Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no Musikk
Når du er ung, så er det lite som er så uspennende som ordet pensjon. Likevel er de små pensjonsvalgene du gjør tidlig svært viktige. De er bestemmende for når du kan slutte jobben og hva slags private økonomi du får som pensjonist. Betyr dette at du dermed bør begynne med pensjonssparing allerede som en 20-åring? Og hvordan bør man egentlig spare til pensjon som ung? Dette er det vi skal se på i dag.
Dette er det vi skal snakke om i dag, og Halgeir, vi kan jo kanskje begynne med det første. Bør man begynne å sette av penger til pensjon allerede som en 20-åring? Det er jo et dilemma som man kan si lett ja til, men det er jo kun hvis du ikke har andre mål du skal nå med å spare pengene dine. Det er jo ikke feil å
Ikke feil å begynne med pensjonssparing når du er 20, hvis du har muligheten til det. Du gjør nok ikke noen drastiske feilstegn i privatekonomi. Det er bare det at det er så mye annet man skal oppnå når man er noen år 20 i privatekonomiens sinn. Ikke sant? At du skal spare til din første bolig, du skal sørge for at bufferkontoen er på plass.
Du skal etablere deg, kjøpe møbler og så videre. Så det er derfor det er som regel en dårlig idé å prioritere pensjonssparing i tidlig alder, fordi pensjonssparing, da skal man være langsiktig. Om man ikke da teknisk låser pengene, så skal man på en måte gjøre det litt i hodet sitt, at disse pengene skal stå til jeg er pensjonist. Da bryter jo det på en måte med de andre målene du har, som typisk er å kjøpe din første bolig eller spesifiske.
spare opp til neste. Så derfor sier jeg at du ofte kan ta det litt med ro. Som en veldig grov tommelfingerregel så er det
vanligvis ikke noe stort poeng å spare til pensjon, for du er mer 35-40 og du liksom har kommet deg greit inn i boligmarkedet og så videre. Det er sånn som meg, jeg burde egentlig begynne å spare til pensjon, i og med at jeg dessverre har bygget 35 år da. Men gjør jeg det? Nei, jeg har ikke en egen dedikert pensjonssparing, så vet dere det.
Likevel, vi skal gjennom en slags femtrinsrakett, pensjonsrakett, hvis det er et ord man kan bruke. I hvert fall de fire første stegene er vel ganske viktig at man sørger for å følge. Ja, og det er viktig for de som også er paratyve, at de er nødt til å tenke på det når det gjelder pensjonssparing. Og det er egentlig bare det siste rådet vi skal forfølge som går på det som ...
folk kanskje tenker på som pensjonsbegning, nemlig den du gjør, holdt opp å si frivillig, av egne midler, altså at du sparer privat. For de andre fire stegene er det viktigere av alle følger da.
La oss i vår egen Saturn 5, la oss begynne med den virkelig store motoren, eller det som er egentlig en slags nyhet, kan man ikke si det? Jo da, nå i sommer, det er ikke sikkert mange som fikk med seg det, men 30. juni, da var startdatoen, eller det var i hvert fall da bedriftene var nødt til å implementere denne nye regelen som sier at du skal få pensjon fra første krone.
Tidligere så har det vært slik at man ikke fikk pensjon før man, eller i hvert fall de fleste bedrifter, ga ikke pensjonsopptjening før du bygget en viss inntjening i løpet av året eller en stillingsprosent. Mens nå får du pensjon fra første krone, og det gjelder altså såkalt obligatorisk tjenestepensjon, altså jobbpensjonen din.
Fordi du får jo pensjon fra hovedsak to parter. Det ene er staten, folketrygden. Da har det alltid vært slik at man har fått pensjon fra første krone, mens jobbpensjonen, det hadde ikke vært det. Men nå har du også fått det. Så pensjonen er bygd opp av egentlig tre grupper.
Tre nivåer. Det første er folketrygden, og så er det jobbpensjon, og så er det egen sparing. Folketrygden er 18,1 prosent av alt det du tjener, mens jobbpensjonen varierer litt fra bedrift til bedrift og bransje til bransje. Men nå er det altså slik at du får pensjons fra første krone. Dette er ikke noe du må passe så mye på selv. Dette er noe som bedriftene er lovpålagt å følge.
Men det kommer også andre gode nyheter samtidig. For eksempel er det at minstekravet er 20% stilling for rett til medlemskap, som det heter, altså i disse jobbpensjonsordningene. Det oppheves. Aldersgrensen for medlemskap settes også ned fra 20 til 13 år, sånn som den er i folketrykten.
Og så blir det ikke såkalt unntaksregler heller lenger for sesongarbeidere, for eksempel de som plukker jobber og så videre. Så det betyr rett og slett at 160 000 yngre arbeidstakere og folkestillinger under 20% får tjenestepresjon for første gang i år.
Det er jo en veldig god nyhet. For det kan jo kanskje fremstå som ikke så fryktelig mye penger dette er, men særlig hvis du er ung, så er det jo penger som du får inn tidlig i yrkesløpet ditt også. Vi vet jo dette med rentes-rentes-effekt også. Jo tidligere du får pengene inn, jo kraftigere blir den effekten. Absolutt. Regjeringen har jo
Kostnadsatt dette til 1,3 milliarder kroner, den endringen, og den vil berøre, ifølge LO i hvert fall, pensjonen til over en million nordmenn. Så du kan si på kroner og øre så høres det kanskje ikke fryktelig mye ut. Det er rundt litt over 2100 mer i pensjon som du vil få hvis du fra før av ikke fikk pensjon fra første kroner.
Men det er klart at det er deg som tjener minst som vil merke endringen mest da. Så hvis du har for eksempel en inntekt på 500 000, og arbeidsgiver setter 2% til din pensjon, altså den minste grensen da, så vil innbetalingen fra arbeidsgiver øke fra rundt 7800 til 10 000. Og det er en øking på 27% i år da.
Og er det begynnelsen av 30 år og skal jobbe 35 år til, så vil du nettopp med den rentesrenteffekten som du påpekte, få nesten en kvart mil ekstra i økt tjenestepensjon, riktig nok i 2022 kroner, men likevel, det er pent. Ja, det er veldig pent. Det er noe som jeg kommer veldig godt med. Det er jo en slags kjønnsdimensjon på dette også, er det ikke det? Ja, det kan du godt si. Altså det er jo først og fremst, eller mest da, kvinner og
deltidsansatte som er blitt rammet av de gamle reglene. Og det jobber jo flere kvinner i bransjen som ikke har pensjonen for første kroner i dag. Og i tillegg så vet man da at det er flere kvinner enn menn som jobber deltid. Og i tillegg så har de lavere inntekt enn menn. Så derfor vil de, sånn relativt sett, få en bedre pensjon enn enn menn på grunn av denne ordningen.
Du må jo selvfølgelig passe på at bedriften din faktisk følger disse reglene. De er lovplagt å spare din pensjon, og de må nå gjøre dette fra første krone. Så følg litt med. De aller fleste vil nok følge denne loven, men det kan nok være at noen prøver å ta i grensene her. Men 30. juni, da var liksom da...
Reglene ble innført for nyttår, men de fikk på en måte inn til 30. juni med å tilpasse seg det nye regelverket. Et pensjonsråd som er, vil jeg si, relativt billig, eller et investeringsspareråd, den type ting, det er tilbudet vi har på dine penger. For 129 kroner kan du få tre utgaver av dine penger.
Det fordrer at du tar opp telefonen din og skriver pengerådet og sender det til 2030, så får du altså tre utgaver i posten, og så får du også tilgang til dine penger på nett. Husk det, altså pengerådet til 2030. Det var et sånt sidepensjonsråd, for vi skriver jo en del om pensjonssparing og annen type sparing der også.
Kan ikke du si litt om, det finnes jo hovedsak to forskjellige type pensjonstålninger der ute. Kan ikke du fortelle litt om de to forskjellene på, hva er forskjellen på en innskuddpensjon og en ytelsespensjon, sånn grovt sett? Ja, ytelsespensjon, det er jo noe mange hadde før i oss og private bedrifter. Nå er det
vel 95-97% av all ytelsespensjon blir tilbytt i det offentlige. Så hovedregelen, det offentlige tilbyr ytelsespensjon, private bedrifter tilbyr såkalt innskuddspensjon. Ytelsespensjon, da vet du hva du får ut i den andre enden, altså når du blir pensjonist, da.
litt sånn grovt sett rundt 66%, ikke så mye hvis du har høy inntekt, men det ligger rundt der. Mens hvis du har egenskapspensjon, så kan det du får ut som pensjonist variere, fordi du er ikke garantert hva pensjonen din faktisk blir, men de er lovpålagt, og setter av mellom 2-7%, i hvert fall på vanlig inntekt.
av inntekten din til pensjon. Så du kan si at innskuddspensjon, da vet man hva man setter inn i ytelsespensjon, så vet man mer hva man får ut da. Og ja, det viktigste, du kan si at hvis du har ytelsespensjon, så kan du ikke gjøre så mye. Da kan du heller ikke velge forvaltningen, fordi at
nettopp fordi det offentlige er satt til å passe på at du skal få en gitt søm ut som pensjonist, så må de bestemme også forvaltningen, altså hvor stor risiko de kan ta med pengene dine. Og derfor har de også for eksempel ofte en stor grad av obligasjon, rentepapirer, sikrere papirer i den pensjonshandlingen. I innskuddspensjon derimot så kan du
i hvert fall i de fleste ordninger, være med på å virke hvilken risiko du tar. Men bare for å ta det, hvis du har niskespensjon, så kan du være heldig og få inntil 7% ut risikoen.
Bedriften kan sette inn til 7% på din pensjonsordning, men de er lovpålagt å sette inn i hvert fall 2%. Så veldig mange bedrifter holder seg på minste ordningen. Det er typisk i bransjer som renold, hotell, butikk, så kan nok ordningen være ikke mer enn 2%.
Det er kanskje det andre ordet vi vil gi her, at du må passe på at du, spesielt når du bytter jobb, at du ikke bare ser på lønner dine, men også ser på pensjonsordningen. Hvis det er to like jobber, lønner omtrent den samme, og du har de samme oppgavene, så ser også pensjonen, hvis det er slik at det setter seg på 2%,
eller setter seg da for eksempel 5% hvis du er for eksempel i en første jobb, har en startlend på 550 000 og du skal gå med en pensjon når du er rundt 67, ikke sant? Du har langt pensjonsliv
Så vil du, hvis du får en såkalt 2%-ordning, får utbetalt i dag 1,7 millioner. Når du blir pensjonist har du en 5%-ordning, altså at du jobber en sette av 5% av lønnet din inn på pensjonskontoen din, så får du 4,2 millioner. Så du får altså over 2,5 millioner kroner mer som pensjonist.
hvis du holder deg til en jobb som har en sånn 5%-ordning. Så pass på det, spesielt når du bytter jobb. Følg med på det. Det står jo gjerne, det er ikke ofte at det står med store bokstaver i kontrakten du signerer, men gjør litt research og finn ut at du får den prosentsatsen så høyt som mulig. Ja, og så ikke minst, hvis du skal bytte fra, som en del gjør, de begynner kanskje i offentlig jobb,
sektor, og så går de til privat. Ja, det kan jo gå andre veien også, men hvis man gjør det, er offentlig ansatt, så har den en ytelsesbasert ordning som er i snitt en del bedre enn de vanlige innskuddsbaserte. Så bør du passe på at du får kompensert i de minste gjennom en høyere lønn da.
Fordi at du taper, eller mange i hvert fall, taper en del i pensjon på å gå fra en offentlig sektor til privat sektor. Så sjekk hva som man får i den nye jobben når du ser på sensatser. Det gjelder vel også dette med AFP, også som tidligpensjon? Ja.
Det er helt riktig. Og hvis du takker ja til en jobb i privat sektor uten AFP, så bør altså lønnen ligge såpass mye høyere at den utlignende forskjellen med uten AFP. Dette er jo litt sånn kompliserte, veldig kompliserte utregninger, men du kan sannsynligvis få hjelp av dem med å rette deg til personalavdelingen, eventuelt i fagorganisasjonen din.
La oss, vi kommer vel hvertfall til neste punkt, i og med at ytelsespensjon, det er det lite du får gjort, men på innskuddspensjon så er det faktisk en del, noen grep du selv kan gjøre. Ikke minst at du kan øke risikoen, og det er vel kanskje noe man bør gjøre når man er ung. Nettopp fordi man er ung, og
Da har man så lang sparår, sånn at den kan ha en høyere risiko. Ofte så settes jo innskuddet ditt, altså det som jobben sparer til din pensjon,
Kanskje på 50-50 aksje og rente. Men hvis du er 20-30 års alderen og har lenge gjennom pensjonsalderen, så bør du ha maks på aksje. Så kan du gjerne ha 100% i aksje, eller det er jo som regel aksjefonder i pensjonsordningen din. Fordi rett og slett aksje på lang sikt forventes å ha en mye høyere avkastning enn pensjonsalderen.
det man kaller rentepapir, obligasjoner og så videre, så du vil kunne øke pensjonen med flere tusenlapper hvis du velger litt høyere risiko. Det er gratis å endre dette. Du kan ofte gjøre det via internett, via portalen til jobbpensjonen din. Og bare for å ta det som et eksempel, altså igjen tilbake til han som startet som 25-åring i en jobb med startlønn på 550 000 hvis du da fortsetter en vanlig lønnsvekst og så videre.
Ja, så vil man, hvis man tar ut pengene når man er rundt 67, ha 4,2 millioner hvis man velger 100% aksje, i hvert fall i det meste av jobblivet sitt. Mens velger man forsiktig, altså 70% rente og 30% aksje,
så vil man ha en 2,8 millioner lønnsjusterte 2022 kroner, altså hvis du setter verdien til i dag. Og det er altså en forskjell på 1,4 millioner ved å trolig litt høyere risiko. Så det er vel verdt å gjøre. Det kan jo sitte litt inne nå, hvis man følger litt med i mediene, og det er jo røde tall, og pilene peker jo nedover også. Tenker du at hvis man da kan velge litt selv hvor man skal sette dem, bør man gå
gå for norske fond eller internasjonale fond hvis man har den muligheten i sin pensjonsordning? Jeg tenker i hvert fall spesielt på en sånn langsiktig spardning som pensjon, så bør du velge det som gir den mest, hva skal du si, balansert og diversifisert, altså spretter risikoene over lang tid, og det er veldig godt for internasjonale.
for internasjonale aksjer, typisk globale fonder. Det er jo ikke nødvendigvis slik at du i utgangspunktet skal betale forvaltningen, men jeg ville likevel valgt de breie globale aksjefondene, og ikke nødvendigvis så mye på norsk. Hvis man kan velge det, er det ikke alle som egentlig tillater at du skal velge det så spesifisert, men du kan også i større grad ha overforvaltningen din selv, og det er jo det som er egentlig neste punkt da. Ja.
Det har jo skjedd litt tilhørende nyheter faktisk. Pensionsforholdet er litt sånn traust og kjedelig kanskje for noen, men det har jo kommet en del nye ting der, blant annet pensjon fra første kroner, men også dette med en egen pensjonskonto, som man ble mer eller mindre teppebomba med e-poster fra forskjellige leverandører her rett før det var fra nyttår, var det ikke det? Det ble innført.
Det var i fjor. Så fikk det vel noen måneder på, ja, det var i fjor. Det var i fjor, ja, det ble innført. Men, og når det gjelder dette med pensjonskonto, så igjen tilbake til det med ytelsespensjoner, så det er jo ikke noe som gjelder for offentlige ansatte, for de har såkalt fri poliser, de får ikke et tilbud om en egen pensjonskonto. Men det gjelder da for de som har privat, altså jobbpensjon i en privat bedrift.
Da har du fått en konto hvor din nåværende pensjonssparing samles. Ikke folkedrygden, men nåværende fra jobben. Det vil si både nåværende og tidligere jobbpensjon. Pensjonskapitalbevis, som det heter, altså de som du har tjent opp i gamle jobber.
I fjor ble alt samlet på den kontoen der de nåværende arbeidsgiver sparer til din pensjon. Hvis du for eksempel har i dag jobbenplass der de har en innskuddspensjon i Storbrann, og så har du kanskje tre pensjonskapitalbevis fra tre tidligere arbeidsgivere, la oss si at to forvaltes av Nordea enn i DNB Liv,
så ble i fjor alle automatisk samlet i storbrann, med mindre du reserverte deg mot dette. Så da har du altså en forvalter som tar vare på alle disse pensjonsordningene dine. Man gjorde jo dette for at den skulle spare litt penger, fordi at i stedet for å ha samlet på mange ulike mindre avtaler, så var det en stortidsfordel med å samle det hos en da. Men du...
Og det er jo også nyvinning. Du står fritt til å velge hvor du vil ha pensjonssprangen din, og da kan du flytte den kontoen til en annen leverandør. Så hvis du for eksempel ønsker å samle alt i Nordea,
så ville du kunne flytte både den løpende innskuddspensjonen som du har i dag, pluss den gamle avtalen i DNB som du nå var inne hos Storban, til Nordea, eller til Nordnet, eller til Kron, eller til DNB, avhengig av hvem du ønsker skal forvalte den pensjonen. Da er det slik at du må betale kostnadene ved pensjonsordningen din selv.
Men så vil du samtidig få en såkalt kompensasjon for dette fra arbeidsgiver, for arbeidsgiver slipper plutselig å betale den faste leverandøren for at de skal ta vare på din pensjon, for da har du flyttet kontoen din.
Og det er klart at hvis den kompensasjonen er større enn det gebyret som du nå betaler hos den nye leverandøren, så får du mer pensjon for pengerne. Så det er øveskuddet, hvis man kan kalle det det. Det tilfaller jo din pensjonskonto. Så ta sjekk det med for eksempel...
personalavdelingen, hvor høy den gebyret ligger på, den såkalte kompensasjonen, og se da på hvem som er billigst på å flytte pensjonskontoen til. Da finner du blant annet oversikt hos finansportalen.no på de nye leverandørene da.
Sist jeg så tall på dette her, så var det ikke så voldsomt mange som hadde byttet, men hadde bare kanskje blitt værende, eller hadde nødvendigvis blitt værende der de har vært. Og det er jo ikke feil å holde på å si, først forsamle alt på en trygg havn, holdt jeg på å si, og så kan du eventuelt også, altså hvis du forsamler alle pensjonskapitalbevis hos eksempelvis Storbrann, så er jo det også ofte bedre enn sånn det var før, fordi at
Du har jo betalt forvaltning på mange ulike avtaler. Nå blir det samlet. Så det er bra. Men du kan gjerne se om du kan få en bedre deal hos noen andre. Og husk også at det er ikke bare kostnad, men også utvalg. Så hvis du ser hos din overne levandør at du bare velger mellom, da sier du tre ulike måter å spare til pensjon. At de setter sånn at du kan ha en forsiktig profil, moderat og litt mer aggressiv profil. Hvis du ikke er fornøyd med det, du vil kanskje heller velge
Ja, mer spesifisert, du vil ønske å kanskje også rett og slett velge hvilken fond spesifikt du skal ha pensjonen din inn i, så kan du jo ta med deg den kanton til eksempelvis noen et kron eller noen av de andre som tilbyr et mye større fondsutvalg da. Mhm.
Det siste punktet var vi litt inne på innledningsvis, nemlig det kanskje mange tenker først og fremst på når det kommer til pensjonssparing, nemlig de pengene du sparer selv. Og der finnes jo flere innretninger man kan velge å bruke. Aktsparekonto, fondskonto, VPS-konto, ikke minst IPS. Hvis du setter deg tilbake og er 20 år og skal begynne å spare til pensjon, hvilken av de kontoene ville du valgt å sette pengene inn i?
Når man er ung, så vil jeg nok valgt å ikke, selv om du ser at du kan sette disse pengene av langsiktig, du føler at du har nok penger til din neste bolig og så videre, så vil jeg nok kanskje, i hvert fall i starten, ikke grann for IPS, for IPS er jo en individuell pensjonsordning som
Det du binder pengene heter du blir pensjonist tidligast 62. Du kan ikke røre disse pengene. Og så kan man alltid si at det er bra å binde pengene, for da vet jeg at jeg ikke kommer til å ta av dem. Og det er mange som sånn sett synes det er mer egnet til langsiktig sparing. Og for all del, hvis du ser på binding som mer en fordel enn en ulempe.
Så kjør på. Bare vite at den ordningen ble vingestekket her for en par år siden. Eller i fjor, da var det vel, ja, i fjor. Nå er det ikke mer enn 15 000 du kan få satt inn i ordningen per år, før var det 40 000. Men du får jo da et skattefordrag på 22%.
Det er egentlig bare, det er ikke skattefordrag som er vant med det, at når du får TV alltid, du må tilbakebetale den skattefordragen når du skal ta ut pengene igjen. Men om det er 20-30 år til du blir pensjonist, så vil jo man kanskje da anta at skatten
Skatteforskriften på pensjonen er den samme som den satsen du fikk fradrag for, altså 22%. Sånn sett har du fått et skattefordrag i 20-30-40 år, og det har en verdi rentende av det utsatt skatten. Så IPS er bra. I tillegg skjermer du det jeg ønsket for formudskatt.
og uttaket er også som jeg nevnte 22%, det er ikke 35% som det er for eksempel nå hvis du har gevinst fra aksjefond. Så det er en gunstig ordning, men jeg ville nok valgt aksjesparekonto eller investeringskonto som noen levandører har, eksempelvis Nordnet,
For en sånn langsiktig sparing, i alle fall framfor ordinær VPS-fondskonto, fordi det som er fordelen med aksjesparkonto, eller investeringskonto, at du kan bytte på fondene dine hvis du er misfornøyd,
eller du bare vil ha en annen profil på fondssparingen din, så kan du bytte uten at du må betale skatt av eventuelle gevinster. Det utsetter deg helt til det du skal ha ut, selve uttaket. Men hvis du skal spare, hvor skal du putte pengene dine inn i? Hvis det gjelder langsiktig sparing, så vil jeg jo ha, som vi har...
Snakker om mye uendelig i pengerådet. Prioritert billige globalindeksfond. DNB Globalindeks er bra. KLP Aksje Globalindeks. Kron Globalindeks. Eller noen et indeksfond global. Det er fire alternativer som i pris ligger nok så likt. Og tilbyr omtrent det samme. Litt forskjell på utvalget i forhold til...
såkalt ESG-screening, der for eksempel DNB ikke tar så store hensyn som for eksempel kron, hvis jeg husker riktig. Så det kan du gjerne se litt på. Og i tillegg, hvis du ønsker å ha litt mer penger i børser som Kina, Sør-Korea, Brasil, altså såkalt fremvoksende markeder,
så kan du velge eksempelvis KLP, Aksjeverdenindeks eller Storebanindeks. Alle markeder som har en andel av pengene i fremvaksende markeder, rundt 10-15% av pengene, det har ikke de der fire som jeg nevnte foran. Takk skal du ha, Alger. Det var fem fine punkter om bankronsparing for deg som er ung.
Vi har vel gjennom alt det, ikke det, Alger? Jeg tror det. Ja, fem punkter. Produsent, det er som vanlig han som har full kontroll på pensjonssparingen sin. Han heter Magne Antonsen.
Antonsen, har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten her, kan du sende oss en e-post til tipsettdinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger begge stedene. Så har vi også en Facebook-gruppe, den snakker vi mye om, for den har ganske mange tusen medlemmer nå, men det er plass til ganske mange flere tusen inne her også, så gå inn der og meld deg inn.
Jeg heter Andreas Fredriksen, og så er vi tilbake allerede i morgen med spørsmål og svar. Den finner du på podden min. Og så neste onsdag er vi tilbake med en ny, helt deilig, fin episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatekonomi.