Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene Ä utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. LÊr mer pÄ execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Ă
geikrappen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exeku. Og dette her er en podcast om ledelse.
Du skal ha vÊrt ganske avlogget for Ä ikke ha fÄtt med deg at Norge og Kristiansand denne vÄren har fÄtt en helt ny attraksjon. Nemlig Kunst Silo, som huser oljefondssjef og podcastkonkurrent Nikolai Tangen sin kunstsamling.
NÄ er det lett Ä glemme den politiske kampen, engasjementet og den massive motstanden som spilte seg ut pÄ mer og mindre konstruktive vis pÄ veien mot at bygget ble en realitet. I januar 2020 intervjuet Reidar Fuglestad, som hele tiden har frontet prosjektet, og i denne praten deler han sin opplevelse av Ä stÄ midt i stormen.
God lytting og god tur til Kristiansand i sommer. Reidar Fuglestad, velkommen til Lederpodden. Takk skal du ha. Jeg har invitert deg for jeg tenker at du er en leder som har gjort noen erfaringer de siste Ă„rene som mange andre ledere vil ha nytte av Ă„ hĂžre om og kanskje lĂŠre litt av. Ja, det kan jo vĂŠre det.
Din stilling i dag er at du er direktĂžr for SĂžrlandets kunstmuseum, og det innebĂŠrer at du er ansvaret for Ă„ realisere Kunstsilo-prosjektet, som nok er et av Norges mest omtalte kunstprosjekter eller kunstinstitusjonsprosjekter de siste Ă„rene.
For Ä skru tiden litt tilbake, sÄ var det altsÄ pÄ vinteren i 2017 at du etter 17 Är som toppleder i Kristiansand Dyrepark, sÄ valgte du Ä si ja til en ny stilling som direktÞr for SÞrlands kunstmuseum. Og jeg er jo litt nysgjerrig pÄ, og hva er det som motiverte deg til Ä si ja, til Ä ta den rollen?
Ja, det kan jo kanskje spÞrre seg selv om. Det var jo en suksess Ä vÊre i dyreparken, og det er en lang historie med veldig positiv utvikling. NÄr du da kommer godt over 60 Är, sÄ kan du si at nÄ kan jeg jo kanskje bare hvile resten av tiden frem til jeg skal bli pensjonist, eller forvalte det man har bygd opp.
Men det trigger ikke nÞdvendigvis meg et utviklingsmenneske. Og hvis man skal gÄ direkte inn pÄ hva er det som gjorde noe i forhold til nettopp Ä ta tak i kunsthilder, sÄ var det jo for det fÞrste charmerende Ä bli spurt om det. AltsÄ over 60 Är Ä bli headhunter, det er jo kanskje ikke sÄ vanlig. SÄ det var veldig stimulerende at man var ute etter den erfaringen jeg hadde bygget opp,
Men det som fĂžrst og fremst var utlĂžsende, det at jeg sĂ„ pĂ„ dette som et samfunnsutviklingsprosjekt. AltsĂ„ det Ă„ vĂŠre med Ă„ utvikle Kristiansand til noe mer enn det det er og har blitt. Ă
ta tak i kulturlivet, et bedre sted Ă„ bo, et bedre sted Ă„ reise til, et bedre sted Ă„ vĂŠre stolt av rett og slett.
Og sÄ mÞtte jeg jo da, i tillegg til det, som kanskje er en sÄnn, nummer to, sÄ mÞtte jeg jo en finansmann fra London, som kommer fra Kristiansand riktig nok, men som var, altsÄ, har kjempesuksess, men som var altsÄ lidenskapelig opptatt av kunsten. Og det Ä mÞte folk som har lidenskap for noe, det er egentlig veldig inspirerende. SÄ det var en ekstra energi i akkurat Ä se dette, at han med sÄ stor vilje ville
ikke Kristiansand, men etterpÄ gi denne gaven til byen, det var inspirerende. Han hadde et enormt engasjement og en enorm drive i forhold til nettopp Ä ha samlet kunst i 25 Är. Og han sa til meg at, Reida, kunsten kommer til Ä forandre livet ditt. Og det fikk han jo delvis rett i da, selv pÄ kort sikt. Og sÄ var det jo med i min vurdering at 17 Är i dyreparken, det er en lang tid.
Og jeg hadde oppnÄdd veldig mange av de langsiktige mÄlsetningene som jeg hadde satt med pÄ vegne av meg selv og mine medarbeidere og eiere. Og reflekterte nok over det, altsÄ flasket jeg tettest pÄ toppen.
Det er noe med at til slutt sÄ blir erfaring kanskje en ulempe, og man blir forvaltende pÄ sin egen fortreffelighet og sine egne gode ideer, og kan kanskje hindre faktisk videreutvikling. Og det var med i denne vurderingen Ä si at ja, men denne organisasjonen har nÄ vÊrt med Ä bygge opp, det er utrolig mange dyktige folk, la oss nÄ slippe andre krefter til, sÄ kanskje det forlÞser en ny utvikling.
SÄ det var ogsÄ med pÄ Ä telle, og sÄ var det det at jeg da hadde et visst antall Är igjen til man skal begynne Ä trappe ned, og jeg hadde lyst til Ä rekke dette, hvis jeg kunne fÄ dette til Ä bli en suksess. SÄ har jeg vÊrt med Ä sette spor rundt meg i mitt yrkesaktive liv, og sÄ det var jo med pÄ Ä fÄ meg til Ä forlate noe som jeg er kjempestolt av, og som jeg har vÊrt med pÄ, og som har gitt omgivelsene mye, og gitt meg selv enormt mye.
SÄ det var jo en krevende beslutning, men energien datt over i Ä si at de klarer seg. Og det ser jeg jo at de gjÞr nÄ etter to Är, sÄ det er fantastisk Ä se.
Det jeg vil stoppe opp litt med, det er jo dyrparken. Vi skal ikke gÄ for langt inn i hva du gjorde for noe der, men nÄr du tok med deg den erfaringen som du gjorde etter 17 Är, en formidabel utvikling, det dyrparken gikk i for Ä ha rundt 400 000 besÞkere til Ä passere millionen, og hva du tok med deg som de viktigste erfaringene som leder?
Ja, det er jo veldig mange, for du har nesten fÄtt prÞvd alle fasettene, men som jeg sa innledningsvis, sÄ er jeg ogsÄ en utvikler. Min rolle er jo Ä vÊre veldig tydelig pÄ hva jeg Þnsker Ä oppnÄ, hvilke mÄl jeg har som langsiktig, fÄ folk med pÄ at dette vi skal oppnÄ.
og samle kreftene mot det. Kanskje det Ä ha mot til Ä vÊre ambisjÞs, rett og slett, er en viktig erfaring. Hvis man ikke spenner buen eller ser det store berget man Þnsker Ä gÄ opp, sÄ kommer man ikke helt opp, men man kommer ganske langt.
SÄ det Ä vÊre ambisiÞs og ha tydelige mÄl og klare for organisasjonen til Ä gÄ mot de mÄlene, det har skapt mange erfaringer. Det er ikke bare Ä si mÄlet, det vanskelige er jo Ä fÄ alle med pÄ det, og skape entusiasme for Ä gÄ den veien. Og sÄ er det jo rett og slett Ä vÊre interessert i bÄde kunder og gjester, som er det vi har i dyreparken, og medarbeidere.
Og hvis du ikke er tilfreds som medarbeider, sÄ er det veldig vanskelig Ä fÄ tilfreds til gjester. SÄ du mÄ jobbe veldig med medarbeiderne. Og dyreparken er jo spesiell pÄ den mÄten at du har en fast stab, som selvfÞlgelig er svÊrt viktig. Men i sin sesong sÄ Þker den kanskje ti ganger. Slik at det blir...
Veldig spennende for det fÞrste Ä jobbe med en sÄnn av og pÄ organisasjon. Du fÄr jo inn veldig mye studenter og ungdom og ny kraft egentlig, men man mÄ evne altsÄ Ä ta mot den kraften, og ikke at det blir et hinder, men at det blir en mulighet for utvikling. Det er ogsÄ veldig lÊrerikt Ä fÄ det systematisert, fÄ det inn i en lÊring og en verdi for organisasjonen, at man fÄr den muligheten etter slett.
SÄ bÄde det med Ä ha ambisjoner, det Ä involvere, inkludere og benytte de kansene man fÄr med unge arbeidskraft, det synes jeg mange tar kanskje litt for lett pÄ, nettopp det Ä ha sesongmedarbeidere. For det er en fantastisk styrke Ä kunne bruke det aktivt i sin utvikling. Og der er veldig mye kraft Ä tilfÞre, veldig mye kompetanse Ä tilfÞre.
SĂ„ det tok vi veldig alvorlig og jobbet veldig systematisk. Antagelig er nok dyrparken en av de aller beste rekrutterede sesongmedarbeidere i dette landet, og en utdanning som man kan virkelig vĂŠre stolt av. Tilbake til kunsthild og prosjektet.
I dyrparken sÄ var du i en rolle som var relativt lite kontroversiell. Et selskap og et prosjekt som de fleste i landet vÄrt har et positivt forhold til. Sikkert krise som mÄtte hÄndteres der ogsÄ, men utad en positiv posisjon Ä vÊre i.
Og sÄ gikk du inn i kunsthildeprosjektet, der du sannsynligvis ante noe om at her kan den kanskje kjenne pÄ litt andre ting nÄr det gjelder Ä er det samfunnet rundt mener og tenker om dette her prosjektet.
Og sÄ etter hvert sÄ viser det jo at det mer eller mindre eksploderte. Men fÞr vi kom sÄ langt, og hva er det du gjorde da, av tanke og refleksjoner, fÞr du gikk inn i jobben, knyttet til hvilken type motstand eller hvilken type omtale er det en kan mÞte pÄ her? Ja, altsÄ fÞrst og fremst sÄ var jeg jo veldig klar over at min kompetanse og erfaring ville vÊre kontroversiell inn i et kunstmuseum.
Fordi at jeg er en kommersiell person, jeg har drevet riktig nok med masse kultur, og formidlet kultur, og jobbet i spillet mellom BÞrs og Katedral i dyreparken. Men jeg var forberedt pÄ at det skulle bli kontrovers nÄr jeg skulle begynne i et kunstmuseum. Og Morgenbladet sa det jo veldig tydelig, nÄ er Julius kommet til kunststylo. Og det er klart, jeg anerkjenner jo ikke akkurat kompetansen.
sÄ har jeg noen ganger sagt at skimpansene har en intelligens som er ca. 97% av det mennesket har. Ikke ulikt en nordmann pÄ lÞrdagskvelden, men sÄnn sett er det kanskje ikke sÄ galt. Men det var jeg klar over pÄ forhÄnd. Og det ble jo ogsÄ en heftig diskusjon, og fÄ har vel kanskje opplevd Ä sitte til torgs med 250 tilskuere pÄ Kikk Café, tildeles Þldrikkende tilskuere, som skulle vÊre med pÄ Ä diskutere min ansettelse sammen med et panel pÄ scenen.
en heftig opplevelse, og ting det mÄtte stÄlsette seg til. SÄ jeg stÄlsatte meg til Ä vÊre der, for det fÞrste skulle jo innlede, og til Ä gÄ rundt blant folk den dagen. Men da var jeg nok sÄ vaskefillig nÄr jeg kom hjem, for Ä si det sÄnn. SÄ det var jeg forberedt pÄ. Men det som var noe mer overraskende for meg, og som jeg egentlig ikke...
ikke var forberedt pÄ. Jeg trodde rett og slett at den politiske prosessen var kommet lenger, for denne gaven ble jo annonsert i begynnelsen av, eller i april 2015, sÄ det var jo to Är fÞr jeg ble ansatt.
SÄ det at dette nÄ, at det skulle bli en helt annen politisk diskusjon enn folkediskusjon, det kunne jeg for sÄ vidt stÄ, men at den ble en helt annen politisk diskusjon, det var nok litt overraskende, synes jeg. Jeg var ikke forberedt pÄ det pÄ samme mÄte, for den fÞlte jeg at der var det et flertall for Ä gjÞre dette, og det var en forankret politisk, men det viste seg jo at det var det kanskje ikke sÄ stert som man
kunne tro. NĂ„ var det du skjĂžnte at her er vi inne i noe som kan bli
stort, det kan fÄ mer oppmerksomhet, og her kan det bli en motstand som er noe annet enn det en har sett andre plasser. Ja, sÄ det gikk jo ikke sÄ veldig lang tid fÞr jeg skjÞnte det, sÄ i lÞpet av det fÞrste halvÄret sÄ var det jo touch til Ä begynne Ä ha type motstandsmeninger, men det som kanskje forlÞste hele diskusjonen, det var jo nÄr Kulti var valgt Ä bevilge 100 millioner til kunstsilo.
NÄ var det? Det var desember 2017. Og det var jo da det egentlig eksploderte i diskusjonen, hvor masse kreft kastet seg pÄ
Dette som jo man ikke kanskje hadde forutsett Ä komme inn i den diskusjonen. SÄ da tok det av, sÄ fra desember 2017 til juni 2019 sÄ har det jo vÊrt en gassat oppmerksomhet og en voldsom fokus og en polarisering dessverre i byen rundt dette.
Og jeg hadde ikke noen problemer med Ä forstÄ at ja, Ä bruke offentlige penger skal vÊre gjenstand for debatt, skal vÊre kontroversielt ogsÄ, at man skal tÄle den diskusjonen som det skal vÊre. Og man mÄ vÊre...
liksom forberedt pÄ Ä vÊre villig til at folk er, altsÄ sin egen oppfatning er en oppfatning, og sÄ er det noen andre som har en annen oppfatning, og viser respekt for at det er ulike syn pÄ dette, og at man har ulike oppfatninger om hvordan det skal forvaltes. Det synes jeg er helt naturlig, men her tok jo dette av i en helt annen karakter, synes jeg.
Og hvis vi begynner med den fÞrste fasen, for det var jo altsÄ noe som handlet om din person, det handlet om din kompetanse, altsÄ i hvilken grad du var den rette til Ä realisere dette ambisjÞse prosjektet. Og i tillegg sÄ ble det jo noe personifisert knyttet til lÞnn, og det ble en offentlig diskusjon knyttet til dette her, som vanligvis er en privatsak mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, men her ble det altsÄ brettet ut.
Og hvis vi begynner der med denne personifiseringen og det fokuset som var pÄ deg og din rolle, hvilke strategier velger du deg som leder for Ä gÄ inn i det? For nÄ hÞrer jeg jo du si at du stilte opp pÄ debatt og panelsamtale som handler altsÄ om deg, din person og din rolle. Og noen har nok valgt en helt annen strategi som for eksempel Ä gjemme seg litt vekk eller Ä lukke dÞra. Men fortell litt, og tenkte du fÞr du valgte en strategi?
Jeg har alltid vÊrt tilhenger av Ä ha en Äpen tilnÊrming til omgivelsene. Vi var forberedt pÄ at dette med lÞnnen var kontroversielt.
De som ville ha meg inn i dette, det var unaturlig for meg Ä gÄ ned i lÞnn for Ä gjÞre dette. Det ble jo en delvis finansiering av min lÞnn som var utenom det som var det offentlige fellesskapet. SÄ selvfÞlgelig var det en lÞsning som var ok Ä leve med, men vi visste at vi mÄtte gÄ ut med det og vÊre helt Äpen pÄ det. Det var ikke noe vits i Ä gjÞre noe annet. SÄ det mÄ man tÄle.
SÄ det synes jeg ikke var noe vanskelig, men den andre kompetanse-messig delen, den kunne man jo ha valgt og sagt at, ja, men herregud, kan ikke anerkjenne min kompetanse da. Det viktige for meg da var nok at jeg var sÄpass trygg pÄ det jeg selv har gjort og det jeg selv har fÄtt til, og den kompetansen jeg stÄr for, hva jeg kan og hva jeg ikke kan, jeg har ikke hatt noe vanskelig for Ä vÊre Êrlig pÄ det jeg ikke kan noe om.
Historien viser jo at jeg har gÄtt inn i flere lederjobber hvor jeg ikke kunne ha noe om det pÄ forhÄnd, og det var bÄde med dyrpakken og med fÞdsel, sÄ var jeg jo i Koldelein og kunne ikke noe om ferievirksomhet heller. SÄ det hadde jeg for sÄ vidt nok sÄ avslappet forhold til, og mange i min omgivelse visste jo min historie, og hvordan jeg som person er, og hvordan jeg er som leder, og hvordan jeg forholder meg til omgivelser og
og kolleger og sÄ videre. SÄ det fÞlte jeg var, det levde jeg helt greit med. Jeg fÞlte meg trygg i meg selv. Men hadde jeg vÊrt 20 Är yngre, sÄ tror jeg kanskje jeg hadde hatt mye vanskeligere for det. For da har du kanskje ikke samme trygghet, og du lar deg lettere i gÄsÞyene vippe av pinnen, og blir mer usikker pÄ hvor du selv stÄr. SÄ det var nok en fordel for meg, at jeg hadde en del Är pÄ bagen, og hadde gjort mer erfaring, og visste liksom hvor det stÄr. Men jeg var aldri i tvil om at vi mÄtte ha en
en Äpen holdning til dette her. Hvis vi ikke kan snakke om det, sÄ skal det la vÊre Ä gjÞre det. Det er en god inngang. SÄ den filosofien har vi forvaltet i de jobbene jeg har vÊrt i og hatt lederroll i, og det var helt naturlig for meg Ä ta inn i dette her. Og i tillegg sÄ stÄr du jo her og skal pÄ en mÄte forvalte offentlige ressurser, sÄ da skulle det jo bare mangle egentlig at man ikke skulle ha den Äpne...
SÄ hvis jeg skjÞnner riktig, sÄ var den fÞrste fasen, altsÄ den som var fÞr desember 2017, den var tildels som forventet, og noe som du hadde verktÞy for Ä hÄndtere? Ja, verktÞy pÄ den mÄten at jeg var relativt trygg i meg selv, og det som jo var med pÄ Ä
fÞlte det egentlig veldig godt da, det var at jeg ble veldig godt mottatt av de kollegaene som jo var antagelig like overrasket som alle andre at det var meg som skulle ha den jobben. Og det var egentlig veldig positivt overraskende for meg, for de kunne ogsÄ veldig lett vÊrt kritisk til min kompetanse inni denne organisasjonen. Men det opplevde jeg ble tatt imot med Äpne armer, den kompetansen jeg sto for, den virket det som de hadde en klar oppfatning av at dette dette
Han kommer til Ä tilfÞre noe til den reisen vi skal vÊre med pÄ. Og alle de visste jo at de skulle med pÄ en sÄnn spennende reise for disse avtalene for SÞrlands kunstmuseum til Ä bli kunststil, og de var jo gjort
SÄ det var jo mer materialisering av dette. SÄ det var en veldig positiv opplevelse. Det Ä ha et veldig godt og sterkt hjemmelag og fÞle at du har dine kollegaer med pÄ ditt eget lag, det er jo ogsÄ en veldig trygghet. Og nÄr denne debatten var pÄ kikk, sÄ var jo alle de til stede. Og det var jo ogsÄ veldig godt for meg at de hadde liksom...
tro pÄ og sÄ at det sto i deg. Noen ganger sÄ ble du som organisasjon da egentlig litt med pÄ det at lederen gÄr foran, tar kritikken, ser at den er villig til Ä gÄ inn i de vanskelige tingene, gjÞr at du styrker egentlig laget. Og da er det godt Ä vÊre pÄ det laget. SÄ det var en ekstra dimensjon i det Ä bli veldig positivt mottatt internt. For det var ikke noe selvfÞlge. Jeg var egentlig forberedt pÄ at det ogsÄ kunne bli vanskelig.
SÄ det var jeg veldig fornÞyd med. 2017 gikk over til 2018, og da begynte det virkelig Ä rÞre seg pÄ SÞrlandet. Og hvis jeg skal prÞve Ä oppsummere litt, sÄ var det mange ting som skjedde. En ting var en politisk motvilje mot prosjektet, som vi da begynte Ä se konturerne av. Det var det ene, og sÄ er det det folk
flest, altsÄ hva er det som uttrykkes i leserbrev, kronikker pÄ sosiale medier og i kommentarfeltene i aviserne der begynte det jo Ä skje ting og ikke minst sÄ kom etter hvert dette her fenomenet som fremdeles gjennom en form leve som da ble kalt for SÞrlandsnyhetene, som jo var en mer organisert
form for motstand, som jo var fĂžndet av penger, blant annet fra Einar Ăyngreib Brandstall, kjent fra netthandelen, og det var anonyme artikler, og det var en heftig form for kampanje, som man egentlig ikke hadde sett sĂ„ mye av her til lands. SĂ„ det var noe ganske nytt, og du og din organisasjon ble jo da utsatt for alt dette her.
samtidig, og det tok jo noen formet et volym og frekvens som er en helt sÊrstilling enn jeg rett og slett ikke sette i den grad fÞr i hvert fall ikke i vÄrt land
og er det som skjer for noe, sÄ vil du kommentere det som skjer i den der fasen der? Nei, altsÄ det er jo ikke sÄ lett Ä egentlig kommentere, for det kan jo bli veldig mangfoldig i kommentarene men det er kanskje litt lettere Ä prÞve Ä
prÞve Ä kanskje oppsummere litt hva slags refleksjon kan man sitte med nÄ i den fasen jeg nÄ er i nÄr man prÞver Ä se tilbake pÄ dette her og hva er det som, hva har det gjort hva har prosessen liksom vÊrt og da hvis vi skal se litt overskriftsorientert pÄ det sÄ kan det jo sÄ er det jo definitivt at det er litt spennende
Veldig krevende, men det har ogsÄ vÊrt lÊrerikt og veldig utfordrende. Som leder sÄ er det jo de ordene som favner det pÄ en mÄte har vÊrt igjennom. Og sÄ pÄ den mest lÊrerike delen, altsÄ egentlig den politiske prosessen,
som for meg selvfÞlgelig jobbet opp imot politiske myndigheter fÞr, og jobbet med saker som ogsÄ skulle gjennom politisk
reguleringer og sÄ videre. Men dette ble jo veldig intenst, for det at her skulle du ha politiske partnere som skulle vÊre med og ta beslutninger pÄ de prosjekter jeg skulle realisere. SÄ det var jo en veldig lÊrerik prosess, og veldig mangfoldig prosess, og utrolig mange steder hvor du skulle ha kontakt
Og sÄ var det den finansielle delen som gjorde at du skulle finansiere prosjektet pÄ en annen mÄte enn det jeg har vÊrt vant til fÞr. Enten sÄ kom du gjennom hos eier, eller sÄ kom du ikke gjennom. SÄ det er ogsÄ en annen mÄte Ä jobbe pÄ. Og sÄ var det det at vi jo hadde forskuddsmidler som gjorde at vi kunne gjennomfÞre forprosjekt
fra arkitektkonkurranse for prosjekt del 1 for prosjekt del 2, og ogsÄ en samhandlingsfase hvor vi utvelger seg entreprenÞr mens vi holder pÄ med det andre, det kan jo nesten ingen av denne type prosjekter gjÞre. Og det gjorde jo at det ble veldig utfordrende for det at du skulle liksom realisere samtidig som du egentlig ikke var helt ferdig med Ä skulle realisere. SÄ
NÄr vi da i midten av fjorÄret kom til beslutningen, altsÄ i slutten av juni 2019 sÄ kom jo de endelige politiske beslutningene pÄ det som mÄtte til for at det skulle forlÞse de beslutningene som var tatt underveis. Og da mÄ jeg si at da var vi jo glad, men vi var jo egentlig bare litt delt glad.
Fordi at dette hadde jo egentlig forenkelt en veldig hÞy pris, altsÄ en veldig hÞy politisk pris for de som hadde kjempet for dette her, viste det seg jo at valget kom til Ä gi mange enkeltpersoner som var blitt utsatt for skikane og lÞgner og konspirasjoner.
som selvfÞlgelig var en del av den fÞlelsen vi satt med, selv om du klarer liksom ikke Ä juble pÄ samme mÄte nÄr dette er gjort. Og sÄ er det dette med at det er splittelse og polarisering i byen som du toucher inn pÄ her, sÄ er jo ogsÄ mange folk forholdt seg til dette her uten helt Ä vite, kanskje hengt mest opp i feile fakta og bli lett troende pÄ spekulasjoner om kameraderi, selv om det er helt feilaktig, ja.
SÄ det var en sÄnn delt glede som ofte var vanskelig Ä juble for det at du opplevde at her var det mange som egentlig hadde lidd for dette og som egentlig ikke fortjente det pÄ noe som helst vis.
SÄ det synes jeg i sÄnn oppsummeringens hÄnd er vanskelig Ä se tilbake pÄ og tenke at ja, men nÄ vant vi. Jeg fÞler ikke vi vant, jeg fÞler vi fikk beslutningen. Men det er altsÄ noen broer som skal bygges, det er noen som har vÊrt tvilende til dette her, som jeg gjerne skulle se at hva gjÞr vi for Ä fÄ de til Ä si at ja, men nÄr de ser kunstsilo, det var ikke dette vi var imot. SÄ det er en viktig jobb fremover Ä skulle ta tak i det.
NÄr du er en ansatt i en virksomhet som blir utsatt for sÄ massivt negativ omtale over sÄ lang tid, for det er jo litt av det som er spesielt her og som skiller seg litt fra Lingland-saket, det er jo at dette her gikk jo ikke over. Det fortsatte jo med egentlig lik styrke og kanskje forsterket frem mot fÞrste sparetak. Uten tvil.
Og det Ä vÊre ansatt i en sÄnn virksomhet, det Ä ha en identitet knyttet til SÞrlands kunstmuseum, det er min arbeidsgiver, det er der jeg jobber, det er i utgangspunktet der jeg er stolt av Ä vÊre, jeg er stolt av Ä vÊre med pÄ dette her ambisjÞse prosjektet, men Ä gjÞre det med deg som medarbeider nÄr du opplever den her ekstreme motarbeidelsen, hvis man kan kalle det for det. Ja.
Nei, jeg tror de gjÞr egentlig flere ting. Men det er fÞrst og fremst selvfÞlgelig veldig krevende og vanskelig for enkelte. Og det har vi ogsÄ sett utslag av, og det Ä hÄndtere det, det er ikke bare egentlig bare enkelt. Men som jeg var inne pÄ, sÄ er det ogsÄ samlende. Det er en positiv verdi at det er samlende. NÄr du har en fiende utenifra, sÄ blir du pÄ en mÄte sterkere sammen. Men den slitsomme, litt mer utfordrende og krevende delen av det er jo det at de som tidligere jobbet sammen
pÄ SÞrlands kunstmuseum uten at dette var en sak antagelig ikke har vÊrt sÄ vant til Ä snakke om jobben sin privat eller der de kommer og overalt og det ble jo plutselig skiftet til at det gjorde alle overalt hele tiden sÄ det er jo selvfÞlgelig veldig krevende det kan vÊre gÞy for det at man ser at oi nÄ ble vi lagt merke til pÄ en helt annen mÄte og vi fÄr et talerÞr for det vi er opptatt av og brenner for kunsten som fag og omrÄde
Men samtidig sÄ kan det ogsÄ vÊre veldig ubehagelig, for du fÄr ikke fjernet det fra deg i det hele tatt. Medarbeiderne mÄtte stÄ ned i det og fÞle at de mÄ svare der de er. Og sÄ videre er det vanskelig Ä si til andre folk at de holder oppe, jeg orker ikke snakke mer om dette.
SĂ„ det tenker jeg at det var utfordrende. Medarbeidet ble angrepet verbalt, ble jo angrepet ogsĂ„ enkeltpersoner pĂ„ nett, og sĂ„ ble det meget urettferdig. Det var ubehagelig, og det var sĂ„nn at vi mĂ„tte vĂŠre til stede for de internt. Og veldig viktig Ă„ vĂŠre til stede for de internt. Ă
ha
og sier at hvis vi snakker om dette, sÄ mÄ vi snakke om dette. Det er min jobb Ä fronte dette. Dere blir urettferdig rammet av dette angrepet som person, og det er helt uakseptabelt. SÄ vi har hatt mye prat om det internt. Det som selvfÞlgelig trekker i positiv retning, det er at de er med pÄ en veldig positiv reise. De er med pÄ en utviklende reise,
jobb. De er med pÄ Ä skulle bli fler. De er med pÄ Ä skape noe nytt pÄ spennende for sitt omrÄde som de er engasjert i. Men fÞrst og fremst sÄ tror jeg at for meg som leder i dette, sÄ var det viktig Ä vÊre til stede. Viktig Ä vÊre villig til Ä se deres utfordring med det. Snakke om det. Hjelpe de i den situasjonen. OgsÄ ta tak pÄ deres vegne dersom dette var urettferdig.
SÄ det er selvfÞlgelig de som er beste til Ä vurdere om vi har evnet det, men vi har lagt vekt pÄ Ä vÊre helt Äpen internt, diskutere internt, snakke om dette her, informere jevnlig, slik at man skal vÊre ogsÄ i stand til Ä kunne snakke om dette hvis man vil.
Og det er jo noe med at du ikke skal gjÞre jobben parallelt her. Det er jo et prosjekt som er krevende og som er stort og det kommer nye mennesker til. Og sÄ klarte du ikke Ä beholde energien knyttet til jobben som skal gjÞres samtidig som det mÄ jo ha vÊrt energitappende med all denne oppmerksomheten og henvendelse som skal responderes pÄ.
Jeg opplever vel egentlig at det har vÊrt i hovedsak energigivende. For man fÄr altsÄ lyst til Ä vise at det man driver med har utviklingspotensialet.
Og det er vel det vi har opplevd at vi har gjennom disse to Ärene klart Ä doble besÞket. Vi har gÄtt fra Ä ha ca. 20 arrangementer i Äret til Ä ha over 100 arrangementer i Äret. Vi har utvidet Äpningstiden, vi har nÄdd frem til nye, vi har utviklet skoleverket, vi har eksperimentert mange ting og fÄtt inn lÊring i organisasjonene. Det er klart der opptas da medarbeiderne med sine viktige utviklingsomrÄder og jobber hver eneste dag for Ä klare de prestasjonene.
Andre ville nok ha sagt at ja, dette er det nye prosjektet, sÄ nÄ tar vi bare og hviler pÄ det vi har. Men for oss har det ogsÄ vÊrt viktig Ä bevise at vi kan komme i den retning vi har sagt vi skal. SÄ det Ä vÊre med og utvikle straks resultater fra et mÄlsetting som ligger her borte, det vedrÞrer jo ogsÄ hver enkelt da. Det er mye lettere Ä identifisere seg med at vi er med pÄ denne veien. Vi mÄ gjÞre dette i dag for at vi skal klare Ä gjÞre dette i fremtiden. SÄ det...
Jeg tror egentlig det har vÊrt en veldig positiv drivere, at man har hatt sÄ mange ting som man faktisk skal gjÞre for Ä utvide dagens virksomhet, for nettopp Ä eksperimentere og bevise at vi er pÄ rett vei frem imot det nye store.
at det har skapt energi internt i organisasjonen. Det har ogsÄ kommet mange nye medarbeidere underveis for Ä vÊre forberedt, skape nye kollegiale forhold, utvikling, innsikt, medmenneskelighet, ny kompetanse, spennende relasjoner internt. Det har stort sett vÊrt rivende. SÄ ser over det litt stort pÄ det, sÄ tenker jeg
det har vÊrt overveiende en positiv energi, og sÄ har det vÊrt enkelte som da har til tider hatt utfordring med dette, og vi mÄ ha vÊrt der og prÞvd Ä mÞte det samme med de, og tillate at dette er noe dritt, eller tillate at nÄ er det nedtur, eller tillate at dette er vondt og vanskelig for enkelte personer, og si at ja, det er ikke noe rart at det er det, det er naturlig at det er det, vi hjelper med hvordan vi skal komme styrka ut av det.
Det er viktig Ä ta med seg dette videre, og kanskje det stedet hvor man kan ha sterk lÊring overfor andre. Den mÄten Ä takle dette internt i organisasjonen pÄ. Og helt sikkert masse forbedringsomrÄder til hvordan vi har gjort det, men litt av refleksjonene rundt det.
Det Ă„ bli utsatt for hets i sosiale medier, det Ă„ bli utsatt for en enorm uĂžnska oppmerksomhet som er ifra det totalt usaklige og ganske stygge til det som kanskje er mer, ja,
saklig fundert. Det er jo noe som politikere opplever det stÞtte og stadig, og der er det en rolle som de mer eller mindre har valgt seg, selv om det kan vÊre tÞft det gjÞr, men det ser jeg jo at det stadig flere ledere i smÄ og store virksomheter mÄ hÄndtere den type oppmerksomhet
Og mange er ikke skudd for det. Men som leder, som organisasjon, sÄ har jo Dykken gjort noen valg i forhold til hvordan skal vi kommunisere med dette her? Hvordan skal vi mÞte det? Hvilken strategi skal vi velge? Hva var det Dykken gjorde for noe, eller tenkte? Ja, altsÄ vi tenkte jo selvfÞlgelig en del av dette pÄ forhÄnd. Den viktigste strategiske diskusjonen om hvordan vi skulle hÄndtere kommunikasjonen, den skjedde nok nÄr vi sÄ hvordan det tok av.
SÄ da samlet vi oss om en mÄte Ä gjÞre dette pÄ. Det fÞrste var jo at jeg som leder mÄ vÊre tilgjengelig, forberedt og villig til Ä svare pÄ spÞrsmÄl og kritikk. Og vi hadde begrenset ressurser. Da hadde jeg ikke fÄtt bygd opp hele min ledergruppe engang. SÄ vi visste jo at vi hadde begrenset ressurser, og da mÄ vi fÄ ta noen valg. SÄ vÄr strategiske tilnÊrming ble i hovedsak litt av dette rett og slett.
Jeg var opptatt av Ä fÄ presentere mine fakta og min historie, og vÄr historie om kunstilo, sÄ mange steder som overhodet mulig. Jeg har sikkert i lÞpet av de halvandre Ärene holdt kanskje 250 direkte presentasjoner, mÞtt ganske mange mennesker direkte igjen til igjen, med spÞrsmÄl og svar, presentasjoner og fortelling om hvordan vi har bygd dette opp, og hva vi tror pÄ Ä
og sÄ videre. SÄ det var veldig viktig. Og definitivt sÄ var det jo enormt viktig Ä sÞrge for at man brukte ressursene inn mot de som faktisk skulle ta beslutning pÄ det var avhengig av for at vi skulle fÄ realisere prosjektet.
SÄ mot kommune, region, fylke, stat og alle private partnere som er en del av dette fellesskapet som nÄ stÄr bak Gunstilo, der mÄtte vi jo bruke ressursene. Vi kunne jo ikke bruke ressursene pÄ de som ikke kunne pÄvirke dette, sÄ det ble ogsÄ et direkte valg. Og sÄ valgte vi at det skulle vÊre direkte, tilgjengelig og Äpen for alt som skjedde i den profesjonelle pressen.
AltsÄ, media, de mÄ fÄ svar. Det er veldig viktig at vi er til alle dÞgnstider bare tilgjengelige og svarer pÄ bÄde kritikk og angrep og positive teter som skjer i denne profesjonelle media. Og det har vi vÊrt. Og sÄ bestemte vi for at vi skulle ikke drive hjÞrnebryting pÄ sosiale medier. For det fÞrste sÄ hadde vi ikke ressurser til det, i det hele tatt. Men sÄ er det ogsÄ sÄnn at hvis du slÄss med feieren, sÄ blir du svart. Det hjelper pÄ en mÄte ikke om du har rett eller galt, for det er alltid...
og gÄ inn i den type som dette viste seg Ä vÊre, og viste seg definitivt Ä bli. SÄ det valgte vi, og det har vi heller ikke gjort. Og det tror jeg i ettertid at vi har vunnet pÄ. Vi kunne selvfÞlgelig kanskje hatt en annen stilling hos folk flest, men jeg tenker at sÄnn som dette har fungert, sÄ vil du bare bli angrepet til du ikke har det siste ordet lenger. SÄ vÄr strategi der var rett og slett at...
Det lar vi vÊre. Og sÄ er det jo veldig lett at ogsÄ det suger ut energien av deg som person, av organisasjonen, og at du mÄ engasjere veldig mange inn til Ä bare takle denne kritikken og miste mÄlet av Þyet da, litt grann. Og vÄrt mÄl var jo, min oppgave og vÄr oppgave var jo Ä realisere dette, klare Ä finansiere byggingen av dette, fÄ framdriften til Ä gÄ, og til Ä fÄ de beslutningene som var nÞdvendige for at dette skulle bli realisert. SÄ derfor mÄtte den jo
ikke miste mÄlet av Þyet og ha ressursene inn i dette. Vi lever med at noen da var uenige i saken som sÄnn. Og sÄ var jo ogsÄ strategien at vi mÄ sÞrge for at vi har tilstrekkelig informasjon internt, slik at de skal fÞlge trygghet pÄ at vi er pÄ rett vei. Slik at de kan fÞlge trygghet for Ä svare. Og som jeg sa i sted, at vi ogsÄ er der for Ä diskutere internt for de som opplever dette som er problematisk, de som opplever at dette tar energi, tar ut motivasjonen,
De mÄ ha anledning til Ä vÊre stolte over det de har vÊrt med pÄ. Da mÄ de fÞle trygghet hvis de skal vÊre stolte over det de har vÊrt med pÄ. SÄ det Ä skape trygghet for den veien vi gÄr, er det selvfÞlgelig veldig mange av de organisasjonene som har vÊrt med Ä skape, men ogsÄ selvfÞlgelig de som har finansiert underveis. De som har tro pÄ prosjektet og sagt ja til prosjektet og har vÊrt med Ä skape den tryggheten for dette mÄlet skal vi klare nÄ.
SÄ det er litt av de tingene som lÄ til grunn for hva slags kommunikasjonsstrategi valgte vi. Og sÄ mÄ det selvfÞlgelig vÊre situasjonsorientert Ä se hva er det som oppstÄr underveis, men det har ikke vÊrt behov for egentlig Ä endre det. Vi kan nok fÞle behov for det, men vi har ikke behov for Ä endre hvordan vi takler dette pÄ sosiale medier. Jeg tror vi hadde tappet veldig mye energi hvis vi skulle ha gÄtt inn og i mÞte godt og prÞvd Ä
fÄ noe energi ut av det. Det har vÊrt et enormt apparat som har angrepet det, og det har da beholdt energien bedre hos oss ved rett og slett Ä konsentrere oss om Ä gjÞre det som er nÞdvendig for en omholdssetting.
NÄr du skal hente motivasjonen for Ä gjÞre denne jobben og for Ä stÄ i den stormen som du og din organisasjon har stÄtt i, da tenker jeg at du av og til mÄ prÞve Ä visualisere litt hva dette skal bli. FÞrste sparetak ble tatt i september 2019, og kunststilo skal Äpne i 2021.
Og jeg lurer litt pÄ, hva er det du ser for deg hvis du skal bare litt sÄnn stikkvossmessig, men hva er det dette her skal tilfÞre landsdelen og de menneskene som kommer og besÞker kunsthild, og hva er det du kan Þnske Ä oppnÄ pÄ den beste dagen?
Ja, altsÄ fÞrst og fremst sÄ er det jo viktig det du sier, at du mÄ altsÄ evne Ä vÊre fÞr du begynner og begynne fÞr du blir. AltsÄ du mÄ klare Ä forestille deg hva er det dette skal se ut som, hva er det det skal bli, hva er det det skal gjÞre at dette lÞfter byen videre da.
Det blir selvfÞlgelig mange ting som gjÞr det. Det ene er jo at nysgjerrigheten er sÄ stor nÄ at dette vil jo folk gjerne se nÄr det da Äpner. Men vi mÄ jo jobbe for at dette skal bli en suksess over lang tid, sÄ da er det flere elementer som betyr noe. Det fÞrste og en av de viktigste kerneverdiene her er jo at vi har fÄtt tilgang til verdens stÞrste samling av nordisk modernistisk kunst.
Og sÄ kan man si at ja, men hva i all verden er det? Men det Ä forvalte en samling i kunstverdenen i dag er en verdi. Den er interessant for noen. Den kan aktualiseres og gjÞres relevant for fler. Kunsten til folk og folket til kunsten har jo vÊrt litt av den mantraen for Ä senke terskelen, inkludere og invitere, som jeg mener vi mÄ jobbe frem med mot kunstgiver og i lange perspektiv. At folk skal fÞle at her er
evner vi Ä presentere kunsten pÄ ulike og nye mÄter, her evner vi Ä bli en samlingsplass som gjÞr at du har lyst til Ä vÊre der og se inn i dette som du egentlig er ukjent med men som det tilfÞrer noe, altsÄ en ny intelligens i deg sier at dette vil jeg utforske for det vedrÞrer meg, det gjÞr noe med meg det er vÄr identitet som ligger i kunsten
Og det har jeg lyst til at det skal bli. Men at ogsÄ folk flest kan oppsÞke dette og ha mot til Ä oppsÞke dette. Det tror jeg vil skape en varig verdi. Og sÄ vil jo bygget i seg selv bli spektakulÊrt. AltsÄ dette blir jo en fantastisk spott i
i pÄdrÞya, som i seg selv er unikt. Kilden og de omgivelsene som er der vil jo vÊre unike. Og det Ä fÄ med seg og se pÄ inn seilingen og byen fra 46 meter over bakken, det er jo i seg selv en spennende sak. Og sÄ er det hvilke
Relasjoner kan vi fÄ bygd opp pÄ bakgrunnen av dette her. Og nÄr jeg sier at samling har en verdi, sÄ er samlingen en verdi ogsÄ til Ä vÊre internasjonalt byttbart til andre samlinger, til andre kunstutstillingssteder, andre museer og andre aktÞrer i verden, som gjÞr at du fÄr en internasjonal spillarena, som gjÞr at du kan trekke til deg spennende kunst, spennende prosjekter, spennende utstillinger. For det skal jo ikke bare vÊre samlingen i gÄsÞyene, det skal
det skal ogsÄ vÊre temporÊre utstilling og samtidskunst summen av et museums virke sÄnn at det blir spennende ting som skal skje der det skal skje noe hele tiden pÄ museet vi skal ha over 200 arrangementer vi skal selvfÞlgelig ha kveldsÄpent fire dager i uka
Og dette er forskjellig fra det som er i museet i dag, og det skaper en helt annen greie. De fleste jeg kjenner er pÄ jobb mellom 11 og 5 nÄr museet er Äpent. SÄ vi mÄ altsÄ utvide Äpningstiden for Ä nÄ frem til fler. VÊre aktuelle og relevante for fler. Senke terskelen, slik at du ikke skal fÞle deg dummer nÄr du gÄr fra et museet, men nÄr du kommer dit. Og vi skal vÊre et sted hvor det er naturlig Ä komme, lÊre noe, sosialiseres pÄ kunstens vegne, og rett og slett det tror jeg folk vil oppleve. Og hvis vi lykkes, sÄ har de opplevd dette.
Reda Fuglestad, du har stÄtt i stormen, og det finnes ledere der ute som opplevde sannsynligvis ikke i like stor og sterk grad, men allikevel, dette her er noen erfaringer som mange ledere mÄ beregne at det vil skje pÄ et eller annet tidspunkt. De vil ta beslutninger, det vil skje uheldige hendelser, som gjÞr at de fÊr en massiv uÞnska oppmerksomhet, og da sÊrlig kanskje i sosiale medier. Og hvis du skal gi et par
gode rÄd til de lederne som mÄtte oppleve dette her og som ikke er et stort apparat rundt seg men som mÄ finne litt ut av det selv hvilke rÄd vil det vÊre? Jeg synes det er litt sÄnn formÞllt med ydmyghet Ä skulle gi rÄd til andre i det hele tatt fordi at man mÄ som du sier, man mÄ finne ogsÄ litt veien selv
og mange er utrolig dyktige og har hÞy lederkompetanse. SÄ jeg tenker at det er meg litt ydmyk, men det er klart jeg sitter med noen erfaringer nÄ som kanskje kan vÊre fornuftig Ä diskutere med noen hvis de kommer opp i sÄnne situasjoner. SÄ en av de viktige tingene var det vi var inne pÄ i sted, altsÄ lag en tydelig strategi for hvordan du vil gjÞre dette pÄ forhÄnd. NÄr du opplever at dette er i ferd med Ä...
gÄ seg, altsÄ Ä bli tÞff oppmerksomhet rundt, sÄ bruk tid med dine nÊrmeste Ä diskutere den strategien, forankre den hos de som du rapporterer til, og bli enig med deg selv, og sÄ holde til den. Det andre er at du mÄ vÊre tydelig pÄ mÄlsettingen for organisasjonen, og ikke selv glippe pÄ mÄlsettingen.
Da glipper i alle fall de andre. SÄ det Ä vÊre veldig opptatt av hva det er vi skal oppnÄ sammen, det er for meg veldig viktig. Det er en erfaring som gjÞr at jo mer krav, jo viktigere blir hva mÄlsettingen er. Og sÄ er det Ä vÊre faktorientert, og stÄ i de samme faktaene. Og kunne stÄ for de, vite at de er sÄ godt som mulig gjennomarbeidet og forankret. SÄ gÄr det jo an Ä
Ä finne seg noen som er diskusjonspartner med dette her, og bruke de til Ä pÄ forhÄnd finne ut hva kan vÊre kritikk, hva er det vi kan gjort annerledes, hvordan kommer dette til Ä arte seg for Ä Þve pÄ rett og slett Ä vÊre fattig
forberedt. SÄ Ä skaffe seg noen alliansepartner som man kan ha Äpent en med, som man kan diskutere disse problemstillingene med, og som kan hjelpe til Ä finne gode lÞsninger, det tror jeg ogsÄ er viktig. Man mÄ ikke stÄ alene i det, sÄ det er veldig fort Ä grave seg ned og se veldig mÞrkt pÄ alt som foregÄr hvis man ikke har partnerskap rundt seg. SÄ det er
For meg har denne perioden vist at det er veldig viktig Ä ha. Det er veldig viktig Ä tenke gjennom tingene pÄ forhÄnd, og snakke om det pÄ forhÄnd, hvis man evner Ä se hva som oppstÄr pÄ forhÄnd. Og hvis ikke, sÄ mÄ man i hvert fall kaste seg inn i denne diskusjonen nÄr dette er rett rundt seg. Og sÄ er jo min erfaring at det er ikke sÄ veldig farlig Ä innrÞmme at man ikke har tenkt pÄ alt. Eller at det er noe man ikke kan. Eller at man...
ikke evner Ä nÞdvendigvis mÞte alt dette her. Det er ikke nÞdvendigvis gitt en vÊr Ä skulle mÞte alt dette. SÄ det Ä vise sin egen utilstrekkelighet og ikke vÊre sÄ redd for det, det tror jeg man bÄde vinner pÄ spesielt overfor seg selv,
kanskje ogsÄ i omgivelsene, at det er ikke noen superfolk her som typisk skal mÞte dette helt annerledes enn alt annet. Man er bare et menneske og har et helhetlig liv, og det mÄ man vÊre Êrlig i forhold til. SÄ jeg tror det Ä
Det Ä vÊre trygg pÄ seg selv, det Ä kjenne hva er min kompetanse og hvor er mine utilstrekkeligheter, det gÄr an Ä vÊre Äpen pÄ. Og det er selvfÞlgelig lettere, som jeg sa innledningsvis, at nÄr man har noen Är pÄ bakken, sÄ blir man tryggere i sine egne sko, og det er lettere Ä ogsÄ vÊre Äpen pÄ hva man ikke strekker til pÄ, og hvor man trenger hjelp pÄ, hvor man skal bygge opp med andre ressurser. SÄ min erfaring her nÄ er at det er ikke sÄ farlig det.
Reidar Fuglestad, tusen takk for at du kom til Lederpodden. Takk skal du ha for at jeg fikk muligheten. Til deg som hÞrer pÄ, hvis du er nysgjerrig pÄ alt som skjer i vÄrt lederunivers, da kan du komme deg inn pÄ lederpodden.no, trykk pÄ den rette knappen og legg igjen din e-post, sÄ vil du fÄ vÄrt nyhetsbrev hver eneste.
eneste fredag i din inbox. Hvis du er interessert i Ä utvikle deg som leder, oppdatere deg, lÊre nye ferdigheter, vÊre rustet for det som mÄtte komme, ja, da har vi et tilbud til deg, og det er lederprogrammet som settes opp 3. september. Et hybrid lederutviklingsprogram som gjenger over 12 uker med noen av landets fremste eksperter i psykologi og ledelse. Hvis du har lyst til Ä bli med, sÄ er det plass igjen, og du melder deg pÄ pÄ lederprogrammet.no
Takk for at du hÞrer pÄ Lederpodden. Vi hÞres igjen om en uke. Denne episoden er forresten skrudd sammen av Emil Kulsveagen. Lederpodden er gitt til deg av Execu.