Mange norske hjem kan spare tusenvis gjennom beste rente på boliglån, men få benytter seg av dette.
07:06
Grønne boliglån har betydelig lavere rente enn vanlige lån, men kun 28% av kvalifiserte benytter dem.
11:43
Grønne boliglån kan gi betydelige besparelser på renten, spesielt for energimerkte boliger med lave kostnader.
Transcript
Points
Det aller, aller færreste klarer å tjene mer enn 15 000 kroner i løpet av et år på å selge strøm.
Fribeløpet gjør at de fleste med solceller reelt sett aldri betaler skatt av solgt estrøm.
I Norge har vi høy strømpris akkurat når solcellene produserer minst – på vinteren er strømprisen høy, men solen og produksjonen lav.
Et sentralt paradoks i lønnsomhetsberegningen for solceller i Norge.
Den kyniske grunnen til at bankene tilbyr grønne boliglån, er at de vil toppe rentelistene på finansportalen med produkter nesten ingen bruker.
En kontroversiell påstand om bankenes markedsføring av grønne lån.
Jo mindre penger du bruker på å varme boligen din, jo høyere energikarakter får du. Mindre penger – A, mer penger – G.
Enkel forklaring på energimerkingssystemet.
Med fire millioner i lån kan rentekuttet på et grønt boliglån utgjøre 20 000 kroner årlig i besparelse, før skatt.
Understreker den økonomiske betydningen av energimerking.
Det er forbudt å fyre med olje i norske boliger.
Om reguleringen av varmekilder i norske hjem.
Claims
10 % av alle norske hjem kvalifiserer for bankenes beste rente.
Dagens hovedtema innledes med dette tallet.
Fra 2025 kan man tjene opptil 10 000 kroner skattefritt på salg av sanker (bær, sørp osv.).
Unntaket i skatteloven ble hevet i statsbudsjettet.
Det innføres et fribeløp på 15 000 kroner for salg av strøm fra solceller, med skatt utover dette.
Besluttet i statsbudsjettet.
Skatt utover fribeløpet på salg av strøm antas å være 85 % av det som tjenes, likt beregningen for korttidsutleie av bolig eller fritidsbolig.
Antakelsen presenteres med noe usikkerhet ('da tror jeg').
I 4. kvartalet 2023 var det rundt 29 000 plusskunder som solgte strøm fra solcelleanlegg ut i nettet, hvorav rundt 24 000 var husholdninger.
Tall fra nettleiene/kraftsektoren.
99 prosent av plusskundene er knyttet til produksjon av elektrisitet fra solceller.
Resten har blant annet små vindmøller.
Gjennomsnittlig solgte husholdninger med plusskundeforhold rundt 4 700 kWh i 2023.
Presiseres i transkriptet som omtrent 4 700 kWh per plusskunde.
Enova-støtten for solcelleanlegg er 7 500 kroner i grunnstøtte pluss 1 250 kroner per installert kW inntil 20 kW, inntil totalt 32 500 kroner.
Nedsatt fra tidligere 1 750 kroner per kW.
Bare 28 prosent av de som kvalifiserer for grønne boliglån faktisk har et slikt lån.
Tall fra Renteradar.
9 av 10 lån på topp av rentelisten i Finansportalen (for boliglån med sikkerhet innenfor 75 prosent) er grønne boliglån eller grønne førstehjemslån.
I følge programlederne.
Den årlige gjennomsnittlige renta i Renteradars database er rundt 5,86 prosent, mens det billigste grønne flytende boliglånet er rundt 5,4 prosent effektivt.
Krever muligens regional tilknytning eller ekstra produkter.
Sparbank 1 Nord-Norge tilbyr ordinært boliglån på 5,75 prosent nominelt og grønt boliglån på 5,29 prosent nominelt.
For lån med sikkerhet innenfor 75 prosent.
Vekselbanken (tidligere Voss Sparebank/landmannsbanken) har vanlig boligrente på 6,25 prosent og grønt boliglån på 5,25 prosent.
En forskjell på 1 prosentpoeng.
Sparebanken Møre har en differanse på 0,4 prosentpoeng mellom vanlig og grønt boliglån.
En undersøkelse fra Finans Norge viser at 3,4 prosent av utlånsvolumet til norske banker i 2023 var merket grønt.
En kraftig vekst fra 2022.
Rundt 340 000 boligenheter i Norge har energimerking A eller B, ifølge Boligmappa.
Stor overvekt av leiligheter og tomannsboliger.
Det ble krav om energimerking ved salg av bolig i 2009 eller 2010.
Boliger kjøpt før dette kan mangle energimerking.
Energimerking går fra A til G, der A betyr lavest energikostnad.
Energiportalen.no kan brukes av innbyggere i blant annet Akershus, Buskerud, Agder, Nordland og Møre og Romsdal for å simulere energieffektiviseringstiltak.
Avtalen er på fylkesnivå, ikke for hele landet.
Å sende inn uriktig (for høy) energimerking til Enova kan betegnes som dokumentforfalskning.
Advarsel fra programlederne.
Det meste av elektrisiteten i Norge kommer fra vannkraft.
Brukes som forklaring på hvorfor fargekoden på energimerking i Norge stort sett er grønn.
Loading
10% av alle norske hjem kvalifiserer for bankenes beste rente, men få benytter seg av dette. Gjelder dette deg, kan du spare tusenvis av kroner. Det er hovedmenyen for i dag, Hallgeir. Men du har jo noen fine småretter vi kan starte hele gildet med. Ja da, fordi at dette er jo et...
Dette er for så vidt beslektet med det vi skal snakke om når det gjelder boliglån også, nemlig det med å ha et energieffektivt hjem. Og i det så ligger det blant annet å ha, som mange har valgt, ha solceller på taket. Solceller på taket, det er
Det har vært en diskusjon de siste par årene. Fordi når du legger solsøl på taket, så er det jo det mest lønnsomme å bruke den energien til eget forbruk. Da får du mest igjenfor
Men det er klart du får ikke alltid gjort det, for du bruker ikke nødvendigvis opp, særlig ikke hvis du legger mange solceller, så bruker du ikke opp alle energiene, og da kan du selge det på markedet rett og slett, det skjer automatisk. At nettleier eller kraftleverandøren fasiliterer det rett og slett, så du merker det nesten ikke, det går ut på markedet, du får noen penger for det.
Da har det vært en diskusjon om dette salget skal være skattepliktig eller ikke. For sånn strengt tatt er det veldig mye av det vi selger, det medfører skatteplikt. Noen unntak. Vi var borte i noen av de skattefri inntektene for en og to podder siden. Blant annet dette med å selge sanker, bær, sorp og så videre, som det er et unntak for i
i skatteloven, og det er unntaket ble til og med hevet i dette statsbudsjettet, så fra 2025 kan du altså sankrafe inn til 10 000 kroner for skattefritt. Men mye av det andre må du betale skatt for. Så må du betale skatt for strømmen du selger, som du tross alt produserer i eget hjem. Er det fra eget tak? Prinsipielt ja, i hvert fall skatteetaten.
Nå har Finansdepartementet også vært gjennom en runde der de har sett på om det var skatteplikt. De har også konkludert med det, men for enkelt døds skyld, de vil putte et ganske stort fribeløp her. Så for statsbudsjettet, litt sånn, at det er på å si gjemt eller glemt, så var det en større passasje om dette. Og
for å gjøre en lang historie kort og en lang høring enda kortere, så har de havnet opp med at det skal være et fribeløp på 15 000 kroner,
Du kan selge for 15 000 i strøm, fullstendig skattefritt, og så vil det bli skatt utover det. Da tror jeg det er samme type beregning som korttidsutleie av bolig eller fritidsbolig, altså 15 000 fribeløp, og så 85 % av det som tjener utover det. Det aller, aller, aller færreste klarer å tjene mer enn 15 000 i løpet av et år på selgestrøm.
For å huske altså, det meste du produserer går inn i egen husholdning. Hvor stort er dette? I gangen av 4. kvartalet 2023 var det underkant av 29 000 plusskunder som solgte strøm fra solutviklingen.
ut i nettet. Av dette så var det underkant av 24 000 husholdninger da.
Og av disse såkalt plusskunterne er 99 prosent knyttet til produksjon av elektrisitet fra solceller og andre. Så det er de all hovedsak. Det er noen få som har en liten vindmølle stående ved siden av bygget sitt. Og det utgjør ikke så voldsomt på løp, i hvert fall ikke enn så lenge. Cirka 60 millioner kroner i snitt, omtrent 4.700 kWh per plusskunde for husholdninger.
i 2023. Så forventen jo at det kan stige både på antall som skaffer seg slike anlegg, men også at det kanskje blir en effektivisering, teknologisk utvikling som gjør at du får mer, skviser mer strøm ut av hvert anlegg. Men uansett,
Du kan ta det med ro hvis du produserer mye strøm ute i markedet. Det gjelder altså at du får et fribeløp på 15 000 kroner. Det som er ikke sant i Norge er litt sånn
Vi har en høy strang pris, men når det gjelder solceller og beregninger av lønnsomheten der, så er det jo dessverre sånn at når vi har mest bruk for det, det er da det produseres egentlig minst. På vinteren er det høyere strang pris, og da er også sola minst på besøk i norske husholdninger.
Ikke bare stod han kort oppe på himmelen, men i tillegg kan det være så heldig at det har også mye snø. Sånn som i fjorvinter for eksempel, så var det mye snø på takene, og med mindre du har veldig bratt tak,
så blir jo snøen gjerne liggende også, nettopp når det er mye sol. Og så er du jo ikke hjemme heller når produksjonen er på det meste, midt på dagen. Fortefra det er sånn som deg og Alger som er frilansere og koster seg hjemme. Uansett, altså, om du skal ha en viss lunk i huset, så ville du nok hatt bruk for, om det ikke er det var snø på taget, og...
Og du hadde hatt noen flere soltimer enn har i Norge sannsynlig nok fått bruk for den strømmen. Men i alle fall, da kunne jo solgt den i markedet, men det er ikke så stor produksjon rett og slett av solcellene på vinterstid dessverre. Så
Så sånn er vi her oppe i nord. Vi skal ha temaer som tar opp denne lønnsomheten rundt solceller senere også, så vi skal ikke gå så veldig nøye inn på det. Er det noen flere nyheter fra statsbudsjettet? Nei, det var beslekt, for så vidt vi var så vidt innom det, for når vi hadde en egen sending om det, i Nova, det har vel blitt noe
mer støtte til husholdningen, men akkurat hvor den faller inn, det kan være litt usikkert. Selve støtten når det gjelder for eksempel solceller, den ble jo tatt litt ned for et år siden. I utgangspunktet så gjør jo installasjonen av et solcellanlegg, det gir jo 7500 kroner i støtte, og så avhenger et sett der vi gjør støtten av hvor stor kapasitet anlegget har.
du får 1250 kroner per kilowattimme installert effekt
Og inntil da 20 kWh, så det var ned, tror jeg, fra 1750 tidligere, ned til 1250, nå får vi se om det går opp igjen altså. Men du kan i hvert fall få inntil 32.500 kroner totalt, hvis du har et stort nok anlegg i vel inneværende år.
Da får vi se om dette blir endret på gjennom Unova-støtten. Kanskje vi må børste støv av norsk sluttstrøm. Jeg vet ikke om du husker den sketsjen fra Ute vår hage, hvor de sitter og bruker opp den siste strømmen. Det er jo alle å gå inn og se på den. Den er helt hysterisk morsom. Klaas Olsson, Kundradio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!
Bra, vi skal til dagens hovedtema, som er jo da grønne boliglån. Og dette har jo dukket opp hos de aller, aller fleste bankene i landet, som hele Norges postkyrbygge synger. Og dette er jo et produkt som det viser seg at veldig få benytter seg av, selv om de kvalifiserer for dette lånet.
Stemmer. Det er et tall vi har fått fra Renteradar som registrerer alt om bolån, blant annet også energikarakterene i huset ditt. Deres tall viser at 28 prosent av de som har, bare 28 prosent,
av de som kvalifiserer for grønt boliglån faktisk har det. Men er det så mye billigere enn de røde boliglånene? Ja, vesentlig billigere. Hvis du ser på de som er på topp på boligrentet,
I finansportalen så er 9 av 10 topprente der, i alle fall på ordinære boliglån, med sikkerhet innenfor 75 prosent, så er 9 av 10 av de såkalt grønne boliglån. Enten ordinære boliglån, eller grønne førsthjemslån. Og så er
Nesten alle banker har nå en rentearbeid for kunder som klassifiseres til såkalt grønt boliglån. Det gir jo noen ganske store besparelser. I følge renteradene er den årlige gjennomsnittlige renta i deira-databasen rundt 5,86 prosent.
mens det billigste grønne flytende boliglånet er rundt 5,4 prosent effektivt. Det er på ordinære. Hvis vi ser på for eksempel...
De lånene som krever eksempelvis regional teknytting eller ekstra produkter, at du kanskje må ha andre produkter enn bare boliglån, så har vi toppbanken Høyland Setskog Sparbank som tilbyr grønt boliglån, spesial så det heter, der på 4,90 nominelt. Ja.
5,05 effektivt. Det er jo ganske godt tilbud når det er snittet for de fleste i renterader, og for så vidt også det vi leser ut fra SSB sin statistikk, så er flytende boligrente ligger på rundt 5,8. Altså du kan få nesten 1 prosentpoeng besparelse. Og ser du også på konkrete store banker, ta eksempelvis Sparbank 1 Nord-Norge.
Det er et ordinært boliglån for kunderne der. Dette er jo en av de største regionbankene i Norge. Det er ordinært boliglån innenfor 75 prosent. 5,75 prosent nominellt. En ganske vanlig rente i hvert fall i storbankene. Samtidig tilbyr altså Sparbank i Nord-Norge et grønt boliglån til nominellt 5,29 prosent.
Så nesten et halvt prosentpoeng du kan få med andre ord.
to rentekutt, selv om ikke Norges Bank har utført noen rentekutt enda, så kan du få gjort det i Sparbargen Nord-Norge, og sikkert også i din egen bank, hvis du kan vise til at din bolig er energimerket med A eller B, og har du fire millioner i lån, så kan det rentekuttet utgjøre 20 000 kroner årlig i besparelse, før skatt. Så det er jo en ganske voldsom...
rabatt her. Andre banker, i sparebanken Møre for eksempel, også det er en av de store bankene på Nordvestlandet, der er forskjellen 0,4 prosentpoeng. Den store vinneren her, eller det er litt av hvem du ser, hvordan du ser det, har en veldig god grønn boligrente, eller en veldig dårlig vanlig boligrente. Kanskje jeg
Ville si at det er det siste som en tilfelle der for Voss, eller det som nå kalles vekselbanken. Det burde vi nesten snakke om. Det er en trist navnebytte. Ja, Voss veksel- og landmannsbank. Ja, min favorittbank, vil jeg mene. Ja, ble byttet om med vekselbanken. Så nitrist. Ja, det er det. Jeg har tatt vekk hele Voss og hele landmannsbanken i det hele tatt. Bare veksel skal du ha på nå. Bare veksel igjen. Nå er det sikkert en
De gjør minst av i en vanlig bank nå, veksler. Men der er jo rett og slett vanlig boligrente 6,25 for yndst til 75 prosent, så tipper jeg at en god del av kunderne klarer å prøve å segne ned på det. Men 6,25 er listeprisen, 5,25 prosent er prisen for et grønt boliglån der i Voss.
1 prosentpoeng ned hvis du gir det rent ut fra Norges Bank, rett og slett. Men hvorfor kan, vi snakker jo om grønne og ikke grønne bolån, dette er jo penger da, de ser noe helt like ut. Hvorfor kan de tilby, som i vekselbanken tilfelle, 1 prosent lavere rente på et grønt bolån? Ja, det er i hvert fall en litt sånn...
kynisk grunn, og fire rasjonelle grunner, tenker jeg. Den kyniske, eller den sleipe, er jo rett og slett at de vil høyest mulig på rentebarometer, det er finansportalen. Og da, hvordan skal du gjøre det uten å tape for mye penger? Jo, du tilbyr et produkt som nesten ingen krever eller vil ha, og så er det på toppen, og så tenker kanskje kunderne at, oi, da er min lokale bank ganske høyt oppe, uten at de ser at dette er for et
forholdsvis lite lån. Ok, 10% av norske hjem kan kvalifisere, da er det ikke sikkert at det er så lite lån likevel, men det er i hvert fall ikke noe som
som mange kunder har tatt inntil nå i hvert fall, inntil vi sender ut den podden. Så det kan være en av grunnene at de rett og slett vil opp på disse listene. De mer rasjonelle grunnene er jo, ja, du kan si at det kanskje er lavere risiko. De er mer energieffektive. Det betyr, altså boligen da, det betyr at du har mindre boligkostnader. Du betaler mindre for
selve strømbelikehold av boligen, og kan da bruke mer på lånet ditt. Da har du kanskje også bærekonomi til å betjene lånet. Så har du dette med som er mer sånn, hva kan du kalle det grønnvasking da? Banker har jo en sterk satsing på bærekraft som en del av forretningsstrategien, i hvert fall veldig mange.
så hvis de skal forbedre sin ESG, så er dette en måte å gjøre det på, og så få flere av kunderne til å ta grønne boliglån. Og så er det noen regulatoriske fordeler, det er rett og slett...
Det kan være gunstigere kapitalkrav, det kan være andre støtteordninger også. EU er jo voldsom til å nødse banker til å tilby grønne lån både til husholdninger og til bedrifter. Og derfor kan det bli mer økonomisk fortelaktig for dem å tilby grønne lån og på den måten også opprettholde.
å gi lavere renter etter sted, fordi det koster mindre for bankene å låne disse pengene. Og en av måtene de gjør det, for å ta det siste, er at de kan rett og slett utstede såkalt grønne obligasjoner og refinansiere lånene sine på den måten.
Der er det jo ganske mange pensjonskasser og andre som er i andre enden som ønsker å kjøpe disse, fordi det også bidrar til høyere SG-ferdi. Det vil altså gi lavere kostnader for banken, og da kan de altså gi noe av besparingen vi har til kundene i form av lavere rente. Men det er jo som du sier, det er jo et lavt...
ladd volym på disse grønne lånene. Finansmorge har gjort en undersøkelse som viser at 3,4 prosent av utlånsvolymet totalt for norske banker hadde da merkelappen grønt. Det er en ganske kraftig vekst fra, dette er jo 2023-tall, det er en veldig kraftig vekst fra 2022. Det er jo
på vei oppover. Og klart, når renta er så høy som det er, så vil det jo gi litt insentiver til å sjekke om man kan få ned boligrenta si. Og da er jo det å se på, er det noen kvaliteter med boligen vår som gjør at vi bør få lavere rente?
Jeg ba jo Boligmappa, de er jo blant annet hjemla, om å dra ut litt tall for oss, for å finne ut hvor mange boliger som har energimerking A eller B, og de kom frem til røffelig 340 000 enheter i Norge. Stor overvekt er leiligheter og tomassboliger. Forklaring til det, i følge Boligmappa, er jo at
Det har blitt bygd veldig, veldig få siden 2020. Siste årene har det bygd veldig få eneboliger. Det er for det meste leiligheter eller tomassboliger av nyere kvalitet. Så bor du i en leilighet som er relativt ny, så har du sannsynligvis energikarakter A eller B. Ja.
Og besparelsen er selvfølgelig den samme om du har lånt 4 millioner til en leilighet, 4 millioner til et hus, selv om man tenker kanskje, jeg vet ikke, raskere på at energimerking og energieffektivisering og så videre er noe som er for eneboliger eller rekkehus, men det er definitivt også for boligbygger. Du kan jo nyte godt av at utbygger har gjort en energieffektiv boligbygging der du er. Så det er jo puttet
opp veldig mange nye leiringsbygge rundt omkring i Norges land. Og det er faktisk en del boliger som ikke har energimerking. Dette ble meddraget i 2009 eller 2010. Det ble krav om energietest ved salg av boligen, men har du da kjøpt boligen din før 2009-10, så har du jo ikke energimerking på huset ditt. Nei.
bare så det er klart for deg, men hvis du skal finne ut hvilken energimerking huset ditt er, så kan du da gå en til Jemla, for eksempel. Ja, det er nødt til du sier det, fordi at for min egen bolig, vi kjøpte den i 2017,
Og 7, og det fant jeg ikke på hjemmelighet, i hvert fall ikke når jeg logger meg inn. Du kan jo der logge deg inn og få gratis oversikt over din egen bolig og litt begrenset på den profilen. Men der så jeg ikke om vi hadde, det fant jeg ikke energimerking for vår egen bolig. Jeg fant jo boligmapper, jeg fant hva slags opppussing vi har gjort og så videre, gjennomsnittsverdien.
Også vi har, men ikke energimarkinger. Den er jo der på visningsdokumentene, men ikke her inne da.
Kort om energimerking, den går fra A til G, og kort forklart, jo mindre penger du bruker på å varme boligen din, jo høyere karakter får du. Og så er det mye if som bøtts her, men det er egentlig det. Mindre penger, A, mer penger, G. Den veien går det. Det finnes også en fargeskala fra grønt til rødt, men som Enova har sagt, så
De jobber med den energimerkingen, for de fargekoden skal jo være hva slags varmekilde du bruker, om det er fossilt eller om det er bærekraftig. I Norge så er jo det aller, aller, aller meste vannkraft, som er jo grønt. Så det er noen fargeskaler der også, men det er bokstavene kanskje man skal forholde seg mest til, og det er vel det banken også ser på. Det er jo forbudt å fyre med olje og sånt i norske boliger, er det ikke det? Å varme opp. Det er vel blitt det, ja. Ja.
I hjemla finnes det å finne ut hvilken energimerking huset ditt har. Du kan også finne på Enova.
Vet du om det er noen andre steder du kan finne den på? Salksdokumentet, når du skal kjøpe bolig? Ja, definitivt. Når du skal kjøpe bolig også. Du kan også sjekke hvis det ikke er så fryktelig mange år siden du kjøpte boligen, og du sitter på salksdokumentet selv, så kan du jo sjekke der hva energimerking du fikk der. Du kan jo se på den karakteren du har fått, eller du har hjemme, hvis du har boligen din har solgt, og så
går det an å gjøre grep for å få litt nærmere starten på alfabetet. Det finnes jo ganske mange gode hjelpemidler også, eller det finnes et spesielt godt hjelpemiddel som jeg har skrevet en artikkel om dette, så det ligger ute på dine penger nå, alt sammen. Men det er et nettsted som heter energiportalen.no Kjenner du til det, Hallgeir?
Ja, du har teaset den før til meg, så jeg har vært inne og sjekket på den. Veldig bra verktøy. Ja, for det er kort fortalt så kan du logge deg inn der hvis du bor
I fylkene. Akershus, åh, god og gammel Akershus. Busker, åh, det er bare sånne gode og gamle fylker, Hallgeir. Agder, Norland, Mørromstad. De har en avtale med de som driver energiportalen. Så da kan du gå inn, søke opp boligen din, og så kan du sitte og leke deg litt. Og du bor jo ikke i en av disse vakre fylkene, Hallgeir. Nei, jeg bor i Oslo, i likhet med...
resten av loven, og andre 100 000 husholdninger. Det er veldig synd at den dataen er gått inn i, jeg vet ikke om det er fordi at det er litt rart egentlig at de ikke kan få en avtale med hele landet som helhet, men de må rett og slett ha det på kommunalt nivå, men det er det fylkesnivå. Ja, og her kan du gå inn, du kan da...
søke opp din egen bolig. Så ligger det masse forskjellige tiltak du kan gjøre der, om det er varmepumpe, om det er ingen liten stor medium, du kan legge til etterutslutning, bytte vinduer, har du solfanger, har du solceller, du kan liksom legge til masse forskjellige grep, og så får du utregnet en energikarakter. Ja, og ikke minst, det kan jo være at du har gjort en del av disse oppgraderingene allerede. For eksempel med på Oslo, så
Ja, vi har jo pusset opp ganske mye siden 2007. Det kan jo ikke være den samme energimerkingen nå som da vi faktisk kjøpte boligen. Selv om vi ikke er oppe og snuser på A-merket, så har vi gått
den veien på grunn av det vi har gjort etter isolering og så videre varmepumpe. Så der kan du jo enten ta en ny vurdering da av boligen din hvilken type energimerke hvis du skal gjøre det ordentlig, men du kan også gå og
simulere dette via energiportalen og se for eksempel den varmepumpen vi satt inn, hvor mye utgjør det for energimerkinger kanskje vi bytter vindu til den og den u-verdien jeg vet ikke helt hva det er
Jo lavere du er, jo bedre. Det lavere er det bedre, ja. Og så ser du da på hvordan energimerkingen endrer seg. Men ikke bare det. Du får jo også en besparelse. Du ser hvor mye du har sett spare i energi og kWh og CO2. For det er jo et klimaregnskap også her. Så du ser hvor mye mindre CO2 du...
sløse løpet av dette år. Du selv kan jo gå inn, du kan jo gjøre også dette her hos Enova, men da må du for guds skyld ikke trykke på en eller annen knapp som du står og sender inn på, for da har du rapportert inn eventuelle grep du kan ha vurdert, men du har ikke gjort
Og hvis du da sender inn en falsk energimerking, da sier at du har A, mens realiteten har D, så er vi jo inne i dokumentforfalskning, og inne i tingretten rett ved siden her, kan du jo fort ende opp da. Så det må du absolutt ikke gjøre, men du kan gå inn og gjøre noen av de samme simuleringene på Enovas sider også, visst nok. Nettopp.
Men ikke sende inn en for høy karakter. Det er ikke smart på noen måter. Så fingrene dine gjør det sent på kvelden. Da må vi hvertfall si ifra ganske kjapt, så du ikke går på en ordentlig smell. Klas Olsson kunderadio. Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekoreperrer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson.
Tenker du folk som hører på dette her, og bør man sjekke ut, selvfølgelig bør man jo sjekke ut om man kvalifiserer, skal det være et stort problem å få omgjort det? Det er jo en sak om en refinansiering man må gjøre da, og gå over til et grønt boligland. Nei, hvis det er en egen bank, så er jo det svært, skal være svært enkelt. Litt i tvil om...
Hvorvidt man da må faktisk utstede nye lånepapirer og gjøre den runden der, og eventuelt hvis det er veldig gammeldags banker, men i tillegg må rett og slett ta et nytt etableringsgebyr, det betviler jeg. Sannsynligvis vil det være noe enklere enn det. Men du vil da få en ny klassifisering av lånet ditt. Så ta kontakt med banken din. De vil jo kunne...
glede deg gjennom prosessen rett og slett med hvordan du skal rett og slett få sannsynlig gjort at du har den riktige energimerkingen på boligen din. Og selvfølgelig, se også hvilke banker som er billigast på dette produktet via finansportalen.no. Da kan du både sortere på alle boliglån, eller du kan klikke for hvis du kun vil ha de bankene som tilbyr eksempelvis grønne boliglån. Mhm.
Bra, er det noe mer vi skal legge til om grønne boliglån? Bortsett fra at det er som sagt 340 000 enheter, da inkludert hytter og alt sammen, som har A eller B. Jeg tror ikke det er 340 000 boliglån i Norge som har grønne boliglån. Nei. Men de bør jo hive seg rundt. Det er det. Så det er en stor umiddelbar besparelse hvis du i dag klassifiserer deg. Og husk det i...
i kalkylen for en eventuell opppussing som du tar. Fordi hvis du skal pusse opp, og uansett for eksempel skal rive av kledningen, hvis du setter et godt isolasjonsdubde på det, eller hvis du velger visse typer varmepumpe, så kan det ikke bare medføre lavere energikostnad.
men i tillegg altså gir lavere boligrenter. Så sett opp det på, holdt på å si, inntektssida, når du skal sette opp et eget opplysningsbudsjett, rett og slett, og husk da at det er ikke hele den kostnaden for å for eksempel bytte av kledning du burde ha på dette energibudsjettet, det er jo egentlig mer kostnaden ved å gå for eksempel ifra den kledningen, eller den kjokkelsen du hadde tenkt, og til en eventuelt
litt tjukkere utbygd kledning som er mer kostnadssider på dette, og så ser du hvilken inntekt du får på andre sider. Ofte vil dette lønne seg at du gjør en energieffektiv opppussing.
Men sånn som Nova også sier til oss, du bør, som du sier, gjøre ting samtidig i forbindelse med andre saker, men du trenger ikke å overtreve heller. Du trenger ikke gjøre en kjempeinvestering i for eksempel en veske til vannvarenpumpe. Jeg skal spandere et eller annet på noen som kan sende en e-post til meg og forklare hva det er for noe. Nei, vær så snill, Kjeri, da får du...
for det hele ingeniøret Norge på å oppfylle ingeniøret. Ja, det må forklares liksom. Det må ha det veldig, veldig, veldig innmettet seg, for det skjønner jeg ikke nå. Men å gjøre det, bytte vinduer, etterhustere tak, vegger, gulv, alt sammen, det vil koste sinnssykt mye penger, og det er ikke gitt at det svarer seg i det hele tatt, men
en av delene kan fungere veldig bra. Og når du uansett skal gjøre pussing. Bra. Takk for nå. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar. Den får du kun på podding. Og så er vi tilbake igjen her neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!