1/30/2025

255. Frisk fra alvorlig kreft og om å leve sterkt med ernæringsekspert Helene Ragnhild Sollie.

00:00

I denne episoden snakker vi med Helene Ragnhild, som deler sin erfaring med å håndtere lymfekreft og hvordan biohacking påvirker helsen.

08:16

Kvinnen deler erfaringer med helseovervåking, stress og viktigheten av ærlighet med seg selv for å forbedre helsen.

13:45

Taler om hvordan sykdom, stress og livserfaringer påvirker helse og mentale tilstander.

19:14

Taleren reflekterer over livserfaringer fra sykdom og viktigheten av å skape mening ut av dem.

21:58

Taleren reflekterer over erfaringene med lymfekreft, behandlingens effekt og balansen mellom helsevalg og livskvalitet.

Transcript

Nå gjør du rå salgsku på Scheidar. Stressløs spisestoler til 40 prosent. Og opp til 60 prosent på tusenvis av tepper og lamper. Få tre års rentefri delbetaling på alle varer via Svea. Null rente, null gebyr og null kroner i etablering. Mer salg på Scheidar.no Nå gjør du rå salgsku på Scheidar.

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

I dag har vi en dyp og rørende prat med ernæringsprofil og influencer Helene Ragnhild Solli.

Hun går som Helene Ragnhild på Instagram, men hun kaller seg for Helene. Ja, og i dag skal vi snakke med henne om mye blir jo hennes sykdomshistorie, fordi hun fikk påvist lymphekreft for et år siden.

Så det er mye av det vi snakker om i forhold til hvordan hun har taklet det, hva hun har fått ut av det, hvordan den har forandret seg. Og vi lærer veldig mye om hva som skjer inni hodet til en som går gjennom en alvorlig sykdom. Det som er litt interessant her er jo også at hun har vært en ledende influenser innenfor ernæring og kosthold og tilsyn.

trodde egentlig at hun var helt frisk. Hun hadde noen symptomer, og det kunne hende at det var barn som var syke, barnehagebarn som hadde smittet henne, men hun gikk og haglet ganske lenge. Og det å gå rundt og ikke vite helt til hun da fikk beskjed om at dette var kreft,

Det var tøffe greier, og det delen står varmt og ekte med oss, og hvordan hun håndterte hele forløpet med både familien og hvordan hun skulle forholde seg til barna sine. For hvordan snakker man egentlig om kreft, og hvordan man kan ikke forestille seg hvordan det er før man kanskje selv sitter oppi det. Nei, og det er jo ikke første gang hun har vært syk, for hun har jo også en bakgrunn med ME. Det var vel det som startet hele reisen hennes i å studere ernæring og bli en sånn ordentlig helseprofil.

Hun delte også det at hun følte at det var så lenge siden nå, at hun hadde glemt det litt, og plutselig kom kreften som en susende inn på henne. Hun gikk rundt og tenkte «Nei, jeg er jo frisk, så dette kan jo ikke være noe». Hun så på målingene sine, og likevel det ville hun ikke ta innover seg, så

Jeg har ikke hatt en sånn sykdom, så jeg har lært utrolig mye om det psykologiske, og hvordan hun har brukt biohacking, og det mentale, hvordan alle disse tingene spiller inn gjennom en sånn reise som hun har vært igjennom. Jeg tar av meg hatten. Nå har Helene vært friskmeldt i åtte måneder, så det er spennende å høre hva hun sitter igjen med av refleksjoner, og hvordan sykdommen har endret hennes syn på livet.

Men hallo, dette handler ikke bare om sykdom, fordi Helena er en glødende, engasjert og inspirerende person. Hun har så mye spennende oppskrifter hvor man skal inspirere barn til å spise bedre og sunnere, og en del masse retter og masse gode heks i løpet av episoden. Og hva kostholdet betyr for helsen. Hun er også aktuell med et nytt kurs som heter Selvmagi, og der tar hun også inn masse av sine erfaringer nå.

helt en tilsvarende nivå som starter denne uken hvor du kan lære om både hormoner og gode termer. Velkommen til oss, Helene Ragnhild. Vi kaller deg vel egentlig bare Helene. Ja, tusen takk for at du har kommet. Hvordan ser livet ditt ut om dagen? Hvordan har starten på året vært? Du, livet mitt er veldig, veldig bra synes jeg. Jeg

er jo så heldig slasj så har jeg jo lagt opp sånn at jeg bestemmer jo dagene mine ganske mye selv og driver eget firma og kan jobbe

Jeg jobber jo på en måte hele tiden og på en måte aldri, fordi jeg jobber med det jeg elsker. Men ja, så har jeg jo også to små barn, så de er liksom rammene mine. Hvis ikke så hadde jeg jo på en måte vært helt sånn...

Bare gjort ting akkurat som jeg ville. Men ja, så jeg har det veldig, veldig fint. Det har jeg. Det er litt gøy å se deg nå, for du sitter jo da med Garmin-klokken, og du har rødlistterapi baki der, og vi vet at du er velbekjent med begrepet biohacking. Hva betyr det for deg, det ordet, eller den måten du tenker på? Oi, spennende!

Biohacking for meg handler jo egentlig bare om å på en måte kjenne til biologien, til mennesket, og ta god valg utifra det. Nesten så enkelt som å si at man jobber med kroppen. Og for meg så, jeg liker jo veldig godt å være i flyt, jeg liker ikke for strenge regler og sånne ting. Jeg er liksom en recovering person.

prestasjonsprinsesse, som jeg kaller det. Perfectionist, ikke sant? Så jeg kan være veldig disiplinert. Jeg vet at veldig mange sier sånn, det er ingen som blir stresset av å ha klokke på armen og sånne ting, og jeg er sånn, ja, jeg tror jeg kunne vært en kandidat for det før da. Så...

Så det er viktig for meg, selv om jeg elsker alle måtene jeg kan, gå inn og tracke, jeg har gjort blodsukkermålinger, jeg har gjort mye testing før i tiden, så liker jeg ikke å være forbundet til det, men det gir en ekstremt verdifull innsikt som man kan oppleve.

bruke til sin fordel. Hva er forskjellen, tenker du, med livsstilsstrategier og det å ta det litt lengre? For biohacking kan jo virke skummelt for noen folk. Hvordan kan du navigere litt rundt det temaet, siden du forholder deg til såpass mange mennesker som du coacher? Jeg tenker at jeg har vært veldig aktivt, og at jeg har lyst til å nå ut til mange. Jeg har lyst til å hjelpe mange å bli sunnere. Jeg prøver ikke å være for mye i min måte...

Det jeg deler opp i rådene ut av, det er ting jeg råder deg til, men også vise behind the scenes av hva jeg gjør. Fordi jeg som dere er jo nærhet på dette, det er en del av min hobby. Og det gjør jo også at jeg strekker strikken litt lenger enn det man i gata skal starte med. Og ikke minst hvis du tenker sånn, ok...

Du kommer fra ferdig mat, trener ikke det hele tatt, alt sånt. Så er det sånn, åja, hvis jeg begynner å ta den niacinen, ta den saunaen, kanskje ikke da du skal begynne, du må bare spise mer og bare basere. Men jeg vet at det er veldig gøy, og jeg personlig elsker jo å se hva andre gjør av sånne ting. Så først var jeg så redd for å dele mine mer i sånn,

weirdo stuff, og nå er jeg bare sånn jeg deler veldig mye, og så gir jeg også råd og et fundament da, ikke sant, når jeg jobber med kunder hvor de bør starte hva som vil gi de absolutt største hva som vil heve energien deres da, og gi dem absolutt det meste løftet i helsen deres så det er liksom den balansen egentlig mellom de to

Men det er jo en ekstremt verdifull innsikt, og apropos skremme litt, jeg kunne jo se på min klokke når jeg fikk den, at det var noen ting galt med min kropp. Jeg hadde høyt stress på garmeklokken min hele tiden, 24-7,

Uansett om jeg lå på sofaen, så hadde jeg høyt stress. Så det resulterte i at jeg først prøvde å sette den på samboeren for å se om det var noe galt med den klokken, som var ganske ny. Og han gikk rett ned i to, og jeg bare, ah, nei, greit, jeg har ikke klokka. Og så var jeg bare sånn, jeg føler meg jo ikke stresset, så jeg tok den faktisk av en periode. Fordi jeg følte at dette gir meg jo ingenting, det forteller meg jo bare at kroppen er stresset. Og så viste det seg at det var fordi jeg hadde kreftkontakt.

Så det er jo, du kan jo på en måte, jeg vil ikke si at det nødvendigvis er en ekstra sikkerhet, men for meg nå da, så synes jeg jo det å kunne følge med på ting som PULS og HRV og sånn, det gir jo en slags vindu inn i kroppen som vi ellers ikke ville hatt så lett tilgjengelig. Så det er med all informasjon, informasjon er skummelt, det er skummelt å lære om sånn, oi, kanskje jeg gjorde en feil opp barneavdragelsen min for 30 år siden, men samtidig så er det pleie å si vi kan ikke slutte å snakke om

solkrem fordi noen har blitt brent vi må komme ut med ny kunnskap vi må snakke om kunnskap hvis ikke så vil vi jo aldri gå fremover og så må vi som mennesker bare prøve å gjøre så godt vi kan og prøve å være ærlig med oss selv det er jo egentlig det største tingene du gjør når du skal begynne å ta opp helsen din er jo å være 100% ærlig med deg selv og begynne å plukke bort alle disse unnskyldningene som vi har og det handler også mye om det med å bli så trigget av at andre sier ting eller ja

Av innsikt, jeg tror veldig mange er redde for å få svart på hvitt hvor ubalansert blodsukker de har, hvor mye stress de har, for da blir det kanskje vanskeligere å fortsette i den lupen av at man ikke gjør noe med det. Men når du snakker om at du hadde dette høye stressnivået 24-7-

Hvor lenge gikk du med det før du tenkte at det kanskje er noe galt? Fordi det virker som om du bare tar av deg klokken fordi du er frisk. Har du lært noe av det nå i ettertid? At du ser litt tidligere på ting? Nei, egentlig ikke. For jeg tror ikke det er noe som nødvendigvis hadde blitt plukket opp tidligere. Jeg var da allerede...

Jeg kan jo ta den historien med hvordan jeg fant ut at jeg hadde kreft, jeg synes det er interessant. Jeg hadde veldig, veldig vondt i nakken, og gikk til legen, og det var så vondt at jeg nesten blekket ut på kvelden, og fikk ikke sove, og mye sånne ting som skjedde. Jeg har alltid vært veldig sånn, jeg er en skadefri person, det er jeg fortsatt.

Så jeg var sånn, jeg er skadefri, jeg har aldri hatt skade, så heldig er jeg liksom. Så jeg fikk sånn vondt, så jeg ble med en gang sånn, dette er jo ikke riktig, jeg skal ikke ha det sånn, så da gikk jeg jo til kjøropraktor, og jeg gikk til, du sa jo litt sånn her, ja, mest sannsynlig så er det fordi at jeg sitter veldig mye på telefonen, at det kunne liksom vært skapt litt sånn strain, det var jo egentlig veldig logisk, jeg bar veldig mye barn på ene side, ikke sant, for å si hverandre ting, det er jo veldig logisk.

Jeg tok et MR-bilde, det viste ingenting, fordi det var for høyt opp, det var akkurat over. Så jeg fulgte opp de tingene jeg skulle, og var faktisk sykemeldt i tre måneder før jeg fant ut at det var kreft.

Så jeg fikk hele tiden bare beskjed om at, og jeg var egentlig veldig sånn, ja, ja, det er sikkert bare det. Og så var vi syke hele gjengen. Så vi hadde bare en sånn høst, hvor det var veldig, veldig mange runder med ting. Så sånn sett så var det ikke bare jeg som gikk og følte meg dårlig og hadde mye feber. Det var ikke sånn der, å, jeg føler meg så sliten bare. Som kanskje dere kunne vært sånn, ok, jeg gjør så mye bra for helsen, hvorfor føler jeg meg ikke bedre? Jeg tror hvis jeg hadde fått

og så hadde jeg også et småbarn som hadde, så tenker man jo ikke sånn, kanskje jeg er alvorlig syk. Så til og med når jeg fikk symptomer som jeg begynte å hoste opp blod, jeg hadde litt sånn svelgebesvær, særlig når jeg tok kosttilskudd, for jeg velger å ta masse kosttilskudd, så når jeg tok kosttilskudd, så bare skjønte jeg at jeg klarte ikke å, det var liksom sånn at det bare kom opp igjen, helt sånn rart.

Og så ble hoven over brystet på en siden, og fikk også en del blodårer, så du kunne se at hvis du har ammet, så har du sikkert fått masse blåårer til puppene når du ammer. Og det hadde jeg på den ene siden. Og dagen før jeg gikk til legen, så kjente jeg også en hoven i lymfekul.

Og så ble det to, altså den dagen jeg kom dit, så hadde jeg to havne i luftkugler. Og selv da, så var egentlig leggen min sånn, mest sannsynlig er det bare fordi du har hatt covid. Men da var det et eller annet i meg, det var sånn en liten stemme som bare, nei, og så sa jeg liksom sånn, jeg gjør alle de tingene som flere virker. Nå er det en måned siden jeg fikk covid.

Det føles ikke helt riktig. Så tok han en tid til, og så var han litt sånn, nei, vet du hva, jeg tror vi skal ta en sete. Så tok jeg en sete dagen etterpå, og da ringte han meg den kvelden, og sa, jeg er gått fra jobb, men kan du ringe meg på telefonen? Og fortalte meg at jeg hadde en svulst på størrelse med en appelsin i lungen, og at han var veldig, veldig bekymret. Så da snudde jo livet mitt sånn, fra å tenke at jeg var frisk og bare...

hanglet litt, var litt lei av infeksjoner fra barnehagen, til å være sånn, ja, shit, hva skjer nå? Men ser du at det gikk for lang tid, selv nå, når du ser det på akkurat? Det er ikke sånn at jeg klamdrer legen eller sånn, det er såpass uvanlig, jeg tok ikke blodprøver, det var liksom ingenting som slo ut sånn veldig, det var liksom små ting, og så var det alle, jeg hadde også litt sånn nattesvettet, det var jo veldig varmt på natten, så det var en typisk særlig limfekrefttegn, som visste at jeg hadde,

Men vi hadde akkurat kjøpt nytt hus, og de husene er så tette, de nye husene. Så jeg var til og med på Kidinteriør og kjøpte meg dyne, lett sommerdyne.

Og de bare, ja, vi har så mange som sier det, disse nye husene er så varme, så de kan ikke ha vinterdyner. Så det var gode forklaringer på hvert eneste symptom, på en måte. Og selv med covid, så er det veldig mange som kan hoste opp litt blod etter covid. Så det var liksom ikke sånn, det høres helt rart ut nå når jeg sier det, men jeg var faktisk ikke noe stresset før jeg var på den seten.

Og så kom de inn etter å ha tatt bilder, og så sa de sånn, nå vil vi ta noen bilder med kontrast. Og så merkte jeg at han var veldig sånn myk og liksom omsorgsfull, og da ble jeg sånn, åh, hvorfor er du sånn nå? Sånn veldig sånn, oi, liksom. Så da så jo de garantert, ikke sant, at de bare, what?

det her på det bildet. Og det må jo være så rart, ja. Bare et spørsmål til i forbindelse med den tiden der, for du hadde jo en alvorlig ME. Du var utmattet, eller ja, ekstremt utmattet rundt 2010-2012.

Fikk du noen gang flashback tilbake, før du fikk diagnosen på kreft, at «Åh, Gurdan, jeg har kommet tilbake inn i ME-diagnosen nå», eller var det andre typer bekymringer du tenkte kunne være forklaring? Egentlig ikke. Jeg har aldri vært redd for å få tilbakefall av ME, fordi jeg føler jeg har stått i så masse ildprøver etter at jeg ble frisk.

og jeg har så mange gode verktøy som jeg har vet akkurat hvem jeg skulle ringt hvis jeg på en måte hadde følt at jeg var tilbake i det sporet og også sånn jeg har jo hatt barn som ikke har sovet og som har grått 24-7 jeg har stått i veldig masse sånn

familiekriser, ting som har vært så slitsomt, det har jobbet masse, masse, masse, og jeg har aldri blitt sliten av det, så jeg har aldri vært noe sånn redd for å få emmet tilbake, og det var jeg også nå når jeg fikk kreft, at jeg bare skal hvertfall ikke ha fatig, jeg skal liksom, når jeg på en måte biter, så skal jeg bare føle meg bedre enn ever, jeg skal ikke liksom tilbake i det sporet, så, og det har jeg jo heller ikke hatt med tid da, men

Men nei, jeg hadde faktisk ikke noe sånn bekymring for det. Jeg var mer sånn frustrert over at jeg var sliten, og at jeg kjente på det. Og så blir jeg litt demotivert, fordi jeg føler at jeg gjør alle tingene. Men en gang jeg føler meg litt sliten, så setter jeg inn støtet, og så gjør jeg gode ting. Jeg går turer, jeg spiser bra, jeg mediterer. Og så tar det kanskje toppen en uke, og så er jeg bare sånn «I'm back, baby!»

Så når det da tok liksom månedstids, jeg var bare sånn, nå føler jeg sånn en mistig motivasjon til å gjøre mine ting. Og så viste det seg at jeg kjempet mot et litt større monster da, enn det jeg klarte å bare meditere meg fra, liksom. Men du er liksom 15 år yngre enn oss og har hatt to alvorlige runder med sykdom. Så jeg tenker jo bare ofte litt sånn med takknemlighet på at jeg aldri har hatt syk på den måten der, som man bare tar for gitt, ikke sant? Ja.

Hva tenker du om det? Jeg tror veldig mange av oss tar mye for gitt. Og så tenker jeg at begge dere er langt over hjemmeslitt når det gjelder å ta vare på helsen deres. Så det har mye å si, selvfølgelig. Det er vanskelig å vite for meg. Jeg prøver ikke å tenke for mye på hvorfor jeg ble syk. Jeg har en lillesøster som også hadde lymphokreft for 11 år siden.

Så de sier at det mest sannsynlig kan være noe genetisk. Vi bodde jo ganske mange år i statene da jeg var liten, og noen ganger tenker jeg sånn, jeg fikk ekstremt mye antibiotika. Jeg ble til og med satt på penselin et helt år, altså hver eneste dag i et år som femåring.

Det var liksom helt fri flyt, og jeg kan bare tenke meg den tarmfloraen jeg har vært igjennom. Jeg tror 100% at det jeg har bidratt, hvertfall at jeg fikk ME, og at jeg har vært veldig mye syk som barn. Men jeg tenker, hva kan ha skjedd da? Det er små, små ting som kan trigge deg. Jeg tror også veldig på den spirituelle connection. Jeg tror at ting som stress påvirker oss på et dypt nivå, men også relasjonsstress. Ikke bare...

Jeg ser alltid ut når jeg tenker på stress, så tenker jeg sånn, jeg skal ut på morgenen med begge jentene, og ingen av dem vil ha på vintersko, og hun minste vil helst ha skjole utenpå dressen, og liksom, det er sånn kjempe, det er stress, men jeg tenker også på sånn, det er sånn forholdet til mor og faren din, det er sånn stress, liksom, sånn generasjonelt greier. Så det er så mange ting som påvirker oss, så jeg prøver ikke å tenke for mye på det hvorfor meg, liksom, for jeg tenker det er sånn bad place å være i.

Men det som jeg tror aller mest jeg kjente på når jeg ble syk, og når jeg fikk den beskjeden om at jeg hadde denne svulsten, for det de sa til meg var jo at vi håper at dette er garantert kreft, og så håper vi virkelig at dette er lymphkreft, og ikke lunge.

Fordi at lungekreft på den søvelsen, jeg har aldri prøvd å røyke, og det er en liten prosent av lungekreft som skjer hos unge kvinner som aldri har røyka, og det er en veldig, veldig alvorlig type lungekreft, som har en mye dårligere prognose. Og så er det selvfølgelig mange ting man kan gjøre, men det hadde vært en annen sti, kan man si. Det hadde vært litt mer sånn...

spleis for å sende en til Meksiko og stille enn at jeg skulle på radiospitalet og at det var en behandling så jeg når jeg sto i den så følte jeg virkelig sånn skal jeg dø og kjente det på kroppen og denne måten vi tar for å gi til den tiden i livet vårt det var noe som endret seg inni meg for alltid av å gå gjennom en sånn nærdøden opplevelse jeg vet ikke hva annet jeg kan kalle det men du får en sånn helt sånn

Alt som er viktig blir så ekstremt nært, og du blir så til stede i livet ditt. Så mange ting jeg har tenkt har vært viktige, var bare borte. Det tar jeg veldig med meg, som er en veldig positiv ting. Selv om kanskje ikke du, Monika, som du sier, har opplevd å ha en alvorlig sykdom, så har du helt sikkert opplevd andre ting i livet som har fått deg til å bare kjenne på den der «Shit, hvorfor er jeg her?» Så vi må bare bruke det.

Vi må bruke opplevelsene våre for det det har vært. Jeg er veldig glad i å si sånn, det er ikke en mening med alt, men vi kan skape en mening med alt.

Og jeg tror på en måte at jeg er her for å oppleve sånne her ting, og dele om det. Det gir hvertfall meg en slags mening med at jeg har stått i mye sykdom og mye sånne greier. Så ja, det er litt tanken om det. Fjordkraft presenterer Fjordkraft-appen. Du, jeg har lastet nettopp ned den der Fjordkraft-appen. Virker ikke så dumt dette? Ja, sant. Det er jo det jeg har sagt. Det er jo det jeg har sagt.

Den er veldig smart. Ja, veldig smart. I Fjordkraft-appen kan du se strømprisene time for time. Da har du full kontroll på når strømmen er billigst. Fjordkraft. Det lønner seg å vite. Hei, det er Julie Vergan her. Nå har du muligheten til å opptre foran 50 000 mennesker på veglista topp 40 den 14. juni. Fjordkraft!

Det var min store drøm å stå på den scenen, og hvis det også er din drøm, så kan jeg faktisk hjelpe deg å oppfylle den. Er det gøy det var så gøy? Sjekk ut veglista.no for hvordan du kan delta.

Det er veldig fint at du deler om disse tingene, men litt mer spesifikt om denne store svulsten du hadde i lungen. Så viser det seg at det er lymphekreft. Jeg bare forstår det ikke helt. Kan du bare forklare hvordan det henger sammen med lymphe? Lymphen er overalt. Flere steder i kroppen, ikke lengst ut i armene og benene, men de er fra halsen hele veien ned til lysken.

Så dette var en svulst som har vokst ut av det som heter media sternum, som er det der beinet egentlig, som er i midten av oss.

som da på en måte ser ut som den er liksom en inni, så den hadde vokst litt inn i lungevevet, og den var på en måte så ut som den var inni på slasj-lungen da. Men akkurat hvor mye den var inni og hvor mye den var utenpå, det har jeg aldri fått noen svar på. Men den fylte jo såpass opp at den presset da, det var den som presset på nærmere bak i nakken, det var den som presset på spiserøret mitt, og sånn at...

Rindbeina mine var bulging til slutt, fordi denne svulsten var så stor, og presset de utover. Så du kunne både se og kjenne at det var en stor hevelse her, som kom veldig fort utover.

Så jeg tenker også sånn, noen var liksom sånn, legen din burde jo liksom slått alarm fort og liksom alt sånt. Jeg bare, ja, men jeg tror hadde det gått en uke eller to til, så hadde jeg blitt sånn skikkelig, skikkelig mye sykere. For da eskalerte det veldig fort. Og det er veldig typisk også med den typen kreft. Akkurat denne her, den type lymfekreft, for det finnes jo sånn 40 forskjellige typer lymfekrefter, er

aggressiv, og det betyr ikke nødvendigvis at den er mer dødelig, men det betyr bare at den er mer hurtig voksne noen er jo mer sakte voksne jeg hørte jo på litt av denne episoden som jeg sendte meg med han, Helse Henrik, som også har en type lymfekreft, og da sa jo han at det var en ikke-aggressiv, så det betyr at den er mer sakte voksne, så det er egentlig ikke nødvendigvis sånn bedre eller dårligere, så man kan tenke at aggressiv kreft, at det høres veldig fælt ut, men

Men for meg betyr det at fordi den responderte så bra på behandling, at den spulsen klappet ganske fort sammen igjen når den først fikk selvmedisin, som jeg lovte å kalle det. Det ble registrert 1274 tilfeller av lymfekreft i det året du fikk diagnosen i 2023. Hva vet du, og hva visste du om lymfesystemet på den tiden, og hva har du lært nå? Ja.

Det var i 2024 da, i januar, som er akkurat et år siden nå. Altså jeg visste jo en del om lymphosystemet, det er jo en del av vårt rensesystem, og så visste jeg jo litt om lymphokreft, fordi tøsteren min har jo hatt det. Hun hadde jo en annen type enn det jeg har hatt, men det er jo ikke et organ som jeg har vært sånn kjempeoppdatt av, litt sånn i forhold til tørrbørsting og flytte på toksiner og sånne ting, men

Men det er ikke noe sånn at jeg hadde en egen protokoll jeg kjørte for lymphosystemet mitt, for å si det sånn. Jeg er jo mer opptatt av det nå. Men det er jo et slags transportsystem inne i kroppen vår som også brukes mye i forhold til avgiftning. Ikke sant? Så det er ikke sånn at blodsystemet sirkulerer blod hele tiden. Du må jo liksom hjelpe lymphosystemet litt i gang.

Men er det fare for tilbakefall når man har fått dette en gang? Jeg tror det alltid er fare for tilbakefall, men de sier med meg at den responderte så bra, og at jeg på en måte hadde så god effekt av behandlingen, og at jeg enda ikke har fått tilbakefall. Nå har jeg vært på to kontroller, så tre og seks måneder, så er jeg da i en kategori av de som har lavere sannsynlighet for å få tilbakefall. Og så er jeg jo på en måte veldig på å gjøre de tingene jeg kan for å

å hindre det. Jeg har jo tenkt mye på hvor skal jeg legge lista? Så sikkert også dere har i livet, som lever helt usundt, og likevel er de andre syke, de ser dødsbra ut, det er helt easy peasy. Mens andre føler at man får alt. For meg er det en balanse der, fordi

Hvis jeg velger å leve helt strikt hele tiden, jeg skal gjøre hele livet mitt til å ta gode helsevalg, jeg skal si nei til alt som er litt utenfor, ikke spise hos venner, ikke dra ut og spise på restaurant, ikke reise på ferie, ikke noe sånt, for jeg skal bare gjøre sånn, og så likevel da,

Så går det fem år, så kommer det tilbake og så sier de sånn, nå kommer det så døde. Da tror jeg jeg kommer til å være litt bitter, for å være sånn 100% ærlig. Så for meg så må jeg legge litt av litt sånn på midten. Jeg må gjøre de tingene som jeg vet er bra, sånn trene, spise bra, passe på blodsukkeret mitt, leve low-tox, så langt jeg på en måte orker å strekke det. Og alle de tingene gjør sånn at jeg føler meg bra her og nå,

Og det er jo det som gir meg det kikket også, ikke sant? Så som jeg sa i sted, at jeg føler en uke med gode vaner, så er jeg helt sånn der, ah, jeg føler meg så bra. Og jeg kan gjøre den sweet spot, hvor jeg liksom føler meg bra nå, føler at jeg har tatt masse, masse gode valg, men likevel føler jeg at om det skulle komme tilbake, så føler jeg meg for sånn jeg har virkelig levd.

Og det er jo ordet mitt for 2025, er alive, og så føler jeg meg levende. Og jeg tror det er egentlig det vi alle vil. Det er liksom bare det å føle oss levende. Kanskje det er for å bli som shopper og spiser og drikker vin og drar ut og gjør sånne ting. At vi bare har lyst til å føle oss levende. Så det har jo også gjort noe med meg. Man vet faktisk ikke hvor lang tid man har å

Jeg tror jeg hadde følt annerledes på det hvis legen hadde sagt sånn, du kommer ikke til å overleve det her. Da hadde jeg vært sånn, jeg gir deg alt, ikke sant? Da gjør man alt. Men for meg så var det jo veldig det her, du må gjennom denne behandlingen, og den funket...

Så nå føler jeg at jeg kan leve på et litt mer sånn maintenance pluss pluss da, hvis det gir noen mening. Ja, det gir virkelig mening. Fordi ja, nå må du bare embrace livet og leve så godt du kan. Og heldigvis så har du jo rammen rundt deg med barna dine og sånne ting, og det er jo...

Jeg tror det er enda tøffere hvis man står i det helt alene, men det å ha fokus på andre ting også, og du er jo en influencer, du har jo et stort nettverk der ute, sikkert hørt masse historier og fått masse tilbakemeldinger og delt mye erfaringer,

Hvordan har du forandret deg som influencer etter denne hendelsen? Eller har du det? Det har jeg absolutt. Jeg følte vel nesten sånn rart når jeg sa til en meninne at jeg følte at den emmistorien begynte å bli så langt bort. Jeg liksom...

Jeg kan fortsatt connecte veldig med de som har ME og er slitne, jeg kan fortsatt forstå dem til en viss grad, men også at jeg føler at det er så lenge siden jeg var der, at det føltes litt sånn at, jeg vet ikke, det er ganske forklaret, men det bare føltes som at den historien av hvorfor jeg gjør det jeg gjør, den ble så langt bort, og så sa jeg til henne at det føltes som at det trenger en ny historie.

Og så er det bare sånn, bam, vær så god. Universel bare, her har du den. Og det har jo også sparket min lidenskap for det jeg gjør, virkelig, og gjort at jeg føler så mye passion for å hjelpe folk til å føle seg bra. Og ikke bare hvis de har kreft, eller for å unngå å få kreft, eller andre sykdommer, men også igjen som jeg sa, det er så mange av oss som går rundt og er sliten, eller sånn, ja, jeg vil trene, jeg vil spise sunt, jeg vil gjøre det du gjør, men livet er i veien, og sånn. Jeg bare, du kan bare gjøre det nå, og

Og det som jeg tror skjedde med meg da jeg fikk kreft var, en, før så var det veldig mange som sa til meg sånn, utad så virker du veldig perfekt i sosiale medier, ikke sant? Du har sånn langt lyst hår og veldig sånn, la la la, liksom, se på livet mitt, og det virker så enkelt. Jeg fikk høre det helt enkelt sånn, ja, men det er enkelt for deg, eller henne, fordi, bla bla bla.

Og så fikk jeg jo kreft, og så tror jeg folk har tenkt sånn, shit, det er ikke så enkelt for å lene. Og så tror jeg de så da at jeg pakket med meg min kjølevegg og dro på radioen i hospitalet, at jeg var positiv og brukte veldig mye mentalt trening gjennom hele løpet. Legene sa jo til meg på sykehuset at du må ta inn over deg at du er alvorlig syk nå, du må på en måte...

Altså, Jon Anders var ikke med meg på sykehuset når jeg fikk beskjed om at jeg hadde kreft, fordi jentene hadde omgangssyke, så han fikk ikke vært med. Og da var de veldig sånn, du må fortelle dette til mannen din. Jeg bare, ja, ja, jeg skal det på en måte. Men også så sa jeg, jeg er frisk, men jeg har litt kreft, og det skal jeg bli kvitt. Og jeg valgte ikke å kalle det selvgift, og det er en galskap, og vi kaller chemotherapy for cell poison. Altså, det er helt sånn, og det er ikke bare...

chargong, det er jo det legene sier at du skal få du skal behandles med cell poison jeg tenker sånn, hva skjer inni deg? jeg vil ikke at mine barn skal gå rundt og høre det så vi sa at mamma får medisin så skal jeg gjøre henne frisk og jeg følte at jeg kunne kjenne hvordan mine kreften og den medisinen slåss inni kroppen min det var en så heftig følelse

Så det gjorde at jeg mistet litt den der «det er så enkelt for Helene». Jeg tror folk begynte å se at hun gjør de tingene hun sier er bra, også nå når livet ikke er enkelt.

Og så var jeg også veldig mye redd for å si hva jeg mener, og det har sikkert dere kjent, for eksempel denne pushbacken man kan få når man har kontroversielle meninger om helse, hvis du sier rett ut at din helse er ditt ansvar, og så er man redd for å bli tatt, eller sånne ting. Nå er jeg bare sånn, vet du hva, jeg har stått i kreft. Det er så skummelt, det er så mange situasjoner jeg har vært i, reaksjoner på medisiner, altså...

biopsier, det er så mye ekle ting jeg har stått i, så mye frykt virkelig skal jeg dø fra barna mine at det å legge ut ting på Instagram det å ha et fåhidral for tusen av mennesker på nett jeg kunne ikke bryte meg, jeg var mindre jeg er ikke redd da

Jeg tenker sånn, så hva om en eller annen leger synes at jeg er en dum influencer som deler dette? It's not important, ikke sant? Og det har vært en lettelse, for det var som en vegg som jeg hadde oppe, og som jeg var veldig opps på. Jeg kjente at den var der. Før jeg fikk barn, så skrev jeg jo sånn, derfor kommer aldri barna mine til å få ferdig grøt, og derfor spiser jeg ekte smør, og jeg bare la ut, ikke sant? Jeg var veldig åpen om hvordan jeg tenkte om mat.

Og så etter at jeg fikk dem, så følte jeg at jeg ble så sårbar, og liksom orket ikke den kritikken. Men nå føler jeg at jeg er tilbake. Nå er jeg sånn, jeg bare skitter fra leveren, sier hva jeg gjør, og det er superdigg. Og det gjør også at folk synes det er masse mer gøy å følge med. Så jeg har bare sagt det, jeg kommer til å være ærlig, og kanskje ikke alle kommer til å like det jeg legger ut, men det er helt greit. Det går fint. Biohacking girl!

Er du nysgjerrig på hvordan kroppen din egentlig har det? Er du kin på å ta kontroll over egen helse på en enkel og precis måte? Det er nytt år, og mange har nyttårsfortretter som går på å bedre helsen sin. En blodprøve kan gi mye verdifull innsikt i helsen din, men å få tatt alle disse blodprøvene du ønsker i Norge har så langt ikke vært så lett.

Dette endrer seg nå med den nye tjenesten Amino, som vi hadde innom som gjester i podcasten vår, og som vi nå har testet ut. Du kan enkelt laste ned appen, velge medlemskap og finne nærmeste lab for å ta disse blodprøvene. Og gjennom jevnlige blodprøver får du innsikt i viktige biomarkører som gir deg svar på hvordan kroppen har det og hvordan den fungerer.

I tillegg får du anbefalinger fra deres lege til hva slags tiltak du kan gjøre for å få enda bedre helse, basert på dine prøvesvar og dine helsemål. Prøvesvarene får du rett inn i AminoWeapon, der de vises frem på en oversiktlig og forståelig måte, og du kan også legge inn om du har egne prøver,

Er du klar? Gå inn på amino.no og få 20% avslag med rabattkoden BHG med store bokstaver. Biohacking Girl!

Du delte en fin post på Instagram, og det er jo det glansbildet du nettopp snakket om, med noen ting som du strever med akkurat nå. Den gikk sånn inn på meg. Kan ikke du dele noen av de tankene? Jo, dette her er en sånn trend som jeg har sett på Instagram, så jeg kan ikke ta cred for å oppsette av posten. Men jeg har bare følt at dette her var noe som...

Det er noe med å dele det innerste, for vi er så utrolig like, og det er så mange av oss som kan kjenne på disse fryktene. Så noe av det jeg delte av er at jeg er redd for at skriften skal komme tilbake.

Det er jo en sånn frykt som jeg har både erfart i den lille tiden jeg har hatt etter sykdom nå, men også hører hele tiden at den blir mindre og mindre. Første kontrollene, da fikk jeg ikke sove i flere dager før, og det var skikkelig slitsomt, og nå føler jeg mye mer trygghet. Jeg kjenner jo kroppen min, og jeg har Garmin-klokka som sier at jeg er mye ille og mye blått, og

og jeg trener, og kroppen min fungerer, så det er lettere. Men også i forhold til familien min, flere ganger er det så rart, fordi elste vår, som snart er syv, hun sa, mamma, hvis jeg får kreft og mister håret, da vil jeg ikke ha perikk, da vil jeg bare gå med lue, sånn som du gjorde. Og så får jeg bare sånn, det er så rart at det er så normalt for henne å si, det føles veldig rart, og så sa hun også at,

Hvis kreften kommer tilbake, så kan du låne en sånn kopp som hun har malt, for jeg hadde alltid med meg min egen kopp. Jeg hater sånne kommune kopper som de har på sykehuset. Sånne små kopper som kan hende kopp til. Så jeg hadde alltid med meg min egen ordentlig kopp.

Gjerne med liksom affirmasjoner på og sånn. Så hun var sånn, du kan låne den. Og så spurte jeg liksom mannene da, og er du redd for det liksom? Så sa hun sånn, ja, jeg er jo det. Og så sa hun sånn, ja, det er jeg jo, og det er vi alle, ikke sant? Og det blir jo da liksom sånn som alle kjenner på, at det er liksom make it or break it, ikke sant? Så det er jo noe som...

Man må bare stå i. Frykt er jo... Jeg tror ikke at noen gang frykt blir på en måte 100% borte, men jeg tror vi blir flinkere til å håndtere den. Hva mer var det jeg kjente på som jeg delte? Liksom det rundt mamma-råden. Du snakket om klage over små ting, og det å utsette ting. Altså, jeg likte det så godt. Ja, en av de andre tingene som jeg delte var jo det her med at jeg kan føle meg litt trigget av at andre klager over små ting. De kan liksom være sånn her...

Ja, 2024 var et skikkelig heftig år for meg, og så kjenner jeg så mye skam, fordi da jeg var syk, så sa jeg til veninner, jeg har plass til deg, jeg vil veldig gjerne være din veninne, jeg vil ikke bare være kreftpasient. Så når folk klagte meg over at barnet din ikke sover, klagte meg over at mannen din roter, bare gjør det, vær deg, vær vanlig, det er helt helt lov, jeg har masse plass til det.

Og jeg kan kjenne meg igjen i alle de tingene. Det er ikke sånn at jeg blir borte bare fordi du får kreft. Du fortsatt har det, er det mamma og sånn. Men av og til kan jeg kjenne på at det er så masse sånn

Jeg kan se folk på Instagram som har vært så utrolig tøft. Da kan en lille stemme komme og si at det er tøft. Jeg føler at det er stygg ting. Jeg synes ikke det er bra å sammenligne smerte med

Og det er veldig mange som skriver til meg, det er ingenting for det du har opplevd. Jo, det er jo det. Jeg har jo vært der jeg er, og jeg føler ikke det jeg har opplevd er det verste man kan oppleve i verden. Men det er en ting som jeg kjenner på, som jeg synes er en rar følelse.

Og en av disse tingene var jo det her med å utsette når jeg føler meg overveldet av ting. Og særlig sånne ting som hvis jeg for eksempel skal sende noen mailer da, ikke sant, i forbindelse med å åpne glønnende koster, så kan jeg liksom kjenne sånn at jeg kan skive det på meg hvis det er en stor jobb. Og så er jeg sånn, ja, gjør det i morgen, gjør det i morgen. Og så blir det stress i stedet for å bare liksom komme i gang. Også sikkert fordi jeg styrer min egen hverdag, ikke sant, og ikke liksom komp i jobb og bare

setter meg ned og kan ikke bare gjøre alt mulig annet når kollegaene ser på så har jeg en tendens til å skive på ting eller gjøre alt mulig annet for å kristinere og det tror jeg også er litt sånn freeze reaksjon, ikke sant? Nærmest system når man har mye hvis du har frykt for å gjøre noen ting at du da

Det liker noen bak. Men sånne ting... Dette er sånn alle kan kjenne seg igjen i, ikke sant? Og det gjør at man får en mer sånn connection med en gang. Jeg tror at hvis man skal...

gjøre det liksom bra da, den første steinen på sosiale medier fremover, så er det det med connection. Fordi at nå kommer jo AI og sånt som aldri før, og vi lever i en sånn informasjonsflyt overload. Og det vi virkelig craver er jo det å connecte med folk, og se liksom hva fasaden, og hvordan folk lever, og hva de gjør day to day og sånne ting. Så jeg...

Så jeg kommer til å fortsette med det, og hvertfall nå som jeg føler at kanalen er åpnet igjen. Det er bare dele fra hjertet. Så synes jeg det er veldig gøy, og jeg elsker å ha den interaksjonen med de som følger meg. Jeg føler vi er en gjeng som alle vil det samme.

Og det kjenner vi også igjen når jeg møter disse menneskene live. Om det så er på butikken, eller om det har vært på radiospital, eller hva det har vært, så har vi veldig mye til felles. Fordi vi er jo egentlig en liten gjeng som liker mye av det samme på inntrykk. Men litt tilbake til dette med kreft, for det er jo et stort samfunnsproblem. Det er jo veldig, veldig økende kreft.

Og jeg vet at du ikke aner hva det kommer av du heller, men hva tror du kan være årsaken til at dette bare eskalerer i hele verden? Jeg tror at det går på mange faktorer. Jeg tror det går på det her med at kroppene våre er utsatt for masse ting som de ikke egentlig skal være utsatt for. Men sannsynlig en kombi av alt. Det er ikke sant disse forever chemicals, som palater og alt det her som er i...

Jeg var på sats her om dagen, og så hørte jeg sånn lyd ute, og jeg bare er det sånn romspray som er sånn automatisk? Det var så enkelt inn på do, fordi i stedet for å ha sånn one touch, hvor du kan trykke på selv, så kommer det sikkert bare automatisk en lukt. Jeg bruker jo ikke noe

Jeg er veldig glad i smink og sånn, men jeg bruker mest sånne rene produkter og prøver å kjøpe bedre ting, og så er det jo selvfølgelig det beste av hvert å ikke bruke noe, men igjen, som vi snakket om i sted, den balansen. Men jeg bruker jo ikke parfymer og sånn, så jeg har blitt mye mer sånn, åh, jeg liker ikke den parfymelukten lenger i det hele tatt. Det er sikkert samme med dere også. Og

Så de tingene tror jeg påvirker veldig. At kroppen vår handskes med masse, masse mer greier som vi egentlig ikke skal ha rundt om oss. Og så tror jeg det går mye på maten vi spiser, og hvordan det påvirker selvmiljøet vårt. Det her er jo det som snakkes masse om, du kan lese de bøkene som jeg leste med en gang, altså «Fri for kreft», som er en litt mer sånn kontroversiell bok, som

en inngang, eller hvis du vil kjøpe en bok som du skal gi til noen andre, så er den selvforsvaret mot kreft veldig fin. For den har veldig sånn, jeg føler at alt det han skrev, unntatt trening, for det var veldig dårlig på de årene før jeg fikk kreft,

Det gjorde jeg allerede. Det var å spise mye ant, spise mye renmat, masse grønnsaker, råvarbasert, blodsukker uendelig, eventuelt litt mørk sjokolade. Det var jo veldig livet mitt. Men den er veldig fin å starte med.

Jeg er også veldig glad i en bok som heter Seier. Jeg vet ikke om dere har lest den, men den handler også om en dame som heter Agnes som får beskjed om at hun skal dø av kreft, og at hun må gå hjem og fortelle barna sine at hun skal dø innen kort tid, hvor hun gjør masse forskjellige ting og blir helt kuriert.

Og få beskjed om at jeg er radiosfetal, at det er bare et mirakel, og det er jeg egentlig ikke interessert i hva hun har gjort. Så det er jo veldig rart, synes jeg. Og nå har jeg også så mange flere sånne historier som jeg har hørt. Jeg har også folk nær meg som har fått reversert kreft av livsstilsfaktorer, så

Så det begynner virkelig å vokse frem, føler jeg. En slags miljø i Norge, som jeg også sender alle meldingene jeg får. «Men pappa min har fått ulpedrikreft», og sånn. Jeg bare sånn «les denne boka, gjør det, hvertfall før du på en måte kjøper den historien». Så det er ikke sikkert at alt kan gjøre alt for alle, men det er veldig mange som jobber under grunnsbevegelser, vil jeg si.

helsehendrik også deler masse og jeg tror det handler veldig mye om dette med selvmiljøet, at hvordan selvnævner har det, og så er det jo mye også det er en bok som heter Radical Remission, som også er veldig fin som handler om, det er en dame som har skrevet en doktorgrad om på en måte sånn mirakelhelbredelser hun har fant ut at alle leger hun snakket med sa at de hadde en hvertfall pasient som hadde gjort

enten sammen med behandling blitt kurert for uheldbredd bekreft eller at de hadde ikke tatt behandling og blitt kurert for andre ting

og de var bare sånn, ja, jeg har jo et par sånne pasienter, som bare ble friske, og jeg vet ikke hva som skjedde med de, liksom, og så var de bare sånn, hæ, vi bør liksom forske på det her, og så begynte hun å snakke med alle disse menneskene, og fant ut at det var ti ting de hadde til felles, som hun da skrev til en bok om, som også er en veldig fin bok, og der handler det også mye om stress, mye om spiritualitet, og leve ditt mest autentiske «jeg»,

Ja, veldig mange ting, men også mat, tilskudd, alle disse tingene da, som i kombinasjon tror jeg at vi lever vårt beste liv og at kroppen vår har det. Fjordkraft presenterer dusjen. Nå har du vel stått lenge nok i dusjen. Du er klar over hvor dyr strømmen er for tiden.

Ja, men appen til fjordkraft har gitt meg beskjed om at strømprisen ikke er så verst i dag. Så ta det helt med ro. Ja, ta det helt med ro. Med fjordkraft-appen kan du enkelt se når strømmen er billigst. Fjordkraft, det lønner seg å vite. Hallo, det er Julie Vargaard. Fjordkraft, vi tar!

Nå skal vi finne Norges neste VEGLISTA Top 40-artist. Herregud, det var så gøy! Jeg har dykket hvert eneste sekund av deg. Jeg vil pågjøre det! Har du lyst til å opptre foran 50 000 mennesker på rådhusplassen 14. juni? Vi står Top 40! Lyst mer om hvordan det kan bli deg på VEGLISTA.no Tusen takk for i dag! VEGLISTA Top 40 Featuring you! Jeg tror veldig mange lever på akkord med seg selv.

i den tidsalderen vi er i nå. Vi sitter alt for mye på skjerm, vi er ikke ute i naturen, vi får ikke sol på kroppen, sjøvann på kroppen, altså vi er bare liksom, vi lever så feil, og det tror jeg er mye av grunnen til at veldig mange blir syke.

Og så har jeg også hørt en teori i forhold til det at vi nå fikser så mange som egentlig skulle, altså natural selection har jo liksom gått litt bort og at der masse genene våre spisses mer og mer inn med at veldig mange flere blir syke, og det også gir jo veldig mye mening. Du tenker at jeg egentlig aldri burde kanskje blitt til, fordi at

mine bestfrøde da, ikke sant, egentlig kanskje ikke hadde overlevd, så egentlig skulle mine gener liksom vært vasket bort, kan man jo si da. Mens samarbeid min, han er jo som bare toppen av helse, når han ikke lever sånn super sunt, så har han liksom blodprøvene hans, det er bare sånn prima, altså det er helt crazy. Og han har jo fått beskjed av liksom i hvert fall to-tre leger, at liksom du har kjempegode gener, som du burde ut og spre genene dine, og jeg bare, takk!

Takk for den, Lise, om jeg tror ikke det. Det er mange teorier, men jeg tror i hvert fall utenfor hva vi kan gjøre noe med, så er det det med livsstil og leve mer i takt med naturen, spise bra, prøve å leve mer «low-tox».

og ikke minst ta vare på selv, selvmord på et vis. Det er fint at det har kommet mye mer litteratur siden Louise Hei og Du kan helbrede ditt liv, og vi vet at Fedran Lindberg kommer med den store kreftboken som han har skrevet på i Årevis nå i april. Har du brukt noen biohacking-metoder eller helsestrategier for å bli frisk og komme deg fysisk etter selve behandlingen? Det er veldig utøffende.

Ja, behandlingen min varte i cirka tre måneder-

er på en måte maks av den behandlingen jeg kunne fått. Jeg fikk fem forskjellige selvmedisiner og en immunterapi, og så fikk jeg det med to uker mellom. Og det gjør man jo da for å prøve å slå ned kreften mer og mer og mer. En gang cellene dine er litt klart å komme seg litt over på, og det går litt fortere enn kreftcellene, så slår de ned igjen. Sånn at du blir dårligere og dårligere. Og jeg har virkelig aldri følt meg så syk. Altså...

du vet når du er mor så klarer du å mobilisere altså sånn, jeg har trillet av vognen med bøtte når jeg hadde omgangsjukke, og liksom du kan gjøre hva som helst liksom men da var det sånn, jeg klarte ikke å mobilisere krefter, jeg var bare helt sånn uten av det, så

Så jeg fikk maks av det, seks ganger denne behandlingen, og så fikk jeg jo lungebetennelse, så jeg måtte være innlagt til å få en hel haug med antibiotika, og var innom da radiumhospitalet mellom hver eneste kur. Fordi hvis du får feber, så må du inn med en gang, fordi immunforsvaret ditt går i null, og da kan du få sepsis. Så det var veldig mye greier, og han legen som jeg har nå på oppfølging, han sa til meg at

Han var veldig sånn, jeg vil at du skal ta inn over deg at du har hatt en veldig, veldig tøff behandling.

Og du har vært uheldig. Du har hatt mye greier. Du har hatt mye bivirkninger. Jeg fikk veldig alvorlig neuropati, som er at nervene dør, sånn at jeg kunne ikke skrive. Jeg klarte å taste, men jeg kunne ikke skrive på hånd. Jeg kunne ikke holde en blian, på en måte. Jeg klarte ikke det. Jeg klarte ikke å sette i strikk i håret til jentene. Jeg klarte ikke å knyte sløyfe eller ta opp knapper. Jeg hadde dropfot på begge føttene, fordi jeg hadde så mye nerveskader i føttene, så jeg gikk og klasket med føttene.

Og hadde også den lungebetennelsen som ikke kom av noen bakterier, men som bare kom av behandlingen. Det var en betennelse som oppstod som gjorde at jeg ble veldig sykelig. Fikk veldig, veldig anemi. Jeg hadde under 7 blodprosent, som er sånn at du klarer nesten ikke å stå oppleis, hvis du er svimt og holder på.

Så mye sånne ting da, og så sa han bare sånn, men måten å komme til etterpå, altså sånn i fart, og hvor langt det har kommet, han bare, det er helt ekstremt. Det ser vi veldig, veldig kjeldent, og han fortalte meg sånn noe veldig spennende forskning i forhold til det her med ettervirkninger av kreft, at

De hadde sett på testikelkreft hos menn, hvor de hadde tatt en gruppe med menn som hadde fått beskjed om at de hadde testikelkreft, og så hadde de kjørt kognitive tester på dem, ettersom de satt med en iPad og trykket på svar på en iPad, rett etter at de hadde fått beskjed, underveis i behandlingen og etter behandlingen. De hadde en kontrollgruppe med friske menn, og hver gang de testet dem, gjorde de det dårligere og dårligere enn disse friske mennene.

Men det som han sa var så interessant var at denne gruppen med testikkelpasienter, en gruppe hadde kun i omførselstegn operasjon, hvor de fjernet en testikkel, en gruppe hadde lavgrad selvgift, og en gruppe hadde hans ord med en heftig behandling, sånn som det har hatt. Det var ingen forskjeller i kognitiv evner hos de tre gruppene.

Og han sa at det underbygger veldig det jeg har sett her, at det ikke er graden av behandling som bestemmer ettervirkningen av kreften. Det er ikke sånn at de som får den hardeste behandlingen nødvendigvis er de som får fatig, nødvendigvis er de som blir deprimerte, utbrentet, ikke klarer å komme tilbake til jobb.

Så her er det også noe mentalt som påvirker. Jeg tror det er noe sånn posttraumatisk stresssyndrom som tar mange av disse pasientene, som gjør at de får utmattelse etterpå. At det sitter litt mellom ørene, forklarte han. Noe som gir veldig gjenklang for meg, for det har jeg også sett både i å være utbrent og sånn, at det...

Det satt på en måte i nervesystemet mitt. Det var en slags hang-up som gjorde at kroppen min fortalte seg selv at den var sliten. Og når jeg kunne gå inn og tweake den hang-upen, og fortelle kroppen min i undervistheten at jeg var frisk, så ble jeg altså frisk. Det høres jo på en måte for godt ut til meg, men det er jo sånn neuro-linguistisk programmering, ikke sant?

Så jeg har brukt det veldig aktivt helt fra start, og hadde med meg disse verktøyene inn i sykdommen. Det er medisinen som gjør at jeg føler meg dårlig, det er ikke kreften. Kroppen min er frisk, men får heftig behandling, og derfor føler jeg meg sliten. Det har vært veldig samtidig hele tiden på hva jeg har sagt til meg selv.

Og så har jeg samtidig sluppet ut frustrasjon og sorg, ikke sant? Jeg har latt meg selv være lære meg for å miste håret mitt. Jeg har latt meg selv være lære meg for at jeg måtte gå gjennom dette.

Jeg vil ikke si at jeg har vært sånn, alt er bra, livet smiler, selv om jeg har kreft. Men jeg har vært opps på at jeg ikke skal bli en syk person. Jeg har ikke villet være en kreftpasient. Jeg er meg selv og går gjennom dette. Det er en ting som jeg hovedsakelig brukte gjennom. Som jeg vil si er en slags biohack. Det er jo hjernetrening.

Og så gjorde jeg ikke noe kosttilskudd mens jeg var i behandling. Fordi min behandling var veldig kort og veldig intens. Jeg hadde ikke lyst til å begynne å rote inn med noen andre stoffer. Fordi jeg gikk på 17 forskjellige typer medisiner i den perioden. Du får jo medisiner for bivirkninger, og så får du medisiner for bivirkninger av de bivirkningene. Altså, medisiner, ja det er bare så mye. Og veldig sånn personlighetskrise for meg, som før ikke engang tok en parasett, og så plutselig gå på apoteket og bare fylle på alt.

og de sa sånn, nå må du ikke være flink pike, det kommer ikke til noen ting å si om du tar litt ekstra kvalmestillende de pumper jo tross alt kroppen full av gift for å kalle det en spade, ikke sant? Det er jo det de gjør så da var jeg liksom, ok da tar jeg medisiner som gjør at jeg klarer å liksom håndt opp beina og sånn da men med en gang jeg var ferdig så kjørte jeg jo i gang med alt mulig og da begynte jeg jo å bygge opp kroppen min med å

putt inn masse, masse, masse næringsrikt mat, så jeg har egentlig bare vært bevisst på at jeg skal ha så mye næringstett mat som mulig. Jeg spiser nesten noe slags paleo-koststål, men jeg spiser melkprodukter og også noe korn, ikke mye. Det faller litt bort, fordi jeg spiser så mye andre ting, så jeg har ikke så mye plass til det, så det er veldig sjeldent at jeg spiser brød og sånn. Men

Så det har jeg jo, ikke sant, bare spise bra mat, det føler jeg er fundamentet for alt. Passe på blodsukkeret mitt, jeg kjørte en blodsukkermåling for å se hvilke av mine matvalg som påvirket meg mye og ikke, det var jo interessant. Det jeg lærte mest av da egentlig var at stress gjør at blodsukkeret mitt blir skyhøyt, og holder seg skyhøyt uansett om jeg spiser eller ikke. Selv om jeg ikke spiste noen ting, så var det høyt hvis jeg var i emosjonelt stress.

Ikke noen som sa at ting var busy, men det var litt konflikt som skjedde i livet mitt. Da fikk jeg bare sånn, sjokk, bare kjø til været. Så det er interessant å se. Søvn påvirker også masse. Jeg har den rødlis-lampa som man kan se bak her, som jeg har brukt. Sittet foran den og meditert. Og fått det på hele fremsiden. Gjerne sittet bare i be og shorts.

og den gir en sånn utrolig god meditasjonsfølelse, fordi det er et veldig sterkt lys, og man føler at man sitter foran en slags orakel, og det bare, særlig hvis du mediterer til Joe Dispenza, så blir det bare veldig sånn, du får følelse av det magiske, så det synes jeg er gøy. Og så bruker jeg masse sauna, og jeg har fått hjelp av Anniken Majeli til å sette opp litt sånne detox-protokoller, så jeg har for eksempel da brukt...

Litt sånn lever, hva skal jeg si, litt sånn tilskudd for å flashe lever. Og så har jeg tatt sauna og tatt en sånn type binder, brukt aktivert kull og sånn for å binde stopper. Men vi begynte med å bygge veldig selv, bare tilføre næring. Så jeg begynte å ta mer sånn kreatin, kollagen, plutadion. Q10 har jeg brukt, NMN.

mye forskjellige oppbyggende for å bygge opp cellene, rett og slett fordi de har jo blitt så slitne, da man får litt juling, så nå var det litt sånn at nå skal vi bygge opp kroppen igjen. Så hun har holdt veldig igjen på å detokse, fordi det kunne blitt veldig heftig. Hun sa at hun hadde litt erfaring med at det kan bli litt for heftig etter en sånn runde.

Men nå er jeg litt i gang med det, og nå skal jeg også ta en parasittrens veldig snart, så det er drevet å pre-detokse ting til at jeg skal gjøre det nå i slutten av februar, tenker jeg. Hva med faste? Jeg har ikke brukt veldig mye faste, men det er en av de tingene som jeg angrer litt på, at jeg ikke tester litt mer inni behandlingen. Jeg vet jo at

noen jeg kjenner har brukt det mer og har hatt held med det jeg har fått tilby virkninger og sånn jeg sliter veldig med kvalme ikke i livet mitt nå men jeg har vært veldig kvalm i begge svangerskapene mine og jeg har vært så veldig mye kvalm underveis i behandlingen og jeg har

når jeg faster, så blir jeg veldig, veldig kvalm. Jeg har alltid vært sånn. Jeg er en person som er en frokostmenneske. Så det er akkurat sånn at jeg føler at det kaller på meg å faste mer, og så synes jeg det er så vanskelig. Sånn 100% ærlig. Men det jeg gjør nå, er at jeg prøver å ikke spise noe etter middag, og så venter jeg til å spise frokost igjen. Så jeg har en slags veldig mange kjører i denne fasten på morgenen, at jeg ikke spiser frokost.

For meg er det litt sånn to delt. En, at jeg liksom trives godt med den måten å faste på. Jeg vil ikke egentlig kalle det for faste, det er mer som en sånn helt vanlig pass fra mat, men at man ikke småspiser liksom hele løgnet. Pluss at det er liksom den tingen, og så er det også litt sånn i forhold til, jeg hører jo litt sånn Uberman Labs podcast og sånn, og der har jo han hatt besøk av en kvinnelig lege,

som snakker mye om det her med fast og kvinner og sånn jeg husker ikke hva den heter i forbifarten men hun har snakket mye om at det kan være mer fordelagt for kvinner å faste på den måten og det er også mange som snakker om det å faste med the circadian rhythm at man faster med lyset at når det er mørkt, så da vil det jo ikke være mer som sier at man faster mer

Kanskje på vinteren, jeg vet ikke hva dere synes om det, for det er jo mindre, ganske i Norge da, hvor vi har veldig sånn, det er så lenge mørkt, men ja, så det føler jeg gir hvertfall en sånn intuitiv følelse riktig for meg, og så er det også det med jentene, fordi jeg har hatt spisepersurser da jeg var yngre, så er jeg litt redd for den der mamma spiser ikke med de og sånn, det kjennes ikke helt rett for meg. Jeg tenker sånn, for andre kanskje det

De kan ikke engang merke det. At de er vant til at du gir dem mat. Ja, og så driver du med å lage matbakker, og så merker de ikke det. Men for oss er det veldig sånn at vi spiser frokost sammen hver eneste dag. Det er vår greie som familie. Så jeg vet at det hadde vært sånn, skal ikke du spise, mamma? Så det føles ikke helt riktig da. Så det er for sånn jeg løste det. Og det funket veldig bra. Og så har jeg lyst til å prøve en sånn fast intervjuende diett.

som jeg tenker kunne vært veldig kult. Kanskje jeg skal dra på det, jeg vet jo at det finnes retreats på det, Inge Lindstedt har jo det, jeg kjenner jo han også litt, så jeg vet jo at han også kjører retreats, og det har sikkert vært kjempefint. Da jeg var i USA nå, så var jeg sånn, null stress for meg, og da liksom kutte mat, og så liksom, for jeg er i et annet environment, når jeg er hjemme, så merker jeg at jeg liksom, vanene kommer, ikke sant?

og den der vanen av å spise sent og sånt. Men jeg trives vel veldig godt med det da, å kutte fra middag. La oss dele noe vi virkelig har tro på. The Solution fra Oslo Skin Lab. Dette har vi tatt i lang tid nå, og det er garantert noe som blir med oss inn i 2025.

Som biohackere er vi alltid på jakt etter måter å optimalisere kroppen vår på, både fra innsiden og utsiden. Kollagenpulveret The Solution gjør nettopp det. Dette kollagenet har forskning i ryggen og har vist seg å redusere rynker, forbedre hudens elastitet og styrke hudens struktur. Og det beste, det funker ikke bare på huden i ansiktet, men på hele kroppen.

Og det blir ikke enklere enn dette. Du blander bare en pose i vann, kaffe eller smoothies. Det er helt smakløst, så du merker det ikke. Men huden din vil garantert merke forskjell. Så hvorfor kollagen? Jo, når vi blir eldre så begynner kroppens naturlige kollagenproduksjon å avta, noe som fører til slappere hud og rynker. Med The Solution har vi opplevd at kroppen får det lille ekstra den trenger for å holde huden spennende og strålende og fremme en naturlig antialdringsprosess.

Så, hvis du vil styrke både hud, hår og negler, er det Solution fra Oslo Skin Lab det perfekte tilskuddet i din daglig biohacking-rutine. Er du nysgjerrig på om dette kan passe for deg?

Har du lyst til å starte 2025 med kollagen fra Oslo Skin Lab, har de et rått tilbud til våre lyttere. Du får 70% rabatt på første kjøpe med koden BIOHACKING70. Finn ut mer ved å gå inn på osloskinlab.no. BIOHACKING GIRL

Men det er ikke noe poeng å bare kutte mat, for vi liker godt å følge døgnets rytme og spise frokost. Det er kanskje litt avleggs nå å hoppe på frokosten for mange, i alle fall i vårt biohacking-miljø. Så spiser jeg jo frokost hver dag, men jeg spiser kanskje tidligere om middag i 6-7 tiden, og så får du en lang natt fast, ikke sant? Ja.

Og det er mer den litt sunnere fasten som ikke stresser hormonene så mye. Vi går litt videre til, vi vet jo at du er veldig god på mat, det ser i hvert fall sånn ut på Instagram, for de ser nydelige ut, og du har små barn, og dette å kombinere eget kosthold med å få barna til å lære å spise sunt, det vil vi gjerne høre noen hacks på. Yes, ok, så jeg har jo,

Jeg er veldig, veldig glad i suppe. Det er noe som jeg har gitt barna mine helt siden de begynte å spise mat. Jeg pleide alltid bare, når jeg var i åpen barnehage og sånn, når de var babyer, så pleide jeg bare å ha en sånn mat-thermos. Det kan du kjøpe på sånn Be Organic, Levlogisk. Du kan kjøpe det på Amazon, men prøv å støtte norsk butikk først. Men det er i hvert fall veldig, veldig fint, bare det. Og så har jeg også en sånn

Og så pleide jeg alltid å ha litt linsepasta, og ta med en liten boksusina, kanskje noen hakkede nøtter, litt gresskarkjern, og så ha suppe. Så suppe med litt linsepasta, og så spiste vi bare. Så det var sånn, en kjøtt til meg, en kjøtt til babyen. Og jeg husker med første barnet, som nå blir syv, lykke, så var det liksom, alle bare, det var så rar, lage hjem og lage mat, det var liksom sånn, åja, det var sånn hit.

og så med Sanne så var det helt sånn hun er jo blitt trenet da var det sånn helt normalt alle hadde gro gro bra kvalitetsmat det har skjedd så mye og mye takket være ernæringsmamma og barbara barnmat og de som er flinke og er ute og snakker om det her så det er kjempebra

Så vi har suppe, jeg vil si kanskje en gang i uka, fordi jeg ofte lager veldig store porsjoner av kraftsuppe. Så jeg har kraft som base, og så putter jeg bare opp i masse grønnsaker. Så enten lager jeg for eksempel gresskar og gulrotsuppe,

Vi har gjerne litt skvisa sitron og ingefær. Det kaller vi for solskinsuppe. Sånn skikkelig bright orange. Kjempegod når det går. Og da koker jeg bare litt pasta som de liker. Og så har vi det oppi. Og det synes jeg er kjempegodt. De elsker det. De elsker tomatsuppe. De er ikke så glad i blomkålsuppe, men de elsker jordannes. Så de har det også med litt bacon på og sånne ting. Og det føler jeg er en måte å få i seg masse, masse bra mat.

masse bra byggeklosser og veldig enkle å fordøye, så hadde jeg masse mer på radiumhospitalet. Super, det var litt sånn. Man salter det, ikke sant? Man har godt og bruker litt fett og sånn, så det blir god smak. Det er viktig. Og

Og så bruker jeg jo også i perioder veldig mye smoothie. Og jeg vet at smoothie kan være et kontroversielt tema, ikke sant? Det er liksom noen mennesker som må tygge maten. Men det jeg ser på mine kunder da, er at veldig mange trenger noe som kan hjelpe dem fra et dårlig matvalg, kanskje sånn ingenting og bare en latte og et eller annet kjapt, liksom, som de går inn og kjøper på kafé, til at de setter seg ned og spiser liksom egg og grønnsaker, ikke sant? Det håper jeg blir for stort.

Så det å lage en smoothie, hvor du må lage den bra for blodsukkeret, ikke en kjøpesmoothie, ikke en som er laget med jus og masse frukt, men som er laget med bra kvalitetsproteinpulver, det må være bra kvalitet. Det kom akkurat ut masse nå om at det er masse proteinpulver som er basert på erter og masse tungmetaller. Det jeg anbefaler, det var sånn jeg fant det, jeg skypet med Haraldsson,

Han som lagde det proteinpulveret for kjempe mange år siden, hvor han fortalte meg at han hadde vært sånn han hadde begynt å lage proteinpulver, fordi han fant ut at det var masse tungmetaller, og det er veldig lite testing og sånne ting, og derfor er det så viktig å finne noen som du føler at du kan stole på, og som

som er autentiske som du kan få råd fra det jeg bruker nå, det er fra noe som heter Third Wave Nutrition sånn tredje bølge er næring og det heter Synergy det er ganske søtt og det finnes både i vanilje, sjokolade og naturell og selges på live for helsekost og sånn sundkost og alt og nett og sånn, så det er lett å få tak i

men det er ganske søtt så det smager oppspå, men grunnen til at det har fungert veldig bra i mine oppskrifter da jeg har en guide som dere kan få så er det fordi at jeg har ganske mye lite søtt i smuden og dermed så er det liksom, hvis du ikke hadde hatt oppi det så hadde det nok ikke smakt så godt

Så det bruker jeg en del, og smeller sammen disse, og det går raskt, og du kan ta de med deg, du kan lage de dagen før, og det gir et blodsukkerstabilt enkelt måltid. Også fordi at mange er stresset på morgenen, er på farten og sånn, så tygger de ikke maten ordentlig, og da kan det være fint å ikke innta masse som man må tygge, fordi da er det veldig mange som får mye magebesvær da.

Så smuder har jeg også brukt masse. Men mine barn har aldri vært smudige jenter. De har ikke noe glad i det. Så det hacket har jeg ikke. Men de fleste barn elsker smudig. Og da er det en superhack for å få i dem mer næring. Ellers er det jo det å... Ellers føler jeg våre måltider er ofte veldig sånn grønnsaker, typ sånn

Rosenkål steker jeg opp. Vi har godt med smør og sånne ting. Et eller annet protein, ofte kjøttstykke, kylling, noen fisk. Vi bruker ikke mye laks. Vi har det av og til, men det er sjelden.

og så sammen med karboskilder poteter, søtpoteter mye enkel mat jeg er ikke veldig glad i å stå og lage middager lage lasagne i dag lage suppe i dag bare når vi har tid til det for meg er det veldig bare slenge sammen og så prepper jeg også mye

ting i store kursjoner så jeg lager for eksempel kjempekursjoner av sånn pasta, pizza lasagne, saus hvor jeg bare kjører masse sånn kartongtomater sammen med masse løk litt stangseleri

kanskje masse, masse, masse urter og sånn, og så bare staviks jeg alt det, og gjerne putter opp hvis jeg har tomater som har begynt å bli dårlige, ikke mugne, men sånn rinkete da, så steker jeg det i ovnen her oppi. Hvis jeg har gullerøtter som har begynt å bli vassne, et eller annet sånn, så putter jeg det oppi også. Og så friser jeg det her i porsjoner, altså sånn i siltøy, eller nøttesmørglass da, det er jo det jeg har hjemme.

og så friser jeg det ned, og så har vi det enkelt å ta opp i fryseren, og da kan jeg slenge sammen for eksempel en sånn lumpelasagne for å slenge lumper, cottage cheese det kjøtt som er tilsatt denne blandingen, og så legger jeg det i lag med litt ost på toppen, og så har jeg en kjempeenkel lasagne, så sånn

Vi lager veldig, veldig mye enkelmat. Det er liksom, det er ikke gourmet. Og så er det ikke, kanskje sånn, hvis jeg er alene og skal spise middag, da er jeg veldig sånn, åh, da lager jeg meg en salat, da vil jeg ha noe sånt. Eller bare liksom protein og grønnsaker og sånt, men med de så blir det jo litt mer vanlig. Det blir jo det. Men jeg lager sunnere versjoner av taco og sånne ting også, som

Man kan plukke litt det man selv vil ha, og så prøver jeg ikke å mase på de. Det er generelt et veldig bra tips, hvis du vil at noen som helst rundt deg skal bli sundere. Bare du må la dem finne ut det selv, så vær inspirasjonen, ikke maser. Hvis du maser, så vil du bare ta...

mye, mye lenger tid før de på en måte selv finner ut at de vil bli sundere. Og det er måltid du trenger å gi til barna mellom etterskole og middag. Det er jo også viktig at det ikke bare blir en kipspose. Vi lager surdaisprød med ost og kinko inn i en sånn sandwich. Men jeg er nysgjerrig på den der eggetortillavarianten du har. Kan du ikke forklare hvordan man lager en sånn egge omelet barnvennlig? Jeg tenker på om en

Omelett som barna kan spise. Ofte lager jeg en gang i uka en svær omelett på ti egg. Med noe bra kvalitetsskilling, kjøtt eller et eller annet protein ekstra. Det må ikke være det heller. Eller bare litt ost. Noen ganger tar jeg litt urte på, men det er ikke alltid de vil ha det.

Hadde det bare vært meg, så hadde jeg kanskje satt tomat og sopp og sånne ting, men da utgår det for den. Og så bare deler jeg opp det biter og har det i kjøleskapet og putter opp i matbokser og sånne ting. Det går litt i perioder om de vil ha det, men det er også veldig sånn de kan få i hånden av. Ellers er mine barn veldig glad i både pesto og hummus. Og det er ting som de har lært seg å spise. Og jeg har en venninne nå som sa at hun har servert hummus til mine barn seks ganger eller sånn.

Nå spiste de det. Endelig. Og så må man bare fortsette og fortsette. Men den humusoppskriften som jeg lager, den er relativt mild, og veldig mange liker det. Det må man bli overrasket, men da dipper de gullerøtter, og så spiser de. Og det er veldig fint å gi før middag,

for da får de seg litt farger og oppi der er det jo olivenolje, tahini skikærter det er masse bra ting som du aldri ville fått ut å spise ellers og når jeg lager de i pasta rett så putter jeg ofte opp linser, bare stavmixer det rett oppi det er ingen som merker det så det er liksom linser på pizzaen for eksempel og det vet jo ikke de

Men det er bare å vende de til ting, og så snakker vi mye om at mat er bra, at det er viktig å gi kroppen mat, og at kroppen er en maskineri, og forklarer hvordan ting fungerer, og snakker om bakteriene i magen, og at de skal mates, og det synes de er kjempespennende. Og minubarn er jo litt sånn, i hvert fall Nils, men når hun har besøk, altså de barna sitter jo helt sånn,

De synes det er kjempegøy, og de går hjem og forteller det til foreldrene. Det er sånn, vet du hva? Det bor masse bakterier nede i magen, og de synes det er kjempegøy. Så jeg tror barn er mer interessert og ønsker å lykkes, mer enn vi kanskje tror. Og så må jeg være ærlig på at de tingene som du har hjemme, det har du kjøpt. Så jeg føler jeg går veldig den selv også, at jeg kan være veldig sånn, åja, det er så vanskelig å få til å spise, så jeg er sånn, ja, men du har jo en eller annen gang gitt dem den der

Vi var jo på sommerferie i fjor, da var vi innom forskjellige mennesker vi kjenner rundt omkring, og da kom vi med for eksempel sånn frøbrød som vi hadde kjøpt hos bakeren, og da var de barna sånn «Nei, vi liker ikke frøbrød, vi liker ikke med frø», så vi var sånn «Åja, hvorfor ikke det?» Bare mine barn bare «Det er jo så godt!» Du er rar, liksom, «Å, skal vi ikke ha noe gatt?» Og jeg bare sånn «Nei, nei, mine barn viser ikke det».

Så det er noe med det, at man må være litt sånn, vi spør ikke alltid om vi kan få yoghurt med masse greier på toppen, som du heller opp farger, men jeg er sånn, nei, det blir ikke kroppen noe glad av. Og da tenker jeg sånn, dessverre da, så bor vi jo i en matkultur nå hvor vi er nødt til å lære barna

Når du går til tannlegen med barnet ditt, så står det sånn «sukker gir hull i tennene». Det er så svart. Tannlegen får lov til å si det. Du må puste tennene, ellers får du hull i tennene. Vi har noen ting som vi diskuterer ikke. Bilbelte, tannpuss,

det er sånne ting som vi bare det diskuterer vi ikke, ikke sant det sier vi bare helt fra det helst med oss det er ikke noe diskusjon du skal ha på bilvelter, så står jeg her bomfast så får vi ikke drakt til mormor og du skal på stendene, du må bare de tingene mens med mat det er sånn at en gang man er litt sånn ute der og sier at ok, men sukkerier i fedme da

så er det med en gang sånn nei, nei, nei, må ikke gi dårlig samvittighet det er veldig rare greier rundt mat vi er så redde for å pushe grenser der og det er en balanse selvfølgelig men jeg tenker at det viser jeg ved å spise mat ved å nyte mat med dem så viser jeg dem at det er lov og at du fortsatt kan være slank og nyte livet ditt og alt sånt

Men samtidig er det nødt til å lære dem at det er viktig å gi kroppen bra mat. Vi bryter bare inn her for å fortelle om Norges kuleste helsesamling, nemlig Biohacking Weekend. Det skjer 5. og 6. april i 2025, det fjerde året. Vi samler et stort og viktig panel for å snakke om helse. Vi har med oss så mange kule forelesere.

Vi har med oss lege Karim Sayed som skal snakke om regenerativ estetikk. Forsker Thomas Schumach-Medina studerer NAD+, og hvilke helseffekter det har. Så har vi med oss Maria Emmerich hele veien fra Hawaii, og hun skal snakke om proteiner og det å gå ned i vekt. Vi skal også innom de forbudte bioheksene, nemlig methylen blue, cannabis og

Og mikrodosering blant annet med Eva B. Andersson og Melissa Telvald. Så har vi med oss Dr. Bill Schindler som skal snakke om metabolisk helse og ultraposessert mat. Christina Schindler, hun skal snakke om ultraposessert mat og hvordan dette påvirker familien i det store bildet. Og så skal vi snakke om traumer. Vi har med oss Therese Tonning og Mai Camilla Munchejor på dette temaet.

Kate Shanahan er lege og forsker og verdensstemme innenfor vegetabilske oljer, så gleder jeg til å høre henne. Vi har med oss Jessica Alana, og hun skal snakke om peptid og bioregulerende terapi. Og ikke minst har vi fått med oss Susanne Holsweiler, som er en biohacking-sister, og hun skal være konferansier. Og i tillegg til det har vi mange fantastiske utstillere som er på plass, og det skjer mye utstilling.

viktige og fine aktiviteter. Så følg med og meld dere på om dere ikke har gjort det allerede. Link finner du under episoden her. Biohacking Girl

Men apropos det, ser du en endring? For mine barn er veldig voksne, så det er så lenge siden jeg hadde barn i barna, og da var det ikke lov å snakke om noe sånt. Det var bare godteri, og det var sånn hele tiden, og på alle idrettsarrangementer så var det. Men er det mer nå til at jeg føler at dere som er litt yngre er utrolig mye mer bevisste og flinkere til å si fra, og at dere skal

at det kanskje er en endring som skjer der nedenifra. Føler du det, eller ikke? Jeg føler absolutt at vi er flere som er blitte. Det føler jeg absolutt. Men jeg synes fortsatt at det er mange som tviholder. Jeg prøvde meg litt som om vi skulle ha juleavslutning nå i førsteklasse i klassen, og det var klokka åtte på morgenen, og så skulle vi ha pepp og kaker, og så var jeg sånn «Men kan vi ikke bare droppe den saften?»

Og da var det liksom en gang noen som var enig, nei, men det skal jo være kos, og hva skal de drikke da, og liksom, jeg tenkte sånn, åja, men det blir jo ikke kos hvis ikke de får flytende sukker klokka åtte, liksom. Det er så utrolig sånn ingrained, liksom, du får bare, på helt sånn, så tenker jeg sånn, du kan jo bare gi de saft liksom i morgen, så sånn,

ditt barn kan få saft og så var det sånn, åh men kanskje de kan ha sukkerfri saft og da var jeg bare sånn å nei, får jeg blande meg inn i nå jeg hadde noen andre veninner som var i den chatten og de sendte meg en melding om bare Helena, dette er vondt å se på stopp liksom igjen da, jeg bare klarer ikke å bry meg så mye lenger, så da skrev jeg bare sånn åh, det anbefaler jeg ingen hverken små eller store å drikke så var det navnet min enda

Men så sa jeg, det er helt klart vi kan ha saft. Så det ble saft. Det var veldig viktig for noen å ha saft. Da må man stå i det. Og så tenker jeg, det som er frustrerende bare, er at det blir så utrolig mange anledninger. At det aldri blir noe tid til at man kan ha den surdeisbollen, eller bake noe selv hjemme. Ja.

Men jeg stresser ikke med det med sukker og sånn. Jeg tenker at så lenge jeg er flink til å begrense det i hverdagen for barna, så løser det seg. Og så prøver jeg å være litt sånn, hva skal man si, sånn, jeg tror ikke det hjelper å komme og være litt sånn sinnet og bare, åh, jeg er til å trykke det her og sånne ting til skoler og sånne ting. Prøver å være litt på ballen. Jeg er veldig sånn,

vil dere liksom, jeg stiller gjerne med råd, hvis dere ønsker det, og bare liksom, jeg kommer gjerne med alternativ på pålegg, og bare sånn, prøver å være på tilbudssiden,

Og det er også veldig viktig i forhold til kommunikasjon med andre mennesker, om det er besteforeldre, eller om det er mer respekt for din egen ditt. For veldig mange opplever det som veldig vanskelig, at man får den pushbacken på det man selv spiser. At det er sånn, åja, slanker du deg? Men man peller bort de andre svaner, når du selv sier nei takk til noe, eller sånn, åja, nei, jeg drikker ikke. Så da tenker jeg at det er sånne ting du kan si, som for eksempel sånn,

å ja, det skulle jeg spise, men jeg føler meg best når jeg er i laver, eller liksom, prøv å liksom, du trenger ikke alltid være sånn, nei, det er faktisk toksisk for kroppen, for hvis du tar den approachen, så vil du jo trigge folk, og så vil du kanskje ikke, ja, det blir dårlig stemning, så jeg tenker man trenger ikke alltid det. Klokt sagt.

Det er mange helsenflytere rundt omkring, og vi alle har jo forskjellige ambisjoner og ting vi har lyst til å fremme, men hva er det som provoserer deg mest med hensyn til ernæring i Norge akkurat nå? Hva som provoserer meg mest? Jeg tror det er det at jeg føler ernæring fortsatt blir sett på som

noe som er ekstra det er ikke så viktig det er veldig ofte sånn hvis du er, siden du da er mamma til den babyen, så skal du begynne å spise så får du høre sånn, om du trenger ikke å lage maten selv og ha et perfekt hjem og ha flat mage, og jeg blir sånn stopp, stopp, stopp to av de tingene er ja, ikke viktig men den siste der er egentlig ikke noe sånn

perfeksjonistisk, liksom. Altså, det er egentlig noe som er ekstremt viktig for folkehelsen, for at babyen din skal ha en god, liksom et godt helsefundament. Så jeg føler at det er veldig synd da, at det hele tiden blir lagt inn mellom ting som, ja, er litt sånn

luksusvarer, hva skal man si? Det blir sett på som noe som ikke er viktig. Det er ikke prioritert i Norge. Det ser man jo på maten på sykehusene. Man ser det på den enorme pushverken man får. Vi ser jo politikerne våre som står og heller ikke ser Pepsi Max. Jeg synes det er flaut. Jeg tenker at hvis du er intelligent nå, som jeg vil si alle som hører på er,

da kan du lese da kan du faktisk sette deg inn i forskning og det er en grunn til at toppledere, til en grunn til at idrettsfolk og liksom sånn flere og flere og flere nå begynner virkelig å oppdage det her med ernæring og

Og med en gang du lærer om det her, så går du ikke tilbake til å se at det er sånn, ja ja, vann på ditt kropp, men det er vel ikke så farlig. Men det er fortsatt sånn på sykehuset, det er fortsatt sånn at jeg har fått høre hele tiden at nei, det har veldig lite å si. For meg når jeg har vært i den pasientrollen, så har jeg ikke orket så veldig å spørre om hva jeg skal spise og sånn, fordi jeg har tenkt at jeg vet egentlig svaret. Jeg vet at de kommer til å si sånn,

bare spise det du vil og kose deg og sånne ting og jeg bare, det var en av sykepleierne som sa sånn, du burde spørre om å få henvisning til en næringsutslag, for du kommer vel å synes at det er så interessant, det kommer til å være sånn case for deg og sånn, og jeg bare, ja, vet du hva jeg orker ikke, ikke sant, å sitte der i trygg liksom i en time men nei, jeg tenker bare sånn, det er ikke deres egentlig ja, legenes fagområde

Men det er vel det som provoserer meg mest, at vi på en måte er så langt bak, og at vi er så veldig oppe i denne kulturen, og vi ikke bruker tid på å lage mat. Vi jobber ikke helt med befolkningen. Vi fremmer jo at de skal spise så og så mange gram om dagen, men det er veldig langt fra noe som er praktisk tilnærming. Jeg vet ikke hvor mange gram frukt og grønnsaker jeg spiser.

Og det er jo ikke sexy heller. Vi må gjøre ting gøy. Det er jo da folk får lyst. Vi må inspirere. Så kanskje man må være en influencer som står og sier at vann med kiafrø kan gjøre sånn og sånn. Sånne ting som veldig mange leger blir provosert av for å få folk inspirert. Fordi jeg pleier å si at hvis du... Alle vil egentlig bare føle seg energisk. Man føler seg ung og vital. Og man vil føle at man ser bra ut naken. Så hvis man virkelig kjærer ned til beinet, så er det jo veldig få mennesker som er sånn...

og jeg vil så gjerne kunne gjøre en knebøyende 80, det handler jo egentlig mer om jeg vil føle meg bra, ikke sant? Så hvis man på en måte kan, hvis jeg kan få mine kunder til å komme til meg, for de tenker sånn, da kan Eleni hjelpe meg å bli kvitt den magen, og at jeg ikke føler meg opplåst lenger, og at jeg får lyst til å være naken med mannen min igjen, så kommer de til å få alle de andre kjedelige helsefordelene, som bedre hjertehelse, bedre blodsukker og alt det her, også på kjøpet.

Men vi må lukke dem med det de vil ha. Og det man innerskinnet vil ha, er jo ikke... Det er ingen som drømmer om å få... Eller uten at man har et sykt hjerte, så er det ikke sånn at du vokser opp i morgen og bare drømmer om å ha et sterkt hjerte, egentlig. Det er ikke det som motiverer deg. Jeg tror ikke det, i hvert fall, innerskinnet. Alt det der kommer jo også. Men vi tror i hvert fall, Helena, at du inspirerer utrolig mange, og du må bare fortsette å kjøre på med det du deler, for det er...

magisk, og nå veien videre, du skal ha et nytt kurs selvmagi, kunne du fortelle litt om det? Jo da jeg ble syk så var jeg veldig sånn, åh jeg må dele det her på en litt sånn lettfattelig måte, og nå uter mange med det budskapet som er sånn, mitt budskap helt i bunn er virkelig den at du kan ta ansvar for ditt liv, for din helse og det er så trolig mye hver en av oss selv kan gjøre

for jeg tror veldig mange sitter og venter, og så var jeg enig, jeg hadde ME for mange, mange, mange år siden, så var jeg veldig sånn, åh, når kommer den kuren, ikke sant, og når skal jeg få tilbud om den plassen, og få den utredningen, og få det svar, og kanskje den legen, og sånn.

Det er ingen ridder i hvit frakt som kommer til å komme og redde deg. Jobben må du gjøre selv. Det er alle de små valgene du tar hver eneste dag. Det har jeg så utrolig lyst til å inspirere flest mulig til å se at man kan gjøre noe selv.

Så jeg pleier å si at det var jo selvmedisinen som reddet livet mitt, men alle de gode tingene som jeg gjorde for meg selv, som jeg kaller for selvmagi, det var det som ga meg livet mitt tilbake enda bedre enn før. Og det er det jeg skal snakke om i

nå veldig snart allerede 4. februar så skal jeg ha et gratis foredrag hvor du kan være med og lære masse om cellemagi

Og så kommer jeg også da til å dele hvordan du kan jobbe med meg videre hvis du har lyst til å gå dypere og lære og sette sammen kostholdet ditt og alle disse mat-tekstene og hvilke tilskudd som passer for deg og alt det her, så har du også muligheten til å bli med på glødende kosthold som er som har vært min, det er min første baby da, det som jeg skapte, som er hele min filosofi og

som hele tiden evolves med meg, og alle nye opplevelser som jeg har. Så jeg gleder meg fattelig mye til en ny runde av det nå i denne våren. Og hvis folk vil finne dette webinaret og eventuelt bli med videre, hvor kan de finne informasjon da, Helene? Det kommer til å komme masse informasjon videre, så enten så kan du følge meg på Instagram, på heleneragnil, etter det der, og

Og så kan du også laste ned en av mine gratis guider, for eksempel smoothieguiden. Så hvis du går inn på eleniragnil.no-smoothieguiden, så kan du finne den, laste den ned, og da vil du automatisk også få informasjon om når foredraget er, og hvordan du blir med å melde deg på og sånne ting også.

og ja, da vil du også få litt sånn tips innimellom, og ja, så det er gøy. Herlig, tusen takk både for at du delte historien din, du er en viktig stemme for at folk skal ha optimisme videre, men også for engasjementet ditt med å bidra til at vi får bedre helsemessig, og at vi tar mer eierskap, som du sier, for helsen vår. Tusen, tusen takk. Tusen, tusen takk for at jeg fikk komme her, dere begge har vært kjempefint å være her. By your happy girl

Jeg synes det var veldig fint at hun sa at dette er intelligente mennesker som hører på podcasten vår, og du som hører på, vi vet at du er opptatt av helsen din, og at du leser forskning, du stiller spørsmål og er engasjert i hvordan du selv kan få det bedre. Og det var egentlig litt bra, for det er egentlig bare hver og en av oss som sitter i førersettet for å kunne ta fatt på det man har lyst til å endre, og der var hun ganske tydelig, Helene.

Det var hun, og det satte jeg veldig pris på, for noe av det som har kommet frem, som hun snakker om gjennom denne sykdommen, er at nå bryr hun seg ikke så mye om hva folk mener om henne.

Nå er det mye tøffere, for hun mener jo selv at hun har stått i det verste som er, så det er ingenting som kan skade henne lenger. Det gjør også at budskapet hennes blir ikke tøffere, men hun tør mer å si fra, men hun gjør det på en veldig fin og rund måte. Hun vil rett og slett hjelpe oss.

Og så er det også spennende å høre hvordan hun hadde brukt tiden etter selve sykdommen og behandlingen. Hun var ferdig med hele behandlingen. En del livsstilsstrategier, selvfølgelig helsehekster og biohekster med næringsrik mat. Hun bruker melkeprodukter, spiser litt korn. Hun har holdt på å jobbe med blodsukkeret for å forstå balansen der. Det mentale, både det spirituelle og stresshåndtering.

dette med god søvn, og vi synes jo det er litt kult at hun bruker rød lyslampen, og hun fortalte at måten hun bruker den på blir en sånn Joe Dispense- opplevelse, hvor hun sitter foran denne røde lampen som gløter mot henne mens hun mediterer, så det var spennende. Men også denne Anniken Naelis detox-protokoll, hvor hun har gjort mye av det vi har testet, selvfølgelig uten en alvorlig sykdom, men med å

jobbe med leberen og sauna og da binders helt til slutt som skal trekke til seg de tingene så det var veldig inspirerende Ja, det er inspirerende og det gir oss jo litt sånn håp også det at vi kan det er så mye vi kan gjøre selv vi trenger ikke å sitte og bare vente på at noen skal gjøre for oss vi kan gjøre dette selv og det synes jeg var et godt budskap vi hadde og så likte jeg også godt

For det er ikke så mange som snakker om det med alle disse plagene man får når man er gjennom en sånn hestekur, med droppfot og mistet nervene. For det snakker man litt om. Man tenker, nå er du heldig for nå er du frisk. Hvordan hun da har taklet det og klart å komme seg over det er helt fantastisk. Ja, for det er jo dessverre sånn at de fleste av oss kjenner noen som har hatt kreft.

Ha kreft, eller kanskje kom til å få kreft, og da er disse tankene til Helene, de kan virke både gode og støttende i den prosessen. I tillegg så delte vi også en del kosttilskudd som hun gjør for å buse eller bygge seg nå, og ikke minst dette med proteinpulver, delte gode tips på det, som har vært veldig mye omdiskutert i mediene.

Så håper dere fikk en god opplevelse med oss, og vi skal legge en link under til det nye kurset hun skal ha nå, som heter Selle Magi.

Ganske sikkert at mange har lyst til å melde seg på hennes gratis webinar. Jeg har sett flere av hennes webinar før, og det er virkelig spennende fra start til slutt. Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

Nå er jula store vintersalg her. Vi tømmer lagret, og du får opp til 50% rabatt på utvalgte produkter. Gjør et skikkelig kupp av dine vinterfavoritter, både i varehus og på jula.no. Ingenting kan stoppe deg nå.

Similar

1/16/2024

Leger om livet

#135. Ernæring, mental helse, mitokondrier, oljer, fett og hormoner. Med lege Simen Løseth.

Hvordan spiller vår fysiske helse inn på vår mentale helse? Og hva er sammenhengen mellom mat og mentale lidelser?I dag snakker jeg med lege og lege i spesialisering i psykiatri- Simen Løseth om nettopp dette.I episoden går vi blant annet inn på:Mat og mental helseUltraprosessert matFrøoljerHvordan vår fysiske helse påvirker vår mentale helseForskning og kompleksiteten bak studierTarmfloraOmega 6/Omega 3 balansenOvervektHormonerTestosteron og østrogenFor mer fra Løseth: @ernaeringspsykiaterØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1/11/2022

Leger om livet

#50. Hvordan endre verden. Med lege Gunhild Stordalen.

Klimaforkjemper, lege og EAT-grunnlegger Gunhild Stordalen får til det de færreste hadde tenkt at var mulig. Sammen med teamet sitt, får hun til å endre noe så enormt som verdens matsystem. Så det å omtale denne dama som driftig blir en kraftig underdrivelse. Gunhild Stordalen endrer verden, og jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg får være med å dele hennes budskap. Vi går inn på følgende:Hva er det ultimate kostholdet for hver og en av oss?KlimaKostholdStressMeditasjonHva gjør Gunhild for egen helse?Annette får en peptalk :)Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3/2/2021

Leger om livet

#16. Er fett farlig eller fantastisk? Med lege og forsker Maria Arlén Larsen.

Fett. Ordet får mange til å vri seg litt i stolen. Men det vil kanskje endre seg etter dagens episode!For fett er fantastisk! Fettet har utrolig mange viktige oppgaver og uten fettet hadde vi ikke vært her vi er i dag! Vi trenger fettet for å tenke kjapt og klart, for å sitte godt på harde stoler, for å få skilt ut nødvendige hormoner og for at leddene våre skal gå knirkefritt av sted. Et liv uten fett, vel det er ikke noe liv vi unner noen!Og med meg som gjest i dag har jeg lege og forsker Maria Arlén Larsen. Hun har nylig kommet ut med boken En fet hemmelighet- et godt liv uten strenge dietter og er opptatt av å fortelle om fettets gode sider. Maria gir en praktisk guide kombinert med ny forskning om fettets funksjoner som kanskje kan hjelpe deg å få en god følelse rundt fettet du har på kroppen og hvordan du ser på eget selvbilde.I dagens episode hyller vi fettet, og det med god grunn!Send meg gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller tanker du har på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/legeromlivetHa en fin uke!Disclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8/30/2022

Leger om livet

#75. Mat, ernæring, trening, miljø, seed-soil teori og kreft. Med lege Øyvind Torp.

Lege Øyvind Torp fikk påvist to ulike typer kreft en alder av 39 år. På et lite sekund var hele hans verden endret. Hvilke tiltak gjorde han da han fant ut at han hadde kreft? Hvorfor har det blitt så viktig for han å formidle om den nyere forskningen innen helse og kreft? Hvordan kan man leve friske og gode liv? Hva er seed and soil teorien? Og hvorfor er det slik at hvis en Japansk mann flytter til Hawaii så får han 7 ganger høyere risiko for prostatakreft? Dette og mer går vi inn på i dagens episode.Det er bare utrolig spennende å lytte til Øyvinds reise, hva han har lært på veien og hva forskningen viser nå.Øyvind Torps bøker:Selvforsvar mot kreftSelvforsvar mot overvekt Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

3/31/2021

Wolfgang Wee Uncut

Terje Toftenes | Fri Fra Kreft Med Radikale Grep, Ny Kreftforskning Utfordrer Eksisterende Modeller

#kreft #forskning #vitenskap #wolfgangweeuncut #fasting #kosthold Wolfgang Wee Uncut #114: Terje Toftenes er er filmprodusent og forfatter, og aktuell med boken "Fri Fra Kreft". Han har bakgrunn...

6/7/2021

Biohacking Girls

17. HELSEREVOLUSJON

Nå er det nok. Vi vil ha et paradigmeskifte, vi ønsker å gå til lege mens vi er friske for å leve et fint liv uten unødvendige kronglete stier. Kunnskap er makt, dessverre kan man ikke bare lene seg tilbake i godstolen og tro at Helse Norge tar valg for deg. Det gjør ikke legene heller. Vi ønsker opplysning og dele tanker på hva man kan gjøre selv for å ha det bra. Vi har tatt en prat med grunnlegger av www.helserevolusjon.no - Kristin Oddvin Andersen. Hun deler sin historie og reise. Nyt, og bli med! Du finner Kristin her på instgram og kan kose deg med friske uttalelser og nyttig info: @helserevolusjon.no

11/23/2023

Biohacking Girls

182. HENRIKS HELSEREISE: prosessert mat, omega 6, planteoljer og kreft

Henrik Berntsen alias Helse Henrik fikk så mange signaler på at noe var galt, men han fortsatt å kjøre på i livet sitt med usunn mat og uheldig livsstil, og nektet helt å ser at det gikk i feil retning. Helt til han en dag fikk kreft. Det er inspirerende å høre historier fra dere lyttere og venner på instagram. Det viser hvor mye kraft vi har til å ta grep selv.Henrik fikk lymfekreft for 2,5 år siden og dette ble starten på hans helse reise. Han bestemte seg for å fordype seg, gjøre egen research, snakke med folk og sette i gang med å teste tiltak på seg selv. Dette har ført til at han har jobbet funksjonelt, med tarmen, med bevegelse, tatt masse tester og gjort mange biohacks. Målet var å bli kreftfri. Han har stort fokus på hva han putter i munnen og hvordan dette påvirker ham. Det er mye han har kuttet fra sitt kosthold og mener selv han spiser bedre mat enn noen sinne.I dag vil Henrik dele sin historie med kreft som har bremset opp og svulsten som har gått tilbake og tarmer som ikke lenger har tegn på å være lekk.Hvordan oppdaget han kreften? Hvilke verdier så legene på?Hva slags kreft?Hva gikk gjennom hodet til Henrik når han fikk kreft diagnose?Hvordan livet var før diagnose, alle tegnene som var der. Hvordan han ikke har lyst å gi slipp på dette livet.Hva har Henrik gjort siden han fikk diagnosen. Hva har han forbedret? Ekstreme tiltak ifølge Henrik. Mye er gjort gjennom å eliminere mye av det han spiste før diagnosen.Hvordan var Henriks forhold til vegetabilske oljer før diagnosen? Hvordan tenker han på dette nå?Hva er problematisk med disse vegetabilske oljene? Hvilket fett spiser og bruker han?Hvilke matvarer savner han i dag?Henrik forteller hva han spiser idag, og hvordan han lytter til kroppen når han spiser. Hvordan ser frokosten ut, eller spiser han frokost?Videre snakker vi med Henrik om treningstiltak- han er gammel atlet og holdt seg i superform til han var 40 men trappet ned pga hjerteflimmer Om bevegelse, naturlige biohacks, og vi får høre mange av Henriks gode råd til oss når det kommer til helse. Uansett hvor du befinner deg i dag men om du ønsker endring.Du finner Henrik på Instagram:@helse_henrikOm du ikke fikk med deg episodene våre om prosessert mat sjekk her:https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000633028645https://podcasts.apple.com/no/podcast/biohacking-girls-podcast/id1558343232?l=nb&i=1000634570699Print ut kortet her:www.biohackinggirls.noVi minner om Ketokurs 12.12 om du er interessert:https://pulskuren.no/arrangementer/pulskuren-workshops-keto/