Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Aage Eikerapun. Jeg jobber som organisasjonspsykolog, og dette her er en podcast om ledelse.
Velkommen til august! Det er dags for å brette opp ærmene, stryge blusen, barbere bort ferieskjegget, eller hva du nå gjør for å komme i gang med en ny arbeidshøst.
Selv om du nå ideelt sett skal være brun, utkvilt og sprekkeklar av motivasjon, har mange oss erfart at det ikke alltid er sånn. Ferie kan være fryktelig slitsomt,
Spesielt når sola skinner nesten hver dag som hun har gjort i sommer. For da må du gjøre ting. Du må reise der som ingen skulle tro at noen kunne bo. Du må bestige Tinder. Du må komponere de beste instabildene fra Lofoten. Du må få årskortet i dyreparken til å lønne seg. Og alt annet som ser bra ut på sosiale medier.
Og som tidligere nevnt, så opplever jo mange at det kan være på kanten til traumatisk og måtte ufrivillig tilbringe flere dager tett på familie og venner i trange både klamme hytte og mobile boenheder, og som Seinfeldt sier, people are the worst. Uansett, og du har brukt sommeren til, så gir høsten mulighet til å ta noen nye grep
etablere noen nye vaner, eller å bli en bedre leder eller menneske. Hvis du velger å kaste deg hodestups inn i en fullbyggekalender,
Ja, da kaster du kanskje bort en verdifull mulighet. En mulighet til å reflektere, stille deg selv noen viktige spørsmål og justere kursen. Eventuelt sikte deg inn på noen nye mål som bidrar til at du får gjort noe mer eller noe bedre enn det du ellers hadde gjort.
Cecilie Thunheim Sonom, hun er en samfunnsengasjert forfatter, spaltist, rådgiver og foredragsholder. Hun er etter hvert kjent i Spador, og hun er spesielt opptatt av hvordan vi bruker tiden vår. Hva skal til for at vi når mål, og hvordan skal vi balanse i livene våre? Velkommen til Lederpodden, Cecilie!
Tusen, tusen takk skal du ha, Tor Åge. Hyggelig for å være her. Cecilie, du er opptatt av mange ting. Jeg opplever jo deg som en ganske kreativ dame med masse prosjekter som du gjennomfører og kjører på med. Derfor lurer jeg litt på henne du er akkurat nå, og henne du brenner mest for. Bortsett fra det å kanskje tviholde litt på sommerferien.
Jeg brenner faktisk mest for å slippe sommerferien litt. Jeg brenner for august. Jeg er veldig glad i august. Den er nye starten. Litt sånn skarpere luft mens det fortsatt er varme. Litt sånn spenning på hvordan blir ungenes treningstider. Hva kommer til å skje denne høsten? Hvilke oppdrag kommer? Og så skal jeg gi ut en ny bok i september. Så det brenner jeg selvfølgelig også. Bare helt kort. Hva heter den boka? Den heter Vinterbading. Den er skrevet av et sommermenneske. Hahaha.
Den er det bare å glede seg til. Men dette her med høsten, det er jo lett for mange å bare hoppe inn i en kalender som allerede er fullbukka. Mange har jo ventet seg til den siste tida og har sånne teams-sesjoner som gjenger fra morgen til kveld. Det er en tepplegge dagen sin med møte. Og jeg tenker nok at mange vil lett begå den feilen at de bare hopper inn der de slapp før sommeren.
Men det er jo ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på. Hva tenker du? Jeg er selvfølgelig helt enig i det, for nå å komme og besøke det. Det verste er jo at vi gjerne har det så travelt rett før ferien, at vi begynner allerede før ferien å boke inn ting som vi skal ta fatt i i august. Så da har vi allerede startet på minusiden for noen av oss.
Men jeg tenker at august går litt sakte, i hvert fall de første par ukene av august, så har vi sjans til å tenke litt lengre tanker, kanskje flytte litt på noe av det vi hadde tenkt å gjøre, evaluere tidsbruken vår, og så se om vi kan gjøre det på en litt annen måte denne gangen. Og hva er det som, liksom, hvilken type muligheter er det vi har da? Hva er det vi kan bruke denne lille lomma før ting virkelig setter i gang? Og kan vi bruke dette?
Det å sette seg klare mål, hvordan vil jeg ha det, hvordan vil jeg leve, hvem vil jeg være på jobb og på privaten, og det høres veldig lett ut og irriterende egentlig å høre på. I teorien, i praksis, så krever det en ting som jeg snakket for lite om når vi hadde tidstyring, og det mener jeg, du må våge å gå litt mot forventningene og hvordan normen er.
Ja, for det er jo lett å kjøre seg fast i noen spor. Jeg tenker jo på uvane knyttet til hvordan vi jobber, hvordan vi lever, hvordan vi bruker tida vår. Og det er jo lett å komme i en situasjon der plutselig så lever du og jobber du på en helt annen måte enn det du egentlig vil, eller det som egentlig er riktig for deg. Og det er jo da det ofte blir skurr hvis vi snakker om mental helse og den type ting, så er det jo når vi er litt sånn i utakt med sånt som vi egentlig vil ha det.
Ja, det handler om at hvis vi blir for yttre styrt, og det går imot verdiene våre og hvem vi er, så begynner det å skurre. Og det er ikke alltid, eller det er sjelden for full kalender alene som gjør at det butter imot. Det er veldig ofte fordi det ikke er samsvar mellom verdiene vi har, og hvordan vi faktisk bruker tida vår.
Hvis du ser på kalenderen din, kalenderen din er livet ditt. Hvis du bruker kalenderen aktivt, kan den fort se tilbake hvordan brukte jeg denne uka, hvordan brukte jeg våren, vil jeg ha det sånn igjen? Nå er det en del endringer uansett, sannsynligvis på grunn av fasen vi har vært gjennom, og ei, med korona, og hvordan vi jobber.
Og vi er jo, vi to er jo da to personer som møter stort sett på fly. Det kan vi være så ærlige å si. Og det flyet gjenger ofte til Oslo, er jo litt andre byer, men og det som i hvert fall jeg har erfart, det er jo at det har blitt et roligere liv etter
korona, altså jeg beveger meg i en sirkel på cirka to kilometer og inni den sirkelen så er alt jeg trenger det er barnehage, det er skole, det er kontor og det er heimen og det er til og med badeplass og det som jeg måtte trenge og så vet jeg jo at nå er det veldig lett for å bli dratt inn i et opplegg der vi skal fylle gullkortet og der det skal reises og der det blir et ganske heftig kjør som på sett og vis kan være gøy
Men på den andre siden kjenner jeg at jeg ikke er helt sikker på om jeg vil helt tilbake der. Som jeg sa til deg da vi små pratet litt, så forholder jeg meg ikke til det livet. Jeg vil ikke tilbake til det, eller hadde det ikke heller, for det er klart å sette bremse på for flere år siden.
Men jeg synes det er kjempeviktig å prøve å smitte noen flere med akkurat det. Stå litt imot og være med å bidra til at vi senker tempoet litt. Nå viser jo forskningen at vi har vært minst like produktive på enkelte områder i fasen hvor vi har hatt et litt roligere liv.
Selv om for å være kreative og for å utvikle nye ting og være innovative, så må en selvfølgelig og vil vi møtes, men kanskje kan vi gjøre ting på en litt annen måte før, og også gi hverandre større aksept for at livet er mer enn det der hamsterhjulet.
Og hvilke spørsmål er det en bør stille seg? Du nevnte noen av disse da, men på en måte, jeg ser jo for meg at ideelt sett, så bør en sette seg ned med en liten notatblokk. En bør stille seg noen spørsmål, og en bør kanskje klare å formulere litt. Men hva er det lurt å spørre seg selv om? Hvis en ønsker å ha en høst som er mer i tråd med sånn som vi egentlig ønsker å ha det,
Nå svarer jeg basert på at det kan være hjemmekontor, det kan bli fullrulle, det vet vi ikke enda hvordan det går. Vi håper det går i riktig retning koronamessig. Men det er dette en del spørsmål i godnet med en gang som en kan stille seg selv for å klare å si litt hva vil jeg egentlig og hvordan kan jeg få det til. Et av spørsmålene er hva har størst verdi for deg som person på jobben og på privaten?
Og også det neste spørsmålet, dette er mine to viktigste prioriterende spørsmål, hva for størst konsekvens hvis jeg lar være å gjøre det? Og da bruker du eliminasjonsmetoden
for å få fram hva som utkristalliserer seg som viktig. Og da kan du også spørre deg selv, hvem vil jeg være? Hva vil jeg bli associert med? Vil jeg være han eller hun som alltid halser etter og lever etter tidsfrister, som sier ja hele tiden, men ikke leverer i tide?
det vil jeg bli associert med den som faktisk holder overhold og tida da må du faktisk senke tempoen, en god del av oss må det få til det det gjør vondt akkurat det der ja det gjør det og det er jo litt sånn hvordan skal jeg se tilbake på livet mitt om fem år for eksempel eller om ett år eller på nyttårsaften når vi sender opp raketterne hvordan vil jeg se tilbake på denne høsten og være litt sånn fornøyd med at det var sånn jeg ville ha det
Men en ting som jeg har på min liste da, for jeg har en del mål. Jeg har noen ting jeg ønsker å endre litt på privat, altså noe jeg ønsker å bli flinkere til i forhold til de menneskene som jeg har rundt meg hver dag. Og så har jeg lyst til å oppgradere mitt sosiale liv ut forbi heimen, for der hadde det blitt nok så dårlig stilt de siste årene av ulike årsaker. Ja.
Og så har jeg jo en god del jobbmål, og et av de målene som er gjennomknyttet til jobb, det er jo at jeg må si mer nei. Ja. Og det vet jeg mange sliter med, men Cecilie, her møter du mange folk som sliter med å si nei, og det fører til en del trøbbel, og du er en fanebærer for at folk må si mer nei. Nei!
Fortell litt, hva er det du tenker? Ja, fanebærer og fanebærer, men ja, ordet nei i seg selv er ikke så viktig, men det å sette grenser, og da må en være bevisst på hva som har størst verdi, som jeg sa i sted. Selv som siste nærstrivene i mange år nå, så lærte man ungene å være små. En eneste gang var jeg vekke fra de tre netter. Det gjorde så vondt at det skjer ikke igjen, mens de fortsatt bor hjemme.
For da brukte jeg hva som var størst verdi og hva som var størst konsekvens. Og da lærte jeg at Cecilia, du kan si ja til fem dagers uker på farten, som ser selv nærmest rivende. Det er et kjempespennende oppdrag. Så da lærte jeg meg at selv på lagt, maks to netter vekk om gangen. Et maks antall for hvor mange netter per år.
Og så var det mine rammer og er mine rammer som gjør at det er lett å sette de grensene. En annen ting er å ta betenkningstid. Det å si at jeg skal sjekke, jeg kommer tilbake til deg. Og så kan en si uten å begrunne hvorfor at takk for henvendelsen eller takk for invitasjonen kan være på privaten. Det passer ikke da. Uten å gå i felle og begrunne hvorfor du har de prioriteringene du har. Eller hva tenker du? Hva gjør du for å sette
å sette grenser og få til alt det du sier du vil få til oss jeg synes det er ofte vanskelig for det er lett å få dårlig samvittighet det er lett å kjenne at du burde og at det er en slags jeg har lyst til å være den som sier ja da
og jeg blir bedre på det støtt og stadig, men jeg må ha den der runda med meg selv, altså hva er det viktigste av det viktige, og hva skjer hvis du sier ja til alt hvilken konsekvens før det ja, og da lærte jeg meg triks, for jeg sa ja til alt for mange år siden og det jeg lærte meg da, det var at
Tilby et alternativ når du takker nei til noe. Om det er en arbeidsoppgave som noen skal gjøre denne uka, et oppdrag, om det er bursdagsselskap. Så lær deg dette.
Jeg kunne si at det passer ikke akkurat da, men kan vi møtes da? Eller jeg kan gjøre det for deg neste uke. Så hvis du tilbyr et alternativ, at jeg kan ikke komme i den bursdagen, men skal vi ta en kaffedag før? Hvis det er viktig nok for den andre personen, så flott, da har du service og vi møtes. Hvis det ikke er viktig nok, eller hvis oppgaven har stått, så må de løse det på en annen måte.
Og dette er jo litt forskjell i private relasjoner og i en jobbsammenheng, tenker jeg. I en jobbsammenheng har vi jo noen idéer om hva det vil si å være en god leverandør eller en god samarbeidspartner med våre kunder. Der har vi jo en idé, og spesielt hvis det er faste kunder og folk som har stor tillit til det, så har vi jo en følelse at det
vi skal være litt på tilbudssiden, vi skal si ja, og vi skal strekke oss litt ekstra. Hvordan løser vi dette her?
Jo, igjen, hvis du har litt sånn klare retningslinjer for hvordan du bruker tiden din og en slags rytme eller struktur på hverdagen, både som ansatt, som leder, som selvstendig næringsdrivende. Så hvis min kunde sier hei, kan vi ta et møte, rødbra for mye her, klokka halv ni på mandag, så sier jeg halv ni passer ikke, men kan vi ta det klokka ti? Det jeg ikke sier til kunden, det er at klokka halv ni så er det stor sannsynlighet for at jeg er på en crossfit økt møte.
Hvorfor det? Da vil de føle seg nedprioritert, selvfølgelig. Men for at jeg skal kunne prestere og yte maks for den kunden, så trenger jeg å ta bort meg selv. Så det handler litt om å sette seg noen rammer, i stedet for å la strikken strekkes hele veien og si ja til alt, og så går det på akkord med kvaliteten du leverer, fordi du ikke får gjort de tingene rundt som gjør at du kan levere som ansatt leder eller selvstendig.
og som du ønsker å bli associert med. Så ikke si til noen der, hva gjør man da? Nei, det skal jeg passe på ikke i år. Og husk ikke å legge ut noe på Instagram eller noe sånt heller, for da må det jo hemmelig være. Det som jeg tenker litt på, det er jo, hva er det de gjør, de som er flinke til dette her? For i denne podcasten snakker jeg med mange ulike folk, og stort sett så færer jeg til en avtale.
Men det finnes noen, og det er utelukkens kvinne, uten at det er noe Dennis trenger å ha noe med saken å gjøre. Men de er bare sånn at de setter av et halvt år til kun å fokusere på en ting.
Og selv om et intervju på denne podcasten til en halvtime, 40 minutter eller litt mer, så nei, det er stengt. Det er ikke mulig. Og da blir jeg på den ene siden litt frustrert, for jeg har veldig lyst til å snakke med deg. Men på den andre siden blir jeg jo også ganske imponert. Er det mulig å være så dedikert at du bare låser et halvår til å fokusere på en ting, og så låser du neste halvår til noe helt annet? Det er jo fantastisk. Ja.
Men hvem er det som færtheter denne balansen på en god måte, og er det som kjennetegner deg?
Det er jo at de har tro på det de holder på med, at de har lyst til det de holder på med, at de klarer å sette grenser. Men å sette grenser betyr ikke å være avvisende. Det er kunsten her å klare å takke nei eller sette de grensene der man rett ut, uten å virke avvisende. Så hvis du inviterer meg, jeg er veldig glad at jeg fikk kort varsel, for da passer det bra. Hadde du bedt meg å komme om tre uker, så hadde det vært vanskeligere å si ja, for jeg vet ikke hvordan verden ser ut om tre uker, med boklansering og høsteoppdrag.
Så jeg tenker at kunsten er litt å si: "Tusen takk, men det passer ikke da, det passer da." Uten å begrunne: "Nei, dette halvåret er satt da til ..." For da føler du deg nedprioritert. Det er en ting jeg ikke vil med noen mennesker rundt meg, så de skal føle seg nedprioritert.
Og så er det jo noen som gjør det likevel, selv om du gjør alt dette boka. Hva tenker du da? Ja, opplever du av og til at det er noen som lett blir krenka, som lett føler seg avvist, og at det liksom ikke skal så himla mye til, at det er nesten umulig å si nei uten at de føler seg avvist, og da trenger jo ikke det noen ting med det å gjøre. Nei, og der er jeg litt brutal. Skal jeg tøffe meg litt? For det jeg pleier å si da, er at vi vil jo så gjerne bli likte av alle. Det vil jo jeg også. Ja.
Den dårlige nyheten på denne sendingen er at hvis du skal være god på noe og god for noen, så må du våge å være dårlig på noe annet, og sorry, dårlig for noen andre. Ikke slem mot noen andre, men dårlig for noen andre. La være å stille opp. Hvis vi ikke tør dette her, tilbake til mot og det å våge å prioritere, så blir vi, sorry, middelmådig på det meste. Det vil vi ikke være, vil vi det da? Vil du ikke det? Nei, vi vil ikke det altså. Det å velge hvem du vil være god for og hva du vil være god på,
Og så får du heller være dårlig på noe annet. Det er prisen vi må betale.
Og du er jo en som nå, altså jeg tenker når du skriver bøker, nå er du i gang med bok nummer to, kommer veldig snart. Bok nummer tre er jo på vei. Og det er noe som imponerer meg veldig, for dette her fær ikke jeg til. Altså jeg klarer ikke å fokusere nok eller skape den kontinuiteten. Jeg klarer podcastet, det er hver uke, og det er liksom min bok. Men når du setter deg sånne mål, du er selvstendig næringsdrivende, du skal ivareta bygge,
Så du kan ikke bare stoppe helt opp heller. Du må ta og håndtere de tingene som skjer underveis. Du kan ikke bare trykke på pause eller på stopp. Og samtidig så klarer du altså å skrive de bøkene som du skriver. Og er teknikkene som du bruker for å greie det fokuset? Ja, man skjønner meg å si at jeg er imponert over podcasten. Jeg hadde aldri takket det presset der inne i studiet.
Når det er sagt, jo, jeg setter meg hele tiden delmål. Selvpålagte tidsfristøy er et av de sterkeste nøklene jeg har. Det ene er selvpålagte tidsfristøy, det andre er tidsbuffere. Selvpålagte tidsfristøy, det betyr at når jeg kommer på kontoret, surrer litt, sånn som vi ofte gjør, varmer opp, sjekker mail, så har jeg en tidsfrist, for eksempel klokka ni på morgenen, at innen det,
så etter det har jeg ikke lov til å dille med den mailen uansett hvor mye mail jeg har i inboxen da går jeg i gang med en hovedoppgave eller jeg skriver fra 9 til 11 eller jeg tar ingen møter før klokka 12 den dagen så jeg lager
Fokusfaser gjennom dagene og uken. Det skal ekstremt mye til at jeg tar foredrag på mandager og fredager. Jeg har tatt en del foredrag nå, digitalt på fredager. Jeg tar to timer av dagen min. Men reising på mandag og fredag, jeg har vel på det meste fem fredager i året. Når det ikke er korona. Det betyr at de dagene kan jeg fokusere på produksjon, administrativ oppgave.
Du der, du må jo ha en struktur. Du har jo ikke fått ut en podcast hver uke, hvis ikke. Det er jeg helt sikker på. Du har noen triks du gjør, tenker jeg. Men jeg bør ha flere triks, altså. Så der er jeg helt litt å jobbe med, for struktur hadde hjulpet meg litt. Men nå har jeg jo en indre klokke som forteller meg at det bare må gjøres. Det må skje. Så det kommer litt av seg selv. Jeg er nok klar til å innarbeide en vane, men jeg tror jeg hadde hatt det enda mer behagelig gjennom å ha en sterkere struktur. Så der sa du faktisk noe som er et avslutning
av mine mål, og noe som jeg sitter og pusler meg i dag, det er å lage den strukturen. Men samtidig må vi ha litt rom for ad hoc, litt rom for innskyttelse, litt rom for sesongvariasjoner. Så dette her blir nok aldri en podcast der alt er spilt inn på forhånd, og det bare automatisk legges ut. Vi må leve litt her og nå. Men jeg trenger litt mer av det du har. Men da...
og vi kan lære hverandre, men da tenker jeg at jeg har et strukturtips til noe som heter tre, eller som jeg kaller for tre travle dager. T-T-D. Og det handler om at du fyller opp kalenderen, finner ut hvilke tre dager i uka skal du fylle opp med møter, avtaler, tidsfrister. Og så har du to dager i uka, og igjen, dette krever litt mot å tørre å prøve det ut. To dager i uka hvor du har nesten pinlig lite i kalenderen. Det har jeg ikke noe å finne på der. Og det som skjer da,
Hvis du kjører mandag, tirsdag og onsdag, jeg kjører tirsdag og onsdag og torsdag, det er dag, jeg gjør alt oppdrag og sånn. Men si mandag, tirsdag og onsdag, du går høyt ut, tidlig i uka, og skal være ferdig med ting innom onsdag klokka fire.
Så kommer noen og sier til deg «Kan vi ta et møte på torsdag?» «Torsdag kan jeg ikke, men kan du neste mandag?» Så fyller du nok en ny uke mandag, tirsdag og onsdag. Og det som skjer da, er at når noen sier «Kan vi ta et møte på torsdag?» og det virkelig gjelder og det er viktig for deg eller kunden din eller din ansatte eller hvem det måtte være, så har du plass. Pluss at selvfølgelig skjer det masse ad hoc mandag, tirsdag og onsdag, så du får ikke gjort alt du skulle. Da har du torsdag og fredag å skyve oppgavene på. Men hvis du tror du har et halvtid og fem dager til utgående, du fyller opp det,
Så kommer du til fredag ettermiddag, så er det høye skuldre inn i den helgen. Så dette her, det funker. Dette er ikke meg som har kommet på. Det lærte jeg en av de aller beste lederne jeg har hatt når jeg jobbet i hotellbransjen. Han så hvor travelet var. Hadde masse ansatte og var leder. Og da sa han til Cecilie, fyll bare opp tre dager med avtalen. Så har du to fleksible, hvor du add-hoc tingene og alt du ikke får gjort, kan komme inn. Og det har jeg praktisert i mange, mange år nå, og så innført for veldig mange.
veldig, veldig smart. Jeg tenker på sånn som nå, der vi er nå på oppstarten, setter du deg ned og på en måte kikker på kalenderen frem mot jul, lager du de her strukturerne, skriver du ned noe, hvordan er det det funker?
Nei. Jeg har mål for hva jeg vil oppnå i løpet av høsten. Jeg har et cirka antall på hvor mange oppdrag jeg kan ta inn, og jeg sier kan, fordi der hvis jeg sier ja til alt, så blir det for mye. Og så har jeg mål om hvor jeg skal være for eksempel med neste bok, som ikke kommer i år i det hele tatt. Jeg tenker den kommer sikkert ikke i form av et år eller noe annet. Men hvor skal jeg være når jeg kommer til jul med den boka? Hvor skal jeg være med
med oppdrag, utvikling, blogget min som har ligget litt nede, fordi jeg har prioritert andre ting. Så hvordan verden, spesielt nå i koronatiden, hvordan verden ser til november og desember, det vet jeg ikke. Så jeg forholder meg i grunnen veldig til det neste måten, neste kvartalet, tidsmessig.
Og siden du da nevner korona, nå blir vi jo etter hvert litt lei av å snakke om det, men alligevel da, jeg må spørre deg Cecilie. Du er opptatt av hvordan vi lever livet vårt. Du har en fantastisk konto på Instagram der du deler bilder. Jeg vil jo si at du er jo poet på toppen av alt det andre. Du er opptatt av livet rett og slett, og hvordan skal vi ha det bra i livene våre på godt og vondt?
Og hva tenker du er det beste vi kan ta med oss av den tiden vi nå har vært i, hvis vi nå tenker at vi stender overfor et lite skille nå i høst?
Det er tiden. Det er så mange mennesker som sier det, vi hører det alle sammen, at de gruer seg til å få tempo. Ja, mange gleder seg til å møtes igjen, til å være på kontoret, alle de positive tingene, men veldig mange frykter også det tempoet og det å kunne være mer til stede i livet sitt, som du sa, når du går til og fra barnehagen eller jobber dedikert med noe fordi du sitter alene på et hjem og kontor.
Eller i motsetning til det, har full rulle. Så det er også klart å ta med seg litt av det der med de nære tilstedeværende tingene, i stedet for å gå tilbake til det vi hadde. Og jeg tror ikke det finnes noe som heter tilbake. Jeg tror det bare er fremover at vi kommer inn i en ny virkelighet som ikke ser ut som før.
Og tenker du at virksomheten og ledere bør ta tak i på et litt mer organisatorisk nivå når de nå starter høsten? For en ting er hva vi gjør som enkeltpersoner, men ledere har jo et særskilt ansvar for å få gang igjen på det arbeidsmiljøet som kanskje lå litt brakk. Hva tenker du de bør starte høsten med? Nå har det brukt mye tid på i sommer og i våre sommer der jeg leser forskning og hva forventes av en leder nå? For nå blir det...
mulig enda tøffere eller mer krevende å være leder. Og en av de største fellene, sier både forskningene og tror jeg selv også, som en leder kan gjøre nå, det er å bli for opptatt av to-do. Altså alt som skal gjøres og alt vi skal ta igjen. Og det er trendene så tydelige på at nå gjelder det å være den myke lederen. Nå er den harde eller veldig autoritære lederen enda mer ute enn noen gang. Så
tror det smarteste en god leder kan gjøre nå det er å ta seg tid til sine ansatte være empatisk dette gjelder jo alltid men ekstra mye nå ikke undervurdere hvordan de har hatt det på hjemmekontoret ta deg tid som leder til å
Høre på de ansatte, spørre hva de trenger, hva som er til hverdag de ønsker seg i tiden som kommer. Det tror jeg er en av de viktigste lederjobbene nå. Finn ut hvordan å skape fornøyde, sunne medarbeidere som kan gjøre en god jobb under litt andre vilkår enn før. For det blir mer fleks i tid, det blir en annen struktur enn før. Det er bare å godta.
Cecilie, tusen hjertelig takk for at du kom til Lederpodden. Du har bøker som ligger der ute, og det er bare å gå inn på cecilietes.no, og hvis du har et siste budskap til alle de ledere som hører på Lederpodden, så må du bare føle deg fri. Hva er din oppfordring til alle som hører på for å få en best mulig start på denne høsten?
Ja, det kommer spontant, men det er å gi deg tid, gi deg rundt deg tid, og mest av alt gjør det du har tro på. Igjen, tusen takk for at du kom til lederpodden, Cecilie. Takk for meg.
Takk for meg. Til alle de som hører på, tusen takk for at du hører på Lederpodden. Hvis du ønsker å finne mer ut om vi har å by på, så er det bare å komme deg inn på lederpodden.no, legg igjen e-postadressen din, så fer du vårt ukentlige nyhetsbrev som kommer hver eneste fredag. Og inntil vi høres igjen, så ønsker jeg deg en veldig god uke, og igjen takk for at du hører på Lederpodden.
lederpodden. Nå er det bare noen få uger igjen til høstens utgave av lederprogrammet starter opp. Med gang 7. september. Hvis du vil være med, så kan du gå inn på lederprogrammet.no.