Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Åge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder og ledergrupputvikling i XIQ. Og dette her er en podcast om ledelse. Som arbeidsgiver og leder er det i din interesse at folk er bra på jobb og i livet.
Stadig flere organisasjoner eksperimenterer med nye metoder for å skabe et helsefremmende arbeidsmiljø som legger til rette for motivasjon, prestasjon og bærekraftige liv. Og noen teder lenger enn andre. I samarbeid med Lars Christian Larsen fra Vidde he Hydroenergi satt i gang et prosjekt som involverer pulsklokke,
pusteøvelse og fokus på den enkeltes stressnivå og evne til å regulere stress. Hvordan det er godt, og hva du kan lære av hydroenergi, det skal du få høre veldig snart. Velkommen til lederpodden. Nina Bjørøy-Thune, du er vice president people og HSE i hydroenergi, og Lars Christian Larsen fra Vitte. Tusen takk, Tor-Age. Veldig hyggelig å være her.
Tusen takk, ja. Vi starter med det obligatoriske spørsmålet. Hva er det som er dykkers faglig lidenskap? Vær så god, Nina. Oi, min faglige lidenskap er rett og slett å løfte. Løfte enkeltindivider, løfte team, løfte organisasjoner. Jeg synes det er noe av det gøyeste jeg kan gjøre med det. Det gir meg mye energi.
Godt å høre, og Lars Christian, du er jo vært på lederpodden før, men da var du ansatt i Skipsted. Nå er du selvstendig næringsdrivende i Vidde, så jeg vet ikke om det hadde endret seg, din faglig lidenskap? Nei, jeg vil vel egentlig si at den har forsterket seg, for jeg har jo også, som Nina sier, jeg synes det er kjempegøy å se folk
på en måte ha det bra og gjøre et skikkelig stykke arbeid og samtidig ha masse energi og overskudd og fokus, og jeg vil si at det har bare blitt mer ned i dette kaninhullet som handler om stress og stresstoleranse egentlig, så det har virkelig blitt lidenskapen min. Hydelig.
Nina, Hydroenergi er en del av Norsk Hydro, og det er jeg fryktelig nysgjerrig på. Hva er årsaken, hva er grunnen til at du kunne satt i gang dette prosjektet som vi veldig snart skal snakke om? Det er mange fasiterte årsaker, vil jeg si. Å jobbe i et stort konsern som Hydro, det er jo komplekst, og det er mye som skjer.
Men det som har gjort at vi har satt i gang ulike tiltak innenfor well-being på godt norsk, det er rett og slett at vi ser at verden rundt oss er i bevegelse. Det brenner rundt oss, og det brenner litt internt også. Det er ustabile rammevilkår, makrobildet er ustabilt. Alt dette påvirker oss som enkeltindivider også når vi kommer på jobb.
Vi ser trender i samfunnet hvor mental helse kommer på toppen av agendaen veldig mange steder. Det er mange som sliter. Vi ser at ungdommene våre er ustabile og trenger mer støtte. Så det vi har kjent på nå som arbeidsgiver, vi har vært i en enorm vekstfase. Vi har gått fra å være 200 medarbeidere til å nå være oppimot 500 medarbeidere.
Når vi vokser og skal drive med nye ting, vi har etablert nye forretningskonsepter, så er det klart at det er mye usikkerhet rundt dette. Stressnivået i vår organisasjon, som ellers i samfunnet, har vært økende. Vi har snakket om stresset veldig mange år. Vi har gjort de samme tingene om igjen og om igjen. Nå må vi gjøre noe annerledes. Dette går ikke. Det går i feil retning.
Og det førte oss inn i en kreativ prosess, hvor vi da, det begynte med at vi hørte på podcasten til Torkel Fære, ikke sant, om det å
å ha balans i livet sitt og finne ut av hvordan man kan bli bedre presterende. Fordi vi ønsker jo å ha en velfungerende organisasjon. Vi ønsker å ha mennesker som er engasjerte, som har livskraft, som har lyst til å komme på jobb og gjøre et godt stykke arbeid, og som også kan få lov å gå hjem til familiene sine og være den beste versjonen av seg selv. Og hvordan gjør vi noe av det? Men det er bakgrunnsfilebord for hvorfor vi satt i gang dette. Og så koblet vi oss opp mot Torkel Fære og mot Lars Kristian.
som da har tatt oss med på en reise som gjør at vi har spilt på hverandres kreativitet og jobbet sammen for å oppnå gode resultater. Jeg må bare høre litt, for La Christian og Torkel, de er jo litt ekstreme i sin tilnærming, så jeg er litt kjærlig på, var det noen motstemme blant de ansatte? Var det noen som tenkte at dette kan bli for drøyt? Hva skjedde?
Ja, altså jeg pleier å si at Torkel Færø og Lars-Christian Larsen, de har jo svartbelt i dette. Og vi er her for å prøve å lære å henge med dem uten å ta det helt ut. For vårt mål med dette er jo rett og slett å skape balanse. Ikke å få svartbelt i hvordan vi fungerer innenfor dette. Så det er klart at når man skal gjøre noe som er kreativt og nyskapende, så blir det motstånd.
Så vi har hatt både skeptikere og superentusiaster internt hos oss, hvilket har vært veldig bra, fordi vi trenger en balansert tilvandring til dette på en arbeidsplass som i Hydroenergi. Og så er jeg litt nysgjerrig på hvordan starter dette her? Hva slags målgruppe er det? Er det alle ansatte? Er det frivillig? Er det noen utvalgte? Er det en pilot? Hva slags tanke hadde du ikke om det?
Vi startet som en pilot med ca. 35 medarbeidere som vi plukket ut for å være diverse. Det vil si vi har kvinnemenn, unge, eldre, folk som har vært kort i hydroenergi, folk som har vært lenge, folk som er skeptiske, folk som er entusiaste. Vi prøvde å få en mikset pilotgruppe.
Vi holdt på for flere måneder. Vi startet dette prosjektet i oktober 2023, og så avsluttet vi det før vinterferien i 2024. Det var spennende.
Noen har vært stresset, og noen har ikke vært stresset. Så vi prøvde å finne ut hvem er dette for. Det var mye vi skulle teste ut i den piloten, og vi har også funnet mange svar i piloten. Lars-Christian, kan ikke du fortelle litt om, rent sånn metodisk også, hvordan gjenger du tilverks når du færer en sånn type henvendelse?
Nå hadde jeg gjort noen lignende prosjekter hos min tidligere arbeidsgiver i Skipsted før, så jeg tok med meg litt bagasje der, men det var klart at Nina og Gur Pinder og André-gjengen i Hydro var ganske offensive i tilnærming til at de sa at vi må gjøre noe, og vi må tørre å eksperimentere. Så jeg fikk jo ganske en...
en ganske åpen bestilling til at her ser vi hva som fungerer. Når vi da blir enige om at dette er en pilot, hvor vi skal se på litt sånn kallet blended learning, hvor noe er digitalt, noe er fysisk, mye er jo opp til individet selv.
så var det egentlig å lage et rammeverk der vi jobber mye med språket, men også forstå hva stress er og hva stress ikke er, og hvordan vi skal snakke om grunnplanene for god helse og så videre.
på en måte gjør det litt mer utradisjonelle ting som å ta naturen inn i lederutviklingen eller i denne stressutviklingen. Så du kan si metodisk så var det
Høy grad av eksperimentering. Vi tar med oss kunnskap og teknologi inn i prosjektet. Og så hadde vi en litt sånn learning by burning. Ja, kan jeg legge til, fordi når vi gikk inn i dette, så fikk vi spørsmål om, kommer dette til å funke? Og da var vi rett og slett på det nivået hvor vi sa, det vet vi ikke. Vi må bare teste om det kommer til å funke. Så samtidig er det også...
Vi har brukt tid på det, vi har brukt ressurser på det, uten å helt vite om det kom til å funke. Og det har vært veldig spennende. Men målet for prosjektet, hva har det vært? Eller for piloten? Ja, målet for piloten har vært å sjekke om vi ved å få bedre balanse i livet vårt, likevel kan ha en høytpresterende organisasjon.
som trives og som kan være den beste versjonen av seg selv. Fordi det handler jo ikke om at vi skal senke tempo egentlig, eller levere dårligere og bli late. Det handler om at når vi finner balansen, så klarer vi å være enda mer kreative, enda mer produktive, vi klarer å samarbeide bedre sammen, kondensere bedre sammen, motta og gi budskap på en annen måte.
Så egentlig så handler det om å få ha en enda bedre fungerende organisasjon, men med bedre balanse. Og går det om? Ja, det vil jeg si det går. Men det ligger jo da mellom linjene at intensjonen med piloten er jo å vurdere om er dette noe som kan rulles ut i et litt større format, som kan skaleres opp til kanskje en større del av organisasjonen? Definitivt.
Vi ser jo at dette skal på ingen måte bli noe alle skal gjøre. Det må bli et frivillig tiltak, fordi vi har folk med oss i piloten som
både folk som synes at dette har vært fantastisk, og så har vi hatt folk som synes at det er bare noe kul. Og det er fint, det bildet der er veldig fint, men det var 89 prosent av alle som deltok i piloten som faktisk gjorde enten små eller store tilkøk i eget liv for å ha en bedre balanse. Og i og med at det var såpass mange som var positive, så ønsket vi å rulle dette videre. Men dette har jo nesten vokst
organisk, uten at vi har gjort så mye for det. Fordi det er blitt en snakkes på hele huset her, også utenfor hydroenergi, og det er jo noe av det som har vært motiverende og inspirerende for oss, for det er mange som ser at dette har vært et spennende pilotprosjekt. Lars Christian, vi må dykke litt inn i de konkrete tingene her, altså designet på opplegget. Fortell.
Ja, altså som Nina sier her, så er jo ønsket å ta ned stress og få opp produktivitet, så da må man jo se på hva kan vi gjøre der. Så helt konkret så designer vi jo nå en pilot der hvor det viktigste er egentlig kunnskapen at
de ansatte skal lære å forstå kunnskapen om egen kropp og egen helse, men også hvordan det påvirker relasjonene og hvordan du samarbeider med menneskene på jobb. Så du kan si faglitteratur og kunnskap
Men så er jo vi opptatt av å kunne måle det, og det var derfor vi hadde Torkul Fære som kom inn og fortalte om disse klokkene, eller de biometriske målingene, som gjør at du kan lese og forstå og følge med på kroppen. Og egentlig nøkkelordet er å bli mer bevisst på hva som gir og tar energi i egen hverdag.
Så da var det egentlig først og fremst gi nok informasjon, sånn at folk vet hva det går inn i, og så var det veldig sånn konkret, her har dere en bok dere kan lese, vi har Q&As, der vi kan spørre og svare. Det viktigste er også at vi skapte et rom der folk fikk lov til å snakke og dele erfaringer. Det gjorde vi via å ha chatteforumer, eller forumer internt,
Sånn at vi kan begynne å snakke åpent om hvordan er det vi sover hver som gir og tar energi, sånn at ikke det er noe som er flaut, eller noe som folk vil si at dette kan vi ikke snakke høyt om. For det er jo det med, hvis vi skal ta søvn da, som er et stort problem i hele Norge og hele den vestlige verden, er at mange sliter med søvn. Så det å kunne jobbe med å tilrettelegge for bedre søvn gjennom å regulere seg selv bedre gjennom dagen, er en kjempestor problem.
gevinst både som menneske, men også som ansatt og som det å få folk til å prestere bedre på jobb
Men så gjorde vi også noen litt annerledes ting når vi hadde disse samlingene. Vi tar urgammel kunnskap inn og kobler det med teknologi. Jeg er veldig opptatt av pust, og pust har jo vært sett på som litt pust ned i magen, og så går det bra. Men det er enormt mye kunnskap nå om hvordan vi kan bruke pust til å regulere oss. Så vi kjørte egentlig en del...
workshops på å lære folk å forstå hvordan egentlig hele følelseslivet vårt regulerer måten vi puster på, hvordan vi kan skru oss opp og ned gjennom pust, og hvordan vi kan puste riktig gjennom dagen for å rett og slett holde energi og fokus bedre. Som er nytt for mange, men desto veldig viktig for
Men kanskje noe av det beste jeg hadde med dette var at vi hadde samtaler rundt bord hvor vi opplevde folk som kommer frem og snakker om hva er resultatet av å gå i høyt stress eller høy aktivering, som jeg liker å kalle det over tid. Jo, da ender det opp med at du ikke tenker like klart, for det blir en fysiologisk begrensning.
Så vi har fått enormt mye gode samtaler rundt hva er effekten av å være for høyt aktivert versus å kunne ro ned.
Og så føler jeg høydepunkten, Nina, det var jo når vi hadde en morgensamling, hvor vi var ute og isbada utenfor Hydrobygget. De har jo en fantastisk natur rett utenfor bygget her. Så det å på en måte ha en fin morgen med litt pusteøvelser, hvor vi sitter og snakker om hvorfor, og så kommer sola opp, det er vakker natur, isbading, det er masse mestring, og folk etterpå går rundt og føler på
energi, men også at du føler deg roligere, og dette kan også forklares i forhold til nervesystemet. Som dere forstår så har vi gjort mye forskjellig, men det viktigste er kanskje deling og erfaringer, og at vi har mange ulike varianter eller innganger til å forstå hva som skjer i kroppen nå.
Og alle disse samlingene har vært fysiske? Både fysiske og digitale er det vi har gjort. For det er også noe med å være tidseffektive, og at det også skal være noe som passer inn i en arbeidshverdag hvor du har... Vi har jo alle mye å gjøre. Så undervisning hører jeg, jeg hører trening og eksponering, altså trening på konkrete metoder. Og så er det litt opp til den enkelte hvordan du tar dette her videre inn i ditt eget liv. Ja.
Jeg vil jo påstå at dette er litt sånn brandfakten, men jeg vil jo si at arbeidsgiver har jo et visst ansvar for å ta vare på stressbalansen, men du har også stort ansvar selv. Noe av læringen her er jo for eksempel at hvis du skal ta...
Alkohol som kan være en interessant kilde for energilekarsje, så er det jo nettopp det at det ikke bør bety at du skal slutte å drikke alkohol, men veldig mange opplevde jo når de fikk klokkene på armen å se hva det... Vi har kanskje lært at det tar energi, men når du ser det og blir bevisst,
så ser man at kanskje vi skal planlegge litt bedre når man drikker alkohol. Det kan være en konkret ting. Hvis du legger deg for sent, for eksempel, så får man litt mindre energi dagen etterpå. Så det er veldig enkle basics ting, men som man kanskje trenger litt hjelp til noen ganger, og bare få litt svart på hviden. Og alt her skjedde i gruppe, stemmer det, eller?
Ja, vi hadde jo denne pilotgruppa som var, da var vi samlet, og som Nina sa, det var jo frivillig hvor mye man deltok og på hvilken samling man var med på, men vi opplevde jo at oppslutningen var høy gjennom hele piloten, fordi folk følte at dette var relevant kunnskap, de lærte mye, og ikke minst fikk
en slags kulturbit rundt det, ved at vi hadde så mye gode samtaler rundt nettopp dette, at vi kan faktisk bli bedre på jobb, gjennom å få bedre balanse, og kalle det hvile mer, og yte bedre. Og igjen, hva skjer da? Jo, man får bedre humør, man får mer energi, man har kanskje tid til barna når man kommer hjem, så det er en veldig vinn-vinn-situasjon her. Så jeg følte oppslutningen var veldig høy under hele prosjektet.
Hei, jeg heter Bård Fyn. Jeg er nørdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange år i forsvaret har kjent på hvor utrolig givende det er når samarbeid på jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er når samarbeid ikke fungerer.
Noe av det jeg har kjent på er hvor avgjørende min psykologiske trygghet er. Både for at jeg selv skal kunne ha det bra på jobb, men også for at jeg skal kunne gjøre det bra på jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de målene vi setter oss. Her på NHN, Norges handelssyskole, har jeg de siste årene hatt gleden av å forske på dette temaet. Til høsten skal jeg delta med en modul på ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe,
Hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis. Det er gjort masse god forskning på dette her feltet, og jeg brenner for å gjøre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. Så vi skal se på hvordan vi kan bygge økt trygghet i arbeidsmiljøet, og bygge økt trygghet i lederrollen.
Når det gjelder denne her logginga og klokkene, eller for å spørre sånn, hvordan dokumenterte du ikke det som skjedde på klokkene? Var det en individuell greie, eller var det noe som du kunne aggregerte til noen større målinger?
Det finnes systemer der du kan aggregere det opp og måle det på type organisasjonsnivå. Det gjør ikke vi nå, for vi ønsker å gjøre dette personlig, og vi skal ikke inn og grafse i enkeltpersoners liv. Delingen skal komme på eget initiativ, så det har vi valgt å ikke gjøre. Men som sagt, det finnes jo systemer der man kan sitte og følge med på hvordan tilstanden er på organisasjonsnivået.
Men det vi opplevde var jo at det ble veldig mye deling, at folk sitter og sier, du, nå ser jeg her nå, nesten forrige uke, søvnen min gikk enten opp eller ned. Eller kvinner som ser, oi, når jeg har menstruasjon, hvordan påvirker det kroppen, og det henger sammen med hvordan jeg føler meg på jobb,
Man ser folk som deler og forteller at jeg trenger faktisk mye mer hvile enn det jeg trodde, som gjør igjen at man tar andre valg, både på jobb og sosialt eller på fritid. Så delingen var... Det overrasker meg alltid at folk deler veldig mye, for dette synes folk er morsomt og interessant, og så ingen er perfekte. Så derfor ble det også en fin jargong. Det er ikke noe farlig å snakke om dette.
Nina, når du zoomer ut etter at dette prosjektet er avsluttet, hva er det du ser av resultatet? Det er så mye. Blant annet har vi hatt noen uttalelser. Det blir til at folk snakker. Vi har hatt en leder som har sagt at det var for første gang på ti år
så føler jeg at jeg kan tenke kreativt. Og når jeg ser tilbake på de ti årene, så har jeg bare løpt og levert uten å tenke. Mens nå, så kjenner jeg kraften min komme til dette. Så det var veldig rørende å høre. Og så har vi ledere som har skapt noe nytt i timene sine. De har en annen måte å snakke om det og skulle si at
på å skru seg av rundt, hvor flere og flere medarbeidere har blitt interessert i dette, og kanskje har de kjøpt egne klokker, og de kommer til oss og spør når er dette tilgjengelig i Hydro. Vi ser jo at, sånn som nå når det har vært pinse for eksempel, vanligvis ville vi sett at det kom masse mailer inn i løpet av pinsen, fordi folk trykker og jobber.
I hvert fall for mitt vedkommende nå, så har det vært helt stille. Og det er litt sånn, folk tar på alvor behovet for å skru seg av. Og det er jo litt, det er det vi ønsker å få til her. For vi er veldig flinke til å være på skrudd hele tiden. Vi er flinke, sa jeg. Der har vi svartbeltet. Men nå er det noe med å evne å skru seg av uten å få dårlig samvittighet.
Så det har skjedd veldig mye her, og så skal det sies at noe av bekymringen fra våre ansatte kan jo være at vi sier at det er vi som enkeltindivider som skal sørge for at vi ikke er fresset. Så jeg må bare legge til at vi jobber på flere nivåer her. Vi jobber med din egen personlige resiliens og din evne til å sette grenser for deg selv. Så jobber vi også strukturelt i selskapet. For hvis vi ikke hadde gjort det, så hadde ikke dette vært forverdig.
Så vi jobber jo med for eksempel å ha innstillinger på møtene våre som sier 50 minutter i stedet for 60 minutter, 25 minutter i stedet for 30. Vi jobber med å si at nå må dere ta ferie. Ferie er ferie.
og gitt folk tilatelse til å koble av. Vi har sterke stemmer fra ledelsen som støtter opp under dette, og som også har blitt en jargong i huset vårt nå. Hva er body battery i dag? Det blir en litt sånn kaffeprat, samtaleemne rundt kaffen, og da kan vi le litt av hvor dårlig hjerteratevariabiliteten vår er. Det blir en intern jargong rundt dette, som har vært veldig bra.
Og ikke nok med det, men vi ser jo også at toppleddene i utråd, konsernleddene, der er det også sånn at de har blitt interessert i dette, og vi har blitt invitert inn til ulike team for å fortelle om pilotprosjektet vårt og hva dette har gjort for oss. Interessen øker, og det er jo det vi ønsker å skape et pull. Vi har ikke lyst å dytte dette på noen som ikke synes at de trenger det. Så...
Det har skjedd veldig mye, og det handler jo om å bygge en kultur. Dette skal ikke være et stønt, det skal være en kultur, vi skal ha et språk for det. Så det kan jo være at
at der hvor det tidligere var litt tabu rundt det å snakke om at du var sliten, var ingen som sa det, for vi liker jo å oppleve som at vi er supermennesker. Der har vi rett og slett nå fått et vokabular rundt det, og om ikke de snakker om at vi er sliten, så snakker vi om hvordan vi kan bli enda mer i balanse. Så vi bygger kultur, og det er et langsiktig prosjekt. Det er ikke noe som snur seg over natten.
Men vi er veldig dedikerte, og vi har veldig troen på at dette vil føre frem. Du snakket litt om motstemmene i stedet for at dette ikke er for alle. På lederpodden har vi hatt intervjuer med folk som mener at pulsklokkene gjør det mer stresset, det er en overdreven tro på disse klokkene. Hvordan møter du ikke de motstemmene, Nina?
Vi er helt med på laget på de som sier at det gjør meg stresset. Da skal du heller ikke bruke dette. Dette er et tilbud som kan ligge i en merktøykasse, så hvis du selv føler at dette er noe jeg har lyst til å prøve, kanskje dette kan være til hjelp for meg, så ligger tilbudet der.
Men også har det vært mye snakk om forskningen bak dette, og at klokken ikke er nøyaktig. Det er jo ikke det som er vårt poeng heller, at dette skal være nøyaktig. Men det skal gi noe emosjonelt, det skal gi deg en drive, det skal gi deg et incitament til å kunne
følge bedre med hvis du mener at det gir mening for deg. Så for oss handler det ikke om rett og galt, for oss handler det like mye om det emosjonelle, og at det skal være gøy, det skal være noe livgivende, i stedet for at det skal være en tvangstrøye. Så det er helt fint at folk ikke har lyst til å være med, eller at de ikke tror på det, eller at de har prøvd, men det funket ikke. Det er all is good. Det er bare et verktøy som alt annet vi tilbyr.
Og så er det viktig å legge til der også nettopp dette med at de som ikke vil bruke klokker eller de uringer eller hvilke målinger det er, så kan man jo fortsatt kunnskapen
og mye av de øvelsene og teknikkene og det vi har snakket om, det gjelder jo alle uansett på en måte. Så man kan jo likevel lære seg å forstå hvordan å oppregulere seg og nedregulere seg, hvordan kan vi bruke stress til å prestere bedre gjennom å være planleggede og være smart med det, men du behøver ikke måle det med en klokke eller en ring.
Det er også noe her at klokka er bare et verktøy for de som vil lytte litt ekstra til egen kropp. Vi har jo andre team som har begynt å isbade. Når vi har dratt på teamsamlinger så har de aktivt gjort det for det er så mange som har glede av det.
Det er noe med at det sprer seg en litt sånn vibe rundt dette som vi synes har vært utrolig positivt. Fordi at våre ansatte opplever at det er noe som knytter oss sammen. Det er litt gøy. Vi skal ikke underestimere gøy. Det er veldig viktig at vi kan le på jobben og at vi har god energi både til å dele og til å kunne ta imot fra andre. Så disse subtile tingene
Tingene som du kanskje ikke kan forske deg frem til heller, det har en veldig stor verdi. Så vi er sammen om det. Hva vil du anbefale til andre virksomheter som snuser litt på å eksperimentere, teste ut noe av det som du ikke har gjort?
Det er et godt spørsmål. Jeg vil si at de bør gjøre litt som Nina gjorde. Det som var litt unikt der var at man turte å gå i gang og gjøre noe uten at dette her nødvendigvis var et stort, omfattende rammeverk hvor alt er ferdig og spikret av.
For som Nina sa, noen ganger må man bare prøve å se, og så må det være en åpenhet rundt at det er jo læring det også, se hva som fungerer og ikke fungerer,
Så jeg vil jo si at nummer en, det er jo å lytte til sånn som podcasten din, for å lære å forstå hva andre har gjort, og så er det å sette seg ned og snakke om hva vi kan gjøre, kan vi gjøre noe, er det å kjøpe noen bøker, er det å lytte til podcaster, er det til å få tak i noen som kan komme og hjelpe oss, kan vi gjøre noe selv. Et eller annet handler om bare å komme i gang og gjøre noe, for noe er bedre enn ingenting.
Så jeg vil si at det er vel kanskje det viktigste for de som er nysgjerrige på dette her, og som Nina sier, verden brenner jo litt. Vi ser jo forskningen er tydelig både globalt og nordisk, og i Norge så ser vi det samme trendet at
produktivitet for noen går ned gjennom at mennesker, hva skal vi si, sakte men sikkert brenner litt ut, ikke sant? Vi har jo sykemeldinger, det er den ene delen av det, men det andre er jo turnover.
folk som slutter og også, jeg har jo vært med å oppleve i min tidlig arbeidsgiver at jeg så jo også at produktivitet og lønnsomhet og ikke minst inntjening går ganske markant opp fordi at vi jobbet med dette over to år, ikke sant? Og så så vi jo ja, man ser vekst, og det er jo
Hvis man tenker etter, et menneske som har overskudd og energi vil jo gjøre det bedre. Det er jo som en idrettsutøver. Hvis en idrettsutøver har helt flatt batteri, så vil jo ikke den kunne yte godt. Så det er noe med det at vi må tenke litt annerledes på hvordan vi organiserer arbeidslivet, vil jeg påstå.
Nina, dette her er jo noe som du har vært en frontfigur for internt, en pådriver. Hva har du lært om å sette i gang et sånt prosjekt som er litt annerledes, og ta det litt lengre enn sånn strekk og bøy i lunsjen? Det har jeg lært så mye, både personlig, men også organisatorisk.
Vi lærer jo at når vi snakker med folk, og vi kommer tettere på klingen, på det som virkelig gjelder, så blir de ansatte ekstremt glad for å se at nå endelig gjør vi noe. Så det er en aksjonsdrevet initiativ som har fått oss til å si at det er nyttig å gjøre noe, og ikke bare snakke.
Og så har vi lært at det å ha et felles prosjekt er ekstremt viktig for å bygge kultur.
Vi har lært at det går an å gjøre ting uten å ha klar omklar, som Kristina sier, med milestones og hele pakka. Vi må bare våge oss ut på å være kreative, tørre og gøtse litt på at dette kan gå vår vei. Og så tror jeg vi lærer at, jeg synes å se nå, uten at jeg skal være for skåsikker på det, men jeg synes å se at dette begynner å få effekt.
Vi ser endringer basert på noe som var en litt crazy idé, og det er jo veldig stimulerende å erfare. Så har vi lært oss, noen sier at de har lært med å puste, og det er jo veldig rart. Vi vet jo at vi puster, men det er bare noe med måten vi går inn i det på, innfillingen.
Vi har lært oss å skru av. Vi har lært oss å snakke på en annen måte. Dette er stort og komplekst, og vi har lært oss at sånne insinuative smitter. Er det noe du vil ha gjort annerledes? Hvis du skulle kjørt dette prosjektet igjen, er det noen læringer av feil eller feilantakelse?
Helt ærlig så tror jeg ikke vi hadde gjort så mye annerledes. Fordi vi har kommet til et sted nå som vi er kanskje på et helt annet sted enn vi kunne håpet på. For dette har vært en dråpe som bare har spredt seg ut og fått en ripple-effekt.
Og så har de læringene vi har gjort oss da, hvor vi tenker, kunne vi gjort det annerledes? Nei, egentlig ikke, for vi måtte erfare det. Vi startet helt på blanke ark, og da er det noe med å bare gå de små stegene som gjør at vi ser at vi er på riktig vei. Så har vi jo justert kursen underveis også. Det har vi. Men nei, vi har ikke gjort det så veldig mye annerledes. Så jeg tror at måten vi har gått inn i dette på, ved at det har vært frivillig, ved at vi har
gitt mye kunnskap, gitt opplevelser, gitt erfaringer, så har vi bare vokst med prosjektet.
Jeg er fornøyd. Veldig bra test. Men Nina, andre virksomheter, andre ledere som hører på dette her, eller andre i din rolle, de er kanskje litt nysgjerrig på hvordan du selger et sånt prosjekt inn til en ledergruppe. For jeg vil jo anta at det er noen som må godkjenne dette her. Du skal ta folk ut av jobb, de skal bruke litt tid på det. Det er noen som krever en godkjennelse. Hvordan presenterer du det på en fornuftig måte?
Jeg har valgt å gå i individuelle samtaler med hver enkelt leder i min ledergruppe. For det handler litt om at vi får stille spørsmål. Hva er dette? Hva er det ikke? Og det er jo det veldig mange som fortsetter å snakke om. Hva er det egentlig? Og hva er det ikke? Og vi har repetert og repetert og selv oppskillet oss på en måte som gjør at vi står ganske trygt i det vi gjør nå.
Og så tror jeg bare det at vi aksepterer at folk er skeptiske, det er helt fint. Men kan vi i hvert fall teste dette? Folk er jo med på testing når det er et godt formål. Vi har god relasjon, vi har psykologisk trygghet, vi tør å le litt av det, vi tør å feile sammen. Så det har egentlig ikke vært så vanskelig å få dette gjennom. Men det er klart det handler om...
At vi har tillit til hverandre, og at vi vet at vi ikke kommer med helt sprø idéer her. Men at dette er alignet med den kulturen vi ønsker å bygge, og det vi ønsker å åpne som arbeidsgiver. Men det har ikke vært uten motstand, men vi har jo klart å argumentere oss ut av dette, og sagt at «let's go».
Jeg hører jo en ydmyk holdning når det gjelder at dette her ikke er for alle. Hadde du ikke den fra starten, Øy? Altså den ydmykheten, når du ikke introduserte det og presenterte det?
Jeg vil i hvert fall påstå å si at vi sa det, at vi var veldig ydmyke på at når vi går inn i en pilot, eller et prosjekt, eller et eksperiment, vi skal se, og vi er avhengig av å få deres feedback på hva som fungerer og ikke fungerer. Så jeg føler vi var veldig ydmyke på det, og selvfølgelig...
Det er ikke alle som vil bade kaldt i havet, og det må man jo bare respektere, ikke sant? Det er ikke alle som vil ligge og puste på gulvet, eller sitte og puste sammen og lære seg om hvordan det fungerer. Det er også helt greit. Og det har jeg også opplevd at noen er mer interessert i å se på mat, for eksempel. Noen er mer interessert i å se på trening og fysisk aktivitet. Noen er mer interessert i å se på meditasjon og avslappning. Det er ikke noe sånn one size fits all, men...
summen av, hva skal vi si, en liten ton smørbrødmeny. Det er den som fungerer, at folk kan begynne der de selv vil, og at de kan erfare det selv, og gjøre det litt i eget tempo. Nina Lasch-Kresjan, er det noe du kunne ha lyst til å melde ut til leder på Den Slyttere, som ikke jeg har spurt om? Jeg har en ting jeg har veldig lyst til å si. Vi skal skape et bærekraftig samfunn.
For Hydro sin del handler det om å lage bærekraftige løsninger og produkter. Min jobb innenfor HR og helsemiljø og sikkerhet er å skape bærekraftige organisasjoner. Hvis vi skal få det til,
så må vi ha bærekraftige ledere og vi må ha bærekraftige medarbeidere. Det er noe vi alle må ta inn over oss, at vi har selv et ansvar for å bidra inn i dette bildet. Vi trenger å gjøre endringer i samfunnet vårt. Vi må få ned
altså the heat is on så vi må skru oss av litt vi må lære oss å finne balanse og det må hver og enkelt av oss gjøre samtidig som virksomheter og organisasjoner gjør det og vi skal skape en verden for morgendagens generasjoner og det er veldig viktig for oss og det er også engasjerende Takk Kristian
Jeg vil si det samme, og det er jo det som jeg føler har gitt så mye mening for meg også, er jo nettopp det at Nina veldig tidlig var ute med å si at dette gjør vi ikke bare for de ansatte, dette er et samfunnsansvar som en stor organisasjon, å ta ned det presse og stresset,
Så det har vært min virkelig store grunn til at man står på morgenen for å gå på et prosjekt. Og så vil jeg si at det som har forundret meg så mange ganger, er at man ser på dette med hvordan vi behandler mennesker, og hvordan vi jobber sammen, og hvordan vi regulerer oss selv. Det har blitt sett på som litt sånn soft, eller noe som ikke er så viktig, og som vi liksom...
det er teknologi som gjelder, det er ikke folka, men så er det noe som at vi må ha en god grunnmur, og har du god grunnmur, så står du støtt i storm.
Og det synes jeg har vært så kult å snu jargongen her, at det å ligge rett ut på gulvet, for hvis jeg skal tegne et bilde av det, å puste, det er styrke, og det er like maskulint som det er feminint, og det er noe som trengs for å yte bedre. Så det er sånn snudd det der at
for å yte bedre så må hjernen hvile enkelt men vanskelig så nei, det har vært utrolig givende å være med på et sånt prosjekt og man har hatt masse fine folk her som har støtter opp under det Nina sier og som tar det ut i livet også i sine avdelinger da da får man denne ripple-effekten nå ble det mye ord fra meg også, men det er
Dette er et vinn-vinn-prosjekt for de som sitter og lytter til. Man kan få så enormt mye ut av det. Nina og Lars-Christian, tusen hjertelig takk for at dykken tok duken tida til å komme til Lederpodden. Tusen takk for at du inviterte oss til å gå. Viktig tema!
Det er det. Og til deg som hører på, hvis du er en kjærlig på alt som skjer i vårt lederunivers, da er det bare å komme deg inn på lederpodden.no, trykk på den rette knappen, legg igjen din e-post, og du vil få et nyhetsbrev i din inbox hver eneste fredag.
Hvis du har lyst til å utvikle deg som leder, ny kunnskap, nye ferdigheter og score topp på neste ledermåling, da har vi lederprogrammet som er tilbudt til deg. Det starter 3. september, det er fremdeles ledig plass, og du sikrer deg din plass på lederprogrammet.no. Takk for at du hører på Lederpodden. Denne episoden er skrudd sammen av Emil Kulsvehagen. Vi høres igjen om en uke.
Lederpodden er gitt til deg av Execu.