‹ Back to podcasts ‹ Leger om livet

6/30/2026

#262. Metabolsk psykiatri - et paradigmeskifte innen mental helse. Med lege Øyvind Torp og Hanne Eriksen Torp.

Episode 262 av "Leger om livet" utforsker metabolsk psykiatri med leger Øyvind Torp og Hanne Eriksen Torp. De diskuterer hvordan psykisk helse henger tett sammen med kroppens metabolisme, kosthold, stress, søvn og fysisk aktivitet. Ultraprosessert mat, insulinresistens og inflammasjon er sentrale årsaker. Livsstilsendringer, som ketogent kosthold, presenteres som et lovende verktøy for å optimalisere hjernecellenes funksjon og forebygge/behandle psykiske lidelser.

00:03

I denne episoden diskuteres det hvordan metabolsk psykiatri kan påvirke vår forståelse av psykisk helse.

06:25

Biopsykososiale faktorer påvirker både psykisk og fysisk helse, med fokus på metabolisme som en felles årsaksmekanisme.

11:27

Sammensatte årsaksfaktorer som hormonforstyrrelser, betennelser og oksidativt stress påvirker både fysisk og psykisk helse.

19:02

Psykisk lidelse påvirkes av genetikk, livsstil og stress, og det er en kompleks sammenheng mellom disse faktorene.

22:51

Psykiske problemer er ofte tabubelagt, men en biologisk tilnærming kan gi bedre forståelse og autonomi i egen behandling.

Transcript

Mentioned in the episode

Lege og programleder

Programleder for podkasten 'Leger om livet' og utdannet lege, som intervjuer gjestene om metabolsk psykiatri.

Lege og forfatter

Spesialist i allmennmedisin og medforfatter av «Selvforsvar mot psykisk sykdom». Ekspert på metabolsk helse.

Lydbok-app

Norsk lydbok-app som er sponsor for episoden. Tilbyr tusenvis av lydbøker for barn og voksne.

Forfatter

Kjent forfatter av barnebøker. Bøkene hans anbefales av Nette for familielytting på Fabel.

Amerikansk psykiater

Forfatter av boken «Brain Energy», som forklarer psykisk sykdom på en ny måte. En pioner innen metabolsk psykiatri.

Svensk psykiater

Forfatter av boken «Bli hjernesterk», som fremmer fysisk aktivitets positive effekter på hjernen og psykisk helse.

Podcast

Tittelen på podkasten. Den formidler kunnskap om kropp, helse og sinn fra et medisinsk perspektiv.

Fagfelt

Et nytt fagfelt som utforsker sammenhengen mellom kroppens metabolisme og psykisk helse, et paradigmeskifte.

Bok

Bok skrevet av Øyvind Torp og Hanne Eriksen Torp, som utforsker livsstilens påvirkning på mental helse.

Fysiologisk tilstand

Kroppens celler reagerer dårligere på insulin, noe som fører til energimangel i hjernen og bidrar til psykiske lidelser.

Cellestress

En type cellestress som skader celler, proteiner og DNA, og er en årsaksfaktor for kroniske sykdommer og psykisk uhelse.

Betennelse

Lavgradig, kronisk betennelse i kroppen og hjernen (neuroinflammasjon) som forstyrrer cellefunksjon og energiproduksjon.

Cellens kraftverk

Organeller i cellene som produserer livgivende energi (ATP). Skade på mitokondrier er en rotårsak til sykdom.

Energimolekyl

Kroppens energivaluta, essensiell for alle cellefunksjoner, inkludert hjernecellenes evne til å sende signaler.

Signalstoffer

Kjemiske signalstoffer i hjernen som er avgjørende for kommunikasjonen mellom nerveceller og påvirker humør.

Kommunikasjonsvei

Forbindelsen mellom tarmen og hjernen, hvor tarmfloraen påvirker produksjonen av signalstoffer som serotonin.

Tarmflora

Samlebetegnelse for mikroorganismene i tarmen, som har stor betydning for næringsopptak og produksjon av signalstoffer.

Nerveisolering

Fettrikt lag rundt nerveceller som isolerer og sikrer rask og effektiv overføring av elektriske signaler i hjernen.

Essensielle fettsyrer

Viktige fettsyrer for hjernehelse, spesielt for cellemembraner og myelin. Må tilføres via kostholdet.

Mineral

Viktig mineral for hjernens bremsemekanisme (GABA-systemet), søvn og stabilisering av nervesignaler. Mangel er utbredt.

Vitaminer

Viktige for nervesystemet, myelin og generell hjernefunksjon. Bør tas sammen i et kompleks for best effekt.

Matkategori

Mat med mye sukker, usunt fett og tilsetningsstoffer som driver insulinresistens, inflammasjon og oksidativt stress.

Kosthold

Kosthold med svært lite karbohydrater som får kroppen til å produsere ketoner som alternativt drivstoff for hjernen. Lovende for alvorlige psykiske lidelser.

Participants

Host

Nette Dragland

Guest

Øyvind Torp

Guest

Hanne Eriksen Torp

Sponsors

Fabel

Points

Jeg har jo folk som sier at jeg ville gladelig tatt et hjerteinfarkt, i stedet for dette her jeg har fått nå.

Viser til stigmatiseringen og skammen rundt psykisk sykdom, der mange opplever det som verre enn fysisk sykdom.

For du kan jo ikke be hjernecellene dine om å skjerpe seg.

Understreker den biologiske basisen for psykisk sykdom og avviser tanken om at det kun handler om viljestyrke.

Det er ikke bare å tenke seg frisk. Det er ikke bare å ta seg sammen hvis man har angst eller depresjon. Det handler også om å passe på selve helsa si.

En direkte oppfordring til å se på biologiske og fysiske faktorer som en del av løsningen for psykiske lidelser.

Det å vite at man kan gjøre noe hjemme selv, hver dag, og ikke vente på neste time på poliklinikken om 14 dager. Det å faktisk ta en aktiv rolle, det har jo også mye å si.

Fremhever viktigheten av pasientautonomi og daglige handlinger for bedring, i motsetning til passiv venting på profesjonell hjelp.

Claims

Metabolsk psykiatri er både en forståelsesmodell for hvorfor vi får psykiske plager og psykisk sykdom, men det er også en verktøykasse som gir oss både håp og store muligheter nå og fremover for å få en enda mer effektiv behandling av psykiske lidelser.

Definerer metabolsk psykiatri og fremhever dens potensial for fremtidig behandling av psykiske lidelser.

Det har vært veldig mye fokus på at det er tankene våre som fører til psykisk lidelse og at vi må fikse opp i tankene våre. Men vi har jo sett at det ofte ikke fungerer. Ofte så får man ikke... Man blir ikke frisk.

Kritiserer den tradisjonelle, psykologiske tilnærmingen til psykisk lidelse og påpeker dens begrensninger.

Pasienter med depresjon hadde 60% høyere risiko for å utvikle diabetes type 2. Og 20% av pasienter etter en hjertesviktdiagnose, og 31% etter hjerneslag, utviklet alvorlig depresjon innen et år. Omvendt, mennesker som aldri hadde hjerteinfarkt, øker risikoen for fremtidig infarkt med mellom 50-100% hvis de får en alvorlig depresjon.

Statistiske data som illustrerer den sterke toveisforbindelsen mellom fysisk og psykisk sykdom.

Hjernen er jo egentlig en stor fettklump. Den består jo av 60% fett.

En overraskende og viktig fakta om hjernens sammensetning, som understreker behovet for riktig fett i kostholdet.

90 prosent [av serotonin] produseres av tarmbakteriene våre.

En bemerkelsesverdig påstand som fremhever den store betydningen av tarmfloraen for nevrotransmitterproduksjon og dermed psykisk helse.

Ultraprosessert mat påvirker kraftig inflammasjon, oksidativt stress og insulinresistens, som er akkurat like farlig for hjernen som det er for resten av kroppen. I vår lange søken etter den biologiske årsaken til psykiske lidelser, en søken som nesten utelukkende har fokusert på nevrotransmittere de siste 75 år, så har disse rotårsakene kommet og forklarer hvorfor nevrotransmitterubalansen oppstår i utgangspunktet. Ultraprosessert kost er en kraftig driver.

En sterk påstand fra psykiater Georgia Ede, som knytter ultraprosessert mat til de underliggende årsakene til psykisk lidelse.

50% av alt vi handler om på butikken er ultraprosessert.

En sjokkerende statistikk om utbredelsen av ultraprosessert mat i dagens samfunn, som bidrar til metabolsk uhelse.

I en studie av Felice Jacka i Australia, der deltakere med moderat til alvorlig depresjon enten fikk samtaleterapi eller ble bedt om å spise middelhavskosthold, ble 32% friske i kostholdsgruppen mot 8% i støttegruppen etter 12 uker.

Spesifikke resultater fra en studie som demonstrerer den betydelige effekten av kostholdsendringer på depresjon, sammenlignet med tradisjonell terapi.

Ketogent kosthold har vært brukt i medisin i flere tiår for å behandle epilepsi, helt tilbake til 1921.

Viser til den lange historien med terapeutisk bruk av ketogent kosthold, og etablerer presedens for bruken i nevrologiske lidelser.

Fysisk aktivitet kommer bedre ut enn medikamentene våre og samtaleterapi [ved depresjon].

En kraftig påstand om effektiviteten av fysisk aktivitet som behandlingsform for depresjon, som utfordrer tradisjonelle medisinske tilnærminger.

Similar

Loading

Denne annonsen er laget i samarbeid med Fabel, den norske lydbok-appen. Noe av det hyggeligste jeg vet om sommeren er å finne gode historier vi kan høre sammen som familie. Jeg elsker å se at guttene mine har blitt så glad i bøker, og lydbøker har blitt en fast del av både bilturer, ferier og på kvelden hjemme. Akkurat nå har vi fått helt hengt på Roald Dahl-bøkene. Altså, de er så bra. Anbefales varmt. Og hvis du har barn i skolealder, så har jeg også lyst til å tipse om noe som kun finnes hos Fabel.

For der finner du nemlig alle bøkene til Marius Horn Måløg, blant annet Verdens verste sommer. De bøkene er fulle av humor, kaos og morsomme situasjoner som barna virkelig kjenner seg igjen i. Perfekt å ha med seg på lange bilturer eller flyreiser i sommer. Det fine med lydbøker er at de gjør reisen litt kortere, ventetiden litt hyggeligere og ofte skaper små øyeblikk hvor hele familien lærer det samme.

Fabel har tusenvis av lydbøker for både voksne og barn, og i tillegg et stort utvalg av bøker og serier som kun er tilgjengelige hos dem. Hvis du er nysgjerrig, så besøk fabel.no og få 60% rabatt i to måneder. Nye kunder får i tillegg prøve Fabel helt gratis i 30 dager. God litt!

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Nette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og synd lett tilgjengelig for oss alle. I dag skal vi snakke om psykisk helse, men fra et litt bredere perspektiv.

For kan det vi ofte tenker på som psykiske plager også henge tett sammen med kroppen vår, med hvordan vi lever, hva vi spiser, hvordan vi søver, og belastningen vi står i over tid? Dagens gjester er lege Øyvind Torp, han er spesialist i allmennmedisin, og lege Hanne Eriksen Torp som er spesialist i psykiatri. Begge har lang klinisk erfaring og et stert engasjement for å forstå psykisk helse i en større sammenheng.

Eivind har skrevet flere bøker, blant annet Selvforsvar mot kreft og Selvforsvar mot sykdom, og sammen har de nå skrevet boka Selvforsvar mot psykisk sykdom, hvor de går i dybden på hvordan faktorer som kosthold, stress, søvn og livsstil kan påvirke hvordan de har det, både fysisk, men også mentalt. I dag skal vi dykke inn i noe som heter Metabolisk psykiatri, som er så vanvittig spennende, og vi er midt

midt i et paradigmeskift innenfor psykiatrien. Og her står jeg med to eksperter på feltet, og jeg gleder meg altså sånn til denne samtalen. Hjertelig velkommen, Hanne Øyvind! Tusen takk for det. Det er så hyggelig å ha dere her. Dere har kjørt fra, er det Jøvik? Vi har kjørt fra Jøvik i dag. Flott vær. Og gledet oss til dette, Anette. Jeg har også lest boken deres. Den må jeg bare varmt anbefale, fordi

Denne kunnskapen er jo forankret i så mye forskning nå, så nå er det på tide at vi implementerer det. Så denne boka skulle ha vært pensum, i alle fall for oss som jobber som behandlere. Nå sa jeg et ganske vanskelig ord, metabolisk psykiatri, hva er det egentlig?

Det er et ganske nytt ord også, Annette. For metabolpsykiatri har ikke vært der som felt så veldig lenge. Jeg ble oppmerksom på det først i 2023, når det kom ut en bok som slo ned som en bombe. Det var en amerikansk psykiater som heter Chris Palmer, som du har hatt her i podcasten din senere, som ga ut boka si «Brain Energy».

som forklarer psykisk sykdom på en litt annen måte enn vi kanskje er vant med å tenke på det. Og det året var det faktisk den første verdenskonferansen ble avholdt i metabolpsykiatri. Og året etter så kom det også en banebrytende bok av en annen amerikansk psykiater som heter Georgia Ede. Og jeg leste disse bøkene og ble helt satt ut av både mulighetene

som ligger i det nye feltet, som et tillegg til den behandlingen vi allerede har. Men også av forståelsen, og hvordan vi kan forstå psykisk lidelse helt ned på cellenivå, og hvor tett sammenheng det er med maskineriet i kroppen vår, metabolismen vår. Så metabolpsykiatri er både en forståelsesmodell, hvorfor vi får psykiske plager og psykisk sykdom,

Men det er også en verktøykasse som gir oss både håp og store muligheter nå og fremover for å få en enda mer effektiv behandling av psykiske lidelser. Ja, altså det er så viktig. Og nå flykker jeg flere spørsmål jeg måtte stille samtidig her, men vi skal definere ordet metabolisme litt mer. Men før det, det som har vært

Tidligere er det jo at vi hadde fokus på genetisk predisposisjon, vi hadde fokus på barndomstrauma og tankekjør og stress. Det har vært veldig mye fokus på at det er tankene våre som fører til psykisk lidelse og at vi må fikse opp i tankene våre. Men vi har jo sett at det ofte ikke fungerer. Ofte så får man ikke...

Man blir ikke frisk. Og det er jo det som er dette paradigmeskiftet som dere er en del av. Men hva om det ikke bare er tankene, men hva om det er selve cellene i hjernen som ikke har optimale forhold for å sende ut signaler og for å blomstre og gi gode beskjed til kroppen som igjen fører til gode tanker. Altså det er liksom, man snur det litt opp ned, eller? Ja.

Vi har jo på en måte hele veien hatt det her biopsykosociale fokuset som årsak til psykisk lidelse, men i det her bio-aspektet så er det jo mer enn på en måte bare gener og neurotransmittorer. Nå er vi nede på cellenivå. Hvordan kan hjernecellene våre ha det så optimalt som mulig? Ja, og det synes jeg er veldig spennende for de siste 70-tallet.

Tøver av vel, så har man jo fokusert på dette med at psykisk lidelse skyldes en ubalanse i signalstoffene i hjernen. Først og fremst da. Hvis du tenker på biodelen av den biopsykosocial modellen, altså det er gener, det er ting du bonder med,

men så er det den biologiske delen, og da har man sett at ubalanse i neurotransmitterne på en måte kan gi syke sykdom, og så prøver man å gi medisin mot det. Antidepressiva, ikke sant, som skal øke disse signalstoffene og gi lettelse i syke slydelse, men dette nye feltet som vi snakker om i dag,

Det forklarer hvorfor disse ubalansene oppstår i utgangsmotet. Og det har vi ikke klart å forklare godt før. Og så ser vi at disse ubalansene kommer jo i kjølvannet av en del risikofaktorer som psykisk sykdom deler med fysisk sykdom. Ja, for dere skriver i boka deres, så skriver dere, og dette er bare så utrolig fascinerende,

Dere skriver at pasienter, nå ser vi på det fysiske, hvordan det påvirker det psykiske, pasienter med depresjon hadde 60% høyere risiko for å utvikle diabetes type 2. Og at 20% av pasienter etter et hjertesviktdiagnose, og 31% etter hjerneslag, utviklet alvorlig depresjon innen et år. Og så skriver dere jo at det er kanskje fristende å forklare fenomenet med at folk rett og slett blir

slett bli deprimert av alvorlig sykdom. Men hvis man ser på det motsatt også, mennesker som aldri hadde hjerteintarkt, så øker risikoen for fremtidig intarkt med mellom 50-100% hvis de får en alvorlig depresjon. Altså, de går begge veier. Får du en lidelse, en fysisk lidelse, så

gir det økt risiko for psykisk lidelse, og får du en psykisk lidelse, så øker risikoen for fysisk lidelse. Og vi har ikke klart å funne ut hva er årsaken, hvorfor? Hva er de felles årsaksmekanismene som de deler alle sammen? Det begynner å komme mer klart fram nå. Og da må vi gå inn i hva er egentlig metabolisme her da? For metabolisme er noe som påvirker hele kroppen vår, men det er

Vanskelig og litt sånn ulunt begrep som mange synes er vanskelig, men hvordan kan vi si det helt enkelt? Det er jo mange definisjoner på det, men som jeg tenker på det så er det jo alle de kjemiske prosessene som sørger for liv i kroppen vår. Det er omsetting av næringsstoffer, sånn at vi får energi. Det er omsetting av oksygen til cellene våre.

Det er oppbygging av celler, nedbryting av celler, reparasjon av DNA, altså det er på en måte maskineriet vårt som sørger for liv da.

Forbrenning har jo vært et ord som på en måte har vært oversatt, men det blir kanskje litt snevert, for da tenker man kanskje mest på dette med næring, at vi tar inn mat, og så forbrennes det, og så får vi energi, mens metabolisme er noe mer enn bare akkurat næringsforbrenningen. Så det er både oppbygging og nedbryting, og det hele maskineriet... Reparasjon, kjerneavfallsstoffer, ja. Dette er bredere, det er rett og slett kort,

Selven vår fungerer godt nok, hvis man kan si det veldig, veldig, veldig enkelt. Og veldig komplisert. Og veldig komplisert. For hva er da årsaken bak, som dere sier? Hvordan kan man få selven til å fungere godt, og hvordan får man det til å fungere ikke så godt? Så da må vi gå inn på det dere sa tidligere.

oksidativt stress, mitokondripunksjon har du ikke snakket om. Altså, hva er dette? Ja, ikke sant? Og det her var noe jeg dykket ned i i min forrige bok, Selvforsvaret mot sykdom. For jeg synes det var så spennende at det var på en måte noen årsaksfaktorer som var der i de aller fleste kroniske sykdommer. Og så er det jo sånn at

Vi har en epidemi med overvekt, med diabetes type 2, hjertekarsykdom, eller hvis vi tenker de siste ti årene, så øker det og øker det, og flere og flere får problemer og utvikler sykdom. Og så ser vi at felles for disse tingene, alzheimer, diabetes type 2, hjertekar, også kreft,

Der ligger det noen årsaksfaktorer, og du nevnte så vidt, det er hormonforstyrrelser, sånn som insulinresistens, det er betennelser i kroppen, som er hele tiden, ligger der litt sånn lavt aktivert, vi kaller det også for inflammasjon, og til slutt da, oksidativt stress, som er en type cellestress som kan skade både celler, proteiner, DNA, og så videre. Og disse tingene henger jo veldig tett sammen, det oppstår jo ikke alene, sånn

Betennelse for eksempel kan få verre oksidativt stress som motsatt, og insulinresistens øker betennelse, sånn at disse tingene henger sammen. Og hvis vi utvikler et metabolisk problem, det er et problem med disse tingene jeg nevnte nå, så vil det over tid, og det kan ta lang tid, kunne resultere i sykdom da.

Her kommer jo genetikken inn og sårbarheten. Hvis jeg går med en dårlig metabolisk helse over tid, så kan det hende at det fører til for eksempel vondt i ledd og hjerteproblemer. Mens hos deg,

Så vet vi nå at det kan føre til psykisk lidelse. Ja, det er jo forskjellig hvordan ting slår ut. Og det du var inne på, og det er så spennende det vi ser nå, at fysisk og psykisk sykdom deler jo disse felles årsakene. Og det skjønner vi. Fordi selvfølgelig er jo hjernecellene akkurat like sårbare, i hvert fall minst like sårbare som andre celler i kroppen da.

Når du leste dette, Hanna, hva var tankene dine da, når du begynte å se på dette med metabolisme? For det er jo nytt. Du har jobbet innenfor psykiatrien over så lang tid, og hvordan tenker du rundt det? Ja, for meg så er det egentlig veldig naturlig å se hjernen som et...

sårbart organ i kroppen på lik linje med andre organer og det er mye også fordi at de siste årene har jeg jobbet med alvorlige spisforstyrrelser med alvorlig og ekstrem grad av undervekt og da har det vært min arbeidshverdag å se hvordan hjernen taper funksjon på alle områder når det ikke er nok makro- og mikronæringsstoffer hverken riktige stoffer eller mange nok av de

og du i stedet har hatt denne tæringsprosessen over lang tid, så er absolutt hjernen et organ som lider av mangelfull ernæring, og som gir psykiske symptomer og en dårlig psykologisk, kognitiv, emosjonell fungering. Så for meg er det helt naturlig at vi også tar inn hjernen når vi tenker på hva vi kan gjøre for å optimalisere helsa vår på cellenivå.

For dette påvirker, det finnes jo utallige diagnoser innenfor psykiatrien, akkurat som det er innenfor somatisk helse. Men uansett hvordan psykisk lidelse, så vil jo hjernecellene våre, at de fungerer godt, vil jo være kjempeviktig for å hele.

Absolutt, absolutt. Så jeg bare tenker at når du jobber med personer som sliter med spiseforstyrrelser, så er jo en av veiene for å hele, er jo rett og slett at hjernesalen får

drivstoff til å fungere godt. Ja, og få tilførsel av god næring i tilsvekkelig mengde. Det er en forutsetning for å kunne bli frisk av spiseforsyrelser. Ja, nettopp. Så det her har jeg på en måte hatt i min hverdag i mange år nå. Viktigheten av god ernæring. Men hvordan er jern egentlig

bygd opp? Fordi vi hører jo for eksempel at det er viktig med omega 3 for hjernen, det er viktig med koensin Q10, men hvordan er hjernen vår bygd opp? For det er litt forskjellig, for man har jo nerveceller, og så har man myelin. Kan du bare forklare kort dette? Ja, hjernen er jo egentlig en stor fettklump. Den består jo av 60% fett.

Så når det er innpå omega-3, så er jo det selvfølgelig kjempeviktig. Et fettorgan må ha tilstrekkelig med fett og næringsstoffer, både meta- og umeta-fett. Og disse omega-3-fettsynene da, som vi har sett, altså det har gjort forsøk på å gi tilskudd med omega-3, og vi ser at det er kjempeviktig fordi det er

Det er det som bestemmer om cellemembranen i hjernecellene våre skal fungere godt nok, og bestemmer om signalene mellom hjernecellene skal gå rast nok og effektivt nok. Det bygger opp, sånn at en hjernecelle er helt avhengig av, som Hanne er inn på, hun har sett det fra den andre siden enn det jeg ser det fra, nemlig underernæring, mangel på hjernestoffer, viktige stoffer til hjernen,

Jeg ser fra den andre siden hvor jeg ser at kanskje motsatt at for mye næring eller feil næring og en ugunstig livsstil gir problemer på den samme måten. At hjernen ikke klarer å bruke den energien som er tilgjengelig, eller at

Disse risikofaktorene skaper betennsehjernen eller oksidativ stress som kan skade hjernen over tid. Så denne fettklumpen av et organ vi har består av celler som skal...

Det er jo en stor kommandosentral i hjernen vår. Den skal prosessere signaler for kroppen. Den skal tolke de. Nervesignaler, synssignaler, hørsel. Og tolke de og gi kroppen riktige kommandor for å kunne fungere og gjøre det vi trenger for å overleve. Og skal kommandosentralen fungere, så må vi legge til rette for at de har det best mulig. Og da ser vi at når vi har skilt

kanskje tidligere mellom en hjernesyk som Alzheimer eller Parkinson og psykiske lidelser, så er det egentlig et ganske kunstig skille, for alt handler om disse hjerneselvene og de forholdene vi gir dem. Ja, så nå vet vi at hvis en hjerneselle ikke har

nok næringsstoffer, for eksempel, eller fungerer dårlig, og rett og slett har fått for mye næring i form av glukose, for eksempel. Vi skal gå inn på dette. Men nå vet vi at hvis hjerneceller ikke fungerer optimalt, så kan det føre til psykisk lidelse. Det er spott om, Annette. Det er på en måte det vi ser at hvis vi får forstyrrelser i hjerneceller, så får vi også psykiske lidelser.

Sånn at, nei, det er ikke bare å tenke seg frisk. Det er ikke bare å ta seg sammen hvis man har angst eller depresjon. Det handler også om å passe på selve helsa si. Så det vi snakker om i dag er selvfølgelig like viktig for psykisk sykdom som det er for hjernehelser generelt. Jeg nevnte Alzheimer. Det var en frisk hjerne. Det handler om akkurat de samme tingene. Nettopp.

Så utenfor sårbarhet og alber kan det slå seg ut i forskjellige typer. Hvis vi kan si det enkelt, hjernelidelser. Hos noen kan man få en bipolar lidelse, hos andre kan det slå seg ut i parkinson, er det det?

Ja, for vi ser at det som sagt overlapper så mye, disse tingene, og at det handler om de samme underliggende årsakene. Så spiller jo arv genetikken inn, ikke sant? Ja. Og din sårbarhet da, for disse tingene. Og hva slags liv du har levd, hva slags livsstil du har, hva slags risikofaktorer du er uten hvertid er utsatt for da. Dette er jo et komplekst puslespill. Ja.

Ja, det er jo det, for vi vet jo også at tankene våre kan påvirke oss helt ned på selve nivået, så tankene våre er jo viktige her også. Men hva er da, sånn som dere ser på det nå, og nå har dere gått skikkelig dybden på det, hva er årsakerne bak psykisk lidelse?

Vi tenker jo at den tradisjonelle synet, dette har vi diskutert mye, den bi- og psykosocialmodellen, den står seg den. Fordi det er et resultat av genetikk, absolutt. Det er et resultat av livet du har levd, og det biologiske. Så det er vi enige i.

Så er det jo spennende det da, at selv om man har arvet av kanskje ugunstige gener fra både far og mor, så er det kanskje ikke at du har dømt til å bli som de, ikke sant? Fordi vi har jo de gener vi har, men epigenetikken er jo et forskningsfelt som forklarer at gener kan skrus på, og de kan skrus av. Så en gunstig livsstil kan jo gjøre at mer beskyttende gener og gunstige gener er skrudd på,

Men som du gunstig livsstil kanskje gjør at det skulle da være til å få større risiko. Det betyr en at vi har muligheten til å påvirke egne skjebne på den genetiske siden også. Og vonde livsopplevelser og traumer det skaper et stress i kroppen. Og dette får jo fysiske konsekvenser. Vi vet jo det at å gå med høye stresshormoner

og kanskje det med søvnmangel og sånt over tid, det gir jo fysiske konsekvenser, og også for hjernecellene. Så den biosyko-sosiale modellen er egentlig fysisk. Hele greia, ikke sant? Gener, stresshåndtering og stressbelastning, og det biologiske med neurotransmitterne, og det som kan forstyrre de, alt er fysisk, egentlig. Aldri tenkt på det på den måten.

Men hva er årsakene bak psykisk lidelse? Det er jo så mangt, men hva er det dere ser da? For det vi ser er at vi har mer psykisk uhelse i befolkningen. Det er flere som sliter med...

angst og depresjon, det vet vi, men sånn som dere skriver i boka, det er mange som sliter med ting som man ikke kan sette en diagnose på. For eksempel at man føler seg grogg i hjernetåket, utmattet, sliten, kan ikke huske sist gang jeg kjente på glede. Sånne ting som kanskje man ikke nødvendigvis går til legen og får en diagnose på, men følelsen av at

Ting er ikke lyst og godt inn i hodet. Det føles smørt og tungt. Tror du ikke det handler om at det er et sted på skalaen? Jo, absolutt. Som leger kategoriserer vi mye til hva som er normalt, unormalt og patologisk. Så det er jo selvfølgelig...

glidende overganger, men det er veldig mye som ikke er diagnoser, og som ikke skal være diagnoser heller, selvfølgelig. Men som handler om psykiske vansker. Det er så mye av det i annen praksis.

For at selv om man ikke får en diagnose på det, så er det jo unormalt for kroppen vår og hjernen vår å gå og kjenne på en psykisk utmatelse over lang tid, eller kjenne at tankene våre er mørke og ting er tungt og man ikke kjenner på glede. Vi skal jo være i en naturlig tilstand der vi har lett tilgang på glede. Vil dere ikke si det? Jo, tenker det. Jeg må jo si, psykisk sykdom er dessverre litt sånn tabubelagt. Det er litt skam knyttet til det.

Jeg har jo folk som sier at jeg ville gladelagt et hjerteinfarkt, i stedet for dette her jeg har fått nå, ikke sant? Man snakker ikke så høyt om det, og det er veldig trist. For hvis du tenker på psykisk sykdom, sånn som vi har løftet litt frem nå, at det er fysiske årsaker til det, at det er cellene som ikke har det bra, kanskje det ikke blir så skambelagt hvis vi tenker på det sånn, på en fysisk måte. Ja, ja.

Og så er jo hovedbudskapet med boka vår at dette er en ny måte å tenke på det på, en ny måte å forklare psykisk sykdom ut fra et kombinert bilde, men også ut fra biologien her, gir jo kjempemuligheter for å kunne forklare

bidra selv til å bli bedre av det du nevner nå med psykiske plager som det blir mer og mer av, og psykisk sykdom som det gjelder, psykisk sykdom. Det gir, i hvert fall meg, så gir det en følelse av at autonomi da, styringskraft i eget liv, sånn åh, la oss si at jeg kom inn da til Hanne og fikk en diagnose på en depresjon. Og hvis du hadde forklart meg da, Hanne, at ok, cellene dine

cellene dine har det ikke så bra, sannsynligvis. Og cellfunksjonen vår og cellhelsen, det kan vi påvirke i stor grad. Så hadde det gitt meg en form for å føle at her har jeg litt kraft til å styre dette selv i eget liv. Ok, du forteller meg at hvis jeg spiser et kosthold der jeg ikke får nok næringsstoffer til hjernen min, eller for mye sukker så mytokondrien min går i kjøttet, så vil det påvirke

det påvirker min depresjon, da føler jeg at, oi, her er ting jeg også kan styre, ikke bare en tablett, eller at vi snakker om vonde opplevelser som også har sin funksjon. Så dette her dere presenterer, det gir en helt ny forståelse, men også en helt ny tilgang til autonomi i eget liv da. Ja, altså med jo...

veit er veldig viktig. Det her å føle seg som en aktør i egen behandling, ikke bare en brikke i behandlingssystemet. Det å vite at man kan gjøre noe hjemme selv, hver dag, og ikke vente på neste time på poliklinikken om 14 dager. Det å faktisk ta en aktiv rolle, det har jo også mye å si. Ja, nettopp. Og da må vi gå inn på hva

hva er det som gjør at våre celler fungerer godt? Hva kunne jeg gjort da for å forbedre min cellfunksjon i hjernen? Kan vi gå inn på dette nå? For nå har vi tørt seg inn noen oksidativ stress og inflammasjon og insulinresistens og sånn. Men forklare, hvordan henger alt dette sammen? Vi har jo kommet med, vi har skrevet at det er, vi tenker det er i hvert fall fem faktorer for god

hjernecellerhelse, som må på plass for at det skal fungere, at vi skal ha energi, være konsentrerte, være lykkelige og så videre, og ikke ha psykiske plager. Det første handler om hjerneenergi, det vi skriver i. At hjernecellene skal ha tilgang på den energin de trenger for å kunne fungere godt. Og det var det som kanskje var det som overrasket meg mest når jeg begynte å sette meg inn i feltet,

Det er det paradokset med at vi kan ha overskudd energi i kroppen, spise for mye kanskje, kanskje spise feil og ha masse overskudd av fettsyrer og glukosesukker og så videre. Men likevel kan hjernen ha tilgang på for lite energi. Det er et stort paradoks. Og grunnen til at det skjer, da må vi snakke litt om insulinhormonet, blant annet. Fordi det er et nøkkelhormon.

i kroppen, og det er jo kanskje mest kjent for å være det hormonet som hjelper blodsukker over cellene som kan bruke det. Men det har jo en masse andre funksjoner også. Dessverre da, så ser vi at hvis vi spiser for mye og mye ultraprosessert mat og kjempestore mengder karbohydrater, så kan det hormonsystemet bli forstyrret. Det vil si at insulinet virker dårligere over tid, og da må kroppen lage mer av det,

også beskytter kroppen seg på en måte ved å bli resistent mot hormonet. De trekker tilbake porter på cellene, reseptorer, for å beskytte seg mot det høye insulinnivået. Men vi trenger det jo, og da må kroppen skille ut mer. Det er dette som kalles insulinresistens. Og det skaper problemer i hjernen og i kroppen. Men hvis vi snakker om hjernen, så kan det være sånn at

Det faktisk slipper inn for lite insulin hvis man er resistent i kroppen. For vi har noe som heter blod-hjernebarrieren, som er et veldig tett filter mellom blod i kroppen og blod i hjernen, som er derfor at vi ikke skal slippe inn skadelige stoffer, stoffer som kan skade hjernen. Hvis det er veldig høyt insulinnivå i kroppen, så vil ikke hjernen slippe inn alt det.

For det kunne vært farlig, det kunne ført til for lavt blodsorger inni hjernen. Så da slippes det inn kanskje litt lite. Det kan skape trøbbel for hjerncellene våre.

Men i tillegg da, så har jo kroppen blitt resistent mot hormonene, det vil si at det virker dårligere, det har en dårligere effekt. Så vi får litt mindre av det enn vi kanskje skulle inni hjernen, og så virker det dårligere. Konsekvensen er at insulinvirkningen inni hjernen blir ganske dårlig. Og det har dessverre konsekvenser. For det fører til at selv om

Hjernen trenger ikke egentlig insulin for å ta sukker inn i hjernesellen, men insulin har mange andre oppgaver. Blant annet så er det veldig viktig for å kunne forbrenne dette sukkeret. Det har reguleringsoppgaver i forhold til forbrenning av det sukkeret. Hvis det

ikke virker godt, dette hormonet, så blir sukkerforbrenningen for lav. Hjernen får ikke tak i det, selv om det er overskudd på det ute i blodet, så får ikke hjernen tak i det sukkeret. Det blir altså en energimangel på tross av energioverskudd. Ja, tenk deg. Er ikke det rart? Ja, det er så paradoksalt. Du får rett og slett en energimangel i cellene, fordi du får ikke nok blodsukker inn.

Riktig. Du får ikke utnyttet det blodsukkeret du har da. Og i tillegg så virker insulin på disse forbindelsene mellom nervecellene som kalles for synapser. Det er helt nødvendig for at nervecellene skal snakke sammen og sende signaler rast og effektivt.

Så hvis det virker dårligere, så virker det dårligere der også. Altså, da klarer ikke cellene å kommunisere godt nok? Nei, treg signalering mellom celler, det får konsekvenser. Insulinet, når det er høyt i kroppen, så drar det ofte med seg betennelse, inflammasjon, disse tingene henger tett sammen. Dette med, vi kaller det for neuroinflammasjon, når det er betennelse oppe i hjernen,

Og det kan også forstyrre cellefunksjonen. Det kan gjøre at vi får dårligere energiprodusjon det også. Og det kan gi skade på cellene våre.

Og det henger igjen tett sammen med det siste vi nevnte av disse grunnorsakene til mye sykdom, som heter oksytativt stress. Og da må vi snakke litt om kraftstasjonen inni cellene. Ja. Ok, da skal jeg bare oppsummere det du har sagt nå, for det er litt sånn komplisert, men det er egentlig ganske enkelt når man først har forstått det. Så det du har ikke satt i hodet,

Våre hjerneceller trenger sukker, glukose, for å fungere. De kan også bruke et annet drivstoff som heter ketoner. Men glukose er hoveddrivstoffet for de fleste.

inni hjernen. Men hvis man sliter med det som heter insulinresistens, hvis man har insulinresistens, så vil du ikke få nok glukose fra blodet inni hjernesellene, fordi at det virker rett og slett, den nøkkelen som skal åpne for sukkeret inni hjernesellen, det fungerer ikke godt nok. Så du får ikke nok inn. Ja, og forbrenningen av det sukkeret da, inni cellen, den

Det skjer noe med den prosessen som gjør at du ikke får brukt den næringen du tar inn.

Nettopp. Så dette er en av hovedgrunnene til at våre hjerneceller ikke fungerer godt nok. Nettopp. Og var grunnen til at Chris Palmer skrev «brain energy». Nettopp. Nettopp. Ok, og så skal vi gå inn på dette som dere kaller motoren i cellene. Mitokondrer er jo mye snakk om om dagen. Det forskes masse på. Man har jo skjønt at det har en...

utrolig stor betydning for helsa vår, for det er på en måte sentrum i metabolismen som vi har vært inne på. Det er vi lager den livgivende energien som alle cellene, alle organene trenger for å fungere. Mitokondrien kan skades, dessverre, og det ser vi. Nå nevnte jeg insulinresistens som kan være et problem

Inne i mitokondrene skjer jo forbrenningen av sukker, glukose eller ketoner fra fettforbrenningen. Og på slutten av den prosessen så går disse energimolekylene inn i noe som kalles for elektrontransportkjeden, som noen har hørt om. Som er det siste steget på veien før det blir

Vi får disse energimolekylene ATP, som er selve valutaen vår,

energivalutaen som vi skal bruke til alt det vi trenger å bruke det til. Så vi trenger ATP, vi trenger å lage ATP. Ja, vi trenger det. Og siste stasjon, tenker jeg på som et slags fabrikk, med noen stasjoner i fabrikken som lager sluttprodukter som er ATP, og så kommer det noe vann som er sluttprodukt, ufarlig sluttprodukt. Men dessverre, den fabrikken er litt sårbar, så

Hvis vi spiser for mye næring, så overlastet vi systemet litt. Det klarer ikke elektrontransportkjeden å håndtere godt over tid. Og da kan vi få det sånn at det lekker noen elektroner ut av kjeden og skaper trøbbel. Og de elektronene kalles for frie radikaler.

Og er det som gir oksidativt stress da? En slags cellestress som kan være skadelig? Nettopp. Så i prosessen med å lage energi, vi har mitokondria inne i nesten hver eneste cell i kroppen, og disse mitokondria skal lage ATP, som er vårt energimolekyl. Og det er kjempeviktig for at vi skal kunne sende nervesignaler, tenketanker, alt som skjer i kroppen trenger ATP. Men

I den prosessen, hvis ikke vi har de næringsstoffene vi trenger, hvis ikke vi har en god metabolisk helse, så kan dette systemet som kan være litt kjørt på en måte, sårbart, elektrontransportkjeden, hvis den ikke fungerer optimalt, så kan vi produsere oksidativt stress i prosessen med å produsere det vi egentlig vil, som er ATP-energi.

Og dette oksidativt stresset kan håpe seg opp i cellene og skape uhelse. Skadeproteiner skader DNA. Og så ser vi at sånn som inflammasjonen jeg var inn på, betennelse, det kan hemme den første stasjonen i fabrikken, i elektronskjeden, og skape uansett.

at elektronene lekker ut der, så betennelse kan stanse produksjonen litt og gi oxidativ stress. Disse tingene henger jo sammen. Ja, det henger veldig nært. Andre ting, giftstoffer,

tobakk, røyk, alkohol, you name it. Plastkjemikaler, miljøgifter. Det gjør noe med energiproduksjonen, at vi ikke får tilgjengelig energi som hjernen trenger. Men husk på at hjernen er spesielt sårbar, fordi den krever så mye energi. Den bruker jo 20 prosent av kroppens energi, selv om det er et lite organ sammenlignet med resten av kroppen. Sånn at det skjer...

Det er en enorm produksjon av ATP og energi i hjernen. Det betyr at den er litt ekstra sårbar også. For i kroppen, når det oppstår oksidativ stress, så kan det balanseres med det vi kaller for antioxidanter, som kroppen lager selv og som vi får fra maten.

Problemet blir jo når det er en ubalanse der, og det blir for lite antioxidanter i forhold til de frie radikalene. I hjernen er det ekstra sårbart, fordi det lager mindre antioxidanter selv. Så hjernen er sårbar. Det er høy energiproduksjon, det vil si at det er stort potensiale for at det kan bli oxidativ stress, litt mindre antioxidantforsvar. Når disse tingene skjer, så skjer det noe med energiproduksjonen.

Mindre jernenergi, psykiske plager. Rett og slett. Så dette var punkt nummer en. Det var punkt nummer en. Punkt nummer en er energiproduksjon i jern. Den er kjempeviktig for at vi skal ha en god fysisk og mental helse. Og paradokset da, vi kan ha alt for mye energi, men vi klarer ikke å utnytte det. Ja, i form av at vi har for mye sukker.

Ja, da er vi overfor en feil ernæring da, ikke sant? Hvor det er mye, men at det ikke er nødvendigvis god ernæring da. Ja, så det vi spiser påvirker jo i stor grad vår mentale helse. Absolutt. Ja, akkurat det. Og det er kanskje litt undervurdert. Ja, altså nå er det jo mye fokus på det vi spiser for tida, og særlig ultraprosessert mat. Så jeg tenker at det er jo i aller høyeste grad viktig når vi snakker om hjernen.

Så mye vi får i oss som vi ikke er skapt for å tåle. Kroppen er, menneskegruppen er en del av naturen. Vi lever av naturlige råvarer, egentlig. Men vi får mye av maten vår produsert fra fabrikk. Og når man ikke helt skjønner hva som står på innholdsfortegnelsen, så er det jo spørsmålet om det er bra drivstoff for kroppen og for hjernen.

når vi da spiser og drikker, ikke minst. Det er jo mye kjemiske produkter vi har i oss i forhold til væske også. Så vi er litt sånn, det har vært et sidespor over lang, lang tid. Det er så mye raske løsninger. Det er så viktig poeng med ultraprosessert mat, for det er jo en driver av alle disse negative prosessene. Både insulinresistens, betennelse og oxidativ stress.

så står ultraprosessert mat bak mye av det, selv om det er mer komplisert, så ser vi jo sammenhengene.

Ja, så først, dette er en av de, men hva er de andre fire da, årsakerne bak psykisk lidelse? Vi beskriver jo da fem faktorer som må være på plass, som sagt, for god psykisk helse, hvor det første er tilgjengelighet på energi, og det andre er at hjernesølene skal kunne snakke sammen, elektriske signaler, hvor...

Det må være en del på plass, og punkt 1 henger sammen med punkt 2. For at hjernestellen skal snakke sammen, så har vi jo disse små signalstoffene våre.

Ja, disse neurotransmittorene som er signalstoffer fra en nervecelle til neste nervecelle. Og det å ha god tilgang på neurotransmittorer, der ser vi jo på de siste ti årene har det jo kommet masse spennende informasjon om produksjon av neurotransmittorer fra tarmen. Der er vi over på tarmhjerneaksen og på mikrobiomet i tarmen.

Hvor mye det har å si for produksjonen av blant annet neurotransmittorer, altså disse signalstoffene mellom hjerneseller. Fortell! Ja, altså alle de mikrobene vi har i tarmen som vi snakker om når vi bruker ordet mikrobiom, alle disse bakteriene er jo gode.

Det skjer mye bra i de, i forhold til produksjonen av vitaminer og hormoner, men også disse neurotransmitterne, altså serotonin som er en neurotransmitter vi i stor grad prøver å påvirke med medisinerne våre i psykiatrien. 90 prosent produseres av tarmbakteriene våre. Tenk, det er jo helt vanvitt.

Og når du sier det, det er jo helt vanlig at det produseres i magen. Ja, og da er det jo viktig å tenke, ja ok, men det vi tilfører av mat og drikke, hvordan kan det påvirke bakteriene i magen da? Sånn at de skal ha så gode forhold som mulig. Og det er jo egentlig punkt tre, det var tarmen med hjerneaksen, at tarmen har stor betydning for hjernen vår. Og disse neurotransmitterene da, som sørger for god kommunikasjon, de er viktige. Og så er det lager rundt

nervecellene, at det skal være robust og tjukt og isolere cellene slik at de elektriske signalene kan gå videre. Myeline som jo skal føre signalene fra nerveceller og ut i hele kroppen. Myeline består jo av fett. Så vi snakket om at hjernen består av 60% fett, men vi må også tenke på alle nervetråene, aksonene som går ut

til alle deler av kroppen. De skal også kles med fett. For da må jeg bare forklare, for vi har hjernesaller i hjernen vår, som har masse sånne små, vi kaller det dendritten, de små nervekoblingen, utløpere til hverandre. Og så har man disse lange aksjonene som kan gå, de kan jo gå veldig langt fra hjernen. Hvor langt kan en aksjon være, vet vi det? Det er jeg ikke sikker på. Ja.

Det går i hvert fall ned til kroppen, og den er dekt med myelin. Som er fett, ikke sant? Det er fett rundt som gjør at signalsoffene går fort nok, sånn at når jeg ser at en bil kommer mot meg, så hopper jeg ut i grøfta. Det er så raskt som overhodet mulig. Så mye line som er rundt de utløperne fra nervecellene våre har veldig mye å si.

for vår mentale helse også, men alle hjernehelser, alle neurologiske lidelser, der er jo myelin viktig. Ja, særlig omega-3-fettsyrene, EPA og DHA, som er sett etter kjempeviktig og som vi kan tilføre kroppen, og så B-vitaminer. Så omega-3 påvirker myelin?

Selve membranen består av mye omega-3-fettsyre, så det må være på plass. Og omega-3 kan vi ikke produsere selv? Nei, det er en essensiell fettsyre som vi må ha fra maten. Så for min del da, så blir jeg mye mer motivert til å få gi meg omega-3 når jeg vet at, ok, jeg har en nerveceller, og rundt nervecellen er det myelin. Den myelin trenger omega-3. Jeg klarer ikke å produsere selv, jeg må få det inn.

Da forstår jeg viktigheten. For man får jo hele tiden vite at omega-3 er så viktig for oss. Men så ser man og studerer seg og sier at kanskje ikke omega-3 er så viktig for hjertet. Og så slutter man å ta tranen, og så glemmer man det helt av. Ja, man må se helheten. Så for hjernen og nervesystemet er omega-3 absolutt viktig å ha fokus på.

Ja, ok. Men da må jeg bare gå inn på her fort, for det er jo vanskelig dette med omega 3. For hvordan skal vi få det i oss? Hva er den enkleste måten? Hvordan gjør dere det i deres liv for å få inn nok omega 3 for god hjernehelse? Det man ofte har anbefalt er jo fisk. Fet fisk.

Vi spiser kanskje ikke nok av det han har. Nei, vi spiser nok. Vi er også veldig glad i nøtter. Og der har vi jo også gode fettstoffer i nøttene. Er det omega-3 i nøtter? Det er det jo. Balenøtter. Ja. Balenøttene ser jo også ut som små hjerner. Så jeg tenker, balenøtter, det er god hjernehelse. Å! Å ha tilgang på balenøtter, det er...

Men vi tar jo tilskudd. Ja, da. Og der igjen er det så vanskelig, for det er så utrolig mange forskjellige typer tilskudd. For det er jo noen tilskudd som sier omega 3, og så ser du bak på pakken, altså jeg blir stadig vekk overrasket. Og så er det kanskje bare en tiende del av det du trenger. Du må ta 14 tabletter for å få i deg nok.

Så det å vite hva du faktisk får i deg er veldig viktig, tenker jeg, med tanke på tilskudd. Nå har jeg sagt at jeg betaler også tilskudd, men jeg har blitt veldig opptatt av produsenter, for det er mye lureri innenfor det. Tunger litt i munnen. Ja, ok. Men nå hopper vi fra 1 til 3. For en, energiproduksjon i hjernen. Jeg sier det igjen, fordi at

Jeg tenker at den mammaen som har en sønn som har psykisk lidelse, eller hvis du hører på nå og kjenner at det er seks måneder siden jeg kjente meg glad inni meg, så vil jeg at de skal vite disse fem faktorene, for de er så utrolig viktige. Så en energiproduksjon i hjernen, den

ønsker vi at skal være optimal. Tre var gjerne tarmaksen, ikke sant? Tarmfloraen våres påvirker oss i stor grad, vi kan snakke mer om det. Men hva var nummer to? Det er elektriske signaler, og da er vi inne på nevrotransmitteret og myeline, omega-3. At signalene må kunne gå sømmeløst, raskt nok, for at

Vi skal ha det bra da. Ok, og hva er det utenom omega-3 da man skal tenke på? Hvordan kan man påvirke at disse signalsstoffene fungerer godt? Det er ganske mye, men insulin er jo selvfølgelig med i det også. Det regulerer, som sagt, synapsene og neurotransmittersystemet. Jeg nevnte at punkt 1 og 2 henger sammen.

Så insulin er med der, byggesteiner er jo selvfølgelig med der, noe fett, omega-3, men også byggesteiner i kosten som er det som lager disse neurotransmitterne du kan smukte, aminosyre, tryptofan for eksempel. Så det må også på plass for at signaleringen skal være god. Så det er punkt 2, punkt 3, tarmhjernevaksen. Punkt 4 er jo riktige byggesteiner.

sånn at det ikke skal være mangel på noe som kan forstyrre systemet vårt. Når du nevner kosttilskudd, jeg tenker at det er jo et ganske stort spørsmål det der, fordi hvis kroppen vår er et stort pushespill-

helseavarer er et stort puslespill, så er det ikke sånn at vi mangler en brikke nødvendigvis vel til hele lasset. Men, og heller ikke at vi kan ta et enkelt kosttilskudd og så fikse hele problemet på en måte. Nei, alt spiller jo sammen. Det vi har snakket om er at i utgangspunktet så er det jo ønskelig at vi får

alle stoffene vi trenger gjennom maten, med et variert godt kosthold som lages fra bunn, som ikke inneholder mye ugunstige stoffer for oss, som sørger for god næringstilgang. Men så må vi vel kjenne det, at det er ikke alltid at det er tilstrekkelig dessverre.

Det kan jo være vanskelig å få tilstrekkelig med mikronæringsstoffene. Makronæringsstoffer, fett, karbohydrater, proteiner. Det må på plass i riktige mengder og sammensetning. Og så er det mikronæringsstoffene som må være der. Så jeg tenker, hvis man har utviklet et problem, da er det kanskje større grunn til å gå inn i det og tenke, kan jeg ha et nytt av et tilskudd her, eller flere tilskudd?

Og vi ser jo på legekontoret at folk kommer jo med mangel på ting. Ja, absolutt, og det er jo veldig mye vi ikke sjekker for som kan gjøre at funksjonen i cellene ikke fungerer optimalt. Hvis jeg skal trekke fram noen mineraler og stoffer som er ekstra viktige, så tenker jeg magnesio. For det er viktig for det støtter...

GABA-systemet er et stoff som er sentralt i hjernens bremsemekanisme, den som skal roe oss ned og holde oss rolige, i motsetning til gassystemet. Så magnesium og GABA henger tett sammen. Magnesium er ikke så lett å måle i blodet, fordi det vi måler på legekontoret, det forteller hva som er i blodet.

blodstrømmen, men det meste av magnesiumen er jo inne i cellene, ikke sant? Det får vi jo aldri noe godt svar på. Hva det egentlig står til. Men dette med magnesium da, vi vet jeg har ikke funnet tall fra Norge, men vi vet med tall fra USA så er det faktisk en god del som har magnesium manglet. Og

det finnes mange forskjellige typer magnesium, så man blir også litt sånn forvirret. Men grunnen til at det kanskje er vanskeligere for oss å få i oss disse mikronæringsstoffene nå, er for at vi lager maten på en annen måte. Altså helt fra jordproduksjonen nede i jorda. Vi får ikke like mye næringsstoffer gjennom jorda som vi fikk før. Og det er derfor at det kanskje har blitt nødvendig for noen. For jeg har hatt litt sånn

tidligere hatt litt motstand mot kosttilskudd, for jeg har liksom tenkt sånn, jeg skal klare å få i meg alt jeg trenger gjennom maten, men når jeg vet at en gullrutt i dag har mindre næringsstoff enn den gullrutt hadde for 60 år siden, så blir det mer etterfanskelig for meg å få inn alle de næringsstoffene. Og så tenker jeg at vi er jo forskjellige, og noen fungerer optimalt og trenger ikke ta tilskudd, de fleste kanskje, men noen og jeg ser det så godt hos noen av mine pasienter, hvor nytt

det jeg kan være. Men jeg tror ikke på det der med, og det er dere også veldig nye, ikke sant? Man trenger ikke ta 45 forskjellige tilskudd, men man må se hva er det akkurat jeg trenger. Og da må man begynne å nøste litt. Så dette med magnesium har jo vist seg å være faktisk ganske viktig for ganske mange. Men har dere gått litt inn i sånn type magnesium?

Det støtter ro, det støtter søvn, så jeg er enig i det, det er viktig. Det ser jo ut til at noen typer magnesium har bedre biotillgjengelighet, at vi tar det plettere. Selv bruker jeg magnesiumglycinate

Jeg vet ikke om du har noen andre innspill på det? Ja, nei, men det er greit å bare være klar over at man har magnesiumsitrat, magnesium bisglysinat, man har magnesium malat, magnesium trionat. Så vi har forskjellige typer magnesium, men det som er best studert er jo den magnesium glysinat, som virker å være

godt tilgjengelig for oss at vi klarer å ta det inn. Så jeg blir å være nye med at det er det jeg gir deg. Og det bidrar jo også til å stabilisere disse nervesignalene, magnesiumen vår da. Det er jo derfor det brukes også mot leggkramper, ikke sant?

Ja. Men så, det er magnesium, det tenker jeg er viktig. Omega 3 har vi nevnt. Jodsmangel er jo også ganske utbrett, egentlig, at vi har for lite da, i forhold til hva som kanskje er optimalt, ser man jo i undersøkelser. Så jod er jo også viktig, det er jo helt grunnleggende for et normalt stoffskifte og

stoffskiftehormonproduksjonen vår. Og vi vet jo at der er det jo, der har vi jo tall fra Norge som viser at veldig mange har jodtunderskudd. Og særlig gravide. Så det er jo virkelig noe man bør sjekke at man har nok av. Hvordan får man i seg jodt?

Det er jo fisk. Er det tilsatt noe i melk? Så hvitfisk og melk. Ok. Og så er det sink. Sink, ja. Det har jeg lest mye om i forbindelse med psykisk lidelse, fordi det er jo også grunnleggende for produksjonen av disse neurotransmitterne. Så sink må være der. Og hvor får du sink? Skaldyr.

Ja, rødt kjøtt, østers, gressk og sånn. Så maten kan jo gi oss veldig mye hvis man spiser næringsrik, hel mat som ikke er ultraposessert.

Jeg synes det bare er så fascinerende når dere sier det her, for hvis man spiser en hel gullrot, eller et helt fiskestykke, så er det laget sånn at vi lett kan ta inn alle næringsstoffene i det. Den har en sammensetning som er bra for oss. Mens når vi spiser et ultraprosessert produkt, så vet vi jo faktisk ikke hvor mye vi klarer å ta inn over for det.

det er rekonstruert på en sånn måte som gjør at dette er ikke noe tarmen bare ser vant til å håndtere. Så det kan jo kanskje stå bakpå ekstra tilskudd av B-vitamin, men vi vet ikke om vi faktisk klarer å ta inn den B-vitamin. Så det gjør for meg veldig mye mer motivert til å spise det hele fiskestykket i stedet for en eller annen ultraposert fiskeprodukt. For å vite at min

Min kropp er vant til å håndtere det. Og det skumle med ultraplossert er jo at teksturen og smaken og alt, det er jo designet på en måte som gjør at vi blir jo ikke mettet så fort heller, så vi spiser for mye av det, ikke sant? Så kanskje, det blir jo både på en måte lett overernæring og feilernæring da. Jeg nevnte sink. Selen er jo viktig, det er jo en kraftig antioxidant og kan beskytte hjernen da.

mot oksidativ stress. Og til slutt kanskje nevne B-vitaminene. Det er viktig for nervesystemet. Det er viktig for myelinet. Det er viktig for mange ting egentlig. Og så tenker jeg det er poeng at

B-vitaminene bør tas sammen i et kompleks, for de virker jo sammen. Så litt det der med puslespill igjen, det er ikke sikkert at vi skal liksom at en drikke fikser en ting, det er liksom kompleksiteten og hvordan ting virker sammen som er viktig da. Det er akkurat det, og jeg kjente når jeg tenkte på det, så tenkte jeg på den studien to for Lisa Jacket i Australia, der hun tok en gruppe, jeg tror det var 67 deltakere, og så

hadde de moderat til alvorlig depresjon. Og så fikk halve gruppa samtale-terapi og støttesamtaler, mens halve gruppa fikk beskjed om å kutte ultraprosessert mat, spise type middelhavskosthold med masse næringsstoffer, sånn som dere sa, nøtter, fisk, grønnsaker, antioxidanter.

Og så etter 12 uker, så var det 32% som var blitt frisk fra sin psykiske lidelse mot 8% i støttegruppa. Det er ganske fine tall. Og da tenker jeg, når dere snakker om disse næringsstoffene, plutselig har de fått makt.

masse gode næringsstoffer, cellene fungerer bedre. Det er helt utrolig hva kosthold i seg selv kan ha å si for vår mental helse. Og der driver du jo gjennom et poeng som er det siste punktet for, vi tenker, som er det viktige for hjerneselvhelse. Fordi det er som du sier, de får et kosthold som er bra med gode byggesteiner,

Men det er en ting til. De har fravær av et kosthold som driver risikofaktorer. Ikke sant? Det er jo også det som skjer. Og det er punkt fem. Det er å på en måte unngå de tingene som driver risikofaktorene våre. Og hva er det som driver risikofaktorene? Kan jeg da ta et sitat av den amerikanske psykiateren vi nevnte i stedet, Georgia Eid? Ja, takk. Som skriver så flott i bokkasset. Ja, hun er så god. Ja.

Hun snakker jo om denne her framveksten av sykdom, og fortvilelse over det, ikke sant? Og så undrer hun seg litt rundt, men hvorfor? Hva er det dette her kommer av? Ja. Og da skriver hun sånn at,

Det er tilfeldigvis slik at ultraprosessert mat kraftig påvirker inflammasjon, oksidativ stress og insulinresistens, som er akkurat like farlig for hjernen som det er for resten av kroppen. I vår lange søken etter den biologiske årsaken til psykiske lidelser, en søken som nesten utelukkende har fokusert på neurotransmittere de siste 75 år,

så har disse rotorsakene kommet og forklarer hvorfor neurotransmitterubalansen oppstår i utgangspunktet. Ultraprosessert kost er en kraftig driver, altså. Og det er jo ganske vilt å tenke på at 50% av alt vi handler om på butikken er ultraprosessert. 50%! Og vi vet jo ikke hva man spiser av det man kjøper, men sannsynligvis spiser man da 50% ultraprosessert i løpet av en dag. Ja.

Får vi det til da, Anne? Vi som tross alt har lest litt om det. Vi prøver jo det da, så godt vi kan å lage ting fra ekte råvarer, og ikke ty til raske løsninger på butikken. Men det er jo som du sier, det er jo overalt. Og er man litt sliten og skal på butikken og handle, så er det jo fort gjort at man tar noen raske valg.

i forhold til å få middagen på bordet. Og det er så kjapt at man blir sånn åh, ja men jeg bare tar den sjokoladen og så neste dag. Det er så kjapt at man kommer inn i det. Jeg har sånne perioder der jeg må ha helt stopp fra alt av godteri og potetgull så måtte jeg bare vende hjernen min igjen av. For selv jeg som er så opptatt av dette kan falle inn i mønstre der det er så avhengig av et skapende. Det er som du sier, har man først liksom feilet litt

en dag så er det veldig fort gjort at man kommer i et mønster som er uheldig. Ja. At man tyr til de her raske løsningene. Det gjør godt der og da, men det er dessverre ikke bra for oss. Jeg har ikke den gode nytelsen over. Og vi sitter jo ikke her på våre høye hest og klarer å spise perfekt selv, og vi tåler litt, tenker jeg. Ja, absolutt. Men det er det der at

Det ene tar det andre, og da er det så fort å komme inn i en sånn rekke, og så blir man så sliten av den maten, og da får man i hvert fall ikke energi til å lage mat fra bunnen, og så blir det en sånn sirkel. Jeg husker så godt at jeg hadde en pasient av meg for mange, mange år siden, og jeg kommer alltid til å huske han så godt, fordi han kom til meg, og han var veldig ung, og hadde...

flyttet hjemmefra, spist bare bare dårlig mat bare ferdig pizza, sa han det var nesten det han spiste dagen lang han hadde vært en tidligere kjempe godt trent, fornøyd glad gutt, og så nå hadde han flyttet tilbake til hjembyen sin fordi at han ikke klarte å bo han klarte ikke å studere, han klarte ikke å han hadde sluttet med idrett, han hadde falt inn i en veldig alvorlig depresjon, og så kommer han til meg, og så begynner vi å snakke om kostholdet også

Og så ser jeg at hans kosthold har blitt totalt endevendt på et halvt år. Og på et halvt år har han utviklet en alvorlig depresjon. Det har selvfølgelig andre faktorer, om han er alene i en ny by. Det er mange faktorer her. Men kostholdet blir en av våre måter, og at han blir frisk igjen. Ja, det er i hvert fall et verktøy. Ja. Og kanskje et verktøy som vi har undervurdert litt. Mm. Før nå. Mm.

Ja, så da har vi gått gjennom de fem faktorene som er de vanligste årsakerne bak psykisk lidelse, sånn som dere ser det. Sammen med genetikk og vonde ting vi har opplevd i livet, som sagt. Ja, og det er klart at det vil ha en stor påvirkning. Men kan vi bare gå litt innom denne hjernetarmaksen som du snakker om, Hanne?

Hvordan tror du det påvirker våre barn? Ja, vi fødes jo med et mikrobiom, og så er det jo forskjellig hvilken måte vi kom til verden på, om det var med keisesnitt eller fødsel. Men vi har jo med oss en viss pakke fra barndommen, eller fra første dag, ikke sant? Og de første leveårene, så får vi jo...

stadig flere bakteriekulturer som utgjør mikrobiomet vårt. De første fire årene er vel det viktigste i forhold til å lage et stort mangfold. Men hele veien så tenker jeg jo at det er viktig å ha fokus på de tarmbakteriene vi har med oss og utvikle dem.

Utvikle de da, der kommer jo særlig fiberrik mat inn, og så fermenterte matvarer da, som er viktige hele livet, tenker jeg da. Ja, så de første fire årene de laget på en måte grunnmuren for mikrobiomet vårt. Ja, det er vel sånn vi forstår det til nå, men at vi hele veien kan utvikle det.

Det er så vanskelig å vite. Jeg har to gutter. En av dem spiser alt. Gi han en reddikk, og han spiser den. Og så har jeg en annen gutt, som er mye særligere i matfød. De er begge født på samme måte, fikk morsmelk, har så ulike preferanser.

Og jeg ser, når jeg vet den der kunnskapen de første fire årene, så har man så lyst til å gå rundt med reddikken og koldrabien og bare, kom igjen dere, du må også spise det. Men det er jo ikke så lett. Nei, det er ikke det.

gjøre så godt man kan. Ja, det er akkurat det. Og det, har man litt fokus på det, så er jeg sikker på at det kan ha enormt stor forskjell for en, om man på en måte gir opp, for at jeg ser at det kunne vært så lett for meg å gi opp, for at han ville bare ha disse visse type matvarer. Men det er jo hele tiden, jeg prøver hele tiden å lure inn, og sakte, sakte, men det der er et tålmodighetsprosjekt, så jeg bare anbefaler

anerkjenne det for alle dere som har kresende barn, at det er et tålmodighetsprosjekt, og så finnes det løsninger. Jeg har prøvd mange løsninger som absolutt ikke fungerte. Jeg prøvde kikkerter i vaflene. Det fungerte absolutt ikke. Jeg prøvde linse i muffinsen. Det fungerte heller ikke. Men

Men i det der å prøve, så hvertfall føler jeg at kanskje, kanskje man går mot at barna liker litt mer og variert. Ja, og et godt tips, de har jo også vært gjennom småbarnsfasen, og jeg tenker det med stavemixer, det har blitt min gode venn til kjøkkenet. Det er utrolig mye du kan ha i supper og gryter og bruke stavemixer, og så før man serverer da.

Så da er det en fin måte å få inn ulike farger og fiber på fra grensaksverdenen. Og det samme med smoothie, at man også moser det og gjør det ikke så synlig at du faktisk har grønt kål oppi smoothieen. For der er det så lett å skjule. En gang var jeg på besøk hos min gode venn Herman Egenberg, som også er lege,

Og han skulle lage meg en smoothie, og oppi denne smoothien så hadde han altså tomat og brokkoli, og jeg bare så på den der, og jeg bruker selv å ta oppi litt brokkoli og sånt til gutta, men så tenkte jeg sånn, Herman, skal du ha oppi alle disse rare grønnsaker? Og så skikkelig smakt, så hadde han banan, og banan det dekker altså over for de mest rare tingene man kan ta oppi en smoothie, altså. Det er en lurt triks. Ja, det er en lurt triks.

Så denne hjernetarmaksen er så utrolig viktig for vår mentale helse. Absolutt, og der er det jo som sagt hele tiden små grep man kan gjøre selv i forhold til å tilføre så mange gode råvarer som mulig i grønnsaksverdenen med gode fibre, ulike fibre.

Hvordan gjør dere det? Hva er små grep dere gjør naturlig hver dag? I forhold til hjemme hos oss, vi har to sønner vi også, så den ene liker havregrøt til frokost. Da bruker jeg hele havregryn, hvor jeg tilsetter linfrø, skiafrø, solsikkefrø i grøtene hans. Da har jeg fått inn flere kilder. Hvorfor kan du gjøre på dette? Hvorfor?

Koker det opp, og så har jeg også i smør for å få fett inn i maten også, pluss et helt egg som jeg knekker oppi. Og så rører jeg det sammen, og melk har han også oppi der. Men man kan jo også ta ut melk hvis man har vanskelig for å tåle det. Og så kan man for eksempel da mose en banan til slutt, så er det jo et supert og velsmakende måltid å ta på kanel. Ja.

Å, jeg ble sulten. Da blir det mange flere kilder av ulike fiber som man kan få i seg. Så jeg tenker hver gang man lager, eller ikke hver gang selvfølgelig, men når man lager mat, så prøver jeg å tenke at man prøver å ha inn så mange gode kilder til fiber for tarmen, men også gode næringsstoffer, som vi har snakket om i dag.

hver gang vi spiser. Og så spise og smette. Og der ser jeg ofte at varnøtter kan være litt sånn prikken over i en, som gjør at vi blir varigmette, fordi du får det her med fett og protein, så mye som mulig av det når du spiser mat. Det er ikke...

Det er ikke for mye karbohydrater som utgjør måltidet. Velger dere nøtter utifra hva de har i seg, eller har dere forskjellige typer, eller er det mest valnøtter? Vi har forskjellige typer. Vi mikser nok det.

Men jeg synes ofte det kan være litt sånn prikken over inni et måltid, sånn at du holder deg mett. For jeg tror også det, når vi ikke snakker om det med spisevinduet, og det å la det gå litt tid mellom måltidene, og at vi spiser når vi er sultne, tenker det er et godt prinsipp da, at vi ikke hele tiden smådytter i oss noe. Raske løsninger er jo gjerne karbohydrater, sukker og ultraprosessert kjøkken.

som vi ikke har lyst til å ha inn i kroppen. Så når vi først spiser mat, så prøver vi å tenke at vi har så mye næring som mulig i det måltidet, som gjør oss mettet lenge, før vi spiser neste gang. Så da tenker dere også på at det er nok tett for de mye lignfibrene? Ja, vi må ha fokus. Hvis vi holder til disse makronæringsstoffene, hva trenger vi å ha fokus på? Ja, der tenker jeg vi...

trenger å ha fokus på fett og proteiner, for det er det som er vanskeligst å egentlig få i seg nok av. Karbohydratene har vi overalt. Det er ikke noe vanskelig det helt, at å få i seg nok. Der burde vi jo snarere tvert imot prøve å kanskje tenke at vi ikke trenger alle disse karbohydratene. Så det er jo... Ha litt fokus på hva er gode fett- og proteinkilder. Men

Men hva er det et godt måltid dere lager hjemme, la oss si til lunsj og ettermiddag, for å få inn nok proteiner og fett? Proteiner, er det også viktig for hjernehelsen? Det handler om, og nå tenker jeg det er kjempeviktig, fordi vi ser jo at heftige blodsukkersvingninger, det er jo ikke bra for den psykiske helsa, humøret, energinivå, konsentrasjonen vår, eller noe. Så hvis du har både fett og proteiner sammen med

karbohydratene dine, så får du mye lavere stigende kurve på blodsukkeret. Det blir mer stabilt. Fett sammen med karbohydrat gjør at magesekken tømmer seg jo saktere. Du får en saktere oppstiging av blodsukker etter et sånt måltid. Så den balansen tenker jeg er kjempeviktig.

Så lurer du på, ok, hva spiser vi for å få i oss nok av det? Jeg spiser litt annerledes enn resten av familien, for jeg spiser lite karbohydrater. Sånn, en perfekt frokost for meg er jo egentlig en omelett. Den holder jeg meg med på lenge da. Hva har du oppi den omeletten? Ja, jeg har ost og kanskje litt skinke, jeg har krydder oppi der, jeg har litt grønn kål,

Hvis du har en avokado, så er det supert å ha med. Det er jo sunne fettsyrer som også gjør deg mett lenge. Full av sunne plantekjemikaler, både fra grøntkorn og krydder og avokado og sånn.

Og så er han og jeg veldig gode på å lage fermentert kål. Det er liksom hennes greie. Og det har jeg på da. Forrige uke så leste vi en artikkel om at fermentert kål blant annet kan på en måte begrense litt av de skadene som vi kan påføre oss selv med litt usunn kost da.

Så det beskytter. Det oppveier litt. Det oppveier litt, ja. Dersom på litt fermentert kål, på et måltid som ikke egentlig helt er...

i forhold til hva kroppen vår tåler, så hjelper det å ha med litt fermentert kål. Oi! Det er interessant. Ja, det var jo spennende. Så alle burde ha en hand i livet som lager. Jeg har en mamma i livet som lager meg fermentert kål. For jeg er ikke så god på det. Men det å faktisk få det inn, altså jeg ser det i perioder hvis det plutselig får noen mageplager, så

spise det hver dag to skjer, altså det har effekt. Det er veldig positivt med fermentert kål, og det er jo på en måte ikke så vanskelig heller, det er jo hodekål og salt som vi knar sammen og lar stå, så det er ikke noen magiske hender på det, altså.

Og det du får til, hvis vi tenker resten av familien her, så er det jo disse, du bruker stalmekseren din, du hakker og kutter grønnsaker og alt mulig, kyllingbiter oppi, og det blir en gryte av det, sammen med risofte for dere. Og det er like barna.

Det er en fin måte å få inn grønnsaker på, men jeg bruker store gryter og la ting stå og surre, og så tar jeg fram stavmikser. Og stavmikser, så blir det i sted i suppe? Ja, så blir det på en måte litt sånn tjukksuppe, og så kan jeg også ha grønnsaker i etter det, men da får jeg liksom en base som jeg

vet at de får i seg. Altså jeg er også blitt så glad i den stavmikselen min, og det gjør det så mye enklere for meg å lage mat, for jeg er ikke naturlig en kokk som min mor. At jeg bare freser hvitløk, løk, pastinakk og gullrøtter for eksempel, med en del smør, og det er jo godt i seg selv. Krydder det litt, og så tar jeg opp i kanskje en kohlrabi da, og så litt

vann og stavmikset der, så blir det som en sånn tjukk, det blir som en fyldig suppe, og da er det så lett å ta opp i kyllingen som guttene liker. Men jeg visste ikke om hvor enkelt det var å lage før jeg begynte med det selv, for jeg hadde ikke tatt det fra noen skritt eller sånn, bare så litt hva mamma gjorde, og det ble så mye enklere for meg å få det til i hvert tag igjen. Ja, og det er liksom den samme basen da, som du sier, med smør, løk, hvit løk, jeg har

Jeg har gjerne gulrøtter og selerirot som min base. Og eventuelt om man da har krossede tomater, eller om du vil ha kokosmelk, så får man variasjon. Også ulike typer kjøtt i biter. Hett tips for å hamne psykiater. Det synes jeg alle fortjener å få. Men ok, vi har vært inne på dette med næringsstoffer og næringsmangler. Vi har gått inn på det. Men kan vi bare...

dykke litt inn på dette med vi har snakket så vidt om depresjon og angst og sånn, men ofte så tenker man ikke at livsstil og selvhelse kan ha noe å gjøre med de sånn alvorlige psykiske lidelsene, sånn som skisofreni, bipolar lidelse, spiseforstyrrelser, men det er vel så viktig der. Ja, det er.

Ja, som Øyvind var inne på, så er det jo to psykiatere særlig som har satt alvorlig psykiatri på kartet i forhold til metabolsk tilnærming. Vi snakket om Chris Palmer og Georgia Ede som...

som rett til søkelyset mot disse her alvorlige psykiatriske lidelsene som bipolar lidelse, alvorlig depresjon og skizofreni at vi har noe å hente på og prøve å se hvordan vi kan optimalisere energibalansen i hjernen så godt som mulig utifra hva slags drivstoff hjernen får og da er vi jo

over på ketoner, ketonlegemer, vi har snakket om glukose, men da er det ketogent kosthold som de nå, det har vært gjort noen studier, men nå ønsker man å gjøre det, sette dette mer i system og prøve. For det de rett og slett har funnet ut, det kan ha stor effekt på skisofreni, bipolar, lidelses, sånn at lidelser man har tenkt at dette er kronisk, og det eneste som kan hjelpe medikamentet livet ut, men

Hva har de faktisk funnet ut av? Kan folk bli friske av det? Det er kjempespennende, og jeg tenker i boka vår har vi beskrivet ketogenet kost som et kraftig verktøy, som vi nå ser at de skal undersøke nærmere for disse alvorlige psykiske lidelsene. Det som er litt moro er jo at de problemene vi har snakket om litt før her, med at hjernen ikke får tilgang på energi, det kan omgås.

dette energiproblemet. For hvis hjernen får bruke disse ketonelegmene som kommer fra fettforbrenningen vår i stedet, som et alternativt drivstoff. Ketone i stedet for glukose. Ja. Så omgår man alle disse problemene som jeg nevnte i insulinskaper, med at vi ikke klarer å få forbrennende glukosen ordentlig og ikke få tilgang på den energien som er der. Du kan omgå det problemet ved å gi hjernen ketoner i stedet.

Og det er jo ganske fint og veldig spennende som rent biokemisk, fordi det er så mange flere kjemiske reaksjoner som skal til for å lage energi fra et sukkermolekyl, enn det skal til for å lage energi fra et sånt ketonmolekyl som kommer fra fettforbrenningen. Det er enklere, rett og slett. Det er enklere. Det er ikke så stort potensial for at det skal skje noe feil på veien, rett og slett.

fordi den nedbrytningen av sukkermolekyler er ganske mange trinn, og insulin er viktig der, så hvis det ikke virker, så kan det skje noe feil. Men insulinet trenger ikke være der for at ketonlegmen skal kunne brukes. Så da unngår du hele insulinproblemet. Og hva er ketoner? Det er jo da energimolekyler som kan brukes som kommer etter forbrenning av fettsyrer. Det er tre ulike typer.

Og vi får det hvis vi for eksempel faster lenge, da må jo kroppen forbrenne fett, og cellene i kroppen de bruker mer enn jern, ikke tonleggmer, de som er en alternativ energikilde. Og det må jo være sånn, ikke sant? Fordi i de tiderne hvor vi ikke hadde god tilgang på mat,

Jeger- og sankersamfunn for eksempel, som ikke hadde kjøleskap og mat tilgjengelig til enhver tid. Kroppen måtte jo kunne skifte mellom driftstoff, måtte jo kunne skifte mellom ketonforbrenning og sukkerforbrenning. Så det er kroppen utmerket i stand til. Så hvis vi ikke har tilgang på energi, så begynner vi å brenne fett. Hvis vi spiser kosthold hvor det er nok energi, men hvor det er veldig lite karbohydrater, så har vi også kroppen...

bruke ketonlegg mer. Så både faste eller sult da, og et kosthold som er lite karbohydrate, fører til at vi kan bruke ketonlegg mer, og

Til sist går det jo også an å faktisk tilføre ketonelegmer utenfra som tilskudd. Nettopp. Det er det som skjer når du spiser et ketogent kosthold. At man rett og slett setter i gang kroppets evne til å helle lage ketoner. Og ketoner viser seg å være et skikkelig bra næring for hjernecellene våre. Og det kostholdet der, det ser man er jo et kreft

av et verktøy for hjerneselvhelse og psykisk helse. For ikke bare omgår det dette energiproblemet, som er kjempeviktig, men det demper betennelser. Det sørger for at nervesignalene og disse prosessene med nervesignaler går mye smudre. Det balanserer hele systemet.

Og det har vi jo visst fra før, for ketogenkosshold er jo ikke noe nytt. Det har jo vært brukt i medisin i flere ti år. Da skjønner du kanskje hvilken tilstand jeg tenker på. Epilepsi. Og for hva er epilepsi? Det har jo også med nerveceller å gjøre. Det er jo de samme celler vi snakker om. Så det er jo på mange måter et kunstig skille mellom fag i neurologi og psykiatri. Ja.

Og vi har jo holdt på med ketogent kosthold for epilepsi i mange, mange år. Jeg tror vi er helt tilbake til 1921, da man startet med det. Ja, for da var det jo ikke medisiner. Ja.

Det var før vi fikk anti-epileptika og de stemningstabiliserende medisinene vi bruker i dag, så man at det hadde effekt på epilepsi. Så det er jo litt i lyset av det, tenker jeg, at man nå åpner opp for at de alvorlige psykiatriske lidelsene, som alvorlig depresjon, bipolar lidelse og skissefreni, at man nå ønsker å prøve det her, og gjøre et reelt forsøk på ketogent kosthold for denne gruppa også. For det jeg synes er så interessant er at

Nå gir vi ketogen kosthold for de som har epilepsi, som har det vi kaller behandlingsresistent epilepsi, at det hjelper ikke medikamentene, hjelper ikke. Ikke nok i hvert fall. Eller ikke nok, så prøver man ketogen kosthold, og så har det vist seg å være kjempeeffektivt for noen. Altså sånn, virkelig? Ja.

Ja, vi kan nå bli friske og unngå anfall. Men før så var jo det første linje terapien som gjorde veldig mange mye bedre om de ikke er friske. Og det er litt fint at da har vi jo mange, mange års erfaring med

dette verktøyet allerede, som vi nå tenker kan være nyttig å bruke også i psykiatrien, og ikke bare i neurologien. Men det har vel kommet noen studier på ketogentkosthold og psykisk lidelse? Det har det. Det er noen studier. Det er jo ikke så mange pasienter som er inkludert i de studiene til nå, så de store randomiserte studiene, de mangler jo fortsatt. Men det er noen studier både fra 2022 og

Og 2024 henholdsvis 31 innliggende pasienter i 2022. Og i 2024 var det 23 pasienter, så det er jo ikke noen store grupper, men da undersøkte man ketogent kosthold for de innliggende pasientene, som både hadde biopla-alirelse og skizofreni, og begge hadde markant tilbakegang på depressive symptomer og på psykose symptomer. Oi, oi, oi.

Og ikke minst også da på de metaboliske parametrene da, som også kommer som en tilleggseffekt, ikke sant? At man blir friskere i kroppen generelt. Ja, generelt. Det er det som er så fascinerende, fordi det hjelper hele helsa, det er ikke bare din mentale helse. Ann-Christopher Palmer, når jeg hadde han inne i podcasten, så sa han jo at han hadde hatt flere pasienter som

De hadde strevd med sin psykiske lidelse i 35 år, og plutselig så fungerte de veldig godt. Nå kom de til og med ut i arbeid, som når de hadde alvorlige plaker. Fordi de plutselig fikk en god energiproduksjon i hjernen sin. Det er så fascinerende! Veldig, og veldig lovende. Og det er mange...

Selv om vi snakker om studier nå, så er det jo veldig mange sånne case-rapporter, at det har sånne pasienteksempler du nevner nå, hvor folk har fått det betydelig bedre. Og det er jo litt av grunnen også da, til at man har gått inn i dette her, fordi jeg har jo litt erfaring fra psykiatrisk sykehus, har jobbet et år der, han har masse erfaring.

Vi ser jo det at dessverre, selv om vi bruker alt vi har av medisiner og andre tiltak, så er det jo noen som ikke blir bra. Så er det jo sånn at det har ikke kommet noen nye revolusjonerende medisiner de siste årene som kan hjelpe dem. Vi har på en måte det vi har hatt en stund. Da har man blitt litt tvunget til å tenke bredere enn bare disse neurotransmitterubalansene som vi har medisiner for.

Og så skjønner man at betennelse av hjernen, neuroinflammasjon, insulinresistens, disse faktorene er også viktige. Det må vi også gjøre noe med. Og der seiler jo ketogent kost inn som et verktøy som kan være effektivt. Som tillegg da til behandlingen vi har i dag. For vi er jo ikke mot medisiner, og vi er ikke mot samtalterapi. Det er kjempebra. Så dette blir et komplementært verktøy. Nettopp.

flere innfallsvinkler rett og slett som gir større sannsynlighet for å få et godt utfall at pasienter blir friske det er jo det vi ønsker men med ketogent kosthold så er det jo noen som setter seg på bakbinden med en gang og sier det der er alt for mye fett og her er min alarmklokken ringer av hos dem men hva ser man egentlig fra forskninga?

Jeg tenker jo at når dette her etter hvert skal implementeres i psykiatrien, så blir det jo som epilepsi. Det er jo en anerkjent metode. Vi har lang erfaring med det. Vi tar jo blodprøver som ser på kolesterol og fettstoffer, følger pasientene tett og ser hvordan det går. Nå i februar så kom det ut en artikkel som

Det er en artikkel hvor eksperter på feltet på en måte har blitt enige om et sett kriterier for hvem har nytte av dette her, hvilke pasienter er typisk de som har nytte av det, hvordan skal vi legge opp opplegget, og hvem skal jeg ikke ha? Så hvis man kan bli enig i en sånn konsensus da, med hvem som skal ha og hvem som skal ikke, og hvordan følge det opp, så kan man kanskje parkere litt den frykten for det du nevner nå da.

Ja, for er det noen bivirkninger? Vet vi om noen bivirkninger med det? Ja, det gjør vi jo. Jeg vet ikke om du har prøvd selv et kosthold med nesten ikke noen karbohydrater, og hvordan du har følt deg da. Jeg føler meg veldig bra. Men jeg vet at mange sliter med søvn. Jeg tror jeg også føler meg veldig bra, men til å begynne med så føler jeg meg ikke bra. Jeg kan huske perioder vi har skiftet hvor

Jeg har fått hodepinne, det er veldig vanlig. Kanskje litt muskelsmerter, blitt slapp, ikke sant? Og det er ganske naturlig når kroppen skifter over fra et driftsstoff til et annet. Men det går jo over. Og på den andre siden så opplever jeg mer energi, jeg opplever bedre konsentrasjon, hjernetaket som forsvinner, det er det helt tatt. Men det er kjente bivirkninger, og det kalles også for Atkins flu.

Fordi etikinstietten er jo en lavkarbohydratet diet og har blitt brukt mye tidligere og brukes litt fortsatt. Og der beskriver jo en del patienter disse tingene da. Flu, influensa, at man får litt vondt i kroppen, man blir slappet, kanskje hodepin og det hele tatt. Så det er en kjent bivirkning som er litt forbigående da.

Men er det noe annet man må tenke på hvis man har lyst til å prøve et ketogent kosthold? Er det noe tilskudd man må huske på å ta, eller hvor mye fett skal man egentlig ha i seg? Det vi har snakket litt om før vi kom, det er jo at en ting er jo ketogent kosthold her som et verktøy som kan ha kjempepotensiale for alvorlige psykiske lidelser. Det er på den ene siden. Men alt vi har snakket om før i dag er jo mer tilgjengelige verktøy for folk flest.

Vi kan gjøre masse uten å gå så ekstremt. Små tiltak kan gi kjempe store resultater det også.

og ta steg for steg med å endre litt livsstil steg for steg da og ikke ga på for mye, bare så det er sagt for en kost det er vanskelig og det å holde over tid det opplever folk som vanskelig ikke sant? Fordi det innebærer så store endringer da fra hva man er vant med og hva som er tilgjengelig i butikken kanskje den kulturen man har vokst opp i hvor lett det er da å komme i et

blitt bedt bort til et selskap og ha med en egen matboks med mat og ikke ta imot det som blir tilbudt. Det er mange utfordringer med det. Men det må vi si at i dag så finnes det jo ikke noe tilbud i norsk psykiatri for å bruke ketogent kost som et verktøy enda. Vi tror det kommer, men det tar jo alltid litt tid å implementere sånne nye ideer.

Men man kan selvfølgelig gå over på et ketogent kosthold, men jeg ville nok ha samarbeidet med legen min, kanskje til og med med en lege som har litt erfaring med det. Og så kan det være greit å vite at det er noen som ikke skal ha det. Hvem er det? Gravide, for eksempel. Da tenker man at man ikke skal starte et ketogent kosthold hos gravide og ammene. Ja.

Det er andre grupper også, og da vil jeg egentlig anbefale at hvis det er noen leger eller andre helsepersonell som hører på, som tenker på å gå i gang med å guide på ketogeneterapi, så les den konsensusartiklen som kom ut nå i februar, for de skriver at i tillegg til gravide amene så skal ikke folk med alvorlig hjertesvikt ha det.

Hjertesvikt. Hjertesvikt da i grad 4, nye av klassegrad 10, skal ikke ha det. Leversvikt skal ikke ha det. Hannes spesialiseringsfelt, anoreksi, de skal ikke ha det. Det tenker jeg er en kontraindikasjon. Og så skal man snakke med legen sin, for det finnes jo visse typer medisiner som ikke passer så godt med å gå på et kostål med lite karbohydrater. Å? Ja.

Insulin er jo et åpenbart eksempel, og da må man være veldig forsiktig. Ja, for at da plutselig trenger du helt andre doser. Ikke sant, og så tar man kanskje for mye insulin, og så får man føling, så det er jo farlig. Det skal man være veldig forsiktig med. Hvis man endrer kostholdet veldig og går på insulin, da må man ha god støtte i legen sin for å få til det.

Og så er det en annen type diabetesmedisiner som også brukes for hjerte og nyre nå, som kalles for SGLT2-hemmere, som er forksiga blant annet. Hvis man bruker det, så skal man ikke gå på et ketogent kostelag, for det kan gi økt risiko for en tilstand som kalles for ketoacidoser. Men likevel, for veldig mange pasienter, så kan ketogent kostelag være en lovende ting i fremtiden.

Ja, dette blir så spennende å følge med på. Og jeg håper at boka deres og det dere deler vil fremskynde dette. At man ser viktigheten av å prøve for eksempel kosthold, endre på små ting, hvordan det kan hjelpe våre pasienter som sliter med sin mentale helse, akkurat som de kan hjelpe på deres fysiske lidelser.

Hva tenker dere kort om dette med metafett i det kostholdet? Ja, det er klart at skal du få det til, så må du ha mer i fett enn hvis du spiser et høy karbokosthold. Og der er det delte meninger av nettet, ikke sant? Det er jo mange som frykter for metafett. Men jeg tenker hvis man gjør det og vil være på den sikre siden, så spis fettkilder som er annerledes kjent som sunne da.

Fett fisk, nøtter, avokado, olivenolje. Ja. Sånne ting. Selv er jeg ikke så redd for fett, og heller ikke for rødt kjøtt. Men det er litt fordi...

De studiene som er gjort på rødt kjøtt, det blir litt upresise, fordi man samler på en måte alt fra farsemat til viltkjøtt til burger og alt det samme, og så undersøker man det, og så kan man se noen negative effekter av rødt kjøtt. Jeg tenker jo at det jeg spiser mye av er elgkjøtt, altså et dyr som lever i skogen og gresser og spiser vegetasjon.

har jo andre fettsyre i kjøttet sitt enn et dyr som er fora på kraftfôr, for eksempel. Så kjøtt er ikke kjøtt. Det er umulig nesten å forske på det, fordi det er så forskjellig. Det er akkurat som at en guldråd gir deg ikke det samme som et epple. Det er frukt av begge deler, men kjøtt er ikke bare kjøtt. Så det er der å se på det. Men om man som lytter på tenker sånn, nei, men

Jeg har lyst til å forebygge psykisk sykdom. Vet vi noe om det? Hva vet vi om forebygging av psykisk sykdom? Vi tar en brainstorm på det. Hva tenker jeg er aller viktigst? Kosthold er jo det vi har snakket om til nå, men det er jo mange flere faktorer. Vi har jo ikke snakket om fysisk aktivitet enda.

Hvordan påvirker det da? Vi vet jo at fysiaktivitet har stor påvirkningskraft i blant annet produksjonen av neurotransmitter igjen, serotonin i hjernen, men også... Demperebetennelse. Ja, og Brain Derivide Neurotraffic Factor, BDNF, som jo er en sånn vekstfaktor for nevronene våre, hjerneselene våre, og ikke minst forbindelsen mellom dem.

Så det å få inn fysisk aktivitet har jo stor effekt på helsa vår, ikke minst den psykiske. Det er et kjempepoeng.

Og det er jo gjort studier som sammenligner effekten av fysiaktivitet og medisiner også. Og hvor da fysiaktivitet kommer bedre ut enn medikamentene våre og samtale-terapi. Ved depresjon. Og det tenker jeg bare sånn, med tanke på at også når vi vet at samtale-terapi, det er lang venteliste for å få hjelp. Medikamentene tar lang tid for det kan virke. Mens

fysisk aktivitet er noe som man kan få effekt av etter første økt. Det vet vi. Så jeg bare og gleder meg til vi får inn dette i den hjelpen vi kan gi våre pasienter. Fordi det er tungt å begynne alene og ta seg en joggetur når du har

Det er veldig vanskelig. Så det å få det i et system som gjør det lettere, for det er som noen sier, det er så mye studier på det nå, at vi har store meta-analyser på hvor effektivt det faktisk er for vår mentale helse. Men hva er årsakssammenhengen her i hjernen? Det ser ut som om det er flere ting.

Det demper både oksydativ stress og inflammasjon. Og så har du hjernens gjødsel som du nevner, BDNF. Og det har vi jo visst en stund. Jeg tenker når vi ble litt inspirert på hvor viktig livsstil var for psykisk helse, det er jo mange år siden nå. Det var den svenske...

Ja, da har en svensk psykiater, Anders Hansen, kommet med en bok som heter «Bli hjernesterk» for sånn cirka ti år siden, og der beskriver han tydelig hvilke positive effekter det har på hjernen og psykisk helse, det å være i fysisk aktivitet. Så det er kjempeviktig. Og så, hvis jeg ser på det stort, så er det klart at fysisk aktivitet motvirker disse rotårsakene som vi har snakket om i dag. Nettopp. Ja, det gjør det også. Så fysisk aktivitet, stress...

Ja, stressbalanse. Få en god balanse mellom ro og stress. Få til hvile. Hvile mellom slaget. Ja, dere skriver litt om det i boka, hva er effektive metoder her? For dette tror jeg mange kjenner. Og vi vet at stress, det påvirker oss på alle mulige måter. Det har så stor innvirkning på alle cellene i kroppen vår på forskjellige måter. Så det å få ned stress

Hormonene i kroppen, det er jo kjempeviktig, men det er ikke veldig enkelt. Og det med stress i samfunnet vårt i dag, jeg tenker det er en del av den samme pakka jeg, at vi spiser mye ultraprosessert, vi lever stresset liv, vi sover dårlig. Alle disse tingene driver jo frem sykdom på grunn av de tingene vi har snakket om. Så, men ja, tips for stressmestring.

Du er jo god på det. Ja, jeg var overhovedet ikke god på det, men jeg har jo kommet i en tilstand hvor jeg har blitt syk av stress. Så jeg må rett og slett øve på å både klare å bremse systemet mitt som har løpt løpsk, og famle etter avknappen. Og da er det jo dette her med meditasjon og «mindfulness».

som kan virke veldig vanskelig og utilgjengelig når man er veldig stressa. For min egen del klarte ikke å sette meg ned og puste gjennom nesa en gang. Det hadde jeg ikke rotet. Men det hjelper. Alt det vi øver på, det vil vi bli litt og litt bedre på.

Så det å klare å ta pauser, klare å sette seg ned, prøve å puste rolig. Pusten er jo kanskje det viktigste verktøyet vårt for å finne ro, tenker jeg. Det er i hvert fall veldig tilgjengelig. Så det å ha kunnskap om at rolig innpust og enda roligere utpust, at det faktisk kan hjelpe nervesystemet vårt å skru fra stressmodus, sympaticus, og over til et parasympatisk hvilemodus.

rett og slett ved å bruke pust. Hva tror du om det jeg drar med hele tiden, å sitte og scrolle på telefonen? Jeg er ikke på sosiale medier, og orker ikke å scrolle på telefonen, så jeg synes jo ikke at det ser særlig bra ut. Det er jo hele tiden fôr i hjernen med stimuli. Jeg skjønner det selv også, at hjernen min får ikke hvile når jeg gjør det. Selv om jeg føler det ser ut som om jeg slapper av, så gjør ikke det hjernen får ikke hvile. Det er så paradoksalt at hjernen min

når den er så sliten, og jeg har så mye å gjøre, og jeg må skrive en vanskelig e-post, så trekkes den mot sosiale medier. Og hvorfor gjør den det når den burde jo skjønne at jeg trenger å gå en tur ut? Og så føler jeg at det er rolig for hjernen, men det er jo ikke det. Det er jo stikk motsatt. Ja, der også tenker jeg vi har litt sånn, det gir litt sånn forbigående godfølelse og dopaminutskilse, ikke sant? Ja, det er jo ikke det.

Råd er å ikke ha sosiale medier etterlengelig, kanskje. Så kosthold, selvfølgelig, kjempeviktig. Fysioktet, kjempeviktig. Stresshåndtering, viktig for å forbygge. Søvn,

Ja. En nøkkel. Søvn er helt essensielt for god fungering. Så når man ikke får til søvn, så er det et varselssignal som man absolutt bør følge opp. Da er man ute av balanse. Og alle hjerner er laget for å sove. Så din hjerne er også laget for å sove. Ikke sant. Så den trenger også å sove. Så det er viktig. Og så er det jo dette her med sosiale...

Altså relasjoner, det å ha gode relasjoner er jo også veldig viktig for psykisk helse, å være tilgjengelig og åpen for gode relasjoner.

Det er ikke snakk om at man må ha mange, men det å i hvert fall ha en nær person som du vet at du alltid kan være deg selv sammen med, og som du alltid kan snakke med. Også om vanskelige ting. Det å snakke om vanskelige ting, vanskelige følelser, vanskelige tanker, tenker jeg også er veldig, veldig viktig. Det å dele. Ikke legge lokk på. Ikke tro at det blir borte, bare ikke snakke om det. For det har dessverre en tendens til å...

fungerer litt som en trykkåker at jo mer du holder lakken ned jo større trykk blir det så dette er på en måte grunnmuren for god psykisk helse og det, alle de tingene dere snakker om, det vil også føre til bedre cellepunksjon, så det er det jeg synes er artig alt henger jo sammen her og det vil påvirke de fem faktorene som er kanskje de største årsakene bak psykisk lidelse

Men bare helt på tampen, det er jo veldig lett at, for jeg skjønner de som tenker sånn, men dette blir så overveldende, så jeg vil bare ha en tablett. Hvor går grensen mellom eget ansvar og det at man er i en veldig sårbar situasjon og trenger hjelp? Jeg sitter jo med dette her daglig, og

Det er klart at har jeg en deprimert pasient, jeg kan jo ikke be vetkommende, nå må du ut og løpe to ganger i uka, eller nå må du gjøre mat på kostholdet ditt. Det jeg alltid begynner med, det er jo å utforske motivasjon og ressurser. Hvor er dette mennesket i livet sitt nå? Har det ressurser til å ta tak i noe som helst? Eller er vi ikke der? Og da gjelder det å begynne forsiktig og bygge på de ressursene som er. Så

Ut fra vedkommendes preferanser da, hva er det du synes det kunne vært greit å starte med hvis du skulle gjort ett lite tiltak nå, fram til neste gang? Jo, jeg tror jeg skal kutte ned på alkohol. Det er så flott. Hvordan gjør vi det? Og så neste gang kanskje jeg har lyst til å begynne å gå en tur. Og så kanskje den turen blir lengre. Og så kanskje begynner vi å jobbe med middagene, eller frokostene, eller...

søtsaker og alt sånt. Vi tar det steg for steg. Og ikke bli satt ut hvis man skjeirer ut, eller at man opplever et steg tilbake. Det er jo også helt vanlig. Dette her tar litt tid, og man må ta små skritt i riktig retning. Gjerne sammen med en god samarbeidspartner, en lege eller en annen man kan samarbeide med.

Og så tenkte jeg for noen, de ønsker ikke å bidra selv, og det må vi respektere. Dette er jo ikke noe tvang for noen, men alle fortjener å bli fortalt om muligheten, og så kan de være med eller ikke være med på det, tenker jeg. Ja, bare det å få bevissthet rundt og få kunnskap rundt gir oss mulighet

styringskraft i eget liv, og det som dere sa i starten, det har så enormt mye å si. Hvor ser dere fremtidens psykiatri og

Er vi optimister, er vi ikke det? Ja, vi er optimister. Vi håper og tror at vi skal kunne inkludere de her metabolske verktøyene i psykiatrien også, som vi jo er så godt i gang med i forhold til fysiske sykdommer. Og at vi klarer å se hjernen som en del av kroppen, og ikke noe eget fjernt med egne tiltak. Så absolutt. Men samtidig så er det jo gjerne sånn at når det er nye ting som skal implementeres, så

så tar det ofte tid. Så jeg tenker det viktigste stedet å starte er jo å formidle til befolkningen generelt at det er så mye vi kan gjøre for den psykiske helsa vår også. Og ikke nødvendigvis bare i forhold til samtaler, men rett og slett i forhold til hvordan vi lever livene våre.

Så det starter der. Og jeg opplever at når pasienten får presentert muligheten, og det har jeg jo holdt på med en stund med tanke på trening da, at hvis du er deprimert, og så får du vite at jeg kan få tabletter, da vil jeg sannsynligvis bli bedre etter en stund. Eller jeg kan begynne med trening to ganger i uka for eksempel da, og oppnå de samme resultatene, så får du valget, vil jeg ha tabletter eller trening? De fleste vil ikke trening. Ja.

Ikke sant? Ikke sant. Så jeg opplever at motivasjonen er der. Og etter at jeg begynte å sette meg ned i dette feltet, så har jeg jo jobbet med det med pasienter nå et par års tid. Kombinere da kognitiv terapi med disse metabolske tiltakene. Og jeg opplever folk som motiverte. Og det er klart, du trenger jo ikke begynne med så store endringer, men hvis du mestrer den endringen,

da gir det motivasjon for neste steg. Sånn at det å gi folk kunnskap, det gir evne til å endre, og det gir motivasjon. Så det tenker jeg er kjempeviktig. Og vi har lyst til å bidra til å formidle dette her videre.

Jeg er veldig takknemlig for at dere deler dette, og at dere har skrevet denne boka. Måtte den komme ut i alle hjem, særlig for de som legger til rette for i psykiatrien. Er det noe mer dere har lyst til å dele nå på tampen? Ja, jeg håper at den som har hørt på nå kan tenke på psykiske lidelser på en annen måte, og at vi kan fjerne den skammen og

et tabu som ligger rundt det, og anerkjent noe fysisk som andre sykdommer er. Hva er det som har overrasket dere mest med å sette dere inn i dette? Det er mye, da. Hvis jeg skal si noe, så er det nok denne forståelsen av hvorfor

hvordan ting endrer seg, sånn rent biokjemisk hjernen, og at det kan forklare disse symptomene som oppstår. Så når vi skjønner det, så må vi nesten slutte å si at det er bare å ta seg sammen, eller bare å skjerpe seg. For du kan jo ikke be hjernecellene dine om å skjerpe seg. Nei. Er det noe av det mine lytter kan nå dere, eller finne boka?

For min del er jeg jo fastlege og har jo mer enn nok med å håndtere den innboksen der. Du har lang venteliste. Ta med den pasientlista, så jeg har valgt å ikke være tilgjengelig utover det. Men samtidig har jeg jo et sånn brennende ønske om at de tingene vi sitter og snakker om inne på legekontoret, at det skal bli tilgjengelig for litt flere. Så det er derfor jeg har skrevet boka, men jeg har ikke noe sånn...

Instagram-lege som svarer på masse spørsmål, og jeg er på en måte ikke noe særlig på sosiale medier selv da. Ikke du heller? Nei, jeg er jo ikke på sosiale medier. Jeg trives jo veldig godt med det, altså. Ja, det er deilig. Men boka dere skal finne. Boka kan man lese. Selvforsvar mot psykisk sykdom. Og den selges i alle bokhandlere. Ja.

Tusen hjertelig takk for at dere ble med i dag. Takk for invitasjonen. Dere er så gode til å formidle dette på en forståelig måte. Jeg er veldig, veldig takknemlig for den jobben dere gjør, for den har kjempe mye å si for fremtidens psykiatri. Og hvis du som lytter til tenker at denne kunnskapen skulle jeg ønske noen av dere glad i kan, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Nå er dere på doktoranette.dragland på Instagram, og

med det så ønsker vi dere en skikkelig fin dag Ha det godt!