Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Monica.
Dette er lettet. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din. Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking.
Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner. Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!
Det er en ny uke, kjære lyttere, midt i den travleste tiden på året, og du og meg, Arlette, vi sitter her i studio sammen, og det er veldig hyggelig for oss to alene. Endelig, for vi har hatt veldig mye gjester denne høsten, og det er litt hyggelig for oss to også som ikke bor sammen lenger, å kunne få en liten fot i bakken og snakke litt sammen med oss to og med dere, lytterne våre.
I dag vil vi gå litt igjennom en del ting som vi utfordres av når julestrida henger over oss. Det er akkurat i disse dager. Det er mye stress, mye mat, mye følelser rundt hva man skal kjøpe og gjøre, hva man spiser og drikker og hvor man skal sette grenser. Det er temaet på ukens podcast. Velkommen, kjære lyttere, til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Monika, du kommer hjem til jul, gjør du ikke det? Nei.
Jeg kommer hjem 20. desember, så det er fint. Ja, og så lurer jeg på, har dere da
som dere følger nå i julen? Eller har dere litt sånn her og der? Ja, det er vanskelig å si det, men vi har jo litt sånn, siden vi er en sammensatt familie med mine, dine og våre barn, i alle fall vårt, så har vi da Anvert og, hvor vi er storfamilien, og Anvert og, hvor vi er den lille familien.
Og i året med den lille familien. Og vi har jo klart oss å skape noen fine julestradisjoner sammen da. Vi har prøvd oss frem med forskjellige middagsretter, alt fra ripe til pinnekjøtt til ripe til, ja, så vi har liksom landet på noe som passer godt. Men så er vi også litt sånn, det gjør ingenting om vi endrer litt på tradisjonene, men vi har en ting vi alltid gjør på julaften. Å, har det? Ja, og det er høydefunktet, og det er å gå på katolsk messe.
Det gir meg alltid både julefred og en litt mer hengiven følelse til julen. Høre på en fin messe, gå kanskje innom kirkegården etterpå. Og så ringer vi julen inn senere klokken fem. Da er alle pn-pyntet, huset er helt klart og maten er nesten ferdig. Da kan vi på en måte slappe av klokken fem når vi ringer julen inn. Hva med dere da?
Ja, vi har, etter at jeg ble voksen og fikk egen familie, så har vi lavet våre egne tradisjoner. Og jeg har aldri feiret jul på fjellet med min familie, men nå det har blitt en tradisjon for oss, og vi reiser alltid til Hemsedal.
Og det er som regel bare oss fire i den lille familien, og det setter vi veldig pris på. Og jeg har vokst opp med å spise ribbe, men vi har gått over til pinnekjøtt, så jeg er litt enig med deg. Det går an å forandre litt på tradisjoner og teste litt nye ting. Men mye synes jeg man gjør...
for barnas skyld, og det at du tror at de forventer det ene og det andre, for jeg hadde en prat med sønnen min nå i forhold til dette med presanger og sånn, og han sa bare, mamma, nå dropper vi presanger for en gang skyld, det er bare stress, vi har det så bra, og det hyggeligste er at vi er sammen, så nå har jeg fått voksne barn. Det er akkurat det du kan si, nå har du fått voksne barn som skjønner dette, og det er mitt inntrykk også av våre voksne da, at de trenger ikke så mye, og de
vi trenger egentlig minst mulig for nesten angst når noen spør om vi ønsker noe men du, så vi skal snakke masse om jul og mat og cravings og alt dette i dag, men likevel så siden vi først er sammen nå så hadde det vært gøy å bare oppsmøre litt til små bioheksene som du jobber med om det er noen helsemessige forbedringer du har opplevd i det siste lettet er det noe spesielt du holder på med som du kjenner gir deg retning innenfor denne biohekningen eller noe du har sluttet helt med?
Ja, det er morsomt at du spør, for jeg føler at jeg har, som de fleste vet, vært på Hawaii en lang periode. Det med å si at det er et biohacker-liv uten sidestykke. Jeg er så misunnelig på deg som bor sånn. Det å komme hjem derfra var faktisk nesten et litt sånn sjokk, og jeg ble litt deprimert av mørket. Og så har vi jo veldig mye å gjøre akkurat i denne perioden her også, så
Så jeg lever jo veldig på alt det jeg fikk bygget meg opp der borte nå i denne tiden, så jeg føler at jeg har veldig mye overskudd i forhold til det da, i forhold til at jeg har fått vært mye ut i sol og sånne ting, så tåler jeg nå å sitte litt mye inne og jobbe mye foran en skjerm. Men
Mine biohacks har jo utviklet seg veldig til å bli mindre og mindre av ting og dupeditter. Jeg føler ikke at jeg trenger det lenger, for jeg har vært gjennom veldig mye av det, og livet har roet seg litt, man har landet litt, og sånn er det akkurat nå, og så forandrer det seg litt. Jeg er veldig opptatt av døgnbiologien,
den føler jeg at hvis den sitter på plass, så går det meste ganske godt. Og der har jeg blitt veldig flink til å ta disse små mikropausene og bare gå ut og titte opp på himmelen. Og så har jeg selvfølgelig mine favoritt- supplementer og sånne ting som jeg aldri kommer til å slutte med, eller det skal jeg aldri si, men som jeg ikke vil slutte med. Og de jeg tar støtt og stadig er jo kollagen og
PrimaDyn og elektrolytter, det er mine faste. De tar jeg alltid, hele året. Hvordan er det med deg, Monika? Jeg kan bare si at det er jo omtrent det samme som deg, men jeg har gjort noe nytt som jeg ikke har fortalt deg om. Jeg har hatt så vondt under føttene mine, og det begynte egentlig rundt da Mikkel ble født for 13 år siden.
Så det er så vondt, og det kommer litt tilbake i perioder, at det er vondt under fotsålen. Jeg hadde aldri egentlig tenkt på at det kunne være noe annet enn at jeg var litt stiv, eller har gått på høye heler for mye i min tid, og
Men så viser det seg da at jeg faktisk har det som de kaller for plantarfasitt. Å, har du det? Ja, en liten tilstand av det, og det er jo utrolig smertefullt, og du kan kjenne at du blir litt sånn siv, det er verst når du våkner om morgenen, og kanskje hvis du går på do i løpet av natten, og de sier på en måte at det er små rifter i vevet, eller at det er faser som er sivt eller inflammert, at det er
som sier feil fotøy eller at hun har overtrent for mye og det er typisk at du kommer litt med alderen også men i alle fall det som var litt interessant for jeg går til en kirprakt som ikke behandler så mye med sånn knekking han har jobbet litt mer mekanisk som kroppen din og så sjekker hvor du eventuelt har en ubalanse han har hjulpet meg masse og har ikke vondt i hoften lenger
Jeg gjorde sjokkbølgebehandling under festene denne uken. Hvordan var det? Jo, vet du hva? Sjokkbehandling er en ikke-invasiv behandling som man bruker akustiske bølger for å stimulere at kroppen selv skal starte healing-prosessen.
Det var så vondt. Jeg må si at under føttene der er det et litt apparat som ser ut som en vibrator. Og så durer den på under fotsålen. Jeg hoppet på benken, og det var like vondt inn i hendene. Så han gjorde hendene mine og føttene mine. Det tok kanskje to minutter på hver del, så det tok ikke lang tid.
Og etterpå så kjente jeg ikke sånn stor effekt, men jeg våknet dagen etterpå, så følte jeg at jeg hadde fått, jeg følte meg som en 20-åring. Altså, hendene mine og føttene mine er så myke og bevegelige og smute, og jeg føler meg sånn gjennomsmøret i leddene. Det er så fantastisk! Det er helt utrolig, og det minner meg på at jeg glemte faktisk litt å sette pris på hvor godt alt var i 20-30 år. Altså, før når jeg var ung og sprek og ikke tenkte på at noe skulle komme med stivet og sånn, da
Det har jeg glemt å tenke på. Så til alle dere unge lyttere, du må bare sette pris på. Du får rynkene, og når kroppen virker som en skala, når du ikke er stiv. Men det krever to-tre sånne behandlinger. Her kostet det 50-60 euro, så det var ikke en kjempe stor investering. Og siden den jobben med kroppen er ikke en helbredelsesprosess, så var det bare virkelig verdt å prøve. Jeg tror du kan finne det i Norge også. Shockwave treatment. Ja, det er så spennende. Det blir
bli gøy å følge med på om dette kan hjelpe for å ha vondt under fotsålene, det er jo ikke noe deilig. Og det hører vi jo mange som snakker med oss om nå, akkurat etter vi planterer sånn litt. Så det er bare noe som jeg har tenkt, ja, ja, men jeg tror min mor hadde det. Hun har jo
Men hun hadde mye smerte under føttene. Det kan jo også være litt arbeidlig. Men jeg tror de flere helene skal pensjoneres. Det må du bare glemme. Ja, men noen ganger. Jeg var i et stort selskap her nå i november. Jeg kan ikke komme i joggesko når det er sånn galler. Det går jo bare ikke an. Så hekket mitt der er å gå med joggesko til jeg kommer inn, tar på de skoene og når jeg sitter til middag.
bare trør i skoene og så sitter bare pent og det er noe med en annen ting at når du sitter på en stol eller etter så har jeg fått beskjed om det er veldig viktig å sitte på en stol det var en annen som sa dette til meg en annen fysiolog som jeg snakket med at du skal ha fotstålene nede i gulvet og hvis du ikke har fotstålene nede i gulvet så sett da en boks, en yoga blokk eller to bøker for at du alltid skal hvile føttene på en annen tendens enn å ha for høy eller for lave stoler
Men skal vi gå videre til julen? Dette var kjempegøy. Jeg elsker alle de morsomme tingene du prøver og tester og deler. Ja, vi må gå til julestress, og vi må gå til det vi også har lyst til å snakke om i dag. Hva er julestress for noe? Hvor kommer dette fra? Er det selvpåført? Er det bare samfunnet som er i en sånn
turbo, for jeg blir så smittet av alle andre, det er så mye biler på veien, det er akkurat som alle har dårlig tid og alt for mye, og klager samtidig som de gjør mye, og
Det er veldig slitsomt. Hvor kommer det fra? Jeg vet ikke hvor det kommer fra, men det er kanskje høye forventninger til at alt skal være så perfekt og nydelig og vakkert og idullisk. Vi lever jo ikke i en Disney-film. Men her denne uken var meg og Mikkel på tur til Malaga, det store byen i denne provinsen som jeg bor i.
og opplevde noen lysshow, og det var helt utrolig julesemning. Det var laget sånne lyskavalkader og dekorasjoner, både i trær og på vegger og på bakken og i rundkjøringer. Altså, det var helt utrolig. Jeg så jo noen kule bilder, det så helt magisk ut. Ja, og det du så var inne i en park, men i de store avenyene i noe som heter Kailarios, som er hovedgaten i Malaga,
Så da kjenner jeg plutselig at det er mye jobb. Hvor mange mennesker sitter der og tar de tusenvis av lyspærene opp i trafene og sånt. Men når det er gjort, og den jobben er innført, så er det et eller annet sånn
heldig så skjer i meg da. Om dere er 18 og 20 grader og palmer overalt, så er det julestemning for det er så vakkert og den katolske musikken. Men vi må kanskje likevel ikke ha så høye forventninger. Dette med juletrød og pynte og lage syv kaker og sånn, det tror jeg vi bare må legge fra oss. Det er gammeldags og det er ikke sunt for oss. Nei, jeg er helt enig. Men
Så føler jeg også at julen krever så mye av deg, det er så mye forpliktelser, det er så mye du føler at du må si ja til, for folk blir skuffet, og det er så vanskelig å navigere det, og vanskelig å sette grenser, for man har jo også lyst til å se folk, men så kjenner man at det blir for mye.
Så den balansen der også, i året har jeg heldigvis hatt litt sånn unnskyldninger med at vi skriver bok og sånne ting, så det har gått litt bedre. Men det er noe jeg jobber med, er å kjenne på mine egne grenser, ikke være så opptatt av, selvfølgelig skal man gjøre ting for andre, det er ikke det, men ikke hele tiden. Ja, og da vil jeg bare si, nå skal jeg si note to self, i stedet for å si til dere som lytter på podcasten, og du som kanskje hører det vi snakker om, så skal jeg si til meg selv nå, at nå jeg inviterer på noe,
og sier to-tre av de venninne ikke kan komme fordi de har en annen grunn, så skal jeg love til meg selv og ikke bli skuffet og heller tenke hva det var. Hun sa ja til seg selv og nei til meg. Dette er ikke fornærmelser, det er faktisk et godt tegn på at hun er varetatt av seg selv. Det er så lett at jeg føler selv på en del venner i kretsen vår at de blir skuffet fordi de ikke kan delta på ting.
Men tiden er, altså, man kan ikke dele seg i to, og vi sitter med denne boken, Aletta, som vi har holdt på med nå døgnet rundt, at man har klart å jobbe så mye, er jo skryt oss selv, men det krever også at man tør å si nei. Så det er viktig, og jeg har lyst til å gå videre, jeg håper du vil si det samme om deg selv, Aletta, at når noen sier nei, at de ikke kan komme, noen ikke kan komme på boktivelsen vår, vi inviterer kanskje familievenner, de sier nei, så skal vi tenke, det er greit.
Jeg er helt enig. Vi må jo praktisere det vi selv også ønsker, og det er vel en greie som vi alle må jobbe med, det å være litt lardsere og prøve å ikke bli så skuftig, ikke ta alt så personlig, men prøve å la andre også oppleve det de ønsker, det er veldig, veldig viktig.
Men det er jo mye familie også i julen. Man har jo ikke bare sin lillefamilie, man har mange medlemmer som har alle sine forskjellige forventninger til jul, og til gaver og tradisjoner, og dette er også noe man skal håndtere oppi det hele. Så jeg tror det er viktig at vi før jul, vi må finne ut hva vi ønsker,
I stedet for å være litt tro mot det. I stedet for å bli skuffet over hva andre sier. For de har sine egne ønsker. Og så må vi heller gå litt mer i oss selv.
og tenke på hva som er viktig for oss. Jeg tror man må tenke litt sånn. Ja, for det er tradisjoner som er fint, og det er fint å repetere ting, det skal ha betrykket og forutsigbarhet, og så er det noe med at det pinner ikke til å spise, du kan ikke bare en eller to ganger i året, det er litt ekstra innsats, og så er det yt, og så er det nyt, og alt dette her. Men hvis du går ut over helsen din, så dropper det, da kjøper du heller noe ferdig, eller gjør det enklere for deg selv. Vi må faktisk tenke at helsen kommer før, for ingen har glede av oss hvis vi er syke og ligger nede.
og du som lytter på podcasten, bare husk om du skal bake de syv kakene, for det var tradisjon, og du bare orker en eller orker ingen, så er det greit. Det er ikke noe sånn juletradisjonspoliti som går og henger etter oss og skal liksom ta oss og straffe oss. Vi må bare være snillere med oss selv. Men en annen ting jeg tenker på er dette med økonomi.
Den er jo forskjellig for absolutt alle, alle som hører podcasten, alle tenker på en måte at man har lyst til å gi noe som betyr og har en mening, og ofte er det associert med noe dyrt. Og nå har vi jo snakket så mye om dette her, og jeg må bare si at jeg har en venninne som er norsk venninne, Trine, og datteren hennes, Lykke,
som går på skole her nede. Det er så nydelig med en annen spansk kvinne. De hadde da i en veldedighetssammenheng denne uken vært ute og besøkt eldre ensomme som bor alene, tatt med sin spansk gamle dame på 85, ut på shopping, var på handelssenter med henne og handlet det hun skulle ha til hus, kom hjem, satt dette inn i kjøleskapet, ruttet litt og satt seg ned og spiste litt kake og droppet det sammen med henne.
Og tenk deg hvilken julegade det hadde vært. Det kostet ingenting, det kostet tiden din. Så når vi tenker på økonomi, så tror jeg at vi har litt sånne gamle tanker og regler i hodet på at alt skal være så dyrt og flott og nytt og annerledes og trendy og up-to-date. Men det er ikke det. Det er ikke det det handler om, egentlig. Nei.
og jeg tror faktisk jeg er inne i et lite skifte der for jeg merker at flere og flere er det vi trenger er jo kontakt med andre mennesker, det er ikke ting og jeg må jo si at jeg setter utrolig mye mer pris på at en gir av tiden sin for å være sammen med meg fremfor å kjøpe en dyr presang det er jo, ja
Vi er voksne mennesker som har mye, så det at noen prioriterer å være sammen med meg i stedet for på en opplevelse, kanskje kinobilletter, et eller annet sånt, det er jo veldig, veldig hyggelig. Og vi delte jo på Instagram også julegavetips, vi holder på med det akkurat nå, og jeg fikk jo et helt fantastisk sort skinnbelt av deg.
som da, ja, du bruker det bare og sier at det er like fint og like helt, og du fikk et sted for meg, altså hvor hyggelig er ikke det? Ikke sant? Men vi var jo heldige, for vi hadde jo litt avtalt at vi ikke skulle gi gaver i år, vi skulle bytte, og det går jo an å gjøre, og da blir man jo kjempeglad for dine ting, synes jo jeg er dødsfine og motsatt.
Selv om ikke det passer for... Ja, så det er jo en veldig god idé. Og nå har jeg jo fått melding fra noen kusiner som var ønskemålst til jul også, og så sier jeg bare «Kan du se om det er noe gammelt i skapet for barna dine? Er det gammelt Donald Blader? Kan du lage en tegning?»
Det er en ting som kanskje vi har snakket så mye om, det er litt trenden å gå og resirkulere og rebruke og tenke litt mer på realitet. Så den har vi snakket mye om. Men en annen ting er dette med tidsklemme. Og jeg har alltid vært en type som har løpt etter meg selv. Det har gått litt for butt i butt og alt for mye avtaler parallelt. Og jeg føler at jeg henger etter meg selv. Det har jeg blitt så mye flinkere til. Jeg prøver å legge inn litt pauser og så ligger jeg litt i forkant.
Og det tror jeg kanskje også kan gjøre at du får litt hyggeligere
i julen, hvis du klarer å prioritere tiden din litt bedre det er ikke lett, for alle har mye å gjøre med barn og jobber og så blir man jeg synes man blir så veldig smittet av andres stress, jeg tar det så innover meg, og det skaper et stress hos meg også når andre går rundt og jager og stresser det er veldig vanskelig balanse for meg, det har jeg kjent veldig mye på i høst egentlig
veldig rart at man tar det sånn inn, men det må jeg jobbe med faktisk, å ikke ta inn over meg andre stress, det er deres problem og ikke mitt. Da er jeg ganske sikker på at du har fått litt av meg, for jeg er jo overført når det gjelder den boken og jeg jobber og jobber og jobber og liksom bare forventer at du skal ha samme arbeidskapasitet som meg. Jeg må si, jeg forventer det ikke, men jeg håper det på en eller annen måte, fordi da kan jeg komme videre på det jeg holder på med, jeg venter på et svar på deg, og så kan man sammen, så kan jeg få samme stress av deg, fordi ikke du
kan det da, sant? Så vi kan jo gi stress til hverandre, men jeg tror det er veldig viktig som du sier, sette en liten vegg eller en sånn som han lærte oss, det er en hair. Og så fint når man så det der frostet falle bak energityvene, og så bare prøve å la noe annet overstyre den overvelmende følelsen som vi får, når noen frarøver oss vår egen plass der vi er i vår energiflytelse.
Vi er inne i den mørkeste tiden nå i Norge. Mange føler seg litt stresset og trettet, og vi trenger litt ekstra pleie både fra innsiden og fra utsiden. Det er så mye vi skal rekke. Vi skal finne julegaver til nære og kjære, og vi skal ha tid til egenomsorg. Og vi liker jo å gi gav med mening, noe som er både praktisk og anvendelig, og kollagentilskuddet fra Dyslution passer de aller fleste.
som ønsker å ta vare på huden sin på en naturlig måte fra innsiden og ut. The Solution inneholder spesialdesignede kollagenpeptider med dokumentert effekt på reduksjon av linjer, rynker, cellulitter samt forbedring av elastitet og hudkvalitet.
Studiene som er utført på kollagenpeptidene i The Solution har vist signifikant effekt i dobbeltbindet, randomisert og placebo-kontrollerte studier, gjennomgått av uavhengige fageksperter før publisering i medisinske tidsskrifter. Og det er det vi kaller for guldstandard innen forskning.
The Solution er en gave som du kan gi deg selv til jul, og som kan minne deg på ekstra omsorg hver måned når postmannen kommer med en ny levering. Ja, dessuten er The Solution for Oslo Skin Lab både praktisk og anvendelig for de fleste. Et premiumprodukt
som kollagene fra Dissolution kan gi en følelse av litt hverdagsluksus når du blander ut den lille portionspakken i mat eller drikke hver dag. Koden BIOHACKING60 gir deg 60% rabatt på første pakke, og deretter får du 30 på alle de neste pakkene. Gå inn på osloskinlab.no og bruk koden BIOHACKING60. God hud!
Og så er vi jo selvfølgelig oppe i denne tiden bombardert med markedsføring. Vi merker det ikke, for det siger inn overalt. Alle skjermer vi ser på, hvor enn vi er, så er det kjøpepress, det er kosepress, du skal gjøre alt perfekt hele tiden. Og det er også et sånt stress som man ikke tenker så godt over, fordi du bare har det der. Du tror jo ikke at du er påvirket av det, men det er vi hele tiden.
Så det er også noe å være oppmerksom på. Ikke oppsøke disse stedene hvor det er på det verste. Sånne kjøpesenter og sånn er jo helt crazy. Ja, det er forferdelig. Du ser det på Instagram også, at det popper opp. Jeg synes det er litt synd på klesindustrien og alle disse som selger varer for tiden. Og som sa Nils-Kristian Kilmyten også, at
De store varehusene nå, de må begynne å selge bruk da, for å klare å overleve. Man må se på nye strategier for å klare å overleve. For vi vil ikke høre mer nå. Det er en overflod av varer overalt. Vi vil ikke ha plastklær, vi vil ikke ha markedsføringen. Vi har bare fått litt nok. Det er nesten litt vulgært for oss å kjøpe ting. Jeg har ikke lyst på noen ting, jeg. Jeg har enkel lyst på det helse. Jeg har bare lyst på helse og natur. Gode relasjoner. Jeg er helt enig. Jeg har en hel mye med barna mine. Altså sånn,
det er noe å tenke på, men jeg tror mange er også ensomme i julen, og heldigvis er det mange steder som åpner opp for folk som trenger sted å være, eller som trenger julemiddag, der er kirker og foreninger som kan ta imot, og hvis du kjenner noen som er ensomme alene, så er det kanskje akkurat tiden for å strekke ut en hånd og kanskje levere
noen mat på døren eller komme og bare bruke tiden sin. Men Alessa, jeg tror kanskje vi kan snakke om noen heks i alle fall, for det er jo alltid noen heks, noen ting vi kan gjøre, noen tips, noen endringer. Absolutt, det må vi få inn her. Det er ikke bare dum, det er gloom.
Her må vi bare knallhardt prioritere. Være knallhardt. Hva er det som er viktig, og hva kan du droppe? Du må rett og slett ikke bare være sånn flytende. Du må sette litt grenser og tørre å stå i det. Det er i hvert fall...
mitt tips, og senk kravene til perfeksjonismen. Ta heller og kjøp ferdig mat hvis det hjelper deg med tidspress for eksempel. Og vet du hva jeg skal gjøre i år? Siden jeg kom hjem den 20. da, så ble det jo litt kort juletid, julepuntetid og sånn, og jeg orker ikke å lage for mye styr, så jeg skal faktisk leie et juletræ i en bøtte med jord, et
Jeg vet ikke helt hvor jeg får tak i det, men jeg skal ringe til noen gartneri. Jeg er ikke sikker på at jeg får det til.
Så kjøper jeg dette, tar det igjen, punter det, og så leverer jeg det treet i bøtten sin med jorden tilbake til det gartneriet, eller jeg håper at Mina Milanda ved siden av Gimlet parfymeri, at Mina kan hjelpe meg med det, for hun er veldig tenkelig og kraftig. Og da slipper jeg å tenke på at jeg må kaste et tre. Jeg har det treet de dagene jeg trengs, og så finner jeg litt julestemning, og det skal være halvdelt, det skal ikke være så kjempe stort. Nei, mindre er mye bedre. Og
Og så går det jo an å delegere litt. Du må ikke gjøre alt selv. Du har kanskje andre i familien som kan hjelpe til, sånn som vi er fire som skal ha gårdet sammen. Da er det bare du tar med det, du tar med det, og du tar med det, og så blir det jul. Man kan delegere. Ja, det er veldig bra, og de hører på deg også. Ja, det gjør de. Men det å si nei, si nei, ærlig og kjærlig, det er et
godt svar, og du må ikke alltid komme med en forklaring nei fordi, eller jeg føler meg syk eller jeg kan ikke nei det passer dessverre ikke jeg ønsker deg en nydelig kveld, eller en nydelig lunsj eller det er lov å si nei så det er man bare for lov til å omfamne enda mer man må øve oss på å si nei
Det må vi, og så må vi øve oss på å ta pauser. Vi må øve oss på å legge bort alt det vi holder på med. Gjerne er du en som mediterer, bruk tid på det. Jobb med stresset ditt og få det unna. Det hjelper, selv om du ikke tror det, så hjelper to minutter med pause. Det hjelper. Nervesystemet og alt roer seg ned ved kun kort tid. Dette er hekk som går fort.
Ja, og det sier du innledningsvis i forhold til at vi skal bevege oss litt over det som handler om stress da. For det må vi jobbe med i julen. Men vi jobber med det daglig, i alle fall, som vi kan.
Og så kan man gå inn og se på hva som gjør stresset så enormt tilstedeværende i julen. For det kan jo både være kortvarig, som det er ofte i denne juletiden, men det kan også bli langvarig, fordi du ikke klarer å sette de grensene du må. Det utfordrer både fokuset og yteevnen din, og alt tilstedeværelsen din. Det blir ikke bra å være menneske hvis man har for mye stress.
Vi må unngå å få kronisk stress, men der har vi jo alle forskjellige grenser, så det som er grensen din er kanskje alt for høyt for meg, at jeg må ta grep før. Kroppen sier fra, du får symptomer, det kommer. Mange av oss går rundt med måleapparater, så det er ganske lett å se når ...
når stresset tar overhånd. Og da er det rett og slett opp til deg. Du må ta en pause, du må gjøre noe. Du kan ikke bare sitte og klage og fortsette. Vi klarer det selvfølgelig i perioder. Og det tror jeg vi har gått av også. Men så må vi da ta grepene og
og gjøre noe med situasjonen, for den kan jo ikke fortsette evig. Nei, for du får jo symptomer på at dette stresset, og de er fysiske og de er mentale, så det er å gå rundt og føle at du sover dårlig, og at du er irritert, eller krangler for mye med ektefellen din, eller at kroppen også sier ifra, for det er jo fysiske tegner på at du kan få litt sånn dovn i fingrene dine, hodepine, noen får migrene. Hjernetåke? Hjernetåke, ja, ikke minst. Ja.
Og så får du vondt i øynene, du blir sliten i øynene av veldig mye stress. Det får i hvert fall jeg. Men det er rart hvor lenge kroppen kan holde på med dette kjøret, egentlig før symptomene kommer. Og det er kanskje det som er mest forurorende. Men kroppene våre er jo helt rå, så utrolig mye de tåler.
Så vi får jo bare takke dem for det, men vi må jo også gi litt tilbake. Og det er jo mange måter, og selv om vi snakker om forskjellige måter nå å håndtere stress på, så betyr ikke det at jeg er kjempeflink og gjør dette hver dag. Jeg jobber like mye med dette her som alle andre. I uken var jeg innom et sted og snakket med en, så sier hun bare
Har du meditert i dag? Nei, for du er så stressa at nå må du ta deg en pause. Jeg kjenner det på hele meg at du trenger en pause. Og det stemte.
Ikke sant? Sånn at, ja, det smitter. Mitt stress smitter andre også. Så jeg vil bare si at, i hvert fall jeg, er ikke ufeilbar. Jeg jobber med disse tingene hele tiden. Det er en del av min reise. Og det som er litt ekkelt i tillegg, er jo at det skjer jo ofte en del ulykker når man er stresset og ukonsentrert og ufokusert. Og det er
Jeg får små tegn, takk og lov, at jeg får det at jeg enten glemte å låse dørene, eller at jeg har lagt frem nøkkelene, eller at jeg ikke husker hvor jeg parkerte bilen, eller sånne enkle ting. Så, oi, gud, og da er det bare til å puste. Å sette seg ned og bare få noen dype innpust og ekstra lange utpust for å minne deg selv på at det her nå går litt fort i svingene. Og det å droppe en treningsøkt også, det har jeg blitt veldig god på. Det skal ikke gå ut over treningen, men sånn at det
at kvaliteten og den innsatsen jeg gjør gjent over blir ødelagt, men det er bare sånn fra dag til dag, og det er jo, overhøringen er jo helt fantastisk igjen. Jeg må si at den
Mens det er preselien som motstandsdyktighet når stresset er for høyt, så er det greit å gjøre en liten yogaøkt eller gå en liten tur. Du trenger ikke ta den tøffe styrkeøkten da. Nei, det er lett å skade seg også hvis du går på den måten da når du ikke har nervesystemet på plass. Så tror jeg det er veldig, veldig viktig.
Og du vet at mange toppidrettsødøvere, turnere, atleter og sånn, når de skader seg så er det ofte i den utmattende tiden. Altså det er etter de har jobbet i to-tre timer med trening, og så skal de bare ta en salto til eller et eller annet, og så kommer skaden fordi man er for trøtt. Ja, ja. Så det er veldig viktig. Men kan jeg få lov å dele en pusteteknikk som er veldig fin?
hvis du er litt stresset. Den er enkel, og den heter 4-7-8, og det betyr at du puster inn fire sekunder gjennom nesen, og så holder du pusten i syv sekunder mens du teller til syv, og så puster du ut av munnen
i åtte sekunder. Hvis du gjør dette her fire runder, det tar jo ikke lang tid, så vil du merke at stresset forsvinner. Jeg er veldig glad i pustehøvelser, og derfor synes jeg det er så enkelt å bruke. Og særlig når de går så fort, så krever det ikke at du ikke må ha en app, eller at du kan sitte i bilen. Du kan sitte i bilen, du trenger ikke å sette deg i Lotus på et merkelig sted, det er hvor som helst.
Ja, og mikropauser er jo i så måte også veldig fint å ta disse små pausene. Det var herforleden jeg skulle hente Mikkel på skolen. Og så på grunn av trafikk og sånn, så fant jeg ut at jeg rekker ikke å kjøre tilbake til kontoret, så jeg bare ble sittende i bilen utenfor. Og da startet jeg i en time. En hel time hadde jeg. Så jeg tenkte, skal jeg gå inn på telefonen? Skal jeg jobbe litt? Så la jeg frem i telefonen, og så tok vi en pause.
og satt meg bare der og gjorde ingenting. Det er akkurat det jeg holder på å gjøre. Først er det litt kribbelig, så er du kjedelig litt, men den mikropausen på å gjøre ingenting, den vil jeg anbefale alle å prøve om det er bare ett minutt eller to. For du gjør ingenting, plutselig så kommer du litt tilbake til deg selv, du begynner å registrere hvem du er, hvordan kroppen snakker til deg, og hvordan du har det egentlig. Jeg vil tro at folk rundt deg, som så deg i bilen sittende der uten å gjøre noe, må tro at du var helt kokko,
og jeg følte meg flaut for jeg satt jo der ikke lenge og så var det en bil på andre siden av gaten med en mann som også hadde ventet og han satt jo med telefonen og jobbet og var inn og ut av bilen og han så bort på meg og han tenkte sikkert at han hadde klikket helt på henne men det gjør jo ingenting det gjør jo ingenting nei hvordan har hun tid til å ha sånn perse?
Hvis du står i kø og skal handle alle disse juletingene når du blir stresset for å stå i kø, for du skal rekke hjem og du vet at dette tar kanskje 15-20 minutter, så tar man telefonen opp. Dette snakket vi med Melissa Sonners på. Alle de stedene man tar opp telefonen. Bare stå i det og registrere kroppen din eventuelt om du
gjøre den pustøvelsen du nettopp delte eller om du skal gjøre ingenting eller om du tar opp en bok og leser i stedet eller snakke med den foran deg i køen, prøv å si noe hyggelig bare se på reaksjoner og hvor bra det er for vi trenger det der å reach out og til andre mennesker også ikke bare stå med nesa ned i telefonen, nei og dere som lytter på podcasten, vi må bare si at dette er like mye informasjon til oss to som det er til dere, for vi trenger påmeldelsene hele tiden
Det er veldig viktig å poengtere. Vi er ikke flinke på noe, men vi jobber med taket, og noe mer kan vi ikke gjøre. Lister er det beste jeg vet. Det hjelper meg å håndtere stress, for da kan jeg krysse ned og se hva som er mest viktig, og så
gir det meg et liten huff hver gang jeg kan krysse ut noe. Så det er i hvert fall en strategi jeg bruker. Og så tenker jeg også litt på å planlegge hverdagen, særlig nå når det nærmer seg jul, for da er dagene mer hekteskere og du skal skvise mye mer arbeid. Så planlegg dagen din, lag en prioriteringsliste, er på vei til dit så gjør jeg det, og så kommer vi tilbake igjen. Men husk å ta de pausene innimellom. Mhm.
Unngå kaffe, for det kan trygge stressresponsen. Hvis du er en som reagerer på det, så er det veldig... Jeg vet at du er immare flink til å kutte kaffe når du har stressende perioder. Jeg er ikke så flink, men jeg føler ikke at jeg blir så påvirket av det. Men jeg vet mange som blir det, at det bare eskalerer dette stresset. Så det er også et godt tips.
Eller drikk en koffeintrikk, eller en tropikdrikk. Det er masse gode alternativer, for det er godt med det der varme. Jeg har kjøpt en kjempegod kakao fra Superstate. Den heter Calm et eller annet.
Ja, hvis du er interessert i å se på den. Altså, den er så god kveldstrikk, ro ned til kvelden, og søtene i den, den er kjempegod. En liten scoop i en kopp varmt vann på kvelden, jeg kjenner at den roer meg ned, så den gjør litt godt for søvnen, for den har et anutropisk i seg. Å, så deilig, ja. Skrive dagbok?
Det er alltid beroligende, det å sitte med penn og papir, ikke sitte på en skjerm med en bok, men virkelig sitte og skrive. Jeg får jo stadig sånne fine bøker av deg, jeg elsker de, skriver og noterer, så det liker jeg godt. Når du sier det, jeg husker Torkel Fære første gang han var gjest på podcasten, da vi snakket om kamerakuren, da vi snakket om det før HV-boken hans kom ut, Pulskuren,
Så fortalte han at han hadde en teknikk på at han brukte notatbøker når han enten hørte noe, leste noe, så skrev han inn i sine bøker sikkord under det temaet, så det var da type hjertehelse. Så noterte han det. Og det er jo også en form for dagbok. Dagboken må ikke alltid handle om hvordan du har det, hvordan du føler deg. Det kan være. Så det gir meg veldig ro. Så skriver jeg inn notater på ting jeg har hørt i løpet av dagen eller lært.
Vi har notatbok, så dagbok kan være mange ting. Absolutt. Og i det siste nå, når vi hele tiden har kommet på ting med bøken og sånn, så har jeg bare notert det ned i boken, litt sånn hultert i bultert, men så har jeg gått gjennom og så, åja, den må jeg huske, den må jeg huske. I stedet for å ha hundre mailer, da finner jeg det aldri tilbake, men få det ned på papiret, da har du det der, så det er kjempefint.
Og ikke bare det, du systematiserer hjernen din litt også, for du kan på en måte slappe av for du har plassert den kunnskapen et sted. Enten så blir den brukt i boken vår, som vi har gjort nå, eller så blir den ikke brukt, men vi har i alle fall fått den på plass et sted, så det tror jeg er kjempenyttig for kanskje flere enn oss to. Ja.
Du også har en veldig enkel mindfulness-teknikk, som heter 5-4-3-2-1-teknikken. Og den er ganske kul. Du setter deg ned, eller du kan stå, eller du kan være hvor som helst. Og så femmeren, det er at du skal se og være mindful på fem ting du kan se med øynene dine. Og fire er ting du kan høre, så du må konsentrere deg. Tre er ting du kan føle, tre ting, så da må du konsentrere deg om deg selv. Og
Og så er det to ting du kan lukte, og en ting du kan smake. Bare fokuset på disse, det går ganske fort.
Og så har du vært ut av den stund, og så er du tilbake igjen. Ja, det er helt nydelig. Og i det siste, så apropos når jeg satt i den bilen der, for det var jo en hel time, så har jeg en sånn vagus-meditasjon som jeg har funnet på YouTube, som varer bare i ti minutter. Og den er også veldig fin, for den er fysisk. Og det er så utrolig. Jeg tror jeg skal legge link til den etterpå her, i notatene våre. Fordi den varer så kort, og den gir umiddelbar effekt. Og...
Det er tre forskjellige teknikker. Det er ikke bare å meditere, du skal gjøre noe fysisk. Den første øvelsen er at du skal ta fingeren inn i øret ditt, til en øre, og så skal du massere den lille kanten på innsiden av øret. Da kan du bare gjøre det nå. Da ser jeg at du gjør det en side først. Jeg må gjøre det med en gang? Ja, men du skal bare ta den ene siden først, og helt til du nesten begynner, og du gjør det automatisk.
Prøv å gjespe med en gang. Så begynner du å gjespe, og det er jo et tegn på at vagusnerven blir stimulert, og at den slipper en del stress. Og så kan du gjøre det på andre siden, og så er det en annen øvelse hvor du skal ta det på hodet. Poenget er at den virker veldig fort og veldig godt. Så hvis du er stresset, så er det ikke alltid man har tid til en lang vagusmeditasjon, men av og til ved å gjøre meditasjonen, og når du skal gjøre noe med kroppen, den føles litt lettere. Og når du får denne gispingen eller gjespingen, da vet du at du har hatt det. Ja, men det er helt skikkelig.
sprøtt, den der gjesspingen som kommer av vagustimulering. Ja, det kommer liksom fast. Men i alle fall, det er også lov å be om hjelp hvis du har for stresset og er for sliten. Det er ingen skam å fortelle til folk hvordan man har det. Men jeg har jo vokst opp selv med at
At man skulle få av seg selv, og man skulle ikke be om hjelp, og familien ordnet opp og sånne ting. Så jeg har det litt, det er jo ikke å trømme da, men det er likevel noe som ligger litt inni meg, at det krever mye mer for meg å be om hjelp. Men jeg har blitt flinkere, heldigvis, med alderen som blir med jorda. Det er vanskelig å be om hjelp, men jeg skal love deg at den som blir spurt om å hjelpe, setter så utrolig pris på det. Og folk liker å hjelpe andre, det er det beste som finnes, men ofte er det vanskelig å vite hva man skal gjøre hvis man ikke får hjelp.
beskjed om det også. Så det må du også tenke på at folk liker å bli spurt om å hjelpe til.
Vi bryter bare inn her for å fortelle om Norges kuleste helsesamling, nemlig Biohacking Weekend. Det skjer 5. og 6. april i 2025, det fjerde året. Vi samler et stort og viktig panel for å snakke om helse. Vi har med oss så mange kule forelesere. Vi har med oss lege Karim Sayed som skal snakke om regenerativ estetikk. Forsker Thomas Schumach-Medina studerer NAD+, og hvilke helseeffekter det har.
så har vi med oss Maria Emmerich hele veien fra Hawaii, og hun skal snakke om proteiner og det å gå ned i vekt. Vi skal også innom de forbudte bioheksene, nemlig methylen blue, cannabis og
Og mikrodosering blant annet med Eva B. Andersson og Melissa Telvald. Så har vi med oss Dr. Bill Schindler som skal snakke om metabolisk helse og ultraposessert mat. Christina Schindler skal snakke om ultraposessert mat og hvordan dette påvirker familien i det store bildet.
Og så skal vi snakke om traumer. Vi har med oss Therese Tonning og Mai Camilla Munchejor på dette temaet. Kate Shanahan er lege og forsker og verdensstemme innenfor vegetabilske oljer, så gleder jeg til å høre henne. Vi har med oss Jessica Alana, og hun skal snakke om peptid og bioregulerende terapi. Og ikke minst har vi med oss Susanne Holsweiler, som er en biohacking-sister-
Og hun skal være konferansier, og i tillegg til det så har vi mange fantastiske utstillere som er på plass, og der skjer mye viktige og fine aktiviteter. Så følg med og meld dere på om dere ikke har gjort det allerede. Link finner du under episoden her.
Ok, Monika, nå er vi ferdige med stress. Nå er vi rolige. Nå er det snart jul, og vi gleder oss jo også veldig til dette her. Dette er jo bare en glede å få lov å være med på med familie og god mat.
Så nå må vi litt inn i det også. Hva gleder du deg mest til? Hva gleder jeg meg mest til? Jeg synes det blir veldig hyggelig å komme hjem til Norge. Jeg håper det kommer mye snø som de kan måke i shorts og BH, for det synes jeg er noe av det festligste jeg gjør på vinteren. Og så håper jeg også at jeg sammen har hoppet litt på trampolinen i hagen, tenker de det?
For helgen er det jo varmt, så jeg tar en kald dusj og jeg hopper i sjøen her, men det er liksom ikke så kaldt. Så det er litt sånn dopaminkikker du får, og den positive stressresponsen du får, den kulten, det gleder jeg meg mer til enn å tenke på julen. Men jeg gleder meg jo til å se familie og venner, og jeg skal på flamenco-konsert på fredag den 20. Det er en venn av meg, Ronny, som arrangerer, og jeg danser jo Sevillianer-sannheten.
Og det gir meg så stor glede. Jeg snakker om å redusere stress. Jeg gleder meg som et barn til hver time. Å se et flamenkeshow i bestilt blett om en gang i stedet de kommer tilgjengelig. Så skal jeg ha med tre veninner som også har bodd i Spania. Så det blir på fredag.
den tyvende da, men så skal vi jo inn i selve julen da, men kan ikke du fortelle meg først hva du gleder deg med selve julen? Jo, jeg har faktisk ikke tenkt så mye på det enda, men jeg må si jeg gleder meg til å være sammen med barna mine, jeg har sett de utrolig lite siden sommeren, jeg har jo en som ikke bor i Oslo, og
nå skal bare jeg og mannen min og våre to barn være sammen i de første dagene i julen og det gleder jeg meg skikkelig til å bare ha det rolig og
snakke med dem og bare være med dem det gleder jeg meg veldig til. Jeg gleder meg til familie kvalitetstid og det som samles litt innimellom ha noen hyggelige middager eller rolige kvelder med gode samtaler for det er kanskje noe jeg setter mest pris på når vi samles oppover at vi får så gode samtaler.
Det er noe av det som reflekterer gleden med samarbeidet for meg. Maten er selvfølgelig viktig også, men den blir nesten sekundær. Jeg føler det å snakke sammen og ha ro og tid, som ikke er hverdagsstress, det er kanskje noe høytiden bringer på barna. Jeg er helt enig.
Fordi det har vi alltid hatt som en greie, at vi har tynt barna litt med at vi må sitte lenge ved bordet, det er veldig mye ritualer som skal ta lang tid for at vi skal være sammen i forhold til en hverdagsmiddag hvor alle skal røsje og gåre. Så er det nå blitt en innøvd greie, at vi sitter, vi har ofte veldig mye spørsmål til hverandre, går litt gjennom året som har vært, og
Og jeg koser oss, og det reflekterer litt. Jeg gleder meg veldig til det. Og så er det litt med at med en gang man ringer julen inn, eller hva jeg skal si, så har alt det der førjulstresse gitt seg. Jeg synes jo ikke selve julen er like stressende. Det er jo forkant.
Ja, men hvis jeg skal bare tenke på det store, jeg liker jo julen min i dag, jeg vet at du elsker ribbe hele året, men jeg spiser ribbe i julen, jeg spiser pinnekjøtt, og jeg synes de store frokostene som varer litt lengre, fyr i peisen, og dekker litt fint med arbeidsgods, og kanskje tar frem sølvlys og sakene, altså det, jeg setter pris på å punte litt. Så det er mange sånne aktiviteter som de litt sene morgenene, for jeg føler at det er
når du har fri da, jeg skal ikke jobbe så mye, jeg skal jobbe litt på core balance, men ikke mye, og da kan vi late oss litt og gå i morgenkåpet og se tre nøtter til Askeport, eller Love Actually en gang til, eller for hundrene gang, eller bare
Bare det å gå i kirken for meg er viktig. Kanskje det å synge litt julesanger, og ikke minst få slappe av for å roe ned litt. For da skal det ikke være presset. Nå er det tid for å ha ferie. Og vi kan ikke gjøre oss ærlig med boken vår. Når julen kommer, vi har fremdeles en uke til med intens arbeid.
Men det stresset der, det kan vi ikke gjøre noe med de dagene der. Men en annen ting jeg tenker på, som jeg vil spørre deg om, dette med å kjenne på takknemlighet for fellesskapet du er rundt. For du sa det jo nettopp, det er så sterkt med barna dine å være til stede når du ikke ser dem så ofte.
Men det er jo en tid for refleksjon og tenke over det man har som man er glad for. Veldig, veldig. Og jeg kommer jo fra USA nå, og det er en holiday som de kaller det der, som jeg er veldig begeistret for, og det er Thanksgiving. Det er en sånn
nydelig, det er ingen pakker involvert, det er bare snakk om hva man er begeistret for, hva man er takknemlig for, alle er inkludert i og med at vi kommer fra utlandet så er det så mange som spør oss åh, hva skal dere på tengskrivingen, vil dere være med oss, vil dere være med oss, alle er altså så rause og deler og jeg synes det er utrolig fint så det prøver jeg å dra med meg litt inn i julen
Veldig bra, og da tenker jeg helt på slutten her at vi kanskje bare skal oppsummere litt det vi har snakket om i episoden, fordi hvis du
Jeg er flink når vi planlegger litt i forkant. Lager en liste og skriver ned alt det du trenger å gjøre før denne julen skjer nå. I forhold til gaver og mat og punting og prioriteringsliste, hva som er viktig. Og hva du kan droppe, da får du litt mer fleksibilitet. Helt klart. Og da kan du også ha mer tid til deg selv, til det du virkelig har lyst til å gjøre. Ikke bare plikter, men det du ønsker.
å få ut av denne førerstiden selv, og så kan du gå rolig inn i julen. Og nå er det jo bare mandag, og dere har hele uken på dere til å kanskje planlegge innkjøp av gaver og sette. Kan ikke dere sitte deg i en dato at de skal være ferdige med alle gavene til siden 20. desember da? Tenk så deilig at det verdtest alt av sånne gjørepliktige ting var ferdig, og at gaven ikke ble stresset.
stress, det hadde gjort en fin ting å gå inn i. Da har jeg et tips gå veldig tidlig i butikker, ikke vent til etter klokken 12, men vær der når du åpner
så er det ikke så mye folk. Det synes jeg er veldig deilig. Med skrekk og grun, og mannen min kom med sånn byttelapp og gaver, så han kjøpte dem på julaften. Altså, jeg ble bare nesten litt sånn irritert. Sorry til å si det. Du, faen meg. Jeg tror noen mener at du skal liksom ha de skoene og feile dem med masse bytte eller for store eller for små. Er det liksom kjøpt på julaften klokken tre? Ja.
Vi har også snakket om dette med å pynte huset er greit nok, og bruke gaver du har fra før av. Vi har også snakket om stress, så det er også å senke stress og bruke noen av de fine meditasjonene du nå delte av dette. Kanskje dere har lyst til å ta i bruk de nå litt sånn daglig i julen? Så dette var da del 1 av juleepisodene våre, så vi ønsker dere nå en deilig uke, og neste glede
gang vi høres, så skal vi snakke om, Monika? Ja, del 2 i denne lille julekavalkaden vår med gode tips og heks. Vi skal snakke om cravings. Hva skjer? Hvorfor får vi så mye cravings? Hva er det som trigger dette i hjernen vår at vi får lyst til å spise og overspise og binge og hvordan kan man redusere det? Mange gode heks der.
Vi skal også snakke om mat og alkohol helt til slutt. Mange gode tips og hacks der også. Hva som skjer med oss, ikke bare for lyst, men når vi drikker for mye. Og dette er jo en utfordring i juletiden. Så følg med på episode 2, og vi ønsker dere en nydelig uke så langt med masse gode tips for oss to. Happy biohacking! Eller jeg skulle til å si julehacking.
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.