Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på execu.no.
Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Åge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exeku. Og dette her er en podcast om ledelse.
At restitusjon er viktig for folk som skal prestere på et høyt nivå, har vi hørt lenge fra de beste i idretten. Men at restitusjon som virke handler om noe ganske annet enn å ligge på sofaen og se på Netflix, er det ikke alle som har fått med seg. Derfor har mentaltrener Cecilie Østenes Myhre nå skrevet ei hel bok sammenlignet
stappet med gode verktøy for å utnytte kraften som ligger i å hvile ordentlig og rektig. Boka heter Hvilekraft, mental verktøykasse for smart lading i hverdagen. Velkommen til lederpodden, Cecilie! Tusen takk, Tor-Age. Veldig hyggelig å være på besøk igjen.
Cecilie, du er mentaltrener, du er gründer, du er podcastvert, du er forfatter, som nå har skrevet tre bøker. Av alt det du driver med, hva er det som er gøyest? Åh, det var et veldig morsomt spørsmål. Hva er gøyest? Jeg liker jo at jeg har alle disse beinene å stå på, kan variere, fordi at
jeg liker kombinasjonen og hvis jeg synes at og nå har jeg holdt mye foredrag og det har tatt mye energi så kan jeg alltid gå litt sånn over men jeg må jo si at kjernen i hva jeg elsker mest å holde på med det er å snakke med mennesker så jeg må si når jeg kan ha en dialog en til en samtaler det er det morsomste ja
Du, Vilekraft, du har skrevet bøker før om mentaltrening, om å stå støtt, men hvordan fikk du ideen til å skrive denne boka?
Ja, det er også et godt spørsmål til Råge. Nei, det handler rett og slett om at jeg kjente at spesielt under pandemien og etter pandemien så opplevde jeg at det var et tema som stadig kom opp i enten det var 1-1-prosesser eller kurser og workshops vi har holdt, og det handlet om at folk rett og slett kjente at de ble mer og mer dødslitne, og
og hvor jeg måtte anvende verterkassa av psykologiske verter, mer knyttet mot behovet for å spenne av og hvile, snarere enn å øke effektivisering og bli mer produktiv. Så det var jo rett og slett det som gjorde at jeg opplevde at behovet var der, sette det på agendaen og prøve å bidra inn til det behovet da.
Du jobber jo med idrettsutøvere, du jobber med næringslivsledere, folk som er litt på topp innen sin greie. Og da blir jeg litt nysgjerrig over hvor flinke de er til å være opptatt av å hvile. Er det ikke mange av de som snakker om å jobbe mest mulig, og komme seg tidlig opp på morgenen og levere time etter time? Nei.
Jo, og en liten digresjon der, jobber jo mest med, jeg vil jo si at folk er folk, uavhengig hvor gode de er, og det er også disse, selv om de har veldig høye ambisjoner på vegne av seg selv, og andre ønsker om å bidra til noe kanskje mer ekssepsjonelt, eller noe som kan ha god påvirkning på samfunnet som hele, så brenner de veldig for noe, så de er jo også ofte i farezonen for å kunne brenne ut
Så jeg vil jo si at mange av de har jo enten vært utbrent, eller er hele tiden der hvor de må være superops på dette her. Men de jeg snakker ofte med i GRIT som har klart å prestere over tid i mange år, de har ofte knekt litt koder også på hvordan de kan holde seg innenfor og ikke gå på den berømte veggen.
Så det kan være en sammenheng mellom det å brenne veldig for noe, det å være ambisjøs, og det å lettere bli utbrent. Ja, jeg vil si at gjennom de siste 15 års erfaringene jeg har, jeg har aldri møtt noen som har blitt utbrent nesten, som ikke har hatt et veldig sterkt ønske om å brenne for noe heller. Så det er min erfaring, ja.
Du starter boka med en hilsen til mannen din, og det er liksom et lite hint om at du selv ikke kanskje er den beste til å hvile og slappe av og lade batteriene. Hva handler dette her om? Det handler om selvinsikten på at dette er noe jeg har øvd mye på, og hvor jeg kanskje...
i naturen min ikke synes at det er lett, så jeg har virkelig måtte øvd, øvd, øvd på det, hvorav mannen min, han er jo politimann, så han, om det er en del av utdanningen av dem, så en god krig i hvilen kan det, det er jo et kjent uttrykk, så han har jo vært veldig god på å utfødre meg på kvaliteten min i hvile, i hvert fall de siste ti årene, så det var på sin plass å dedikere boka til han. Hahaha!
Ja, men det er jo, det har jo skjedd noe de siste årene, for jeg opplever det sånn at jeg tenkte jo at hvile var en enkel greie. Altså, ja, og mye ligger du på sofaen, og mye slapper du av og gjør ingenting. Men så opplever jeg jo at det du samler i denne boka, det er jo hakket mer avansert. Hva er ditt eget forhold til restitusjon og hvile, og hvordan er det eventuelt forandret seg?
Det har forandret seg på den måten at siden samfunnet går veldig fort og setter stadig større krav til oss på å være effektive og ha en sterk evne til å blokke ut forstyrrelser, spesielt på grunn av det digitale, så er jeg som gründer også sett at jeg er nødt til å øke kvaliteten min på hvilen i form av at jeg kjenner meg utvilt etter jeg har hvilt.
Men det har tidligvis vært veldig vanskelig. Og det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i også, at man setter hvile på agendaen i form av at nå kommer jeg hjem og nå skal jeg ha en middag med familien min, og det blir noe annet enn det å jobbe, eller jeg skal ta og se den Netflix-filmen og så videre. Jeg skal legge meg en time tidligere og sove. Men så sliter folk med å sove godt. De sliter med å faktisk følge meg på filmen, eller være til stede på fredagstaket med familien sin. Så
Det er noe med å knekke noen koder på hvordan vi kan få mer utbytte av vilen, slik at vi faktisk skaper oss det overskudselementet som vi trenger inn i hverdagen over tid. Og så har du jo samlet masse verktøy, masse knallgode modeller og perspektiver, og da blir jeg litt nysgjerrig på hvordan tenker du at folk skal bruke boka di? Hvordan kan den få mest mulig nytte ut av boka?
Ja, jeg tenker for det første at hvis du først kjenner at her har jeg et potensial på å få mer utbytte av hvile, eller jeg bør sette det mer på agendaen og rett og slett hvile mer, så er det noe med å gå dit for å få inspirasjon til å kanskje utvide spennet sitt på hvordan du kan hvile godt, og også kanskje skrelle litt løken på hva det handler om, i så fall hvis du setter hvile på agendaen, men du får ikke utbytte av den, du er rett og slett ikke utfylt etter at du har hvilt.
Du har organisert innholdet i fem steg til mer hvilekraft. Hva er grunnprinsippene som ligger bak disse fem stegene? Som akademiker liker vi steg, så det er veldig deilig å noen ganger finne oppskrifter. Så er det ikke sånn at du må følge disse steg 1, steg 2, steg 3 for en vellykket oppskrift. Men det er noe med at du kan se på de ulike stegene som kaller deg «hva trigger deg mest?».
å gå inn på det steget som du kjenner kanskje du har mer å hente på da, enten det er aktiv hvile, eller det er mer mental hvile, eller det er mer emosjonell hvile. Men jeg har jo lagt opp stegene i en kronologisk rekkefølge ut fra hva jeg tenker spiller folk bra da, slik at man tolererer negativt stress bedre.
Og det er jo noe sånn begrepet som aktiv hvile. Det høres jo litt selvmotsigende ut, men hva er det? Det er jo hvilestrategier hvor du rett og slett bruker kroppen din sånn at
Det kan selvfølgelig være meditasjon, yoga, der du bruker pusten din, og hvor du spenner og avspenner muskulatur for å få ned et forhøyt spenningsnivå. Men det kan også være hvordan du kan bruke hardere fysiske treningsøkter for å få oppsamlet adrenalin og på den måten få
avspenningseffekten som vi ofte får etter hardere trening. Men det er jo noe med at det er jo ofte en veldig kjent type hvile for mange, dette med aktiv hvile. Men jeg synes at det er veldig spennende å se på kundene mine når vi, kaller de hermetegn, leker oss litt fremme på å
bruke aktiv hvile på ulike faser i livet eller i løpet av et årskjul for å optimalisere hvilen og prestasjonene til mennesker. Men mentalhvile handler jo mer om å rett og slett se på hvordan vi kan bruke kognitiv psykologi, altså tanker, for å kjenne mer på en indre ro og klarhet, selv om vi føler oss kanskje fysisk avspent. Ja.
Det er jo en sånn diskusjon der ute, vi har jo hatt på podcasten noen pulsklokkeentusiaster som mener at det er nøkkelen til bedre restitusjon, og så har jeg jo hatt besøk av en gjest som sier nei, alt dette her fokuset på restitusjon, hvilepuls, det gjør at vi blir mer stresset. Har du tatt noen posisjon i denne debatten? Ja, det har jeg.
Håper jeg kan ta en ydmykt posisjon da. Fordi jeg har selv testet pulsklokke og den delen, og jeg må jo si at jeg faller litt under kategorien
til årsaken til at noen kritiserer pulsklokken. Jeg synes at jeg er en veldig kompetitiv person, så jeg begynte nesten å, jeg hang med alt for mye opp i dataene, og selv om jeg kunne oppleve at jeg var relativt avspent, så ble jeg da mer spent ved å se at klokka viste at jeg ikke var så avslappet som jeg selv var. Så jeg synes det virket mot sin hensikt personlig.
men så ser jeg jo det at det er noen kunder og sånn som har ikke det forholdet til det bryr seg ikke så mye hva klokka sier men bruker det som en faktor av mange deler og det funker bra, så da må de få lov til det, tenker jeg men jeg er jo akademiker og forskningsbasert, så jeg synes vi skal lytte litt til hva forskningen sier på det og ta det med i beregningen ja
Stress er jo et viktig tema, det er noe du er opptatt av generelt, og at stress kan være noe positivt. Men hva er forskjellen på det positive og negative stresset, og når er det egentlig det blir negativt?
Det er jo nesten som å sammenligne det med diagnoser på en måte. Jeg tror vi alle mennesker tidligvis kan kjenne på litt angst, eller at vi er litt deppa i hverdagen. Eller, hva skal jeg si? Men det er jo når du opplever kanskje at du er det over tid, og det begrenner
det i forhold til hva du skal utøve i hverdagen at du kanskje kan se at nå er vi mer eller mindre en diagnos, og sånn er det nesten litt med stress også det er jo noe som er i oss hele tiden, som er fantastisk det er jo grunnen til at vi er aktiverte husker ting bedre, kan jobbe produktivt finne masse mestring men det er jo når du begynner å kjenne at
Du hviler for eksempel, men du er ikke utfylt etterpå. Du opplever deg mer destruktiv og negativ enn hva som er hensiktsmessig for deg i hverdagen. Du sliter med innsovning, du våkner om morgenen og er ikke utfylt. Da er det noe med å se på at kanskje har aktiveringen begynt å dippe over til å bli mer negativ enn positiv.
Godt og god målstokk. Det er jo i boka, du er innom så utrolig mange forskjellige ting, så det er jo en godt butikk egentlig, når det gjelder metode og teorie. Og et begrep som du er veldig opptatt av, og du har jo til og med en egen podcast som er oppkalt etter fenomenet, det er jo grit. Og så tar du jo inn flyt-teorien, she chained me highly. Sa jeg det riktig nå? Ja.
Ja, det tror jeg jeg kan korrigere deg for. Men du får deg ut til å henge litt sammen, og nå er vi inne og nerde litt. Fortell litt, hva er sammenhengen mellom grit, de her egenskapene eller ferdighetene som en del folk som presterer på et høyt nivå viser seg å ha, og flyt? Ja,
Det er jo veldig fort gjort å tenke at det, jeg kaller det grit, som Angela Duckworth sier, er standhaftighetens muskelevn til å jobbe målrettet over tid. Kjenne at det er et mål som er så viktig for oss, at det organiserer på mange måter våre
valgene våre i hverdagen. Det er jo det hun sier er grit. Og så har du flytsonen, som mange av oss kan kjenne på at vi er inne mellom i løpet av et øyeblikk, eller en time, eller hele arbeidsdagen, hvor vi kjenner at vi glemmer litt tid og sted, for vi bare opplever at selv om det kommer utfordringer, så forskjer vi de veldig godt, og vi har masse glede og mestring i det. Og så tenker man kanskje at
har dette noe sammenheng? Men det er jo det Angela Duckworth mener, at hun ser jo at i de som har tatt grit-testene og viser å ha veldig ståndhaftighet, de rapporterer også oftere om å være i flytsonen enn andre. Og hva handler det om? Jo, da handler det nok
om at for de første så har de erfart, kanskje på den kjipe måten noen ganger, at det å hvile er en del av det regnestykket om å komme inn i flytsonen og prestere veldig godt. Men de har også evnen og disiplinen til å slutte å gjøre oppgaver før prestasjonene begynner å dale. For det krever litt guts av oss det å slutte med en oppgave når vi kjenner at vi mister konsentrasjonen.
Jeg vet ikke om det er handt sammen. Ja, absolutt, absolutt. Og en annen greie der som kanskje er noe litt annet, men jeg kan kjenne det litt selv, og jeg har noen ledere som jeg jobber med som rapporterer om litt av det samme.
Det er jo at noen av oss er litt sånn avhengig av det der trøkket, det der stresset, det der at du skal løse et eller annet litt vanskelig, sånn at hvis det blir rolig og ting gjenger på skinnet og liksom er litt sånn driftsorientert, så blir vi urolige av det.
Altså at hvis vi tenker flytmodellen, så er det når vi er for langt nede i komfortsona, så er det faktisk svært ubehagelig hvis du er mest vant til å være oppe i angstona der du pusher det maksimalt.
Veldig godt påpekt. Absolutt. Veldig normalt. Ja, godt å høre. Du, det er noen som kanskje blir overrasket over at en bok om hvilekraft, den drar seg på et eller annet tidspunkt inn i livsfilosofi og verdier, som jo er noe jeg vet du er veldig opptatt av, men kan du forklare meg hva er sammenhengen mellom det å ha en tydelig livsfilosofi, lederfilosofi og
og det å finne mer hvilekraft? Ja, det er jo et stort spørsmål. Vi skal prøve å holde det her kort og konsist. Da røyter det sånn at hvis vi skal hvile mer med kvalitet, altså vi skal kjenne at vi makser den stunden vi setter oss til å hvile, så henger jo det sammen med at vi også har en høy toleranse for spesielt negativ stress.
Så det er klart at hvis du opplever at du kan øve deg på å tåle med stress, så hviler du bedre. Det er jo som hypotesen her. Og da er det jo litt sånn at det er min erfaring fra samtalerommet at det som også kan skje
snike seg inn som en kilde til trigger, stressortrigger. Det er litt sånn, ja, men hvem er jeg? Og så begynner disse store eksistensielle spørsmålene å komme seg. Hvem er jeg nå? Folk kan ofte kjenne seg igjen i disse spørsmålene når de har overganger i livet. Man går fra å være student og begynne å jobbe. Man flytter eller blir gift eller får barn. Hvem er jeg nå? Hva er identiteten min?
Hva vil jeg i livet? Og det er store spørsmål som kan trigge uro. Så vi vet jo det fra eksistensiel psykologi, at når du klarer å finne svaret på disse spørsmålene, hvem er jeg som leder? Hva står jeg for? Hva skal forme mine valg og handlinger i hverdagen? Hva skal være mitt fotavtrykk? Så klarer du å navigere bedre i stress og press, rett og slett.
Så det som er din anbefaling, det er at som en slags grunnmur i livet og i ledelsen, hvis det er leder du er, så kan det å etablere og skrive ned, formulere en sånn type filosofi, det kan være et virkemiddel som har en sånn universal effekt, egentlig. Ja, absolutt.
Jeg opplever at jeg gjennom å ha jobbet med ledere på flere nivåer de siste 15 årene, også som grunndyr, at det er det verdt å gjøre, som har hatt størst påvirkning på å øke stresstoleransen sin, rett og slett. Ja, veldig bra. Det høres jo litt avansert ut, filosofi. Du ser for deg i boka Søren Kirkegaard, men også enkelt kan det egentlig gjøres.
Det mener jeg kan gjøres, og det er faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro på, men en, du må sette av tid til det. Du må være villig til å gå litt inn i de prosessene og spørsmålene uten å forvente det klare svar umiddelbart. Også kanskje akseptere at det der er
spørsmål og svar som vil utvikle seg så lenge du lever ut fra hvordan du erfarer ting men har du ikke testet det så utfordrer jeg jo ledere som lytter til å teste før du liksom vurderer om det er noe for deg fordi vi har ofte disse spørsmålene i hverdagen hvordan skal jeg ta den vanskelige medarbeidersamtalen
skal jeg prioritere å si ja til et ekstra prosjekt nå eller er det viktigere for meg å komme hjem klokka fem om ettermiddagen hvordan kan jeg stå i de valgene og hva tar meg faktisk nærmere målene mine
Det er klart at hvis du har en klarhet i hva er målet ditt, hva er visjonen din, hva er verdiene dine, hvordan skal oppførselen din være i hverdagen, både hjemme og på jobb, så blir du også mye mer forutsigbar for omgivelsene dine og for deg selv. Jeg synes det er et kjempeviktig arbeid.
Hei, jeg heter Bård Fyn. Jeg er nørdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange år i forsvaret har kjent på hvor utrolig givende det er når samarbeid på jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er når samarbeid ikke fungerer.
Noe av det jeg har kjent på er hvor avgjørende min psykologiske trygghet er. Både for at jeg selv skal kunne ha det bra på jobb, men også for at jeg skal kunne gjøre det bra på jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de målene vi setter oss.
Her på NHN, Norges handelssyskole, har jeg de siste årene hatt gleden av å forske på dette temaet. Til høsten skal jeg delta med en modul på ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis.
Det er gjort masse god forskning på dette her feltet, og jeg brenner for å gjøre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. Så vi skal se på hvordan vi kan bygge økt trygghet i arbeidsmiljøet, og bygge økt trygghet i lederrollen. Jeg håper å se deg der. Mer informasjon på ledeprogrammet.no.
Det er jo et annet tema som du er inne om, og som jeg vet veldig mange er opptatt av. Jeg er opptatt av det selv, jeg vet at du er veldig opptatt av det, og spesielt, jeg tenker at alle kjenner på det, men vi to, begge to, driver jo med å jobbe der vi selger tida vår i veldig stor grad. Det er den viktigste ressursen, det er ikke en fabrikke,
eller et eller annet som du produserer som skal ligge på lager og selges ut, det er tida vår. En veldig begrenset ressurs. Jeg tenker for ledere flest så er det det samme. Tida er den viktigste ressursen og hvordan du forvalter tida blir ekstremt viktig. Hva er de beste teknikkene for å ta kontroll på egen tid? Ja,
Jeg vil si igjen at det er selvfølgelig fristende å si sånn, her er det, men det er nok veldig individuelt, så jeg har sagt det. Når det er sagt, så er det litt sånn at jeg erfarer at etter hvert som vi blir veldig gode på det vi gjør, uavhengig av hva vi holder på med, så har vi også en tendens til å gjøre ting litt mer kompliserte enn det det trenger å være. Så hvis du i hvert fall som leder er i en periode i ledekarrieren din, hvor du kjenner at det blir veldig mange ting som du ser på som urgent og veldig viktig,
så har du som synes et potensial på å skrelle ting ned igjen og bli enig med deg selv og resten av organisasjonen eller lederteamet eller hva det er hva er det viktigste vi skal levere på opp mot formålet og egentlig få en samstemthet og alignment rundt det og
Når det er på plass, så handler det mer om å bruke kalenderen sin, og det femte steget er tidsstyring, å nesten se på kalenderen sin som et verktøy for å se hvordan du kan nå og da forbruke
Få det inn i kalenderen din i form av valg, men også ta med den mentale prosessen av hva krever det av mentalitet fra meg? Hva må jeg tolerere og påregne av utfordringer når jeg nå skal begynne å gjøre endringer i hvordan jeg skal prioritere tiden min annerledes? Og ha en strategi for det. Og da vil jeg si at man må også se på tidsstyring som i form av hvordan kan jeg ta raskere og bedre beslutninger?
Jeg husker veldig godt at jeg hadde en glitt samtale med Erna Storberg, og der diskuterte vi faktisk mye der, at det med å ta kontroll på tiden sin, det handler også i stor grad om å tørre å våge å ta beslutninger raskere enn hva vi kanskje er mer komfortabel med. Og det tar jeg veldig til meg også, som gründer også, der tiden min er viktig. Tørre å ta beslutninger tidligere, ta valg.
Jeg skal møte ledergruppen nå veldig snart, det er bare en få dager til. Det jeg opplever kanskje er at det er en slags kultur og en forventning fra resten av organisasjonen om at toppledelsen, de ulike lederne som sitter i toppledergruppa, de skal være med på mange typer møter og bli involvert i mye. Og der...
organisasjonen vokser og blir mer kompleks, og du blir involvert i stadig flere ting, og tida strekker ikke til. Er det noen tips eller noen øvelser eller noe annet som jeg kan introdusere denne gjengen for, slik at de kanskje kan komme seg litt videre og få litt mer luft?
Ja, og det der er jo så forskjellig fra organisasjon til organisasjon, så vi farer for å nå virkelig provosere. Ja, det er bare bra, det kan du gjøre. Så synes jeg uansett at det er et stikkord som jeg tror vi aldri kan egentlig jobbe nok med, og det er forventningsanklaringer.
Rett og slett gå i dialog knyttet til tyttstyring og hva man kan forvente av hverandre og ikke inn i de ulike zonene. Og det er jo kanskje enklere for oss som har mindre selskaper, ikke sant? Og noe draskere til. Men der kan man kanskje bli enda bedre på å bruke mellomleder og kommunisere
slik at alle får en større og bedre rolleforståelse inn i ulike faser av selskapets vekst, eller perioder, som nå, hvor det er helt andre tider enn det var i 2023. Hva krever det av hver enkelt leder og medarbeider den kommende perioden, hva gjelder prioriteringer og tid? Jeg synes også dette med aksept er et spennende psykologisk verktøy å bruke der,
Og det ligger jo mer inn i hver enkelt. Hva må vi på mange måter tåle, er en del av det da, å følge opp den forventningen og forventningsavklaringen. Og stå i det og også kunne si nei noen ganger.
Det er vanskelig for alle noen ganger. Ja, det er dritvanskelig, men det er ganske gøy å øve seg på, og jeg pleier å gi meg selv premie hver gang jeg klarer det, og så blir jeg litt sånn sur når jeg ikke klarer det. Da ble jeg veldig nysgjerrig på å ha den premien vår.
Ja, det kan være ganske enkle ting, som en løpetur, eller å gå ut i sola og bare sitte og drikke en kaffe og gjøre absolutt ingenting, så det er ganske enkle ting som skal til, men en del av dette her er ganske sjeldent i livet for tida, så det er...
Så det er gode prøver vi. Men en ting jeg lurer på, Cecilie, du jobber med mange toppledere, og du er inne i mange ledergrupper, og så er det noen som snakker om life-work-balance, og så føler jeg ofte at vi...
Vi som er konsulent og lederutvikler og mentaltrenere som står litt utenfor og som jobber selvstendig, vi blir litt naive og vi blir litt idealistiske i vårt møte med toppledere. Jeg kjenner på det selv at vi kommer med en råd som er basert på vår virkelighet, og så er det egentlig ikke sånn. Og det jeg lurer på er,
hvordan skal livet til en toppleder se ut når det gjelder tidspress, tidsbruk, altså hvor mye skal det koste å sitte i en ledergruppe i en stor organisasjon eller eventuelt være toppleder? Ja, da tenker jeg at man må snakke med de som lever i den verdenen, og jeg tenker at det er jo der folk som oss må huske på dette her, at det er så individuelt og
også det å være toppleder, men også krever det ulike ting i ulike faser av store organisasjoner også, for store konsern, så du klart kommer du inn med 30 års erfaring og sitter i en konsernledergruppe og så videre, så har du gått på trynet noen ganger, og du lærer deg arenan og det politiske i det og alt det der, ikke sant? Ja.
Så det kan være veldig forskjellig fra at du er ny i det og skal lære deg å navigere i det. Men jeg tenker i hvert fall at min jobb også handler ikke om å fortelle andre hva de skal måtte tåle eller hva det koster i ulike roller. Men vi vet jo uansett at det er veldig mange gode mentale verktøy fra et bredt spenn i psykologien som kan funke for å få ut det mer av potensialet sitt på en gitt arena. Men arenaen kjenner jo de best.
Og det er det jeg tenker er viktig, i hvert fall når vi kjører prosesser, at de kan sette litt ord på hvilke mentale ferdigheter krever det på din arena på dette tidspunktet i den rollen i 2024. Er det fokus? Er det selvtillit? Er det spenningsregulering? Er det beslutningstaging? Er det strategi? Hva er det for noe? Og så kan man øve på det rammeverket, men det blir jo ledernes jobb å sette det inn i den konteksten han eller hun er i, tenker jeg da. Ja.
Men hvis vi skal snakke til unge som aspirerer mot å bli ledere eller toppledere eller komme inn i ledergruppe, så merker vi at det er en liten spenning for tida som kan handle om noe generasjonsgreie der unge mennesker forventer kanskje mer fritid, en større grad av balanse i livet i den grad det finnes en sånn balanse eller at det er realistisk.
men hva er en realistisk forventning? For jeg tenker jo, er det ikke nesten en livsstil å være toppleder og sitte i en toppledergruppe? Hva tenker du? Ja, der tok du liksom ordet egentlig fra munnen min. Jeg mener jo det, i hvert fall at når du tar på deg jobben som leder, så er det mer en livsstil.
enn det er en jobb i seg selv. Fordi du har som regel sterke intensjoner og ønsker om hva du ønsker å påvirke. Det er jeg veldig enig med deg i. Apropos at jeg skal gi råd, så tenker jeg at det beste rådet er for disse unge ledertalentene som aspirerer mot å bli ledere og snakke med mange ledere.
For da vil du også høre at det er et veldig bredt spenn i hva lederrollen innebærer, og hva man må tåle. Det er veldig forskjellig. Og jeg synes det er litt spennende med ledelse, for selv om du ikke for eksempel fungerer så veldig godt som mellomleder, så kan det bety at du kan være en skikkelig god CEO. Og motsatt, og jeg snakker med mange toppledere som nå tenker at «Nei, jeg fungerer kanskje bedre som prosjektleder, og skal gå tilbake til det på et tidspunkt». Og det bare forteller meg at
Vi kan være mange gode ledere, men vi må bare finne vår rolle. Det er litt samme som i fotball også. En trener som har suksess med et lag, har ikke nødvendigvis det med et annet lag. Men da er vi litt tilbake til dette med lederfilosofi, å kjenne seg selv og finne en god match.
Men det vi kan være enige om er at skal du fungere godt som leder og ha et godt liv som leder, og vi kan kanskje til og med snakke om bærekraftig ledelse, så trenger du en ganske god verktøykasse knyttet til restitusjon og forhold.
energibalanse. Er det en kul måte å si det på? Ja, veldig kul måte. Jeg vil absolutt slette meg opp til den. Det er klart at det er det. Vi skal huske å ta med oss at vi prosesserer langt mer informasjon i dag enn vi gjorde på 80-90-tallet. Vi blir langt mer avbrutt
Og det er klart at mobiltelefonen i seg selv, med alle appene og varslingene, setter store krav til oss i forhold til hvordan vi må refokusere hele tiden. Og hvis vi ikke tar det innover oss, og tenker hva er strategien min knyttet til dette, så tror jeg man fort kan oppleve å være mye, mye mer sliten enn det man trenger å være. Og det er jo den gode nyheten at det er
Hvile er en ressurs som ligger rett foran øya på oss. Den er gratis som regel, men vi må gripe den og plassere den inni kalenderen, for der tror jeg den må være. Cecilie, i arbeidet med denne boka, har du lært noe? Er det noe du gjør på en annen måte i dag, eller noen apper du bruker, eller hva det måtte være? Det er et fint spørsmål, Tor-Åge. Jeg vil si at det jeg kanskje har blitt
mer bevisst på er at jeg spør meg selv hva er formålet nå med denne pausen jeg tar, hva ønsker jeg å få ut av den og så evaluerer jeg den også sånn at
på den måten så lærer jeg meg raskere fra uke til uke hva funker for meg nå, sånn som kalenderen ser ut nå da, med mye aktivitet eller litt lavere aktivitet. Så en større bevisstgjøring knytter til det, og så har jeg jo da underveis i boka, som du sikkert leste om, testet litt dette med pulsklokk og ulike dupeditter og kjent på hvordan har det vært for meg og hvordan har det vært for kunder, og det er jo det...
hva skal jeg si, det forskningen viser da, er jo liksom bare at det er så mange ulike vilstrategier som påvirker mennesker ulikt, og derfor må vi finne vår oppskrift. Cecilie, er det noe du har lyst til å si til lederparten sluttere, som jeg ikke spørte om? Nei,
Jeg synes du har dekket det veldig, veldig bra, Toråge. Men jeg vil i hvert fall si at sett på agendaen. Fordi sykemeldings- tallene går opp i været av stressrelaterte utfordringer. Det koster bedriftene også veldig mye penger. Menneskene er vår største ressurs. Og nå sliter folk litt med å finne ut av dette her. Og det trenger ikke være så vanskelig, men sett det på agendaen.
Cecilie, tusen hjertelig takk for at du kom til Leropodden. Takk for at jeg ble invitert til å råge.
Og til alle som er nysgjerrig på Cecilie, ja, hun har sin egen podcast, Grits, som du ikke så absolutt bør sjekke ut hvis ikke du ikke har gjort det. Og boka Vilekraft er i bokhandelen akkurat nå. Og hvis du har lyst til å lære enda mer fra Cecilie, ja, så er hun en av eksperterne som er med på lederprogrammet. Neste kul starter 3. september, og vi har nettopp
Åpna påmeldingen og lansert vår splitt og nye webside, og du kan komme deg inn på lederprogrammet.no hvis du er nysgjerrig og har lyst til å lære mer. Til deg som lytter på, takk for at du gjør det. Vi høres igjen om en uke. Denne episoden er skrudd sammen av Emil Kulsvehagen. Lederpodden er gitt til deg av Execu.