‹ Tilbake till podcasts ‹ Leger om livet

2025-05-27

#202. Kreft, kosthold, insulin, stress, søvn og fremtidens kreftbehandling. Med lege Fedon Lindberg.

Lege Anette Dragland intervjuer lege Fedon Lindberg om hans bok, "Kampen mot kreft." De diskuterer kreftforebygging og behandling med livsstilsendringer, inkludert kosthold, søvn og stressmestring. Lindberg fremhever epigenetikk og integrativ onkologi, og betydningen av å skille mellom komplementær og alternativ behandling. Han nevner også avanserte tester som sirkulerende tumor-DNA, og behovet for et mer helhetlig perspektiv i kreftomsorgen.

00:00

Fedon Lindberg diskuterer hvordan livsstilsendringer kan påvirke kreftforebygging og behandling basert på ny forskning i sin bok "Kampen mot kreft".

10:38

Integrativ medisin kombinerer skolemedisin med komplementære behandlinger for å støtte helse og kreftbehandling gjennom kosthold og livsstil.

14:28

For å forebygge sykdommer, inkludert kreft, er det viktig å samarbeide med integrative leger og redusere inntaket av ultraprosessert mat.

20:34

Kosthold med lav karbohydrat og høy kvalitet kan redusere risiko for kreft ved å skape ugunstige forhold for kreftceller.

33:32

Høy dosering av melatonin kan forbedre effekten av kreftbehandling og redusere bivirkninger, men bør kun brukes under legeveiledning.

Transkript

Nämnd i episoden

Fedon Lindberg

Lege, kostholdsekspert og forfatter, aktuell med boken "Kampen mot kreft."

Kampen mot kreft

Forskningsbasert bok av Fedon Lindberg om kreftforebygging og -behandling med livsstilsendringer.

Anette Dragland

Utdannet lege og vert for podkasten "Leger om livet."

Leger om livet

Podcast der Anette Dragland intervjuer leger om kropp og sinn.

PubMed

Vitenskapelig database med forskningsartikler, referert til av Fedon Lindberg.

Oncotrace

Blodprøve som analyserer sirkulerende kreftceller.

Onconomics Plus

Test som identifiserer effektive medikamenter og naturmidler for kreft.

CTC-TRAP

Apparat som filtrerer sirkulerende kreftceller fra blod.

Middelhavskost

Kosthold som kan redusere kreftrisiko og styrke immunforsvaret.

Melatonin

Naturlig stoff med antikreftegenskaper, nevnt som et potensielt nyttig kosttilskudd.

Gurkemeie (kurkumin)

Naturmiddel med dokumenterte antikreftegenskaper.

Grønn te

Naturmiddel med dokumenterte antikreftegenskaper.

Resveratrol

Naturmiddel med dokumenterte antikreftegenskaper.

Sulforafan

Naturmiddel fra brokkoli med dokumenterte antikreftegenskaper.

Medisinske sopper

Naturmidler med dokumenterte immunforsterkende og antikreftegenskaper.

Epigenetikk

Studiet av hvordan gener uttrykker seg og påvirkes av livsstil.

Integrativ onkologi

Tilnærming til kreftbehandling som kombinerer konvensjonell medisin med komplementære metoder.

Insulinresistens

Tilstand hvor kroppen ikke responderer effektivt på insulin, kan påvirke kreftutvikling.

Oksidativt stress

Ubalanse i kroppen som kan skade celler og øke kreft risiko.

Inflammasjon

Betennelse i kroppen som kan bidra til kreftutvikling.

Kina

Nevnt i sammenheng med tradisjonell kinesisk medisin og kreftbehandling.

Japan

Nevnt i sammenheng med tradisjonell japansk medisin og kreftbehandling.

Korea

Nevnt i sammenheng med tradisjonell koreansk medisin og kreftbehandling.

India

Nevnt i sammenheng med ayurvedisk medisin og kreftbehandling.

USA

Nevnt i sammenheng med høye helseutgifter og relativt dårlige helseutfall.

Norge

Nevnt i sammenheng med tilgangen til avanserte krefttester og integrativ onkologi.

Memorial Sloan Kettering Cancer Center

Kreft sykehus i New York som benytter integrativ onkologi.

Mayo Clinic

Kreft sykehus i Minnesota som benytter integrativ onkologi.

Charité

Kreft sykehus i Berlin som benytter integrativ onkologi.

Deltagare

Host

Anette Dragland

Guest

Fedon Lindberg

Poäng

Bare 5-10% av krefttilfeller skyldes medfødte genetiske mutasjoner alene.

Dette understreker viktigheten av livsstilsfaktorer i kreftutvikling.

Kreftceller forbruker minst 18 ganger mer glukose enn friske celler.

Dette forklarer hvorfor et lavkarbohydratkosthold kan være gunstig for kreftpasienter.

Internett er et minefelt av motstridende informasjon om kreft.

Det er viktig å være kritisk og søke kunnskap fra troverdige kilder.

Komplementær behandling støtter kroppen, mens alternativ behandling erstatter skolemedisin.

Det er viktig å forstå forskjellen for å ta informerte valg.

Et anti-inflammatorisk kosthold, rikelig med søvn, moderat aktivitet og stressmestring er viktig for å styrke kroppens indre miljø.

Disse faktorene kan bidra til å gjøre kroppen mindre sårbar for kreft.

Påståenden

Kosthold kan ha en betydelig innvirkning på kreftutvikling, både som forebygging og støtte under behandling.

Dette er et viktig poeng som stadig får mer oppmerksomhet innen forskning.

Flytende biopsier kan oppdage kreft svært tidlig, før den er synlig på andre bilder.

Denne teknologien har stort potensial for tidlig diagnostikk og persontilpasset behandling, men er foreløpig lite tilgjengelig i Norge.

Naturmidler kan ha dokumenterte egenskaper som hemmer kreftvekst, styrker immunforsvaret og reduserer bivirkninger av behandling.

Det er viktig å skille mellom evidensbasert informasjon og anekdoter.

Integrativ onkologi, som kombinerer medisinsk behandling med livsstilsendringer og naturmidler, gir bedre resultater og livskvalitet for kreftpasienter.

Dette tilbudet er mer utbredt i utlandet enn i Norge.

Det er et stort uforløst potensial innen norsk kreftomsorg for å inkludere pasientens egeninnsats og et mer helhetlig perspektiv på helse.

En kulturendring er nødvendig for å gi pasientene mer makt og kontroll over egen helseprosess.

Lignende

Laddar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland. Jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropphelse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg med meg en pioner i helhetlig helse og kosthold. Han heter Fedon Lindberg, han er lege og forfatter, og er aktuell med en veldig spennende bok. Jeg er så spent, den kommer om få dager når du hører denne episoden, så har den kommet ut. Kampen mot kreft, hvor han deler forskningsbaserte strategier for hvordan vi kan styrke kroppen og svekke kreften med livsstilsendringer som supplement til medisinsk behandling. Vi skal snakke om hva du faktisk kan gjøre selv, enten du ønsker å forebygge kreft, støtte kroppen gjennom behandling eller redusere risiko for tilbakefall. Dette er en kjempeviktig episode. Hjertelig velkommen, Fedon. Tusen hjertelig takk. Du har skrevet boka «Kampen mot kreft», og før vi begynte å spille inn, så sa du at denne har du brukt mye tid på. Det er nok den mest personlige og mest krevende boken jeg noen ganger har skrevet. Hvorfor? Og jeg har jo skrevet, det blir den 23 i rekken av bøker. Jeg har hatt stor glede av å skrive og få publisert de over 20 land på 15 språk. Så jeg har jo jobbet som lege nå i 40 år. Og spesielt med, som du sier, i hvert fall de siste 25 årene, med næring, livsstil og forebyggende og funksjonell medisin. Og interessen for hvordan det dette også kan spille en rolle ved kreft, den begynte på alvor i 2010, så jeg har jobbet mange år med dette. Jeg har fulgt forskningen tett, riktig nok fokusert på nettopp dette med hva du kan gjøre selv og ikke bare, altså jeg er ikke onkolog, jeg er ikke kreftlege, men jeg har fulgt forskningen tett og sett utviklingen av også integrativ onkologi internasjonalt. Og hele tiden tenkt at dette Det mangler vi i Norge. Men det var først da noen av mine aller nærmeste fikk en kreftdiagnose, at det ble umulig å vente lenger. Så da bestemte jeg meg for å skrive boken, og jeg har brukt over fire år på å ferdigstille den. Det er en bok jeg ville hatt store problemer selv med min samvittighet om jeg ikke hadde skrevet den. For meg handler dette ikke bare om vitenskap, men også om medfølelse, håp og ansvar. Det er ansvar for å dele det jeg vet til de som trenger det mest. Ja, for det er jo mye kunnskap i denne boka. Du har gått virkelig ned i forskningen, og det er jo komplisert. Og du har klart å gjort dette forståelig for alle. Så jeg gleder meg veldig til å spille inn denne episoden, for jeg føler virkelig at den er viktig, for det er jo sånn at flere får kreft nå, også i yngre aldre. Ja, det er jo sånn at ca. 40 000 får en kreftdiagnos i løpet av søt per år. Det er 330 000 nordmenn som er ferdigbehandlet og har overlevd. Så som i hver ene grad faktisk lever med kreft, selv om de har fått beskjed at de er kreftfri. Og så er det jo faktisk slik at ca. 40% av befolkningen kommer nok til å få minst en kreftdiagnose innen fylte 80 år. Og det er flere menn enn kvinner. Så dette angår oss på mange måter. Det angår oss alle. Og det er ikke bare en liten sannhet sannsynlighet å få den sykdommen. Den har basert hjertekraftsykdom som viktigste årsak til å få tidlig død. Ja, tenk det. Men mange tror at kreft bare er genetisk, men det kan det jo ikke være i og med at det øker i befolkningen også hos yngre. Det har vært nesten 80% økning av personer under 50 år som får kreftene. Så dette er jo en stor økning. Hva er grunnen? Ja, og det er selvfølgelig nesten bare det jeg kan fortelle nå, at kreften ikke er primært genetisk. Det er en utbredt misforståelse at kreft først og fremst er genetisk, altså arvelig. for å bruke det ordet, og sebne bestemt. Noe som bare ligger i familien og som ikke kan påvirkes. Men forskning viser at bare 5-10% av krefttilfeller skyldes medfødte genetiske mutasjoner alene. Så likevel ser vi ikke rent sjelden at kreft går igjen i familier. Det gjør vi. Ikke den samme type kreft, men forskjellige typer. Og det skyldes ikke bare gener, men også at, eller kanskje mindre gener, men at familier har jo felles livsstil, felles miljø og matvaner. Barn vokser opp med samme miljø som deres foreldre. Og ikke bare det, men barn som blir født nå i dette veldig belastede miljøet vi har skapt, de får tidligere kreft, nettopp fordi deres belastning har kommet tidlig, og vi vet også at epigenetikk, altså hvordan gener uttrykker seg, skjer jo gjennom hele livet, men veldig mye i de tidligere og barneårene. Og dessuten så finnes det jo veldig mange såkalte genvarianter, altså ikke sykdomsgener, men sårbarhetsgener, som kan påvirke kroppens evne til avgiftning, noe som heter metylering, jeg skal ikke gå i detaljer i det nå, men veldig viktig, håndtering av noe som heter oksidativ stress, inflammasjon, hormonbalanse og insulinresistens og fettlagring. Så i tillegg arver man jo monstarmflora, hvis man blir født med vanlig vaginal fødsel. Og det spiller også en rolle, fordi tarmfløren de siste generasjonene har blitt veldig, veldig påvirket og ødelagt av veldig mye vi gjør, og som har med miljø å gjøre. Og vi vet at tarmfløren er en viktig faktor. Så dette prosesser vi vet henger tett sammen med utvikling av flere krefttyper. Og så heldigvis så handler ikke dette bare om hvilke gener vi har, men om hvilke gener som har skrudd på. Og det er nettopp her livsstilen vår kommer inn. Gjennom det vi spiser, hvordan vi sover, beveger oss, hvordan vi håndterer stress. Du har også skrevet en fantastisk bok som heter Hele deg, som tar seg nettopp disse svært viktige områdene. Gjennom dette så kan vi påvirke hvordan genene våre uttrykker seg. Så Og det kalles epigenetikk da, og det gir oss kraft tilbake. Vi kan påvirke. Vi kan påvirke våre genetiske skjedene. Og i boken beskriver jeg også hvordan spesialiserte gentester kan identifisere slike sårbarheter. Og hvordan man kan med enkle målrettede grep kan redusere risikoen og styrke kroppens egne forsvar. Så i tillegg så kan man jo da iverksette tiltak som Redusere belastningen med miljøgifter og hvordan man kan støtte kroppens avgiftningssystem, immunforsvar, hvordan man kan motvirke inflammasjon, insulinresistens, bedre tarmflora og så videre. Så det handler ikke om å eliminere risiko, det kan man jo ikke, man kan ikke få null risiko, men om å gjøre kroppen til et mindre fristende sted for kreft å slå rot. Dette er så interessant. Du skriver i boka, jeg bare synes det var så godt å skrive. Kampen mot kreft er en tøff kamp. Tilsinnelatene er nesten uten regler. Hvis du har brukt tid på å søke på kreft på internett, vet du hvor fort du havner i et minefelt av motstridende informasjon, velmente, men ikke sjelden filaktig råd og kvaksalveri. Men det finnes også mye viktig informasjon der ute, ikke minst i en forskning publisert i det vitenskapelige databasen PubMed. Men hvordan kan vi skille mellom klinten og veten? Det er jo det du har brukt fire år av ditt liv på, så jeg tenker at denne kunnskapen er jo enormt viktig. Og før vi satt på record-knappen i dag, så sa du at du tror kreftbehandlingen vil se ganske annerledes ut om ti år. Det er jo et viktig poeng, men også hva skal vi gjøre i dag? Ja. Når man står midt i et kreftforløp, eller som pårørende, så søker man rimeligvis og naturligvis etter svar. Det første mange gjør, det er Google eller noe chat- Men internett er også et minefelt. Du finner fantastiske historier, og du finner også skadelige råd. Mitt råd er se etter hilder og ikke mirakler. Søk kunnskap som er basert på forskning, gjerne basert på publisert forskning i fagfølgevurderte artikler i databaser som du nevnte på PubMed. Jeg har 640 forskningsreferanser på baksiden av boken, og det er jo bare et hav av forskning som finnes der ute. Og interessant nok, veldig mye av det kommer fra Østen. Det kommer fra Japan, Korea, Kina, India og så videre. Land som også har for det første en tradisjon av å tenke mye mer helhetlig, det er det ene. De har en lang tradisjon som spesielt da Kina og Korea og Japan med tradisjonell kinesisk medisikk, mens da India selvfølgelig med jordvedisk medisin, og så har de heller ikke de samme økonomiske muskler, bortsett fra Japan og Korea, til å kunne bruke bare alle disse kjempedyre nye teknologiske, som ny forskning fra utrikesuniversitetene og som har sammenlignet, fordi at veldig mange av disse helt nye midler som kommer og som er veldig kostbare, ikke gir vesentlig bedring. Noen av dem har heller, altså Altså ingen forskjell. Vi er bare kostbare. Så vær kritisk, men også nysgjerrig. Stol på magefølelsen, men dobbeltsekt med fagfolk. Og det finnes veldig mye god informasjon og kunnskap der ute, men det krever jo innsats å finne den. Og du må ha også en bakgrunn som gjør at du kan forstå det. Og det er det som er utfordringen her. Så boken min er ment... Og hva er et slags kart i denne jungelen? Ikke et kompass som peker bare i en retning, men et verktøy for å finne din egen vei. Jeg har som sagt jobbet veldig mye med over 640 forskningsreferansjer i boken, for dem som vil se hva like ulike utsagene og råd baserer seg på. Er det Jeg tenker det er også viktig det du skriver, det forskjell på komplementær behandling og alternativ behandling. Kan du bare si forskjell? Det er utrolig viktig å forstå. Komplementær behandling, det betyr at noe brukes i tillegg til skolemedisinsk behandling, og ikke i stedet for. Det handler om å støtte kroppen, redusere bivirkninger, det gjelder om å styrke immunforsvaret, og å hjelpe kroppen til å tåle behandlingen bedre. Er Alternativ behandling, den betyr å velge bort skolemedisin, eller i hvert fall det er en slags kamp mellom de to, og det kan være risikabelt også. Så jeg er en veldig stor tilhenger av det jeg kaller integrativ medisin. Det er en bro mellom det beste fra vitenskap og natur, og mellom teknologi og menneskelighet. Og vi trenger ikke velge enten eller, vi trenger både og. Det er poenget mitt. Veldig, veldig viktig at du poengterer det. Det er mange ting jeg har lyst til å snakke med deg om. Det er mye snakk i media nå om kreftbehandling. Og jeg føler at Jeg vil benytte denne tiden her til å gå i dyden med deg, for jeg vet du har gått så i dypet selv, og du har mye kunnskap, og det som du sier er kjent, eller. Du skriver om hvordan kosthold kan påvirke kreftutviklingen. Kan du fortelle litt om det, og hva er det som vi bør unngå, hva bør vi vise mer av, hva er viktig å tenke på? For dette er jo på en måte en revolusjon, Fedon. Kanskje ikke for deg, men for andre mennesker at kosthold kan ha noe å si for kreftutvikling, eller som forebygging, eller som støtte i behandling. Det er jo ikke noe vi snakket om for ti år siden. Nei, og jeg hadde til gode egentlig å ha truffet en kreftpasient som ikke har spurt rett etter diagnosen om det er noe de selv kan gjøre, og om de bør spise noe, om det spiller en rolle. Og dessverre så har jeg svaret nei, du skal leve som før, normalt i en første stein, og det er i prinsipp ikke noe du kan gjøre, det var uflaks. Og det er jo dessverre, dette er helt feil. Og jeg håper at det blir bedre. Kostholdet vårt er ikke bare kalorier, det er jo kjemi. Og det påvirker... Så utrolig mye kroppen, hormoner, blodsukker, inflammasjon, immunforsvaret, tarmflora, alt dette her, og alt dette har med kreft å gjøre. Så hvis vi skal si hva man skal unngå, det er jo, eller sterkt begrenset i hvert fall, inntak av mat som fremmer betennelse og ustabilt blodsukker. Det betyr egentlig at man skal velge mindre, vesentlig mindre sukker, stivelse og raffinerte karbohydratmatvarer. Det er i hvert fall, og i mindre grad, kanskje det må trengt være like strengt for å forebygge, men man kan bør være ganske streng hvis man har kreft eller har hatt kreft. Eller har veldig mye kreft i familien? Ja, det kan man også si. Da vil jeg også tenke på sånne genprøver som kan vise hvilke mekanismer som man har arbeidet som har problemet problematisk. Det kan gå på avgiftningssystem, det kan gå på oksidasjon, det kan gå på metylering og så videre. Og det er ting som man kan gjøre noe med. Altså man får jo også råd om hva man skal gjøre. Fordi hvis man ser ofte mye kreft i en familie, og det er ikke den samme type kreft, så er det ikke fordi kreft er arvelig som sånn, men fordi disse forstyrrelserne, disse genvarianter er arvelige. Og fordi man har arbeidsansynlig bestemmelse. Men hvordan kan man ta sånne tester da? Ja, altså selvfølgelig så må man jobbe med en lege som forstår dette, og det finnes. Faktisk er det sikkert at man kan bestille sånne tester selv på nett også. Men det er veldig vanskelig å forstå. Ja, du kan ikke forstå konsekvensene av det, ikke sant? Selv om de har en forklaring, så er det jo ikke. Så man må jobbe jo nok egentlig med, man må jobbe med en lege som er, som jobber tenker integrativt, tenker forebyggende, for de fleste leger tenker ikke forebyggende, de har ikke engang tid å jobbe forebyggende. Så det er jo få dessverre, og jeg håper at det blir flere, og jeg håper at flere blir inspirert også av både bøker som du har skrevet, og av podcast som mange lytter til, og at det blir flere og flere, også yngre leger som velger en annen vei. Så redusjonen Redusere altså matvarer som raffinerte karbohydrater, ultraprosessert mat, er et stort problem. Det må man jo redusere og dermed øke litt. Har man, er det forskning som viser at jo mer ultrapassert mat, at den gruppa som spiser mest har større risiko for kreft? Ja, så kosthold av dårlig kvalitet, for det er det det er, det øker risiko for kreft, men det øker risiko for veldig mange sykdommer. Så det positive jeg vil si når det gjelder forebygging, er at heldigvis så er ikke kostholdet som forebygger kreft en av tre tilfeller kan forebygges. Det er ikke forskjellig fra kostholdet som kan forebygge etterkarssykdom eller betennelsesinstanser. Det er veldig fint, for ellers så måtte man velge hva ønsker jeg å forebygge, så skulle du spise tilsvarende. Men heldigvis så er det jo veldig mange fellesfaktorer. Så mindre raffinerte karbohydrater, ultraprosessert mat og kunstige tilsetningsstoffer. Og samtidig som vi spiser mer av det som styrker kroppen. Før du går inn på det, jeg vil bare spørre deg, hvorfor skal man vel mindre karbohydrater? Hvorfor skal man ikke spise etter sukkeret og vetemel? Du sier at vi skal unngå det. Hva har det med kreft å gjøre? Jeg kan komme... kanskje fullføre litt det som kan styrke kroppen. Da har vi en heng her. Vi må huske å komme tilbake til det. Det gjør vi. Det som kan styrke kroppen mer, det er grønnsaker og bær, belgfrukter, fisk, fermentert mat, krydder, spesielt som type gurkemaie, den opptas lite fra termen, men hvis du tar det som krydder, så hvis du ønsker å ha effekt i det snakkene om, så må du ta det som tilskudd, og sånn høyt opptakelig tilskudd, altså kurkumin. Kanel og bare sånt eksempel, grønt te, olivenolje, nøtter og så videre. Og noen matvarer, de bør være også økologisk. Det finnes lister over, det har jeg også i boken, blant annet om grønnsaker og frukt som er mer belastet med plantevernmidler. Nordmenn liker jordbær veldig, og dessverre så er de tommer. de topper listen over de mest belastede. Så der burde noen satse mye mer i Norge på økologiske jordbær. Det får du nesten ingen steder. Og det er så rart at i Danmark for eksempel, så er det mye mer. Også i Hellasfjellgjerd. Det er veldig mange som... Så det er store forskjell. Man må være litt sånn bevisst. Men også paprika som de fleste tar på brødskiver. Eller for øvrigt, de er jo også blant de som er veldig belastet. Så de som er veldig belastet bør man velge økologisk. Men så er det jo noen som ikke er det, som for eksempel løk eller brokkoli. De er ikke belastet, så det er ikke noe poeng hvis man tenker også økonomi. Så finnes det jo også de, eller avokado for den saks skyld, som trenger ikke å være økologisk av den årsaken. Det er noe annet hvis man tenker økologisk. helhetlig natur det er noe helt annet og dette er på mange måter det vi snakker om nå det er ikke bare kosel det er jo en hverdag som bygger helse og det gjør det celle for celle da kan man si sakte men sikkert så er det jo dette her med blodsukker som du nevnte som vi absolutt bør nå snakke om Ja, ok, men det du sier nå er så viktig, men hvorfor er kosthold så viktig? Vi skal gå inn på insulinresistens og sånne ting, men hva er det med alle disse fargene i frukt og grønnsaker og bær, hva er det de gjør med oss? De fargene som spesielt da selvfølgelig plantemat har, de er jo disse pigmenter, fargepigmenter, de er ulike og antioxidanter. Og så er det jo slik at antioxidanter både i kosten og i kroppen vår, jeg kan si noe om kroppen for de mange jeg er ikke klar over at de viktigste antioxidantene lager vi selv, det er at det fungerer, du kan sammenligne det som et orkester. Sånn at i et orkest, du får en helt annen musikk fra et enkelt instrument enn av et orkester. Som du har også en bra dirigent. Og dirigenten kan være middelhavskost, og de ulike instrumentene, det er alt det som inngår i dette analogien. Og de forskjellige pigmentene og forskjellige antioxidanter har en synergistisk effekt. Det ene hjelper det andre, slik at det ender opp med å gi den ønskede effekten. Når det er sagt, skal jeg si et par ord om at jeg nevnte at de viktigste antioksidantene som kroppen vår trenger, lager en cell. Alle organismer utsettes for oksygen. Derfor lager de antioksidanter. Når blåbær er antioksidanterik, som et eksempel, så er Blåbær har ikke tenkt så veldig mye på oss. De har tenkt på seg selv, og de har laget disse antioxidantene for å beskytte seg selv mot sollys og oksygen og så videre. Men når vi spiser dem, så får vi det som i tillegg. Men kroppen vår lager enzymer som regel. Hvis vi tar inuiter, inuiter har jo tradisjonelt ikke hatt noe plantemat, Men de har jo hatt veldig god helse frem til for 50 år siden, hvor de begynte å få en vestlig kosthold, og da gikk det jo fullstendig bananas veldig dårlig. Så det klarte de fordi de fikk i seg de nødvendige næringsstoffene, inklusive vitamin C fra innvollet, altså fra lever hvor de spiste, som da ga kroppen det den trengte for å lage næringsstoffer disse egne viktige antioxidanter. Og det krever jo både, det krever protein av høy kvalitet, og det krever svovelkålige aminosyrer som er flere proteinkilder, og det krever flere mineraler, selen, molybden, mangan, magnesium, så videre. Får du disse, så kan kroppen klare seg faktisk fint spesielt hvis ikke den belastes for mye med feil kosthold. Så det er derfor fergerik mat er syndere. Jeg elsker å snakke om dette, Fredan. Det er så interessant. Ok, fortsett. Ja, så du spurte om blodsukker, og hvorfor redusere karbohydrater. Så kreftceller, hvis man har kreft eller har hatt kreft, altså det er jo viktig for alle å ikke ha for mye av dette, også i vanlig, i hverdagen for å forebygge. Men kreftceller har et veldig, et høyt og altså unormalt høyt energibehov, fordi de vokser raskt, de formerer seg ukontrollert, de deler seg og trenger derfor også store mengder drivstoff. Og Og det drivstoff de trenger er først og fremst glukose, altså blodsukker. Og dette fenomenet kalles for varburg-effekten. Det er et av de mest kjente og veldig dokumenterte kreftene ved kreftmetabolisme. Altså, dette er ikke omdiskutert. Dette er faktisk et av ti, det finnes såkalt ti kjennetegn til kreft, eller hallmarks of cancer. Og nummer ni er dette. Så allerede på 1920-tallet, så oppdaget en tysk forsker Otto Warburg at kreftceller forbruker minst 18 ganger mer glukose enn friske celler. Er det sånn? Og dette gjelder selv når det er nok oksygen tilgjengelig, og det finnes grunner til det. Men for å bare illustrere at dette jeg snakker om nå er hverken en teori eller noe omdiskutert. Denne egenskapen, altså at de bruker 18 ganger mer blodsukker enn friske celler, den er så fremtredende at den brukes jo diagnostisk. Når vi gjør en såkalt PET-scan, eller PET-CT-scan-undersøkelse, så sprøyter man inn radioaktivt merket glukose, Nettopp fordi kreftceller suger til seg glukose så raskt at de lyser opp på bildene. Og det sier mye om hvor sentral glukoseavhengigheten er i kreftbiologi. Så dette er som sagt ikke kontroversielt i det hele tatt. Det som er problemet er at man i standard kreftbehandling ikke tar konsekvens av dette for å justere kostanbefalingen til kreftpasienter. Det er det som har egentlig problemer. Så for å gå videre til insulin, så er det jo sånn at kreftceller ikke bare trenger 18 ganger mer glukose for å lage like mye energi som friske celler, men de har også langt flere insulin-reseptorer, altså mottaksapparat for insulin enn normale celler. Insulin er det som sørger for at glukose og blodsukker kommer inn i cellene. Det er nøkkelen. Det er nøkkelen på en måte. Og disse er ofte mer følsomme. Det er ikke bare at de har flere nøkler, men de nøklene er langt mer effektive, har høyere såkalt affinitet for blodsukker. Så det betyr at kreftcellen ikke bare tar til seg glukose raskt og mye, mer enn friske celler, men at de også responderer kraftig på insulin, også noe som heter IGFN, altså insulin-lignende vekstfaktor, som er hormoner som stimulerer cellvekst og celledeling. Så kombinasjonen derfor av et høyt blodsukker og for høyt insulinnivå, det er noe man ser også ved insulinresistens. metabolsyndrom og type 2 diabetes og så videre, men også som et resultat av et kosthold med mange raske karbohydrater, det kan bidra til å gi kreftceller akkurat det de trenger for å vokse. Så det betyr ikke at sukker og raske karbohydrater gir deg kreft i seg selv, men det understreker at kroppens indre miljø har betydning. Så Et kosthold som holder blodsukkerinsulin stabilt på et lavt, normalt nivå, med lite raske karbohydrater og mye fiber, valg av sunne fettstoffer og proteiner, det kan bidra til å gjøre kroppen mindre gunstig for kreftceller, samtidig som det støtter immunforsvaret, og samtidig som det reduserer inflammasjon. Alle disse vet vi er sterkt involvert i kreft. Vil det si at man ikke bør spise karbohydrater i det hele tatt? Nei, det vet du hva, det finnes krefttyper som er, altså kreftceller kan være normale celler er det vi kaller veldig metabolisk fleksible. Det vil si at hvis du kutter karbohydrater i kosten, så vil friske celler slå på fettforbrenningen i stor grad og klare å overleve. Det er sånn når man har overlevd opp igjennom evolusjon i perioder hvor det var lite mat tilgjengelig, og så hadde man aldri hatt denne det er enorme mengder karbohydrat som er i moderne kosthold, som er raffinerte karbohydrater. Så det finnes kreftceller som er veldig lite metaboliksflexible, det vil si de klarer ikke å bruke fett og ketoner som man får under men de klarer å bruke glukose på en annen måte enn normale celler gjør. Så normale celler forbrenner det sammen med oksygen, og den er en effektiv metode til å produsere mye brensel. produserer mye energi, eller frigjør mye energi, man produserer ikke energi. Og det gjør de gjennom å fermentere glukos i stedet for å forbrenne det med oksygen. Mange kreftceller har ikke den evnen til å bruke fett som en energikilde, eller ketoner. De kan bruke noen aminosyrer, det er to av dem, primært glutamin og en annen som heter asparagin. Men Noen kreftceller kan være litt mer metabolisk fleksible. De kan i mindre grad også bruke fett. Men det viktigste er at kreftceller klarer ikke å håndtere karbohydrat på samme måte som friske celler, og bruker mye, mye mer av det for å lage like mye energi. Og du klarer ikke å få null karbohydrat, fordi kroppen vår produserer også karbohydrat. Men det er stor forskjell fra det alminnelige kostholdet, som har 300 gram i snitt karbohydrat om dagen, til et kostnad som har enten under 100 eller ketogen som er under 50. 20-50 gram. Men til syvende og siste må jeg også si at midt oppi det hele, man kan godt snakke om hva som er optimalt, ønskelig og så videre, men det koges annerledes på hva man klarer å gjennomføre også. Samtidig føler jeg at man har en ok livskvalitet. Så det er ikke bare det, og det må man jo altså persontilpasse, men også når det gjelder type, kreft og stadie. Så i hvert fall prøv å redusere på karbohydrater. Ingen av oss trenger rent sukker, og ingen trenger hvitt vetemel. Nei, det er helt riktig. Hvis man har kreft og er under behandling, så kan det være veldig lurt å være strengere. Og så er det alltid en sånn, jo, hvis du har kreft, så må du spise nok og ikke gå ned i vekt. Vel, Det er sant hvis man er undervektig eller har problemer med å spise, problemer med å svelge og så videre. Men husk også at halvparten av de som får kreft er overvektig. Så man kan heller ikke gi, og det finnes ganske bra med forskning, for eksempel på brystkreft, at overvektige kvinner som har insulinresistens, de har jo en dårligere utvikling. Og hvis de går på karbohydratredusert kosthold og går ned i vekt, de får faktisk bedre utfall. Så det er ikke noe dette her med at på død og liv som har fått kreft så skal man få liksom bare spise hva du vil, spille noen rolle og du skal være... Det er veldig mange som trenger å endre kostholdet også av den grunn at de er overvektige og har insulinresistens. Og så er det jo også slik at vi vet at faste, det kan vi kanskje komme tilbake til, men at faste rundt et par dager, det snakker om 72 timer kanskje, før og etter selvegift, i ny forskning har vist egentlig at det forbedrer effekten og minimerer bivirkninger av det. Og det er ikke noe farlig å gjøre noe sånt, altså. Det er interessant det du sier, for jeg hadde en gjest, jeg husker ikke hvem det var, som sa at før i tida den personen, jeg husker ikke hvem det var, men den sa at sykepleierne som hjelpte på kreftavdelingen med selvgifte som er der med pasienten under behandling, som ser legen gå inn og ut, de hadde fortalt den personen at det Det var mye mindre kvalme og bivirkning av selvgiften før de fastet, før de fikk behandling, enn nå. Og dette er jo bare en anekdote fra det sykehuset. Det har jeg i boken, for det finnes forskning på det. Det har jeg gjort forskning på det. Ja, ok. Og det er jo... Det er veldig viktig at vi forteller igjen når du snakker om undervekt, at de slipper å få så mye kvalme, så de faktisk kan spise etter behandling. Og alle disse faktorene som er... Ja, og apropos kalorier, fordi man har oppveldet at det skal ikke gå ned i vekt. Men kjære deg, du får dobbelt så mange kalorier, mer enn dobbelt fra fett, enn du får fra karbohydrat. Så det er ikke sånn at eneste måte å få deg noen kalorier er masse karbohydrat. Eller at mens de får behandling, at de kan få, hvis de får intravenøs veske, at det er glukoseveske. Hva er egentlig vitsen med det? Til og med de som trenger totalparentinare næring, som det heter, fordi de er i en situasjon hvor de trenger å få all næring intravenøst, der finnes det jo preparater som inneholder nok protein og mye fett og lite karbohydrat. Det gjelder bare å velge. Det er ikke sånn at det er automatikk at en kreftpasient skal få precis den samme totale parenterale næring som en annen pasient. Så dette med ketogenkreft er jo et spennende felt. Det er gjort flere studier, og også flere studier på at faste, som nevnt, er viktig, ikke minst rundt stråling og selvegift. Men det er også veldig viktig hvilken kvalitet et ketogen- eller lavkarbohydratkosthold har. Du kan ha et veldig uheldig, og med masse prosessert mat også. Masse salami. Så jeg mener at et bra kosthold er det som fortsatt følger kvalitativt Middelhavskostprinsippet. Og det... kan gjøre kreftceller mer sårbare og samtidig beskytte friske celler som gjør det man vil under behandling. Det det dreier seg om er å skape et metabolisk miljø hvor kreft har det vanskeligere. De lever rett og slett vanskeligere. Og hvor kroppen får det bedre. Og det må tilpasses selvfølgelig til den enkelte når det gjelder underbehandling selvfølgelig. Dette her er ingen mirakelkur, og du kan ikke sulte i helvete. Det finnes liksom flere, man hører jo, du kan sulte kreften helt og så videre, men du kan gjøre det mye vanskeligere for kreften og bedre for kroppen, og Og det kan være rett og slett et kraftfullt verktøy i verktøykassen, særlig hvis det kombineres, og når det kombineres med fornuftig medisinsk behandling. Men kort om fasting da, mener du tidsbegrenset spising, eller mener du fasting over flere dager? Hva er det som har vist seg? Når det gjelder, altså det finnes mange måter å faste, alt fra type 5-2, 4-3 og så videre, hvor du har noen dager hvor du faster. Når det gjelder behandling, så er dette her med disse 72 timer før og etter, Totalt 72 timer før behandling, og da har jeg i boken på slutten en appendix hvor jeg har en fornuftig fastedag. hvordan egentlig den skal være. Og der finnes det forskning, for den er basert på den forskningen som har gjort det, altså hvilke protokoll de brukte. Og så kan det være veldig fornyftig med tidsbegrenset spising generelt, det vil si den maten du skal spise, den spiser du innenfor kanskje åtte timer, mens du faster, eller i hvert fall ikke spiser i 16 timer. Det kan man kombinere med hvilket som helst kostnader egentlig. Det er jo bare et spørsmål om når man man spiser dette her. Så det er absolutt, og noe annet som jeg kan nevne også i forbindelse med, og det har jeg et etterkapittel i boken kapittel 8 som dreier seg egentlig om hva man skal gjøre under behandling, i tillegg til, og der er det også ting som melatonin. Melatonin er et fantastisk middel med fantastiske antikreftegenskaper. Tusenvis av artikler er publisert på det, på kreft altså, og hvor en relativt høy dose, det kan være ofte rundt 20 milligram i hvert fall, som man kan ta enten fast faktisk hvis man har kreft, i hvert fall i forbindelse med cellegift og sånt, kan gi bedre effekt og mindre bivirkning. Det er til og med egentlig forskning fra Italia som har gjort en såkalt dose-respons-studie, det vil si at de har gitt til pasienter med stadie 4 kreft, ulike kreftformer, så har de gitt dem melatonin fra 20 til 150 milligram. Husk at Det som man kan kjøpe i helsekostbutikken, det er 1 milligram. Og det du får på resept er kanskje 3 eller noe sånt. Men i høy dose så hadde det frapperende effekt. Altså det gikk opp til 150 milligram. Man blir ikke mer søvnig av det. for det har jo så kraftige immunforsterkende og antikreftegenskaper, så det er også noe som man kan gjøre, og det påvirker ikke negativt annen behandling. Ja, men man skal i hvert fall ikke stå på det over på lang tid da, det må være i en... Nei, nei, og alt dette må jo Jeg må si, alt dette må gjøres egentlig med skyndig veiledning. For det første må det være forskrevet av leger uansett, for du kan ikke få disse dosene ellers. Men jeg bare nevner det, for det er kunnskap som er viktig å ha. Jeg håper det er viktig også for kreftleger å ha, fordi det finnes god forskning, og det finnes ikke noen nedside med mange av de tingene. Så det er ikke på en måte å... Man skal ikke være redd for at dette kommer til å ha negative effekter. Det er jo poenget mitt. Veldig interessant. Nå er vi inne på å styrke kroppen og svekke kreften. Hvordan kan vi aktivt jobbe for at kroppens indre miljø blir sterkere og gjør det mindre kreftfremmende? Det det dreier seg om er å skape et miljø i kroppen som gjør det vanskelig for kreft å få fotveste eller vokse, så er det større å skape spredning i neste omgang. Så inflammasjon, oksytativ stress, ustabile hormoner, det gjør kroppen sårbar. Så vi har fokusert på et anti-inflammatorisk kosthold, rikelig med søvn. Kanskje søvn er viktigere? Det kan godt være. Pluss melatonin, kanskje. Selv om man sover bra. Moderat og regelmessig fysiaktivitet. Stressmestring, der har vi et stort problem fordi pasienter som får kreft får jo en sjokkdiagnose, og den første de burde egentlig treffe ville vært en psykoterapeut eller en psykolog. For å samle seg, forstå at det er ikke vennsende som regel, at det går faktisk veldig bra med veldig mange, og at det du selv kan gjøre og hvordan du tar det, altså hvordan du forholder deg til den situasjonen, har så utrolig stor effekt. betydning for. Her finnes det også veldig mye forskning på hva stress kan gjøre. Du har jo i boken din hele deg et viktig tema. Hvordan kom i tilhelingsmodus forskjellene dine? Og det klarer den ikke hvis den er i overlevelsesmodus. Så finne stressmestringsteknikker under en kreftbehandling er jo enormt viktig. Og det kan være veldig mye, det kan være også noen, jeg tenker ikke så veldig på musikk som viktig der. Altså du har jo alfabølgemusikk som kan gå på Spotify og skrive alfawavemusikk, det er jo liksom type musikk som man hører når man får massasje. Det er ikke tilfeldig at man bruker den type musikk der da. Fordi hjernen er så utrolig mottagelig for musikk også, så det å ha i bakgrunnen hele dagen den type musikk, det roer kroppen. Så det kan du kombinere med type mindfulness som jo typisk er sånn kanskje ti minutter eller femti minutter, men du kan ha noe som går i bakgrunnen. Og så bruker den Den diagnosen som en anledning for personlig vekst, for bedre livsstil, for å få det bedre, revurderer en del ting. Hvilke mennesker rundt seg er verdt å ha og ikke verdt å ha? Hvilke er toksiske og skaper problemer, og hvilke er det som hjelper deg og bygger deg opp? Det kommer du nok til å finne ut veldig fort. i en vanskelig situasjon. Det ser man veldig fort ut når man er i krisetilstand, altså. Om det er kreftdiagnose, eller en skilsmisse, eller du har barn som sliter, altså, du finner de menneskene veldig fort, de som er der for deg. Så, og det er jo egentlig i livet sånn, Det å få virkelig gode nærværende man har, og dem skal man pleie godt. Stressmesting nevnte du, søvn og aktivitet og kosthold og så videre, så tarmhelse. God tarmhelse, den er jo ekstremt viktig. Men på denne måten da, kan vi si at vi skaper en slags indre rustning. Så det betyr ikke at vi helbreder nødvendigvis kreft bare med det. Noen ganger så gjør vi det også. Men at vi gjør kroppen sterkere, slik at den kan møte utfordringen og de belastninger som kommer også med behandlinger. I boka nevner du en rekke naturmidler, kosttilskudd som kan være nyttig. Hva er det som faktisk viser hva det nyttige er? Det er jo mange av disse som har vært brukt i Asia i tusenvis av år. Ja, og fascinerende å se hvor bra resultater Kina har på en del på kreftbehandling. Og jeg har også sammenlignet i boken så har jeg funnet statistikk på hvor mye penger de bruker totalt på helse versus USA. USA bruker mest i verden. De bruker jo 18% av bruttonasjonale produkter, 18 dollar av alt det som blir på en måte produsert i USA. Det går til det de kaller helsesystem. Jeg kaller det sykevesen egentlig, sykesystem. Og de ligger egentlig på 50-54. plass i utfall. Kina ligger høyere oppe på veldig mange inklusiv barnedødelighet hvis du skulle tro på det. Altså, og de bruker jo kanskje 500 dollar per innbygger. Så det er ikke sånn i hvert fall at mer høyteknologi, mer penger bare vil gi nødvendigvis bedre avkastning i forhold til bedre helse. Og det må vi også ta inn over oss. Ikke sant? Fordi I Norge så har vi eskalerende kostnader, og så får man disse problemer med prioriteringsutvalg, og hvem skal få, hvem ikke skal få, og så videre. Så det finnes mye forskning på naturmedisiner, og for øvrig, jeg nevnte melatonin før, i større doser. enn det man tar når man har søvnvansker. Melatonin er et naturlig stoff som produseres i kroppen vår. Det finnes også i mat, og det har veldig positive effekter. Og man kan også hjelpe kroppen å produsere mer melatonin. Korrekt. Både produsere melatonin med å ikke utse det for blå lys, ha regelmessige leggetider, og så videre og så videre. Men I dag før jeg kom hit så sjekket jeg i den medisinske databasepappen, altså der hvor alle publiserte forskningsartikler finnes. Og da er det ikke færre enn 3656 publiserte artikler på melatonin og kreft. Er det sant? 984 av disse er oversiktsartikler. 77 er systematiske oversiktsartikler med meta-analyser. Så da kan man lure på hvorfor ikke dette brukes mer aktivt i kreftbehandling. Men det finnes en rekke naturmidler. Lovende fra naturen. Husk også at veldig mange medikamenter, inklusiv flere selgifter, faktisk noen av dem er helt naturlige, eller har utgangspunkt i naturlige stoffer. Så eksempler på naturstoffer som har veldig god dokumentasjon er gurkemeie, altså kurkumin, grønt te, resverat. resveratrol, sulforafan fra brokkolie-ekstrakt, medisinske sopper, jeg nevnte melatonin før, så alle disse har dokumenterte egenskaper som kan virke på, faktisk interessant nok, i motsetning til mange medikamenter som noen ganger er veldig spisset i hvilken mekanisme de adresserer, så har naturmidler ofte veldig flere mekanismer de påvirker samtidig. For det er jo egentlig stoffer som kroppen vår er vant til og har fått gjennom hele evolusjonen. Så de har dokumenterte egenskaper som enten hemmer kreftvekst, mindre dannelse av nye årer fra kreftceller, og De kan virke betennelsesdempende, de kan styrke immunforsvaret som medisinske sopper, eller de kan redusere bivirkninger av behandling, eller motvirke denne multidruggresistens som man ser ofte ved behandling med selvegift som er et problem. Og her er det også viktig å skille mellom evidens og anekdoter, altså. For det er mye som man leser, jeg tok det og det og det og ble frisk. Og det er ikke gitt at det kommer til å skje med deg. Så nettopp derfor har jeg også brukt over 600 forskningserferanser i boken. Og det finnes også prøver som man kan vise hvilke naturmidler, også hvilke cellegift og målrettede eller targeted therapies som det heter, forventes å ha effekt hos den enkelte. Slik at man kan skredde skyen behandling, for man kan ikke begynne å ta alt mulig. bør ikke ta alt mulig. Og så bør det også gjøres, for naturmidler, hvis man først sier at de kan ha effekt, så kan de også ha bivirkninger. Det kan ikke sammenlignes med bivirkninger som man får fra medikamenter som selgift, men dog. Så det er også veldig viktig å utvikle denne delen av kreftsomsorgen, altså det som går på støttende behandling med naturmidler, at det ikke skjer bare tilfeldig. Ja, eller at det blir sett på som humbøk, ikke sant? Ja. For det er jo mye der som er bare tull. Men det er mye der som faktisk støtter. Og de veldig, veldig mange medikamentene som vi tar i dag er jo basert på stoffer fra naturen. Så det er jo ikke sånn at naturmidler, stoffer fra planter, ikke har effekt. Nei. det har det jo helt tydelig. Garantert. Så det er veldig bra at vi kunne snakke om det i en så omfattende og forskningsbasert bok. Fordi det kan støtte deg under en kreftbehandling. Men hvordan balanserer du det med å gi håp og unngå å skape falske forhåpninger? Akkurat rundt kreft, der tror jeg det er mest viktig. Mest av denne informasjonen som er mirakelkurer, det er anekdoter, det er falske foråpninger, det er gjør dette, ikke ta det, men heller bli med meg. Det er ganske skummel vei du kan gå inn i når du er så desperat som mange er når de får en kreftdiagnose. Da tar de plutselig andre valg enn de ville hatt før. Derfor er det først å få hjelp for å ikke være desperat. Det finnes situasjoner som er så langt kommet at det er grunn for å være desperat, selv om desperasjon hjelper jo egentlig ingenting. Det gjør det verre hvis noe. Vi Det er bare en ting som er viktig, som er sikkert når vi blir født og død, vi kommer til å dø. Vi vet ikke når og hvordan. Det er jo det det er. Og så er det det som er midt imellom dette her som er egentlig det livet vi har. Og vi skal prøve å leve det på en så god måte som mulig, selv i en periode hvor vi kanskje vet at vi har kort tid igjen. Men for å være, altså du spør hvordan balanserer du håp og unngå å skape falske forventninger og forhåpninger, og det er ved å være ærlig. Altså jeg sier aldri at noe virker for alle, men jeg viser at det finnes muligheter. Håp handler ikke om garantier, men om å få verktøy som gjør at man føler seg mindre maktesløs. Det er mange, og jeg har sett at det er det som veldig mange pasienter savner, altså et rom For å bidra selv. Så når man gjør det med kunnskap, nøktenhet og ydmyghet, da gir man håp uten å vilje det. Det er akkurat det, og det er det jeg også ser med alle mine pasienter, at når jeg gir dem verktøy som de selv kan ta i bruk, kanskje samtidig som vi får en behandling, så gir de dem også mye mer livskraft i det de står i. Fordi de ser at det er ting de kan gjøre, i stedet for å legge hele livet sitt i hendene på fremmede. Det er en avmakt du føler egentlig, hvis alt du forventer er fra leger. Ja. Hvor ofte ser du en lege? Og de legene baserer seg ofte. Det er også en realitet at du kan gå på sykehus som kreftpasient, så kan du møte nesten forskjellige leger hver gang du drar dit. Og alle de legene sitter og leser bare tidligere journaler. Og på en måte danner dette her egentlig en slags narrativ. Man følger videre bare på det som er eller det er gjort. Du har jobb på sykehus, det er sånn det er. Så det å tro at egentlig all hjelp du kommer til å få kommer til å komme fra eller fra helsesystemet, det er jo faktisk ikke riktig. Du får, jeg må gi honnør til alle som jobber innenfor kreftomsorg, både leger, sykepleiere og så videre. Men det er også slik at de har sine begrensinger, og det er heller ikke sånn at hvis du spør en kreftlege, kan du garantere meg at at det du nå anbefaler meg kommer til å gjøre meg frisk. De kommer aldri til å si det. Og det kan de heller ikke si. Og det samme gjelder for veldig mange ting, så det gjelder å være ærlig både den ene og den andre veien. Men å kombinere ting, og ikke minst ting som pasienten selv kan gjøre, det gir makt og ikke avmakt. Ja, det er akkurat det. Det gir rett og slett livskraft. Men når det er sagt, så er det det med Du tar opp i boka avansert testing. Vi er kommet ganske langt i forskningen her, og du skriver noe som heter sirkulerende tumor-DNA og tidlige biomarkøretesting. Forklar hva dette er, hvor står vi egentlig i utviklingen av slike tester i dag? Kan vi bruke det? Bør vi ikke bruke det? Fortell litt hva du har funnet. Dette er helt nytt av det ikke. Jeg har jo kjent til slike tester siden 2010 og brukt dem, men vi står midt i et teknologisk gjennombrudd som bare forsterkes av kunstig intelligens nå. Men vi står der gjennombrudd innen kreftdiagnostikk og persontilpasset behandling. Men dessverre så kan man si at dette gjennombruddet fortsatt er lite tilgjengelig for de fleste norske pasienter. Så vi har en slags lagtime, det tar jo tid noen ganger ti år og mer for at noe nytt kommer og blir en del av av vanlig behandling. Så det er jo en absolutt utfordring. Blant de mest spennende nyvinningene finner vi blant annet flytende biopsier, heter det. Altså liquid biopsies på engelsk. Og det er blodprøver som kan analysere spor av kreft i kroppen uten behov for kirurgisk vevsprøve eller avbilding. Og dette kan gjøres på to hovedmåter. Enten så finnes det tester som måler og identifiserer sirkulerende tumorceller i blod. Det er snakk om at det kan faktisk identifisere en sånn kreftcelle per milliliter blod, hvor du har masse massivt med, så den er en veldig sensitiv og veldig spesifik metode. Enkeltet er det som den jeg kjenner, har erfaring med å bruke som heter Oncotrace. Det er en blodprøve som kan fange opp og analysere slike kreftceller som han løsnet fra en svulst og sirkulerer i blodbanen. Og det kan skje allerede når en kreftsvuls har nådd kanskje en millimeter i størrelse. Der er den ikke synlig med noen av bildingsmetoder. Så dette kan påvise de fleste, men ikke alle kreftformer svært tidlig før de har gitt symptomer, eller at man kunne påviste med andre metoder som CT og MR og mammografi og så videre. Og også gi tidlige varsler om forverring, for det kan man følge hvis man har dem. så kan man altså følge dem og se på antall over tid, og det kan jo fortelle noe om forverring eller effekt av behandlinger, og dermed også om tilbakefall, risikospredning og så videre, eller tilstedeværelse av kreft etter avsluttet behandling. Du får den kreftfri diagnosen når man ikke lenger kan vise en svulst, men man kan ha sirkulerende kreftceller, som betyr at man er i risiko for å utvikle kreft, altså få tilbakefall eller metastaser. Så finnes det en annen metodikk som heter, for øvrig, en veldig spennende prosjekt som flere land har deltatt i universitetet, hvor man har utviklet et apparat som kan faktisk sile ut sirkulerende kreftceller fra blod. og i 2023 ble den godkjent fra FDA i første omgang kun for buksutjertelkreft som har vært operabelt, altså har blitt operert, fjernet selve sylsen, men det finnes disse sirkulerende celler, og så har man da denne behandlingen er godkjent, hvor man fjerner rett og slett disse sirkulerende kreftcellene som kan jo gi spredning. Hvordan? Det er et apparat rett og slett som filtrerer dem, det er veldig avansert for seg, og det store forskningsprosjektet som har ført til dette heter CTC-TRAP, altså et felle for disse sirkulerende cellene. Men disse sirkulerende, jeg bare tenker, for vi vet jo at vi kan ha kreftceller, og så kan det gå bort av seg selv, og Ja, vi får jo kreftceller. Potensielt kreftceller kan vi få daglig. Så kan ikke det være... Kan denne formen for screening gjøre det... Kan det plutselig finne ting som egentlig ikke ville blitt noe, uansett? Er den så sensitiv? Det kan sjelden gjøre det. Jeg har to eksempler. Faktisk den ene er en venninne som tok den testen rent forebyggende, på en måte for å se om det kunne være. For nå er hun jo 65 år gammel. Ja. Og så viste det seg at det var sirkulerende kreftceller. Nå har det gjort PET-CT, og man har ikke funnet noe. Og det kan ha følgende forklaringer. Vi vet fra før at en svulst kan bli dannet, og så kan den dø enten av seg selv, fordi den klarte ikke å få det rette miljøet der for å overleve, så den forsvinner. Men den kan ha nådd å gi sirkulerende kreftceller. Så du kan ha hatt kreft, men hovedsvulsten er borte. Men hvis du finner sirkulerende kreftceller, ofte men ikke alltid, så kan man også påvise hvilke organ de kommer fra. Men du har en viss risiko for å få spredning. Og da skal du selvfølgelig ikke gå og begynne med sånne cellegift og ditt og datt og så videre. Men det er der alle disse tingene du kan gjøre selv og naturmidler og så videre kan komme inn i bildet. Fordi du kan egentlig ta hensyn til dette her og minimere din risiko. Det er alltid snakk om risikominimering. Siden så er det jo også slik at Jeg vet ikke om du har opplevd dette under din sykehus tid, men i hvert fall vi hadde pasienter, jeg jobbet jo for indre medisin, vi hadde jo selvfølgelig også flere kreftpasienter. Og noen ganger så kom kreftpasienter inn hvor man fant spredning og aldri hovedsfullstønn. Ja, det er det jeg har opplevd. Så det bare illustrerer at en hovedsfullst kan forsvinne, men disse sirkulerende cellene kan gi spredning senere. Så Men sirkulerende kreftceller, det kalles CTC på engelsk, circulating tumor cells, er en type flytende biopsi. Og så har du en annen type. Men kan jeg spørre deg, så hun venninna di, da gjorde man ingenting og bare tok nye tester om et år? Nei, nei, hun tok jo en annen test som heter Onconomics Plast. Den kan vise faktisk hvilke medikamenter, nå var det ikke akkludert for henne, hun skulle ikke gå begynner med noe cellegift, men også hvilke naturmidler som har effekt. Og så tok vi også noen prøver som ble sendt til Tyskland som ser på, nå bor hun i Tyskland faktisk, men som viser også hvordan det spesifikke immunsystemet som tar seg av kreft fungerer hvis det er redusert. Hva er det som spesifikt kan hjelpe deg i ditt tilfelle. Tenk det! Det er jo helt vilt! Ja, så på denne måten så kan man jo egentlig, men det er ikke sånn at hvis du får noe sånt så skal du gå rundt og enten være redd eller, for hun hadde jo dette her uten å vite det. Men når hun vet det så kan hun gjøre ting, og det gjelder også å presentere alle disse gode muligheter for her. Melatonin, kanskje noe som heter metformin som er jo hun har også moderat overvektig. Så Det er ikke ofte jeg finner det hos friske, det må jeg si. Men jeg må si også at det er nesten alltid til stede hos kreftpasienter, uten de som har det i begynnelse fra hjernen. Du har en annen metode, som er flytende biopsi, som måler det som kalles sirkulerende tumor DNA. Og her analyserer man rett og slett små biter av DNA fra kreftceller som ikke finnes, som sirkulerer i blod, men som ikke finnes i normale celler. Så det er en blodprøve? Det er en blodprøve også, så det kan gi informasjon om genmutasjoner, om resistensmekanismer, behandlingseffekt og så videre. Teknologien er veldig, veldig sensitiv og gjør det mulig å overvåke kreftforløp kontinuerlig, altså noe man innenfor kreftbehandling kaller for real-time oncology. For ellers har du ikke så veldig gode metoder å påvise hvilken effekt når du gir det. Det å ta CT etter noen uker, noen ganger så er CT viser samme størrelse, men det kan godt være at veldig mye av disse cellene er døde av kreftceller. Da burde man kanskje gjort en PET-CT i stedet for. Med PET-CT i Norge, vi har fem ganger færre PET-celler enn i Danmark med samme befolkning, og det brukes mye mindre. Det er også sånne interessante ting. Det er så viktig. Du nevnte hva man skal gjøre hvis man finner at man har disse kreftcellene, enten fordi man vet man har kreft eller fordi man ikke visste det. Da finnes det tester som kombinerer denne flytende biopsi med det som kalles funksjonell responsanalyse, altså hvordan Hva kan man bruke av både medikamenter og naturlige stoffer som viser hvor stor effekt det har på disse levende, sirkulerende kreftceller isolert fra blodet, og teste hvilke behandlinger, både cellegift og målrettede legemiddel, det har kommet flere nå, både små molekyler som det kalles, eller små vektmolekyler og antistoffer, monoklonale antistoffer, og enkelte naturmidler, faktisk har man testet nesten 70 naturmidler, som faktisk virker best på akkurat den pasientens kreft. Og det kalles da kjentmålssensitivitetstesting, eller farmakogenetisk testing. Og denne testen, en av dem heter Onconomics Plus, den koster 2000 euro. En cellegift koster minst 40-45 000. Så det er ikke det at det er så dyrt, Men det dekker sikkert folketrygden. Det er det som er problemet. Så denne testen kan si ok, denne type selvgift er mer effektiv. Eller naturmidler. Eller hormoner. Eller, ja. Men du snakket også om før jeg snakket med deg at Den kan også vise hva som kan for at noen av disse kreftcellene kan ha et forsvarsverk, kan vi si. Så det blir vanskelig for medikamentene å få en virkning. Ja, fordi den inkluderer egentlig en sånn genuttrykk, som det heter i analysen. Det vil si... om disse kreftcellene som man finner, om de har skrudd på gener som går på inflammasjon, spesifikke gener på nydannelse av våre, angiogenese og så videre. Og der finnes det både medikamenter og naturpreparater som kan da brukes og påvirke. Så på en måte åpner døra sånn at behandlingen kan virke mer effektivt, og man også kan finne ut at den type selvgift vil ikke funke, mens denne vil være bedre. Pluss at det finnes faktisk alltid en viss andel av kreftceller man har, er dessverre det som kalles multidruggresistente. Det vil si at de har skrudd på gener som gjør at de ikke responderer på cellegift. Og det finnes igjen både medikamenter og naturpreparater som kan motvirke denne multidruggresistensen, som gjør dem mottagelige igjen da på på en måte. For selvgiften? Ja, eller i forbindelse med selvgiften kan man ta, altså det også. Så faktisk i forbindelse med selvgift vil være det mest naturlige. Det kan bidra til at kreftcellene kan bli tatt knekken på, rett og slett. Så det er jo egentlig at resultatet av alt dette, det er jo på en måte at man kan danne et personlig veikart over hvilke terapier som har størst sannsynlighet for å virke. Og Og hvilket som sannsynlig er ineffektivt, fordi man risikerer dessverre ofte å få alle disse standardkurer, og innenfor dette kan det være noe som virker, og det kan være noe som ikke virker, og så bare du sitter igjen med bivirkningen av det. Masse bivirkninger. Så det kan bidra til å unngå unødig belastning fra behandling som ikke fungerer. Egentlig går det på kostnader også. Og heller bruke tiden og kreftene der hvor sjansen for effekt er størst. Og disse testene er tilgjengelige i dag via private laboratorier i Europa. Ikke private bare, det finnes også noe innenfor det offentlige. Og det er fullt mulig for norske pasienter å bruke dem, men de er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, og de dekkes ikke av folketryggen. Men det er jo helt vanvittig, Fedon, når det har så... kan ha så stor betydning. Ja, det burde de være, spesielt når man skal velge behandling. Så å kunne oppdage kreft tidlig, det er den ene tingen, skreddersky behandling over vokesykdommen, uten belastende inngrep eller venting, det er ikke, på mange måter kan jeg ikke si at dette er fremtidsmusikk, det er allerede nå, men det brukes jo ikke. Herre min hatt, boka de er viktig altså. Ok, Så det, ok, det her er komplisert, jeg vet at mange synes det er vanskelig, hvis du ønsker mer informasjon, kjøp boka til Lampedon, for der står det, enda mer i dybden, så du forstår hele heten. Men hva er tilgjengelig for pasienter i Norge da? Er disse testene tilgjengelige hvis man betaler for det selv? Det er tilgjengelig, men man må gjøre det privat. Jeg mener det burde være en rettighet i likhet med andre diagnostiske verktøy, og det kunne også... kunne etableres i Norge som gjør det samme. Det gjøres altså faktisk en del innenfor forskning på dette området her i Norge, så det er ikke sånn at metodikken er ukjent. Så oppdager kreft tidlig, det kan være forskjell mellom liv og død, men det betyr ikke at hvis man finner det, det er alltid at man må gå videre med cellegift og så videre. Det er der alt det du kan gjøre selv kommer inn i bildet også. avhengig av hva man finner selvfølgelig og det mener jeg på en måte at det bør ikke være avhengig av lommebok selv om disse testene ikke er så dyre egentlig, altså det er 800 euro for den som finner solene kreftceller, 2000 euro for det som på en måte finner ut hvilke medikamenter og naturpreparater kan hjelpe Så det er ikke sånn at man blir ruinert av selve testen. Det som er litt leit, det er at den delen som går på cellegift og målrettede behandlinger, og som den testen viser har eller ikke har effekt, jeg kunne gitt deg eksempler, også nære venner som dessverre har dødd fordi de ikke har blitt hørt til i nok. De fikk disse medikamentene mye senere, sant? De som skulle ha effekt, men så fikk masse som ikke viste seg å ha effekt å begynne med. Dessverre så er det jo, min erfaring det er at kreftleger dessverre ikke tar hensyn til disse, til denne delen av analysen, og de kjører protokoller. Det er jo det standardet, og jeg forstår hvorfor det skjer. Men jeg er helt uenig i at det skjer. Jeg synes det ikke burde være slik. Jeg kjenner jo mange leger som er kreftleger. Jeg kjenner mange sykepleiere som jobber innenfor kreft. Og dette er fine folk. Det er skikkelig bra folk. De ønsker så det beste for pasienten. Men de er satt inn i et system der de ikke har noe de kan si på det. De må følge protokollen. Selv om det du sier stemmer helt så ikke det kommer. komme til Norge enda. Så det er jo en fortvilende situasjon de er satt i også. Det er et systemfeil dette, og det som er problemet, det er at hvis du spør noen kreftleger, hvordan ser du egentlig at kreftbehandlingen kommer til å være i fremtiden? De kommer alle til å si at den kommer til å være presisjonsmedisin og persontilpasset. Men den er ikke i dag. Det som er det triste, det er at allerede finnes jo måter å gjøre det, men det har ikke funnet veien inn i systemet som kjører bare, det har en slags hastighet, det kjører på den måten det har gjort, og det er jo, mener jeg, også et politisk, burde ikke vi ha komplementære kreftavdelinger på sykehus? Ja, hvorfor er det så stor motstand mot komplementære behandlinger? Det forstår jeg ikke. Ja, men... Vi må prøve å finne ut av det, for jeg forstår ikke hvorfor vi møter så vanvittig mye motstand mot komplementære og biologisk begrunnet metoder som for eksempel faste og ketogenkost. Hvorfor får ikke pasientene informasjon om det? Hvorfor får ikke leger og sykepleiere informasjon om det? For vi blir jo hele tiden skolert opp i de nye medikamentene. Jeg har et håp, og det håpet er, altså hvis du ser at det har skjedd også nylig med Proton-senteret og så videre, det har skjedd at velhavne personer har bidratt og til og med kjøpt apparater og så videre og donert. Dette er ofte veldig dyre apparater, mens en komplementær avdeling, det er ingen teknologi der. Det som er, det er varme hoder og varme hender, og det er det som er kostnaden på mange måter. Og hvis noen hadde, og det finnes i store, noen av de beste sykehus i USA og Tyskland og så videre, alle sammen har integrative apparater. onkologiske komplementære senter. Så det har kommet inn i den vestlige? Å ja, for selvfølgelig i Kina eller i Japan så er det jo like stort. Men det finnes jo altså gode eksempler og noe man kan også, ja kanskje noen skulle reise og besøke disse stedene og se hva de gjør. Du kan få god informasjon på nett også. Så jeg forstår det ikke, og jeg håper virkelig hvis det eneste som kommer ut av denne boken er at det etableres et sånt senter i et offentlig sykehus, kreftsykehus, så vil jeg være fantastisk tilfredsstilt. Ja, jeg vet ikke hva. Da vil ballen begynne å rulle, for man vil se hvor mye bedre de får det til pasientene. Jeg har masse leger som hører på podcasten, masse sykepleiere og andre i helsevesenet. Hvis de hører på nå og tenker, hva kan jeg gjøre? Jeg vil si at først igjen, veldig viktig å si at norsk kreftomsorg gjør veldig mye riktig. Både onkologer, kirurger og stråleterapøter redder liv hver eneste dag, og sykepleierne gjør en formidabel innsats, både faglig og medmenneskelig. De står jo nær pasienten, de ser helheten, de fanger ofte opp det andre ikke gjør. Så mange yter langt mer enn det systemet belønner dem for også. Men kreftbehandling handler ikke bare om å fjerne svulsten. Det handler også om å bygge opp mennesket fysisk, mentalt, emosjonelt. Og her har helsevesenet fortsatt et stort og uforløst potensial. Så jeg mener at vi må skifte perspektiv. Pasienten må ikke bare ses på som en mottaker av behandling, men som en aktiv deltaker i egen helseprosess. Så det betyr ikke at pasienten er ansvarlig for sykdommen, eller at egeninnsats kan erstatte behandling. Men det betyr at vi må ta på alvor det kraftfulle samspillet mellom det medisinske og det menneskelige. Og i boken trekker jeg frem ledende sykehus i utlandet. Jeg nevnte det nettopp. Memorial Sloan, Kettering i New York, Mayo Clinic i Minnesota, Charité i Berlin, hvor integrativ onkologi er en naturlig del av tilbudet. Så her jobber onkologer tett sammen med sykepleiere, næringfysiologer, psykologer, fysioterapeuter, mestringsterapeuter og så videre. Og pasienten får både medisinsk behandling og støtte til en næring. Fysioktivitet, stressmestring, emosjonell bearbeiding og så videre. Det er en helhetlig, systematisk og individuelt tilpasset. Og det virker. Så i Norge finnes det ikke et team som jeg vet foreløpig ikke. Så vi trenger å bygge dem. Vi trenger strukturer. som støtter både pasienten og de ansatte, særlig sykepleiere da, i dette arbeidet. Og vi trenger tverrfaglig team. Vi trenger samarbeid mellom sykehus og kommuner, og vi trenger en kulturendring der det er rom for pasientens perspektiv. Så, og hvordan kan vi komme dit? Vel, det første er å gi rom for dialog, ikke bare informasjon. Vi må kunne snakke sammen om dette. Anerkjenne pasientens rett og vilje til å bidra. Oppdage fagkunnskapen, ikke bare om medisiner, men også om kosthold. Søvn, stress, tarmhelse, naturmidler. Kjøpe din bok, hele deg, som er så viktig i forhold til denne helhetlige tankegangen. Og ved å bygge også broer mellom medisinsk ekspertise og pasientens egne ressurser. Det er jo egentlig det det dreier seg om. Og noen kan kanskje være redde for at pasienten skal bli for involvert, eller for informert, det vet jeg ikke. Men det vi egentlig burde frykte, det er at de står alene, at de er ensomme, at de er ytrygge, overladet til Google eller til et system som ikke har tid. Så vi må heller spørre hva kan vi oppnå sammen? Så når pasienten får støtte til å ta del i sin egen behandling, da øker både mestring og motivasjon, og det gir bedre livskvalitet, og ofte så gir det bedre medisinske resultater. Husk også placebo. Hvorfor virker placebo? Og hvorfor også virker nocebo, altså det motsatte. Husk, placebo er bivirkningsfritt, effektivt, minst 30% statistisk, så det burde vi bruke hele tiden. Så kreft angår oss alle, og vi står sterkere i kampen når vi kombinerer både vitenskapens fremskritt, men også pasientens egen innsats, og veldig mye tradisjonell visdom som finnes i veldig mange kulturer også. Dette er så fint, Fedon. Jeg så bare før meg at hvis jeg hadde noen nær meg som fikk kreft, så ville det vært tre ting jeg hadde gjort. Jeg hadde kjøpt boka dit av ham. eller hun, jeg har gitt min bok som et tilskudd for alle de faktorene som spiller inn på helsa, som ikke har rent med kreftbehandling, men som du også skriver i boka. Men også vil jeg ønske at de kom til en avdeling der de så helheten. For at det er I og med at du ser at det er veldig mange klinikker som gjør det nå i dag, så får man jo også forske på hvor mange flere av de overlever. Hvor mange av flere av de slipper å få langvarige bivirkninger. Det må jo være enormt store skillnader her, og de tallene kommer vi til å få etter hvert, så det blir presset frem. I Norge må vi få det etter hvert. Men Jo fortere vi får den kunnskapen, og derfor er jeg så takknemlig for deg, Fredan, for du deler kunnskapen jo flere vi er som har den kunnskapen, jo fortere må den ballen begynne å rulle. Håper jeg. Ja, håper det også. Men hvis du kunne gitt bare ett råd til lytterne om kreftforebygging, hva ville det vært? Det ville kanskje vært dette, altså ta deg selv og kroppen din på alvor. og begynn i dag ikke vent på diagnose ikke vent på en krise det er aldri for tidlig og sjelden for sent å gjøre noe godt for kroppen din og sjelen din lytt litt innover spør deg selv hva trenger jeg mer av i livet mitt hva trenger jeg mindre av i livet mitt og hvorfor og hvem trenger jeg mindre og mer av i livet mitt og våg også å gjøre små endringer som bygger helse over tid Det er ikke snakk om å være fanatisk, det er ikke snakk om å ikke på en måte nyte ting, og vi kan ikke kontrollere alt, men vi kan gjøre mye. I det så ligger det noe dypt frigjørende, ikke bare for helsen, men for livet som helhet. Tusen hjertelig takk for deg, Fedon. Det er en glede, det er en sann glede hver gang jeg møter deg. Jeg får så mye energi av å snakke med deg, og jeg er så glad for den kunnskapen du deler. Boka di, Kampen mot kreft, den er i alle bokhandlere nå. Man kan kjøpe det på nett også. Hvor ellers kan man nå det? Vi er altså på, gjennom fedon.no og resepsjonen av fedon.no. Vi utvikler nå også et digitalt kurs som kan hjelpe pasienter og vi har også inkludert, vi har utviklet en KI-assistent det får man informasjon om også i boken hvor man kan stille spørsmål og få svar utelukkende basert på boken og man får også bedre svar, man kan velge man kan fortelle bare om man er, om man ønsker å forebygge, om man er under en behandling eller om man er ferdigbehandlet men svarene som gis fra denne KI-assistenten er utelukkende basert på boken og ikke på all mulig informasjon. Spennende! Da vet man hvor man når han ved han. Og med nålok på doktorenette Dragland på Instagram og på min nettside. Hvis du tenker at denne episoden kunne vært nyttig for noen, så del den med de. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Og hvis du ønsker at denne podcasten skal nå ut til flere, så del gjerne en tilbakemelding på der du hører podcast. Tusen takk for i dag. Ha det godt.