-16-åring, tror jeg. Hadde sommerjobb i det som jeg tror jeg
Det som i dag er skandig av det svenske finanskonsernet, tror jeg også han jobbet i stat og linnperiode med å kjøpe og selge aksjer som veldig ung. Jeg vil anbefale alle som...
som har litt tid å sjekke ut, det finnes sikkert på YouTube, det finnes sikkert i hvert fall på NRK, et gammelt Norge Rundt-klipp med Harald Espedal, når han var 14-15 år og jobbet, jeg tror han jobbet da, det heter Stavanger Fondsforvaltning, som senere tror jeg ble kjøpt av Per Retor, noe sånt, som drev å analysere aktier, altså når andre
på Eplus langt. Han var 13 år, altså det er et fantastisk klipp. Han har på en måte en litt annen sammenheng
Ja, bare å si sosiolektene og måtene å både skrive og snakke på som han hadde da. Så, fine mann, så er det jeg sier i stål her. Men han er jo kanskje mest kjent for det han gjorde i Skagen Fondet. Ja, for han overtok jo som ministerandirektør der, og var med i løftet av det selskapet til å være et særlig godt forvaltningsselskap. Det blir man som profesjonell fondselskap.
Og nå er han jo investerer i privaten, men også venner og venners venner, så han har laget en slags liten investeringsbank i Stavanger, og er ganske stor, i hvert fall når det gjelder blant private investerer på børs, og har lagt sin elsk på norske egenkapitalbeviser, det heter. Ja, og
Og det er jo et begrep man bør kjenne her, det er jo egenkapitalbevis. Kan det sammenlignes mer eller mindre direkte med en aksje? Det er noen teknikaliteter som gjør at det er litt forskjell, men det skattlegges på samme måte. Du kjøper og selger på vanlig måte. Det heter vel grunnfondbevis? Det heter grunnfondbevis før, ja. Stemmer det. Det er en liten tekniske...
en teknisk forskjell i risiko blant annet mellom egenkapitalbevis og aksje ved at hvis et aksjeselskap skulle gå konkurs så vil aksjonærene
miste pengene litt før grunnfondsbeviseigerne vil miste sine penger hvis en sparebank skulle gå konkurs. Men du har problem uansett hvis det er du eier penger i faktisk å gå konkurs, men du er litt lenger fremme i køen på konkursboet, og sånn sett skal også et egenkapitalbevis...
når man måler risiko, ha en litt lavere risikovekt enn for eksempel en ordinær aksje. Og da spesielt fordi at dette er jo
eiendeler i norske sparebanker, som jo er, som du var inne på, trauste litt kjedelig, men samtidig har gitt en veldig god avkastning. Det er viktig å påpeke at det er sparebanker. Du kan eie aksjer også i norske forretningsbanker. De mest kjente der er jo
DNB og for så vidt Nordea som da er beleidt av hovednotert i Sverige, er det ikke det? Ja.
Men, og Danske Bank da, selvfølgelig, som er notert i Danmark, men det er en aksje, altså det er en finansaksje, mens Sparbankene er organisert som egenkapital, det er en grunnfond som det før hette, og det er egenkapital som ligger i bunda for eiendelen dine. Mhm.
Og jeg er jo ikke redd for en liten quiz, Halgeir. Jeg synes sparebanker er et veldig fascinerende konsept. I 1929, det var 638 sparebanker i Norge da, tenkte jeg. Nå er det rundt 90. Men mitt spørsmål til deg, Halgeir. Når ble det første sparebanken i Norge grunnlagt? Og hva het den?
1929 sier du sånn. Nei, 1822? Nei, jeg sa ikke, jeg svarte jo ikke. For du resonerer meg, og så kommer du med svaret med en gang. Nei, jeg har ikke et svar. Jeg sier, hva het banken? Ja, banken, ja. Ok, så spørsmålet var ikke når den ble grunnlagt. Ja, ok, da har jeg et svar. Jeg lurer på banken da, den ble grunnlagt i 1822. 1822, ja. Ok.
Det var en... Ok, jeg må resonere litt. Har den dagens navn? Nei. Men den er en del av en bank som lever i dag.
Ja, er det en del av en forretningsbank eller en sparebank? Av en forretningsbank, vil jeg si. Ok. Om ikke, kanskje si for mye, Norges største. Ja, jeg vet jo ikke hva det opprinnelig hette, men i hvert fall i en lang periode så heter han kanskje Sparebanken Nord.
Helt sikkert. Eller? Ja, hvis du skal ta den veien og resonere deg til bond, så må mange sette på å bytte bond her, tror jeg. Nei, hva heter den? Den heter Kristiania Sparebank. Og bytta da navn til Oslo Sparebank. Det var vel på...
hva var det, 20-tallet? Nei, når var det da vi bytta fra Kristianas i Oslo rundt da, en gang? Magne nikker, han levde da sikkert. Han vet det, men det er altså Norges eldste sparmakke, det er litt artig. Ja, og jeg tror da etter hvert at det var sparmakken noen som kjøpte, det var ikke Oslo sparmakke, det var ikke de, litt i trøbbel nå, blant annet med Oslo sparmakke, Oslo banken, det er kanskje to forskjellige ting. Men jeg tror kanskje, men ja, det var ikke riktig svar uansett, men
Men etterfølgende hette vi kanskje Sparbakken Nord-Nord med N-O-R, ikke med D til slutt faktisk. Som senere ble kjøpt opp av, eller som gikk sammen med gjensidige, og som så vel ble kjøpt opp av, eller infusjonert med DNB. Det heter vel DNB-Nord også en par år, ikke det? Stemmer det. Alt ender opp i DNB til slutt, det får det være moralen fra denne viset her, men
Hvordan går man frem helt praktisk hvis man ønsker å handle i disse egenkapitalbevisene? Ja, du har vel, jeg ser du har en faktaopplysning med at det er 90 sparebanker hvor det er drøyt 30 børsenotert, så en av tre sparebanker er altså børsenotert. Sparebarnmarkedet generelt, det kan man si, det er jo delt i
Jeg tror det er i hovedsak tre grupper. Det er de som er knyttet til Sparbank 1, det er en gruppe. Det er de som er knyttet til Eika-gruppen. Og så har du en gruppe i midten som ikke hører til noen av disse to grupperingene, men som er sånn sett uavhengige. Sveits, Sparbankene Sveits. Ja, det har du blant annet Sparbanken Vest.
De tror jeg er uavhengig av de grupperingene som i sin tid faktisk var i Sparbank 1-gruppa. Det heter da Sparbank 1-vest, men som gikk ut og nå kalles Sparbank Invest uten det ene til slutt. Så man kan kjøpe dette på samme måte som du nevnte, som aksje, via din lokale eller virtuelle nettmegler. Gå inn på din bank og kjøpe det, eller på noen nett og så videre, og gjør det.
det er vel samme type kortasje, tror jeg, uansett. Og så skal du bare merke deg at...
En del av disse bankene, sånn som de største Sparbank 1-bankene og nevnte Sparbanket mest, er ganske godt omsatte. Så det er relativt lett å både kjøpe og selge disse verdipapirene. Altså Sparbank 1 Midt-Norge, Nord-Norge, Sparbank 1, SR-Bank i Rogaland og så videre, de er omsatt hver eneste dag i ganske store kvantum.
Så hvis det skulle bli tørket, som typisk skjer hvis det blir en børsnedgang, så vil det av og til være vanskelig å få solgt aksje eller grunnfallsbevis som det er lite omsetning i. Så der burde det være litt opps på. Og det skjer jo spesielt med disse egenkapitalbevisene. Det finnes veldig, veldig små
sparebanker, grung sparebanker som har egne egenbetalt bevis kan være vanskelig å selge det når markedet går nedover. Men ikke sikkert uansett ønsker å gjøre det. Hvis du er langsiktig så har det ikke så stor betydning om det går opp eller ned, men bare vær opps på det. Det kan være litt problemer med å komme seg ut av noen av de minste grunnfondsebevisene. De store? Nei, ikke noe særlig stort problem. Så det handles via vanlig på, helt vanlig måte. Og du betaler en liten kortasje ved kjøp og salg.
Også det som er jo det store kolibregget ved grunnfondsbevis, og som lokker veldig mange til nettopp det papiret, siden det har vært totalt sett en veldig god anferdkastning, er jo utbytte. De betaler himmelen høye utbytte, og
utbytter et sett sånn at når et år er omme og banken eller selskapet regner hvor mye øverskudd de har, så tenker de at ok, vi beholder kanskje 30, 50 eller 100 prosent, og så deler vi ut resten av pengene og øverskuddet til våre aksjonære eller grunnfjernsbeviseigere. Og i sparbanker så er det en ganske stor såkalt utbytte andel, gjerne over 50 prosent. Fordi det henger ikke at vi er ganske godt
Vi har ganske god egenkapital, vi er trygge og solide, vi klarer nedgang, så vi trenger ikke samle opp så mye penger. Det er visse krav selvfølgelig fra myndighetene og finansstyrelsenene hvordan en skal være såkalt funda, men utover det så har norske sparebanker ikke nødvendigvis så ekstremt stort behov på godt og vondt da, på å vokse. Så de velger å dele ut ganske mye penger til aksjonærene sine.
For deg som aksjonær, dette har vi jo vært inne på i en egen podcast om utbytte, så skal det jo egentlig ikke ha så mye betyd om du får penger
som du tjener i aksjemarkedet gjennom utbytte, eller som gevinst når du senere selger de. For det er i teorien så skal jo da når et utbytte blir delt ut så skal verdien på aksjen, altså kursen falle tilsvarende utbytte. Så hvis kursen er 100 kroner utbytte er 10, så vil
dagen etter der utbyttet er delt ut, eller rett og slett den dagen det noteres uten utbytte, faller med 10 kroner, og den aksjen vil koste 90. Så du får ikke pose og sekk, du får ikke både
Du får ikke det utbyttet, det utbyttet skal falle dagen når det blir notert uten dette. Men mange ønsker likevel å ha en utbytte aksje som et egenkapitalbevis. Og det finnes jo en egenkapitalbevisindeks, som det så enkelt og greit heter, på Oslo Børs.
Og jeg fikk jo Espedal til å sjekke forskjellige tidsserier, 5, 10 og 20 årene, så har egenkapet avvisende gjort det bedre per år enn det hovedindeksen har gjort. Og da med en lavere risiko. Altså mindre svingninger, ikke sant? Og du har fått det høye utbyttet utbetalt underveis, hvis det er viktig for deg som en slags bonus. Hva er...
Er det noe særskilt risiko rundt dette med en kapitalbevis å investere i det? Det er jo vanskelig å få det omsatt, men er det noen systemrisikoer som de løper? Nei, ikke det. Mindre enn for en aksje som jeg nevnte. Men det er klart, uansett så må du ikke tenke på, selv om dette er norske sparebanker og det har gått bra, så må du ikke tenke på dette som en...
renteinvestering, vi må ikke tenke på det som et pengemarkeds- eller obligasjonsfond, for den har en høyere risiko, skal ha en høyere risiko enn det. Så dette er jo på en måte penger som du sammenligner med aksje eller aksjefond i risikoklassen. Så du må liksom, hvis du skal satse på egenkapitalbevis og
bør du ha den finansielle ryggraden til å tråle også store fall der, selv om det har vist seg å være en ganske god historikk i dette investeringsuniverset de siste 10-15 årene. Man kan handle enkelt banker, finne den banken du synes ser best ut, men du kan også kjøpe fond eller e-banken,
et fond, kan du kjøpe mer eller mindre. Det er et fond som er dedikert til egenkapitalbevis, og det er EIKA egenkapitalbevis. Det går frem av navnet man tror, hva de investerer i. Og de setter pengene sine i både store, mellom store og små sparebanker, og har gjort det da også fantastisk bra da. Har hatt en snittavkastning siste ti år på 14,5%. Det er jo
avsindig, egentlig. Har gått litt trådere i aller siste måneder har gått litt ned, men også hittil i år 3,6%. Bra, ikke sant? Altså det har allerede fått tilsvarende den beste høyrundekontoen til nå i år, men det er klart det kan jo falle ut av året.
Men også de siste fem årene har de låget på et snitt på rundt 12 prosent. Svært, svært høyt. Også de siste tre årene på tross av at vi har hatt, eller kanskje nettopp på grunn av, kan en kanskje si, at den har hatt stor markedsuro, så har sparebankene sitt egenkapitalbevis økt mer enn markedet for øvrig, fordi at man søker til tryggere spareformer, verdier,
aksje, som man gjerne kaller dette. Du nevnte altså, jeg har ikke egenkapitalbevis, det er et fond som har lavt i minstenskudd, det har en langt høyere gebyr enn et indexfond, det har det jo, men har levert bra, og når det gjelder akkurat andre fond, så finner du jo da elementer, for eksempel landkreditutbytte, jeg mener at det er fondene som har rundt 60% finanshavn,
Hadde i hvert fall det siste sjekket, og ganske mye av det er i de største sparebankene. Så det er en ganske høy vekting i sparebankene og senkapitalbevis også i landkreditutbytte. Men hvis du vil ha en miks av både sparebanker og andre type utbyttaksjer, sånn typ som jeg tror de har i Jorkla, Telenor, så kan du velge for eksempel landkreditutbytte med det forbeholdet om at de har nettopp skiftet forvalter.
Så det er ikke sikkert at den høye finansvektingen nødvendigvis vil være noe som hun eller han som skal overta eller har overtatt beholder da. Så det kan jo være at de har et annet syn enn det som Sigurd Klev hadde, som nå har gått til Heimdal utbytte sitt fond. Og
eier du egenkapitalbevisene direkte, da får du jo pling, pengene er utbyttet, som er en vesentlig del av dette her, mens det gjør du ikke i dette fondet da. Det gjør du ikke. Da samler utbytte seg opp, det gjelder jo for alle, i hvert fall norskbaserte fond, det er noen i utlandet der du kan få utbytte utbetalt gjennom året, men disse fondene, de norske fondene utbetaler ikke utbytte til deg, og
Og det gjør egentlig ingenting, for da samles jo den potten i fondene og gir da den samme avkastningen. La oss si at du hadde eid et eget kapitalbevis, Sparbaggen Vest for eksempel. Om du hadde eid et fond der du ikke fikk utbytte utbetalt,
så ville den samlet avkastningen akkurat den samme som om du hadde fått utbytte utbetalt fordi du var direkte eier i egenkapitalbeviset med det forbeholdet selvfølgelig om at du da, hvis du hadde vært en direkte eier, reinvesterte utbytte i noe som hadde en høyere avkastning enn nettopp dette egenkapitalbeviset. Men da blir det sånn, ja. En litt rar, eller ikke en rar, men det blir en forutsetning som man kan ta selvfølgelig.
Men det gjør ingenting sånn i mine øyne at ikke utbytte blir utbetalt, med mindre du er avhengig av det likviditetsmessig. Det er noen som ønsker for eksempel å ta ut utbytte, reinvestere dette kanskje i andre papirer og så videre, eller eksempelvis ønsker å ha det som en direkte utbetaling til pensjon, da kan det være en fin måte å få det ut.
Bare kort også om skatten, jeg tror du nevnte det, det er samme type skatt som for en aksje, altså et utbytte for aksje, totalt sett opp mot 37,8%, uansett om du eier aksje eller egenkapitalbevis.
Disse sparbankene har jo, jeg driver gjerne og titter litt da på hva som finnes av gode spareinter og boligomstrenter, så de gjør det jo ganske bra der også. Snakker vi ikke nok om disse sparbankene?
Ja, det er noen som ikke akkurat... Så det finner de andres enda sammen da, selvfølgelig? Det er ikke alle som gir like gode... Det er noen sparebanker det er bedre å være enkapitalbeviser enn kunde, for å si det sånn. Men så klart, noen er jo også leverer på begge fronter. Så hvorfor ha pengene i banken når du kan eie banken? Ja, det er noen som har
Jeg har hatt god avkastning ved nettopp å tenke sånn. Har du en favorittsparbank, sånn navnmessig? For jeg har funnet en som jeg hadde hørt om før, men jeg synes Vossveksl og Landmannsbank. Herregud, det går ikke å like en sånn bank. Nei, det er sant det. Det er noe du vet, du vet hva som er min favorittbank. Du må jo vite det. Ja, jeg vil anta at det er Jernsparbank som er din. Det stemmer det. Det stemmer det. Før hette det en time, og så slo de sammen med time og klep, og så ble det Jern. Ja.
Hei til dere der Du får liten tåre Blir litt blanke igjen da Ja
Og så er jeg glad i SR Banka også selvfølgelig, siden det er den samme regionen jeg kommer fra, selv om de kjøpte jo i sitt i oppvare- og sparebank. Men det tror jeg er egentlig et stoff for en helt annen podd, nemlig om hva som skjedde bak førrelinjene i Rogalandsk banknæring på 80-tallet. Følg med og hør på pengerådet fremover, så kanskje kommer vi til bunns dette her.
Fint. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten, send det til oss til tips at dinepenger.no så svarer vi på det som kommer inn. Du kan også sende oss en melding selvfølgelig ved Facebook og Instagram hvor vi heter Dine Penger begge stedene.
Vi har på tirsdager, må vi ikke glemme, spørsmål og svarepodcaster. De finner du eksklusivt på podden din. Så har du ikke tatt mange der, så få deg det med en eneste gang. Det er også mye annet gull. Produsent, det er jo Magne Antonsen. Har du noen sparebank til Vestfold et eller annet sted? Finnes det noen der i Spue?
Ja, helt sikkert, men jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det finnes en sparbank i Røyken eller noe like. Jeg har kjøpt opp av DNB, det er sikkert også. Sparbanken BV, er det ikke det? Husker du Vestfold? Ja, det kan godt være. Det kan godt være, jeg vet ikke. Men uansett, jeg heter Andreas Fredriksen, og vi er tilbake neste tirsdag, og så neste torsdag, fordi HVS er der. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Halge Kvadsheim er tilknyttet Mac Social, som er et heleid profilbureau i VGTV AS. VG's redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjon står fritt.
Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger du på vg.no.